Kontakt: per.fadnes@hsh.no

English title: Variations in diversity andfructification of grassland fungi based on 11years investigation of cultural landscapes inSunnhordland, Western Norway

Fadnes P, 2014. Variasjoner i mangfold ogfruktifisering av beitemarksopp basert på 11års inventering av kulturlandskap i Sunn-hordland, Vest-Norge. Agarica 2014, vol. 35:93-105.

NØKKELORDBeitemarksopp, inventeringsfrekvens, lang-tidsstudier av fruktifisering

KEYWORDSGrasslandfungi, frequency of investigation,longtime study of fructification

ABSTRACTHovaneset is located in the municipality ofStord and are one of the richest localities forgrassland fungi in the southwestern part ofNorway (Sunnhordland). All together 71different grassland fungi are known from thearea including 32 species which are found onthe Norwegian red list. The area has beeninvestigated several times the last 11 years(2003-2013), and the last four years almostonce a week in the season resulting in totally80 visits. Every year some new species werefound, but after the season had been expandedto a visit almost every week the numberincreased profoundly. The number of redlistedspecies was almost doubled from the year

before. Even in 2013 six new species appeared,four of them redlisted. Among them was thevery seldom Clavaria pullei. Only elevenspecies were retrieved each year, and thesewere mostly ordinary species. Nine species,most of them red listed, were found onlyonce. Even after 11 years of investigation thenumber of species for some groups does noteven out, which can indicate a potential formore undiscovered species. The number ofspecies found varied during the season, butwere on the highest from the end of Augustto the middle of September. On every visit inthis period, between 37 and 51 % of the speciesoccurring in the area was found. Several newspecies were found when the investigationstarted early in the season, and experiencefrom 11 years of investigation shows thatseveral species have a very irregularfructification between years. This is mostlyspecies from genus Hygrocybe and thefamily Clavariaceae.

SAMMENDRAGHovaneset er i dag en av de mest artsrikebeitemarkene i Sunnhordland med totalt 71ulike arter beitemarksopp der 32 står på dennorske rødlisten. Området har vært inventertflere ganger årlig de siste 11 årene (2003-2013), og de siste fire årene nesten ukentlig isoppsesongen. Området er besøkt totalt 80ganger i løpet av denne tiden. Hvert år hardet dukket opp nye arter, men først når denårlige inventeringen ble intensivert i 2010 stegantallet arter drastisk, og antall rødlistearter blenesten fordoblet fra året før. Selv det siste åretble det funnet seks nye arter der fire av disse

AGARICA vol. 35 93

Variasjoner i mangfold og fruktifisering av beitemarksoppbasert på 11 års inventering av kulturlandskap

i Sunnhordland, Vest-Norge

Per Fadnes

Høgskolen Stord/Haugesund, Klingenbergvegen 8, NO-5414 Stord

Per Fadnes

var rødlistearter, bl.a. den meget sjeldne brunkøllesopp (Clavaria pullei). Bare 11 arter ergjenfunnet hvert år, og dette er i hovedsakordinære arter. Ni arter er kun funnet i et avårene, de fleste av dem er rødlistearter. Selvetter 11 års inventering ser antallet for flereav soppgruppene ikke ut til å flate ut, noesom kan tyde på et potensial for enda flerefunn. Antall arter varierer gjennom sesongen,men er størst fra slutten av august til midtenav september. På en enkelt inventering idenne perioden ble det funnet mellom 37 og51% av de artene som nå er kjent fraområdet. Flere arter ble funnet når inven-teringen startet tidlig, og erfaringene fra 11års inventering viser at mange arter har sværturegelmessig fruktifisering. Dette gjeldersærlig arter innenfor vokssopp (Hygrocybe)og fingersopp (Clavariaceae).

INNLEDNINGTil Sunnhordland regnes den sørligste delenav Hordaland som vanligvis omfatter kom-munene Stord, Fitjar, Tysnes, Sveio, Bømlo,Kvinnherad og Etne. Kunnskap om forekomstav beitemarksopp i Sunnhordland var før tusen-årsskiftet svært mangelfull. Gjennom de siste10-12 årene er kulturlandskap blitt omfattendeinventert, noe som har ført til et stort tilfangav kunnskap om utbredelsen av ulike arter avbeitemarksopp (NSD 2014). Stord er deneneste kommunen der det tidligere har værtregistrert beitemarksopp av betydning. Defleste registreringer er gamle, og noen funngår helt tilbake til Axel Blytt på slutten av1800-tallet (NSD 2014).

Til beitemarksoppene regner vi vanligvisnoe få slekter og familier som i hovedsak serut til å trives best i kulturlandskapet. Dette ervokssopp (Hygrocybe), rødsporesopp (Ento-loma), fingersopper (Clavaria, Clavulinopsis,Ramariopsis) og jordtunger (Geoglossaceae),samt slektene narrevokssopp (Camaro-phyllopsis), narremusseronger (Porpoloma),grynmusseronger (Dermoloma) og hette-

sopper (Mycena).Mange beitemarksopp er sjeldne og krev-

ende. Det er særlig ugjødslete beitemarker ogslåtteenger som er hovedbiotopene for disse.Opphør av beite fører til gjengroing, oggjødsling fører til favorisering av mer nærings-krevende arter både av karplanter og sopp.Gjengroing kan i noen grad reverseres ved ågjenintrodusere beitedyr slik at soppen kom-mer tilbake, mens gjødsling ser ut til å væreen mer irreversibel prosess (Arnolds 1989,Vesterholt og Knudsen 1990). En del arterforetrekker kalkrike lokaliteter, men vi finnerogså mange sjeldne og rødlistede arter somtrives godt på mer fattig og sur jord. Mangeav disse artene er derfor gode indikatorer forverdifulle kulturlandskap, sannsynligvisbedre indikatorer enn karplanter (Rald 1985,Öster 2008). Beitemarksopp forekommerogså ofte ”klumpvis” på samme lokalitet.

Generelt er det en klar korrelasjon mellomantall arter som blir funnet på en lokalitet ogintensiteten av inventeringen (Parker-Rhodes1955, Watling 1995). I følge Parker-Rhodeser det sjelden at en ved ett besøk finner merenn 25% av de artene som vokser her. Orton(1986) konkluderer med at data fra minst 10år er nødvendig for å få et riktig bilde av deartene som vokser på en bestemt lokalitet.Newton et al. (2003) inventerte fem lokali-teter med gamle beitemarker mellom 10 og16 ganger i løpet av en periode på tre år(1999-2001). Artsmangfoldet økte for hvertbesøk, og det konkluderes med at minst 16besøk på en lokalitet er nødvendig for å få etgodt bilde av soppmangfoldet på lokaliteten.Straatsma et al. (2001) inventerte et skogs-område i 21 år fra mai til september. Nyearter dukket opp hvert år, men bare åtte arterble funnet alle årene.

Økt inventeringen av beitemarker i Sunn-hordland de siste ti årene har ført til at det ide fleste kommunene nå er kjent mellom 50og 100 ulike arter, mange sjeldne og rødlistet(NSD 2014). Det er tidligere vist at Sunnhord-

94 AGARICA vol. 35

Per Fadnes

land har en særlig rik og variert forekomst avjordtunger (Fadnes 2011a), og for de flesteandre gruppene er utvalget av arter stort.

Sunnhordland ser derfor ut til å være etkjerneområde for lokaliteter med sjeldne ogrødlistede beitemarksopp, og gjennom 11 årsegen inventering av gamle beitemarker iSunnhordland (Moe og Fadnes 2007, Fadnes2011b, 2013), er det tydelig at det er mangefaktorer, foruten geologiske og edafiske, somspiller inn når det gjelder hvilke arter vifaktisk finner på en bestemt lokalitet. Viktigefaktorer som denne artikkelen fokuserer på erfruktifiseringstidspunkt, tidspunkt og frekvensav inventering og årlige variasjoner i frukti-fisering hos ulike arter. Målet med dennestudien var derfor å studere variasjoner imangfold og fruktifisering av beitemarksoppgjennom 11 års inventering av kulturlandskap iSunnhordland, Vest-Norge

MATERIALE OG METODERLokaliteten som er hovedgrunnlaget for denneartikkelen, Hovaneset, er inventert fra 2003til 2013. Fra 2003 til 2009 ble det foretatt til-feldige besøk på lokaliteten i soppsesongen.Intensiteten varierte fra to til fem besøk prsesong. I 2010 økte antall besøk til ti, og detre siste årene (2011-13) er lokaliteten besøkt15 ganger pr år, dvs. ett besøk i uken i sopp-sesongen. Totalt er Hovaneset inventert 80ganger i løpet av disse 11 årene. Ved hverinventering er et fast spor på ca. 2 km blitt fulgt,og på denne måten er hele området blittsystematisk undersøkt ved hvert besøk. Allefunn er registrert ved hvert besøk. Sjeldne ogrødlistede arter er koordinatfestet, og belegg ersendt soppherbariet i Oslo (NSD). Merordinære arter er i hovedsak registrert iArtsobservasjoner.no

Sopp som i hovedsak er knyttet til næringsrikjord og møkk er notert men ikke tatt med idenne undersøkelsen. En lokalitet kan også haflere delforekomster av en art. I en delfore-komst er det vanskelig å si hvor gammelt

mycelet er og hvor stor utbredelse det har,men en avstand på mer enn 10m mellomforekomstene er foreslått som to separatemycel (Jordal 2013). I denne undersøkelsener forekomstene minst 25m fra hverandre førde er blitt regnet som to delpopulasjoner. PåHovaneset er delforekomster hovedsakeligav rødlistearter registrert (Tabell 2).

Narrevokssoppene hører i dag systematiskunder familien Clavariaceae (Boertman 2012),selv om de morfologisk er mer like vokssop-pene. I denne artikkelen er narrevokssoppenebehandlet sammen med vokssoppene.Jordtungene innenfor slekten Microglossumhar vha DNA analyser vist seg i slektskap åstå et stykke unna de andre jordtungeslekteneGeoglossum og Trichoglossum (Sandnes2006). I denne artikkelen er de imidlertidbehandlet sammen i familien Geoglossaceae.Griffith et al. (2013) har gjort en lignendetilpasning.

I 2013 ble det laget en utredning om truetebeitemarksopp og et forslag til seks prioritertearter (Jordal 2013). Utvalget er basert påutvalgskriteriet kritisk truet (CR) på rødlisten(Brandrud et al. 2010) eller høy andel aveuropeisk bestand i Norge. De seks foreslåtteartene er rosa vokssopp (Hygrocybe calyptri-formis), tinnvokssopp (H. canescens), grånarremusserong (Porpoloma metapodium),slimjordtunge (Geoglossum difforme), vrang-jordtunge (Microglossum atropurpureum) ogvranglodnetunge (Trichoglossum walteri).

Beskrivelse av lokaliteten HovanesetHovaneset er et nes i Langenuen like nordfor Leirvik på østsiden av Stord (Fig. 1). Deter en stor naturbeitemark på ca. 70 daa mednoen små myrete partier og beites av sau(Fig. 2). Det er stor sannsynlighet for at dethar vært brukt noe gjødsel på de flatestepartiene. Dette vises igjen i utbredelsen avbeitemarksopp som i hovedsak er funnet i denoe mer kuperte randsonene av neset.Beitemarken er avgrenset av kalkrike strand-

AGARICA vol. 35 95

Per Fadnes

berg der det i bergsprekker og på forvitrings-jord vokser karplanter som pusleblom(Anagallis minima), knoppsmåarve (Saginanodosa) og vårrublom (Erophila verna) i til-legg til fjellplantene rødsildre (Saxifragaoppositifolia) og gulsildre (S. aizoides). I selvebeitemarken vokser en rekke krevende grasog urter som kamgras (Cynosurus cristaus),hjertegras (Briza media) og vill-lin (Linumcathariticum). Beitemarken varierer fra skrinnjord med gjeldkarve (Pimpinella saxifraga)og dvergsmyle (Aira praecox) til mer fuktigeparti med engstarr (Carex hostiana) og blåstarr(C. flacca). Her vokser og den sjeldne og rød-listede arten bustsivaks (Isolepis setacea), somer kjent fra lokaliteten tidligere. Den ble etterlengre tids søk gjenfunnet i 2013. Gjennom10 års inventering av sopp er det funnet over70 beitemarksopper der 32 står på rødlistenog 15 er truet (Fadnes 2013). Hovaneset harvært nyttet av folk i Stord helt tilbake til bronse-alderen, og det er her funnet flere gamlegravrøyser. Med 80 besøk er nok Hovaneset

den beitemarken i Sunnhordland som er bestundersøkt (Fadnes 2011b, 2013).

RESULTATER Endringer i soppmangfoldet på Hovaneseti perioden 2003-2013Figur 3 viser endringene i funn av beitemark-sopp de siste 11 årene på Hovaneset. Antalletarter som ble funnet hadde en jevn økning framtil år 2009. Dette gjelder både det akkumulerteantallet av alle arter og av rødlistearter. Alle desamme artene ble ikke funnet hvert år, menantallet varierte mellom 20 og 26 og antalletrødlistearter mellom fire og sju. Dette endretseg mye da sesongen ble utvidet i 2010, ogantall besøk på lokaliteten økte til 10 per år.Tretten nye arter ble funnet dette året, og 11av disse var rødlistearter. Besøksfrekvensenøkte ytterligere i 2011-2013 til ukentlige besøkog det ble fortsatt gjort nye funn hvert år.Totaltallet er i dag 71 ulike arter der 32 errødlistet. Antall rødlistearter er nesten tredobletsiden 2009, og dette skyldes trolig i stor grad

96 AGARICA vol. 35

Figur 1. Hovaneset, geografisk plassering i Stord, Sunnhordland.Hovaneset, situated in Stord municipality, Sunnhordland, Western Norway.

Per Fadnes

intensiverte undersøkelser. Antallet arter somer blitt funnet hvert år er mer enn fordoblet.På det meste er 65 ulike arter, deriblant 27rødlistearter, funnet på et år (2013). I Tabell 1er det vist hvordan de ulike artene er fordeltpå soppslekter/familier.

Figur 4 er basert på 80 inventeringer ogviser akkumulert antall av ulike soppgruppergjennom 11 år. Kurvene viser en jevn stigning iantall arter fra alle soppgruppene hvert årfrem til 2010. Etter dette skjer det imidlertidet markant sprang i alle gruppene grunnetintensiverte undersøkelser og deretter en jevnstigning i artsantallet for hvert år. Den enestegruppen som flater helt ut etter 2010 er jord-tungene. Artssammensetningen varierer fraår til år for alle gruppene. Den tidlige startenfra og med 2010 har særlig ført til en økning iantall vokssopper og rødsporesopp. Vokssopper,som dukket opp som nye arter etter at inven-teringen startet tidlig i 2010, var bl.a. flamme-

vokssopp (Hygrocybe intermedia), rødnendelutvokssopp (H. ingrata), lutvokssopp (H.nitrata), svartdugget vokssopp (H. phaeo-coccinea), papillvokssopp (H. subpapillata)og gulfotvokssopp (H. flavipes). Ingen avdisse var kjent fra Hovaneset før 2010 og alleer rødlistet.

Av nye rødsporesopp som ble funnet etter2010 er melrødspore (Entoloma prunuloides),lillagrå rødspore (E. griseocyaneum) og lilla-stilket rødspore (E. mougeotii). En annen rød-spore som ble funnet i 2010 er seinere bestemttil mulig kalkrødspore (E. cf fridolfingense)som er meget sjelden med få funn i Norgeforutsatt at bestemmelsen er korrekt. Bare sjuav de 18 rødsporesoppene som er kjent fraHovaneset var funnet før 2010.

Den økte frekvensen av inventering førteogså til at det ble funnet røykkøllesopp(Clavaria fumosa), grå grynmusserong(Dermoloma cuneifolium) og elegant små-

AGARICA vol. 35 97

Figur 2. Lokaliteten Hovaneset med Langenuen og Kvinnheradsfjellene i bakgrunnen.

The locality Hovaneset with the fjord Langenuen and the mountains of Kvinnherad municipality inthe background. Photo: P. Fadnes.

Per Fadnes

fingersopp (Ramariopsis subtilis) her for førstegang. Grå grynmusserong representerer ogsåførste funn av denne på Vestlandet (NSD 2014).Selv siste år (2013) ble det funnet seks nye artersom ikke er registrert her tidligere. Fire avdisse var rødlisteartene brun køllesopp (Clavariapullei), musserongvokssopp (Hygrocybefornicata), bittervokssopp (H. mucronella)og grå småfingersopp (Calvulinopsis cinere-oides). Av brun køllesopp ble det i tilleggfunnet to delforekomster og av musserong-

vokssopp tre. Det ble og bestemt to nye arterrødspore, striperødspore (Entoloma juncinum)og blyblå rødspore (E. lividocyanulum) somer relativt vanlige arter. Dette er med storsannsynlighet arter som er funnet tidligeremen ikke blitt bestemt.

Ukentlige variasjoner i fruktifiseringen avbeitemarksoppFigur 5 viser de ukentlige variasjonene i antallforskjellige arter som ble funnet i sesongen

98 AGARICA vol. 35

Figur 3. Endringer i soppmangfoldet på Hovaneset i perioden 2003-2013.

Changing in the diversity of fungi on Hovaneset in the period 2003-2013.

Tabell 1. Antall arter fordelt på ulike soppgrupper funnet på HovanesetNumber of species divided on different groups of fungi found on Hovaneset.

32 + 2 1610 4

18 7

8 41 1

71 32

Soppgruppe Totaltall Rødlistearter

Vokssopper, Narrevokssopper(Hygrocybe, Camarophyllopsis)Jordtunger (Geoglossaceae)

Rødsporesopp (Entoloma)

Fingersopp (Clavaria, Clavulinopsis, Ramariopsis)Andre (Dermoloma)

Beitemarksopp totalt

Per Fadnes

2011-2013 basert på ca 15 ukentlige inven-teringer hvert år.

Det er få funn av beitemarksopp før midtenav august (uke 34). Deretter er det en toppfram til midten av september (uke 37). Dettegår igjen for alle tre årene, men det er og mindretopper seinere ut over i oktober. Funnene vedhver inventering i denne perioden represen-terer mellom 37 og 51 % av totalantallet avsopp som nå er kjent fra lokaliteten. Året 2012har jevnt over et lavere ukentlig artsantallenn de to andre årene.

Figur 6 viser akkumulerte verdier for ulikegrupper av beitemarksopp funnet på Hovaneseti 2013. Utviklingen i 2011 og 2012, som ikkeer med her, viser samme trend. Etter midtenav oktober (uke 41-42) øker ikke artsantallet,og kurvene flater ut. Kurvene viser også atantallet rødsporesopp flater ut først, mensvokssopper og jordtunger når toppen samtidig

med totalantallet, noe som viser at det er blantdisse artene vi finner de som fruktifisererseinest.

Observasjon av enkeltarterTabell 2 viser at mange arter ikke blir gjen-funnet hvert år, og ofte er dette rødlistearter.

Noen arter er vanlig og fruktifiserer årlig, og11 arter er funnet hvert år på Hovaneset. Disseer gul vokssopp (Hygrocybe chlorophana),brun engvokssopp (H. colemanniana),kjeglevokssopp (H. conica), mønjevokssopp(H. coccinea), seig vokssopp (H. laeta),engvokssopp (H. pratensis), pappegøyevoks-sopp (H. psittacina), russelærvokssopp (H.russocoriacea), krittvokssopp (H. virginea),gul småkøllesopp (Clavulinopsis helveola) ogskjelljordtunge (Geoglossum fallax). De flesteav disse har også lang fruktifiseringsperiodeog forekommer med flere delforekomster som

AGARICA vol. 35 99

Figur 4. Akkumulerte funn av ulike soppgrupper i perioden 2003-2012.Accumulated findings of different groups of fungi found in the period 2003-2012.

Per Fadnes

mest sannsynlig representerer ulike mycel. Brunengvokssopp, som er sjelden og rødlistet(VU), er funnet på seks delforekomster. Rødhonningvokssopp (H. splendidissima) og vrang-jordtunge (Microglossum atropurpureum) erbegge funnet i ni av årene og er ganske vanligemed mange delforekomster.

Flere arter er bare funnet én gang i løpet avde elleve årene inventeringen har foregått. Itillegg til dem som ble funnet for første gang i2013 er dette: røykkøllesopp (Clavaria fumosa),gyllen vokssopp (H. aurantiosplendens) ogpapillvokssopp (H. subpapillata).

Røykkøllesopp er funnet på et fåtall lokali-teter i Sunnhordland, og der har den vist sværturegelmessig forekomst fra år til år. PåHovaneset ble den for første og eneste gangfunnet i 2010. Brun køllesopp (Clavariapullei) er en svært sjelden fingersopp medkun noen få funn på landsbasis (NSD). I

2013 ble den funnet for første gang med todelpopulasjoner på Hovaneset.

Sauevokssopp (H. ovina) ble funnet påHovaneset første gang området ble inventerti 2003. Det tok seks år til den ble gjenfunnetpå samme plass. Det er seinere funnet fireandre delforekomster av arten her, som ogsåviser uregelmessig fruktifisering fra år til år.

Stanknarrevokssopp (Camarophyllopsisfoetens) er lett å gjenkjenne på lukten, menden er relativt liten og kan være vanskelig åoppdage. Den er funnet på flere lokaliteter iSunnhordland, men fruktifiserer svært uregel-messig. På enkelte lokaliteter er den kunfunnet en gang, mens den på Hovaneset bareer funnet tre ganger (2004, 2005 og 2011)trass i at eksakt lokalisering er kjent.

Sumpjordtunge (Geoglossum uliginosum)ble funnet første gang i 2005 og er seinereblitt funnet nesten hvert år de siste årene fra

100 AGARICA vol. 35

Figur 5. Ukentlige funn av beitemarksopp, Hovaneset 2011-2013. (Juli: 29-31, August 31-35September: 35-39, Oktober : 40-44, November: 44-45).

Weekly findings of grasslandfungi, Hovaneset 2011-2013).

Per Fadnes

slutten av juli til midten av november. Dener, i motsetning til mange andre sjeldne arter,et sikkert årlig funn i de fuktige partiene avbeitemarken (Fadnes 2011a).

Tabell 2 viser at de ulike soppene har for-skjellig fruktifiseringstidspunkt og lengde påfruktifiseringen. De fleste rødsporene er tidligearter og forsvinner tidlig. Dette gjelder ogsåenkelte vokssopper som flammevokssopp, lut-vokssopp (H. nitrata) og rødnende lutvoks-sopp (H. ingrata). Gjennom de totalt 80besøkene på Hovaneset siden 2003, har detgjennom hele inventeringsperioden dukket oppnye delforekomster av mange sjeldne arter(Tabell 2), og for de ulike artene variererantall delforekomster fra en til ti.

Frost har en negativ innvirkning på frukt-legemene til sopp, særlig på små og tynn-kjøttete arter. I løpet av oktober og november2012 og 2013 var det flere frostperioder, og

første snøfall kom i begynnelsen av desember.Dette så ikke ut til å ha avgjørende betydningfor mange av artene. Flere av artene overlevdeeller kom med nye fruktlegemer etter frost-periodene. Dette gjaldt fingersopper (Clavu-linopsis), jordtunger og mange vokssopper.De fleste jordtungene ble gjenfunnet etterflere korte frostperioder. Både rød honning-vokssopp og skarlagenvokssopp (H. punicea),som er seine arter, kom med nye fruktlegemeretter frostperiodene. Dersom frost uteblir kanmange av disse artene bli funnet helt i sluttenav desember (Fadnes 2007).

DISKUSJONEn storstilt inventering av kulturlandskap detsiste tiåret har gitt mye ny kunnskap om arts-mangfoldet av beitemarksopp i Sunnhordland.Bare i Stord var det noen eldre funn av be-tydning, men flere av disse lokalitetene er ikke

AGARICA vol. 35 101

Figur 6. Akkumulerte funn av beitemarksopp, Hovaneset 2013. (Juli: 29-31, August: 31-35September: 35-39, Oktober: 40-44, November: 44-45).

Accumulated findings of grasslandfungi, Hovaneset 2013.

Per Fadnes

lenger intakte. En av de soppene som blefunnet av Axel Blytt allerede i 1886 var grånarremusserong (Porpoloma metapodium).Den ble gjenfunnet for første gang i Stord i2009. Funnstedet er likt, slik at dette kan væresamme funn som Blytt gjorde på slutten av1800 tallet. Dersom det er tilfellet, fortellerdet noe om hvor gamle mycel i beitemarkerkan bli. I dag er det funnet over 80 ulike arterbeitemarksopp i kommunen der 41 av dissestår på rødlisten, mange i høy truethetsgrad.På Hovaneset er alle disse artene funnet medunntak av ca. 10. Av de 34 kjente vokssoppene

(Hygrocybe) i Stord, er det kun skifervoks-sopp (H. lacmus) og mørkskjellet vokssopp(H. turunda) som ikke er funnet her. Denstore økningen i funn av til dels sjeldne ogrødlistede beitemarksopp sier noe om at detfremdeles er mange områder med gammeltkulturlandskap i regionen som holdes i hevdmed årlig beitepress og fravær av gjødsling.

Til sammen er det funnet 32 ulike voks-sopper, to narrevokssopper, ti jordtunger, 18rødsporesopp, åtte fingersopper og en gryn-musserong på Hovaneset. Av disse står 32 pårødlisten og 15 av dem er truet i kategoriene

102 AGARICA vol. 35

Tabell 2. Oversikt over rødlistearter funnet på Hovaneset, delforekomster, funnår og fruktifi-seringstidspunkt.Redlisted species found on Hovaneset, number of occurences, year of finding and time of fructification.

Art RL

Camarophyllopsis foetens Stanknarrevokssopp VU 2 2004, 05, 11 11.09-10.10

NT 9 2008, 10, 11, 12,13 5.08-17.10

Clavaria pullei EN 2 2013 21.08-13.09

Clavaria fumosa NT 1 2010 10.10

Clavulinopsis cinereoides NT 1 2013 02.12

Dermoloma cuneifolium VU 3 2010,13 07.09-14.10

NT 6 2010,11,12,13 12.08-16.09

NT 5 2007,10,11,12,13 12.08-14.09

NT 4 2004,06,08,10,11,12,13 5.08-17.10

EN 2 2011,13 21.08-28-08

Entoloma griseocyaneum VU 7 2011,12,13 02.08-27.09

Entoloma mougeotii NT 4 2011,12,13 10.08-07.09

Entoloma prunuloides VU 3 2011,13 07.09-20.09

Geoglossum simile Trolljordtunge NT 1 2010,11,13 22.08-24.10

Geoglossum uliginosum EN 5 2005,09,10,11,12,13 01.08-30.10

Hygrocybe aurantiosplendens NT 1 2009 02.10

Hygrocybe colemanniana VU 6 2003-13 22.08-12.11

Hygrocybe flavipes NT 6 2010,11,12,13 22.08-03.10

Hygrocybe fornicata Musserongvokssopp NT 3 2013 14.10-12.11

Hygrocybe ingrata VU 2 2010,11,12,13 05.08-14.09

Hygrocybe intermedia VU 5 2010,11,12,13 05.08-18.09

Hygrocybe mucronella NT 1 2013 14.10

NT 1 2010,13 02.08-30.08

Hygrocybe ovina Sauevokssopp VU 5 2003,09,10,11,12,13 14.08-05.10

Hygrocybe phaeococcinea NT 2 2010,12,13 12.08-17.10

NT 10 2006,08,10,11,12,13 22.08-17.10

Hygrocybe russocoriacea NT 7 2003-13 23.09-05.12

Hygrocybe splendidissima Rød honningvokssopp VU 7 2005-13 14.09-05.12

Hygrocybe subpapillata Papillvokssopp VU 1 2010 12.08

Microglossum atropurpureum Vrangjordtunge VU 8 2005-13 21.08-05.12

Ramariopsis subtilis Elegant småfingersopp NT 1 2010,11,13 07.09-16.10

Trichoglossum walteri Vranglodnetunge VU 9 2003,05,06,10,11,13 07.09-31.10

Norsk navnDelfore-komster Funn År Funnperiode

Camarophyllopsis schulzeri Gulbrun narrevokssopp

Brun køllesopp

Røykkøllesopp

Grå småfingersopp

Grå grynmusserong

Entoloma atrocoeruleum  

Entoloma chalybaeum Svartblå rødspore

Entoloma corvinum Ravnerødspore

Entoloma cf. fridolfingense Kalkrødspore

Lillagrå rødspore

Fiolett rødspore

Melrødspore

Sumpjordtunge

Gyllen vokssopp

Brun engvokssopp

Gulfotvokssopp

Rødnende lutvokssopp

Flammevokssopp

Bittervokssopp

Hygrocybe nitrata Lutvokssopp

Svartdugget vokssopp

Hygrocybe quieta Rødskivevokssopp

Russelærvokssopp

Per Fadnes

sårbar (VU) og sterkt truet (EN). Detteutmerker og Hovaneset som et svært viktigreferanseområde for mangfoldet av beite-marksopp i Stord.

Kun 11 arter er funnet hvert år inventeringenhar foregått. Dette er i hovedsak ordinærearter med unntak av brun engvokssopp (H.colemanniana). Ni arter er kun funnet i et avårene inventeringen har pågått. Foruten torødsporesopp, er alle rødlistet og enten islekten vokssopp eller i familien fingersopp.Dette er i tråd med observasjoner gjort avStraatsma et al. (2001).

Mange arter har tydeligvis ganske uregel-messig fruktifisering fra år til år og det trengsderfor mange besøk dersom en skal få detriktige inntrykket av artsmangfoldet i en beite-mark. (Orton 1986, Newton et al. 2003).

Et interessant trekk når en studerer dataover akkumulert artsantall for ulike sopp-grupper er at kurvene ikke ser ut til å flate utselv etter 11 år. Hvis alle artene som vokserher er funnet, skulle en forvente at kurveneasymptotisk hadde nærmet seg en grenseverdi.Det gjør de ikke. Tilsvarende observasjonerble gjort av Newton et al. (2003). For de flestegruppene viser akkumuleringskurvene enkraftig økning i antall artsfunn når antall årligebesøk øker til 10 pr år (2010) og seinere til 15(2011-13). Det er kun kurven for jordtungenesom flater ut etter 2010, mens de andre haren jevn stigning. Dette kan muligens bety atde jordtungene som vokser her er funnet, menat selv etter 80 besøk er det fremdeles etpotensiale for å finne flere arter av vokssoppog rødsporesopp. Rødsporesoppene har relativtfå funn de første årene. Etter at inventerings-frekvensen økte med tidlig start på sesongen,har antallet rødsporesopp som er funnet merenn fordoblet seg. Dette er en naturlig utviklingsiden rødsporesopp generelt kommer tidlig isesongen.

Når en studerer funn fra Hovaneset isesongene 2011- 13 varierer de både mellomår og uker. Dersom en betrakter hver inven-

tering som et enkelt besøk, ligger frekvensenav funn for en inventering helt opp i 50 % avtotaltallet som til nå er funnet her hvis den blirforetatt i riktig uke. Dette viser at det er mulig åfinne langt mer enn 25 % av totalantallet vedet enkelt besøk dersom dette skjer når frukti-fiseringen er på sitt optimale (Parker- Rhodes1955). For året 2013 sett under ett, ble hele90 % av artene som nå er kjent fra Hovanesetfunnet. Dette fremhever 2013 som et toppårfor beitemarksopp i Sunnhordland, men ogsåi 2011 og 2012 ble ca. 75 % av de nå kjenteartene funnet i løpet av sesongen.

Akkumulerte artsdata for de ulike sopp-gruppene gjennom et år viser at kurven forrødsporesopp flater ut først mens vokssopperog jordtunger når sitt maksimum i første delav oktober. Dette er som forventet, men detviser seg og at for noen soppgrupper dukkerdet opp nye arter ganske seint i sesongen.Blant annet ble grå småfingersopp funnet såseint som i begynnelsen av desember.

Den store økningen i kunnskap omartsmangfoldet gjennom 11 års inventering,kan skyldes flere ting. Det er mest trolig atalle artene har vært der hele tiden, og at ut-viding av sesongen til 15 uker er en av år-sakene til økningen. En annen årsak er atmange arter med stor sannsynlighet har ensvært uregelmessig fruktifisering fra år til år.

For sopp som danner ektomycorrhiza, erdet blitt vist at det ofte er liten overens-stemmelse mellom mycel som finnes underbakken og de fruktlegemene som en finnerunder en inventering (Horton og Burns 2001).Genetiske analyser av mycel fra jord viser ogofte funn av mycel av arter som ikke er blittsett fruktifisere på stedet. Siden flere sider avøkologien til beitemarksopp ikke er kjent, erdet vanskelig å sammenligne, men det kanvære en ukjent faktor som gjør at noe lignendegjør seg gjeldende også for disse soppgruppene.Dette kan forklare sjeldenheten til noen avartene og den uregelmessige fruktifiseringenfra år til år.

AGARICA vol. 35 103

Per Fadnes

De ni artene som kun er funnet en gang iløpet av 11 års inventering, er det naturlig åbetrakte som uregelmessige når det gjelderfruktifisering. Andre arter er kun funnet i etfåtalls år. Observasjoner fra flere lokaliteter iSunnhordland viser at særlig sjeldne arterinnenfor fingersoppene (Clavaria) og noenvokssopper opptrer med særlig uregelmessigårlig fruktifisering. I tillegg til de to Clavariaartene som er funnet en gang på Hovaneseter det gjort tilsvarende erfaringer med andrearter innenfor slekten Clavaria i Sunnhordland.Fiolett greinkøllesopp (Clavaria zollingeri)og vridd køllesopp (C. amoenoides) har påandre hyppig inventerte lokaliteter vist seg åfruktifisere svært uregelmessig fra år til år.Av vokssoppene er det artene papillvokssopp,gyllen vokssopp, musserongvokssopp ogbittervokssopp som kun er funnet i et av deårene Hovaneset har vært inventert, men ogandre arter bl.a. sauevokssopp ser ut til åfruktifisere svært uregelmessig. Musserong-vokssopp, som er funnet på en rekke lokaliteteri Sunnhordland, er sjelden gjenfunnet flere årpå rad.

Øket inventeringsfrekvens har også ført tilat mange sjeldne arter etter hvert er funnetmed flere delforekomster. To av disse, vrang-jordtunge og vranglodnetunge som begge erforeslått som prioriterte arter (Jordal 2013),er svært vanlige på Hovaneset og er i dagfunnet med hhv åtte og ni delforekomster. Forøvrig er alle de foreslåtte prioriterte artenefunnet på ulike lokaliteter i Sunnhordland.

Årlige tidspunkt for fruktifisering er basertpå lokale funndata og kan selvsagt variere fraandre steder i landet (NSD 2014). Det viserimidlertid at tidspunktet for inventering eravgjørende for om enkelte arter skal bli funnetved et gitt besøk. Mange fruktifiserer tidlig isesongen og tidlig inventering fra 2010 påHovaneset førte til at et stort antall nye arterble oppdaget. Ved å gjenta tidlig inventeringde påfølgende årene, er flere av disse gjen-funnet hvert år. Dette gjelder bl.a. mange

vokssopper og rødsporesopp, og viser atinventeringstidspunkt blir svært avgjørendefor om en finner mange sjeldne arter. Utvalgetpå en bestemt lokalitet kan derfor være av-hengig av både dato for inventering og hvorofte og hvilket år den ble gjort. Dette kankanskje og forklare sjeldenheten til noen arter.

REFERANSERArnolds E, 1989. The influence of increased

fertilization on the macrofungi of a sheepmeadow in Drenthe, the Netherlands. OperaBotanica 100: 7-21

Brandrud TE, Bendiksen E, Hofton TH, HøilandK, Jordal JB, 2010. Sopp Fungi, i Kålås JA,Viken Å, Henriksen S, Skjelseth S, (red.).Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken.

Boertman D, 2012. Camarophyllopsis. I Knudsen,H. Vesterholt, J. (red.) Funga Nordica.Agaricoid, boletoid, clavarioid, cyphelloid andgastroid genera. Nordsvamp – Copenhagen.s. 242.

Fadnes P, 2007. «Julesopp» 2006. Sopp ognyttevekster. Vol 3, nr.1: 30-31.

Fadnes P, 2011a. Jordtunger (Geoglossaceae) iSunnhordland, Vest Norge - økologiskeobservasjoner og oversikt over nyfunn ogutbredelse. Agarica 30: 47-62.

Fadnes P, 2011b. Supplerende kartlegging avkulturlandskap i Sunnhordland 2009-2010.Oppdatering og status. HSH-rapport 2011/2. 42s.

Fadnes P, 2013. Nye lokaliteter og nye funn avsopp i kulturlandskapet i Sunnhordland ogNord-Rogaland 2011-2012. HSH-rapport2013/3. 48s.

Griffith GW, Gamarra JPG, Holden EM, Mitchel D,Graham A, Evans DA, Aron C, Noordeloos ME,Kirk PM, Smith SLN, Woods RG, Hale AD,Easton GL, Ratkowsky DA, Stevens DP,Halbwachs H, 2013. The internationalconservation importance of Welsh ”waxcap”grasslands. Mycosphere 4(5): 969-984.

Horton TR, Bruns TD, 2001. The molcularrevolution in ectomycorrhizal ecology: peekinginto the black-box. Molecular Ecology 10:1855-1871.

104 AGARICA vol. 35

Per Fadnes

Jordal JB, 2013. Naturfagleg utgreiing om trugabeitemarkssoppar, med forslag til utval avprioriterte artar. Rapport J. B. Jordal nr. 2-2013. 46 s.

Newton AC, Davy LM, Holden E, Silverside A.Watling R, Ward SD, 2003. Status, distributionand definition of mycologically importantgrasslands in Scotland. Biological conservation111: 11-23.

Norsk Soppdatabase (NSD). http://www.nhm.uio/botanisk/sopp/ Sitert 30jan. 2014.

Orton PD, 1986. Fungi of Northern pine andBoreal woods. Bulletin of the British Myco-logical Sociely 20: 130-144.

Parker-Rhodes AF, 1955. Statistical aspects offungus forays. Transactions of the BritishMycological Sociery 38: 283-290.

Rald E, 1985. Vokshatte som indikatorarter formykologisk verdifulle overdrevslokaliteter.Svampe 11: 1-9.

Sandnes ACS, 2006. Phylogenetic relationshipsamong species and genera of Geoglossaceae(Helotiales) based on ITS and LSU nrDNAsequences. Cand. Scient. Thesis, Universityof Oslo, Dep. of biology.

Straatsma G, Ayer F, Egli S, 2001. Speciesrichness, abundance and phenology of fungalfruit bodies over 21 years in a Swiss forestplot. Myco. Res. 105 (5): 515-523.

Vesterholt J, Knudsen H, 1990. Truede stor-svampe i Danmark – en rødliste. Foreningentil svampekundskapens fremme, København.

Watling R, 1995. Assessment of fungal diversity-Macromycetes, the problems. CanadianJournal of Botany 73; Suppl. I: 1-24.

Öster M, 2008. Low congruence between the diversity of Waxcap (Hygrocybe spp.) fungi and vascular plants in semi-natural grasslands. Basic and Applied Ecology 9: 514-522.

AGARICA vol. 35 105