View
223
Download
1
Category
Preview:
DESCRIPTION
Â
Citation preview
UNGDOM ER NØKKELEN
Over 50 år med intern konflikt har satt dype spor og fremmet en sterk voldskultur i samfunnet i
Colombia. Ungdom opplever konflikten på nært hold og vokser opp med vold som en naturlig del av
hverdagen. Mange unge har et sterkt ønske om å bidra til å utvikle samfunnet i en positiv retning.
Gjennom programmet «Utdanning under angrep» skal vi bidra til å sikre ungdom tilgang til god
utdanning og muligheten til å delta i beslutningsprosesser på skolene sine og i lokalsamfunnet. Ungdom
skal ha muligheten til å organisere seg og til å ytre seg fritt. De skal kunne påvirke hva de skal lære i
skolen og de skal ta del i politiske beslutninger i sine lokalsamfunn. Ungdom skal oppleve skolen og
lokalsamfunnet sitt som trygge steder å være. De skal ikke bli rekruttert til militæret, gerilja- eller andre
væpnede grupper ved tvang, og de skal ikke føle seg truet. Ungdom som opplever overgrep og vold skal
ha tilgang til rettshjelp. Ungdom bidrar på en viktig måte til å byggt fredelig samfunn i Colombia hvor
det er godt å leve.
OM SAIH OG VÅRE PARTNERE
SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen
solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi jobber med
utdanningsbistand, informasjon og politisk påvirkning.
SAIH støtter 42 organisasjoner i 7 land i Latin-Amerika og
Sørlige Afrika som arbeider med utdanning og
rettighetsbasert opplæring for ungdom. SAIH ble
opprettet i 1961 som en del av norske studenter og
akademikere sitt anti-apartheidengasjement. I dag har vi
lokallag med studenter på universiteter og høgskoler over
hele landet. Lokallagene arrangerer debatter, seminarer
og kampanjer. SAIH har ikke personlig medlemskap, men
har lokallag, studentdemokratier, universitetsstyrer og
student- og akademikerorganisasjoner som
medlemsorganisasjoner.
SAIH er en studentdrevet organisasjon. Leder og to nestledere velges blant studenter av årsmøtet, og
disse tre arbeider fulltid og utgjør ledelsen på SAIHs kontor i Oslo. Styret består av en stor overvekt av
studenter. SAIH mener det er viktig at ungdom har tydelige stemmer i de organisasjonene vi
samarbeider med i bistandsarbeidet. Dette gjelder også vårt arbeid i Colombia.
VÅR ERFARING MED
KAMPANJEARBEID
Det er viktig for SAIH at vårt informasjons-, påvirknings- og bistandsarbeid
utgjør en helhet. Partnerorganisasjonenes innspill, ideer og behov skal ikke
bare være med på å utforme vårt bistandsarbeid, men også hvordan vi
kommuniserer komplekse politiske virkeligheter fra Latin Amerika og
Afrika her hjemme.
VÅRE KAMPANJER OG INFORARBEID
Vi har de siste årene hatt suksess med våre årlige kampanjer som har gitt både medieoppmerksomhet
og politisk gjennomslag. Kampanjene Beware They are Educated (2011) og Carl Ivars (2012) førte til
opprettelsen av Students at Risk-ordningen i Norge. Den gir studenter som har blitt utvist fra sine
universiteter på grunn av politisk aktivitet muligheten til å fullføre sine studier i Norge. We Dream Big-
kampanjen (2014) førte til at Oljefondet skal lage et forventningsdokument om at menneskerettigheter,
inkludert urfolks rettigheter, skal tas hensyn til i fondets aktive eierskap. Vi har også blitt en synlig
aktør i debatten om bistandskommunikasjon både i Norge og internasjonalt med videoene Africa for
Norway og Lets save Africa-gone wrong, samt prisutdelingen Radiator awards.
RESSURSSTERKE LOKALLAG
Nøkkel til suksess ligger i vår evne til å tenke nytt og kreativt, som i stor grad kan forklares med
studentenes medvirkning og styring av organisasjonen. Vi har per i dag 11 lokallag ved universiteter og
læresteder over hele landet (Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ås, Hedmark, Lillehammer, Trondheim,
Bodø, Tromsø, og to i Oslo). Her er det aktivister som har erfaring med kampanjearbeid og som kan
være viktige ressurser i en OD-kampanje. Mange frivillige er involvert i det daglige arbeidet på kontoret.
Dette er organisert gjennom blant annet et arbeidsutvalg, kampanjeutvalg og informasjonskomiteen.
SAIHs årlige kampanjeuke er lagt til våren, og dette gjør at vi vil ha god kapasitet på høsten til å
gjennomføre i Internasjonal Uke dersom vi får OD 2016.
VERDIGRUNNLAG OG MERVERDI
Det er viktig for SAIH at vi deler et felles verdigrunnlag med våre partnerorganisasjoner. SAIH ser
utdanning som et viktig middel for å oppnå frigjøring og støtter tiltak som mobiliserer unge mennesker
til å ta samfunnsansvar og realisere sine rettigheter ved politisk deltakelse. Disse tankene er inspirert av
den brasilianske pedagogen Paulo Freires teorier om frigjørende pedagogikk. Her ser man på
undervisning som en dialog hvor målet er å gjøre passive og undertrykte mennesker selvsikre, kritiske
og aktive. Muligheten til reell deltakelse for unge mennesker er en rettighet.i For å kunne utøve denne
rettigheten må ungdom ha informasjon og kunnskap, tilgang til arenaer der beslutninger fattes og
mulighet til reell medbestemmelse. Interkulturalitet og kjønn er viktige aspekter for SAIH,ii og helt
sentralt i det flerkulturelle Colombia.
UNGDOMSMEDVIRKNING
Blant organisasjonene som inngår i programmet i Colombia er noen ungdomsorganisasjoner (ANDES,
ACEU), noen har egne ungdomsorganisasjoner som er involvert i arbeidet (CRIC, PCN, ACIN), og de
resterende involverer på ulike måter ungdom i utforming og gjennomføring av prosjektene. Vår dialog
med ungdommen er viktig i organisasjoner som ikke er drevet av ungdom.
LIKE RETTIGHETER FOR ALLE
SAIH deler ODs grunnprinsipper om ikke-diskriminering og like rettigheter for alle. Dette er tydelig
nedfelt i SAIHs solidaritetsstrategi, som er vår strategi for utviklingssamarbeidet for perioden 2012-
2017. Jenter er en viktig målgruppe, og vi ser det som viktig å arbeide for jenters rett til utdanning. I
prosjektene er jenter og gutter involvert i like stor grad. Urfolk og afroetterkommere er særlig
marginaliserte grupper, de har blant annet lavere utdanning enn resten av befolkningen. Vi prioriterer
spesielt urfolk og afroetterkommere i SAIHs arbeid i Latin-Amerika, og det gjelder også dette
programmet. Inkludering av funksjonshemmede og skeive ungdommer krever praktiske og fordomsfrie
løsninger. Vi har sammen med partnere gjort oss nyttige erfaringer som vi tar med oss inn i dialogen
med nye partnere i oppstart og videreutvikling av programsamarbeidet for å sikre like rettigheter for
alle.
GJENSIDIGE PARTNERSKAP OG
ERFARINGSUTVEKSLING
Gjennom vårt informasjons- og påvirkningsarbeid kan vi bidra til å sette saker som er viktige for våre
partnere, på den politiske dagsorden i Norge. Partnere kan samtidig spille en viktig rolle i SAIHs
kampanjearbeid. For eksempel besøkte PCN fra Colombia Norge under kampanjeuka i 2014 og bidro
gjennom å fortelle om sine erfaringer.
SAIHs ROLLE
SAIH skaffer finansiering til partnerorganisasjonenes arbeid, bidrar til faglig kvalitetssikring og er en
sparringspartner i prosjektutvikling og -gjennomføring. Vi har ansvar for å legge til rette for en god
programforvaltning og for å rapportere samlet til OD. Overfor partnerorganisasjonene bidrar vi med et
internasjonalt nettverk av organisasjoner som driver lignende arbeid. Vi vil legge til rette for samarbeid
mellom de ulike organisasjonene i programmet og bidra til utveksling av metoder på tvers, slik at de
kan støtte hverandre der det er hensiktsmessig.
VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE
I programmet «Utdanning under angrep» har vi invitert både nåværende og nye partnere til å være
med. Alle organisasjonene er viktige samfunnsaktører i Colombia og deler vår visjon om at all ungdom
har tilgang til god utdanning som gjør dem i stand til å skape en mer rettferdig verden. Noen arbeider
innenfor det formelle skolesystemet, mens andre driver med opplæring utenfor det formelle
skolesystemet der skolen ikke gir en god og helhetlig opplæring. Alle organisasjonene samarbeider på
ulike måter med de nasjonale og lokale myndighetene og det formelle skolesystemet, og flere driver
også påvirkningsarbeid overfor disse.
Urfolksorganisasjonene CRIC og ACIN utgjør egne myndighetsstrukturer i sine områder i delstaten
Cauca, slik de har rett til ifølge nasjonalt og internasjonalt lovverk for urfolks rettigheteriii. PCN har en
lignende politisk struktur fordi afrocolombianerne har anerkjente rettigheter som ligner de urfolk har,
gjennom colombiansk lov.
SAIH samarbeider allerede med elevorganisasjonen ANDES, studentorganisasjonen ACEU,
urfolksorganisasjonen CRIC og organisasjonen for afrocolombianere PCN. I tillegg har vi invitert med
urfolksorganisasjonen ACIN og sivilsamfunnsorganisasjonene Campaña Colombiana por el Derecho a
la Educacion, Taller Abierto, COALICO, Corporacion la Otra Escuela og NOMADESC. De nye
partnerorganisasjonene er identifisert gjennom vårt nettverk som består av nåværende partnere og
andre organisasjoner vi har en relasjon til. Vi har valgt å ha et hovedfokus på regionene Cauca og Valle
del Cauca fordi dette er områder hvor vi allerede arbeider, og hvor den lange, væpnede konflikten har
satt tydelige spor slik at det er stort behov for støtte.
OD-programmet i Colombia er planlagt i samarbeid med organisasjonene. De ble invitert til å sende
forslag innenfor den tematiske rammen definert av SAIH. Slik er organisasjonenes arbeidsform og
erfaringer med på å forme programmet, og å sikre at behovene defineres hos målgruppen og i medlems-
og grasrotorganisasjonene.
Gruppen av partnerorganisasjoner representerer en stor grad av mangfold. Noen organisasjoner er
medlemsorganisasjoner og representative grasrotorganisasjoner, andre er interesse- og
sivilsamfunnsorganisasjoner. Noen arbeider mer med politisk påvirkning, forskning eller
dokumentasjonsarbeid. Noen er spesielt gode på innovative metoder som de kan dele med andre. Vi vil
legge til rette for at organisasjonene samarbeider på tvers der dette er naturlig, og at de utfyller
hverandre og tar ulike roller slik at de bidrar til å nå felles mål for arbeidet i Colombia. Mange av
partnerne kjenner hverandre allerede og har erfaringer med tidligere samarbeid.
ANDES, Asociación Nacional de Estudiantes
Secundarias. Elevorganisasjon.
ACEU, Asociación Colombiana de Estudiantes
Universitarios. En av de største
studentorganisasjonene i Colombia. Vårt samarbeid
går tilbake til 2005. Mottok Studentenes Fredspris
under ISFIT det året.
CRIC, Consejo Regional Indígena del Cauca.
Urfolksorganisasjon i Cauca-regionen.
PCN, Proceso de Comunidades Negras.
Organisasjon av afrocolombianere som har Cauca og
Valle del Cauca som deler av sitt nedslagsfelt.
ACIN, Asociacion de Cabildos Indígenas del Norte
de Cauca. Urfolksorganisasjon i den nordlige delen
av Cauca-regionen.
Campaña Colombiana por el Derecho a la
Educación (CCDE). Paraplyorganisasjon.
Arbeider for kvalitet i utdanningen og utgjør den
colombianske delen av det internasjonale nettverket
Global Campaign for Education.
Taller Abierto. NGO med base i Cali.
COALICO, Coalicion Contra la Vinculación de
Niños, Niñas y Jovenes al Conflicto Armado en
Colombia. Sammenslutning av åtte organisasjoner
som arbeider for at barn og unge ikke skal ta del i
den væpnede konflikten i Colombia.
Corporacion la Otra Escuela. NGO med base i
Bogota. Organisasjonen bruker «de undertryktes
teater» som metode i sitt arbeid.
NOMADESC, Asociación para la Investigación y la
Acción Social. NGO med base i Cali.
VÅRT PROGRAM SAIH har spurt ungdomsorganisasjoner og organisasjoner som jobber med ungdom i Colombia om
hvordan vi kan bidra til en positiv endring, og de svarer:
«Skoler og lokalsamfunn må være
trygge steder å være».
«Ungdom er hovedpersoner i sin egen
framtid og er viktige endringsaktører».
«Ungdom trenger å lære om
konfliktløsning og politisk deltakelse».
«Vi må bidra til å oppnå rettferdighet
og arbeide mot brudd på
menneskerettighetene».
Vårt mål: Ungdom har tilgang til
god utdanning og
deltar i beslutningsprosesser
i skoler og lokalsamfunn.
FORVENTET RESULTAT
Undervisningsmetoder og pensum som fremmer ungdoms deltakelse er utviklet og
implementert.
Elever har metoder for konfliktløsning og bruker disse på skolen og i sine lokalsamfunn.
Ungdom og elevråd mobiliserer ungdommer til å engasjere seg mot vold og militær rekruttering.
Færre ungdom rekrutteres ulovlig til militærtjeneste.
Det har blitt tilrettelagt for tilbakevendte, unge soldater på deres skoler og i deres lokalsamfunn.
Skoler og lokalmiljøer er voldsfrie.
Ungdomsorganisasjoner er styrket.
Lokale politikere og ledere utfordres av ungdom.
Vold og menneskerettighetsbrudd mot elever og lærere er dokumentert og følges opp rettslig.
AKTIVITETER Opplæring av lærere og ungdommer.
Samarbeid med- og kursing av foreldre.
Utvikling av studieretninger, pedagogikk, pensum og metoder.
Produksjon av materiell, videoer og lærerbøker.
Data om menneskerettighetsbrudd samles, verifiseres og analyseres og det produseres
rapporter.
Ungdom og elever får opplæring og undervisning som er tilpasset en flerkulturell kontekst, i
tråd med identitet, språk og kultur.
Organisasjonspolitisk skolering av ungdom.
Ungdom deltar i regionale og nasjonale møter og fora.
Ungdom påvirker lokale politikere, valgte ledere og lokale planer.
OVER 5 ÅR SKAL VI NÅ UT TIL OVER 10 000
UNGDOM
1 000
VOKSNE
Programmet går over 5 år, fra 2017 til 2021.
10.000 ungdommer vil være direkte involvert i
aktivitetene i programmet. Av disse er over 90%
i aldersgruppen 13-19 år. Halvparten av disse er
jenter og halvparten gutter. Minst 3.000 vil ha
urfolksbakgrunn og minst 3.000 vil være
afrocolombianere. I tillegg omfatter aktivitetene minst
1 000 voksne, her foreldre og lærere.
Antall personer som indirekte berøres av
programmet vil være mye større, fordi
programmet vil bidra til å endre pensum,
kommunale planer, skoleplaner og ulike
strukturer som vil påvirke mange flere enn de
som deltar direkte.
BAKGRUNN
FREDSFORHANDLINGER
Fredsforhandlingene mellom FARC-EP (landets største geriljabevegelse) og colombianske myndigheter
har aldri nådd så langt som nå. Forhandlinger med ELN (den andre store geriljaen) er i ferd med å
starte opp. Likevel fortsetter lokalbefolkningen å lide av krigshandlinger på bakken. Fredsavtaler er
bare første skritt på veien i en lang prosess mot et samfunn fritt for militarisering, vold, undertrykkelse
og sosial ulikhet. Norge spiller en sentral rolle i fredsforhandlingene og har et ansvar for å følge opp og
støtte sivilsamfunnet i Colombia, også etter at avtalen signeres.
VÆPNEDE GRUPPER OG INTERNT FORDREVNE
Geriljabevegelser, paramilitære grupper og militæret står alle bak alvorlige menneskerettighetsbrudd
mot sivilbefolkningen. Colombia er det landet i verden med flest internt fordrevne. I følge UNHCR er nå
5,7 millioner mennesker (over 10% av befolkningen) flyktninger i eget landiv. Særlig hardt rammet er
urfolk, afrocolombianere og småbønder som har mistet tilgangen til sine rettmessige landområder.
Menneskerettighetsforkjempere fra ulike sektorer av samfunnet har blitt møtt med trusler, vold,
forfølgelse og drap. I tillegg til den alvorlige sikkerhetssituasjonen, har konflikten splittet
sivilsamfunnet og skapt store økonomiske og sosiale forskjeller mellom folk.
TVANGSREKRUTTERING AV ELEVER
Elevorganisasjonen ANDES dokumenterte i fjor 17 saker der ungdom ble tvangsrekruttert fra
skolegården. Det er trolig store mørketall. Studentorganisasjonen ACEU mottar jevnlig grove trusler fra
paramilitære grupper. Begge organisasjonene arbeider mot menneskerettighetsbrudd og for at
ungdommens stemmer skal bli hørt i fredsprosessen. De krever at avtalene som inngås på høyt nivå
mellom regjeringen og de øverstkommanderende i geriljaen også tar hensyn til sivilsamfunnets- og
ungdommenes behov. Organisasjonene har sammen med andre sendt brev til forhandlingsbordet med
sine forslag.
SKOLER OG LÆRERE UNDER ANGREP
Colombia har 48,9 millioner innbyggere, hvorav 27 % er i aldersgruppen 10-24 årv. Global Coalition to
Protect Education from Attack (GCPEA) skriver i sin rapport Education Under Attack 2014 at 140
lærere ble drept og over 1000 mottok dødstrusler i perioden 2009-2012 og rapporterte om en økning i
2013. Barn ble rekruttert fra skoler til væpna grupper (gerilja og paramilitære), og det ble rapportert om
at offentlige sikkerhetstyrker brukte skoler til militære formål, til tross for at dette ikke er i tråd med
colombiansk lovvi.
Urfolksorganisasjonen ACIN som jobber i Cauca-regionen sier at urfolksungdom på landsbygda ofte er
ofre for militære angrep, trusler og stigmatisering. Både gutter og jenter har blitt rekruttert til militære
grupper, mange ganger ved tvang. Skoler er ofte arenaer for rekruttering. Mange unge kvinner har blitt
utsatt for vold fra de væpna partene. Skolene sees ikke på som beskyttede områder av de væpnede
partene, sier CRIC, men brukes som baser av hæren, eller angripes av geriljaen. I byer bor det mange
ungdom som er internt fordrevne og som har dårlig tilgang til utdanning. I følge
sivilsamfunnsorganisasjonen Taller Abierto mangler ungdom muligheter, og mange lar seg rekruttere
til kriminelle bander og narkotikahandel.
DISKRIMINERING OG SOSIALE FORSKJELLER
Det offentlige skolesystemet i Colombia er dårlig. Utdanningssystemet trues stadig av privatisering og
ungdom mangler utdanning og opplæring som er godt tilpasset sine- og lokalsamfunnets behov. Urfolk
og afrocolombianere diskrimineres og tilgang til utdanning på landsbygda er mangelfull. En
forskningsrapport fra 2009 viser at 33,4% av urfolk og 31,3% av den afrocolombianske befolkningen er
analfabeter, nesten tre ganger så mange som i resten av befolkningen. Bare 18% av urfolk og 13% av
afrocolombianerne over 18 år har fullført grunnskolen. Dette bryter med rettighetene befolkningen har
til utdanning gjennom interamerikanske og internasjonale avtaler.vii Ifølge UNDPs Human Index
rapport for 2014, viser gini-indeksen at Colombia fortsatt er et av landene i verden med størst sosial
ulikhet, og dette er svært synlig i utdanningssektoren. Journalist og akademiker Hernando Gomez
Buendía har kommentert at «utdanning i Colombia er ikke sett på som noe som skal skape likhet, men
som hovedmekanisme for å overføre og forsterke eksisterende ulikheter».
POLITISK ANALFABETISME
I Colombia finnes det to typer analfabetisme, sier organisasjonen NOMADESC. På den ene siden har du
den delen av befolkningen som ikke kan lese og skrive. På den andre siden har du den politiske
analfabetismen- de som ikke kjenner til sivile, politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle rettigheter og
miljørettigheter. De grunnlovfestede rettighetene og nasjonale og internasjonale lovene blir ikke gjort
kjent hos vanlige folk, noe som bidrar til mangel på deltakelse i samfunnet, ulikhet og fattigdom.
Ungdom mangler muligheten til utdanning og arbeid og lar seg rekruttere til legale og illegale væpna
grupper (hæren, paramilitære, bander, gerilja), sier NOMADESC. Gjennom pedagogiske virksomhet
kan organisasjoner bidra til å styrke ungdoms og lokalsamfunnets kjennskap til sine rettigheter, samt
utdanne ungdommer til å bli ledere i sine lokalsamfunn.
UNGDOM ER AVGJØRENDE FOR Å SKAPE FRED
Fred er ikke bare avhengig av at partene i konflikten signerer en avtale. Freden må bygges nedenfra,
gjennom deltagelse fra hele sivilsamfunnet. Ungdom regnes for å være av de mest sårbare gruppene i
konflikten. Samtidig er de landets framtid og spiller derfor en sentral rolle når en fredskultur skal
bygges.
PLANLEGGING OG
GJENNOMFØRING
VALG AV TEMA Valg av land og tema for denne OD-søknaden er gjort av SAIHs styre, som i hovedsak består av unge
lokallagsaktivister og representanter for NSO (Norsk studentorganisasjon). Engasjementet for
Colombia er godt forankret i vår organisasjon. Den første delegasjonen fra SAIH som besøkte Colombia,
bestod av SAIHs leder og representanter fra studentorganisasjonene. SAIHs årsmøte har vedtatt at
Colombia er et land hvor vi skal drive bistandsarbeid. SAIH har også et sterkt engasjement for
tematikken trygge skoler og retten til utdanning. Vi har bidratt til utarbeidelsen av Safe School
Declaration, en deklarasjon som 49 land nå har sluttet seg til. Colombia er foreløpig ikke en av disse.
Deklarasjonen forplikter statene til å følge Guidelines for Protecting Schools and Universities from
Military Use under Armed Conflict.
OPPFØLGING OG ØKONOMISK SAMARBEID SAIH inngår samarbeidsavtaler med organisasjoner hvor ansvar, rettigheter og plikter beskrives tydelig
og gjøres juridisk bindende. Disse avtalene inneholder blant annet retningslinjer for
økonomiforvaltning og krever at alle organisasjoner må ha retningslinjer for varsling. Vi følger opp
prosjektene med minst to årlige møter med partnerne. Vi fokuserer både på administrative sider ved
prosjektene og vi deltar i aktiviteter slik at vi kjenner prosjektenes innhold godt og er i stand til å gi
faglig støtte og gode råd. Utenom reisene har vi jevnlig dialog på Skype og epost. Vi mottar økonomiske
rapporter (tre ganger i året), narrative rapporter (to ganger i året) og revisjonsrapport utarbeidet av
godkjent revisor etter en gitt revisjonsstandard (en gang i året). SAIH har ikke egne kontorer i
prosjektlandene, men vi ser på muligheten for et samarbeid med FOKUS (Forum for kvinner og
utvikling) sitt kontor i Colombia om prosjektoppfølging, og vi har god erfaring med å bruke to
frittstående konsulenter i Colombia til både forundersøkelser og baseline. Før vi starter samarbeid med
nye partnere, sjekker vi referanser fra tre ulike donorer eller andre som kjenner organisasjonen godt. I
tillegg henter vi inn offentlige registreringsskjemaer, strategiske dokumenter, vedtekter, informasjon
om sittende styre og fjorårets årsberetning og revisjonsrapport.
RISIKO
Risiko i dette programmet handler både om faktorer som kan hindre oss i å nå programmålene og den
mer konkrete sikkerhetsrisikoen.
Sikkerhetssituasjonen
Sikkerhetssituasjonen for flere av organisasjonene er vanskelig fordi mange er
menneskerettighetsforkjempere og stadig mottar trusler. Den politiske sitasjonen er
uforutsigbar og endrer seg raskt, og Colombia er et komplekst samfunn. En fredsavtale kan føre
til et bedre klima for gjennomføringen av arbeidet, men programmets mål og aktiviteter vil være
relevante uavhengig av dette utfallet.
Sikkerhetssituasjonen forutsetter dessuten ekstra god planlegging av besøk for SAIH og OD, slik
at vi kan unngå farlige områder og situasjoner. Partnerorganisasjonene bidrar med mye
kunnskap og ressurser, og vi har god kontakt med ambassaden og andre ressurspersoner som
følger nøye med på situasjonen.
Nye samarbeidspartnere
SAIH inngår samarbeid med flere nye partnere. Det betyr at vi må bygge gode relasjoner med
organisasjoner vi ikke kjenner så godt fra før, med fokus på samarbeid og gjensidig respekt.
Partnerne må forstå og klare å overholde rapporteringskrav. Dette vil kreve ekstra god
oppfølging fra SAIH i begynnelsen. Når det gjelder ungdomsdrevne prosjekter, er vår erfaring at
ungdom trenger mer støtte og at organisasjonene er spesielt sårbare.
Kommunikasjon og infrastruktur
Vi vet fra tidligere erfaringer med å arbeide i regionen at mangel på framkommelighet og
kommunikasjonsmuligheter, avstander og dårlige veier, gjør arbeidet vanskelig og at det av og
til tar lengre tid å gjennomføre aktiviteter enn opprinnelig planlagt.
BUDSJETT 2017-2021
CRIC, Consejo Regional Indígena del Cauca 2.000.000
PCN, Proceso de Comunidades Negras 2.000.000
ANDES, Asociación Nacional de Estudiantes Secundarias 500.000
ACEU, Asociación Colombiana de Estudiantes Universitarios 500.000
ACIN, Asociacion de Cabildos Indígenas del Norte de Cauca 4.500.000
NOMADESC, Asociación para la Investigación y la Acción Social 3.500.000
Corporacion la Otra Escuela 2.000.000
Taller Abierto 1.250.000
COALICO, Coalicion contra la Vinculación de niños, niñas y
jovenes al conflicto armado en Colombia 3.500.000
CCDE, Campaña Colombiana por el Derecho a la Educación 2.000.000
Administrasjon 5% 1.250.000
Faglig bidrag 8% 2.000.000
Totalt i norske kroner 25.000.000
i Konvensjonen for sivile og politiske rettigheter slår i artikkel 25 fast at alle borgere i et land har rett til å delta i det offentlige liv, og Barnekonvensjonens artikkel 12 slår fast at også barn og unge har rett til meningsfull deltakelse. ii Se SAIHs solidaritetsstrategi, strategi for bistandsarbeidet 2012-2017 iii ILO Konvensjonen No. 169 for urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ratifisert av Colombia i 1991) FNs erklæring om urfolks rettigheter (Colombia stemte blankt på Fns generalsamling i 2007, men godkjente til slutt i 2009) iv http://www.unhcr.org/pages/49e492ad6.html v https://data.unfpa.org/docs/col vi http://www.protectingeducation.org/education-under-attack-2014 vii RFK Center for Justice and Human Rights/Cornell University Law Sschool/University of Virginia Law School: Derecho a la educacion de los Afro-descendientes y Pueblos indigenas en las Americas, 2009.
Recommended