View
221
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Seminar på Sommarøya15. og 16. novemberDokumenter
Revisjonsgruppen - Helsefak
1
Innholdsfortegnelse
Oversikt over delemner og delemne-ansvarlige ……………………………………….s.3
Dagens målbeskrivelser for MED-100 og MED-200:Målbeskrivelse for delemne 1: Generell kjemi og organisk kjemi ……………….s.5Målbeskrivelse for delemne 2: Biokjemi ………………………………… ……… s. 7Målbeskrivelse for delemne 3: i cellebiologi og genetikk ………………………….s. 9Målbeskrivelse for delemne 4: Histologi og embryologi -……………………………s.12Målbeskrivelse for delemne 5: Fysiologi -………………………………………………….s.15Målbeskrivelse for delemne 6: Introduksjon til biomedisin ……………………….s.18Målbeskrivelsen for delemne 8: Bevegelsesapparatet …….. se vedlegg
SOLO-Taksonomi ………………………………………………………………………………………s.20
Eksempler på delemnebeskrivelser ………………………………………………………….s.22
Eksempel på Caseoppgave: Metabolisme og fordøyelse ……………………………..s.24
Forslag til innhold i delemne 1-10 fra 2010 ……………………………………………….. s.29Artikkel: Sheffield: Developing an outcome-focused curriculum …………………
s. 37
2
Første studieår: Ansvarlig institutt
Emne-/delemne-
ansvarlig for studieplan e-post
Ex.phil 10 stp
MED-100 50 stp
HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no
Introduksjon IMB Karen Sørensen karen.sorensen@uit.no
Celleproliferasjon og kreft IMB Maria Perander maria.perander@uit.no
Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 IMB Gaute M Hansen gaute.hansen@uit.no
Sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon 1 IMB Kirsti Ytrehus kirsti.ytrehus@uit.no
Inflammasjon, infeksjon og reparasjon IMB Ørjan Olsvik orjan.olsvik@uit.no
Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 100 ISM
Legerollen trinn 100 ISM
Pasientmøte trinn 100 ISM
Andre studieår Ansvarlig institutt
Emne-/delemne-ansvarlig for studieplan e-post
MED-200 60 stp Reproduksjon, embryologi og medisinsk genetikk IMB Yngve Figenschau yngve.figenschou@uit.n
oSamfunnsmedisin ISM Valgfritt delemne 1 Bevegelse IMB Lill-Tove Busund lill.tove.busund@uit.no
Sanser og nervesystem 1 IKM Terje Christoffersen terje.christoffersen@uit.no
Mentale funksjoner 1 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@uit.no
3
Temauker/dager: Farmakologiske prinsipper, Innføring i radiologi
Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 200 ISM Legerollen trinn 200 ISM Pasientmøte trinn 200 ISM
Tredje studieår: Ansvarlig institutt
Emne-/delemne-
ansvarlig for studieplan
MED-300 60 stp Respirasjon 2 IKM Ulf Aasebø ulf.aasebo@uit.no
Sirkulasjon 2 IKM Henrik Schirmer henrik.schirmer@uit.noEkskresjon 2 og mannlige urinveier og reproduksjonsorganer IKM Bjørn Oddvar
Eriksen bjorn.o.eriksen@uit.no
Blod og immunforsvar IKM John-Bjarne Hansen
john-bjarne.hansen@uit.no
Endokrint system IKM Rolf Jorde rolf.jorde@uit.noFordøyelse, metabolisme og ernæring 2 IKM Jon Florholmen jon.florholmen@uit.noTemauker/dager: Journal-, epikrise- og notatskriving.
Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 300 ISM Legerollen trinn 300 ISM Pasientmøte trinn 300 ISM
Fjerde studieår: Ansvarlig instituttEmne-/delemne-
ansvarlig for studieplan
MED-401 International semester 30 stp Emergency medicine IKM Torkjel Tveita torkjel.tveita@uit.noGynecology/obstetrics and pediatrics IKM Trond Flægstad trond.flagstad@uit.noGlobal health MED-402 30 stp Valgfritt delemne 2 ISM Allmennmedisinsk praksisforberedelse ISM
Hud IKM Barbara Gasior-Chrzan
barbara.gasior-chrzan@uit.no
Mentale funksjoner 2 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@uit.noSanser og nervesystem 2 IKM Ellisiv Mathiesen ellisiv.mathiesen@uit
4
.noTemauker/dager: Sosial- og trygdemedisin, Miljø- og arbeidsmedisin, “Nye sykdommer” (ME og lignende), Reseptskrivning
Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 400 ISM Legerollen 400 ISM Pasientmøte trinn 400 ISM
Delemne 1 – Generell kjemi og organisk kjemi
1Målbeskrivelse i generell og organisk kjemi
Du må kunne:
Støkiometri Forklare mol-begrepet og bruke den molare masse for å relatere mol til masse beregne molaritet, molalitet, osmolaritet og vektprosent i en løsning og utføre beregninger av
konsentrasjoner etter fortynninger Kjemisk binding
beskrive kovalent binding og forklare begrepet resonans beskrive polaritet av molekylerIntermolekylære krefter og væsker og faste stoffer beskrive de ulike intermolekylære krefter og forklare effekten av disse på smelte- og kokepunkt og
løselighet (i vann) beskrive intramolekylære krefter i molekyler og deres effekt på konformasjonFysiske egenskaper for løsninger forklare begrepet kolligative egenskaper beregne frysepunktsforandringer og osmotisk trykk av løsninger og av løsninger med elektrolytter forstå bruken av vant’t Hoffs faktor for ikke-ideelle løsninger med elektrolytter Kjemisk kinetikk
skrive hastighetsuttrykket med initiale hastighetsdata beskrive betydningen av hastighetskonstanten og reaktantens orden relatere konsentrasjon til tid for en 1. ordens reaksjon definere halveringstid, og angi halveringstid for en 1. ordens reaksjon gi en beskrivelse av aktiveringsenergi og hvordan denne kan beregnesSyrer og baser
forklare begrepene svak syre og base, og forklare hvordan ioniseringen av de endres med pH i løsningen beskrive begrepet buffer og pKa beregne pH i en buffer, før og etter tilsetting av H+ eller OH-
velge et buffersystem for å oppnå en spesifisert pH-verdi vurdere bufferkapasitet
Løselighetslikevekter beskrive begrepet løselighet og løselighetsproduktkonstanten bruke Ksp-verdier og beregne ione-konsentrasjoner
5
Termodynamikk og energi i kjemiske reaksjoner
forklare begrepene energi, kinetisk energi og potensiell energi. beskrive entalpi og entropibegrepene og forklare endoterme og eksoterme forandringer forklare begrepet spontanitet og drivkraften for en kjemisk reaksjon beskrive begrepet Gibb’s fri energi og sammenhengen til entropi og entalpi beregne ∆G0 ut fra ∆H0 og ∆S0 verdier når T er gitt beregne ∆G når ∆G0 og reaksjonskvotienten (dvs konsentrasjonene av reaktanter og produkter) er gitt relatere ∆G0 til K, likevektskonstanten beregne ∆G0 for koblede reaksjoner
Redoks kjemi og elektrokjemi
beskrive standard reduksjonspotensiale for en halvreaksjon, og bruke disse potensialene for å beregne E0 for en red-oks reaksjon
relatere E0 til ∆G0 og K bruke Nernst’s ligning for å beregne E for red-oks reaksjoner.
Organisk kjemi beskrive begrepet funksjonelle grupper og gi eksempler på karakteristiske kjemiske egenskaper beskrive begrepet konformasjon forklare begrepet isomeri og beskrive de tre hovedgrupper av isomeri; konstitusjonsisomeri
(strukturisomeri), cis/trans-isomeri, og kiral isomeri (speilbilde isomeri), gi eksempler, samt redegjøre for betingelser som må være oppfylt for at cis/trans og speilbilde isomeri kan inntre
forklare begrepene kiralt karbon, enantiomere former og racemisk blanding beskrive glykosid bindingen og forklare hvordan den dannes beskrive strukturformelen til en heksose og den mest stabile konformasjonen av en heksose beskrive den generelle formel for aminosyrer og redegjøre for deres speilbilde isomeri beskrive peptidbindingen og dens egenskaper redegjøre for hvordan ladningen av aminosyrer varierer med pH
6
7
Delemne 2 Biokjemi
Beskrivelse av fagelementene:
Biokjemi omhandler ”livets kjemi”; strukturen og funksjonen til byggesteinene i levende materie. Faget biokjemi kan deles i tre deler; 1) beskrivelse av de biokjemiske molekyler og byggsteiner i levende organismer, 2) beskrivelse av hvordan organismer tilegner seg og konsumerer energi og 3) beskrivelse av hvordan en organisme opprettholder sin identitet gjennom generasjoner.
Forkunnskaper: Læringsmål:
Biokjemikurset har som målsetting å gi studentene forståelse av biokjemiske prosesser og biokjemiske mekanismer som har stor betydning i menneskekroppen. Ett viktig formål er å sette kjemiske prosesser inn i en biokjemisk sammenheng, samt å gi forståelse for at biokjemiske reaksjoner ligger til grunn for alle prosesser i organismen.
Lærings- og arbeidsformer: det gis forelesninger i generell kjemi, i organisk kjemi og i biokjemi. Kollokvier i generell kjemi (2 stk á 2timer) og biokjemi (6 stk á 2 timer) holdes for grupper på 10-12 studenter. Det avholdes seminarer i organisk kjemi (2 stk á 4 timer). Laboratoriekurs gis i biokjemi (2 øvelser á 16-20 timer).
Obligatoriske element: Laboratorieøvelsene i generell kjemi er obligatoriske, og en journal som skrives etter øvelsene skal godkjennes. Seminarene i organisk kjemi er ikke obligatoriske. Laboratorieøvelsene i biokjemi er obligatoriske og en journal som skrives etter øvelsene skal godkjennes.
Plassering og varighet: undervisningen gjennomføres fra starten av det første høstsemester og er ferdig før jul, bortsett fra biokjemi labkurset som gjennomføres i februar.
Evaluering: Delemne 2 – Biokjemi- inngår som et av fire delemner i eksamen MED100 ved avslutning av vårsemesteret.
Kjernelitteratur: Nelson, Cox: Lehninger. Principles of Biochemistry (5.utg.)
Det anbefales ikke egne lærebøker i kjemi; men læreboka i biokjemi sammen med et kompendium i generell og organisk kjemi, ansees som tilstrekkelig. En kjemi lærebok tilsvarende Chang: General Chemistry kan ev. benyttes som supplement.
8
Målbeskrivelse i biokjemiStudentene skal:
- Kjenne til det kjemiske fundamentet for levende organismer: Hovedstrukturen og funksjonen til de 4 hovedtypene av små biomolekyler. Forstå entropi-, entalpi- og fri energi-begrepene.
- Forstå strukturen og funksjonen til ulike lipider, definisjonen av fettsyrer og triglycerider, samt forekomst og klassifisering.
- Forstå hvordan lipider metaboliseres: Sammensetning og fysiske egenskaper hos ulike typer lipoproteiner. Skal også kjenne til hvordan triacylglyseroler omsettes, inkludert fordøyelse, transport og deponering samt biosyntese og mobilisering i fettvev; oksidasjon av fettsyrer i muskelvev. Forstå betydningen av ketogenese og kjenne til hvordan kolesterol syntetiseres og omsettes.
- Kjenne til de kjemiske karakteristika til sidegruppene hos de 20 vanlige aminosyrene, de 4 nivåene av proteinstruktur og strukturelle karakteristika i a-heliksen og b-flaket
- Forstå hvordan aminosyrer metaboliseres: Assimilering av nitrogen i biologiske molekyler, aminosyrer som forløpere til andre substanser. Nedbrytning av aminosyrer, samt utskilling av nitrogen som urea.
- Forstå at enzymer virker som biologiske katalysatorer, og kjenne til generelle mekanismer for initiering av reaksjon og stabilisering reaksjonsintermediat.
- Forstå sammenhengen mellom reaksjonshastighet og substrat-konsentrasjon i en enzym-katalysert reaksjon, og forstå betydningen av Michaelis-Menten ligningen. Må også kjenne til hvordan kinetiske parametre bestemmes eksperimentelt, samt forskjellen mellom irreversibel og
ulike typer reversibel hemming. - Forstå hvordan næringsstoffer fordøyes, tas opp, lagres og mobiliseres og sammenhengen mellom
katabolske og anabolske reaksjonsveier. Funksjonene til ATP, reduserte kofaktorer, fosforylerte forbindelser og tioestere.
- Kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, samt hvordan energi hhv genereres og forbrukes i de to reaskjonsveiene. Forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir samordnet (resiprokt) regulert. Forstå hvordan pyruvat blir videre oksydert i sitronsyresyklus, samt kofaktorenes roller. Forstå sitronsyresyklus sin sentrale rolle i metabolismen. Kjenne til at den trinnvise overføringen av elektroner fra reduserte koenzymer til den terminale akseptoren O2 medfører dannelse av elektrokjemisk potensiell energi som omdannes til ATP i mitokondriet, samt at ATPsyntesen og elektrontransporten er ”koblet”. Forstå rollen til insulin og glukagon og faktorer som bestemmer aktiviteten til de ulike reaksjonsveiene i metabolismen.
- Kjenne til oppbygningen av et nukleotid og strukturen til RNA- og DNA-molekyler, samt forstå replikasjonsprosessen med involverte enzymer. Kjenne til hvordan nukleotider kan gjenbrukes eller nysyntetiseres. Kjenne til rekombinante DNA-molekyler og PCR-reaksjonen, samt ulike typer DNA-skader og reparasjonssystemer.
- Forstå betydningen av den Den genetiske koden og Det sentrale dogmet; DNA-RNA-protein. - Kjenne til og forstå rollen til de sentrale komponentene i og reguleringen av intracellulær
signaloverføring.- Forstå at metabolismen kan deles inn i tre stadier, samspillet mellom og organene, samt
sitronsyresyklusens sentrale rolle. Forstå at metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra behovet for metabolitter og energi.
9
Delemne 3 - Cellebiologi og genetikk
Beskrivelse av fagelementene:
Cellebiologi er læren om funksjonen til organismens minste autonome byggestein; cella. Faget cellebiologi baserer seg på det synet at kunnskap om funksjon og regulering av organismens minste enhet er grunnleggende for å forklare organismens karakter og kompleksitet.
Genetikk. Med begrepet human/medisinsk genetikk menes vitenskapelig studie av arv og variasjon hos mennesket. Slik variasjon framkommer ved betraktning av fenotypiske trekk; enzymvarianter, blodtyper, høyde, hår- og øyenfarge etc.. I medisinsk genetikk brukes disse prinsippene til å studere sykdommers arvemessighet og ”sykdomsgeners” utbredelse i enkeltfamilier og i befolkninger. Medisinsk genetikk omfatter også kartlegging, kloning og karakterisering av ”sykdomsgener” og deres produkter samt diagnostikk, behandling og genetisk veiledning av pasienter og deres familier
Forkunnskaper: undervisningen bygger på 3KJ som også er opptakskrav til medisin og odontologi studiene
Læringsmål: Hensikten med kurset i cellebiologi å gi studenten innsikt i de cellulære mekanismer på et molekylært nivå. Studenten skal bli kjent med struktur, oppbygging og funksjon av cellens funksjonelle enheter, og forstå de grunnleggende mekanismer for intracellulær transport og signalering, regulering av genuttrykk, cellulær motilitet, regulering av cellevekst og celledeling. Studenten skal få forståelse for hvordan forstyrrelser i noen av disse regulerte prosessene kan bidra til utviklingen av kreft.
Hensikten med kurset i genetikk er å gi studentene innsikt i hvordan arvelige faktorer påvirker fenotypiske trekk hos mennesket. I undervisningen legges spesiell vekt på genetiske forandringer som årsak til sykdom, hvordan ”sykdomsgener” nedarves i familier og med hvilken risiko genetiske sykdommer overføres til neste generasjon, under ulike modeller for arv. Kurset skal videre gi studentene forståelse av sammenhengen mellom ulike klasser av mutasjoner og tilsvarende fenotyper, om ”sykdomsgeners” utbredelse i befolkninger og relevans for genetiske sykdommers prevalens. Til slutt vil det bli lagt spesiell vekt på mutasjoner som årsak til arvelig kreft.
Lærings- og arbeidsformer: det gis forelesninger i cellebiologi (26 timer) og genetikk (8 timer). Kollokvier i cellebiologi (6 stk á 2 timer) og genetikk (2 stk á 3 timer) holdes for grupper på 10-12 studenter. I cellebiologi vil det bli gitt laboratoriekurs (4 øvelser á 3 timer), og det vil bli avholdes en kursprøve á 4 timer.
Obligatoriske element: Laboratorieøvelsene i cellebiologi er obligatoriske og en journal som skrives etter øvelsene skal godkjennes.
Plassering og varighet: Undervisningen gjennomføres i løpet av vårsemesteret.
Evaluering: Delemne 3 – Cellebiologi og genetikk inngår som et av fire delemner i eksamen MED100/ ODO1001 ved avslutning av vårsemesteret.
Kjernelitteratur: Cellebiologi. Alberts et al., ‘essential cell biology’,. utgave (2010).
Utvalgte kapitler totalt ca. 500 sider. Laboratoriehefte, Laboratoriearbeid og kollokviearbeid utfyller lærebok og forelesninger. I immunologi brukes læreboken ’The immune system’ av Peter Parham Kap 1-3 og denne boken kan brukes i immunologi gjennom hele studiet. Genetikk. Thomson & Thomson, ‘Genetics in Medicine’, 7. utgave (2007). W.B. Saunders Company Ed.:Nussbaum, McInnes, Willard. Utvalgte kapitler totalt ca. 125 sider. Kollokviearbeid utfyller lærebok og forelesninger.
10
Målbeskrivelse i cellebiologi
Studentene skal kunne:
- redegjøre for basale egenskaper til celler, forklare forskjeller og likheter mellom prokaryote og eukaryote celler, samt kjenne til hovedtrekk i organisering og bestanddelene til eukaryote celler, og kjenne til de modellorganismer som benyttes innen vitenskapen
- redegjøre for struktur og funksjon til cellemembranen, forklare prinsipper for membranens fluiditet, beskrive struktur og funksjon til membranproteiner, og redegjøre for molekylære mekanismer for transport over cellemembran (channel proteins, carrier proteins, passiv og aktiv transport, Na+ - K+ pumpen)
- beskrive oppbygging og pakking av DNA i kromosomer, kromosomenes rolle som informasjonsbærere, samt hvordan dynamikken i pakkingen bidrar til å regulere tilgjengeligheten av den genetisk informasjon.
- redegjøre for de vanligste årsakene til at det kan oppstå feil i DNA, prinsippene for hvordan slike feil repareres, samt forstå mulige konsekvenser hvis feil ikke blir oppdaget og reparert
- beskrive mekanismene for DNA rekombinasjon og spredning av mobile genetiske elementer, samt kjenne til hvordan disse prosessene bidrar kan bidra til diversitet, evolusjon og mutasjoner
- kjenne til de ulike organiseringer av virus genom, samt hovedtrinnene i livssyklusen til et DNA virus og et retrovirus
- redegjøre for hvordan et proteinkodende gen transkriberes til pre-mRNA, mekanismer for prosessering av et pre-mRNA til mRNA samt transport av mRNA ut av cellekjerna
- redegjøre for mekanismene (DNA sekvenser og involverte proteiner) for initiering av transkripsjon, som hvordan kombinasjonen av regulatoriske DNA sekvenser og DNA bindende proteiner regulerer det celle-spesifikke uttrykket av et gen
- kjenne til hvordan et uttrykksmønster kan overføres fra mor til datter celler, samt hvordan et regulatorprotein kan styre utviklingen av et helt organ
- redegjøre for hvordan gener og genomer endrer seg over tid, og de molekylære mekanismer som påvirker denne utviklingen
- kjenne til hvordan genetisk informasjon kan benyttes til å rekonstruere evolusjonen av gener og arter
- redegjøre for hvordan en typisk eukaryot celle er delt inn i cytoplasmiske membransystemer, samt forklare deres struktur og funksjon.
- beskrive organeller og hovedtransportveier for biosyntese og sekresjon (exocytose), opptak og nedbryting (endocytose) av makromolekyler, samt mekanismer for opptak av proteiner til organeller.
- redegjøre for de viktigste hendelsene i de fire stadiene i cellesyklus(G1, S, G2, M) og mekanismer for kontroll av cellesyklus (rollen til cykliner og protein kinaser).
- kjenne til sjekkpunktene i cellesyklus og hvilken betydning disse har. Studenten skal kunne redegjøre for begrepet apoptose og kjenne til mekanismene for apoptose.
- kjenne til hvordan ekstracellulære signaler regulerer cellevekst og celledeling - redegjøre for de viktigste hendelsene i de ulike stadiene i mitose (Profase, prometafase, metafase, anafase og telofase)og cytokinese, samt redegjøre for dannelsen av haploide kjønnsceller ved meiose og genetisk rekombinering
11
- redegjøre for organisering og hovedfunksjon til cytoskjelettet, samt struktur, komposisjon og funksjon til mikrotubuli, intermediære filamenter og mikrofilamenter.
- forklare molekylære mekanismer for muskelkontraksjon og bevegelse av celler som ikke er muskelceller
- redegjøre for begrepene endokrin, parakrin, neuronal og kontaktavhengig signalering, reseptor, signalmolekyl og sekundære budbringere, samt hvordan signalmolekyler slås av/på enten ved fosforylering eller GTP binding
- beskrive de basale mekanismene for signaloverføring for de tre hovedklasser av membranbundete reseptorer (ione-kanalreseptorer, G-protein koplete reseptorer og enzym-assosierte reseptorer)
- redegjøre for teknikker som benyttes til å manipulere og studere gener, proteiner og celler. Videre skal studentene forklare prinsipper for rekombinant DNA teknologi, samt anvende teknikken polymerase chain reaction
- redegjøre for struktur og funksjon til de komponeneter som utgjør ekstracellulær matrix (kollagen, integriner, polysakkarider) samt struktur, komposisjon og funksjon til celle-celle kontakter (tight junctions, gap junctions, adherens junctions og desmosomer).
- kjenne til hvordan vev er bygd opp av ulike celletyper, samt begrepet stam celle.- redegjøre for hvordan kreftceller kan oppstå, samt begrepene onkogen, proto-onkogen og tumor suppressor gen. Studenten skal videre kjenne til hvordan endringer i DNA kan føre til utvikling av kreft.
- få et grunnlag for videre kursing i immunologi
Målbeskrivelse for genetikkStudentene skal kunne:
- beskrive forholdet mellom kromosomer og gener- beskrive kromosomers oppbygning og prinsipper for identifikasjon. - beskrive forskjellen på meiotisk og mitotisk celledeling. - bruke prinsippet om meiotisk celledeling til å forklare Mendelsk nedarving. - definere begrepene homozygot, heterozygot og hemizygot.- forklare forskjellen mellom dominant og recessiv, autosomal og kjønnsbundet arv.- beregne risiko for overføring (fra en generasjon til neste) av genetisk sykdom under forskjellige
forutsetninger.- beskrive prinsippet om mitokondriell arv.- angi forskjellen på gen-mutasjoner, kromosom-mutasjoner og genom-mutasjoner - beskrive hvordan strukturelle og numeriske kromosomavvik avvik kan oppstå.- befinere begrepene mutasjon og ”sykdomsgen”.- beskrive hvilke konsekvenser gen-mutasjoner kan ha på proteinnivå.- forklare forholdet mellom ”sykdomsgeners” frekvens og tilsvarende sykdommers
innsidens/prevalens.- beskrive faktorer som gjør at ”sykdomsgener” varierer i frekvens, fra en populasjon til en annen.- beskrive forskjellen mellom sporadisk og arvelig kreft.- forklare hvordan ”kreft-mutasjoner” berører distinkte grupper av gener samt redegjøre for deres
rolle - beskrive prinsippet for “multistep”- utvikling av tumorer
12
Delemne 4 – Histologi og embryologi
Beskrivelse av fagelementene:Histologi betyr vevslære (Gk. Histos, vev) og er læren om hvordan vev og organer er byggetopp. Histologiske undersøkelser er en sentral metode i utredning av en rekke sjukdommersom kreft, betennelser i indre organer, hudsjukdommer og muskellidelser. Undersøkelsen gåri korte trekk ut på at man i lysmikroskopet studerer tynne snitt av vevsprøver som er skaffet tilveie ved operasjoner, nålebiopsier og obduksjoner.
Embryologi undervisningen vil omhandle menneskets reproduksjonsorganer, utvikling avsædceller og eggceller, sammensmeltingen av disse og dannelsen av fosteranlegg og detsutvikling fram til føtalperioden. I løpet av de to første månedene dannes fosterkroppen medalle organer, mens i de følgende sju måneder (føtalperioden) skjer en modning og vekst.Undervisningen vil konsentrere seg om de to første månedene i form av forelesninger medbruk av bilder og modeller.
Læringsmål:Hensikten med dette grunnleggende kurset i normal histologi er å gi studentene kunnskap omden mikroskopiske oppbygging (generelt), karakteristiske trekk (spesielt), lokalisasjon oghovedfunksjoner til ulike celler, vev og organer i kroppen vår. Gode histologiske kunnskaperer en forutsetning for senere læring av patologi.
Hensikten med kurset i embryologi er å gi studentene innsikt i dannelse av eggceller ogspermier, befrukting, implantasjon av det befruktede egget i livmorslimhinnen og dannelsenav morkaken (placenta). Undervisningen vil videre omhandle utvikling av det befruktedeegget fra dag 0 til ca. 8 ukers stadiet. Ved ca. 8 uker (etter 2 måneder) er alle organer anlagt.For å lette forståelsen av organutviklingen vil kurset gi en innføring i organenes bygning ogfunksjon slik som organene er når de er ferdig utviklet. Den videre modning/videreutviking avhvert enkelt organ i fosterlivets 7 siste måneder omtales i det som kalles den spesielleembryologi. Der omtales modningen/videreutvikingen av hvert enkelt organ i stor detalj. Detvil i dette kurset ikke bli berørt i særlig grad, da dette tilhører stoffet i de enkelte organkurs.Medfødte misdannelser omtales i den grad de illustrerer generelle prinsipper.
Lærings- og arbeidsformer: Det gis forelesninger i histologi (18 timer, hvorav 15 eroversiktsforelesninger direkte tilknyttet laboratorieøvelser) og embryologi (22 timer?). Hveroversiktforelesning i histologi, som omhandler et bestemt tema, etterfølges av enlaboratorieøvelse over samme tema (15 øvelser á 1 time). I embryologi vil det bli gitt en 2timers demonstrasjon i tillegg til de nevnte forelesningene.
Obligatoriske element: Laboratorieøvelsene i histologi er obligatorisk og en journal somskrives etter øvelsene skal godkjennes.Plassering og varighet: Undervisningen gjennomføres i løpet av vårsemesteret.
Evaluering: Delemne 4 – Histologi og embryologi inngår som et av fire delemner i eksamenMED100/ ODO1001 ved avslutning av vårsemesteret.
13
Målbeskrivelse i histologi
Generelle målStudentene skal kunne:- beskrive den normale mikroskopiske oppbygningen til ulike celler, vev og organer(som gjennomgås i laboratorieøvelsene i histologi)- identifisere ulike celler, vev og organer (som gjennomgås i laboratorieøvelsene inormalhistologi) basert på deres karakteristiske/typiske trekk
DelmålStudentene skal kunne:- kjenne til (i grove trekk) hvordan histologiske snitt fremstilles- kjenne til hva som menes med artifakt- kjenne til snittflatens betydning for det man observerer i mikroskopet- liste opp funksjoner til epitelvev- beskrive hva som er karakteristisk for epitelvev generelt- navngi og beskrive oppbygningen til undertypene av epitelvev- kjenne til hvor i kroppen undertypene av epitelvev finnes- kjenne til beliggenheten til mukøse hinner (=slimhinner) og serøse hinner- beskrive den strukturelle forskjellen mellom endokrine og eksokrine kjertler- kjenne til strukturelle forskjeller mellom ulike eksokrine kjertler- navngi og kjenne beliggenheten til eksokrine og endokrine kjertler- kjenne til hudens oppbygning og funksjoner- navngi og beskrive (histologisk) ulike typer binde-/støttevev- kjenne til beliggenheten til ulike typer binde-/støttevev- kjenne til de to hovedmåtene for dannelse av bruskvev- navngi og kjenne til beliggenheten til de tre typene av bruskvev- kjenne til oppbygningen (og karakteristiske trekk) til de tre typene bruskvev- kjenne til oppbygningen av en rørknokkel- kjenne til oppbygningen og karakteristiske trekk til kompakt og spongiøst beinvev- kjenne til hvordan en skjelettmuskel er bygd opp- navngi, beskrive og identifisere de tre typene muskelvev og deres muskelceller- kjenne til lokalisasjon og funksjoner til glatt muskulatur i kroppen vår- kjenne til hovedinndelingen av nervesystemet- kjenne til de to hovedtypene av celler i nervevev- kjenne til hva en nervecelle (=et nevron) består av- kjenne til oppbygningen til en nerve- identifisere nerver i et organ- kjenne til funksjon og beliggenhet til Schwannske celler og oligodendrocytter- kjenne til oppbygningen til ganglier og gi eksempler på hvor i kroppen de finnes- kjenne til blodets bestanddeler- kjenne til hvor blodceller dannes- navngi og identifisere ulike typer blodceller i normalt blodutstryk- kjenne til hva som menes med det systemiske kretsløpet (=det store kretsløpet) oglungekretsløpet (=det lille kretsløpet)- beskrive oppbyggingen til blodårer (i det store kretsløpet) generelt og arterier, venerog kapillærer spesielt- kjenne til hvor i kroppen endotel finnes
14
- skille mellom et lengdesnitt og et tverrsnitt av en arterie- identifisere en arterie og dens ledsagende vene basert på strukturelle forskjellermellom disse- kjenne til funksjonen til en lymfeknute- kjenne til oppbygningen og karakteristiske trekk til en lymfeknute- identifisere en lymfeåre (tilknyttet en lymfeknute)- kjenne til lokalisasjon og oppbygning til flerradet epitel (pseudostratified…epithelium)- kjenne til histologiske forskjeller mellom bronkier og bronkioler- beskrive oppbyggingen av en alveolus- kjenne til funksjonen til type 1 og type 2 pneumocytter- Identifisere lunger ut fra histologiske kjennetegn- kjenne til funksjon, beliggenhet og oppbygning til spyttkjertler- kjenne til oppbygningen av fordøyelseskanalens vegg (generelt) og tynntarmveggen(spesielt)- identifisere tynntarmen ut fra karakteristiske trekk- kjenne til leverens funksjoner og dens mikroskopiske oppbygning- kjenne til nyrens oppbygning med særlig vekt på nyrelegemer og nefronets ulikerørstrukturer- kjenne til de tre prosessene som er involvert i urindannelsen- kjenne til lokalisasjon og struktur til overgangsepitel
15
DELEMNE 5: Fysiologi
Beskrivelse faget: Fysiologi omhandler funksjonen av intakte og levende organismer. Fagetfysiologi vektlegger de prosesser som regulerer og kontrollerer viktige egenskaper hos levendesystemer. Fysiologi undervisningen ved det medisinske studiet og det odontologiske studiet iTromsø gir i form av et introduksjonskurs (Generell fysiologi på 1. studie år) og som deler avorgankursene i påfølgende studieår.
Læringsmål: Kurset har som målsetting å gi studentene en introduksjon i fysiologi med spesieltfokus på å forstå fysiologiske prosesser og å gi kunnskap om generelle fysiologiske mekanismersom har stor betydning i menneskekroppen. Kurset skal også gi studenten forståelse avsammenhengen mellom generell fysiologi og fagene kjemi, biokjemi, cellebiologi og histologisom undervises i samme år, og forberede studentene kunnskapsmessig til å kunne ta fatt påorgankursene.
Lærings- og arbeidsformer: det gis forelesninger (35 timer), kollokvier (5 stk á 2 timer) igrupper, samt laboratoriekurs (5 øvelser).
Obligatoriske element: Laboratorieøvelsene er obligatoriske.
Plassering og varighet: Undervisningen gjennomføres i løpet av vårsemesteret.
Kjernelitteratur: Widmaier, Raff, Stanger: Vander’s Human Physiology; the mechanisms ofbody function., Dere kan gjerne bruke tidligere utgaver av boka evnt andre bøker med tilsvarendefordypningsgrad. En del av kjernelitteraturen, vil overlappe biokjemi, cellebiologi oghistologiundervisningen. Laboratoriekurs og kollokviearbeid utfyller lærebok og forelesningerog anses også som del av pensum.
Målbeskrivelse
Studentene skal kunne:- redegjøre for hva som ligger i begrepet ”homeostase”, samt funksjonen og elementene i ethomeostatisk kontrollsystem.- redegjøre for molekylære mekanismer for transport over cellemembran: diffusion, medierttransport, osmose, endo- og exocytose, epitelialtransport.- kjenne til bakgrunnen for at det finnes membrapotensialer.- redegjøre for hva som ligger i begrepet elektrokjemisk likevekt, beregne et ions likevektspotensialet (vha Nernst likning), samt beskrive de faktorer som bestemmer en ionestrøm.- beskrive de ionekanalene og strømmene som er involvert i dannelsen av et aksjonspotensial,samt årsaken til fenomenet refraktæritet.- beskrive ledning av aksjonspotensialet langs et akson (myeliniserte og umyeliniserte), samtkjenne til faktorer som bestemmer ledningshastigheten av aksjonspotensialet.- beskrive hvorfor et aksjons potensialet kalles et alt-eller-intet fenomen.- beskrive elektriske og kjemiske synapser, deres funksjonelle anatomi- beskrive signaloverføringen i nevromuskulære synapser.- beskrive forskjellen mellom inhibitoriske og eksitatoriske synapser.- kunne forklare summasjon av postsynaptiske potensialer (synaptisk integrasjon).- kjenne til nervesystemets oppbygging/hovedkomponenter, samt forskjellen på afferente,efferente nerver og internevroner, samt funskjonen til neuroglia.- redegjøre for oppbygningen, nevrotransmitterer og organinnevering til det autonomer
16
nervesystemet (ANS).- kjenne til ulike typer sanseceller/sansereseptorer og begrepet sansemodalitet.- beskrive signaloverføringen fra et stimulus til dannelse av aksjonspotensialer i den sensoriskenerven, samt redegjøre for begreper som reseptorpotensialer, sanseenhet, reseptorfelt,lateralinhibisjon, divergens og konvergens, adaptasjon og koding av sansesignaler.- kjenne til de somatiske sansene (trykk, berøring, positur).- beskrive lukt og smakssansen (lukteceller og smaksceller, smakskvaliteter).- beskrive lysbrytningen i en linse, bildedannelse på netthinnen og akkomodasjon.- kjenne til øyets sanseceller (staver og tapper), grunnlaget for farge syn.- kjenne til overføringen av lydbølger i øret, grunnlaget for frekvensdiskriminering ogretningshørsel.- beskrive likevektssansen (otolittorganene og buegangene).- redegjøre for skjelettmuskelcelles oppbygning, samt den molekylær mekanismen for enmuskelkontraksjonen (glidefilamentmekanismen), eksitasjons-kontraksjons-koplingen ogrelaksasjon i skjelettmuskel.- beskrive de mekaniske forhold som angår kontraksjon av enkeltfibrer (forholdet mellommuskellengde og kraftutvikling og mellom forkortningshastighet og belastning).- redegjøre for hva som menes med en ”motorisk enhet”, summasjon av isometriskekontraksjoner og regulering av muskelkraft.- kjenne til organisering av glatt muskel (multi-enhet eller enkelt-enhet muskulatur), initieringav tverrbro-syklus i glatt muskel og reguleringen av den motoriske aktiviteten i glatt muskel.- kjenne til de ulike klassene av hormonene, forskjeller mhp produksjon, sekresjon, transport,omsetning og utskillelse.- gi en oversikt over endokrine organer, deres hormoner og målorgan.- beskrive hypothalamus-hypofyse-målorgan aksen, angi hypofysebaklappens og forlappshormoner, samt reguleringen av disse.- kjenne til hjertets oppbygning og beskrive pumpefunksjonen (de ulike fasene i hjerte syklus).- kjenne til faktorene som regulerer pumpefunksjonen (belastning, hjertefrekvens ogkontraktilitet)- kjenne til myokardets elektiske egenskap; hjertets spontane elektriske aktivitet, hjertetselektriske ledningssystem og aksjonpotensialet i myokardcellene.- beskrive eksitasjons-kontraksjons koblingen i hjertemuskel cellen.- beskrive forhold som de fysiske faktorer (trykk, strøm og motstand) som bestemmerblodstrømmen i et blodkar, samt blodets strømningsmønster (laminær og turbulent strøm).- redegjøre for arterieolenes rolle i blodstrømsreguleringen, regulering av arterioldiameter(lokal kontroll, hormonell og nervøskontroll, autoregulering).- beskrive kapillærenes funksjon: diffusjon, filtrasjon og pinocytose, samt de ulikekomponentene i Starling balansen.- kjenne til venenes og lymfesystemets funksjon.- kjenne til organiseringen av det respiratoriske system og kort beskrive lunge ventilasjonen(inspirasjonen og ekspirasjonen).- kjenne til betydningen av overflatespenning og surfaktans i alveolene.- kjenne til det anatomisk dødvolum og dets betydning ved alveolær respirasjon.- beskrive partialtrykket av en gasser og gassens løselighet i en væske.- redegjøre for alveolene og gassutvekslingen i lungene, samt gassutvekslingen mellom blodog perifere celler.- beskrive transport av oksygen i blodet, deriblandt oksygen-hemoglobin dissosiasjonskurvenog faktorer som påvirker denne kurven.- beskrive transport av karbondioksyd og hydrogen ionet i blodet, samt faktorer som påvirkerdenne transporten.- beskrive urinveissystemets makro oppbygning.
17
- redegjøre for nefronets funksjonelle anatomi (proksimale tubulus, Henles sløyfe, distaltubulus, samlerør).- redegjøre for den glomerulære filtrasjonen, samt beskrivelse av de fysiologiske forhold sombestemmer den glomerulære filtrasjonshastighet.- redegjøre for mekanismer for tubulær reabsorpsjon (aktiv og passiv) og sekresjon.- beskrive nyrens funksjon med spesiell vekt på nyrens rolle for osmo- og volumregulering- redegjøre for betydningen av nyremargens osmotiske gradient og betydningen avvannkanaler og antidiuretisk hormon i denne forbindelsen.- beskrive regulering av hormonene anti-diuretisk hormon (ADH) og aldosteron effekten dissehar på urinens sammensetning og volum- kjenne til nyrenes betydning i syre-base reguleringen.- kjenne til fordøyelsessystemets funksjonelle anatomi, oppbygningen avfordøyelseskanalensvegg, og hoved funksjonen til de ulike gastrointestinale organene.- beskrive gastrointestinale hovedprosesser (fordøyelse, absorbsjon, sekresjon, motilitet), samtkjenne til regulering (nervøs og hormonell) av disse.- kjenne til metaboliske endringer i absorptiv og postabsorptiv fase.- kjenne til måling av metabolsk hastighet, og gi en definisjon av respiratorisk kvotient– effektav diett. balansen mellom energi-inntak og- forbruk.- beskrive opprettholdelsen av normal kroppstemperatur; balansen mellom varmeproduksjonog varmetap, kroppens metoder for å avgi varme (varmestråling, varmeledning,varmestrømning, fordampning). Studentene skal spesielt kjenne til betydningen av endringeri hudens blodsirkulasjon (regional blodtilførsel) og svettprodukjson i denne forbindelse- gi en definisjon av lavre-kritisk-temperatur, termo-nøytral sone, og kjenne til mekansimenbak endringen av kroppstemperaturen i forbindelse med feber
18
DELEMNE 6 : INTRODUKSJON BIOMEDISIN
Generell beskrivelse av emnet og fagelementeneDette kurset er en introduksjon til de parakliniske fagene innen biomedisin og gir studentene en grunnleggende innføring i generell patologi, farmakologi, immunologi og mikrobiologi. Undervisningen i generell patologi har hovedvekt på celleskade, betennelse, vekstforstyrrelser og neoplasi. Farmakologi-delen gir undervisning om hvordan legemidler virker på og i kroppen (farmakodynamikk) og medikamentenes skjebne i kroppen (farmakokinetikk), og hvordan farmakodynamikk og farmakokinetikk gir individuell variasjon i respons på legemidler. I mikrobiologi og virologi får studentene grunnleggende kunnskap om de ulike mikrobiologiske organismene (bakterier, virus, sopp og parasitter), og hvordan disse interagerer med mennesket. Den fjerde delen av emnet gir en innføring i basal immunologi, og omfatter medfødt og spesifikk immunologi inkludert sentrale celletyper og molekyler involvert i celle-celle kommunikasjon og i funksjonell immunresponser.
Kurset avsluttes med en kursprøve. Den avvikles som en hjemmeeksamen med utlevering av prøven via Classfronter og innlevering innen 48 timer. Studentene skal også gjennomføre en evaluering av kurset (undervisningsformer, innhold og utførelse) som skal oppsummeres skriftlig av studentrepresentanter i kurskomiteen og sendes studieadministrasjonen. Det vil også bli avviklet en timeplanfestet muntlig kursevaluering i etterkant og som studentene fremfører i dialog med kursleder og eventuelt andre kurslærere.
1. IMMUNOLOGI MÅLBESKRIVELSE
Immunologiundervisningen har som mål at studentene skal kunne: Beskrive medfødt immunitet med funksjonelle celler og molekyler, T- og B-celle utviklingen fra benmarg til funksjonelle celler i perifert blod og sekundære lymfoide organer.
Gjøre rede for utvikling av antigen presenterende celler og B- og T-cellereseptorene inkludert rearrangering, mangfold og toleranse for selv antigener.
Beskrive og forstå MHC klasse I og II samt antigen prosessering og presentasjon, interaksjon mellom reseptorer og antigen og signaloverføring utløst av antigen binding til reseptor.
Gjøre rede for hvorledes de ulike deler av immunresponsen bidrar til å uskadeliggjøre fremmed antigen.
2. MIKROBIOLOGI OG VIROLOGI
MÅLBESKRIVELSE Undervisningen av mikrobiologi og virologi har som mål at studentene skal:
Ha en grunnleggende kunnskap om infeksjonssykdommers utbredelse og betydning for menneskets helse globalt og nasjonalt.
Gjøre rede for hvorfor og hvordan infeksjonssykdommer oppstår og spres. Ha grunnleggende kunnskap om smittestoffene og deres forhold til verten. Gjøre rede for prinsipper for diagnostikk, forebygging og behandling av
19
infeksjonssykdommer.
En nærmere beskrivelse av faget finnes i Fagplan i mikrobiologi og virologi for medisinerstudiet som oppdateres årlig og legges ut på Classfronter. Her beskrives fagets innhold gjennom hele medisinstudiet og dets forhold til andre fag.
3. FARMAKOLOGI
MÅLBESKRIVELSEFarmakologiundervisningen har som mål at studentene skal:
Forstå sentrale begrep innen farmakodynamikk. Forstå sentrale begrep innen farmakokinetikk. Forstå hvorfor det oppstår variasjoner i legemiddelrespons
4. GENERELL PATOLOGIPatologi er læren om de forandringer som finnes i celler og vev ved ulike sykelige tilstander. Dette inkluderer underliggende årsaker til sykdommer (etiologi) og mekanismer for sykdomsutvikling (patogenese). Kurset fokuserer på generelle patologiske tilstander som celleskade, betennelse, vekstforstyrrelser og neoplasi (svulstdannelse).
MÅLBESKRIVELSE
Undervisningen skal gi studentene innsikt i grunnleggende sykdomsprosesser og definisjoner av viktige begreper for å kunne forstå og tilegne seg basalmedisinsk og klinisk kunnskap senere i studiet. Undervisningen har som mål at studentene skal kunne:
Gjøre rede for ulike former for celleskade og hvordan slike skader oppstår. Beskrive makro- og mikroskopiske karakteristika for akutt og kronisk betennelse, inkludert ulike former for granulomatøs betennelse. Redegjøre for årsaker til betennelse og prinsipper for den inflammatoriske respons.
Gjøre rede for forskjellige former for vekstforstyrrelser (atrofi, hypertrofi, hyperplasi, metaplasi, dysplasi etc.)
Gjøre rede for svulsters (neoplasmers) klassifikasjon. Gjøre rede for prinsippene for kreftutvikling, inkludert hovedtypene av gendefekter som er vanlig ved kreft. Gjøre rede for hvordan neoplasmer vokser og hvordan de kan spre seg.
20
21
SOLO-taksonomi
22
Eksempler på en delemnebeskrivelse som oppfyller kravene til kvalifikasjonsrammeverket – hentet fra IFAs studieplan
KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi10 studiepoeng 1. semester(Revidert emnebeskrivelse for dette emnet vil foreligge i august 2011)EmnetypeEmnet administreres av Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Emnet kan tas som
enkeltemne.
Anbefalte forkunnskaper Emnet bygger på 2. klasse kjemi (KJE1) fra videregående skole.
Faglig innhold Atomer, molekyler, ioner og periodesystemet Støkiometri (mol-begrepet, molaritet, begrensende reaktant) Kjemiske reaksjoner Energi og kjemisk forandring Kvanteteori og elektronstruktur Elektronkonfigurasjon – kjemisk periodisitet Kjemiske bindinger Molekylstruktur Intermolekylære krefter og fasetilstander Reaksjonshastigheter Kjemisk likevekt Syrer og baser Løselighet og løselighetsprodukt
LæringsutbytteEtter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å:
Forklare atom og molekylstruktur, herunder oppbygning av det periodiske system, kjemiske bindinger, molekylstruktur og intermolekylære krefter Beskrive kjemiske reaksjoner mht. støkiometri, energi, reaksjonshastigheter og
reaksjonslikevekter Definere syrer og baser Beregne løselighet av salter og ioniseringsgrad av syrer og baser Arbeide på kjemisk laboratorium under veiledning, herunder selvstendig å være
i stand til å innhente informasjon angående sikkerhet og bruk av kjemikalier og utstyr
Undervisning og arbeidsformForelesninger: 40 timerSeminar/øvinger: 30 timer (Det er obligatorisk frammøte på 75 % av
seminarundervisningen)Laboratoriekurs: 25 timer (Obligatorisk)
Eksamen og vurderingIndividuell skriftlig eksamen på 6 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
KontinuasjonseksamenDersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
ArbeidskravGodkjent laboratoriekursGodkjente obligatoriske tester (4 stykker)
Undervisnings- og eksamensspråkNorsk og engelsk
23
EksamensspråkNorsk
24
FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi
15 studiepoeng2. semester
EmnetypeEmnet er forbeholdt studenter med studierett på bachelorprogrammet i farmasiDeler av emnet er felles med emnet MBI-1001 Celle- og molekylærbiologi som gis av Institutt for medisinsk biologi.
Faglig innhold Basal cellebiologi og biokjemi; hva en celle består av og hvordan den fungerer Cellekommunikasjon og signalveier Enzymer/enzymkinetikk Enkel genregulering/genetikk Metabolisme Innføring i integrert metabolisme, herunder hormonregulering av metabolismenFokus på sentrale angrepspunkter for legemidler er gjennomgående i alle temaene
LæringsutbytteEtter å ha gjennomført emnet skal studenten være i stand til å: Beskrive hvordan humane celler er bygd opp og fungerer Beskrive intracellulær signalering og transport Gjøre rede for metabolske prosesser Gjøre rede for samspillet mellom sentrale organer i energimetabolismen Identifisere sentrale angrepspunkter for legemidler
Undervisning og arbeidsformForelesninger: 50 timerSeminar: 8 timer (obligatorisk)Kollokvier: 22 timerLaboratoriekurs: 30 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsformIndividuell skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
KontinuasjonseksamenDersom en student leverer sykemelding eller stryker på eksamen, kan det tilbys kontinuasjonseksamen i starten av påfølgende semester.
ArbeidskravGodkjent laboratoriekursFremlegg rundt oppgitt tema på seminar
UndervisningsspråkNorsk
EksamensspråkNorsk
25
Caseoppgave: Metabolisme og fordøyelse
LæringsmålEtter å ha løst disse oppgavene skal studentene:
1. kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, kjenne til de sentrale enzymene og forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir regulert.
2. Redegjøre for hvordan pyruvat videre blir oksydert i sitronsyresyklus og beskrive sitronsyresyklus` sentrale rolle i metabolismen av næringsstoffer.
3. Redegjøre for hvordan metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra behovet for metabolitter og energi.
4. kunne forklare hvor i cellen de ulike trinnene i forbrenningen av glukose foregår.
5. kjenne til funksjonen av insulin og glukagon og hvordan disse hormonene regulerer blodsukkernivået.
26
Kristoffer (8 år) legges inn ved akuttmottaket, UNN Tromsø, med magesmerter, uro og dehydrering. I mottaket viser en blodprøve at Kristoffer har et blodsukker på 18 mmol/l. (Normalområde: 4-7). Mor forteller at Kristoffer den siste tiden har vært uvanlig tørst, urolig og slapp. Han har gått mye på do og gått ned i vekt. Alt dette er typiske symptomer på diabetes. Videre utredning viser at Kristoffer har diabetes type 1.
Diabetes type 1 skyldes en autoimmun sykdom som rammer de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen (pancreas).
1) (Anatomi) Beskriv hvor pancreas ligger og hvilken plassering bukspyttkjertelen har i forhold til magesekken og tynntarmen.
2) (Fysiologi) Forklar hvilke næringsstoffer kroppen kan benytte seg av og hvilket næringsstoff Kristoffer har problemer med å omsette.
Insulin er et hormon som gjør at glukose tas opp i cellene i kroppen. Videre metaboliseres glukose i glykolysen, deretter sitronsyresyklus og til slutt i den oksydative fosforyleringen.
3) (Cellebiologi) Ta utgangspunkt i figuren under:
27
3) (Cellebiologi) Tegn på hvor følgende prosesser foregår:a. Glykolyse (og Glukoneogenese)b. Sitronsyresyklusc. Oksydativ fosforylering
Tegn på hvor følgende substrater og produkter befinner seg i kretsløpet:a. Glukoseb. Pyruvatc. Acetyl-CoAd. O2
e. H20
4) (Biokjemi) Fyll inn de manglende enzymene og substratene i figuren av glykolysen under.
5) (Biokjemi)
For hvert
28
reguleringstrinn i glykolysen nevn en substans som stimulerer og en som hemmer glykolysen. Forklar hvorfor disse substansene hhv stimulerer og hemmer, med tanke på cellens behov for energi.
6) (Biokjemi) Enzymene i glykolysen og sitronsyresyklus reguleres på ulike måter. Beskriv:a. Allosterisk reguleringb. Feedback-inhibasjonc. Produkt inhibasjond. Substrat-aktivering
7) (Biokjemi) Glukoneogenesen brukes for å produsere glukose. Glukose lagres i kroppen i form av glykogen. Skisser strukturen for glykogen med en enkel tegning. I hvilket vev lagres glykogen primært?
8) (Biokjemi) Pyruvat er bare et av substratene som kan brukes i Glukoneogenesen. Hvilke andre substrater kan kroppen bruke for å produsere glukose?
9) (Biokjemi) Kom med eksempler på situasjoner hvor kroppen benytter seg av de ulike substratene til å lage glukose.
10) (Biokjemi) Gjør kort rede for omdanningen av pyruvat til Acetyl-CoA og hvordan reaksjon reguleres.
11) (Biokjemi) Med bakgrunn i svaret fra oppgave 7, forklar hvorfor det ikke er mulig å omdanne fettsyrer til glukose. Det finnes også noen unntak – redegjør for disse.
Under aerobe betingelser forbrennes endepunktet i glykolysen, pyruvat, til Acetyl-CoA som videre går inn i sitronsyresyklus.
12) (Biokjemi) Fyll inn de manglende substratene i figuren under.
29
Sitronsyresyklusen er samlingspunktet i forbrenningen av de 3 ulike næringsstoffene. En forutsetning for at sitronsyresyklusen skal gå er tilgangen på oksygen.
13) (Biokjemi) Forklar hvorfor sitronsyresyklusen er avhengig oksygen.
14) (Biokjemi) Citrat er et substrat i sitronsyresyklusen, men fungerer som en inhibitor i glykolysen. Hvilke enzym blir inhibert av citrat og hvorfor er dette hensiktsmessig?
15) (Biokjemi) Forklar funksjonen til FADH2 og NADH. Hvor mange NADH-molekyl produseres fra et glukose-molekyl?
Oksydativ fosforylering er det siste trinnet i cellens viktigste forbrenningsapparat og foregår i mitokondriene.
16) (Biokjemi) Hvilke påstander er korrekte, dersom en antar at oksidativ fosforylering foregår i tråd med kjemiosmotiske teorien.
a. Den indre mitokondriemembranen er lite permeabel for protonerb. Elektrontransporten som skjer ved den indre mitokondriemembran er koblet til
pumping av protoner ut av mitokondriematrixc. Som et resultat av elektrontransporten er det høyere pH i rommet mellom den indre
og ytre mitokondriemembranen, sammenliknet med inne i matrixd. Protonstrømmen inn i mitokondriematrix er avhengig av ADP og Pie. Bare protontransporten er strengt regulert: andre positive ioner kan fritt diffundere
over den indre mitokondriemembranen
Lille Kristoffer må nå begynne med insulin for å behandle sin diabetes. I behandlingen av diabetes med insulin og andre diabetes-medikamenter er det fare for episoder med lavt blodsukker. Slike episoder kalles ”føling” og kan vanligvis behandles med å gi mat eller drikke som inneholder sukker, men i noen tilfeller kan blodsukkeret bli så lavt at pasienten mister bevisstheten og derfor ikke klarer å få i seg sukker. I slike tilfeller er det mulig å gi pasienten hormonet glukagon.
17) (Fysiologi) Forklar hvorfor glukagon-sprøyter kan brukes i behandlingen av lavt blodsukker.
30
Utgave: 2010. Obs: Rekkefølgen på delemnene samsvarer ikke med Innstillingen for ny studieplan og må sees bort fra.
DELEMNE 1 Introduksjon til lege og tannlegestudiet Faglige innhold:
Fag Tema Institutt
HelsefagLege og tannlegestudiet i Tromsø: innhold og oppbygging, forventninger og krav felles
Medisinsk historie
Medisinens, odontologiens og helsefagenes historie Felles ISM
Helsefag
Kommunikasjon. Basisgrupper i undervisningen. Rolleforståelse tannlege/ lege – pasientKliniske beslutninger. Medisinsk psykologi Kildevurdering (kritisk kildevurdering).. felles
Samfunnsmedisin
Helse- og sykdomsforståelse, forebyggende medisin, medisinsk etikk
ISM
IT i helsefagBruk av virtuelt klasserom og IT kommunikasjonsverktøy ved UiT (ClassFronter) Om helsefaglig bibliotektjeneste felles
Anatomi/ histologi
Om biomedisinCellens oppbygning, vev og histologiEpitelvev: Galleblære, epidermis, dermis og subcutisBlod, celler i blod Disseksjon (pattedyr, rotte) Morfologiske grunn begreper. Kroppsplan og anatomiske begreper. Medisinsk nomenklartur lære. Latin/gresk intro med vekt på anatomi Undersøkelse av anatomi med bruk av radiologisk teknikk. Makroanatomi med omvisning på anatomisk og patologisk avd. IMB
Fysiologi Organsystemer, homeostase IMB
Kjemi/ Biokjemi
Løsninger: Intermolekylære krefter. Syre/base. Buffer. Kinetikk. Løselighet. Organisk kjemi og biomolekyler: Hydrokarboner, isomeri, alkoholer. Lipider. Aminosyrer/proteiner. Karbohydrater. Nukleotider/Nukleinsyrer/ RNA/ DNA. Redoks kjemi.
31
Cellebiologi
Celler. Membranstruktur og membrantransport. Struktur og funksjon til cellemembranen. Cytoplasmiske membransystemer. Cytoskjelett. Cellebevegelse. Intracellulære rom og transport. Struktur og funksjon til ekstracellulær matriks.
GenetikkGrunnleggende human genetikk. Mendels arvegang. Populasjonsgenetikk.
Immunologi Introduksjon til immunforsvaret
FarmakologiIntro om farmakologi, legemidler, begrepsapparat i farmakologien, resept, reseptskriving
Medisinsk sosiologi
Helsetjenesten som del av velferdsstaten. Medikalisering. ISM/ IKM
AkuttmedisinFørstehjelpskurs. Kommunikasjon – samarbeid – skadested. IKM
AllmennmedisinAllmenn medisin og kommunehelsetjenesten
ISM
Odontologi Tannhelsetjenesten. Praksisbesøk tannhelsetjenesten utplassering*. IKO
DELEMNE 2 Metabolisme – ernæringFaglige innhold:
Fag tema InstituttHelsefag kasuistikker FellesBiokjemi Enzymer og enzymkinetikk. Introduksjon til metabolismen
og termodynamikk. Redoks kjemi. Karbohydratmetabolisme og regulering. Elektrontransport kjeden. Oksydativ fosforylering. Lipidmetabolisme. Aminosyremetabolisme. Biologisk signaloverføring. Metabolisme, cellstoffskifte
IMB
Cellebiologi Kommunikasjon mellom celler og deres omgivelse. Intercellulær kommunikasjon og intracellulær kommunikasjon.
Histologi Fordøyelsessystemet: Spyttkjertler. Tarm. LeverFysiologi Fordøyelsessystemets funksjon. Energibalanse
(metabolisme + temperaturregulering). Hormonell regulering av energimetabolismen. Oksygenopptak og metabolisme
Ernærings-fysiologi
Ernæring, helse og sykdom. Globalt perspektiv på ernæring felles
Gastromedisin
Fedme/ overvekt. Sult. Ernæringsforstyrrelser. IKM
Medisinsk biokjemi
Sykehus laboratorium Utplassering - prøvens gang IMB
Tannhelse-tjeneste
Utplassering (tannhelsetjeneste for barn – unge) IKO
32
DELEMNE 3 BevegapparatetFaglige innhold: * Delemne 3 vil kreve egen tilpasset plan med andre læringsmål for odontologistudentene)
Fag Tema InstituttAnatomi/ histologi
Patologi
Opplæring i problembasert læring. Kasuistikker 1, 2, 3 - osv.
Skjelett-muskel normal anatomi, biokjemi og fysiologi. Skjelettmuskel patologi og introduksjon til skjelettmuskel sykdommer
Generell anatomi av overekstremiteten, rygg/thorax/abdomen, hode/hals og underekstremiteten. Disseksjon av overekstremitet, rygg, thorax, abdomen, hals, underekstremitet og kranium
Bruskvev. Beinvev. Muskelvev. Nervevev
IMB
Fysiologi Generell skjelettmuskelfysiologi. Generell nevrofysiologi: Membranpotensialer etc. Elektriske og kjemiske synapser etc. Nervesystemets oppbygning: ANS etc. Generell introduksjon til sansefysiologien. Energiomsetning i skjelettmuskel. Nevromuskulære synapsen. Muskeltrøtthet/trofiske egenskaper til skj.muskel. Muskelspolen / senespolen. Reflekser
Biokjemi Ekstracellulær matrix. Beinvev. LeddAllmennmedisin
Allmennmedisinske aspekter ved muskel- og skjelettlidelser. Utplassering ved legekontor
ISM
Radiologi Om rtg av skjelettet. Identifisering av alle knokler og frakturer. Artrose, artritt og skivedegenerasjon. Skjelettrøntgen, omvisning, ”bildets gang”
IKM
Ortopedi Introduksjon til ortopedifaget. Skulder. Supraspinatustendinitt/subacromial bursitt. Underekstremitet, med vekt på hoftelidelser og coxarthrose. Knær: meniskskader, chondromalaci og båndskader. Rygglidelser ischias
IKM
Fysikalsk medisin
Skjelett muskel systemets overflateanatomi. Funksjonsundersøkelse av rygg. Funksjons undersøkelse av
IMB/ IKM
33
Rehabilitering skulder. Funksjonsundersøkelse arm/hånd. Funksjonsundersøkelse trunkus. Funksjonsundersøkelse hofte. Funksjonsundersøkelse kne/fot
DELEMNE 4 Celleproliferasjon – kreft Faglige innhold:
Fag tema InstituttHelsefag kasuistikker
Kommunikasjon
felles
Biokjemi Nukleotidbiosyntese. Biologisk signaloverføring (koordineres med cellebiologi). DNA replikasjon/reparasjon. Proteinsyntese. Rekombinant DNA-teknikk. DNA sekvensiering.
IMB
Cellebiologi DNA rekombinasjon. Cellesyklus kontroll. Mikroskopering/DNA lab. Mitose/DNA lab. DNA transkripsjon. Kromosomer. Celledeling, mitose, meiose. Hva er kreft? Reparasjon av DNA ved kreft. Cellesyklus i kreft. Signalering i kreft. Onkogener/tumor suppressor gener. Tumorbiologi. Arvelig kreft vs. sporadisk kreft
Genetikk Cancer genetikkEpidemiologi Generell (kreft) epidemiologi. Forebygging av kreft (eks.
lungekreft). ”Kreftbyrden” – hvor mange rammes, dødelighet, vanligste kreftformer.
ISM
Onkologi Etiske problemstillinger relatert til kreftbehandling (eks. brystkreft). Intro til klinikk – hvordan kommunisere med kreftpasienter. Kreftbehandling og prinsipper (eks. brystkreft). Møte med kreftpasient. Diagnostikk og behandling i dag og i fremtiden
IKM
Generell patologi
Neoplasi. Vekstforstyrrelser.
Patologisk lab Omvisning, prøvens gang, eksempler fra diagnostikken
IMB
Allmennmedisin
Kommunehelsetjenesten, utplassering, introduksjon til kreft i allmennpraksis
ISM
34
DELEMNE 5 Molekylær transport: sirkulasjon, respirasjon, ekskresjonFaglige innhold:
Fag tema InstituttHelsefag kasuistikker fellesFysiologi Oversikt hjerte-karsystem, trykk, blodstrøm, motstand.
Hjertet. Mikrosirkulasjon. Det respiratoriske system. Gassutveksling og transport. Nyrens funksjon. Regulering av vann og ionebalansen. Syre-baseregulering. Buffer i blod og urin. Osmoregulering.
IMB
Anatomi/ Histologi
Sirkulasjonssystemet. Respirasjonssystemet. Urinveissystemet.
Farmakologi Farmakodynamikk. Absorpsjon og distribusjon av legemidler i kroppen etc. Eliminasjon av legemidler etc. Prøvens gang. Klinisk farmakologisk lab
Rtg Intro til billeddiagnostikk. Prinsipper for funksjonell billeddanning. Omvisning radiologisk avdeling og nukleær medisin. Demonstrasjon.
IKM
Allmennmedisin
Sykehjemsmedisin. Kommunehelsetjeneste, hjemmetjeneste
ISM
DELEMNE 6 Inflammasjon – infeksjon – reparasjonFaglige innhold:
Fag tema InstituttHelsefag Tematiske kasuistikker fellesImmunologi B-celle utvikling + T-celle utvikling. B-celle reseptor + IMB
35
Immunoglobuli. T-cellereseptor + MHC klasse I og II, antigen prosess./present. T-celle og B-celle mediert immunrespons. Medfødt immunitet. Allergi
Immunologi og transfusjonsmedisin, prøvens gang i rutine lab. Blodbank
Mikrobiologi og virologi
Medisinsk mikrobiologi. Mikrobe og vert. Virus. Diagnostisk prinsipper og infeksjonsepidemiologi. Strategier for infeksjonskontroll. Infeksjonskontroll og smittevern. Diagnostiske metoder og prøvetakning i mikrobiologi og virologi
Mikrobiologisk rutine lab, prøvens gang
IMB
Anatomi/ histologi Generell patologi
Blod. Lymfoid vev. Celleskade og akutt betennelse Kronisk betennelse. Bruddtilheling. Arthrose og reumatoid arthritt. Osteomyelitt
IMB
Infeksjonsmedisin
Global helse og infeksjonsmedisin IKM/ISM
Ortopedi Infeksjoner i bevegapparatet IKMFarmakologi Non-steroid antiinflammatory drugs (NSAIDs).
Antimikrobielle legemidler.IMB
Reumatologi Generell reumatologi, reumatologiske lidelser. Urinsyregikt IKM
DELEMNE 7 Embryologi – utviklingsbiologi – medisinsk genetikkFaglige innhold:
Fag tema InstituttEmbryologi Mannlige kjønnsorganer: Spermiedannelse og meiose.
Kvinnelige kjønnsorganer: Utvikling av eggcellefollikler. Eggløsning, befruktning, første celledelinger. Dannelse av morula og blastula. Implantasjon. Gastrulasjon. Utvikling av nervesystemet, øyet og øret. Kroppens lagdeling, somitter og bevegapparatet. Utvikling av serøse hinner og cølomer (de store kroppshulene), fordøyelseskanal, lever, pankreas, lunger, blodceller, blodårer, hjertet, gjellebuer, gjellefurer, nyrer, kjønnsorganene. Utvikling av placenta.
IMB
Utviklingsbiologi
Regulering av fosterutviklingen. Generelle prinsipper og mekanismer. Om teratogener. Mennesket i økosystemet
Genetikk Mutasjoner. Utviklingsbiologi i genetisk perspektiv. Medisinsk genetikk.
IKM
Embryologi In vitro fertilisering IVF. IMB/ IKMMedisinsk etikk
Medisinsk etikk og lovverk: embryologi, IVF, prenatal diagnostikk.
felles
36
DELEMNE 8 Statistikk og epidemiologi Faglige innhold:
Fag tema InstituttStatistikk Medisinsk statistikk ISMEpidemiologi Introduksjon til epidemiologien som fag.
Farmakoepidemiologi. Samfunnsodontologi. Klinisk epidemiologi
ISM
DELEMNE 9Topografi og undersøkelsesteknikkFaglige innhold:
Fag Delemnets faglige innhold InstituttKlinisk medisin (generell)
Topografisk anatomi. Anamnese. Status presens. Journalskrivingens etikk. DIPS (Distribuert informasjons- og pasientdatasystem). Hva er god kommunikasjon? Kommunikasjonsferdigheter ved opptak av anamnese. Kommunikasjonsferdigheter ved klinisk undersøkelse. Generell undersøkelsesmetodikk
IKM
DELEMNE 10 CNS og spesifikk sanserFaglige innhold:
* Delemne 3 vil kreve tilpasset egen plan for odontologistudentene
Fag tema InstituttFysiologi Spesifikke sanser. Øyets fysiologi, retinas funksjon,
fotoreseptorer, visuell transduksjon, adaptasjon, reseptor felt, synsbanenes fysiologi. Hørsel. Det indre ørets funksjon, hårcellen som reseptor. Hørsels baner. Vestibularisapparatets funksjon. Chemoreseptorer for lukt og smak. Persepsjon, sentral transduksjon av lukt og smaksstimuli.
Blod-hjernebarrierens funksjon. Synapser. Det
IMB
37
somatosensoriske system. Smertefysiologi. Retikulærsubstansen, søvn og bevisthet. Motorisk kontroll, descenderende baner. Det autonome nervesystem og hypotalamus. CNS og motorisk kontroll (cerebellum, basalganglier, cortex cerebri). Cortex cerebri og høyere funksjoner. Læring og hukommelse.
Anatomi/ histologi
Øyets strukturer, linsen
Øret, larynx, munnhule, spyttkjertler, hode, hals
Oversikt over sentralnervesystemets anatomi. Cellene i CNS. Neuroner og gliaceller. Hinner og hulrom. Hjernens ventrikkelsystem etc. Ryggmarg og hjernestamme. Afferente baner. Thalamus. Ulike sanser i hud og bevegapparatet og sanseinntrykkenes sentralnervøse formidling. Motoriske baner og basalganglier. Cerebellum. Hjernenervene. Synsbaner. Cortex cerebri. Det autonome nervesystemet. Hypothalamus og det limbiske system Hjernens blodforsyning.
IMB
Patologi Øye, øre, nese, hals-sykdommers patologi. Cerebrovaskulære sykdommer. Trombose/ iskemi/ infarkt / blødninger. Meningitt og andre infeksjoner. Intrakranielle tuomores. Hodetraumer.
IMB
Oftalmologi Undersøkelse av øyet og dets omgivelser: visus, synsfelt, rød refleks, oftalmoskopi, øyebevegelighet, stilling, pupillereaksjoner, fremre kammer og øyelinse, trykk. Optikk og refraksjon. Samsyn og skjeling. Glaukomer. Katarakt. Oculære motilitetsforstyrrelser. Papilleødem. Pupillerefleks Synsfeltutfall Inflammasjon, infeksjoner og skader. Blindhet lokalt og globalt
IKM
Øre nese hals fag
Undersøkelses av øre, nese, hals: Rhinoscopia anterior og posterior, otoscopia, Webers og Rinnes prøve, cavum oris, fauces. laryngoscopia indirecta, ansikt. Innføring i de vanligste sykdommer i øre nese hals området. Facialisparese. Audiometri, akustikk, støy og hørselstap. Vestibularisundersøkelse og sykdommer i vestibularis apparat.
Nevrologi Den nevrologiske undersøkelse: Anamnese, hjernenerveundersøkelse, virvelsøyle, koordinasjon, cerebellare prøver, motorikk, sensibilitet og reflekser, stående stilling og gange. Spastisitet, rigidet og reflekser. Nevromuskulære sykdommer. Perifere nevrologiske sykdommer. Fokaldiagnostikk ved hjernestammelesjoner. Basalgangliesyndrom, koordinasjon og cerebellum. Multippel sklerose. Fokaldiagnostikk ved medullære lesjoner. Smerte/hodepine. Fokaldiagnostikk vd cortikale lesjoner. Epilepsi. Nevrogene seksualfunksjonsforstyrrelser. Innføring i cerebrovaskulære sykdommer.
IKM
Nevrokirurgi Patofysiologi i intrakraniell sirkulasjon og intrakranielt trykk. Alvorlige hodeskader. Ekspansive intrakraniale prosesser/blødninger. Lette hodeskader. Commotio cerebri. Oppfølging av pasient. Cerviobrachialgi, lumbago, ischias. Introduksjon til den nevrokirurgiske undersøkelse og
IKM
38
behandling. Kort innføring i de vanligste nevrokirurgiske sykdommer.
Nevropsykologi Sentrale begreper i nevropsykologi, differensialdiagnostikk IKMInfeksjonsmedisin
Meningitt. Encephalitt IKM
Radiologi Undersøkelse av nervesystem, hjerne med billeddannende teknikker
IKM
Allmennmedisin Svimmelhet. Hodepine
”Rødt øye” – øyesykdommer i allmennpraksis
Rus i primærhelsetjeneste og kommunehelsetjeneste
ISM
Farmakologi og toksikologi
Legemidler ved øyelidelser. Nevrotransmitterreseptor i CNS. Synapsens biokjemi og farmakologi. Sentralt virkende analgetika. Farmakologiske prinsipper for behandling av epilepsi, migrene, Parkinsons og myastenia gravis. CNS-relaterte bivirkninger
Alkoholens farmakologi og biokjemi. Ikke alkoholbaserte rusmidler
IMB
Mikrobiologi Øye, øre, nese hals virologi og bakteriologi. CNS-virologi. CNS-bakteriologi. Spinalvæske, prøvetaking.
IMB
Medisinsk biokjemi
Nevrobiokjemi. Spinalvæskens sammensetning IMB
Fysikalsk medisin og rehabilitering
Rehabilitering (syns og hørselshemmede, nevrologisk sykdom, hjerneslagrammede osv)
IKM
39
Recommended