View
257
Download
4
Category
Preview:
DESCRIPTION
NB! Norskboka 8
Citation preview
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x x
x NB!
NORSKBOKA 8
FRED ARTHUR ASDALHILDE JUSTDAL
BOKMÅL
NB
!NORSKBOKA 8
FRED ARTHUR ASDALHILDE JUSTDAL
© 2006 N.W. DAMM & SØN ASHjemmeside: www.damm.no
ISBN 978-82-04-11035-0
2. opplag 2008
Materialet i denne publikasjonen
er omfattet av åndsverklovens
bestemmelser. Uten særskilt avtale
med N.W. Damm & Søn AS er enhver
eksemplarfremstilling og tilgjengelig-
gjøring bare tillatt i den utstrekning
det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom
avtale med Kopinor, interesseorgan
for rettighetshavere til åndsverk.
Redaktør:
Thomas Tønnessen
Design:
Rune Mortensen Design Studio
Omslagsfoto:
Terje Bendiksby/Scanpix
Konsulenter:
Astrid Roe, Egil Børre Johnsen
Trykk og innbinding:
Narayana Press, Danmark
Norskboka Bokma l Materie_CS2.indd 3 11-03-08 13:58:57
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in4 4 03-11-05 08:05:00
IKKE LES DETTE!Jasså, du leser likevel? Det er bra! Det tyder på at du er nysgjerrig.Å være nysgjerrig er en viktig forutsetning for å være kreativ, forå kunne bruke fantasien og for å kunne se ting på en ny måte.
Å ha ordet i sin makt, det å kunne uttrykke tankene sine, erviktig for alle mennesker. Uten språket og ordene kan du ikkesnakke, skrive eller tenke. Derfor er det viktig at du beherskernorsk best mulig.
Vil du kunne uttrykke tankene dine på en best mulig måte?Vil du sette spor etter deg i verden?Vil du bli tatt på alvor?Vil du forstå deg selv, kulturen og menneskene rundt deg?Vil du ha makt?
Kan du svare ja på minst ett av spørsmålene ovenfor?Da er du klar til å kaste deg ut i en verden av ord, bilderog spennende møter. Tør du ta sjansen på å la være?
Hilsen forfatterne
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in5 5 03-11-05 08:05:00
LESE10 Vikingtiden
12 NORRØN MYTOLOGI I begynnelsen
Myter og gudedikt
De norrøne gudene
Odin ofrer øyet
18 TORS HEVN OG BALDERS DØD Naturen viser gudenes lynne
Balder dør
Gudene tar hevn
Lokes barn
Ragnarok – verdens undergang
24 SPRÅKET I VIKINGTIDA Norrønt – språket i nord
Bilde blir tekst
Futhark – runealfabetet
Hva skrev vikingene?
Flørtet med pinner
28 VÅGHALSER PÅ PLYNDRINGSTOKT Drap og plyndringer
Handelsfolk og bønder
Sagalitteraturen
Islendingsagaene
Bot og blodhevn
Reddet livet med dikt
32 FARLIGE FORTELLINGER Uvenn med kongen
Snorre – vikingjournalisten!
Blodige kongesagaer
Drapet på Håkon jarl
Action & punchlines
38 Middelalderen 40 SVARTEDAUDEN KOMMER Norge i middelalderen
Hva slags litteratur ble skrevet
i middelalderen?
Blodig nabokrangel
Hvorfor ble det skrevet så lite norsk
litteratur i middelalderen?
Skriftspråket vårt blir borte
48 Folkediktning
50 EVENTYR Eventyr fi nnes i alle land
Hva kjennetegner eventyret?
Eventyr fra andre land
Kunsteventyr
52 FABLER Esops fabler
54 SAGN Gamle gåter
Gamle ordtak
56 FOLKEVISER En sjusover forteller sin merkelige historie
Hva opplevde Olav?
Hvorfor akkurat på julaften?
60 «HAR DU HØRT DET ...?» Ta en historie og la den vandre
Hvorfor tror vi på det utrolige?
64 «EN TROLLKVINNE SKAL DU IKKE LA LEVE» «Hun fl øt som en dupp»
Trolldom og pakt med djevelen
Hekseprosessene
68 Fantastiske fortellinger
Hobbiter
Tolkien – forfatteren som skapte et helt univers
Ringenes herre
74 FANTASY Magi og mystiske verdener
Det gode og det vonde
78 HARRY POTTER Fantasi og fantasy
82 NÅR VIRKELIGHETEN OVERGÅR FANTASIEN En grusom kvinnemorder
Uløst mordmysterium
Blodtørstig vampyr?
Hvordan drepe en vampyr?
Fantasi eller virkelighet?
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in6 6 03-11-05 08:05:00
SKRIVE90 KREATIVITET All makt til fantasien!
Øs av brønnen din
Idémyldring og tankekart
Idéødeleggerne
Tre retninger for tanken
Det er lov å leke!
96 FAKTATEKSTER Sannhet og synsing
Bruk kilder!
Skriv om!
Sett deg i respekt!
100 FORTELLINGER FFF – fortelling, fi ksjon, fantasi
Jakta på den gode idé
Inspirasjon og respons
Fortellerstemme og dramaturgi
En god innledning
106 BRUK ULIKE FORTELLERMÅTER Skildring
Replikker
Tankereferat
Vis, ikke fortell!
Helt til slutt
MUNTLIG114 MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET Talespråk
Stemmen din
Dialekter
116 TA ORDET! Referat
Foredrag
Dramatisering
Intervju
Diskusjon
118 FOREDRAG Forberedelse
Bli «ordets hersker»
120 DRAMATISERING Å spille teater
Teatersport
Dramaøvelser
MEDIER128 TEKST, TEGN OG BILDER Tekster uten bokstaver
Tegn og symboler
Koder og tolking
Kroppsspråk og farger
Et bilde sier mer enn tusen ord ...
132 AVIS Medier og massekommunikasjon
Avisordliste
Reportasje
Andre sjangrer
En god nyhet
144 TEGNESERIER Pedagog Pestus’ serieskaperskole
152 Grammatikk og rettskriving
Skriv for å bli forstått
Språket endrer seg
Ordklassene
Substantiv
Verb
Adjektiv
Pronomen
Tegnsetting
Dobbel konsonant
Lyder som skrives annerledes enn vi uttaler dem
Sammensatte ord
Og/å
Da/når
Setninger
Setningsanalyse
166 Nynorsk Bruk ordlista!
Substantiv
Verb
Adjektiv
Pronomen
Spørjeord
Norskboka Bokma l Materie_CS2.indd 7 11-03-08 13:58:57
FOLKEDIKTNING
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in48 48 03-11-05 08:08:21
Det var en gang for lenge siden, en tid da folk verken hadde
fjernsyn, musikkanlegg eller DVD-spillere. Men i likhet med
oss likte nok de også å slappe av om kvelden etter en hard
arbeidsdag. Vi ville vel ha oppfattet dem som overtroiske,
uvitende og ganske lettlurte, men også den gangen gjaldt det å
fi nne på historier som både kunne skremme og more.
Et eventyr er en oppdiktet fortelling. Ja, vi kan kanskje
kalle det reinspikka løgn. Vi skal le og forundres og grøsse av
eventyrene, men det er ikke meningen at vi skal tro på dem.
Likevel kan de lære oss noe om
hva som er lurt, og hva som er
dumt, hva som er godt, og hva
som er ondt. Slik ligner de på
annen skjønnlitteratur. I riktig
gamle dager var eventyrene først
og fremst myntet på de voksne. De ble gjerne fortalt i de seine
kveldstimene i det blafrende lyset fra grua. Og gode fortellere
kunne legge ut om Askeladden, om vakre prinsesser og om fæle
troll på en måte som trollbandt tilhørerne.
Eventyr som er blitt til på denne måten, kalles folkeeventyr.
Vi vet ikke hvem som har funnet på dem, og de har levd på
folkemunne, det vil si i muntlig tradisjon, i hundrevis av år
før de ble skrevet ned fra tidlig på 1800-tallet og utover. De
to mest kjente eventyrsamlerne i Norge er Peter Christen
Asbjørnsen og Jørgen Moe. De gikk fra gård til gård og skrev
ned eventyrene de fi kk høre på sin vei.
Og er de ikke kommet tilbake, så går de vel rundt der ute
ennå ...
FOLKEDIKTNING 49
Før du begynner å lese:Lag ei liste over alle eventyrenedu kan navnet på.Gå sammen i par eller grupperog sammenlign titlene.Kjenner dere noen eventyr fraandre land?Hvilke personer og skikkelseropptrer i eventyrene?
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in49 49 03-11-05 08:08:28
EVENTYROpp gjennom tidene er eventyr blitt diktet av mennesker i alle land, både østenfor sol og vestenfor måne. De har spredd seg langt og lenger enn langt over landegrensene, ved at folk på reise har fortalt dem videre der de kom. Derfor ligner innholdet i mange av de norske eventyrene på det som fortelles i andre deler av verden. Men de historiene vi kjenner, er tilpasset norske forhold. En tiger kan spille hovedrollen i et indisk eventyr, mens det kanskje er en bjørn vi møter i den norske utgaven av eventyret. Mens kongene i de utenlandske eventyrene bor i vidunderlige slott, bor den norske kongen på en kongsgård, for her i landet fantes det jo ikke noe slott før på 1800-tallet, må vite. Og mens vi har troll, kan de utenlandske eventyrene ha drager eller onde ånder.
HVA KJENNETEGNER EVENTYRET?Det var en gang en mannsom skulle gå ned til sjøen etter salt.Og det var alt.
Er dette et eventyr? I så fall er det kanskje verdens korteste!Det begynner riktig, men ellers mangler de fl este kjennetegnenepå eventyrsjangeren. Men hva er det som er typisk for eventyrene?Vi deler folkeeventyrene inn i tre hovedgrupper:
Egentlige eventyr: Den største gruppen av egentlige eventyr, er undereventyrene. Her skjer det underlige og mirakuløse ting, somat skip fl yr i lufta og prinsen er blitt omskapt til bjørn.
Dyreeventyrene: Dyreeventyrene handler om dyr, men dyrene oppfører seg som mennesker.
Skjemteeventyrene: Skjemteeventyrene er tøyseeventyr som gjørnarr av noen, for eksempel prester eller rike folk (å skjemte betyrå tulle eller fl eipe).
hver synes best om sine barn
Det var en gang en skytter som var ute i skogen; så møtte han myrsnipa.«Kjære vene, skyt ikke mine barn!» sa myrsnipa.«Hva er det for noen som er dine barn da?» spurte skytteren.«De vakreste barna i skogen er mine!» svarte snipa.«Jeg får vel ikke skyte dem da», sa skytteren.Men da han kom tilbake, hadde han i hånden et helt knippe myrsnipersom han hadde skutt.«Au, au! Hvorfor skjøt du barna mine likevel da!» sa snipa.«Var det dine barn dette?» spurte skytteren – «jeg skjøt de styggeste jeg fant, jeg.»«Å ja!» svarte snipa, «vet du ikke at hver synes best om sine barn?»
50 FOLKEDIKTNING
Gamle tekster som har levd på
folkemunne, men som vi ikke vet
hvem som har funnet på, kaller vi
folkediktning. Vi deler folkediktningen
inn i to hovedgrupper:
1 Eventyr, fabler, sagn og vandre-
historier som er fortellinger.
2 Folkeviser, som er dikt, og som
det kan være satt melodi til.
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in50 50 03-11-05 08:08:28
EVENTYR FRA ANDRE LANDDe arabiske eventyrene fra 1001 natt er kjent over hele verden. Fortellingene gikk på folkemunne i fl ere hundre år, men allerede på 800-tallet ble noen av dem skrevet ned. Ifølge tradisjonen oppstod disse eventyrene fordi tjenestepiken Sjeherasad, for å beholde livet, måtte fortelle et nytt eventyr til kong Sheheriar hver natt i 1001 netter. Fra Tyrkia kommer eventyrene om Nasreddin Hodja. Han er både en vismann og en smarting, men også en klovn og en narr. Av og til framstilles han som fattig bonde, andre ganger er han lærer eller imam (muslimsk prest). En historie handler om at Hodja hjelper en stakkar i betalingsnød i rettssalen. Eieren av en restaurant vil ha penger for at denne personen har stått i døråpningen til restauranten hans og «spist lukten av maten hans».
Da tar Hodja fram en pung med kobbermynter somhan rasler med, og sier: «Min bror har kjent duften av din mat, og du har hørt lyden av hans penger!» Du fi nner fl ere eventyr om Hodja i tekstsamlingen.
KUNSTEVENTYRDet fi nnes også mange eventyr som er skrevet av folk vi kjenner navnet på. Disse eventyrene, som det står en forfatter bak, kaller vi kunsteventyr, og de regnes ikke som en del av folkediktningen. De mest kjente eventyrdikterne i Europa er dansken H.C. Andersen, franskmannen Charles Perrault og de tyske brødrene Grimm. De diktet eventyr, men de samlet også inn gamle eventyr i sine hjemland, slik som Asbjørnsen og Moe gjorde i Norge.
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in51 51 03-11-05 08:09:13
52 FOLKEDIKTNING
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in52 52 03-11-05 08:09:14
INNHOLD
1 Hva er folkediktning?
2 Hvordan oppstod
folkediktningen?
3 Hvilke typer fortellinger hører
til folkediktningen?
4 Hva er forskjellen på et
folkeeventyr og et kunsteventyr?
MUNTLIG
5 Gå sammen i par. Velg hver
deres fabel, les den to–tre
ganger og gjenfortell den til
hverandre.
6 Fortjente muldyret i «Eselet og
muldyret» å få hele den tunge
børa til slutt? Hva synes dere
om det kjøpmannen gjorde?
7 Hva er det meningen at vi skal
lære av de to fablene?
8 Hvilke typiske eventyrtrekk
kjenner dere?
9 Hvorfor trenger moderne
mennesker eventyrene?
10 Gå sammen i grupper.
Dramatiser et eventyr.
SKRIFTLIG
11 Kan du huske et eventyr som
gjorde spesielt inntrykk på deg
da du var liten? Hvorfor gjorde
det inntrykk?
12 Begge de to fablene kunne
hatt andre overskrifter,
når vi tenker over hva de
handler om.
Lag nye overskrifter.
13 Skriv et moderne eventyr.
Velg mellom disse titlene:
a) De tre små boksene brus
b) Prinsessen som ingen kunne
sjekke opp
c) Den sjuende mobiltelefonen
d) Hvert monster synes egne
barn er verst
FINN UT
14 Finn mer informasjon om
Asbjørnsen og Moe, H.C.
Andersen eller Esop. Gi en
kort muntlig presentasjon.
FABLERFabler er korte fortellinger som vil lære oss hvordan vi skal oppføre oss. I fablene er det ofte dyr som er hovedpersoner. De fl este fablene er svært gamle, og de mest kjente fablene er knyttet til slaven Aisopos i det gamle Hellas. Han levde for over 2500 år siden. Hos oss går han under navnet Esop.
ESOPS FABLEREsop var født fattig og ble solgt som slave til en handelsreisende. Slik fi kk han reist mye omkring, og han fi kk se og møte mange nye mennesker og steder. Han likte å snakke med mennesker og gav ofte råd til dem han traff. Mye var dumt og urettferdig i samfunnet den gangen, akkurat som nå. Gjennom fablene sine kunne Esop la dyrene kritisere og gi råd om ting som burde forandres. I byen Delfi ble han sint på tempelprestene fordi de var så griske. Prestene tok hevn ved å beskylde han for tyveri, og Esop ble dømt til døden og dyttet utfor et stup.Her er to av Esops fabler:
eselet og muldyretEn kjøpmann drog en gang ut på en ferd med et esel og et muldyr, og begge hadde ei stor bør på ryggen. Eselet klarte seg bra så lenge veien var fl at; men da det bar oppover bratte fjellet, ble børa for tung. Det tigget og bad muldyret, som var så mye større og sterkere, om å ta litt av børa. Men muldyret svarte ikke, bare gikk på. Om en stund falt eselet dødt om på veien; det hadde slitt seg i hjel. Kjøpmannen visste ikke annen råd enn å lesse hele den børa også opp på muldyret, og han fl ådde eselet og la skinnet av det på toppen. Muldyret stønnet under den svære vekten, men det sa til seg selv: «Dette er lønn som fortjent. Nå fi kk jeg dobbelt bør å bære fordi jeg ikke ville hjelpe eselet da det bad meg om det.»
haren og skilpaddenHaren gjorde ofte narr av skilpadden fordi den hadde så korte bein og var så sein av seg. «Se på meg, sa han. Jeg kravler og kryper ikke av sted slik som du gjør. Med disse beina her er jeg langt av gårde på et blunk.»«Jo da, jeg ser nok det, sa skilpadden. Men jeg skal nå likevel våge å kappspringe med deg. Jeg skal vedde på at jeg kommer i mål før deg, hvis du tør å være med på et kappløp.» Jo, det var haren straks villig til. Så la de i vei med en gang. Men haren sprang så fort at på et øyeblikk var han langt foran skilpadden. Sola skinte, og haren kom til en fi n liten bakke. Der la han seg like godt ned og tok seg en blund. «Jeg har tid nok til det, og skulle skilpadden ta meg igjen, kan jeg bare legge i vei igjen som et lyn», tenkte han. Skilpadden krøp av gårde, rolig og jevnt og trutt hele tiden. På veien kom den forbi det stedet der haren lå og sov. En stund seinere, våknet haren. Langt i det fjerne kunne han skimte skilpadden på vei mot mål. Haren la på sprang alt han klarte, men det var for seint. Skilpadden kom først i mål og vant veddemålet.
FOLKEDIKTNING 53
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in53 53 03-11-05 08:09:15
SAGNEt sagn er en kort fortelling som gir seg ut for å være sann. Det er altså meningen at vi skal tro på sagnet. Vi får vite nøyaktig hvor handlingen foregikk, og noen ganger også når det skjedde. Personene som det fortelles om, kan ha levd i virkeligheten. Svartedauden var en katastrofe for landet vårt. En stor del av befolkningen døde, og alt det grusomme som skjedde, gav grobunn for både sanne og usanne historier. Rundt omkring i Norge fi nnes det fortsatt mange sagn om svartedauden. Her er et fra Kvinnherad:
Sortedauen rasede svært i Kvindherrad, ja i den Grad, at kun en eneste Jente blev tilbage i Omvikdalen, og i Skonevik var det ikke bedre, kun en eneste Gut blev tilbage der. Det fortælles, at han tog Flugten og lagde tilfjelds, hvor han vankede om ene og forladt. Endelig kom han saa langt, at han kunde se ned i Omvikdalen. Her saa han Røg stige op af en skorstenspibe. Han gikk da ned der, og han fandt den gjenlevende Jente i Omvik. De to giftede sig med hinanden og levede baade vel og lenge.
Sagnet fra Kvinnherad ble skrevet ned i 1888.Språket var ganske annerledes enn slik vi skriver i dag. Hvilke forskjeller kan du fi nne?
Det neste sagnet er fra Austevoll:
Da svartedauden hadde rasa frå seg, var det berre eitt menneske att på Huftarøy. Den einaste attlevande var ei jente. Kvar dag gjekk ho omkring og leita etter andre overlevande, men ho fann ingen. I tilfelle nokon var i live på dei andre øyane, tende ho kvar morgon opp eit bål, slik at folk skulle sjå røyken og dermed oppsøkja henne. Inne på fastlandet herja svartedauden så fælt at på Os var det berre ein gut som overlevde. Han gjekk lenge rundt og leita etter folk i nabobygdene, men i alle hus låg det daude folk, og buskapen hadde også stroke med. Ein dag såg han at det steig opp røyk frå ei av dei nærmaste øyane på vestsida av Bjørnefjorden. Han fann seg ein båt og rodde vestover mot staden der han hadde sett røyken. Då han hadde leita ei stund, fann han jenta som hadde laga bålet. Dei slo seg saman og fekk mange barn. Det seiest at frå desse to stammar folket i Austevoll.
Det mest kjente sagnet fra denne tiden er sagnet om Jostedalsrypa. Det fi nner du i tekstsamlingen, og det er også blitt fi lmatisert.
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in54 54 03-11-05 08:09:16
Vi kan dele sagnene inn i tre hovedgrupper:
Overnaturlige sagn
Overnaturlige sagn er sagn om spøkelser og underjordiske, om overnaturlige hendelser eller om religiøse personer.
Historiske sagn
Historiske sagn handler om historiske personer, om pest, ulykker eller spesielle hendelser.
Forklaringssagn
Forklaringssagn forklarer årsaken til at en ting er blitt som den er, for eksempel hvorfor et dyr har fått et spesielt utseende, eller hvordan spesielle stedsnavn eller naturfenomener er blitt til.
GAMLE GÅTERÅ gjette gåter var en del av det folk moret seg med i gamle dager. Gåtene regnes til folkediktningen. Klarer du å gjette disse?
Lite hus fullt av mat, men ingen dør. Hva er det?Hva har tenner, men ingen tunge?Hva går fra hus til hus, men kommer aldri inn?Hvem har kam, men grer seg aldri?Hvilken bue er det ingen pil til?
Svarene fi nner du nederst på siden.
GAMLE ORDTAKOrdtak er utsagn som inneholder visdomsord eller leveregler. De kalles også ordspråk eller munnhell. Ordtakene har vært i bruk til alle tider og i alle land. Allerede i vikingtiden skjønte de at det ikke var så lurt å drikke for mye alkohol. I «Håvamål» står det: «Di meir du drikk, di mindre vit mun du i hausen hava.» I et kinesisk ordtak heter det: «Slakt ikke eselet før det har gjort ferdig turen til mølla.» Kjenner du et norsk ordtak som ligner på dette? Her er noen eksempler på ordtak fra gamle dager:
Det er håp i hengende snøre.Man må smi mens jernet er varmt.Ingen kan gjøre alle til lags.Det kan gå troll i ord.Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli.Den som sår vind, høster storm.Den som vil gripe alt, mister alt.Bedre pengeløs enn æreløs.Bedre å tie enn å tale tull.Bedre føre var enn etter snar.
INNHOLD
1 Hva er et sagn?
2 Hva skiller sagnet fra
eventyret?
3 Hva slags type sagn er
sagnene om svartedauden?
MUNTLIG
4 Hva kjennetegner sagnet?
5 Sammenlign sagnene om
svartedauden. Hva er likt,
hva er forskjellig?
6 Finnes det sykdommer som
kan minne om pest i våre
dager?
7 Se på «Gamle ordtak».
Les hvert ordtak høyt for
hverandre. Hva tror dere de
forskjellige ordtakene betyr?
8 Dikt opp et sagn om hvordan
hjemstedet ditt har fått navnet
sitt. Øv deg, slik at du etterpå
kan fortelle det.
SKRIFTLIG
9 Hvordan vil du skrive disse
ordene: tilbage, fortælles,
kunde, saa, hinanden, baade?
10 Velg en av disse oppgavene:
a) Tenk deg at du er den
ensomme gutten eller jenta i
et av sagnene. Skriv i dagboka
di hvordan du har det, eller lag
en tegneserie.
b) Skriv dialogen mellom gutten
og jenta da de møttes, og lag
et rollespill.
c) Hvilke tanker gjør du deg om
begrepet «gode, gamle
dager»?
d) Velg et av de gamle ordtakene
og lag en liten fabel.
FINN UT
11 Bruk et norgesatlas og fi nn
de stedene som nevnes
i sagnene. Hvordan er stedene
plassert i forhold til
hverandre?
FOLKEDIKTNING 55
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in55 55 03-11-05 08:09:18
Svar: egget, saga, veien, hanen, regnbuen
FOLKEVISERFolkevisene har røtter tilbake til 1300-tallet. Vi vet ikke hvem som først diktet dem. Folk lærte visene av hverandre, og derfor ble de ikke borte, selv om de ikke var skrevet ned. Men underveis ble innholdet litt forandret. Noe ble glemt og noe ble lagt til, så det fi nnes fl ere nesten like utgaver av de samme visene. Folkevisene hadde enderim og fast rytme. Det gjorde det lettere å huske dem, og man kunne synge og danse til dem. Kan du fi nne rimordene i denne visa?
pål sine høner
Pål sine høner på haugan utsleppte,hønen’ så lett over haugane sprang.Pål kunne vel på hønom fornemma:reven var ute med rompa så lang.:/: Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugom. :/:Pål han sprang og rengde med augom:«No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!»
Pål han gjekk seg litt lenger på haugen,fekk han sjå reven låg på høna og gnog.Pål han tok seg ein stein uti neven,dugleg han då til reven slo.:/: Reven fl aug, så rova hans riste. :/:Pål han gret for høna han miste:«No tor’ eg ikkje koma heim åt ho mor!»
DE EKTE SJUSOVERNE!
En gammel gresk legende forteller
om «sju hellige sovere» som måtte
gjemme seg i en fjellhule i året 251
fordi de var forfulgt. Inne i hulen
sovnet de, og de merket ikke at
forfølgerne murte igjen inngangen.
Mennene våknet først i året 447,
altså etter nesten 200 år! Da kom de
ut, med helgenglorier om hodene.
De fortalte om det mirakelet som
hadde skjedd, og forundringen var
stor. Like etter la trøttingene seg til å
sove igjen, og denne gangen for godt!
27. juni kalles sjusoverdagen, og det
er en merkedag til minne om denne
hendelsen.
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in56 56 03-11-05 08:09:18
EN SJUSOVER FORTELLER SIN
MERKELIGE HISTORIEEr du trøtt om morgenen? Hvor lenge tror du at du kunne klare å sove i ett strekk hvis du fi kk anledning? I «Draumkvedet» fortelles det om Olav Åsteson, som ble en slags kjendis i middelalderen fordi han sov i 13 dager i strekk. Og gjett om han drømte! Da han endelig våknet, kunne han fortelle de underligste ting. Han hadde vært i dødsriket! Han kunne også gi en dramatisk beskrivelse av veien dit og hva som skjedde i dødens «venteværelse», der de døde ble vurdert og fi kk sin dom. Mange av folkevisene kom til oss fra utlandet, men «Draumkvedet» er ekte norsk og har ikke sin make noe sted i verden. Slik begynner Olav fortellingen om den utrolige reisen han var på mens han sov:
Eg la meg ned om joleftan,sterkan svevnen fekk,vakna kje fyrr om trettandagjen,då folkjet åt kjyrkjun gjekk.
Olav Åsteson blir i diktet presentert som litt av en helt. Da han våknet trettende juledag, satte han seg straks på hesteryggen og red til kirken, der hele menigheten var samlet for å markere at jula var slutt. Mens presten stod på prekestolen, var Olav så freidig at han plasserte seg i kirkedøra, og derfra la han ut om opplevelsene sine. Det er ikke vanskelig å tenke seg at tilhørerne satt med øyne og ører vidåpne og gav blaffen i prestens tale!
HVA OPPLEVDE OLAV?Det er en uhyggelig og farefull ferd Olav har vært ute på: For å komme til den andre verdenen måtte han vasse over tunge hengemyrer, kave seg gjennom tornekratt og slåss med dyrene som voktet brua over dødselva Gjoll. Snart var han høyt oppe i skyene og snart dypt nede i det svarte havet. Han forteller at brua over til dødsriket, Gjallarbrua, er bratt og henger høyt. Den er dekket med gull og sylskarpe pigger og voktes av farlige dyr: en orm som hogger, ei bikkje som biter, og en okse som stanger. Han opplever både skjærsilden, himmelen og helvete.
Under vandringen går det opp for Olav at menneskene kan slippe å gjennomgå så mange lidelser hvis de bare lever sine liv på en bedre måte. De bør være mer hjelpsomme mot de fattige, dele det de har med dem som ikke har noe, og vise mer omtanke og godvilje i hverdagen. Og dette er moralen i diktet: Du skal få lønn i himmelen for de gode gjerningene du gjør her på jorda. Ingen kan si helt sikkert når diktet er blitt til, og hvem som er dikteren, men man antar at det er ca. 500 år gammelt. Diktet er fra Telemark og har levd på folkemunne i lange tider før det ble skrevet ned, derfor fi nnes det i så mange som tjue forskjellige varianter. I noen versjoner heter hovedpersonen Olav Åkneson.
FOLKEDIKTNING 57
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in57 57 03-11-05 08:09:21
KVITESEID (NB): Den kjente tyske
sjusoveren Tornerose var invitert
til Telemark for å kaste glans over
rekordforsøket til Olav Åsteson. Og
for et arrangement det ble! Alle ville
ha en fl ik av sovedronningen.
– Dette er bare morsomt, selv om
jeg blir fort trøtt, sier Tornerose der
hun står som et naturlig midtpunkt i
en fl okk unge, autografhungrige sju-
sovere. Tornerose har i det siste slått
seg stort opp i madrassindustrien.
Ydmyk
At Olav Åsteson i går satte norsk
rekord etter å ha sovet i 13 døgn,
ble naturlig nok behørig markert.
Fylkesordføreren i Telemark holdt
en søvndyssende tale. Pappa Åste
skrøt og sa at sønnen pekte seg ut
da han allerede som baby krabbet i
søvne.
– Nå skal jeg kjøpe meg en fl ott
afrikansk dvergsjusover. Det er den
fl otteste hunden jeg vet, sier Åsteson,
som ble svært ydmyk da han fi kk
overrakt den forgylte ZZZ-medaljen
av Tornerose.
– Mot deg er jeg knapt en liten
lur, smilte Åsteson.
Helt rå
– Tornerose er den beste. Hun er
bare så utrolig kul, sier Ladsa Ruhtra
Derf fra Efesos Sleeping Academy.
15-åringen er et stort sovetalent og
stammer visstnok fra de opprinne-
lige sjusoverne, som la seg til å sove
i år 251.
– Nå skal jeg hjem og sove og
drømme om Tornerose, avslutter en
fornøyd Ladsa.
58 FOLKEDIKTNING
NB!NY NORGESREKORD I SOVING 58
Ny norgesrekordi soving– Jeg er glad på hans vegne, men han har ennå et langt
stykke igjen, sier tyske Tornerose.
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in58 58 03-11-05 08:09:22
INNHOLD
1 Hva handler «Draumkvedet»
om?
2 Hva heter hovedpersonen
i «Draumkvedet»?
3 Hva er oskoreia?
MUNTLIG
4 Gå sammen i par. Hva betyr
disse ordene: sjusover,
overnaturlig, skjærsild?
5 Hva er enderim?
6 Har du hatt en merkelig drøm
noen gang? Fortell!
7 Gå i grupper. Les skuespillet
«Draumkvedet»
i tekstsamlingen.
SKRIFTLIG
8 Hvordan skriver du disse
ordene: svevnen, kjyrkjun, so,
fyrr, joleftan, åt?
9 Velg en av disse oppgavene:
a) Hva tror du skjedde med
Nilas? Dikt opp en kort
fortelling.
b) Tenk deg at du er Olav
Åsteson i «Draumkvedet»
og skal gå over brua til
dødsriket. Fortell i jeg-form
hva du ser, og hva som skjer.
c) Lag en tegneserie om
Olav Åsteson som går over
Gjallarbrua.
FINN UT
10 Finn et sagn eller ei folkevise
som forteller en historie.
Øv deg på å fortelle uten
manus og framfør sagnet
eller visa.
HVORFOR AKKURAT PÅ JULAFTEN?I gamle dager trodde man at de døde kom tilbake til gårdene sine julaften når mørket falt på. Verst var det å få besøk av oskoreia, eller åsgårdsreia. Det var en fl okk dødninger som red på hester gjennom lufta med skrik og ståk, helst på julaften, men også på andre høytidsdager. Denne nifse fl okken bestod av døde ryttere som ikke fant hvile, verken i himmelen eller i helvete. De var mordere, tyver og kriminelle som brøt seg inn i husene, stjal øl og drakk til de nesten sprakk. Det hendte at de bortførte eller skadet både folk og dyr, og de kunne velte hus. Både voksne og barn ble skremt til å holde seg innendørs av historiene om oskoreia. Men alle måtte delta på julegudstjenesten i kirken, som ble holdt rundt midnatt. Og mange mente at det var akkurat da de døde også feiret sin gudstjeneste. Et samisk sagn forteller om Nilas som sovnet under prekenen i kirken i Kautokeino i 1821:
Han våknet da det var blitt mørkt. To gamle gubber kom da inn og tente lysene, og snart var kirken full av folk, de fl este var enøyde. Så holdt de gudstjeneste. Fordi han fortalte hva han hadde sett, gikk det galt med Nilas seinere i livet.
Trønderbandet Gåte har modernisert folkemusikktradisjonen. Gåte kombinerer hardingfeler
og elektriske gitarer i sine versjoner av norske folkeviser.
FOLKEDIKTNING 59
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in59 59 03-11-05 08:09:26
TA EN HISTORIE OG LA DEN VANDRE«Har du hørt hva som skjedde med vennen til Kim i forrige uke? Det er helt sant, altså. Jo, tenk, han var på vei hjem, og så ...» Du er vel en eller annen gang blitt lokket av en lignende innledning? Så får du servert en historie som er så utrolig at du egentlig ikke kan tro det er sant, men så har det altså skjedd med en som kjenner en som du kjenner, og da må det jo være sant, ikke sant? Men det er ikke sant, noen har diktet det opp. Likevel forteller du historien videre, for det er jo en bra historie! Kanskje glemmer du noe, og kanskje legger du til noe, og det samme gjør den du forteller historien til, og dermed begynner historien å leve sitt eget liv. Det kan minne om hviskeleken, der det ordet man starter med, kan ende opp med å bli noe helt annet. Har du for eksempel hørt historien om jenta som drog på ferie til Afrika? Jo, nå skal du høre ...
«HAR DU HØRT DET ...?»Før du begynner å lese:Vet du hva en vandrehistorie er?Kan en kvinne føde en frosk?
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in60 60 03-11-05 08:09:28
En mulig forklaring på den uvanlige fødselen er at kvinnen fi kk et froskeegg eller et rumpetroll inn i kroppen mens hun badet. Deretter kan den vesle skapningen ha utviklet seg til en voksen frosk før den igjen så dagens lys, spekulerer avisa Etemaad, som siteres på nettsidene til britiske BBC.
Den nyfødte blir i artikkelen omtalt som en «såkalt frosk», og avisa påpeker at det må gjøres grundigere anatomiske og genetiske undersøkelser av barnet før opphavet kan slås endelig fast. – Likhetene ligger i det ytre, i formen på fi ngrene og tungen, sier en biolog med navnet Aminifard til den iranske avisa.
IKKE MISTENKT: Kjendis-frosken Kermit er foreløpig ikke dratt inn i den noe uvanlige barnesaken i Iran. (Foto: SCANPIX/AP)
- Iransk kvinne fødte froskEn kvinne i Iran hevder hun har født en frosk. Medisinske eksperter sår tvil rundt historien, og forteller til en iransk avis at den nyfødte har fl ere menneskelige trekk.
byllen
Det du nå skal få høre, hendte venninnen til en venn av meg. Han påstår at historien er sann. Denne jenta hadde vært på ferie i et land i Afrika, Gambia var det visst, og da hun kom hjem, oppdaget hun at hun hadde en byll på det ene kinnet, og byllen vokste. Hun oppsøkte lege, men legen sa at det var ikke annet å gjøre enn å vente på at det gikk hull på byllen. Byllen fortsatte å vokse, og jenta gikk til en annen lege. Han sa det samme som den første, at det kom til å gå hull på byllen av seg selv, det var bare å vente. Byllen ble større og større, og en kveld etter at hun hadde lagt seg, kjente hun at byllen begynte å briste. Hun gikk ut på badet for å se seg i speilet. Ut av byllen kravlet det massevis av edderkopper, som spredte seg nedover kinnet hennes. I dag er jenta innlagt på et psykiatrisk sykehus.
Historien om edderkoppene i byllen er en vandrehistorie. Den dukket opp i Skandinavia i 1970-årene og er kjent i mange land. Detaljene kan variere noe, men mønsteret er det samme i alle variantene: Det er nesten alltid en kvinnelig turist som er hovedperson, og det ender med at hun blir gal. Vandrehistoriene er vår tids folkediktning. Akkurat som folkeeventyrene og folkevisene går de fra munn til munn og kan krysse utallige landegrenser. Av og til kommer de til og med i avisa! Og når de står på trykk, da er de i hvert fall sanne, eller ...?
FOLKEDIKTNING 61
MANDAG 28. JUNI 2004
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in61 61 03-11-05 08:09:30
HVORFOR TROR VI PÅ DET UTROLIGE?Hva er det som skal til for at vi skal tro på en merkelig hendelse? Det viser seg at vi lettere blir lurt til å tro hvis historien inneholder person- og stedsnavn. Hvis historien er ekstra motbydelig eller urealistisk, er det lettere å tro på den hvis den kommer fra et fremmed land. At jenta fi kk byllen da hun var i Afrika, synes vi er mer sannsynlig enn at hun skulle ha fått den i Norge. Vi lar oss skremme av det ukjente, og vi bærer med oss en del fordommer. Derfor handler mange av vandrehistoriene om turister som opplever grusomme ting mens de er på ferie. Vi grøsser ved tanken på at «det kunne ha vært meg». Du har kanskje hørt om turisten som oppdaget at den kyllingen han spiste på en restaurant i Spania, egentlig var ei rotte, og at det hang hundrevis av døde rotter på fryserommet, klare til steking? Denne skrekkhistorien verserte i Norge i slutten av 1960-årene, da nordmenn for alvor begynte å dra på sydenturer. En annen forferdelig historie handler om et ektepar som var på biltur i Frankrike, og som stanset utenfor Strasbourg for å fylle bensin:
Mannen, som er en bekjent av naboen min, forteller at dahan kom tilbake etter å ha vært inne på bensinstasjonen for å betale, var bilen borte, og kona også. Han ventet en stund og håpet at hun bare hadde kjørt en tur, men det varte og det rakk, og hun kom ikke tilbake. Han meldte fra på bensinstasjonen, men der var det ingen hjelp å få, heller ingen forståelse. Etter en stund kontaktet han politiet, som fant bilen noen timer seinere. Inne i bilen lå mannens kone, neddopet. Det viste seg at i løpet av de timene hun var forsvunnet, hadde kidnappere fjernet en av nyrene hennes!
I dag tror vi ikke på nisser og troll, men noen tror på ufoer, og noen tror på overnaturlige hendelser. Mange unge prøver spiritisme, med et glass som beveger seg i mørket, mens de stiller spørsmål til åndeverdenen. Spirit er det engelske ordet for «ånd». Historier om gjenferd og spøkelser skremmer og forvirrer oss, fordi vi ikke vet hva vi skal tro, ettersom ingen kan si noe sikkert om livet etter døden. Vi ønsker å forstå det som foregår i verden, og derfor vil vi gjerne tro på det som fortelles, hvis det virker noenlunde sannsynlig.
Den som hvisker, lyver …
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in62 62 17-11-05 07:13:18
INNHOLD
1 Hva er en vandrehistorie?
2 Hvilke fellestrekk kan vi
fi nne igjen i de forskjellige
vandrehistoriene?
MUNTLIG
3 Gå sammen i par. Øv dere på å
fortelle historien om byllen.
4 Kan historien om Panter være
sann? Finn argumenter for
og imot.
5 Hvordan kan vi avsløre at en
historie ikke er sann?
6 Teksten «Iransk kvinne
fødte frosk» stod på trykk i
Dagbladet. Kan dette være
sant? Hvorfor tror dere avisa
trykte denne historien?
7 Hva menes med uttrykket
«Ei fjær kan bli til fem høns»?
SKRIFTLIG
8 Dikt opp en vandrehistorie!
Skriv som om det er deg
eller noen du kjenner, som
har opplevd noe utrolig. Har
du din egen e-postadresse,
kan du sende historien videre
til andre. Kanskje historien
havner i avisa en dag?
FINN UT
9 Finn vandrehistorier og/eller
spøkelseshistorier i
antologien, på biblioteket eller
på Internett. Velg en historie
og øv på å fortelle innholdet
på en levende og engasjert
måte, slik at tilhørerne tror
på det de hører.
panter
Jeg hadde en gang en hund som het Panter, en liten samojed. Den hadde vært i slåsskamp med en annen hund en gang for lenge siden, og derfor gikk den rundt med bare et halvt øre. Panter var et elskelig lite vesen, som fulgte meg som en skygge. Satte jeg meg i en stol, la Panter seg alltid ved siden av meg. Flyttet jeg meg, reiste Panter seg også og fulgte etter. Ved måltidene fi kk den ikke lov til å være i spisestuen, men jeg lot alltid døren stå åpen, så den fi kk sitte i døråpningen. Om natta hadde den sin faste plass utenfor døren til soverommet mitt, det var dens eneste sovested. Det er nødvendig å kjenne disse detaljene for å forstå det som hendte. I mars 1965 ble Panter drept. Sommeren 1966 kom en av mine venner på besøk. Han hadde ikke vært i Norge på åtte år og aldri sett Panter. En dag etter at vi hadde spist, sa han: – Jeg visste ikke at du hadde en samojed? Jeg svarte at det hadde jeg da heller ikke. Da fortalte han at han hadde sittet og sett på en samojed med bare et halvt øre under hele måltidet. – Den satt i døråpningen, sa han – hvem kan det være som eier den? – Det vet jeg ikke, svarte jeg, sannferdig nok. En annen venn var på besøk et halvt års tid seinere. Vi spiste sammen, og etterpå satt vi i hver vår lenestol foran peisen. Da han skulle gå, sa han: – Jeg skulle ønske jeg hadde hatt en hund som var så glad i meg som Panter er i deg. – Men Panter har jo vært død i over et år, brast det ut av meg. – Ja, nå husker jeg det, svarte han tankefullt. – Jeg kunne sverget på at det var den som lå og så på deg hele tiden. Det var bare dobermannpinsjeren Nancy som hadde adgang til soverommet mitt. Når den kom inn til meg, satte den aldri sine ben på det stedet Panter hadde pleid å ligge. Den gikk alltid utenom, som om det lå noen der. Om og om igjen har jeg kommandert den inn på rommet mitt, også i nærvær av andre, og hver gang har den gjort den omveien. Hvorfor?
FOLKEDIKTNING 63
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in63 63 03-11-05 08:09:37
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in64 64 03-11-05 08:09:37
VISSTE DU AT?
Finnmark var det området i
landet som hadde de mest
omfattende og brutale
hekseprosessene. Fra 1620
til 1665 vet vi om minst 120
personer i Finnmark, de aller
fl este kvinner, som ble ført for
retten og anklaget for trolldom
og heksekraft.
En fortvilet kvinne står bundet fast til en påle. Snart er det påske i det herrens år 1634. Den hvite snøen ligger som et teppe over landskapet i Vardø. Under pålen har folk lagt høy og vedkubber. Kvinnen trygler og ber for sitt liv, men til ingen nytte. Til slutt får fl ammene tak i den fuktige veden.Mot himmelen stiger svart røyk, og stillheten fl erres av et grusomt skrik ...
«HUN FLØT SOM EN DUPP»Kirsten Sivertsen var en sterk og selvstendig kvinne, som alle talte godt om. Å ha et godt rykte blant folk var viktig for menneskene på 1600-tallet. Hvis man ble tiltalt for å ha gjort noe galt, kunne det naboer og sambygdinger mente om en person, avgjøre hva dommen ble. Men så skjer det: En ukjent kvinne, som er anklaget for trolldom og skademagi, nevner Kirstens navn for selv å unngå bålet. Kirsten beskyldes for å ri på sopelime, ha inngått en pakt med djevelen og forårsaket døden
til noen unge gjetergutter. Ryktene om at Kirsten er en heks, farer over den vesle byen. Folk begynner å spørre seg om det kan være noe i ryktene. En person mener å ha sett at Kirsten er mye ute etter at det er
blitt mørkt, en annen har sett at hun har en sopelime stående på trappa, og en tredje mener bestemt at kua hans var blitt syk en gang Kirsten hadde vært på besøk. Jo, Kirsten måtte da sannelig være en heks! 29. mars, like før påske i 1634, bringes Kirsten for retten. Hun nekter å bekjenne noe som helst. Hun er da ingen heks! Flere mennesker kommer nå med sine historier, og det er bare én måte å fi nne ut hva som er sannheten: vannprøven! Langs elvebredden ligger det isfl ak, og frostrøyken står ut av munnen på de mange frammøtte. Kirsten bindes på hender og føtter og slepes ned til det kalde vannet. Flyter hun, er hun en heks, synker hun, er hun uskyldig. Hun hakker tenner og roper ut sin fortvilelse idet hun blir kastet i elva. Hun vet at nå er det ingen vei tilbake. I rettsreferatet står det om Kirsten at hun «fl øt som en dupp». Kirsten blir dømt til «ild og bål» for å ha inngått forbund med Satan. Folk samler sammen høy og ved og legger det i en haug rundt pålen Kirsten er bundet til. Fortvilt prøver hun å overtale dem til å la henne
HEKSEPROSESSENE 65
Før du begynner å lese:Diskuter i par: Hva er en heks?Hvor har dere hørt om hekser?Finnes det mannlige hekser?
«EN TROLLKVINNESKAL DU IKKE LA LEVE»(2. mosebok 22.18)
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in65 65 03-11-05 08:09:44
gå, da skal hun fortelle dem om all den ondskapen Anne, Karen og Ingeborg har utført! De er da mye verre enn henne. Ja, 16 trollkvinner til kan hun navnet på! Kirsten trygler og ber, stemmen veksler mellom det lavmælte og det gråtkvalte. Om de bare lar henne gå, skal hun fortelle alt. Kirstens bønn blir ikke hørt. Nok et heksebål blir tent. Den opphissede folkemassen blir med ett helt stille. Snart stiger svart, tjukk røyk og fortvilte skrik mot himmelen ...
TROLLDOM OG PAKT MED DJEVELENNår du hører ordet heks, ser du kanskje for deg ei gammel, skummel og krokete dame i svart kjole og spiss hatt, med lange, skarpe negler, vorte på nesen, bare noen få tenner og magiske evner. Slik er det vanlig at hekser blir framstilt i litteraturen og i fi lmer. Men å bli beskyldt for å være heks var dødsens alvor i gamle dager. Kvinner som på en eller annen måte skilte seg ut fra det vanlige, risikerte å bli beskyldt for å drive med trolldom og stå i ledtog med djevelen. De ble utsatt for strenge avhør og ofte torturert til de tilstod. Folk trodde på djevelen like mye som de trodde på Gud, og overtroen hadde et sterkt grep på menneskene.
Ordet heks kommer av det tyske ordet hexe, som betyr «skog».
daily sun 25.11. 2004 sør-afrika
Mann beskyldt for trolldomskunstNi personer stilles for retten
i dag etter å ha angrepet og
forsøkt å drepe en eldre mann
i Chavani i Limpopo. Mannen
ble beskyldt for å drive med
trolldomskunst og heksekraft.
Han ble steinet, og det ble satt
fyr på huset hans. Politiet sier
at mannen overlevde og har fått
behandling på sykehus.
The Duckingstool, maleri fra rundt 1870.
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in66 66 17-11-05 07:14:09
INNHOLD
1 Lag fem spørsmål fra det du
har lest om hekser og
hekseprosesser. Bytt med en
annen og svar på
hverandres spørsmål.
MUNTLIG
2 Paven gav klarsignal til
hekseforfølgelsene.
Hva tenker dere om det?
3 Hva slags overtro fi nnes blant
moderne mennesker?
Gi eksempler.
4 Finnes det kvinner som blir
behandlet som hekser i våre
dager?
5 Hvilke forfølgelser kjenner
dere til fra historien?
Er det folkeslag eller grupper
av mennesker som forfølges
i dag?
6 Ei eldre, enslig dame på en
liten gård blir stemplet som
heks. Hva blir hun beskyldt
for? Hva skjer? Lag og øv inn
et rollespill.
SKRIFTLIG
7 Skriv en liten historie som
inneholder disse ordene:
heks, gård, nabokone,
sladder, svart katt, vannprøve,
lensmann, bål.
FINN UT
8 Fantes det mannlige hekser?
9 Bruk leksikon og fi nn
betydningen av disse ordene:
heksagon, heksemelk,
hekseskudd.
10 Finn informasjon om kvinner
som ble brent på bålet.
Hva galt hadde de gjort?
HEKSEPROSESSENE 67
HEKSEPROSESSENEDen første kjente hekseprosessen i Europa foregikk i Frankrike i 1264. Og etter at paven i 1484 gav beskjed om at heksene skulle fi nnes og brennes, økte antallet heksebrenninger drastisk. Hekser var trollkvinner som ikke hadde livets rett! De som ble mistenkt for å være hekser, var først og fremst fattige, utstøtte eller gamle kvinner, men også kvinner som helbredet sykdommer og lidelser ved hjelp av urter. De kunne bli beskyldt for alt mulig, fra tørke og dårlige avlinger til barnedrap og kannibalisme. Folk trodde at heksene møttes på Bloksberg til heksesabbater, fl ygende rundt på sopelimer, og at de hadde inngått pakt med Satan. Vannprøven ble brukt for å avgjøre om en heks var skyldig eller ikke. Kvinnen ble bundet med hendene på ryggen og kastet i vannet. Hvis hun fl øt, var det et tegn på at vannet ikke ville ha henne, altså var hun skyldig. Hvis hun sank til bunns og druknet, var det et tegn på at hun var uskyldig! Hekseprosessene pågikk i Europa i fl ere hundre år, og det var menn som utførte torturen og drapene. I løpet av 1700-tallet sloknet heksebålene for godt, men heksetroen levde videre i lang tid. Vi vet ikke hvor mange som ble brent til døde, men det kan dreie seg om hundretusener av
uskyldige kvinner.
FIRE TESTER AVSLØRTE HEKSEN
Vannprøven
Både hender og føtter ble bundet sammen, deretter ble den mis-tenkte kastet i vannet. Sank hun, var hun uskyldig. Fløt hun, var hun en heks…
Vektprøven
Den mistenkte ble satt på en heksevekt og veid til siste gram. Hvis hun var lettere enn gjennomsnittet, var det et sikkert bevis på at hun kunne fl y – og bare heksene behersket den kunsten.
Tåreprøven
Kvinnen ble utsatt for tortur i form av tvangsfôring og slag. Gråt hun ikke, var hun en heks. Men selv om hun felte tårer, ble hun ikke frifunnet – for det kunne være djevelen som fi kk henne til å felle falske tårer.
Nåleprøven
Først ble offeret barbert over hele kroppen, så ble hun stukket med nåler fra topp til tå. Målet var å avsløre et følelsesløst sted – det var stedet der djevelen hadde rørt ved henne for å inngå en pakt.
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in67 67 03-11-05 08:09:49
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in68 68 03-11-05 08:09:49
FANTASTISKEFORTELLINGERI et hull i bakken bodde det en hobbit. Ikke et ekkelt, skittent,
fuktig hull med gjørmete lukt og hvor det krøp mark i veggene,
heller ikke et tørt, nakent, sandete hull hvor det ikke fantes noe
å sitte på eller å spise; det var et hobbithull, og det betyr hygge.
Det hadde en trillende rund dør som et skipsvindu,
grønnmalt, med et blankt gult messinghåndtak akkurat
midt på. Døren åpnet seg inn mot en rørformet gang, som
en tunnel: en svært hyggelig tunnel uten røyk, med panel på
veggene og fl iser og tepper på gulvene, utstyrt med polerte
stoler og massevis av knagger for hatter og frakker – hobbiten
likte godt å få besøk. (...)
Denne hobbiten var en velstående hobbit, og han het
Lommelun. Lommelunene hadde bodd i nærheten av
Bakken i uminnelige tider, og folk anså dem for å være meget
respektable, ikke bare fordi de fl este av dem var rike, men
også fordi de aldri la ut på eventyr eller gjorde noe uventet:
Du kunne vite hva en Lommelun ville si til et hvilketsomhelst
spørsmål uten å ta deg bryet med å spørre ham. Dette er
en fortelling om hvordan en Lommelun la ut på et eventyr
og oppdaget at han gjorde og sa ting som var fullstendig
uventede. Han mistet kanskje naboenes respekt, men han vant
– nåja, du får se om han vant noe til syvende og sist.
[fra j.r.r. tolkien: hobbiten]
FANTASTISKE FORTELLINGER 69
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in69 69 03-11-05 08:09:59
HOBBITERSlik begynner Hobbiten, som kom ut første gang i 1937. I denne boka følger vi hobbiten Bilbo Lommelun, som bor i Hobsyssel i Midgard. Trollmannen Gandalf anbefaler Bilbo for tretten dverger som skal på skattejakt, og han blir med som tyv. Målet er Ensomfjellet, der en drage holder til, dypt inne i fjellet i dvergenes saler. På denne farefulle turen fi nner Bilbo den magiske ringen, herskerringen, som gir stoff til handlingen i boka Ringenes herre. Hvem er hobbitene? Forfatteren, J.R.R. Tolkien, beskriver dette merkverdige folket slik:
Hobbiter gjør lite av seg, men de er et eldgammelt folk, og mer tallrike før enn de er i dag, for de elsker fred og stillhet og godt pløyd jord. I velordnede og veldyrkede jordbruksbygder trivdes de best. (...) Selv i gammel tid var de som regel sky for «digerfolket», som de kaller oss, og nå unngår de oss forferdet og er blitt vanskelige å fi nne. De har gode ører og skarpe øyne, og selv om de lett blir tykke og ikke skynder seg unødig, er de likevel smidige og behendige i bevegelsene. (...) Høyden kan variere, fra to til fi re fot, eller fra seksti centimeter til vel meteren med våre mål. (...) Når det gjelder hobbitene i Hobsyssel, som disse beretningene tar for seg, var de i sin freds og velstands tid et muntert folk. De kledde seg i klare farger, særlig var de glad i grønt og gult; men de gikk sjelden i sko, ettersom fotsålene hadde kraftig, læraktig hud og var kledd med tykt, krøllet hår, omtrent som hodehåret, og det var oftest brunt. (...) Det er helt åpenbart at hobbitene er nære slektninger av oss, selv om forholdet siden er blitt kjøligere; de står oss atskillig nærmere enn alvene, ja, dvergene med. I gammel tid snakket de menneskers tungemål etter sin egen skikk, og likte og mislikte stort sett de samme tingene som menneskene.
Hobittene Sam (Sean Austin) og Frodo (Elijah Wood).
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in70 70 03-11-05 08:10:01
TOLKIEN – FORFATTEREN SOM SKAPTE
ET HELT UNIVERSEn dag for over hundre år siden ble det født en blek liten gutt under Sør-Afrikas brennende sol. Han hadde et helt univers innei seg, som snart skulle trollbinde mennesker verden over. Da John Ronald Reuel Tolkien (1892–1973) var bare to år gammel, døde faren hans. Mora tok da med seg barna og drog til England, der Tolkien bodde resten av sitt liv. I tillegg til å være forfatter var han språkforsker og professor i gamle språk. Han var svært glad i den engelske landsbygda, der han vokste opp, og denne kjærligheten kan vi fi nne igjen i bøkene hans. Da mora døde, fl yttet Tolkien og broren til byen, og der møtte han sin store kjærlighet, Edith Bratt, som også var foreldreløs. Men han var bare 17 år, og han ble nektet å se henne i tre år, fram til han ble myndig. Da giftet de seg, og etter hvert fi kk de fi re barn. Under første verdenskrig opplevde Tolkien forferdelige ting på nært hold i skyttergravene. Disse inntrykkene bar han alltid med seg, og krigens grusomheter beskriver han blant annet i Ringenes herre. Tolkien var skolefl ink og fi kk stipend, slik at han kunne studere ved universitetet i Oxford. Han hadde stort talent for språk og lærte seg gresk, latin, walisisk, angelsaksisk, fi nsk og islandsk! Ikke nok med det: Han laget selv to nye språk, som kan minne om fi nsk og walisisk. Disse språkene måtte jo brukes et sted, og dermed begynte han å dikte opp en verden der de hørte hjemme. Om dagen arbeidet han som professor og foreleser, men når solen gikk ned og mørket la seg, satt han bøyd over skrivebordet i timevis. Der fi kk fantastiske skikkelser og ukjente språk sitt eget liv. Vi kan altså si at det var språkinteressen som drev ham til å bli forfatter. Tolkien var en beskjeden mann, katolikk og svært religiøs. Han var opptatt av temaer som død og synd, og de fi nner vi igjen i historiene hans. Han mente at det å lage en fantasiverden var noe av det mest religiøse man kunne gjøre, for det var å føre skaperverket videre. Men det kunne selvsagt ikke måle seg med vår verden, som var skapt av Gud.
VISSTE DU AT?
Visste du at Tolkien hentet
inspirasjon i Norge? Han var
særlig opptatt av de norrøne
gudehistoriene, for han mente
at de var eldst og mest ekte.
Han kjente godt til Den eldre
Edda, og han prøvde til og med
å fylle ut noen av «hullene» der
ved å skrive sine egne tekster
på gammelnorsk! Midgard, der
hobbitene bor, kjenner vi også fra
norrøn mytologi.
J. R. R. Tolkien 1892-1973
FANTASTISKE FORTELLINGER 71
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in71 71 03-11-05 08:10:04
Bokstavene er alviske, skrevet på Mordors språk,
og slik er oversettelsen:
En ring skal samle dem, én ring fi nne dem,
én ring betvinge dem og i mørket binde dem.
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in72 72 03-11-05 08:10:06
NORRØN MYTOLOGI 73
RINGENES HERRETolkien brukte tolv år på å skrive de tre bindene som utgjør Ringenes herre: Ringens brorskap (1954), To tårn (1954) og Atter en konge (1955). Handlingen foregår i Midgard, der det bor alver, dverger, trollmenn, orker, troll, mennesker og ikke minst hobbiter, i tillegg til en mengde andre mer eller mindre mystiske skapninger. Han må ha hatt det morsomt mens han skapte alle de merkelige skikkelsene. Han gav dem både et eget land (som det fi nnes kart over), et eget språk, en egen tidsregning, en dramatisk fortid og et spennende liv. Hans eventyrverden er så gjennomtenkt i alle detaljer at du nesten kan tro det er sant! Trilogien handler om hvordan den vesle hobbiten Frodo og vennene hans risikerer livet for den magiske ringen, som den onde trollmannen Sauron også er ute etter. Hvis Sauron får tak i ringen, er verden i fare. Enkelt sagt er dette en kamp mellom det onde og det gode, det gjelder å redde verden fra onde makter! Men for Tolkien er ikke livet svart eller hvitt. Gjennom bøkene viser han oss at også de gode skikkelsene kan bli fristet, at et ønske om makt kan fi nnes i oss alle. Og han viser hvor skadelig det er å få for mye makt. Filmatiseringen av Ringenes herre ble en av tidenes største suksesser. Filmene er blitt sett av millioner av mennesker – folk lå faktisk i telt og soveposer i ukevis utenfor kinoene verden over, bare for å sikre seg billetter til premieren! Filmene har også vunnet ei rekke fi lmpriser, spesielt i kategorien spesialeffekter. Tolkien selv døde før fi lmene ble laget, og han syntes nok at mange ble vel mye oppslukt av historiene han hadde skrevet. Mens fl okken av beundrere ble større og større og antallet fanklubber vokste, trakk Tolkien seg mer og mer tilbake fra alt oppstyret. Les mer om dettei tekstsamlingen.
INNHOLD
1 Hva er en hobbit?
2 Hva er titlene på de tre
bindene som utgjør trilogien
Ringenes herre?
3 Hvilke andre bøker enn
har Tolkien skrevet?
MUNTLIG
4 Sitt i par og fortell hverandre
det dere husker om Tolkien.
5 Gi eksempler på at Tolkiens
eventyrverden er gjennomtenkt
til minste detalj.
6 Hvorfor tror dere Tolkiens
historier er blitt så populære
blant dagens ungdom?
SKRIFTLIG
7 Forklar med én setning hva
Ringenes herre handler om.
8 Forklar disse ordene:
velstående, religiøs, beundre,
skyttergrav.
9 Finn ord som rimer på «ring»
og «hobbit». Skriv et lite dikt.
FINN UT
10 Finn informasjon på Internett
eller biblioteket. Forbered en
kort muntlig presentasjon.
Velg mellom:
a) J.R.R. Tolkien
b) Peter Jackson (regissør)
c) Elijah Wood (spiller Frodo)
d) Liv Tyler (spiller Arwen)
FANTASTISKE FORTELLINGER 73
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in73 73 03-11-05 08:10:11
FANTASYDen fantastiske litteraturen, som vi kaller fantasy, har mye til felles med myter og eventyr. Det handler om fremmede verdener, magi og trolldom, helter og skurker og kampen mellom gode og onde krefter. Vi fi nner også igjen fl ere av skikkelsene fra eventyrene: trollmenn, alver, dverger, monstre, drager, øgler og mange andre merkelige dyr. Men mens eventyrene er diktet for hundrevis av år siden, er fantasy-historiene blitt til i nyere tid. De tar med leserne på vidunderlige og samtidig skremmende reiser til ukjente land, der de mest utrolige ting kan skje. Disse historiene har inspirert mange ungdommer til å drive med rollespill. Da prøver de å leve seg inn i livet til personer som levde i en annen tid og under helt andre forhold. Slike rollespill kan vare i fl ere dager. Det fi nnes også mange tegneserier, fi lmer og fjernsynsserier innenfor fantasy-sjangeren. Noen av fi lmene utspilles på andre planeter eller i framtiden. Mest kjent er nok Star Wars-fi lmene.
MAGI OG MYSTISKE
VERDENERMagien er viktig i den eventyrlige litteraturen. Men hva er magi? Det er å ta i bruk krefter som vanlige mennesker ikke kjenner til, og så bruke disse kreftene til å få noe til å skje. I bøkene bruker de onde personene svart magi for å skade, mens de gode personene klarer å stå imot ved hjelp av hvit magi.
74 FANTASTISKE FORTELLINGER
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in74 74 03-11-05 08:10:11
Ofte er hovedpersonen en vanlig gutt eller ei jente som får et viktig oppdrag, og som plutselig oppdager at de har magiske krefter de ikke har visst om. De fl este heltene er gutter, men jentene er på vei! En av dem er Lucy, som vi treffer i Løven, heksa og klesskapet – ei av bøkene i Narnia-serien. I fantasylitteraturen er det ofte slik at det fi nnes en overgang fra vår verden til en annen og mer fantastisk verden. Det kan være å krype gjennom et hull, gå gjennom et speil eller dukke ned i en dam. Neste gang du åpner klesskapet ditt, kan du jo undersøke om du opplever det samme som Lucy:... Lucy gikk inn i klesskapet og inn mellom frakkene og gned ansiktet mot dem. Naturligvis lot hun døra stå åpen, for hun visste det var dumt å stenge seg inne i et klesskap. Hun gikk lenger inn i skapet og oppdaget at det hang enda en rekke med frakker bak den første. Det var nesten helt mørkt der inne, og hun strakte armene foran seg så hun ikke skulle slå ansiktet mot bakveggen i skapet. Hun tok et skritt lenger inn – og enda to eller tre skritt – hele tiden ventet hun at fi ngertuppene skulle støte mot veggen. Men hun kunne ikke kjenne den. «Dette må da være et enormt klesskap!» tenkte Lucy og gikk enda lenger inn mens hun skjøv de myke foldene på frakkene til side så hun fi kk plass. Da merket hun at det var noe som knaste under skoene. «Jeg lurer på om det er fl ere møllkuler?» tenkte hun, og hun bøyde seg ned for å kjenne etter. Men i stedet for det harde, glatte tregulvet i klesskapet kjente hun noe mykt
og pulveraktig som var usedvanlig kaldt.
Lucy befi nner seg i en skog, og det myke pulveret er snø. Hun er kommet over i en annen verden ...
FANTASTISKE FORTELLINGER 75
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in75 75 03-11-05 08:10:18
DET GODE OG DET ONDEMange leser fantasy-bøker for å komme seg bort fra sin egen hverdag, og det er både herlig og sunt å kunne drømme seg langt bort! Men ofte er det slik at forfatterne vil noe mer enn bare å underholde oss med bøkene sine. De vil fortelle oss noe om livet, noe om hva som er viktig for oss mennesker. De vil fortelle oss noe om det gode, og om det onde. Ordet fantasi er opphavelig gresk og betyr «å gjøre noe synlig». Fantasien gjør det usynlige synlig, og derfor kan den hjelpe oss til å se verden med nye øyne.
Gollum er hobbiten som er blitt ond, men som en gang har vært god. I Ringenes herre er han på jakt etter herskerringen som Frodo og vennene hans skal føre til Dommedagskløften i Mordor, der den skal ødelegges. Når vi leser bøker eller ser fi lm, blir vi ofte mer opptatt av de onde skikkelsene enn av de gode. Ingen helt kan måle seg med en riktig ufyselig skurk, og derfor fascineres vi av Gollum, som befi nner seg i en stadig kamp mellom sin gode og sin onde side. Han er avskyelig, men samtidig vekker han vår medfølelse.
Ned selve slette bergveggen – nesten speilglatt så den ut i det bleke måneskinnet – beveget en liten svart skikkelse seg med tynne, skrevende lemmer. Kan hende de bløte, smidige fi ngrene og tærne fant revner og fester ingen hobbit ville sett eller brukt; men det så ut som om den rett og slett kravlet ned på klebrige ben, lik et stort, smygende insektvesen. Og det arbeidet seg nedover med hodet først, som om det snuste seg vei. Innimellom løftet det langsomt hodet og bøyde det helt dobbelt på den lange, magre halsen; hobbitene fi kk et glimt av to små, bleke, glinsende lys, øyne som blunket mot månen et sekund, og så, lynsnart, ble skjult bak øyelokkene igjen. (...) Den mørke, krypende skikkelsen var nå kommet tre fjerdedeler av veien ned, kanskje femten meter eller så over bakken. Hobbitene krøp sammen i skyggen av en klippeblokk og holdt øye med ham; selv var de urørlige som steiner. Det så ut til at han var kommet til en vanskelig overgang, eller at noe bekymret ham. De kunne høre ham snøfte, og nå og da lød en skarp hvislepust som lignet en forbannelse. Han løftet hodet, og de syntes de hørte ham spytte. Så fortsatte han. Nå hørte de stemmen, den knirket og gnisset. «Asch, sss! Forsiktig, min? kosteligste. Jo mer hast, jo mindre fart. Vi må ikke risssikere nakken, må vi vel, kosteligste? Å nei, kossteligste – Gollum!»
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in76 76 03-11-05 08:10:19
INNHOLD
1 Hvilke skikkelser møter vi i fantasy-bøkene?
2 Hva skjer når Lucy kryper inn i klesskapet?
3 Hvem er Gollum?
MUNTLIG
4 Diskuter i par eller grupper:
Hva er en helt? Gi eksempler.
5 Hvorfor er Gollum en spesielt interessant
skikkelse?
6 Hva er fantasi?
7 Finn eksempler fra hverdagen på at vi
mennesker lar oss fascinere av ondskap.
SKRIFTLIG
8 I det første avsnittet i teksten «De gode og
de onde» er noen adjektiv og adverb
understreket. Bytt ut disse ordene med
nye ord som passer til teksten. Sammenlign
med en klassekamerat. Har dere brukt noen
av de samme ordene?
9 Skriv en liten tekst. Velg mellom disse
oppgavene:
a) La deg inspirere av Tolkien og beskriv et
vesen fra en fremmed verden. Få med mest
mulig om egenskapene til dette vesenet
og hvordan det lever.
b) Hvorfor trenger menneskene fantasi?
Kan det være negativt å ha for mye eller
for god fantasi?
c) Gollum er forsvunnet. Skriv en etterlysning
som skal leses opp i radioen.
FINN UT
10 Gå i par eller grupper.
Velg mellom disse oppgavene:
a) Hvilke trekk fra eventyrene kan du fi nne
i Star Wars-fi lmene?
b) Velg en tegneserie eller en fi lm med
fantastisk innhold. Forbered en muntlig
presentasjon. Hvordan presenteres
heltene («de gode») og skurkene («de onde»)?
Velg gjerne ut en scene eller en side som dere
kommenterer spesielt.
FANTASTISKE FORTELLINGER 77
I fantasy-fi lmer er det et tydelig skille mellom de onde og de gode. I Star Wars-fi lmene er helten Luke Skywalker som regel kledd i hvitt, mens hele universets superskurk, Darth Vader, er kledd i svart. I tillegg går han med maske, puster tungt og snakker med robotstemme. Og til slutt vinner alltid den gode helten, akkurat som i eventyrene.
Darth Vader fra Star Wars.
Gollum fra Ringenes Herre.
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in77 77 03-11-05 08:10:22
HARRY POTTERSkulle du ønske at du hadde magiske evner? At du kunne fl y, bli usynlig eller reise i tiden? En annen stor suksess innenfor fantasy-sjangeren handler om en tynn liten gutt med briller som har magiske evner. Bøkene om trolldomslærlingen Harry Potter er også blitt fi lmatisert og har fått et stort publikum. Harry Potters verden er full av trollmenn, drager og andre mystiske vesener, for eksempel gompene:
Da herr Dumling gikk fra kontoret klokka fem, var han ennå så bekymret at han trampet rett inn i en fotgjenger utenfor inngangen. «Unnskyld», gryntet han, mens den ørlille mannen sjanglet og nesten falt. Det tok et sekund før det gikk opp for herr Dumling at mannen hadde fi olett kappe. Men det gjorde ham visst ikke stort å bli veltet overende. Tvert imot sprakk hele fjeset i et bredt smil, før han sa, med en stemme så knirkende at det fi kk forbipasserende til å glo: «Å, det gjør ingenting, kjære Dem. I dag er det ingenting som gjør noe! O herlige fryd, Han-De-vet er omsider borte! Selv gomper som Dem må jo feire denne fantastiske lykkedagen!» Hvorpå den gamle mannen omfavnet herr Dumling – rundt livet – og gikk sin vei. Herr Dumling ble stående som om han hadde grodd fast i bakken. Han var blitt omfavnet av en totalt fremmed. Dessuten mente han bestemt at personen hadde kalt ham en gomp, hva nå det måtte være. Fortumlet skyndte han seg til bilen og kjørte hjemover, i håp om at alt sammen var et fantasifoster. Det var første gangen han hadde håpet noe slikt, ettersom fantasi ellers var noe han tok avstand fra.
J.K. Rowling (1964–)
VISSTE DU AT?
J.K. Rowling er sannsynligvis
verdens rikeste forfatter. Bøkene
om Harry Potter har solgt mange
titalls millioner eksemplarer på
verdensbasis og er oversatt til
over 200 språk!
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in78 78 03-11-05 08:10:23
I teksten du nettopp leste fra Harry Potter og de vises stein, opplevde herr Dumling å bli kalt gomp. En gomp er et «normalt» menneske i Harry Potter-universet. Det var den norske oversetteren Torstein Bugge Høverstad som fant på ordet gomp. På engelsk brukes betegnelsen muggle. Høverstad har oversatt både Tolkiens Ringenes herre og Rowlings bøker til norsk, og han har sikkert hatt det både morsomt og slitsomt mens han lette etter ord som var passe sprø til å kunne erstatte de engelske originalpåfunnene. I fantasy-litteraturen fi nnes ofte både den virkelige verdenen og fantasiverdenen side om side. Kanskje er det nettopp det som gjør denne litteraturen så tiltrekkende? Hovedpersonene kommer seg over fra virkeligheten og inn i fantasilandet på de utroligste måter. På fi lm ser vi hvordan Harry Potter braser – med kofferter og bagasjetrille – tvers gjennom en murvegg på jernbanestasjonen! På den andre siden står ekspresstoget til Galtvort, som skal gå fra spor ni og tre kvart – et spor som han selvsagt ikke greide å fi nne på den «ordentlige» jernbanestasjonen.
FANTASI OG FANTASYDet trengs fantasi for å skrive fantasy, men etter at J.K. Rowling oppnådde en ufattelig suksess og tjente seg søkkrik på sine bøker om Harry Potter, har stadig fl ere forfattere kastet seg på bølgen. Vi har også fått norske fantasyforfattere. En av dem, Andreas Bull-Hansen, har solgt over 20 000 fantasy-bøker i Norge, og nå er hans mytiske verk Dragens tårer også utgitt i Tyskland. Ruben Eliassen er en annen fantasy-forfatter med stor suksess blant unge lesere.
FANTASTISKE FORTELLINGER 79
INNHOLD
1 Hvorfor tror du bøkene om
Harry Potter er blitt så
populære?
2 Hvem har oversatt Harry
Potter-bøkene til norsk?
MUNTLIG
3 Gå i par eller grupper: Hvilke
likhetstrekk er det mellom
fantasy og eventyr?
4 Er fantasi og fantasy det
samme? Diskuter.
5 Hva synes du om fantasy-
bøker? Fortell hvilke bøker du
har lest, eller fortell hvorfor
du ikke har lest noen.
SKRIFTLIG
6 Bruk fantasien og lyv så det
renner når du forklarer disse
ordene: Hva er en fus? Hvem
er ring-piggene? Hva driver en
spjoing med, og hva i all
verden er et kravedygg?
7 Hva er typiske trekk ved
fantasy-bøkene? Lag en
punktvis oppstilling.
8 Velg en av disse oppgavene:
a) Tenk ut hvilke magiske
egenskaper hver av disse
tingene kan ha: en vott, en
blyant, en stein, et par bukser,
en hårbørste.
b) Hvilken magisk egenskap
kunne du ønske at du hadde?
Skriv begynnelsen på en
fortelling eller lag en
tegneserie.
c) Har du sett en av fi lmene
om Harry Potter eller
Ringenes herre?
Skriv en fi lmanmeldelse.
FINN UT
9 Hvor mange Harry Potter-
bøker er solgt i hele verden?
10 Spøreundersøkelse på skolen:
Hvor mange har lest en eller
fl ere av bøkene fra Ringenes
herre eller Harry Potter. Finn
også ut hvor mange som har
sett fi lmene som er basert på
bøkene. Er det forskjell
mellom guttene og jentene?
FANTASTISKE FORTELLINGER 79
Norskboka Bokma l Materie_CS2.in79 79 03-11-05 08:10:28
Recommended