View
5
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forbyggende
arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon
for ungdom –
Viktige endringer – felles del og helsestasjon 0-5 årv/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag,
Bergen 30.Mai 2017
30. mai 2017 1
Filmsnutt i anledning publiseringen av fellesdel og helsestasjonsdel 0-5 år fra Helsedirektoratet
https://www.facebook.com/helsedirektoratet/videos/vb.116246088451868/1308313535911778/?type=2&theater
30. mai 2017 2
Innhold i foredraget
Hvorfor er helsestasjonen viktig i det kommunale folkehelsearbeidet?
Føringer for utarbeidelsen av nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjeneste
Kunnskapsbasert retningslinjearbeid- hva har vi av kunnskapsgrunnlag i utarbeidelsen
Prioriteringer, og valg av områder og tema.
30. mai 2017 3
Statsbudsjett (2015)
Tjenesten skal arbeide både individ- og miljørettet, med mål om å fremme god helse og gode sosiale og miljømessige forhold for familier samt forebygge sykdommer og skader.
Tjenesten har stort potensiale for å forebygge , og for å identifisere utsatte gravide , barn og unge.
Tilbudet skal omfatte helseundersøkelser, vaksinasjon, veiledning og rådgivning, opplysningsvirksomhet, samarbeid med andre etater og forebyggende arbeid
30. mai 2017 4
Nye meldinger til stortinget
30. mai 2017 5
30. mai 2017 6
For første gang…….
Fra veileder til retningslinje er en viktig endring-mer presis på retning
Ikke vanlig at helsemyndigheter gir ut retningslinjer for et helt virksomhetsområde
30. mai 2017 7
Vi trenger å prioritere
I en helsefaglig retningslinje må man være presis på hva innholdet skal være, og hva den ikke skal være. En retningslinje kan ikke være alt◦ helsestasjoner i Norge
trenger dette sårt◦ mange har synspunkter
om at tjenesten er viktig, og hva innholdet skal være
30. mai 2017 8
Levekår og sosiale ulikheter
Helsestasjonen er en viktig helsetjeneste som må ses i styrket sammenheng med lokalt folkehelsearbeid.
( Er dessverre ofte ikke nevnt i folkehelse sammenheng) Har et fokus på « alle» i befolkningen, ikke bare de
særlige sårbare Inkluderer styrker og ressurser
(beskyttelsesfaktorer)ikke bare risikofaktorer At tidlig forebygging av vansker har stor betydning Vi vet at svangerskapet og de første fem årene er
viktigst for barns utvikling Ny retningslinje fokuserer særskilt på
betydningen av stabilitet, mestring og et positivt samspill mellom barnet og foreldre
30. mai 2017 9
Sosiale helsedterminanter for barns helse- svangerskap og de første leveår legger grunnlaget
Godt fysisk, sosialt ,emosjonelt, språklig og kognitivt miljø
Stabilt, responsivt, omsorgsfullt, familiestøttene miljø
Høy kvalitet i tjenesteutøvelsen er svært viktig
30. mai 2017 10
30. mai 2017 11
30. mai 2017 12
30. mai 2017 13
Grunnlaget for god psykisk og fysisk helse
Samhørighet: å føle at man blir satt pris på
Mestring: Å takle de utfordringene man møter
Autonomi: å være «herre i eget liv», frihet til å ta selvstendige valg
Graden av tilfredstillelse av disse behovene har betydning for rollen som foreldre.( Grunnleggende psykologiske behov (Deci & Ryan,2000)
30. mai 2017 14
Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT-befolkningsundersøkelsen 2015
Helsestasjonene sammen med barnehagene har fått høy skår på brukerundersøkelsen foretatt av Difi i 2015
På høyde med folkebiblioteket, den Norske kirke og fastlegerService, kontakt, informasjonAnsattes kompetanse og oppfølging
1530. mai 2017
Grunnmuren -et viktig fundament for kvalitet på
tjenestetilbudet
30. mai 2017 16
Drøft i tre minutter med sidemannen
Hvordan opplever dere at den nye retningslinjen ivaretar et slikt perspektiv?
30. mai 2017 17
Myndighetskravene gir føringer
Lov og forskrift regulerer innholdet i tjenesten
Retningslinjen inneholder mye jus- noe som medfører at anbefalingene blir «sterke»
Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales»
Ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås» (se innledningskap)
30. mai 2017
18
Helse og omsorgstjenesteloven
§ 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenesterFor å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende:
1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder:
a. helsetjeneste i skoler og
b. helsestasjonstjeneste
2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester
3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder:
a. legevakt,
b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og
c. medisinsk nødmeldetjeneste
4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning
5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering
30. mai 2017 19
Helse og omsorgstjenesteloven fra 2012 er styrket………..
§ 12-5.Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester.
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og som grunnlag for at pasienter og brukere kan ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelig
30. mai 2017 20
Helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven og gjeldende forskrift gir retning…
Forskriften § 1-1 formålet er gjennom det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten å:
fremme psykisk og fysisk helse
fremme gode sosiale og miljømessige forhold
forebygge sykdommer og skader
Tjenesten er avgrenset til å avdekke og oppdage ,og ikke drive behandling. Derfor er fastlegen en sentral samarbeidspart!
30. mai 2017 21
Tilsyn, kartlegginger og dagens utfordringsbilde gir grunnlag for valg av områder- (kunnskapsgrunnlaget)
Tre landsomfattende tilsynsområder , og flere kartleggingstilsyn gjennomført av Statens helsetilsyn og fylkesmenn – viktig kunnskap for utvelgelse av områder det foreslås anbefalinger på
Landsomfattende tilsyn « Folkehelsetilsynet» ga mye læring
Ikke smittsomme sykdommer og smittevern/miljørettet helsevern er prioriterte områder
◦ Barnevaksinasjonsprogrammet◦ Bidra til at etterlevelse av forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler ivaretas
30. mai 2017
22
Manglende helhet i tjenesteleveransen30. mai 2017 23
Barn og unges behov
Tjenesteorganisering
Pedagogiske institusjoner
Barnehage
Grunnskole
Videregående opplæ
ring
Andre offentlige tjenester
Helsetjenesten
Offentlige
hjelpetiltak
NAV
Nasjonale faglige retningslinjer i helsetjenesten skal bidra til å:Hindre uønsket variasjon i tjenesten Sikre god kvalitet Sikre riktige prioriteringer Løse samhandlingsutfordringer Sikre helhetlige pasientforløp
30. mai 2017 24
Helsepersonells plikter gjelder også innen forebyggende arbeid
§ 4.Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar
med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.
30. mai 2017 25
Fra veileder til retningslinje
Dette forplikter kommuner i at anbefalinger skal følges
Dersom kommuner ikke velger å følge nasjonale anbefalinger utarbeidet av helsemyndigheter, må dette begrunnes overfor tilsynsmyndigheten
30. mai 2017 26
Retningslinjen består av fire deler
1. Felles del omhandler blant annet virksomhetens drift, sentrale områder innen virksomhetsstyring og samhandling internt og eksternt. I tillegg økes oppmerksomheten med anbefalinger om helsepersonells meldeplikt til barnevernet. Berører alle deltjenestene nevnt under;
2. Helsestasjon 0-5 år3. Skolehelsetjenesten 4. Helsestasjon for ungdom (HFU)
Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.
30. mai 2017 27
I Norge har Helsedirektoratet ansvaret for å utvikle nasjonale faglige retningslinjer for helsetjenesten.
Grensen for det uforsvarlige er ikke definert i lovverket, men vurderes av konkrete saker av Statens helsetilsyn og Fylkesmenn
NB! Helsepersonell er yrkesgrupper som er autorisert personell, og som selv har et eget ansvar i sikre forsvarlighet. Jf Helsepersonellovens § 4
30. mai 2017 28
Prosessen og innholdet i arbeidet med retningslinjen
Prioriteringer var nødvendig i utarbeidelsen av retningslinjen - noe som betyr at det er sagt nei til noe!
30. mai 2017 29
Fellesdel med anbefalinger gjeldende for alle deltjenestene
1. Ledelse og styring, internkontroll (forsvarlighet)◦ Ansvars og rolleavklaring◦ Kompetanse- herav kompetanseplaner◦ Avvik og evaluering
2. Brukermedvirkning3. Samarbeid og samhandling4. Folkehelse § 5- oversikt over barn og unges
helsetilstand5. Noen utvalgte juridiske områder (
opplysnings/meldeplikt, samtykke, taushetsplikt)
30. mai 2017 30
Dette krever
Tydelig ledelse God styring- internkontroll Samhandling på tvers Oppdatert kunnskap
30. mai 2017 31
Område 1- Ledelse og styring
1)Rolle og ansvar2)Avvik og rapportering3)Kompetanse4)Evaluering
Lovpålagt: Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i Helse- og omsorgstjenesten ( 01.01.2017)https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250?q=ledelse
30. mai 2017 32
Samarbeid: Lederforankring nødvendig (erfaringsbasert kunnskap)
Egne anbefalinger som forplikter ledere i helsestasjon til samhandling med: (forpliktende samarbeidsavtaler) Kommunelege Fastlege Tannhelse Koordinerende enhet Barnehager NAV m.fl
30. mai 2017 33
Ledere og ansatte «ser» og «hører» ofte ulike ting ut fra rollen
Handlingsrommet er forskjellig
Ledere er ofte ikke på et detaljenivå der ansatte er
Roller og ansvar er forskjellig
Ulik kompetanse ser ulike perspektiv
30. mai 2017 34
Område 2- Samhandling og samarbeid
Samarbeid mellom helsesøster, helsestasjonslege og skolelege
Samarbeid mellom fysioterapeut, jordmor, lege og helsesøster (internt)
Samarbeid med fastlege Samarbeid med kommunepsykolog Samarbeid med kommuneoverlege Samarbeid med koordinerende enhet Samarbeid med tannhelsetjenesten Samarbeid med barnevern Samarbeid med barnehager og skoler Samarbeid med ansvarlig folkehelserådgiver
30. mai 2017 35
Område 3 - Brukermedvirkning
Informasjon Tilgjengelighet Tolketjeneste Deltagelse i gjennomføring av
helseundersøkelse Barn som pårørende (eget rundskriv) Ansvarsgrupper NB! Retten til individuell plan
30. mai 2017 36
Område 4 - Jus
Opplysningsplikt /meldeplikt Samtykke
Det er laget felles /lik anbefaling med tannhelsetjenesten
30. mai 2017 37
Hvorfor ble områder valgt?
Valg av områder for felles anbefalinger er gjort ut fra en analyse på sårbarhetsområder som er gjengangere når svikt oppstår
Politisk oppmerksomhet Dagens utfordringsbilde innen
helse-livsstilssykdommer (kroniske sykdommmer og infeksjonssykdommer)
30. mai 2017 38
Å avdekke vold og omsorgssvikt krever et systematisk samarbeid og samhandling mellom ulike aktører
Omsorgssvikt er gitt en klar prioritet i de kommende to Nasjonale faglige retningslinjer.
- Tannhelsetjenesten - Helsestasjon,
skolehelsetjeneste og helsestasjon for
ungdom
Et temaområde som er både tabubelagt og vanskelig/krevende
Vi antar at mørketallene er høye
Vi frykter en økning i takt med befolkningsøkningen i NorgeUlike kulturer kan se
ulikt på barnperspektiver, og behandling av barn
30. mai 2017
39
Mye videreføres! Nasjonale faglige retningslinjer for;– Oppfølging av for tidlig fødte barn– Barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien– Undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn (syn og hørsel
oppdateres)– Veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten– Overvekt og fedme hos barn og unge– Spedbarnsernæring– https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering– Tannhelsetjenester til barn og unge- forventet ferdig medio juni
2017
30. mai 2017
40
Kunnskapsbasert retningslinjearbeid:
1) Anbefale ut i fra:
forskningsbasert kunnskap
brukernes ønsker og behov
erfaringsbasert kunnskap
30. mai 2017 41
Kunnskapssøk er gjennomført
Kunnskapssenteret, biblioteket, RBUP/ RKBU, og KORUS - Midt har bidratt med gode leveranser og kunnskapsoppsummeringer
Interne leveranser fra Helsedirektoratet Arbeidsgruppen har bidratt godt med
praksisnær kunnskap Nasjonalt folkehelseinstitutt besitter
viktige grunnlagsdokumenter
30. mai 2017
42
Forskningsbasert kunnskap
Det ble gjort flere kunnskapssøk på områder hvor fagmiljøet selv opplever usikkerheter om effekt
Effekter ift hjemmebesøk når det gjelder psykisk og fysisk helse, amming m.mFamilier med barn som har et utvidet behov for støtte
og hjelp. ( Lav sosioøkonomisk status, minoritetstilhørighet, rus eller psykiske problemer)Effekt av systematisk foredreveiledning - psykisk og
fysisk helseBruken av ulike foreldrestøttende programEffekt av helseopplysning i grupper
30. mai 2017
43
Funn i arbeidet……
Lite systematisert forskning i Norge og Norden som viser effekter- stort behov for mere forskningMange enkeltstudier som er relevant for tjenestenMange studier fra land hvor organisering av tilbud er annerledesSvakheter i gjennomføring av studier, samt små studier gir middels til lav tillitStudier gjennomført i grupper som det kan være vanskelig å sammenligne seg med. Eks fattige strøk i USA
30. mai 2017
44
Det er viktig å merke seg at om det foreligger lav / middels dokumentasjon-så betyr ikke det at tiltaket ikke har effekt
Sterk konsensus i arbeidsgruppen for de anbefalingene som foreslås
God støtte fra referansegruppe hvor også brukergrupper har vært representert
God dialog med Bufdir og Utdir
30. mai 2017
45
Områder som særlig er løftet frem i helsestasjon 0-5 år
Foreldreveiledning- ingen anbefaling på eksakte program. Effekt -evaluert under norske forhold, med dokumentert effekt på minimum 3, helst 4. Basert på evidensklassifiseringen til www.ungsinn.no
Helseopplysning og helseundersøkelserEt helsefremmende fokusBasisprogrammet består av 14 konsultasjoner inklusiv
hjemmebesøket. Herav 4 somatiske helseundersøkelserBarnet bør kles avUniversell tilnærming- basert på individuell tilretteleggingØkt brukermedvirkning fra foresatteRegelmessighet og kontinuitetBåde individuell og grupperettet tilnærming
30. mai 2017 46
Det er særskilt løftet frem
Munnundersøkelser ved 6 uker,1/2 år,1 år og 2 år◦ Tannhelse◦ Avdekke vold/omsorgsvvikt
Kosthold/ernæring◦ Kostanamnese◦ Kostholdets innhold og måltidsvaner
Bevegelsesutvikling/motorisk utvikling◦ Hvordan legge til rette for fysisk utvikling
Seksuell utvikling◦ v/2 og 4 år. Kunnskap og veiledning om naturlig seksuell utvikling
Tobakksfritt miljø Ekstra hjemmebesøk ved behov
30. mai 2017 47
Særskilt løftet frem……..
Samspill og tilknytning mellom barn og foresatte
◦ Normalisering og anerkjennelse av barnets følelser◦ Råd om samspill med barnet og trivsel i forbindelse med
amming og flaskemat◦ Ved første møte bør alle få spørsmål om egen psykisk
helse og trivsel
Omsorgssvikt og vold i nære relasjoner◦ Tematiser samspill for å avdekke vold/omsorgssvikt◦ Før 6 mndr bør alle gis veiledning og informasjon om
vold og omsorgssvikt
30. mai 2017 48
Innholdet i helsestasjon 0-5 årHelseundersøkelser og helseopplysning er hovedaktiviteten i helsestasjonens oppgave- dette er forskriftshjemlet Helsekontroller- 14 konsultasjoner vil fortsatt være anbefaling. Hjemmebesøk til nyfødte Barsel/nettverksgrupper
Betydningen av et systematisk foreldreveiledningsarbeid løftes fremSped- og småbarnsforskning viser at positivt samspill og trygg tilknytning med de nærmeste omsorgspersoner bidrar til god psykisk og fysisk helse og er avgjørende for å danne grunnlaget for god helse i voksen alder.
Mange «foreldreprogrammer» er utviklet uten at det er god nok dokumentasjon på effekter (mye enkeltstudier)
Stort behov for mer forskning i Norge
30. mai 2017 49
Prioritet:
Regelmessige helseundersøkelser av lege og helsesøster er grunnstammen i helsestasjonen 0-5 år
◦ En unik mulig for å bevisstgjøre foresatte på normal utvikling av sped- og småbarn◦ En stor mulighet for å observere samspill og tilknytning◦ Ved å kle av barnet kan helsepersonell observere motorikk,
spenst, hud og utvikling◦ Hjemmebesøk innen 7-10 dager etter hjemkomst◦ Det blir gitt anbefalinger på individuelle konsultasjoner og
grupper
◦ Egen anbefaling om oppfølgingsgrupper 1,2,3,4- allerede ved gruppe 2 skal det gjøres en tverrfaglig vurdering av oppfølging
30. mai 2017 50
Prioriterte områder for helsestasjon 0-5 år
Tema
Psykisk helse/samspill Bevegelses utvikling Ernæring/måltidsvaner/anamnese Seksuell helse Tobakksfritt miljø Smittevern og miljørettet helsevern Vold- og omsorgssvikt – avdekke og
oppdage
30. mai 2017 51
Metode:
Det gis anbefalinger både på individuelle konsultasjoner og grupper
Lite systematiske oversikter på dokumentasjon av effekter. (dette betyr ikke at det ikke virker. Det er små studier eller studier gjort i land som har annen organisering m.m)
Det er enighet (konsensus) i arbeidsgruppen om at grupper er bra med tanke på blant annet likemannsarbeid og nettverksbygging
30. mai 2017 52
Kvalitetsindikatorer er på vei
Virksomheten styrkes ved at det er under utarbeidelse og kvalitetsindikatorer både på individ og strukturelt nivå ( prosjekt KPHR)
Retningslinjeanbefalingene er i tråd med utviklingen av fremtidens indikatorer
30. mai 2017 53
Takk for oppmerksomheten!30. mai 2017 54
Recommended