Måling og finansiering av forskning i 3 sampubliserende Sektorer: UoH, institutter og helseforetak

1

Måling og finansiering av forskning i 3 sampubliserendeSektorer: UoH, institutter og helseforetak

”Penger for publikasjoner” – Oslo 11. mai 2007

Dekanus Stig A. Slørdahl, Det medisinske fakultet

stig.slordahl@ntnu.no

2

Utgangspunkt

• Medlem av publiseringsutvalget• Ønsker større samhandling mellom helseforetak og

de medisinske fakultetene – felles eier• Tror at instituttsektoren bør gjennomgås jmf.

Danmark• Positiv til publikasjonspoeng

3

4

”det er viktigere å bygge en bro enn å beskrive hvordan det gjøres” – ulike tradisjoner for publisering ved universitetene

- Kanskje bra at egen virkelighet blir utfordret

5

Huntington disease has been known for hundreds of years. In 1872, Dr. George Huntington became the first to publish a detailed description of the disease that has become linked with his name. Even at that time, scientists realized that the disease is hereditary (passed down in families).

Johan Christian Lund beskrev sykdommen i Beretning om Sundhetstilstanden m.m. i Norge i 1860 (Chorea i Sætersdalen)

Burde het Sæterdalsrykkja- Lund disease

Tror de fleste er glad for at de blir behandlet best mulig fordi medisinsk forskning publiseres internasjonalt

6

Økt fokus på publisering

• Bevisstheten rundt publisering har blitt større• Bevisstheten rundt hvilke tidsskrift som gir størst

oppmerksomhet er blitt større• Bevisstheten rundt kvalitet er blitt større• Kreativiteten i å problematisere tellekanter er

nærmest blitt uendelig

• Hvordan kan vi innføre måling og finansiering i 3 sampubliserende sektorer

7

Vitenskapelig publisering – helseforetak

• Hvert år indekserer ISI vel 5000 vitenskapelige artikler med norske adresser. 25% av disse har adresser ved helseforetakene.

• De fleste er enige om at HODs satsing på klinisk forskning og resultatbasert finansiering har gitt et forskningsmessig løft

8

•HOD:Statlig tilskudd til forskning fra 2004•408,6 mill kr i 2007 (ca 1,2 mrd brukes totalt)•60% resultatbasert – gj. snitt av siste 3 års publiseringspoeng•Fordeles av samarbeidsorganet

– ingen føringer for fordeling av midlene fra RHF nivå

Stimulere til økt kvalitet og produktivitet på forskningenØke antall dr. grader i helseforetakeneØkt internasjonalt samarbeid (fra 2007 faktor på 1,5)

KD: Resultatbasert finansiering basert på publikasjons analyse i UH-sektoren fra 2005 - insentiver i større grad videreført nedover i systemet?

9

HOD

• Utvalgte datakilder – ISI, Norart• Data (publikasjoner) fra NIFU via

institusjon til NIFU• Kreditering ut fra publisert

forfatteradresse (lik vekt)• Kun poeng for RHF- medvirkning

• Brøkdeling etter antall adresser

• Tidsskrifter på 2 nivåer + særskilt uttelling

• Dr. grader rapporteres fra RHF – kvalitetssikres sentralt.

KD

• All vitenskapelig publ.• Data fra lokalt (FRIDA) dok.

system til DBH • Kreditering ut fra publisert

forfatteradresse• Kun poeng for UH-medvirkning• Brøkdeling etter antall

forfattere • Tidsskrifter på 2 nivåer (nivå 2

ca 1/5)• Alle dr. grader gir uttelling

10

Dagens system fungerer bra fra HOD sitt ståsted, men:

”Mange forskere er ansatt i delte stillinger mellom helseforetak og universitet. Dette medfører at publikasjoner og doktorgradsarbeider vil være et resultat av samarbeid mellom helseforetak og universitet.

…, og det må i størst mulig grad legges til rette for samordning. En slik samordning må imidlertid ikke gå på bekostning av de overordnede og til dels divergerende formålene med de to sektorene.” St. meld. nr. 20 (2004-2005)

HOD foretatt div. endringer i perioden 2004-2007 for å sikre bedre samordning av systemene

Felles nivåinndeling – prosess for nominering til nivå 2 pågår Felles dokumentasjonssystem?

Samordning med UH-sektorens målesystem

11

Utfordringer med ordningen

HOD KD

Med forskning All forskning

1 stykke=

100 000 kr

1 stykke =

30 000 kr

Stipendiater ansettes delvis i universitet og helseforetak- ulik praksis ulike adresser

Mindre til DMF ved universitetene

12

Uheldige konsekvenser

• Stipendiater ansettes delvis i foretakene (ulik praksis – ulike adresser). PhD er en utdanning

• Motvirker samarbeid• Foreløpig bare de medisinske fakultetene som

opplever dette – gir mindre produksjonspenger fra KD til fakultetene

• Hva skjer når instituttene skal finasieres tilsvarende – NTNUs store utfordring blir SINTEF

13

Gjennomgang 2005- DMF

• Publikasjonspoeng

– 2004 261,9– 2005 337,2

Revisjon 180,8 – 46% nedgang(St.Olavs hospital- Universitetssykehuset i Trondheim)

14

Stimuleres samarbeid av finansiering

15

Dobbeltfinansiering

• Hovedargumentet mot å gi uttelling to steder er at det gir dobbeltfinansiering – kan ikke få penger begge steder

• Er i tvil om det er riktig tilnærming• Svært mye forskning er allerede finansiert • NFR finansierer med full uttelling for publisering• Hva med eksterne fond som takkes i

acknowledgement• Hva er ønsket adferd

16

FRIDA

17

18

19

STATUS 2006 - Frida

• Artikkel: Institute for Experimental Medical Research, Ullevål Hospital, University of Oslo

• Frida: Inst. for eksperimentell medisinsk forskning, UUS – Universitetet i Oslo

• Artikkel: Rikshospitalet University Hospital, University of Oslo

• Frida: Hjertemedisinsk avdeling – Universitetet i Oslo• AVHENGIG AV HVORDAN ADRESSE SKRIVES?

20

Hva bør gjøres

• Frida felles registreringssystem for UoH, helseforetak og instituttene

• Alle bør være synlige (som en database), stillingsbrøker innlagt som stimulerer til samarbeid og felles regler for hvordan PhD studenter registreres

• Legge vekt på incentiver og ønsket adferd (målrettet virksomhetsstyring)

• Bør gjøres en gjennomgang for å fremme samarbeid

21

Konklusjon

• Publikasjonspoeng gir endret adferd• Vi ønsker mest mulig samarbeid mellom UoH,

helseforetak og institutter• Frida bør være felles registreringssystem • De utfordringer som ligger i dette er løsbare, men

systemet bør oppmuntre til samarbeid• PhD studenter bør være ansatt på UoH