Håndtering av MRSA

Preview:

DESCRIPTION

Håndtering av MRSA. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking. MRSA i verden. Grundmann H et al. Emergence and resurgence of meticillin-resistant Staphylococcus aureus as a public-health threat. Lancet. 2006 Sep 2;368(9538):874-85. - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Håndtering av MRSA

Petter ElstrømRådgiver Nasjonalt folkehelseinstituttAvdeling for infeksjonsovervåking

MRSA i verden

Grundmann H et al. Emergence and resurgence of meticillin-resistant Staphylococcus aureus as a public-health threat. Lancet. 2006 Sep 2;368(9538):874-85

MRSA i Norden

0

5

10

15

20

25

30

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Ins

ide

ns

(N

o/1

00

.00

0)

Sverige

Finland

Danmark

Norge

MRSA i Norden

0

50

100

150

200

250

300

350

400

2003 2004 2005 2006 2007

An

tall

tilf

elle

r 1

. kv

art

al

Sverige

Finland

Norge

MRSA i Norge

Insidens (no./100000) i 2006 fordelt på kommuner

Antall tilfeller hittil i år

MRSA i NorgeAntall fordelt på diagnose, 1995 – 31. mai 2007

0

100

200

300

400

500

600

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

mai

.07

An

tall

Infeksjoner Koloniserte

MRSA i NorgeAntall i og utenfor helseinstitusjon

0

100

200

300

400

500

600

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

mai

.07

An

tall

UkjentUtenfor helseinstitusjonInnlagt sykehjemInnlagt sykehus

MRSA i NorgeOppdagede utbrudd

0123456789

10111213141516171819

2003 2004 2005 2006 mai.07

An

tall

utenfor helseinstitusjon

i sykehus

i sykehjem

Klinisk bilde ved meldte tilfeller i 2005 og 2006Klinisk bilde 2005 2006

Bærertilstand 198 271

Sårinf./abscess

Urinveisinf.

Pneumoni

Osteomyelitt

Artritt

Meningitt

Sepsis

Annet/ukjent

215

15

3

2

1

26

273

19

9

1

2

2

3

23

Totalt 460 603

Meldte funn av MRSA i blod og spinalvæske 1995 -20061995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

1 1 2 5 3 2 4 5 7 10 4 5

1. Mål og prinsipper

2. Rutine for overvåking

3. Felles rutiner for helseinstitusjoner

4. Tiltak på sykehus

5. Tiltak på sykehjem

6. Tiltak utenfor helseinstitusjoner

7. Rettigheter

Revisjon av MRSA-veilederen

Hovedmål for tiltak mot MRSA

• MRSA skal ikke etablere seg og bli endemisk ved norske sykehus eller sykehjem

• Særlig virulente stammer skal ikke bli endemisk i Norge

Mål og viktige prinsipper

Viktige prinsipper

• MRSA skal ikke forsinke nødvendig undersøkelse og behandling

• Tiltak må ikke gå ut over krav og begrensninger lovverket setter (f.eks. i forhold til bruk av tvang)

• MRSA skal ikke utenfor helseinstitusjoner forhindre deltagelse i skole, arbeidsliv eller fritidsaktiviteter

Mål og viktige prinsipper

Forslag til nye anbefalinger

• Fremgangsmåte ved prøvetaking

• Svelg anbefales som prøvetakingssted

• Kun ett prøvetakingssett ved screening

• Rutinemessig undersøkelser

• Utvidede kriterier for screening

• Isolering

• Behov for isolering basert på risikovurdering

Felles for helseinstitusjoner

Screening og isolering?

Risiko for eksponering

• Sted, situasjon og varighet

Risiko for bærerskap

• Tid og pasientens tilstand

Risiko for spredning og alvorlig infeksjon

• Avdeling og pasientens tilstand

Fordeler og ulemper med tiltakene

Risiko for eksponering MRSA-prøve• Tidligere vært MRSA-positiv

• Siste 12 mnd arbeidet i helsetjenesten eller arbeidet/vært innlagt helseinstitusjon i utlandet

• Siste 12 mnd arbeidet/vært innlagt helseinstitusjon i eller utenfor Norge der det pågikk MRSA-utbrudd på avdelingen eller MRSA er endemisk i institusjonen

• Siste 12 mnd bodd i samme husstand eller hatt tilsvarende nær kontakt med MRSA-positive

• Siste 12 mnd oppholdt seg i krigssone, flyktningeleir eller fengsel utenfor Norden og Nederland

• Siste 12 mnd adoptert fra eller bodd i barnehjem i land utenfor Norden og Nederland

Screening

Isolering

Risiko for bærerskap Isolering

• Tidligere MRSA-positiv og ikke sanert

• < 2 mnd siden eksponering i helsetjenesten utenfor Norden og Nederland

• < 2 mnd siden eksponering i helseinstitusjon i Norge eller Norden/Nederland der det pågikk utbrudd eller hvor MRSA er endemisk

• < 2 mnd siden nær kontakt med MRSA-positiv

• < 2 mnd siden adopsjon fra utlandet

• Alle som skal ta MRSA-prøve og som har sår, eksem, flassende hudlidelser, utstyr gjennom hud- eller slimhinner eller infeksjonstegn

Risiko for spredning Isolering

• sår, eksem, flassende hudlidelser, utstyr gjennom hud- eller slimhinner eller infeksjon i hud eller luftveier

Økt sårbarhet hos kontakter Isolering

• avdelinger med pasienter som har høy risiko for å bli smittet og utvikle alvorlig infeksjon

Isolering

Kun MRSA-prøve, ikke isolering

Unntak fra isolering kan vurderes for pas. som• tidligere har vært MRSA-positiv og bekreftet sanert

• 2-12 mnd siden arbeidet i helsetjenesten eller arbeidet/vært innlagt helseinstitusjon utenfor Norden/Nederland

• siste12 mnd har arbeidet i helsetjenesten eller arbeidet/vært innlagt helseinstitusjon i Norden/Nederland

• 2-12 mnd siden arbeidet/vært innlagt helseinstitusjon i eller utenfor Norge der det pågikk MRSA-utbrudd på avdelingen eller MRSA er endemisk i institusjonen

• 2-12 mnd siden oppholdt seg i krigssone, flyktningeleier, fengsel eller barnehjem utenfor Norden og Nederland

• 2-12 mnd siden adoptert fra land utenfor Norden og Nederland

• 2-12 mnd siden nær kontakt med MRSA-pos.

Tiltak på sykehjem

Tiltak på sykehjemArgumenter mot langvarig isolering på sykehjem

• > 80 % av beboerne har en demenstilstand(Selbaek G et al. Int J Geriatr.Psychiatry, 2006)

• Isolering kan forverre beboerens helsetilstand

• Smitteverntiltak er basert på frivillighet

• Tvangsisolering kan kun gjennomføres under visse forutsetninger, og kun på sykehus

Tiltak på sykehjemMottak av beboer med MRSA på sykehjem

• Hvis mulig isolere inntil:

• man har oversikt og kontroll over situasjonen

eller

• bærerskap er sanert

• Så raskt som mulig oppheve isoleringen

Alternative tiltak til isolering

• Begrense kontakten med andre beboere og ansatte

• Enerom og liten enhet/avdeling

• Fast personale som ikke arbeider andre steder

• Organisere arbeidet i forhold til risikoen for smitte

• Risiko-soner / -situasjoner

• Lavrisiko-soner / -situasjoner

Tiltak på sykehjem

Risikosone og risikoprosedyrer

• Beboerens rom

• Stell, av- og påkledning, sengereiing

Tiltak:

• Begrenset adgang til rommet

• Isoleringsprosedyre inne på rommet

• Rene klær og bandasjer – og håndhygiene, før rommet forlates

Tiltak på sykehjem

Lavrisiko-sone

• Felles oppholdsrom på enheten

Tiltak:

• Begrenset adgang til enheten

• Hyppig og god håndhygiene – både beboer og ansatte

• Nøye etterlevelse av standardtiltakene

• Eget besøksrom

• Beboer bør ikke oppholde seg i ansattes rom eller på andre avdelinger eller enheter

Tiltak på sykehjem

Hovedregel

• Informasjon og råd om generelle tiltak mot smitte

• Tilbud om sanering?

• Oppfølging?

Tiltak utenfor helseinstitusjon

Smitteverntiltak overfor enkelte grupper

• helsepersonell

• pasienter der innleggelse er planlagt (f.eks. gravide)

• pårørende og andre som ofte oppholder seg i helseinstitusjon

• spesielt infeksjonsutsatte

• ved utbrudd og ved påvisning av epidemiske stammer

Tiltak utenfor helseinstitusjon

Smitteverntiltak overfor enkelte grupper

• Prøvetaking rundt MRSA-tilfelle (hvor omfattende?)

• Tilbud om sanering (hvor mange forsøk?)

• Oppfølging (hvor omfattende?)

• Andre tiltak?

• Kan alle barn med MRSA gå i barnehage?

Tiltak utenfor helseinstitusjon

www.fhi.no/she/mrsa

petter.elstrom@fhi.no

Recommended