Fremvekst av indo-muslimsk kultur

Fremvekst av indo-muslimsk kultur

• Islam og hinduismen som parallelle, varige og gjensidige impulser

• Tett integrering av maktstrukturer, også lokalt

• En viss sosial polarisering: Islam med tyngdepunkt i byene, svekkelse av tidligere hinduisk lederskap

• Sekularisering av Delhi-sultanatet

Indo-muslimsk kultur

• Darbar (bildet): hoffstruktur som spres fra sultanatet til hinduisk politisk kultur

• Arkitektur

Indo-muslimsk kultur: Jamal-moskéen i Delhi

Akbar

• Ved makten 1556/1560 – 1605

• Legemliggjørelsen av en epoke?

• Agendaer:– Konsolidering av riket

– Innhenting av aristokrati utenfra

• Konfliktperiode – eller bemerkelsesverdig heterogenitet?

• Hinduisk alliert i Rajastan

• Etablering av en distinkt hoffkultur

• Persisk innflytelse: – Språk: dannelseskriterium, administrasjonsspråk, poesi

– Kunst: bokproduksjon, miniatyrer, tepper, arkitektur

Akbar krysser Ganges

Maleri, ca. 1600

Akbars religiøse utvikling

• Fra ortodoks muslim med tette bånd til arabisk kultur – til religiøs eklektisisme

• Hjelp til arving fra Sjeik Salim Chisti, sufisk helgen

• Flytting av hovedstaden fra Agra til Fatehpur Sikri 1570 – 86

• Sakralisering av keiseren selv

• Distansering til religiøse institusjoner og bevegelser – anstrengt forhold til islamsk presteskap og hinduiske bevegelser

• Monolittisk verdslig maktkonsentrasjon

• Guru Nanak snakker med andre reisende. Miniatyr fra biografi fra 1733

• Fra forkynnelse av enhet og sannhet til militarisert bevegelse

Mogul-riket 1526 – 1720

• Mansabdar som politisk system

• Klassisk moderne sentralstatsbygging – men splittet av klan-strukturer, kaster og multikulturell sosial struktur

• Stormogulene tar tittelen keiser

Aga Mirak, bokillustrasjon ca. 1530. Fantasidyr fra en bok eid av Akbar

Taj Mahal, ferdig 1653

Festningen i Agra, påbegynt 1565

Akbars mausoleum (1613)

Rajastan

Den store moskeen i Fatehpur Sikri (1570 – 1586)

Akbar: styringssystem

• Webers modell av den ”patrimoniell-byråkratiske stat”– Basis: personlig, husholdsbasert

– Stat med geografisk nettverk av maktbaser

– Personlig relasjon mellom keiser og embetsmenn, men gradvis løsrivelse av embetsverket og utvikling av føydale trekk

• Etter Akbar: Maktovertakelsens tilbakevendende problemer

• Riket når sin største utstrekning under Aurangzeb, kronet 1659

• Islam som riksreligion, ”motreformasjon”

• Rajputene, marathaene og sikhene blir motstandere

• Sikhene: delvis autonomi i Panjab

Akbar og Jahangir, kromolitografi, tidlig 1800-t.

Jahangir betrakter bilde av Akbar

Brødrene Dara Shukoh, Aurangzeb og Murad

Miniatyr 1657

Shivaji Bhonsle, Maharathaenes leder, død 1680

Maharashtra

Mogul-riket, ca. 1700

Mogul-rikets sammenbrudd

• Sosial og religiøs uro

• Opprør og splittelser i forbindelse med tronskifter

• Stadig ekspansjon gjør kontroll og administrasjon stadig vanskeligere

• Sharia-lovens strenge regler for beskatning begrenser statsinntektene

• Møtet med europeerne – en faktor på sikt

Det nederlandske østindiske kompani (1602) Kart over det fjerne østen, 1753

Møtet med europeerne

• Rask portugisisk overtakelse av den dominerende stilling i handelsnettverket i India-havet

• Hollenderne overtar makten – dannelse av Det nederlandske ostindiske kompani 1602– Aksjeselskapsformen som effektiv finansieringsmåte

– Spillerom for private investorer

– En parentes: Det norske innslaget i den hollandske fjerntrafikken

• Europeisk dominans på havet – men lenge periferi på land utover en håndfull handelsstasjoner og bosetninger

Kart over Ny Holland (Australia), William Dampier 1699

Etterfølgerstatene

• Aurangzeb dør 1707. Uro og skiftende maktforhold• Etablering av egen, selvstendig og sterk Maratha-stat 1718.

Ingen varige institusjoner• Oppsmuldring og svekkelse av Mogul-riket, men ingen ny,

dominerende politisk riksdannelse• Konsolidering av Sikh-riket i Panjab mot slutten av 1700-

tallet. Blir britenes sterkeste motstander• Militærvesen: Stadige kriger, utvikling av stående hærer.• Det sivile samfunn:

– Intensivering av jordbruket– Organisering av håndverk i store, proto-industrielle enheter– Utvikling av pengebasert økonomi

Etterfølgerstatene

• ”Etterfølgerstatene” – betegnelse på politisk mellomfase

• Begrenset europeisk nærvær på kysten

• Britiske skildringer av indisk kaos som senere legitimering av egen ekspansjon

• Læren om despotiet som særlig asiatisk styreform – utviklet som historisk teori av Marx og Weber

• Som politisk doktrine: frigjørende, humanitær europeisk krigføring

• Tett sammenheng med ”orientalisme”-tradisjonen.

Mogul-riket: historisk særtrekk

• Stor grad av reell, politisk kontroll

• Geografisk permanens

• Administrativ kontinuitet

• Klassiske tidlig-moderne trekk:– Byråkrati

– Husholdsideologi

– Familie og stat som gjensidig bekreftende analogier

Europeerne i India

• Bosetninger og handelsstasjoner med slående ytre likheter med slavefortene i Afrika – men forsvarsanleggene er rettet mot andre utenforstående

• Eksempel: Trankebar– Etablert 1620

– Betaler tributt mot rett til toll, beskatning og religionsfrihet

– Krydderhandel og prestisje

– Svært lønnsom virksomhet, solgt til Storbritannia 1845

– Det ostindiske som mote i Danmark-Norge

Den dansk-norske bosetningen i Trankebar: fortet Dansborg

Trankebar: Kirken (1701): Frederik IVs monogram over døren

Kongeligt Trankebar-servise

Europeerne i India

• Engelskmennene med tre store, befestede handelsbyer ca. 1700: Calcutta, Madras, Bombay

Bombay

Calcutta

Madras

Mysore

Europeerne i India

• Konflikt med herskeren over Bengal, ”nawab”, 1756, etter aktiv britisk destabiliseringspolitikk

• Erobring av britisk fort, fangene kastes i fangehullet ”The Black Hole”

• Stor symboleffekt, viktig legitimeringsbegivenhet for britisk maktovertakelse

• Gjenerobring under Robert Clive

• Konflikt med franskmennene om Madras, britisk erobring av Mysore 1799

• Det meste av India under kontroll av Det britiske ostindiske kompani 1856. Kronkoloni etter sepoy-opprøret 1857

Robert Clive

1725 – 1774

Holwel-monumentet på Dalhouse Square, Calcutta – til minne om Black Hole-episoden. Senere ødelagt

The Illustrated London News, 3. juli 1875

Robert Clives skilpadde Adwaitya, ”den eneste”, f. ca. 1750. Donert til dyrehagen i Calcutta 1875. Død 2006