Kick off Bærekraftig reiseliv 2015 i regi av NHO Reiseliv og Innovasjon Norge. 26. og 27. november 2008 på Geilo. Innlegg av Carlo Aall, Vestlandsforskning.
Text of Carlo Aall Klodens tilstand – utfordringer og muligheter for reiselivet
1. Klodens tilstand utfordringer og muligheter for reiselivet Innlegg under oppstartseminar for Innovasjon Norge sitt prosjekt Brekraftig reiseliv 2015" Dr. Holms Hotel, Geilo 26.-27. november 2008 Carlo Aall, Vestlandsforsking
2. Hva skal jeg snakke om?
Klodens tilstand
Noen generelle trekk
Klimaproblemet
Brekraftig utvikling
Reiselivet som del av problemet?
Reiseliv som offer for utviklingen?
Reiselivet som del av lsningen?
Brekraftig reiseliv eller berre kraftig reiseliv?
3. Min erfaringsbakgrunn
Utdanna tidl. NLH med praksis p geitebruk i Nord-Norge
Miljvernrdgiver i len kommune 1988-90 og arbeidet bl.a. med miljbasert reiselivsutvikling
Forsker ved Vestlandsforsking siden 1990
Involvert i bygdeturistbedrift siden 1995 (Henjatunet Gardsrestaurant)
www.henjatunet.no Henjatunet Gardsrestaurant
4.
Bakgrunn
Etablert av Hgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking i Sogndal den 2. mai 2007 med Stortingets nringskomit som gjester
Spissomrde geoturisme, brekraftig reiseliv og IT-reiseliv
Strategisk forsking til sttte for realisering av ml om et brekraftig reiseliv
Forskergruppe p ca 10 rsverk
Strre prosjekter
Sustainable Destination Norway (2008-10), samarb. med Univ i Stavanger og Hgskulen i Finnmark, finansiert: Norges forskningsrd/NHD
Vindkraft og reiseliv (2007-08), finansiert: Vestavind AS
Fritidsforbruk (2008-10), samarb. med NTNU og SIFO, finansiert Norges forskningsrds program Milj 2015
Nasjonalpark og reiseliv (2008-10), samarb. med Univ i Klagenfurth, finansiert Norges forskningsrds program Milj 2015
ARENA Inovativ Fjordturisme, finansiert Innovasjon Norge
Kvalitetssystem for geoturisme, finansiert Hotellgruppa i Sogn
5. Klodens tilstand
Hva trodde vi fr?
F og store punktkilder hovedproblemet
Eks industriutslipp
Lokale og synlige miljproblemer viktigst
Eks fiskedd og forspling
Miljproblemer lses stadig
Eks elbilen lser miljproblemet fra transport
Miljtiltak i nringslivet lser problemet
Eks rensetiltak og enk
Miljeffektivisering lser miljproblemet
Eks mer drivstoffgjerrige biler
Hva vet vi n?
Mange og sm diffuse kilder hovedproblemet
Eks privatbil
Globale og abstrakte miljproblemer viktigst
Eks klimaendringer
Miljtiltak flytter ofte problemene
Eks elbilen reduserer lokale utslipp men ker problemene fra strmproduksjon
Miljtiltak i nringslivet ikke nok, forbruket m ogs endres
Eks forbruksavgifter
Effekten av miljeffektivisering spises opp av volumkning
Eks kning i bilkjring veier opp for mer drivstoffgjerrige biler; utslippene ker likevel
6. Tre sider ved klimaproblemet
Klimatiltak kan ogs medfre miljproblemer:
Karbondbinding gjennom skogplanting tap av biologisk mangfold
Overgang til hydrogensamfunnet redusert energieffektivitet
Det utvidede norske klimaregnskapet
7. Noen pstander om klimaproblemet
Klimaendringer hender allerede i dag og vi har et underskudd av klimatilpasning og et underskudd av utslippsreduksjoner
Uansett hvor mye vi klarer redusere klimagassutslippene i den nre framtiden s vil grsdagens utslipp pfre oss store utfordringer nr det gjelder klimatilpasning
Det er stor usikkerhet knyttet til klimasprsmlet, men det gjelder ikke:
Om vi har klimaforandringer
Om klimaforandringene er menneskeskapte
Den store usikkerheten gjelder:
Hvordan klimaendringene vil variere lokalt
Hvordan klimaendringer vil samspille med samfunnsendringer
Erfaringene har vist at vi kronisk har undervurdert utslipp av klimagasser og konsekvensene av klimaendringene
8. Smelting av isen i polhavet: framtiden er n!
Spdommer fra 2004
I 2040 er kanskje skipningssesongen i polhavet kt til 150 dager, sammenlignet med 20-30 dgn ved rhundreskiftet
Spdommer fra 2007
Sensommerisen vil forsvinne totalt innen utgangen av 21. rhundre
Situasjonen i dag
Store deler er allerede isfritt om sensommeren
Sensommerisen kan forsvinne alt i 2013
Den nordlige skipsruten pent hav pner opp for helt andre muligheter og utfordringer
9.
Reiselivet som del av problemet
10. Klimagassutslipp fra reiselivet Globalt str reiselivet for om lag 5 prosent av de samlede CO2-utslippene (om lag like mye som landet Russland!) Kilde: Vestlandsforsking Klimagassutslipp fra norsk reiseliv i Norge
11. Flyeksplosjonen! Hverdagstransport stabil fritidstransporten den som eksploderer
12. Utvikling av lavprisflyruter i Europa Et problem eller en mulighet? 2001 2005 Kilde: Turismens utredningsinstitut (2006)
13. Vil EUs politikk lse problemet? Kilde: Bows, A., Anderson, K., Upham, P. (2006): Contraction and Convergence: UK carbon Emissions and the Implications for UK Air Traffic. Technical Report, Tyndall Centre, Manchester.
14. Business as usual framskriving av globale CO 2 -utslipp fra turisme Kilde: FNs turistorganisasjon, FNs miljprogram, Verdens meteorologiske organisasjon (2008): Klimaendring og turisme: Respons p globale utfordringer. Madrid, Spania (p engelsk)
15. Hvor rette inn innsatsen? (samlet vurdering av gjennomfrbarhet og reduksjonspotensiale) Kilde: FNs turistorganisasjon, FNs miljprogram, Verdens meteorologiske organisasjon (2008): Klimaendring og turisme: Respons p globale utfordringer. Madrid, Spania (p engelsk)
16.
Reiselivet som offer for utviklingen
17. Srbarhet for klimaendringer? Kilde: www.senorge.no/Vestlandsforsking Endring av antall dager med sndekke fra perioden 1961-1990 til 2071-2100 SKITREKK
18. Srbarhet for oljepriser
19. ..eller srbarhet for peak oil? Kilde: Colin Cambell, nyhetsbrev april 2008, ASPO
