of 69 /69
Aktiv læring med digitalt medier? Heidi Arnesen Austlid www.ikt-norge.no/[email protected]-norge.no Tromsø 241106

3 A Heidi Arnesen Austlid

Embed Size (px)

Text of 3 A Heidi Arnesen Austlid

  • 1.Aktiv lring med digitalt medier?Troms 241106Heidi Arnesen Austlid www.ikt-norge.no/[email protected]

2. Homo Zappiens er ikke immigranter For dagens unge er verden ogs virtuell/digital Hy teknologipenetrasjon i Norge, og norske barn er tidlig ute og bruker digitale medier lenge fr de begynner p skolen Web 2.0-generasjon som setter dynamikk, kreativitet, deling og samarbeid i fokus Teknovante unger med digital simultankapasitet Unger med forventninger, hyt bevissthetsniv og krav 3. Web 1.0 var tilpasset teknologene og informasjonsmottakerne Med Web 2.0 har vi ftt en ny sosial webbasert struktur der brukerne gr fra konsumenter til produsenter Web 2.0 er et sosiologisk fenomen hvor folk deltar i sosiale sammenhenger strre enn dem selv og er med og produserer (leksikon, kode, bok-reviews, etc) Web 2.0 er tilpasset Generasjon Nett som setter dynamikk, deling og samarbeid i fokus 4. To be or not Vi m forst ungene i den kontekst de opererer og lever Ungers mediehndtering og teknologibruk pner for nye samvrs- ogdeltagelsesformerMen de brende elementene i barne- og ungdomskultur lever p godtog vondt Det handler om kreativitet, samarbeid, konflikthndtering, lsninger,produksjon, dokumentasjon, kommunikasjonMen det handler ogs om inkludering og ekskludering Teknologi kan utvikle et A- og B-lag i samfunnetDigitale skiller oppstr mellom de som har tilgang til og de som ikke harkan fre til nye skiller spesielt basert p alder, konomi og geografi 5. N mangler jeg bare SIM-kort det jeg pljer og jre.er og rejne p matematikk.org for da blir jeg flinkere og flinkere for ver gang jeg spiler. vi bruker pappas gamle maskiner noen ganger p skolenJente, 8 r 6. 1 av 5 tror det er ulovlig ljuge p nett 7. Alle blir redaktrer 8. Digital hverdag Nr jeg str opp hrer jeg p radio og ser p tv. Nr jeg gr til skolen hrer jeg p I-pod. Jeg bruker I-pod p skolen ogs. Vi bruker mye data p skolen. P skolen bruker vi ogs kamera og videokamera i undervisningen. Nr jeg kommer hjem ser jeg p tv og er p dataen. Jeg bruker mobilen veldig ofte. Jeg bruker den til sende meldinger og ringe for det meste. Data bruker jeg til hre p musikk, sitte p msn osv.Jente, 15 r 9. Vennekollektivet 10. YouTubians og kampen om oppmerksomheten 11. Publisering krever samtykke 12. RealitystjernedrmmenWeb 2.0 gir alle mulighet til broadcaste seg selv og andre Terskelen for f oppmerksomhet blir stadig hyereBarn og unge opererer i et i utgangspunktet positivt sosialt rom,men negativ atferd tar nye former Innholdet blir liggende alltid Mobbingen blir ansiktslsRisikofaktoren i unges eksponering og etterlatelse avpersonopplysninger er tilstede Nytt eller en del av tradisjonell barne- ogungdomskulturen?Analoge regler eksisterer ikke alltid digitalt 13. Internett er vr tids bibliotek, men hvor er bibliotekaren, lnekortet og sannheten? 14. Filter p PC eller filter i huet? Unger har teknologisk mediekompetanse Men de er rdville Lring om kildekritikk og opphavsrett m vre viktigere enn vre plagiatpoliti Skolen m utvikle ungers digitale handlingskompetanse og dmmekraft, bevissthet om kjreregler - som gir trygg bruk av nye medier Vi m gi ungene DIGITAL DMMEKRAFTog vre trygge voksenpersoner! 15. En avis er ikke et bevis Hvem har lagt ut informasjonen? Hva finnes avopplysninger om den som har laget nettsiden?Er det enn privatpersons hjemmeside eller offentligside?Er dette informasjon eller reklame? Prver noen selge noe? Er tilbudet for godt til vre sant? 16. Samspill og kreativitet Ungers mediehndtering og teknologibruk pner fornye former for uformalisert lringGjennom offline og online spill ves blant annetsamarbeidsevne, konflikthndtering, lsningsveier,sprkMed lyd, bilde, manipulasjon kan unger ve kreativskaperevne, samt produsere og dokumenterekunnskap 17. Lring uten bruksanvisning1 av 4 barn spiller hver dagInneholder visuell digital informasjon til en eller flere spillereInneholder regler og konvensjoner som gjr spillet selvbrendeSpill er historiefortelling og lekSpill er kompleks problemlsing, forhandling, lring,sprkutvikling og samarbeid Ulike plattformer som spillkonsoler tilkoblet TV, p PC og phndholdte mobile installasjoner 18. Jeg er sammen med kompiser 19. Kunnskapsdeling i en subkultur Barns bloggingStartet i 1998 eksploderte i 2004Enkel metode for publisere innholdTillater andre kommentere og skapeIngen database eller koding trengsEnkelt koble mot hverandre, via XML/RSSEnkel mte gjre seg selv til ekspert p hvilket som helst tema(vanlige og kjente mennesker)Alternativ til e-post og distribusjonslisterMuliggjr foto- og videopubliseringEnkel mte dokumentere, arkivere etc.Sanntids deling av meningerEnkel og avansert kunnskapsproduksjon 20. Digital kommunikasjonpne og lukka chatromBrukerdrevet deling,meningsytringog kommunikasjon MSN/Hotmail: 1,3 mill Hotmail: Like mange Spaces: 500 000 82% unge mellom 15-29r bruker MSN 21. Er du virkelig Kaja 14? 22. Kaja er virkelig 23. Mobilen er mangfoldig LommelyktLommebok TV Spill Kalkulator Identitet VideosamtaleNyheter InformasjonMeldinger Sosial pratLydopptakFotoapparat Video 24. Ungene vre er der er vi? 25. Spenn fast slalomskiene p barnet. Sett det i skiheisen, og vink lykke til. Barnet ser selv nr det skal g av. Sort lype gir rask lring. Svingene kommer etter hvert. Det samme gjelder for bremsing. La det selv takle nedoverbakkene. 26. Digital skolehverdag?Nr jeg begynner p skolen skal jeg lese, skrive, regne og pcPer yvind Heradstveits barnebarn fr skolestart 27. Den elevaktiveskole?Hva vi nsker se er barnet p jakt etter kunnskapen, og ikke kunnskapen p jakt etter barnet George Bernard Shaw 28. Nett og tekstrelaterte tjenester mest brukt 29. Skolens digitale tilstandIKT lite integrert i fagene, og liten bruk av digitale verkty til multimediale aktiviteter Skolene utnytter ikke den digitale kompetansen som utvikles hjemme Elevene bruker mer avanserte digitale verkty hjemme enn p skolen Internett er det som brukes mest Lrerne bruker IKT til forberedelser og administrative oppgaver kt tidsbruk p VKI gjr at grunnskolen henger etter Det er digital stillstand i grunnskolen Kilde: ITU Monitor 30. Ndvendig framtidskompetanseog noe mer enn digitale ferdigheterDigital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper,kreativitet og holdninger som alle trenger for kunne bruke digitale medier for lring ogmestring i kunnskapssamfunnetDigital skole hver dag , 2005 31. Digital kompetanse er en komplekskompetanse mer enn ferdigheterDigital dmmekraft, Egenproduksjon ogkildekritikk, nettvett, etikk, skapende virksomhetdannelse i en digital tid ved bruk av ulike digitale medier.Hvordan utnytte ferdighetene og unges teknologiske mediehndtering Kunne bruke programvare, sortere og lagre informasjon 32. IKT kan brukes p mange mterIKT som lringsarenaIKT som brnnIKT som verktyIKT som distributrIKT som stttestillas Med teknologi i lringsarbeid nr man flere, lringkan skje til ulik tid og i ulikt tempoMen det ligger store utfordringer i ta ut helepotensialet i teknologiens lringsmuligheter 33. Det gr heldigvis ikke over Med Web 2.0 har vi ftt en sosial teknologi somungene kjenner og brukerWeb 2.0 er en mulighetspner for drive utdanningog lring p ny mte effektivt, samarbeidende,motiverende, tilpassa, porteflje- og prosessorientertWeb 2.0 er samarbeidsweben,kommunikasjonsweben, delingsweben,redaktrwebenWeb 2.0 muliggjr via webgrensesnitt bruk av rikereutvalg nettverksenheter 34. Lreboka dominerer til tross for at digitaltinnhold: bidrar til kt motivasjon, at elevene forholder seg mer aktivt til stoffet, og at de konstruerer sin egen kunnskap fremfor rekonstruere kunnskap gir ved hjelp av visualisering og simulering, en rikere presentasjon av kunnskap sttter differensiering bidrar til at lreren fr frigjort tid til flge opp og veilede enkeltelever Referanse; ITU, Forskning viser, 2005 35. Lring uten bok eller digital kunnskapsproduksjon? Pedagogisk og faglig innhold Egenproduksjon Digitale medierDigitale lringsrom Digital eksamen Digitale lreplaner og vurdering InformasjonsmylderInformasjonsobjekter KommunikasjonsverktyFEIDE, SOA, STANDARDER 36. Hva er gode lringsressurser?Utvide reportoaret for hva som er akseptabeltlringsinnholdDigitale lringsressurser er ikke bok p nett , men prosess- og produksjons -ressurserDigitalt lringsinnhold m flge de sammepedagogiske prinsippene som lrebker i forhold til n kompetansemleneDigitalisering av lreplanene og kompetansemlenemuliggjr systematikk og pedagogisk fundert lringIKT-Norge jobber for en svanemerking avlringsressurser 37. Mestrer elevene bedre? Elevenes motivasjonen og engasjementet ker Elevene forholder seg aktivt til det faglige innholdet og bruker det til lse autentiske problemstillinger Elevene ker den skriftlige aktiviteten og dermed den skriftsprklige kompetansen Elevene konstruerer sin egen kunnskap fremfor reprodusere kunnskap lrer se sammenhenger mellom ulike vitenskapelige fenomener IKT bidrar til at lreren fr frigjort tid til flge opp og veilede enkeltelever Elevene utfordres til hndtere et mangfold av informasjonskilder og multimodale tekster. Ved hjelp av simuleringer tilegner seg kunnskap om komplekse fagomrder Elevene fr gjennom samhandling foran og via skjermen utvikler en samarbeidkompetanse som er av stor betydning i dagens samfunn Referanse; ITU, Forskning viser, 2005 38. Unger fr digital kompetanse i en skolesom tenker helhetlig p organisasjon, pedagogikk og teknologisom har digitalt kompetente lrere og skolelederesom har tilgjengelig infrastruktursom skaper fortrolighet til bruk av digitalt innhold og digitaleverktysom utvider reportoaret for hva som er akseptabeltlringsinnholdsom legger til rette for individtilpasset opplring med digitalevirkemidler som bidrar til kt differensieringsom legger til rette for elevaktiv lring med ulike teknologiskemedier og digitalt innholdsom sikrer samarbeidsrelatert lring mellom elev-lrer, elev-elev, hjem-skole, elev-andresom gir ungene digital dmmekraft og skaperglede 39. 1.Ta deg tid til surfe sammen med barnet ditt. 2.Snakk med barnet om sikker bruk av Internett. 3.Sett klare grenser for hva Internett skal brukes til og hvordan. 4.Forbered barna mentalt p at de kan stte p ekkelt og sttende materiale. De vil likevel ikke unng det i lengden. 5.Plasser gjerne PC-en i et fellesrom. 6.Ikke tro at filtre lser problemene, bevisstgjring er tingen! 7.Ta tilbake kontrollen, og stol p egen vurderingsevne. Sunt vett er viktigere enn IT-kunnskap. 8.Gi barna beskjed p forhnd dersom du vil sjekke loggene deres. Ogs barn har rett til personvern. 9.Lr barna hva slags personopplysninger de ikke br gi fra seg og hvorfor. 10. Mobbing p nett er enkelt og effektivt. Lr barna at det er minst like viktig ta hensyn p nett som ellers. 40. Sa noen teknologipessimisme eller .. 41. I hst innfrer vi Kunnskapslftet hvor bruk av digitale verkty integreres i alle fag p alle niv. Lring skal vre utfordrende, krevende og morsomt. Digitale lremidler og andre typer digitale verkty gir deg muligheten til lre p nye mter og til se nye dimensjoner av det du vil lre og finne ut av. I tillegg gir det deg flere muligheter til lre sammen med andre, nr du for eksempel spiller et nettbasert spill. Kunnskapsminister ystein Djupedal