Funn og konklusjoner fra prosjektet ”Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere”

Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen NIBR 17. januar 2013

Om studien

Aktør-perspektiv: Hvordan organisasjoner/institusjoner

– Øker kunnskap om hiv/aids blant innvandrere – Gir informasjon om tjenestetilbud – Gir praktisk og psykososial støtte til hiv-positive – Koordinerer, samarbeider, etablerer nettverk –  Sikrer testing og behandling

Vi har intervjuet: •  Helsesystemet:

–  OUS- infeksjonsmedisinsk avdeling (poliklinikk Ullevål), Tromsø Sosialmedisinske senter, Avdeling for migrasjonshelse, Oslo kommune, Olafiaklinikken, Helsesenter for papirløse, Bærum kommune migrasjonshelse

•  Andre enheter: –  Aksept, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet,

Smittevernoverlegen Oslo kommune, Refstad transittmottak, Bærum asylmottak

Vi har intervjuet:

•  Sivil samfunnsorganisasjoner/interesseorganisasjoner –  HIV Norge, Primærmedisinsk verksted, Eritreisk

kvinneforening, International Charismatic Church, Somalisk kvinneforening, Pasientrådet, PION, Pro-senteret, Helseutvalget for homofile, LLH

•  Nøkkelinformanter utenom disse -Olav André Manum

-Kim Fangen

Hvor mange – og hvilke grupper? •  Smittet før ankomst Norge

Funn, vurderinger og konklusjoner

Overordnet / på tvers

•  Ingen quick-fix: manglende åpenhet, stigma •  Mye erfaring, men fragmentert innsats •  Geografi betyr mye •  Det generelle helsesystemet avgjørende •  Bygge tillit – trenger tid

Asylsøkere / familieinnvandrere •  Nesten alle asylsøkere blir testet •  Vanskeligere å fange opp familieinnvandrere •  Helsetjenesten for asylsøkere fungerer ulikt •  Informasjon om hiv på introduksjonskurs,

men også seksualitet, homofili, etc. •  Tolke- og språkutfordringer

Den medisinske oppfølgingen

•  Godt ivaretatt av de infeksjonsmedisinske avdelingene

•  Utfordringer knyttet til helhetlig (psykososial) oppfølging

Migrasjonshelse

•  Manglende kunnskap om hiv og migrasjonshelse i det generelle helsesystemet

•  Hiv som del av migrasjonshelse – mange interessante erfaringer, men: – Hiv kan lett ’drukne’ blant andre utfordringer

•  Ingen (få?) fastleger spesialisert på hiv blant innvandrere

•  En del bruker spesialisthelsetjenesten for generelle helsespørsmål

Forebygging / informasjon

•  Heterogen gruppe, vanskelig å målrette •  Trenger mange kanaler og arenaer (også for

stigmareduksjon) •  Seksualundervisning i skolen, utfordring i

klasser med flertall innvandrere •  Hvordan nå innvandrere MSM, i dag ingen

målrettede tiltak

Psykososial støtte

•  Betydningen av Aksept •  Svært viktig med individuell oppfølging over

tid •  Tillit til helsesystemet, vanskelig å initiere

innvandrer-selvhjelpsgrupper

HIV-organisasjonene

•  Stor interesse for temaet, ønsker å gjøre mer, men i praksis nedprioritert (unntak Aksept)

•  Få synlige innvandrere med i arbeidet •  Få organisasjoner på feltet som jobber

spesifikt FOR innvandrere (PMV) •  Sporadisk og usystematisk kontakt mellom

aktører på feltet

Innvandrerorganisasjonene

•  Viktig for å redusere stigma, diskriminering, spre informasjon

•  Svake, mangler kontinuitet i arbeidet •  Vanskelig med tilsyn og kontroll med midlene

og å vurdere effekt av tiltakene

Spesielt utsatte grupper

•  MSM •  Sexarbeidere •  Papirløse migranter •  Hiv-positive afrikanske innvandrerkvinner

Våre anbefalinger

•  Opprette et ressurs- og kompetansesenter (fagmiljø) for innvandring og hiv – Bygge på eksisterende strukturer – Aksept? – Gir veiledning til innvandrerorganisasjonene

•  Kompetanseheving på hiv blant innvandrere i helsesystemet – Fastleger øke testfrekvens, senke barriérer –  I lege- og sykepleieutdanningen (følge Tromsø) –  Som del av migrasjonshelse – Økt fokus på familiegjenforente

•  Systematisk erfaringsutveksling og utvikling av nettverk

•  Øke ressurser til noen sentrale oppgaver •  Mer kunnskap om innvandrere og MSM •  Mer informasjon om hiv, men også om

seksualitet, på asylmottak, introduksjonskurs, skole, i innvandreres møter med helsevesenet

Kommentar til NIBR-rapporten ”Mer må til: om hiv-rettet arbeid overfor innvandrere” Vårt fokus: Aksepts brukere «Smittet før Ankomst» Av Girmay Assemahegn

Sosialkonsulent på Aksept

Gruppen «Smittet før Ankomst» Aksept 2011-2012

u Denne gruppen er den neste største gruppe av hiv-positive som bruker Aksept jevnlig.

u Den består i hovedsak av personer som kommer til Norge som asylsøkere eller familieinnvandrere.

u I 2012 i Norge ble det diagnostisert 97 nye hiv-tilfeller i gruppen, mot 109 tilfeller i 2011 i landet. /folkehelseinstituttet/

u I sammenheng med 3 mestringskurs som Aksept har gjennomført i 2011- 2012 for nyankommende har senteret kontaktet 64 nye brukere i perioden.

u Ca. 48 deltok i 3 mestingskursene og 16 benyttet andre tjenester i perioden fra senteret.

u 24 stykker av disse kom i perioden 2011-2012 (11% av antall hivpositve i gruppen som ankom i 2011 og 2012)

u Resten 42 ankom i 2009 0g 2010

u Våre 64 nye brukere representerer ca. 15% av gruppen smittet før ankomst som har kommet til landet de siste 4 år.

Aksept har bare nådd ca. 15% av antall «smittet før ankomst» gruppen God oppfølging av de hiv-smittede i denne gruppen er fortsatt ikke nådd.

Utvidet samarbeid mellom aktører er viktig:

u for å nå frem og sikre forsvarlige helsetjenester til gruppen

u for å vurdere behovene i gruppen

(Nettverksbygging synes ikke å være et behov for flere. Mange frykter de skal risikere anonymitet ved å kontaktet et nettverk)

Barrierer for tilgang til medisinsk behandling og helhetlige behandlingstilbud, eksempler

u  Fastlegetimer var ikke tilrettelagt for mange som deltok på mestringskurset. Det var noen som hadde ikke D-nummer heller.

u  Fylkeskommunen skal etter lov om tannhelsetjenesten  sørge for at gratis tannhelsehjelp er tilgjengelig for hiv positive men mange av våre brukere var ikke informert om tannhelserettigheter.

u  6 stykker som oppholdte seg midlertidig på Aksepts døgntilbud ble behandlet av 2 tannleger i Oslo som aksepterer hiv positive i gruppen uten UDI/Helfo prosess

u  De fleste sier at de ikke kunne benytte gratis tannlegetjenesten i regionene.

u  Opplever langvarige perioder med atskillelse, tap og usikkerhet.

u  Tilværelsen som asylsøker med endelig avslag kan i seg selv utgjøre en helserisiko

u  Boforhold og tilbud for øvrig for gruppa bør tilrettlegges.

u  Permisjon og støtte når de besøker Aksept. u  Mangel på advokatbistand ( Særlige hiv-positve

kvinner med barn) u  Mangel av tilretteleggelsen av Returprogrammet til

gruppa / Overgang gratis medisiner/ Kurs osv. u  IOM, UDI, Aksept og andre aktører kan samarbeide.

Sårbare asylsøkere med oppfølgingsbehov; Hiv-positive med endelig avslag

Brukere med opphold på asyl/humanitært grunnlag som fortsatt oppholder seg i mottakene. u  Mange har gjennomgått traumer og tap før de kommer til

Norge.

u  Mange lider tap (hjem og eiendom), i tillegg diagnosen som er et psykiske tap (opplevelse av redusert egenverdi og skyldfølelse stigma og selvstigma )

u  Uten bosetting kan de ikke begynne på introduksjonsprogrammet eller søke familiegjenforening.

u  IMDI tilbyr gruppebosetting (hiv-positive kan bo felles). Vi har brukere som har dannet nettverk og viste vilje til å bosette seg felles.

u  Det krever bedre samarbeid med Aksept og IMDI i regionene for å hjelpe gruppen.

Kommunikasjon og gruppen «Smittet før Ankomst» - store utfordringer

u  De som kan engelsk, og de som er ressurssterke og lærer språket relativt fort, får bedre oppfølging hos tjenesteyterne.

u  Kommunikasjon er viktig for å sikre pasientens rett til informasjon, samtykke til helsehjelp , informere om deres rettigheter, og gjennomføre «Post-test» rådgivning.

u  Aksept gir gratis tolketjeneste til hiv-positve av hiv-positive til sykehus, Infeksjonsmedisinsk avdelinger, asylmottakene og andre instanser.

u  Koordinering av ressursgruppa av hiv-positive (kvalifiserte tolker) fra nettverket som kan bidra med symbolsk honorar må vurderes.