Embed Size (px)
DESCRIPTION
A presentation of Body dysmorphic disorder; part 1: diagnosis, history, statistics, variation in prsentation and correlations, comorbidity, BDD and personality.
Citation preview
Kroppsdysmorfisk Kroppsdysmorfisk forstyrrelse/Dysmorfofobiforstyrrelse/Dysmorfofobi
”BDD””BDD”
Innføring i en lite kjent psykiatrisk tilstandInnføring i en lite kjent psykiatrisk tilstand
Kursopplegg 2012 Kursopplegg 2012 ved ved
Einar Lunga, Helse FørdeEinar Lunga, Helse Førde
Andre betegnelser:Andre betegnelser:
• SkjønnhetshypkondriSkjønnhetshypkondri
• Dermatologisk hypokondriDermatologisk hypokondri
• HeslighetsbekymringHeslighetsbekymring
‘BDD HANDLER IKKE OM FORFENGELIGHET’! (K.Phillips)
“Do you want to meet the love of your life? Look in the mirror.”
(Byron Katie)
“MIN STYGGHET KOMMER FRA DET MØRKE OG FORVRIDDE STEDET VI NOEN GANGER ER ALTFOR MOTVILLIGE TIL Å UTFORSKE. (-)
VI HAR ALLE ET STYKKE AV STYGGHET I OSS UNDER DEN VANNAKTIGE OVERFLATEN AV GODHET OG SKJØNNHET.
BLI MED MEG I UTFORSKNINGEN AV DET SOM GJØR OSS ALLE TIL MENNESKER.”
(JASON PAYNE, I ‘MIN STYGGHET’)
STEVEN KENNY: PAINTING INSPIRED BY JUNG’S CONCEPT OF “THE SHADOW” ELLER ‘SKYGGEN’.
I BOKEN ‘KROPPSDYSMORFISK FORSTYRRELSE. EN BEHANDLINGSMANUAL’ (2010) OPPSUMMERER FORFATTERNE VEALE OG NEZIROGLU DET MAN SÅ LANGT VET OM BDD SOM PSYKIATRISKE FORSTYRRELSE:
• “KROPPSDYSMORFISK FORSTYRRELSE(BDD) ER EN UVANLIG UNDERUTFORSKET TILSTAND SAMMENLIGNET MED ANDRE MENTALHELSEPROBLEMER SAMTIDIG SOM DEN KAN VÆRE EN AV DE MEST PLAGSOMME OG FUNKSJONSHEMMENDE PSYKIATRISKE FORSTYRRELSER.
• SOM GRUPPE BETRAKTET HAR INDIVIDER MED BDD HØY FOREKOMST AV SUICID, PSYKIATRISK INNLEGGELSE OG ARBEIDSLØSHET, DE ER OFTE FANGET I SINE HJEM ELLER SOSIALT ISOLERT, OG DE HAR STORE VANSKER MED RELASJONER.”
Litt BDD historikkLitt BDD historikk…………
• BDD først nevnt i BDD først nevnt i 18861886: den italienske psykiateren : den italienske psykiateren MorselliMorselli beskrev pasienter som var besatt av at de var stygge og var beskrev pasienter som var besatt av at de var stygge og var overbevist om at andre oppfattet dem som stygge, selv om deres overbevist om at andre oppfattet dem som stygge, selv om deres utseende objektivt betraktet var normal.utseende objektivt betraktet var normal.
• Den tilsynelatende sjeldne og plagsom lidelsen med betegnelsen Den tilsynelatende sjeldne og plagsom lidelsen med betegnelsen dysmorfofobi fikk tidvis dekning i den psykiatriske litteraturen i dysmorfofobi fikk tidvis dekning i den psykiatriske litteraturen i Europa, mens den i stor grad forbigåes i USAEuropa, mens den i stor grad forbigåes i USA
• Den første engelskspråklige artikkel om dysmorfofobi ble Den første engelskspråklige artikkel om dysmorfofobi ble publisert i publisert i 19701970
• The disorder was not defined as a formal diagnostic category until The disorder was not defined as a formal diagnostic category until DSM-III-R in DSM-III-R in 1987.1987.
• The World Health Organization (WHO) did not add BDD to the The World Health Organization (WHO) did not add BDD to the International Classification of Diseases (ICD) until International Classification of Diseases (ICD) until 19921992. .
• The word The word dysmorphicdysmorphic comes from two Greek words that mean comes from two Greek words that mean "bad" or "ugly" and "shape" or "form." BDD was previously known "bad" or "ugly" and "shape" or "form." BDD was previously known as dysmorphophobia.as dysmorphophobia.
Hva vet man i dag om utbredelsen av Hva vet man i dag om utbredelsen av slike plager?slike plager?
• Klinisk BDD eller Dysmorfofobi er vanligere enn Klinisk BDD eller Dysmorfofobi er vanligere enn man trodde tidligere:man trodde tidligere:
• I dag anslår man at forekomsten ligger på I dag anslår man at forekomsten ligger på mellom 0,7 – 2,3 %. mellom 0,7 – 2,3 %.
• Blant pasienter som er innlagt i klinikk har man Blant pasienter som er innlagt i klinikk har man i egne undersøkelser funnet mellom 10 og 15 % i egne undersøkelser funnet mellom 10 og 15 % forekomst av kroppsdysmorfisk forstyrrelse, det forekomst av kroppsdysmorfisk forstyrrelse, det uten at diagnosen overhode er stilt hos disse uten at diagnosen overhode er stilt hos disse pasientene. pasientene.
• Den synes å forekomme noe hyppigere hos Den synes å forekomme noe hyppigere hos kvinner enn hos menn (2,5 versus 2,1 % i en kvinner enn hos menn (2,5 versus 2,1 % i en amerikansk prevalensundersøkelse fra 2008), amerikansk prevalensundersøkelse fra 2008), men som regel hevdes det at fordelingen er lik men som regel hevdes det at fordelingen er lik mellom menn og kvinner.mellom menn og kvinner.
’’BDD’ slik den oppleves av personen er BDD’ slik den oppleves av personen er en av de mest pinefulle blant alle en av de mest pinefulle blant alle psykiatriske tilstander:psykiatriske tilstander:• 8 % av BDD-pas. oppgir lette plager8 % av BDD-pas. oppgir lette plager• 33 % moderate33 % moderate• 40 % alvorlige40 % alvorlige• 18 % ekstremt alvorlige plager 18 % ekstremt alvorlige plager
• Opplevelsen av seg selv som stygg, avskyelig, Opplevelsen av seg selv som stygg, avskyelig, avvist og uakseptert, å bli ledd av, lav selvfølelse avvist og uakseptert, å bli ledd av, lav selvfølelse og særlig skammen bidrar til at BDD-plagene og særlig skammen bidrar til at BDD-plagene oppleves som intenst pinefulleoppleves som intenst pinefulle
• Opp mot 20% av pasientene forsøker eventuelt å Opp mot 20% av pasientene forsøker eventuelt å begå selvmordbegå selvmord
DET DIAGNOSTISKE NØKKELSPØRSMÅLET OM BDD:
• “NOEN MENNESKER BEKYMRER SEG MYE OM UTSEENDET SITT.
BEKYMRER DU DEG MYE OM MÅTEN DU SER UT PÅ OG ØNSKER DU AT
DU IKKE VAR SÅ OPPTATT AV DET?”
• (VEALE OG NEIZIROGLU, 2010)
K.PHILLIPS 2009 -
•“FOLK MED BDD HAR ET PROBLEM MED KROPPSBILDET – MED HVORLEDES DE SER SIN FYSISKE FREMTONING – IKKE HVORDAN DE FAKTISK SER UT”
ICD 10: ICD 10: BDD diagnostiseres en av flere andre i gruppen av BDD diagnostiseres en av flere andre i gruppen av hypokondri-forstyrrelser (f 45.29). hypokondri-forstyrrelser (f 45.29). ICD-10 opererer med et skille mellom;ICD-10 opererer med et skille mellom;- en psykotisk type med vrangforestillinger (F22.8) - en psykotisk type med vrangforestillinger (F22.8) - en ikke-psykotisk type (F45.2)- en ikke-psykotisk type (F45.2)
• F45.2 Hypokondrisk lidelse: F45.2 Hypokondrisk lidelse: Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser. Pasienten gir en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager. Normale eller trivielle uttrykk for vedvarende somatiske plager. Normale eller trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasientene, og oppmerksomheten konsentreres vanligvis rundt bare ett eller pasientene, og oppmerksomheten konsentreres vanligvis rundt bare ett eller to organer eller kroppssystemer. Uttalt depresjon og angst er ofte til stede, to organer eller kroppssystemer. Uttalt depresjon og angst er ofte til stede, og kan gjøre slike tilleggsdiagnoser berettiget.og kan gjøre slike tilleggsdiagnoser berettiget.
• Inkl:Inkl:• dysmorfofobi (uten vrangforestillinger)dysmorfofobi (uten vrangforestillinger)• hypokonderlidelsehypokonderlidelse• hypokondrisk nevrosehypokondrisk nevrose• kroppsdysmorfisk lidelsekroppsdysmorfisk lidelse• nosofobinosofobi
• Ekskl:Ekskl:• fikserte vrangforestillinger om kroppsfunksjoner eller kroppsform fikserte vrangforestillinger om kroppsfunksjoner eller kroppsform
(hypokondrisk paranoia) (F22.-)(hypokondrisk paranoia) (F22.-)• psykotisk dysmorfofobi (F22.8)psykotisk dysmorfofobi (F22.8)
DSM-IV klassifisere BDD-DSM-IV klassifisere BDD-lidelsen som en somatoform lidelsen som en somatoform lidelse (300,7)lidelse (300,7)• Man skiller mellom dysmorfofobi med og uten vrangforestillinger.Man skiller mellom dysmorfofobi med og uten vrangforestillinger.• Dysmorfofobi kan i DSM dobbeltkodes som både Dysmorfofobi kan i DSM dobbeltkodes som både
vrangforestillingslidelse, somatisk subtype og som egentlig vrangforestillingslidelse, somatisk subtype og som egentlig kroppsdysmorfisk lidelse.kroppsdysmorfisk lidelse.
• For å bli diagnostiser med BDD i følge DSM IV må en person For å bli diagnostiser med BDD i følge DSM IV må en person oppfylle følgende kriterier:oppfylle følgende kriterier:
• Opptatthet av en innbilt defekt i sitt utseende. Om en liten fysisk Opptatthet av en innbilt defekt i sitt utseende. Om en liten fysisk defekt foreligger, er personens bekymring betydelig overdrevet. defekt foreligger, er personens bekymring betydelig overdrevet.
• Opptattheten forårsaker klinisk vesentlig ubehag eller betydelig Opptattheten forårsaker klinisk vesentlig ubehag eller betydelig funksjonssvikt, sosialt, arbeidsmessig eller på andre viktige funksjonssvikt, sosialt, arbeidsmessig eller på andre viktige områder. områder.
• Opptattheten forklares ikke bedre av en annen psykiatrisk lidelse Opptattheten forklares ikke bedre av en annen psykiatrisk lidelse (f.eks. misnøye med kroppsform og størrelse som ved anorexia (f.eks. misnøye med kroppsform og størrelse som ved anorexia nervosa). nervosa).
Symptomer på BDD kan Symptomer på BDD kan omfatte: omfatte: • Rituelle atferder;: Ritualisert atferd refererer til handlinger som pasienten Rituelle atferder;: Ritualisert atferd refererer til handlinger som pasienten
utfører for å håndtere angst og som kan oppta mye av hans eller hennes tid. utfører for å håndtere angst og som kan oppta mye av hans eller hennes tid. Pasientene blir typisk opprørt hvis noen eller noe forstyrrer eller avbryter Pasientene blir typisk opprørt hvis noen eller noe forstyrrer eller avbryter ritualatferdene. ritualatferdene.
• Ritualisert atferd i BDD kan omfatte trening eller sminke rutiner, å innta Ritualisert atferd i BDD kan omfatte trening eller sminke rutiner, å innta spesielle positurer eller arbeidsstillinger foran et speil, etc. spesielle positurer eller arbeidsstillinger foran et speil, etc.
• Kamuflere "problemet"-funksjonen eller kroppsdelen med sminke, hatter, eller Kamuflere "problemet"-funksjonen eller kroppsdelen med sminke, hatter, eller klær. Kamuflering synes å være den vanligste symptomet hos pasienter med klær. Kamuflering synes å være den vanligste symptomet hos pasienter med BDD, og det er rapportert å forekomme hos 94% av pasientene. BDD, og det er rapportert å forekomme hos 94% av pasientene.
• Unormal atferd i forbindelse med speil, blanke støtfangere, store vinduer, eller Unormal atferd i forbindelse med speil, blanke støtfangere, store vinduer, eller lignende reflekterende flater. Et flertall av pasienter diagnostisert med BDD må lignende reflekterende flater. Et flertall av pasienter diagnostisert med BDD må sjekke sitt utseende i speil eller lignende overflater og tilbringer lange perioder sjekke sitt utseende i speil eller lignende overflater og tilbringer lange perioder med å gjøre det. med å gjøre det.
• Et mindretall kan reagere på motsatt måte og unngå speil når det er mulig. Et mindretall kan reagere på motsatt måte og unngå speil når det er mulig.
• Hyppig forespørsler for bekreftelser/oppmuntring fra andre om sitt utseende. Hyppig forespørsler for bekreftelser/oppmuntring fra andre om sitt utseende.
• Ofte sammenligning av ens utseende med andre. Ofte sammenligning av ens utseende med andre.
• Unngår aktiviteter utenfor hjemmet, herunder skole-og sosiale arrangementer. Unngår aktiviteter utenfor hjemmet, herunder skole-og sosiale arrangementer.
Hvordan BDD-tilstanden min Hvordan BDD-tilstanden min oppleves: oppleves:
• BDD’en min er svært krevende å behandleBDD’en min er svært krevende å behandle• Den påvirker sterkt hvordan jeg har det Den påvirker sterkt hvordan jeg har det
meg meg selv og andre: en skremmede meg meg selv og andre: en skremmede følelsesmessig tilstand med innslag av –følelsesmessig tilstand med innslag av –
• -skam-skam• -angst, panikkpreget-angst, panikkpreget• -flukt, lyst til å forsvinne-flukt, lyst til å forsvinne• dysforiske følelser, nedtemthetdysforiske følelser, nedtemthet• tvangsmessig opptatthet av å rette på håret/huden, bekrefte at tvangsmessig opptatthet av å rette på håret/huden, bekrefte at
det er i orden og fint nokdet er i orden og fint nok
Pas. ‘LI’Pas. ‘LI’skriver:skriver: • ”DU BLIR BESATT AV DET, AT NOE ER ANNERLEDES MED DEG.
• JEG TENKER PÅ DET NESTEN HELE TIDEN, SIKKERT 10 TIMER HVER DAG. DET ER EN LETTELSE Å LEGGE SEG, NATTA ER EN LETTELSE FOR DA BLIR DET PAUSE.
• DU VIL GJØRE HVA SOM HELST FOR AT DET SKAL BLI NORMALT. • DESS MER DU SER I SPEILET, DESS MER BESATT BLIR DU OVER
AT DU MÅ FORANDRE NOE FORDI DET IKKE ER NORMALT, DET ER NOE FEIL MED UTSEENDE DITT.
• JEG GJØR ALT JEG KAN FOR Å VÆRE SUNN, GÅR MYE, SPISER SUNT OG VITAMINER, DET SKAL VIRKE POSITIVT PÅ UTSEENDE MITT, DET MÅ BLI BEDRE. MEN DET BLIR ALDRI DET. HVER GANG ER DET EN NY NEDTUR, DU SER I SPEILET OG SER IKKE DET DU VIL SE. DET ER EN NY NEDTUR HVER GANG. JEG BLIR SÅ UTKJØRT, SÅ SLITEN.
• OG SÅ ER DU ALLTID PÅ VAKT FOR BLIKK, KOMMENTARER, ANDRES KROPPSSPRÅK; NOE SOM KAN BEVISE AT DET DU TENKER OM DEG SELV ER RIKTIG. DU BLIR UTE AV STAND TIL Å SLAPPE AV, EVER.
• OG SÅ HAR DU TANKENE DINE, OG DU MÅ PASSE PÅ DE SOM ER RUNDT DEG – HVORDAN DE OPPFATTER DEG, OPPFØRER SEG, SMIL, KROPPSSPRÅK; OG SÅ HAR DU SPEILENE RUNDT DEG. DU HAR MANGE TING Å FØLGE MED PÅ HELE TIDEN. ALLE SPONTANE OG UMIDDELBARE HANDLINGER BLIR UMULIGE, DU MÅ FORBEREDE DEG PÅ AT TING KAN BLI ILLE I SOSIALE SAMMENHENGER, BYGGE OPP MOT.
• DU BLIR EN EKSPERT PÅ Å LESE ANDRE MENNESKER. NÅR DU EKSPONERER DEG FOR ANDRE FOLK, UTE I BUTIKKER OG LIGNENDE, DU PRØVER SÅ GODT DU KAN Å TA DEG SAMMEN, SÅ INGEN SKAL MERKE NOE –
• - MEN DU GÅR FRA SPEIL TIL SPEIL, ALLTID DIT DER DET ER SPEIL, I HÅP OM Å SE NOE SOM ER OK. DET DU ER REDD FOR ER Å BLI LEDD AV, UTSTØTT; ALT DU ØNSKER ER Å VÆRE NORMAL. NÅR DU KOMMER HJEM IGJEN ER DET SOM OM LUFTA GÅR UT AV DEG, DA ER DU HELT UTKJØRT.”
The broken mirror/Det knustespeilet
BDD-YBOCS: sprørreskjema for kartlegging av BDD
• KATHARINE PHILLIPS (1997) HAR BEARBEIDET Y-BOCS – • ET KARTLEGGINGSREDSKAP TIL BRUK VED
TVANGSLIDELSER – FOR KARTLEGGING AV BDD, UNDER BETEGNELSEN BDD-YBOCS.
• DETTE REDSKAPET OMFATTER 12 SPØRSMÅL KNYTTET TIL OPPTATTHET AV EGET UTSEENDE OG HVORLEDES DETTE INNVIRKER PÅ ENMS PERSONLIGE FUNGERING.
• GJENNOMSNITTSKÅRE FOR BDD-PERSONER ER 28.5 – MED ET STANDARDAVVIK PÅ 7.8.
• UNDERSØKELSER HAR DEMONSTRERT AT BDD-YBOCS HAR AKSEPTABLE PSYKOMETRISKE EGENSKAPER OG OGSÅ KAN BRUKES TIL Å MÅLE VIRKNINGER AV BEHANDLING.
Dianostisering av BDD: noen Dianostisering av BDD: noen
utfordringer -utfordringer - • Det skulle egentlig være en forholdsvis lett oppgave å diagnostisere Det skulle egentlig være en forholdsvis lett oppgave å diagnostisere
BDD nettopp fordi tilstanden kjennetegnes gjennom svært spesifikke BDD nettopp fordi tilstanden kjennetegnes gjennom svært spesifikke trekk. trekk.
• Diagnosen forutsetter at man vet å stille riktige spørsmålene til Diagnosen forutsetter at man vet å stille riktige spørsmålene til pasienten fordi pasienten sjelden på egen hånd forteller om sine pasienten fordi pasienten sjelden på egen hånd forteller om sine BDD-plager men helst alle andre plager. BDD-plager men helst alle andre plager.
• En viktig kilde til feildiagnostisering hos pasienter med BDD er at de En viktig kilde til feildiagnostisering hos pasienter med BDD er at de gjerne skammer seg over å ha en slik psykiatrisk diagnose, noe som gjerne skammer seg over å ha en slik psykiatrisk diagnose, noe som kan se både trivielt og bagatellmessig ut. kan se både trivielt og bagatellmessig ut.
• De skammer seg også over selve det å kjenne seg stygg eller å være De skammer seg også over selve det å kjenne seg stygg eller å være stygg. Det oppleves hos de fleste pinefullt skammelig å være stygg; stygg. Det oppleves hos de fleste pinefullt skammelig å være stygg; derfor holder man krampaktig dette skjult også når man søker hjelp derfor holder man krampaktig dette skjult også når man søker hjelp for at man har angstplager eller speilsjekking eller depressive plager. for at man har angstplager eller speilsjekking eller depressive plager.
• Det er gjerne forbundet med skam å være så selvopptatt som mange Det er gjerne forbundet med skam å være så selvopptatt som mange BDD-pasienter er. Også derfor vil mange pasienter forsøke å dekke BDD-pasienter er. Også derfor vil mange pasienter forsøke å dekke over at de er så opptatt av utseende og mye av tiden har ulike måter over at de er så opptatt av utseende og mye av tiden har ulike måter å sjekke ut hvordan de ser ut.å sjekke ut hvordan de ser ut.
Utviklingsforløp ved BDDUtviklingsforløp ved BDD• Tilstanden debuterer gjerne omring 15-16-17 års alderen; Tilstanden debuterer gjerne omring 15-16-17 års alderen;
• BDD har et kronisk forløp der symptomene vedvarer i årevis BDD har et kronisk forløp der symptomene vedvarer i årevis og tiår og noen ganger forverres de utover i livsløpet. og tiår og noen ganger forverres de utover i livsløpet.
• En stor andel av BDD pasienter har aldri vært gift (71-89 %) En stor andel av BDD pasienter har aldri vært gift (71-89 %) og mange er uten arbeid (38-53%).og mange er uten arbeid (38-53%).
• Det går mellom 9 og 16 år før pasienten henvises til Det går mellom 9 og 16 år før pasienten henvises til behandlingbehandling
• Man har estimert at bare omkring 10% mottar adekvat Man har estimert at bare omkring 10% mottar adekvat behandlingbehandling
• Etterundersøkelser har vist at en stor prosent oppnår Etterundersøkelser har vist at en stor prosent oppnår partiell bedring med mindre dysmorfiske og tvangsmessige partiell bedring med mindre dysmorfiske og tvangsmessige plager mens bare en minoritet oppnår full bedring i plager mens bare en minoritet oppnår full bedring i tilstanden.tilstanden.
BDD-forløp og prognoseBDD-forløp og prognose
• Forskerne vet fortsatt ikke nok om Forskerne vet fortsatt ikke nok om forløpet ved BDD-tilstander forløpet ved BDD-tilstander
• DSM-IV-TR konstaterer at lidelsen:DSM-IV-TR konstaterer at lidelsen:
• "har et ganske kontinuerlig forløp, med "har et ganske kontinuerlig forløp, med få symptom-frie intervaller selv om få symptom-frie intervaller selv om intensiteten i symptomene kan øke og intensiteten i symptomene kan øke og avta over tid." avta over tid."
Forekomst av BDD i andre Forekomst av BDD i andre psykiatriske lidelser:psykiatriske lidelser:
• Sosial angst: 11-13 %Sosial angst: 11-13 %
• OCD: 8-37 %OCD: 8-37 %
• Depresjon: atypisk 14-42 % /ikke Depresjon: atypisk 14-42 % /ikke atypisk: 5%atypisk: 5%
BDD og kroppsbildeBDD og kroppsbilde
• BDD og muskel dymorphia kan begge beskrives som BDD og muskel dymorphia kan begge beskrives som lidelser som følger av at pasienten har et forvrengt lidelser som følger av at pasienten har et forvrengt kroppsbilde. kroppsbilde.
• Kroppsbilde/Body image: henviser til en persons mentale Kroppsbilde/Body image: henviser til en persons mentale bilde av hans eller hennes ytre, inkludert størrelse, form og bilde av hans eller hennes ytre, inkludert størrelse, form og figur. figur.
• Det har to hovedkomponenter: Det har to hovedkomponenter: • hvordan personen oppfatter deres fysiske utseendehvordan personen oppfatter deres fysiske utseende• og hvordan de føler om kroppen sin. og hvordan de føler om kroppen sin.
• Betydelige fordreieninger i selvoppfatningen kan føre til Betydelige fordreieninger i selvoppfatningen kan føre til intens misnøye med ens egen kropp og dysfunksjonelle intens misnøye med ens egen kropp og dysfunksjonelle atferd rettet mot å forbedre ens utseende.atferd rettet mot å forbedre ens utseende.
BDD med BDD med vrangforestillingspreg:vrangforestillingspreg:
• Denne ’delusjonale’ varianten har vært Denne ’delusjonale’ varianten har vært betraktet som en egen psykotisk lidelse som betraktet som en egen psykotisk lidelse som kan behandles med nevroleptika (clozapin) kan behandles med nevroleptika (clozapin)
• vrangforestillingsforestyrrelse av somatisk vrangforestillingsforestyrrelse av somatisk typetype
• monosymptomatisk hypokondrisk psykosemonosymptomatisk hypokondrisk psykose
• Somatisk vrangforestillingsforestyrrelse er Somatisk vrangforestillingsforestyrrelse er krevende å behandle med en rapportert krevende å behandle med en rapportert behandlingsuksess på omkring 1/3.behandlingsuksess på omkring 1/3.
Vrangforestillinger og Vrangforestillinger og hypokondrisk psykosehypokondrisk psykose
• BDD: omtrent 50% har BDD: omtrent 50% har vrangforestillingspregete tanker om vrangforestillingspregete tanker om utseende med fravær av innsiktutseende med fravær av innsikt
• Gruppert sammen med parasitosis, Gruppert sammen med parasitosis, monosymptomatisk hypokondrisk psykose. monosymptomatisk hypokondrisk psykose. olfaktorisk selvreferansesyndrom der pas. olfaktorisk selvreferansesyndrom der pas. tror at han skiller ut en ubehagelig lukttror at han skiller ut en ubehagelig lukt
• I dag - BDD er en enhetlig lidelse der I dag - BDD er en enhetlig lidelse der vrangforestillings-BDD er en alvorligere typevrangforestillings-BDD er en alvorligere type
PHILLIPS (1966, S.82) – Om den rollen ’skam’ spiller i BDD:
• “DET ER MITT INNTRYKK AT SKAM ER SÅ VANLIG I BDD, AT DEN ENDOG KAN VÆRE INTRINSIKAL I FORSTYRRELSEN….”
• Også Pierre Janet understreket den ekstreme skammen som BDD-pasientene opplever: han kalte tilstanden ’obsession de la honte de corps’ – tvangstanker omkring kroppslig skam – en ganske vanlig men ofte oversett lidelser som ofte fører til sosial tilbaketrekning….
• Forskere peker på at de egodystoniske BDD-tankene er sterkt plagsomme og at de dominerer pasientens liv slik at ingenting annet har betydning lenger
”Strange, that there are dreams, that there are mirrors.Strange that the ordinary, worn-out waysof every day encompass the imaginedand endless universe woven by reflections.”
—Jorge Luis Borges
“The profundityof what takes place in a mirror is in perpetual danger of being lost throughfamiliarity.”
Adrian Desmond
Hvordan vi ser/opplever oss Hvordan vi ser/opplever oss selv og vårt utseende:selv og vårt utseende:
•“GENERELT FORVRENGER KVINNER MER ENN MENN, OG FORVRENGNINGENE ER STØRRE NÅR FOLK SPØRRES OM HVORDAN DE FØLER ENN HVORDAN DE TENKER DE SER UT.”
• (PHILLIPS 1996)
BDD hos menn: ’muskel-BDD hos menn: ’muskel-dysmorfisk forstyrrelse’dysmorfisk forstyrrelse’
• BDD-forstyrrelsen ofte viser BDD-forstyrrelsen ofte viser markante kjønnspesifikke markante kjønnspesifikke trekk i tilstandsbildet.trekk i tilstandsbildet.
• Hos menn forekommer f.eks. Hos menn forekommer f.eks. varianter med fokus på varianter med fokus på hårtap, penisstørrelse og det hårtap, penisstørrelse og det som kanskje oftest blir som kanskje oftest blir omtalt er en egen omtalt er en egen muskeldysmorfisk muskeldysmorfisk forstyrrelse. Dette er jo noe forstyrrelse. Dette er jo noe man kunne forvente; for oss man kunne forvente; for oss menn er følelse av styrke og menn er følelse av styrke og fremvisning av en sterk fremvisning av en sterk kropp og muskelmasse en kropp og muskelmasse en viktig del av det bildet vi vil viktig del av det bildet vi vil vise andre.vise andre.
• Man har brukt betegnelsen Man har brukt betegnelsen ‘Adonis-komplekset’ om ‘Adonis-komplekset’ om kjønnspesifikke trekk ved kjønnspesifikke trekk ved mannlig BDD.mannlig BDD.
AT MENNESKENE I VÅRE MODERNE SAMFUNN VISER MANGE TEGN PÅ Å VÆRE RAMMET AV………..
• “EN EPIDEMI AV NOE SOM KAN KALLES ‘STYGGHETSFOBI’.
• SOM ANDRE FOBIER, ER STYGGHETSFOBI EN EKSTREM FRYKT SOM HAR NEGATIV INNVIRKNING PÅ ENS EVNE TIL Å FUNGERE OG FINNE LYKKE.
• I DETTE TILFELLET KAN FRYKTEN VISE SEG SOM AVVISNING AV ALT SOM KAN OPPFATTES SOM STYGT, MEN DEN KAN OGSÅ VISE SEG SOM FRYKTEN AT EN SELV ER STYGG”.
Den amerikanske psykoterapeuten Toni Den amerikanske psykoterapeuten Toni Raiten-D’Antonio; ”Stygg som synden” –Raiten-D’Antonio; ”Stygg som synden” –om vår moderne ‘ugliphobia’ eller om vår moderne ‘ugliphobia’ eller styggofobi’/stygghetsfobistyggofobi’/stygghetsfobi
• “DET ER LETT Å SNAKKE OM SKJØNNHET OG ANSTRENGELSENE FOR Å TA VARE PÅ UTSEENDE SITT. DET ER MYE MER KREVENDE Å DISKUTERE HVORLEDES VI AVVISER ANDRE, OG OSS SELV, PÅ GRUNN AV STYGGHET”
• “SANNHETEN ER AT VI ALLE HAR FØLT OSS STYGGE. SYNDEN ER AT VI LAR DETTE ORDET PÅFØRE OSS SKAM, KONTROLLERE OSS, OG DEFINERE OSS.”
• “VI FRYKTER ALLE STYGGHET FOR EN STOR DEL FORDI VI ALLE ER STYGGE PÅ EN ELLER ANNEN MÅTE, I DET MINSTE IFØLGE DE DEFINISJONENE SOM VI BLIR BYDD AV SAMFUNNET VÅRT. ENTEN VI I VÅR BEVISSTHET INNRØMMER DET ELLER IKKE; DYPT INNE I OSS VET VI AT DET ER SANT” -
• “Å KONFRONTERE DET KOMPLEKSE SPØRSMÅLET OM STYGGHET ER UBEHAGELIG, MEN DET ER TILSKYNDELSEN TIL Å VENDE SEG BORT FRA DET SOM GJØR DET UMULIG FOR OSS Å PÅVIRKE DET PÅ EN POSITIV MÅTE”.
Behandling av BDD:
Det teknisk-intrumentelle Det teknisk-intrumentelle terapiformatetterapiformatet
• Fremstilling av den psykologiske Fremstilling av den psykologiske terapiprosessen i et teknisk-instrumentelt terapiprosessen i et teknisk-instrumentelt format: emprisk støttede oppskrifter og format: emprisk støttede oppskrifter og metoder som ’virker’ på bestemte problemermetoder som ’virker’ på bestemte problemer
• fokus på fremgangsmåter, prosedyrer, fokus på fremgangsmåter, prosedyrer, teknikkerteknikker
• manualer der kan gjør slik eller slik for å manualer der kan gjør slik eller slik for å behandle en forstyrrelsebehandle en forstyrrelse
Hva er alternativet til det teknisk-Hva er alternativet til det teknisk-instrumentelt formatet for å forstå instrumentelt formatet for å forstå psykologisk behandling ?psykologisk behandling ?
• Relasjonsformatet: man møtes som to personer og utvikler et nytt samvær der man Relasjonsformatet: man møtes som to personer og utvikler et nytt samvær der man sammen retter fokus på bestemte temaer som man så utvikler og utforsker på en sammen retter fokus på bestemte temaer som man så utvikler og utforsker på en åpen måteåpen måte
• Dialogisk formatDialogisk format• Narrativt format: eksistensiell fortelling: man utvikler sammen en ny livsfortelling Narrativt format: eksistensiell fortelling: man utvikler sammen en ny livsfortelling
eller et livsprosjekt med basis i en gitt livssituasjon og dens temaereller et livsprosjekt med basis i en gitt livssituasjon og dens temaer• (Myto-) Poetisk format: En slags samdiktning med spontan ko-skriving og (Myto-) Poetisk format: En slags samdiktning med spontan ko-skriving og
kofortellingkofortelling• Autopoietisk format: man støtter og fasiliterer at pas. starter her-og-nå og på en Autopoietisk format: man støtter og fasiliterer at pas. starter her-og-nå og på en
selvskapende måte retter opp sitt livsmønster for å øke glede og minske plagerselvskapende måte retter opp sitt livsmønster for å øke glede og minske plager• Åndelig eller spirituelt format: avklaring av verdier, å forholde seg til Åndelig eller spirituelt format: avklaring av verdier, å forholde seg til
transpersonlige tema, transcendens eller overskriding av sin egen tilværelse og dens transpersonlige tema, transcendens eller overskriding av sin egen tilværelse og dens begrensningerbegrensninger
