1

Lærerutdanning i praksisPIL – konferanse 31.05.2011

Per Ramberg

Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram

2

Hvorfor fant vi det nødvendig å utvikle samarbeid mellom skoleeier(e) og NTNU?

3

Historisk tilbakeblikk

• NTNU og Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) har i mange år samarbeidet på flere områder.

• Dette samarbeidet har vært usystematisk, det har til dels bygd på personlige kontakter og har vært uten forankring institusjonelt på skoleeiernivå. Forankringen har vært mellom partnerskoler og NTNUs lærerutdanning.

• Fagnettverkene har vært en god kobling mellom skoler og lærere i videregående opplæring og lærerutdanningen

• Et system med partnerskapsskoler har sikret praksisen i lærerutdanningen

4

En Hovedutfordring

Å styrke læreryrket som en profesjon!

5

Hva kjennetegner en profesjon – noen fellestrekk

• Utdanningen har et eget teoretisk kunnskapsgrunnlag• Utdanningen har et eget “fagspråk” om profesjonens

arbeid• Utvikling av profesjonen basert på forskning• Utdanningen er rettet mot yrkesutøvelsen• Deler av opplæringen skjer i yrkesfeltet• Autonomi i yrkesutøvelsen • Legitimitet utad - tillit og respekt fra omverdenen• Felles yrkesetikk• Profesjonen har kontroll med utdanningen• Forsvarer for “klienten”

6

Hva kjennetegner lærerprofesjonen?

• “Bøker til salgs”• Tisher / Wideen (1990): Praktiske erfaringer den viktigste

komponenten i en lærers utdanning• Kvernbekk (1995): “Praksis- og erfaringstyranni”• Kvalbein (1999): Seminartradisjonen med vekt på

dannelse, utdannelse, muntlig kultur, ikke forskningsbasert• NOKUT (2006): Lærerstudenter og FOU-arbeid• Karen Jensen (2008): Lærere sml med sykepleiere,

ingeniører og revisorer

7

Forskning viser

De mest sentrale kompetanseområder for lærere:

Faglig kompetanse

Didaktisk kompetanse

Relasjonell kompetanse

Ledelseskompetanse

Utviklings- og endringskompetanse (FOU-kompetanse)

(Hattie 2008, Clearinghouse Denmark 2008, stm 11 Læreren, rollen og utdanninga 2009)

8

Autonomi - finske lærere

”Den finske skolen preges i dag av stor grad av autonome lærere som i svært liten grad blir kontrollert av andre, men heller oppfordret til selv å ta ansvaret for utviklingen av skolen.

Kunnskapen om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og vitenskapelig refleksjon spiller en helt avgjørende rolle for utviklingen og utdannelsen av den autonome og profesjonelle finske læreren”(R Hausstätter Saarrommaa og S Saarrommaa 2008)

9

10

OECDs analyse mht suksessfaktorer for å lykkes med utdanning

• Utsett segregeringen av elever lengst mulig

• Lærerstand med profesjonell autonomi i yrkesutøvelsen

• Systematisk- og helhetlig kompetanseutvikling av lærerne i et yrkeslangt perspektiv

11

Seminartradisjonen i norsk (og andre lands) lærerutdanning• Vekt på utdanning og danning• Lite FOU-basert• Ikke så fagorientert• Vekt på pedagogikk og metodikk• Muntlig kultur• Vekt på det sosiale miljøet i utdanningen• Svak forskningsmetodisk kompetanse blant lærerstudenter og

lærerutdannere• Svak kultur for skriftlig dokumentasjon av utviklingsarbeidKonsekvenser:• Svekker utvikling av forskningsbasert utdanning• Lærerne og skolen får ikke nødvendig FOU-kompetanse

12

Hva kan gjøres? • Lærerutdanningen bør i mye sterkere grad teoretiseres,

forskningsbaseres, akademiseres og praksisbaseres• Lærerutdanningen bør i mye sterkere grad profesjonsforankres• Lærerutdanneres, læreres og lærerstudenters FOU-kompetanse

bør styrkes for å:– Gjøre lærerne i stand til å “forske” på egen praksis– Sikre systematisk utvikling av lærernes og skolens

kompetanse – hindre “Kenguruskolen”– Kunne begrunne valg og sikre kritisk vurderingsevne– Sikre kunnskap om hva som “virker” og hva som ikke

“virker”– Sikre læreryrket respekt, status og legitimitet og unødvendig

innblanding fra utenforstående

13

Noen sitater

• “Kritisk tenkning innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder.”

• “Det handler om å lære og å bruke metoder, vitenskapelige metoder som reduserer muligheten for å bli lurt av seg selv eller andre.”

• “Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom – den skal også gi (…) kompetanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap.”

14

”Kompetanse over streken”

• Lærerutdanning med vekt på ”her og nå – perspektivet”

• Lærerutdanning med vekt på kompetanse i et livslangt perspektiv – ”profesjonell autonomi”

15

Kontroll og autonomi i lærerutdanningen

Praksis

TeoriAutonomi

Kontroll

Metodikk Egne praksis-teorier

Forskningsbaserteteorier

FOU i egenklasse

16

SAFO

SAFO – en arena for samarbeid mellom NTNU og:

• Sør – Trøndelag• Nordland, Nord – Trøndelag, Møre / Romsdal

• Trondheim

17

18

Mål SAFO

• å utvikle varige samarbeidsformer mellom lærerutdanning (NTNU) og skoleeiere preget av likeverd og gjensidig tillit og respekt

• å strukturere, samordne og styrke samarbeidet og utvikle modeller for samarbeid mellom NTNU og skoleeiere på et bredt felt av felles oppgaver

19

Hvordan har vi samarbeidet?

Styringsdokumenter:• En partnerskapsavtale (en rammeavtale) som

inngår på høgt nivå , som er robust og som ligger fast over tid

• En handlingsplan som endres kontinuerlig ettersom prosjekter avsluttes og nye startes. Handlingsplanen gjennomgår en full revidering en gang i året for å sikre at den ivaretar den kursen som partene ønsker å ha

• Sekretær- og lederfunksjon veksler en gang pr år

20

Hva har vi samarbeidet om?

Grunnutdanning

Oppfølging av nyutdannete

Etterutdanning

Videreutdanning

Forskning og utviklingsarbeid

Evalueringer

Konsultasjoner / rådgivning

21

Noen resultater• Utvikling av 3-årig yrkesfaglærerutdanning• Videreutdanning innen Teknologi og forskningslære• Videreutdanning innen entreprenørskap og innovasjon• Opplæring av mentorer som skal følge opp nyutdannete lærere• Kvalitetssikring av praksisveiledningen• ”PIL-prosjektet”• Flere prosjekt knyttet til ”Fra ord til handling”• DELTA – matematikk på nett• ”Kompetanse for kvalitet”• ”Vurdering for læring• ”Flerkulturelt medborgerskap” – et forskningsprosjekt• Oppdrag for ”Eksperter i Team”• Utforming av nye skoler

22

Suksessfaktorer - kontakt, informasjonsutveksling og effektuering

• Starte med å samle og systematisere den aktiviteten som man allerede har i gang

• Må ha regelmessige møter der en betydelig andel av tiden brukes til informasjonssaker fra de samarbeidende partene og der det gis rom for å diskutere frem en felles forståelse av de ulike sakene som bringes opp.

• Representantene i forumet må ha mandat fra sin ledelse til å kunne vedta iverksetting av tiltak knyttet til utviklingen av skole og lærerutdanning.

• De involverte parter må ha organisasjoner som kan sette vedtakene om aksjoner ut i livet.

23

Utfordringer i det videre arbeidet

• SAFO må arbeide videre for å utnytte bedre effekten av de ulike tiltak som gjennomføres for å utvikle skolen og lærerutdanningen.

• Det vil da være nødvendig å bedre spredningen av resultater, samkjøringen av aksjoner og helhetstenkingen i satsningene.

• Et særlig fokus må gis til koblingen mellom skolelederutdanning, studenters og fagansattes FOU-arbeid og utviklingen av skole og lærerutdanning.