Undervisning renessanse og reformasjon

  • Published on
    19-Feb-2017

  • View
    740

  • Download
    8

Embed Size (px)

Transcript

<p>RENESSANSE OG REFORMASJON</p> <p>RENESSANSE OG REFORMASJONMiddelalder x1500Renessansex1600FORNUFTFLELSE</p> <p>I fornuftsperiodene over tidslinjen er litteratur og kultur opptatt av den ytre verden, for eksempel av samfunn, politikk og vitenskap. Fornuft, klarhet og logikk er viktige idealer, og regler og forbilder har stor betydning.</p> <p>I flelsesperiodene under linjen er oppmerksomheten vendt innover mot sjeleliv, religisitet og flelser. Ideer og symboler er viktigere enn vitenskap, og naturen viktigere enn sivilisasjonen. Det subjektive og det originale har hy status. </p> <p>1</p> <p>RENESSANSE: Innen kunst og arkitekturFor et mesterverk mennesket er! S opphyet i sin fornuft! S ubegrenset i sine evner! S uttrykksfullt og beundringsverdig i skikkelse og bevegelse! S lik en engel i handling! S lik en gud i tankekraft! Verdens pryd! Alle skapningers forbilde!(Fra Hamlet (1600) av W. Shakespeare)</p> <p>2</p> <p>1400-1600: PERIODEN SPRES ULIKT </p> <p>1350-t: Starter i Firenze, Italia 1400-t: Sprer seg i resten av Italia, deretter Frankrike, England, Tyskland m.fl.1500-t: Til Norge etter reformasjonen (1537)1600-t: Til Englandnr</p> <p>OMVELTNINGER I EUROPABrudd med tidligere tankegang og tradisjonerReligionMenneskesynFascinasjon av antikkens idealerkonomiske endringerDe store oppdagelseneBoktrykkerkunsten</p> <p>samfunn</p> <p>Brudd OmveltningDen katolske kirkenUinnskrenket makt over folket, kunst, vitenskap og tenkningPaven = Guds stedfortrederSprsmlstegn ved kirken evig fortapelseMister mye av sin makt p slutten av middelalderen p grunn av indre splittelse og moralsk forfall</p> <p>KapitalismenHndverks-, handels- og bankvirksomhet rikt borgerskap det kapitalistiske system oppgangstid i EuropaEnkeltmennesket kan gjre egne penger ikke trenge bli ved sin lstNye oppdagelser: Amerika og sjveien til India</p> <p>Fascinasjon av antikkenSyn p menneskets sentrale plass i skaperverket, troen p fornuften, begeistringen over denne verden og alle livets muligheter</p> <p>Antikkens store tiltro til menneskets fornuft, deres muligheter og til tenke og vurdere selv var noe borgerskapet nsket fde p nytt, derav navnet renessanse (som betyr gjenfdelse)</p> <p>NyttFilosofiMennesket i sentrum ideen om kunstens egenverdi renessansemannen KunstNaturlige menneskegjengivelser, x: Mona Lisa og Skolen i AthenBrukte levende/ dde modeller for studere og fremstille mennesket realistiskHadde en id om mennesket som mlestokk for alle ting, x</p> <p>Vitenskap-Etterstrebe ro og harmoni</p> <p>Mona Lisa av Leonardo da Vinci</p> <p>Skolen i Athen av Raphael</p> <p>Lreboka side 314.</p> <p>Det mest kjende mleriet av den italienske renessansemlaren Raphael (14831520) er nok Skolen i Athen. Det er ei freske (veggmleri) i Vatikanet, og det er nesten tte meter breitt og fem meter hgt.</p> <p>Mleriet inneheld portrett av dei mest kjende klassiske filosofane. I sentrum str Platon og Aristoteles. Platon peiker oppover, mot det ndelege, medan Aristoteles peiker utover, som for symbolisere ei harmonisk sameining av det ndelege og det verdslege. Til venstre for dei str Sokrates i diskusjon med fleire unge menn.</p> <p>Dette mleriet er mla etter sentralperspektivet, som er ein teknikk i mle- og teiknekunsten som blei utvikla under renessansen. Teknikken gr ut p gi att perspektivet slik at avstandane ser ut som i ryndommen. Nkkelen til dette systemet er at alle parallelle linjer gr gjennom rommet i rett vinkel mot motivet og konvergerer (samlar seg) sentralt, i hgd med auga til den som ser mot motivet. Sentralperspektivet prega mlekunsten heilt til mlarar som Picasso braut med dette perspektivet ved inngangen til 1900-talet (sj lreboka p side 313). (Signatur)8</p> <p>Mennesket som mlestokk for alle ting</p> <p>da Vincis Det menneskelige legemes proposjoner (ca. 1490)</p> <p>Francesco di Giorgio (ca. 1490)Michelangelos Adams skapelseForener sirkelen og kvadratet Menneskekroppens proposjoner i forhold til kirkerommets Adam blir skapt av Gud</p> <p>Andrea Palladio, Villa Capra "La Rotonda"</p> <p>Orden og symmetriStorhet, harmoni og roSyler og dekorative borderVannrette linjer og rektangulre formerFremhevede inngangspartier og trappepodierPalasser</p> <p> Arkitektur</p> <p>Renessansearkitekturen oppsto i Firenze p begynnelsen av 1500-tallet. Et hovedtrekk ved arkitekturen var oppblomstringen av palassbygging og annen verdslig byggevirksomhet. Orden og symmetri karakteriserte utformingen av bygningene. Palassene sto som regel i stil med antikkens krav om storhet, forent med harmoni og ro. Typiske trekk var bruken av det antikke byggesystemet, med blant annet syler og dekorative border. Vannrette linjer og rektangulre former ble hyppig anvendt. Fremhevede inngangspartier og trappepodier var med p understreke de rette linjene. Vinduene hadde stort sett en buet form, plassert symmetrisk og ofte todelt av lette syler. </p> <p>Andrea Palladio var en italiensk arkitekt. Hans viktigste arbeider i Vicenza str p UNESCOs liste over verdensarven. Det Kongelige slott i Oslo har en risalitt med syler og trekantet gavl. Dette er inspirert av Palladio. . Selv var han inspirert av ..en klassiske romerske arkitekturen... (http://www.levinsen.com/vebweb/renessansen/Arkitektur.html) </p> <p>10</p> <p>FokusSjangreEksemplerHumanismenTil kildene BibelenPlatons/ Aristoteles skrifterEnkeltmennesketBiografier og erindringerNye holdningerDen guddommelige komedieMachiavellis skrifterEllersLyrikk : balladeHyrderomanen endresde Medici og PolizianoOrlando Furioso av L. AriostoForfattere:Dante Alighieri (1265-1321)Giovanni Boccaccio (1313-1375)William Shakespeare (1564-1616)Miguel de Cervantes (1547-1616)Michel de Montaigne (1533-1592) Den guddommelige komedie Dekameronen Hamlet Don Quijote Les Essais</p> <p>LitteraturRen poesi ispedd burleske innslag, blandingsformer mellom lyrikk og prosa og en sterk individualisme kjennetegner mye av renessansens litteratur</p> <p>Dante Alighieri (1265-1321)</p> <p>Giovanni Boccaccio (1313-1375)William Shakespeare (1564-1616)</p> <p>Miguel de Cervantes (1547-1616)Michel de Montaigne (1533-1592)</p> <p>Leonardo da Vinci(1452-1519)</p> <p>Michelangelo(1475-1564)OPPGAVE OPPGAVE OPPGAVE OPPGAVE OPPGAVE</p> <p>HUMANISMEN:Innen tenkning og filosofiHumanisme (av latinsk = menneskelig)En selvstendig og antiautoritr holdningSlagord: Til kildene!Studerte antikkens tekster, sprk osv.Foretok ogs tekstkritikk av Bibelen, sammenlignet oversettelser og laget nye (mer korrekte) oversettelser, noe som undergravet kirkens makt ytterligereOversatte s tekstene til morsml (se reformasjonen)</p> <p>BOKTRYKKERKUNSTEN1400-t: Oppfinnes av Gutenberg1450-t: De frste bkene trykkesKonsekvens:Innleder en medierevolusjon ( datarevolusjonen)Mulig spre et stort antall skrifter til lesende publikum i mange landMeninger og tanker kan spres i offentlighetSamfunnsdebatt</p> <p>SVARTEDAUDEN1349: Byllepesten utryddet nr halve befolkningen i Europa. Vi ble ogs svrt hardt rammet, og det tok veldig lang tid fr landet kom p fote igjen.Ettersom markedet ble mye mindre sank handel og konomien rammes. 1500-t: Befolkningsvekst ettersprselen etter varer og tjenester stor overklassen bygger praktfulle palass</p> <p>REFORMASJON:P det religise omrdetLederen for oppstanden mot pavekirken: Martin LutherReagerte p de geistliges utsvevende liv og avlatsordningenMente prekener skulle foreg p morsmlSkrev 95 reformpunkter til kirken, oversatte Bibelen til tysk og skrev Katekismen (kommentarer til Bibelen). Videre skrev han salmer og holdt over 5000 talerForutsetninger for gjennomslagskraften til Luther:Pavekirken var allerede svekketSpredningen av hans tekster skjedde p grunn av boktrykkerkunsten</p> <p>TeksterEn ny bevissthet om jegetLuther forkynte et personlig gudsforholdDissekering av menneskets sinn Hva vil det si vre menneske?x: Montaignes essays. Han skrev om de store eksistensielle sprsml og om hverdagslige observasjoner:Nr noen motsier meg, blir min oppmerksomhet vekket, ikke min vrede. Jeg rykker fram mot ham som motsier meg og lrer selv. Sannhetens sak burde vre felles for oss begge. [] Nr jeg midt i stridens hete lar meg overbevise av min motstanders sterke argumenter, fler jeg meg mye stoltere over den seier jeg slik vinner over meg selv, enn hvis jeg vinner over ham fordi han er svak.(Fra Om kunsten samtale) av Montaigne)</p> <p>Forts.Miguel de Cervantes Don Quijote - den frste moderne romanJeg-forteller veldig synligP et sted i la Mancha, hvis navn jeg ikke gidder huskeLeseren blir s si oppfunnet Dovne leser! Uten noen eds bekreftelse kan du tro meg p at jeg skulle nske at denne bok, som et foster av min hjerne, hadde vrt den skjnneste, den herligste og viseste som tenkes kunne</p> <p>NORGERenessansen ndde egentlig bare til DanmarkDet norske skriftsprk forsvant. Det var dansk skrift med norsk uttale.Reformasjonen, alts den protestantiske tro, ble innfrt i 1537Boktrykkerkunsten i 1643 (ca. 150 r etter SE og DK)Forfattere Absalon Pedersson Beyer Om Norgis Rige (1567), sammenligner Norge med et tres utvikling og alderdomBergens Kapitelsbog, en dagbok om Bergen, pester, bysladder, slagsml, drap og henrettelser (alts realistisk)Peder Clausson Friis skrev topografiske (geografiske) skrifter</p> <p>OPPSUMMERING1500-talletSentrale kulturtrekk i periodenMennesket i sentrum</p> <p>Dyrking av fornuft (inkl. empiri) og tankens frihet </p> <p>Interesse for den sans- og observerbare verden</p> <p>Individualisme, jeg-bevissthet</p> <p>Begeistring for antikkens Hellas og Roma</p> <p>Enkelthet, beherskelse og harmoni som ideal, blant annet for kunst og arkitektur</p> <p>OPPSUMMERING 21500-talletDANSKETIDDansk ble administrasjonssprket i Norge.Boktrykkerkunsten frte til strrer spredning av dansk litteratur.Reformasjonen 1536 frte til at Bibelen ble trykket p dansk.RENESSANSE og HUMANISMELitteratur om Norges historie og Norges geografi, skrevet av lrde menn, srlig i Oslo og Bergen. Mest kjent er Absalon Pedersn Beyer.1536: Norge ble dansk lydrike. Reformasjonen. Harde skatter for bndene.</p> <p>TIDSPRKLITTERATURKUNSTHISTORIE</p> <p>LITTERATURLISTELrebker: SignaturGrip tekstenhttp://www.levinsen.com/vebweb/renessansen/Arkitektur.html</p> <p>Se: http://ndla.no/nb/node/60591http://snl.no/renessansen/litteraturhttp://www.levinsen.com/vebweb/renessansen/Litteratur.htmlhttp://www.propaganda.net/skoleside/?stil=622522</p>