Undervisning, læring og IKT i høyere utdanning

  • Published on
    16-Apr-2017

  • View
    252

  • Download
    11

Transcript

<p>Tittel p presentasjonen to linjer</p> <p>Undervisning, lring og IKTi hyere utdanningMtet i SN/K 186 Lringsteknologi - 29 september 2015</p> <p>Morten Fahlvik Senter for nye medier</p> <p>1</p> <p>Flere likheter enn forskjeller</p> <p>Det er flere likheter enn forskjeller inspirasjonen til overskriften for dette foredraget kom etter en konferanse i Oslo i hst.</p> <p>Viktig oppdagelse for en tid tilbake... Noe som har fulgt meg gjennom hele karrieren min + fremdeles har betydning nr jeg planlegger min egen undervisning.Begynneropplring er utfordrende og krevende bde for elev og lrer </p> <p>RLE i 3. klasseIKT for ansatte ved HiB avd for lrerutd. Kort parallell og metaforStrategiene for unnslippe er i prinsippet like</p> <p>Strategiene for bygge opp suksess hos den som skal lre er likeMenn p 50 begynnte skulke. De kommer sent, m ut ta en pause, leser VG p nettetKvinnene skylte p sin egen dumhet. "Jeg fr det nok til en dag. Bare g videre du slik at du ikke sinker de andre."(dette er de samme menneskene som f r tidligere hadde undervist med om lringsfellesskap og samarbeidslring)Motivasjon. hard og tff debatt om PC vs elektrisk skrivemaskinMotivasjonen for mange var lav og datamaskin virket meningslst.Men mitt oppdrag var klart. Her skal alle lykkes og da mtte differensiering til.En pedagog er en leder ogLedelse er gi mening.Dette var min jobb.2</p> <p>HiB - Kronstad</p> <p>Digitalt lringsmiljKrav fra studenter om lage materiale som vil ke studiekvaliteten.</p> <p>Intervju med studentrepresentantene: http://www.hib.no/forside-nyheter/nyttstudentparlament/</p> <p>4</p> <p>Omvendt undervisning i hyere utd.</p> <p>BT innsikt v/ Tarjei Heggernes</p> <p>5</p> <p> og kt interesse fra undervisere om etablert studentaktive undervisningsformer.</p> <p>Kilde: http://innsikt.bt.no/bor-gamle-laerarar-laere-seg-nye-triks/</p> <p>5</p> <p>Lring med teknologiHvordan kan det se ut? Blikk fra fortiden....</p> <p>Illustration av Fransk kunstner - Villemard in 1910</p> <p>Slide 4: Technology in educationLook at this prediction of the future from 1910.Does it look like a good solution?Are the students active? What about the social aspect of learning?What is the role of the teacher? What do we know about how people learn?How should technology rich classroom look?</p> <p>6</p> <p>7Opptak av forelesning</p> <p>NB! Fotomontasje!</p> <p>7</p> <p>Tenk helhet Det kombinerte klasserommet</p> <p>Det er viktig viske ut skillet mellom lring/undervisning med og utan teknologi.Kan man snakke om undervisning i dag uten teknolog?Vi m fokusere p hvilke kvaliteter som ligger i god undervisning og god studering.8</p> <p>Understanding by design</p> <p>9</p> <p>9</p> <p>10</p> <p>10</p> <p>Underveis i et undervisningsforlp</p> <p>11</p> <p>Alle er s mye glupere enn meg........ </p> <p>11</p> <p>Etter et undervisningsforlp</p> <p>12</p> <p>12</p> <p>VideoPodcaster" produsert vr/sommer 2015</p> <p>13</p> <p>HiB - Fysioterapi</p> <p>Norsk 2</p> <p>Office 365 - OneNote</p> <p>Office Mix - analytics</p> <p>Digitale forelesningsplaner - TimeEdit</p> <p>18</p> <p>Digitale kompendier</p> <p>19</p> <p>Digital eksamen</p> <p>20</p> <p>Personlig lringsarena (PLE/PLA)</p> <p>21</p> <p>Innlegg p NTNU lringsfestival 2015https://prezi.com/lpupors0w5fl/den-digitale-studenten/</p> <p>22</p> <p>Masteravhandling LMS &amp; tidsbruk</p> <p>NB! Nr er det mye klikking?I hvilke arbeidsprosesser?Et viktig funn i mastarbeidet er at pedagogiske verkty benyttes relativt lite av underviserne og at bruken av LMS i sterk grad er preget av administrative handlinger. De kreative og samhandlingsverktyene benyttes lite. Dermed gr bde undervisere og studenter glipp pedagogiske og fagdidaktiske potensiale som LMS (og IKT generelt) kan tilfre undervisningen. rsakene kan skyldes mange ting, drlig grensesnitt(arbeidsflyt), lrerne er ikke oppmerksom p potensialet, manglende opplring etc, men et av hovedfunnene i avhandlingen er frykt for at bruk av LMS skal ta mye tid.Masteravhandling: Furnes, Gila Hammerhttps://bora.hib.no/item/608 </p> <p>Masteravhandling: Furnes, Gila Hammerhttps://bora.hib.no/item/608</p> <p>Side 3, 127, </p> <p>Hovedkonklusjon: </p> <p>Abstract:Learning Management Systems (LMS) eller Digitale lringsplattformer som er den foresltte norske termen, er webbaserte verkty som tilrettelegger for lringsaktiviteter og administrasjonen av disse. Utdanningsdirektoratet (2006b) betegner LMS som en viktig katalysator for den digitale kompetansen i grunnopplringen, noe som gir verktyet en pedagogisk rolle i grunnskolen. Teori om LMS viser imidlertid at til tross for storsatsingen p teknologien i skolen, benyttes LMS i liten grad, og primrt [Skriv her] S i d e | 2 administrativt (Hland, 2007; Hatlevik, Tmte, Skaug &amp; Ottestad, 2011; Kunnskapsdepartementet, 2008). Hva kan forklare dette forholdet? I denne studien ble det underskt hvilke faktorer i teori og empiri som kan ha innvirkning p praksisen. Studien var designet som en utredning og hadde et bredt perspektiv som s p lreres undervisningspraksis med LMS i lys av ulike forhold i utdanningsfeltet som kan ha innvirkning p praksisen. Hensikten med denne tilnrmingen var vise at det kan finnes et mangfold av faktorer som kan hemme eller fremme bruk av digitale lringsplattformer i undervisningen, og at det er frst nr man tilegner seg kunnskap om dette mangfoldet, at man kan f god forstelse av det som skjer i praksisfeltet. Mer konkret belyser utredningen forhold i teori og empiri om LMS utfra et makro- (styringsmyndighetenes framstilling av LMS), meso- (praksis i grupperinger og fellesskap statistikk) og mikroniv (praksis p individniv), og ser p dialogen mellom teori og praksis i relasjon til LMS. Mens makronivet studeres gjennom en litteraturstudie som ser p dialogen mellom skolepolitiske dokumenter om LMS og skolen, ser en sprreunderskelse i grunnskolen p meso- og mikronivet knyttet til lreres sprkbruk om og praksis med LMS. Makronivet studeres i studien srlig i relasjon til sprkbruk i pedagogiske styringsdokumenter om LMS. Meso- og mikronivet studeres i relasjon til praksis med og sprk om LMS som kan finnes i henholdsvis grupperinger og felleskap (et utvalg av lrere), og individer (respondenter). Studien har flgende problemstilling: Hvilke faktorer kan ha innvirkning p lreres praksis med en digital lringsplattform? Teoretiske funn fra studien viser at en i teori om LMS kan finne ulike forestillinger av hva teknologien er. Det synes dessuten ikke rde en konsensus om hvorvidt det er selve teknologien (LMS) som kan vre pedagogisk, eller om det er mten teknologien benyttes p som kan vre det. Mens styringsmyndighetene framstiller LMS som effektive lremidler, og en katalysator for den digitale kompetansen, framstiller teoretikere teknologien som tomme skall, eller virtuelle klasserom som m fylles med pedagogisk innhold. Dette kan bety at teorifeltet ikke har ndd en felles forstelse av hvorvidt LMS er et pedagogisk verkty, eller en potensiell arena for lring. Ettersom LMS er et omdiskutert fenomen i teorifeltet, kan muligens selve dissensen om teknologiens art vre en faktor som kan vre hemmende for praksisen. administrativt (Hland, 2007; Hatlevik, Tmte, Skaug &amp; Ottestad, 2011; Kunnskapsdepartementet, 2008). Hva kan forklare dette forholdet? I denne studien ble det underskt hvilke faktorer i teori og empiri som kan ha innvirkning p praksisen. Studien var designet som en utredning og hadde et bredt perspektiv som s p lreres undervisningspraksis med LMS i lys av ulike forhold i utdanningsfeltet som kan ha innvirkning p praksisen. Hensikten med denne tilnrmingen var vise at det kan finnes et mangfold av faktorer som kan hemme eller fremme bruk av digitale lringsplattformer i undervisningen, og at det er frst nr man tilegner seg kunnskap om dette mangfoldet, at man kan f god forstelse av det som skjer i praksisfeltet. Mer konkret belyser utredningen forhold i teori og empiri om LMS utfra et makro- (styringsmyndighetenes framstilling av LMS), meso- (praksis i grupperinger og fellesskap statistikk) og mikroniv (praksis p individniv), og ser p dialogen mellom teori og praksis i relasjon til LMS. Mens makronivet studeres gjennom en litteraturstudie som ser p dialogen mellom skolepolitiske dokumenter om LMS og skolen, ser en sprreunderskelse i grunnskolen p meso- og mikronivet knyttet til lreres sprkbruk om og praksis med LMS. Makronivet studeres i studien srlig i relasjon til sprkbruk i pedagogiske styringsdokumenter om LMS. Meso- og mikronivet studeres i relasjon til praksis med og sprk om LMS som kan finnes i henholdsvis grupperinger og felleskap (et utvalg av lrere), og individer (respondenter). Studien har flgende problemstilling: Hvilke faktorer kan ha innvirkning p lreres praksis med en digital lringsplattform? Teoretiske funn fra studien viser at en i teori om LMS kan finne ulike forestillinger av hva teknologien er. Det synes dessuten ikke rde en konsensus om hvorvidt det er selve teknologien (LMS) som kan vre pedagogisk, eller om det er mten teknologien benyttes p som kan vre det. Mens styringsmyndighetene framstiller LMS som effektive lremidler, og en katalysator for den digitale kompetansen, framstiller teoretikere teknologien som tomme skall, eller virtuelle klasserom som m fylles med pedagogisk innhold. Dette kan bety at teorifeltet ikke har ndd en felles forstelse av hvorvidt LMS er et pedagogisk verkty, eller en potensiell arena for lring. Ettersom LMS er et omdiskutert fenomen i teorifeltet, kan muligens selve dissensen om teknologiens art vre en faktor som kan vre hemmende for praksisen.23</p> <p>http://www.lyderia.info/relevans-for-musikkfaget/ Utfordring: Oppsett og tilgang </p> <p>Vi vet mye om hva som skal til for at studentene kan lykkes</p> <p> men vi m se ressursene vi har i sammenheng</p> <p> og gjre det enkelt for undervisere og studenterStudiemestring</p> <p>Hva vet vi fungerer?Gode oversikterHjelp fra andreSamarbeid</p> <p>25</p> <p>Takk for megMorten FahlvikSenterlederSenter for nye medierHgskolen i Bergen</p> <p>Morten.Fahlvik@hib.nowww.twitter.com/fahlvik</p>