TIDLIG MIDDELALDERFra Romerrikets nedgang til ca. 1000 e.Kr.

RECAP... Oktavian (grandnevø av Cæsar) slo Marcus Antonius og Kleopatra i

slaget ved Actium i 31 f.Kr. Århundre med borgerkrig og korrupsjon var over Kun et sterkt monarki kunne redde Roma fra borgerkrig og anarki De republikanske idealene var ikke død selv om Cæsar var blitt myrdet Oktavian trengte støtte fra herskerklassen Republikk + monarki ? Styrte i ”samarbeid” med senatet Hadde i realiteten absolutt makt og kontroll over hæren Princeps (førsteborger) Augustus , den opphøyde Republikkens slutt, begynnelsen på keiserdømmet

AUGUSTUS’ ETTERFØLGERE Nye dynastier Vespasian (k. 69-79) Uro i Judea; erobringen av Jerusalem og tempelet i 70

e.Kr. Nye erobringer i Øst under Trajan (98-117) Hadrian (117-138): styrket nærvær i Britannia Antoninus Pius (138-161): humane reformer Marcus Aurelius (161-180): stoisk filosofi

KLAGEMUREN I JERUSALEM

DE FEM GODE KEISERNE (96-180)

KRISE Stabilt da Marcus Aurelius døde i 180 200-tallet: Pax Romana tar slutt Hærens forfall 235-285: 26 keisere, 25 av disse døde av vold Borgerskap til flere Konflikten med perserne Økonomiske konsekvenser Pest Åndelig krise: bort fra gresk-romersk religion.

ARVEN FRA ROMERRIKET Én lov En forent og fredelig verdens-stat Filosofi, litteratur, vitenskap og kunst Latin italiensk, fransk, spansk, portugisisk og rumensk Kristendommen Kanonisk rett Paven

PAVEKIRKEN

MIDDELALDEREN

Tidlig middelalder (ca. 476-1000) Høymiddelalder (1000-1300) Senmiddelalder (1300-1500)

TIDLIG MIDDELALDER Romerriket tar ikke slutt i øst Islams framvekst Kirkens framvekst Kirkens betydning Frankerriket Samfunnet

HVORDAN VET VI AT EN NY HISTORISK FASE ER INNTRÅDT? Kristendommens triumf Romerrikets nedgang Germanske kongedømmer i de tidligere romerske

områdene Et skifte fra Middelhavet til Nord-Europa Tre sivilisasjoner: Bysants, kristendommen og Islam

BYSANTS

BYSANTS De østlige provinsene forble romerske Rikere, mer urbanisert og mer befolkning Germanerne og hunerne hadde gått hardest til angrep i

vest Kristent og romersk Hovedstad: Konstantinopel Mer økonomisk rikere kongedømmene i vest Studier av gresk og romersk filosofi, litteratur, rett og

vitenskap Handelen gikk ned i vest; Konstantinopel forble en rik by

FORSKJELLER MELLOM DEN VESTLIGE OG ØSTLIGE KIRKEN Paven i Roma nektet å la seg underlegge av den bysantinske

keiseren Bysantinerne nektet å anerkjenne paven som overhode over alle

kristne Krangel om seremonier, helligdager, bilder eller ikoner 726: Keiser Leo III krever at alle bilder av Kristus, Jomfruen og

helgenene skulle ødelegges Paven ekskommuniserte keiseren Keiserinnene Irene og Theodora tillot igjen bruk av ikoner (843) Rift mellom Bysants og paven i 1054 (skisma) Store kulturelle og politiske forskjeller Gresk var språket i øst, i vest: latin

JUSTINIAN ”Keiserdømme av Guds nåde” Hevdet at de hersket over alle områder som hadde vært

under romersk styre Den første store keiseren var Justinian, k. 527-565 Samlet inn og kodifiserte de gamle romerske lovene:

Corpus Iuris Civilis Gjenerobret områder som i vest som hadde blitt tatt av

germanerne

JUSTINIANS OG HANS FØLGE

BYSANTS OG ISLAM Kriger mot perserne slet ut riket 642: araberne hadde erobret Syria, Palestina og Egypt fra

bysantinerne Araberne erobret Nord-Afrika tidlig på 700- tallet Araberne klarte ikke ta Konstantinopel

BYSANTS OG KORSTOGENE 1071: Bysants blir drevet ut av Italia av

normannerne 1071: Seldsjukkene slår Bysants i

Lilleasia og erobrer mesteparten av halvøya

Utnyttet seldsjukkenes svakheter og gjenvant tapte tapte territorier med hjelp vestfra

Korstogene Det fjerde korstog: plyndring og

vandalisering av andre kristne

SVEKKELSE OG NEDGANG Etter at de vestlige kristne ble drevet ut fikk Bysants

igjen sin frihet Svekket: høye skatter, lavere jordbruksproduksjon og

handel og borgerkrig Dødsslaget: annen gruppe tyrkere fra det sentrale Asia,

de muslimske Osmannerne. 1453: tyrkerne bryter gjennom murene i Konstantinopel

BYSANTS BETYDNING Forhindret muslimsk fremgang i Øst-Europa Justinians lovreformer stor betydning i Europa og Latin-

Amerika kan føre sine røtter il Justinians jurister Bevarte gresk filosofi, vitenskap, matematikk og

litteratur. Stimulerte kunnskap i den muslimske verden og i vest

Viktig religiøs, kulturell og lingvistisk påvirkning i Øst-Europa

Det kyrilliske alfabetet, basert på gresk

OMRÅDER MED SLAVISK BEFOLKNING IDAG

TIDLIG MIDDELALDER I VEST-EUROPA

EUROPAS FRAMVEKST Men ikke store gjennombrudd i vitenskap, teknologi,

filosofi, økonomi og politikk: det kan vi takke Europa for En felleseuropeisk sivilisasjon oppstod Integrasjon av kristne, gresk-romerske og germanske

elementer

POLITISKE OG ØKONOMISKE ENDRINGER En ny sivilisasjon 400-tallet: germanske folkeslag invaderte Nord-Afrika,

Italia, Spania, Gallia og Britannia

DE GERMANSKE FOLKEVANDRINGENE

URO, KRIGFØRING, OPPRØR OG MORD De germanske kongedømmene var et dårlig grunnlag å

basere en ny sivilisasjon på Kongedømmene varte bare i en kort periode, ingen

varig betydning Unntak: i Gallia og det sørlige Tyskland Frankerne Germanerne kunne ikke ha reddet Romerriket

DE GERMANSKE KONGENE

Landet var kongens private eiendom som han fordelte til sine konger etter sin død

Gradvis påvirkning av romerretten, men germansk lovgiving ble et grunnleggende element i middelaldersamfunnet

Germanerne baserte seg på f.eks. Ildprøver

LIVET I BYENE Fra byen til landsbygda utvikling under de germanske

kongene Herskerne satte sine folk på landsbygda Båndene mellom øst og vest ble svake Europa vender seg nordover, bort fra Middelhavet Færre mynter sirkulerte; folk produserte for selvforsyning

DEN KLASSISKE KULTURENS FORFALL Gresk-romersk humanisme fortsatte sitt forfall i

århundrene etter Vestromerrikets fall; europeisk kultur fattigere enn Bysants, Islam og det gamle Roma

De få lærde kom sjelden på noe nytt, men reddet og overførte restene av den klassiske sivilisasjonen

BOETHIUS (480- CA. 525): FILOSOFIENS TRØST Søkte trøst i filosofien til

Sokrates og stoikerne Fru Filosofi forsikret: ”om du

klarer å være din egen herre, vil du eie det som du aldri kan miste, og som Fortuna ikke kan ta fra deg.”

Ingen tyrann kan noen gang forstyrre den som har sinnsro

En bro mellom den klassiske sivilisasjon som nå var så svak at den kunne gjenoppstå og en kristen sivilisasjon som ennå ikke var født

BOETHIUS BETYDNING FOR ETTERTIDEN Frem til midten av 1100-tallet kom all kunnskap om

Aristoteles fra Boethius oversettelser og kommentarer Hans arbeider om matematikk, med fragmenter fra

Evklid, var den primære kilden til matematikk i tidlig middelalder

Teologi: fornuften stred ikke mot ortodoksien en rasjonell forklaring på troen forene tro og fornuft

KIRKEN I TIDLIG MIDDELALDER

KIRKEN ØKER SIN MAKT Kirken fikk større makt i senantikken Bedret organisasjon; en sunn og levende organisasjon Lærte om en høyere moral; kirken temmet de germanske

krigerne Bevarte noe av høykulturen fra Hellas og Roma Forente og siviliserte Det kristne verdenssyn Deltakere i et stort drama Uten kirken: ingen frelse, folk ville forbli syndere.

MATTEUS 16: 18-20 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil

jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 20 Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.

MUNKER

Hjalp til med å legge grunnlaget for middelalderens sivilisasjon

600-tallet: intellektuelt liv i forfall Lærdom foregikk i klostre i Irland og

England Bevaring og kultivering av latin, og noe

kunnskap om gresk Bibelanalyser Kopierte manuskript Beda Venerabilis (673-738): Historia

ecclesiastica gentis Anglorum

KLOSTRENE Inneholdt teologiske og klassiske verker; de viktigste

kulturelle sentra Kunnskap om landbruk; jord som hadde ligget brakk

siden invasjonene Var helseinstitusjoner og ”hoteller” Hengivenhet til Gud, fattigdom og meditasjon den

sikreste vei til frelse Mange valgte å konverterte når de ble gamle og syke; å

dø som munker eller nonner

KLOSTRE I NORGE I VÅR EGEN TID

https://tv.nrk.no/program/KOID75005514/klostrene-ved-verdens-ende

PAVE GREGOR DEN STORE (590-604) Romersk styresett og organisasjon Kirken eide store områder Styrke pavens autoritet. Alle biskoper og

kirken i øst skulle ligge under ham Skrev om bispenes plikter, helgenbiografier Diplomat, forstod at paven trengte politisk

og militær støtte fra et kongedømme mot lombardene

Søkte allianse med frankerne

FRANKERRIKET Kong Klodvig

konverterte til kristendommen

Katolisismen Klodvigs etterfølgere

klarte ikke holde på makten

Hushovmesterne Charles Martell (Karl

med Hammeren) 727-741

FRANKERRIKET Slo tilbake et muslimsk angrep i 732 Kronet på nytt av Pave Stefan i 753; Lovet å beskytte pavedømmet mot lombardene i Italia Pipin slo lombardene, områdene ble gitt til paven Pavestaten

KARL DEN STORE Styrte 768-814 Ekspansjon Store problemer med å styre 250 grevskap Missi dominici (kongelige budbringere) Kronet til keiser 1. juledag 800 Ideen om et universalt kristent imperium En blanding av germanske, romerske og kristne

tradisjoner

DEN KAROLINGISKE RENESSANSE Heve utdanningsnivået blant prestene Palass-skole Fokus på det kristne budskapet Kopiering og videreføring av gresk og romersk litteratur Ingen egen filosofisk spekulasjon eller søken etter ny

kunnskap En europeisk sivilisasjon fikk fotfeste En kristen verdslig stat

OPPDELINGEN AV KARL DEN STORES RIKE Karl død 814; tronen går til sønnen Ludvig den fromme Ønsket å bevare riket, men det var umulig Verdunforliket 840:

Ludvig fikk den germanske, østlige delen (Tyskland) Karl den skallede, den vestlige delen (Frankrike) Lothar, det midtre riket. Fra Roma til Nordsjøen. (konflikter

mellom Tyskland og Frankrike til 1945)

INVASJONER PÅ 800-TALLET Nord-Afrika: Spania og Sicilia blir angrepet av muslimer Magyarene: sentrale steppene i Donau-regionen Vikingene: fra Skandinavia Angrepene satte fokus på politisk usikkerhet og førte til

ny desentralisering

FØYDALISME Kongens grever mistet makten på bekostning av lokale

stormenn Folk søkte til den lokale herren for beskyttelse