204
Street Art og graffitti i lokal og internasjonal tradisjon Nina Aldin Thune

Street art og graffiti

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Street Art og graffitti i lokal og internasjonal tradisjon

Citation preview

Page 1: Street art og graffiti

Street Art og graffitti i lokal og internasjonal tradisjon

Nina Aldin Thune

Page 2: Street art og graffiti
Page 3: Street art og graffiti

Kunst på gatenNew York, Robert Indiana, Love

Page 4: Street art og graffiti

Hva er forskjellen?

Street art vender seg mer mot publikum, mens graffitifolk i større grad lager ting for å hverandre

Page 5: Street art og graffiti

Street art og graffiti

Hva er Graffiti?

Graffitiens historie

Hva er Street art

Street arts historie

Page 6: Street art og graffiti

Street art og graffiti

Politikk i noen norske byer

Frie vegger

Kunstnere

Hva skjer når denne kunsten kommer inn i galleriene?

Page 7: Street art og graffiti

Hva er graffiti?

Graffiti er tekster eller tegninger som blir malt eller risset inn på offentlige steder som oftest anonymt.

Page 8: Street art og graffiti

Hva er graffiti?

Graffiti blir bedømt ut fra: teknikk, fantasi og originalitet, stil, farge, størrelse, fysiske utfordringer og innsats, lokalisering, risiko, tid, helhetlig inntrykk

Page 9: Street art og graffiti

Hva er graffiti?

Graffitimalere legger ned et omfattende arbeid i å planlegge, skisse, studere andres arbeider og forberede nye prosjekter.

Page 10: Street art og graffiti

Graffitiens historie

1748: utgravningen av Pompeii

En inskripsjon fra 79 f.Kr i et bordell i Pompeii sier: «Solemnis var her, en dyktig utøver» (og tilføy under:) «Solemnis, du er den perfekte elsker»

Page 11: Street art og graffiti

Hulemaleri

Page 12: Street art og graffiti
Page 13: Street art og graffiti
Page 14: Street art og graffiti
Page 15: Street art og graffiti

Vikingene risset inn graffiti i Hagia Sophia i Konstantinopel på 900-tallet

under krigen ble Kilroy som arbeidet i en bombefabrikk berømt da han skrev «Kilroy was here» etter at han hadde inspsert bombene

Page 16: Street art og graffiti
Page 17: Street art og graffiti
Page 18: Street art og graffiti

Moderne graffiti

kan ha oppstått i Philadelphia på slutten av 1960-tallet på murer og busser.

Noen mener at Cornbread var den første i 1967

det var Taki 183 i New York som gjorde den berømt

Page 19: Street art og graffiti
Page 20: Street art og graffiti
Page 21: Street art og graffiti

Graffiti vokste på 1970- og -80 tallet frem i New Yorks fattige bydeler som en del av hiphop-kulturen. En kultur som bestod av musikk (rap), dans (breaking) og graffiti.

Skriften på veggen betyr forskjellig for den som skriver og den som leser. Det er et lukket fremmes språk en kompetansekultur der teknikk og navn er viktige ingrediensene

Page 22: Street art og graffiti
Page 23: Street art og graffiti
Page 24: Street art og graffiti
Page 25: Street art og graffiti

I New York begynte grafittimalerene å skrive på t-banevogner.

Først skrev de bare signaturen sin, men senere begynte de å male hele vognene og til slutt hele tog.

Page 26: Street art og graffiti
Page 27: Street art og graffiti
Page 28: Street art og graffiti
Page 29: Street art og graffiti
Page 30: Street art og graffiti
Page 31: Street art og graffiti

Martha Cooper & Henry Chalfant er begge er fotografer og har dokumentert graffiti siden 1970-tallet

Page 32: Street art og graffiti
Page 33: Street art og graffiti

Graffitimalerene arbeider med å finne sin egen stil og sitt eget uttrykk

Page 34: Street art og graffiti
Page 35: Street art og graffiti
Page 36: Street art og graffiti
Page 37: Street art og graffiti
Page 38: Street art og graffiti

Tag

er signaturen til graffitimaleren, skrevet med spraymaling eller bare tusj, og er den enkleste og mest grunnleggende bokstavformen i graffiti

Page 39: Street art og graffiti

Throw-up

er en mer forseggjort tag, gjerne i to farger og med noe mer kompliserte bokstaver

Page 40: Street art og graffiti

Piece (masterpiece)

er store fargebilder laget med spray på vegger, t-banevogner eller trikker. De bør ha minimum tre farger.

Page 41: Street art og graffiti

Writer

er en betegnelse for en utøver av kunstformen graffiti som lager pieces. Uttrykket kommer fra hiphopkulturen. På norsk brukes like gjerne ordet maler og graffitiutøvere.

Page 42: Street art og graffiti

Graffitiformer

politisk graffiti

religiøs graffiti

navn og taggs

hiphop-graffiti

kunst-graffiti (street art)

Page 43: Street art og graffiti
Page 44: Street art og graffiti
Page 45: Street art og graffiti
Page 46: Street art og graffiti

Politikk

graffiti har vært ansett som en form for skadeverk i lengre tid

kontrollen med det økt kraftig i Norge på 1990-tallet, spesielt etter påtrykk fra Oslo kommune og Oslo Sporveier

Page 47: Street art og graffiti

Graffiti er i stor grad et uttrykk for en ungdomskultur

I Norge mener mange at myndighetenes null-toleranse mot graffiti er et angrep på ungdomskulturer og alternative strømninger i samfunnet.

I 2000 innledet byrådet i Oslo en nulltoleranselinje mot graffiti. Alle lovlige vegger ble nedlagt, og kunstutstillinger med offentlig støtte ble forsøkt steng

Bergen har i flere år forsøkt med en del lovlige graffitivegger.

Page 48: Street art og graffiti

2003 ble det opprettet en graffitiflate på vestveggen av Bergen Kunsthall som het «Femte veggen» Det var seks malerstykker laget av seks skandinaviske graffitikunstnere Duck, Coderock, Much, Goal, Sean66 og Pay 2. En del av veggen ble malt av disse kunstnerne, deretter kunne lokale graffitimalere utfolde seg på resten av veggen. Kunsten skulle bare vare en viss tid og ble senere fjernet

Page 49: Street art og graffiti

2005 fikk Sentralbadet i Bergen en graffitivegg «Art in your face!» laget av Poet, Jedy, Jager, Folk (writer), Loke, Nemesis, Baker1 og Onione.

2006 fikk Klostergarasjen i Bergen en graffitivegg laget av Coderock. Den viser Hedda Gabler, Peer Gynt, Solveig, Hedvig og andre sentrale Ibsen-figurer

Page 50: Street art og graffiti

I 2011 fikk Bergen en handlingsplan for graffiti og gatekunst der hovedmålet er at Bergen skal være toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og nordisk sammenheng.

I 2012 laget street art-kunstneren JohnXC et felles møtepunkt for gatekunstnere i Bergen. Kunstnerkollektivet fikk navnet Bergen Street Art, og var opprettet etter inspirasjon fra lignende i andre land

Page 51: Street art og graffiti

I 2012 ble det satt igang et kunstprosjekt, «Elektrisk gatekunst» der Bergen kommune inngikk et samarbeid med BKK om dekorering av el-skap.

I 2014 under oppussing av KODE 4 ble gatekunstnere invitert til å male på gjerdet rundt byggeplassen

Page 52: Street art og graffiti
Page 53: Street art og graffiti
Page 54: Street art og graffiti
Page 55: Street art og graffiti
Page 56: Street art og graffiti
Page 57: Street art og graffiti
Page 58: Street art og graffiti
Page 59: Street art og graffiti

Men myndighetene er ikke alltid begeistert for graffiti, og malerene kommenterer dette.

Page 60: Street art og graffiti
Page 61: Street art og graffiti
Page 62: Street art og graffiti
Page 63: Street art og graffiti

Hva er street art?

Street art, Post-Graffiti eller gatekunst er alle former for kunst i det offentlige rom

Page 64: Street art og graffiti

Hva er street art?

Street art ble startet på 1980-tallet i gatene i New York med kunstnere som Jean-Michel Basquiat og Keith Haring.

Page 65: Street art og graffiti

Hva er street art?

Street art er allemannseie, kunsten er lett tilgjengelig, og den har ofte et element av humor.

Page 66: Street art og graffiti

Jean-Michel Basquiat

født 22 desember 1960 død 12 august 1988

først kjent som en graffitikunstner i New York og senere som nyekspresjonist på 1980-tallet

Page 67: Street art og graffiti
Page 68: Street art og graffiti

Keith Haring

født 4. mai 1958 død 16 februar 1990

maler og skulptør også kjent som graffitikunstner

arbeidet i New York på 1980-tallet

Page 69: Street art og graffiti
Page 70: Street art og graffiti
Page 71: Street art og graffiti

Street art

paralleller til popkunst og konseptkunst fra -60 og -70-tallet

blander høy- og lavkulturelle referanser

inspirert av industridesign, reklame og tegneserier

Page 72: Street art og graffiti

Hverdagslige, masseproduserte gjenstander ble plassert inn i en kunstsammenheng og slik gitt status som kunstobjekter

I gatekunsten er det lett å se likhetstrekk med for eksempel Marcel Duchamps (1887-1968), der kritikken av kunstverkets tradisjonelt opphøyde status står sentralt

Page 73: Street art og graffiti
Page 74: Street art og graffiti

På samme måte som mange gatekunstnere gjør i dag, blandet også Duchamps kunst og trivialkultur gjennom sin bruk av readymade-objekter, ofte kombinert med ordspill og en subtil humor

Page 75: Street art og graffiti

På 80-tallet fattet kunsteliten interesse for graffitien som kunstuttrykk. New York var i en økonomisk oppgangstid, og galleriene var på jakt etter nye urbane uttrykk og unge talenter.

Page 76: Street art og graffiti

Flere popkunstnere innledet også samarbeid med graffitimalere, for eksempel samarbeidet Andy Warhol med Basquiat. Det er også i denne perioden de innflytelsesrike filmene Wildstyle (1982) og Style Wars kommer ut (1983)

Page 77: Street art og graffiti

Enkelte graffitimalere ser kunstelitens interesse som en mulighet til å løfte graffiti som lovlig og respektert uttrykksform, nå ut til et kunstinteressert publikum, og gjøre graffiti til en levevei.

Page 78: Street art og graffiti

Andre innen graffitimiljøet er motstandere av å ta uttrykket ut av sin opprinnelige kontekst, og presiserer viktigheten av graffiti som et uavhengig uttrykk.

Page 79: Street art og graffiti

Enkelte gatekunstnere, fremst innen sjablongsjangeren, har opplevd stor kommersiell suksess. Et eksempel er den britiske sjablongkunstner Banksy og kunstneren Dolk fra Bergen. Da Banksy i 2009 åpnet sin soloutstilling i sin hjemby Bristol, stod tusenvis i kø i timevis for å slippe inn.

Page 80: Street art og graffiti

Kunstformer

Sjablong

Stencil graffiti

Sticker art

Paste-up

Page 81: Street art og graffiti
Page 82: Street art og graffiti
Page 83: Street art og graffiti
Page 84: Street art og graffiti

Sjablong

er grafisk uttrykk eller tekst som skjæres ut i papp eller andre materialer og overføres til en overflate med spraymaling som blant annet Stensilgraffiti

Page 85: Street art og graffiti
Page 86: Street art og graffiti
Page 87: Street art og graffiti

Stencil graffiti

er Street Art eller Graffiti utført med en sjablong, en figur, en tekst eller et bilde som er skåret ut av papp og som kan oppfattes som kunst når det blir sprayet på et nøye valgt underlag.

Page 88: Street art og graffiti
Page 89: Street art og graffiti
Page 90: Street art og graffiti

Bildene finnes ofte i gatemiljø og har ingen kommersiell interesse for kunstnerne.

Opprinnelsen til Stensilgraffiti kan være i Sør Europa og i Sør Amerika. Under den andre verdenskrigen brukte Italienske fascister stensiler til å male propaganda bilder av Il Duce.

Page 91: Street art og graffiti

Baskerne og Meksikanerne brukte den samme teknikken til protest på 1970-tallet.

På begynnelsen av 1980-tallet var det i Paris en protest kunsttradisjon som kombinerte Art Decos dekorative tradisjon men en rekke andre faktorer for å produsere noe helt nytt

Page 92: Street art og graffiti

En av organisatorene og innovatørene var Blek le Rat som kom bort i pochoir-metoden da han studerte ved Ecole des Beaux-Arts i forbindelse med opprøret i Paris i 1968.

Da ble også The Atelier Populaire opprettet av litografi studenter som laget sine første postere til revolusjonen.

Page 93: Street art og graffiti

Blek og hans venn Gérard arbeidet på en lekeplass bak et kjøpesenter som hadde blitt dekorert med spraymaling.

De ble inspirert av malingen og bestemte seg for å skaffe seg noen spraybokser.

De første forsøkene med sprayboksene var dårlige.

Page 94: Street art og graffiti

Blek husket å ha sett bilder av Mussoloini på vegger i Italia i barndommen og forslo å bruke sjablonger.

I 1982 laget de flere og flere stensiler og på nyttårsaften plasserte de en stensil på Pompidou senteret.

Den hadde blant annet rottemotiv. På slutten av 1983 ble duoen separert og Blek tol pseudonymet alene.

Page 95: Street art og graffiti

Motiv

Mona Lisa

Ikon

Page 96: Street art og graffiti
Page 97: Street art og graffiti
Page 98: Street art og graffiti
Page 99: Street art og graffiti
Page 100: Street art og graffiti
Page 101: Street art og graffiti
Page 102: Street art og graffiti
Page 103: Street art og graffiti
Page 104: Street art og graffiti
Page 105: Street art og graffiti
Page 106: Street art og graffiti
Page 107: Street art og graffiti

Kunstnere

Blek le Rat

Banksy

Dolk

Argus

John xc

Page 108: Street art og graffiti

Blek le Rat

født Xavier Prou i Paris i 1952

er av mange kalt «stensilkunstens far»

studert maleri og arkitektur på École des Beaux Arts

Page 109: Street art og graffiti
Page 110: Street art og graffiti
Page 111: Street art og graffiti

Banksy

født 1974 i England

opererer under pseudonym

Hans pieces er ofte satiriske kunstverk som omhandler emner fra politikk, kultur, og etikk.

Page 112: Street art og graffiti
Page 113: Street art og graffiti
Page 114: Street art og graffiti
Page 115: Street art og graffiti
Page 116: Street art og graffiti

Dolk

er pseudonymet til en graffitiartist fra Bergen

startet i 2003

har studert communication design (grafisk design) i Melbourne

Page 117: Street art og graffiti
Page 118: Street art og graffiti
Page 119: Street art og graffiti
Page 120: Street art og graffiti
Page 121: Street art og graffiti
Page 122: Street art og graffiti
Page 123: Street art og graffiti
Page 124: Street art og graffiti
Page 125: Street art og graffiti

Argus

er en stensilkunstner som er aktiv i Bergen

publiserer sin kunst på bloggen sin ofte med kommentarer.

Page 126: Street art og graffiti
Page 127: Street art og graffiti
Page 128: Street art og graffiti
Page 129: Street art og graffiti
Page 130: Street art og graffiti
Page 131: Street art og graffiti
Page 132: Street art og graffiti
Page 133: Street art og graffiti
Page 134: Street art og graffiti

John xc

er en britisk kunstner som arbeidet under dette navnet med tegning, maling, installasjoner, performance og street art i perioden 2010-2012

Page 135: Street art og graffiti
Page 136: Street art og graffiti
Page 137: Street art og graffiti
Page 138: Street art og graffiti
Page 139: Street art og graffiti
Page 140: Street art og graffiti
Page 141: Street art og graffiti

Kunstnere som har vært i Bergen

Jaz

C215

Gaia

M.u.M

Page 142: Street art og graffiti

Jaz

Franco Fasoli, (født 1981) er en Street art kunstner fra Buenos Aires i Argentina.

Han maler med spraymaling og og andre teknikker og bruker også materialer som olje og jord i sine store murmalerier.

Page 143: Street art og graffiti
Page 144: Street art og graffiti
Page 145: Street art og graffiti
Page 146: Street art og graffiti
Page 147: Street art og graffiti
Page 148: Street art og graffiti
Page 149: Street art og graffiti

C215

Christian Guémy, er en fransk marokansk Street art kunstner opprinnelig fra Frankrike.

Page 150: Street art og graffiti
Page 151: Street art og graffiti
Page 152: Street art og graffiti
Page 153: Street art og graffiti
Page 154: Street art og graffiti
Page 155: Street art og graffiti

Gaia

Gaia (født 1988) er en street art-kunstner som bor i Baltimore.

er født i New York og har tatt kunstnernavnet fra den greske betegnelsen for jordgudinne

Page 156: Street art og graffiti
Page 157: Street art og graffiti
Page 158: Street art og graffiti

M.U.M.

Eme U Eme er en grafisk designer og street art kunstner fra Chile

arbeidet i 2013 og 2014 i Bergen

Hans arbeider har sterke farger og er fantasifulle

Page 159: Street art og graffiti
Page 160: Street art og graffiti
Page 161: Street art og graffiti
Page 162: Street art og graffiti
Page 163: Street art og graffiti
Page 164: Street art og graffiti
Page 165: Street art og graffiti
Page 166: Street art og graffiti

I institusjon

Gatekunst på lerret og i galleri er ikke gatekunst (eller i alle fall ikke det samme som gatekunst på gate (om noen kaller det det skyldes det mer en mangel på distinksjoner i språket)). For galleri-(gate)-kunst må det derfor gjelde egne regler, som vel bør være som for all annen kommersiell kunst.

Page 167: Street art og graffiti
Page 168: Street art og graffiti
Page 169: Street art og graffiti
Page 170: Street art og graffiti
Page 171: Street art og graffiti
Page 172: Street art og graffiti
Page 173: Street art og graffiti
Page 174: Street art og graffiti

Jeg har ingenting imot det, men street art hører hjemme på gaten og kan miste mye av kraften i et galleri. En viktig del av street art er at bildene blir født og dør på gaten. De er utsatt for mange farer; noen kan male over bildet ditt, tagge det, skrive på en snakkeboble, toye deg, vær og vind får det til å eldes. Slik lever bildet et liv i forandring. Jeg har aldri tatt meg nær av at mine egne bilder har blitt utsatt for noen av disse tingene, fordi det er uunngåelig i lengden at de varer evig. Men det er selvfølgelig ikke hyggelig om bildet bare lever en uke. I et galleri faller alle disse elementene vekk, og bildet lever et trygt, langt og sikkert kjedeligere liv.

Page 175: Street art og graffiti
Page 176: Street art og graffiti
Page 177: Street art og graffiti
Page 178: Street art og graffiti
Page 179: Street art og graffiti
Page 180: Street art og graffiti
Page 181: Street art og graffiti
Page 182: Street art og graffiti
Page 183: Street art og graffiti
Page 184: Street art og graffiti
Page 185: Street art og graffiti
Page 186: Street art og graffiti
Page 187: Street art og graffiti
Page 188: Street art og graffiti
Page 189: Street art og graffiti
Page 190: Street art og graffiti
Page 191: Street art og graffiti
Page 192: Street art og graffiti

Bilder i gategalleriet skal ikke leve evig

Gatekunst dreier seg om utsagn, formidling og kommunikasjon - ikke om åndsværk eller økonomiske størrelser.

Etter at jeg har malt på gaten forventer jeg ikke at bildet blir malt over eller rammet inn. Min jobb er å male bildet, hva som skjer med det driter jeg i.

Page 193: Street art og graffiti
Page 194: Street art og graffiti
Page 195: Street art og graffiti
Page 196: Street art og graffiti
Page 197: Street art og graffiti
Page 198: Street art og graffiti
Page 199: Street art og graffiti
Page 200: Street art og graffiti
Page 201: Street art og graffiti
Page 202: Street art og graffiti
Page 203: Street art og graffiti

Adressehttp://kunsthistorie.com/fagwiki/Portal:Streetart

Page 204: Street art og graffiti

Takk [email protected]