Ungdommens hemmelige språk«En ekspansiv ny lingvistisk renessanse» 

 

David Steinsland 21.04.2009

 

 

 

Er mobilsjargongen negativ for norsk ungdom? Hvilke konsekvenser har det på lingen til ungdommen?  

Det norske språk er som alle andre språk i verden, i konstant utvikling. Det kommer hele tiden nye ord, betydninger og forkortelser henholdsvis fra engelsk. Etter at Internett inntok de nors-ke hjem, har vi opplevd en ekstrem utvikling i språket, helst hos den yngre garden.

Helt siden 1885 da vi fikk to likestilte, offisielle språk, har vi argumentert og kranglet om hverandre om problemstillinger som hvilke vendinger språkenskal ta, og ikke minst hvilket som skal være hoved-målet.

e

ng-

eint å skrive lengre meldinger. Opprinnelig

I senere tider har vi dog blitt introdusert for andre typer språk som er sammensatt av både dialekt, eelsk, forkortelser og homonymer.

Språket jeg snakker om er selvfølgelig SMS-språk.

Ettersom mobiltelefon ble vanligere i slutten av 1990-årene, oppstod slangen i tekstmeldinger. Bak-grunnen var at tastaturene var så små, og det gikk skunne tekstmeldingene inneholde rundt 160 tegn, noe som gjorde problematikken og nødven-digheten større.

Figur 1: Jamnstillingsvedtaket av 1885

«Grunnen til at vi bruker forkortelser når vi sender tekstmeldinger fra mobilen er enkel: Det er ikke plass til mer enn 160 tegn i en melding, og vi får skrevet mer hvis vi bruker forkortel-ser» − Helge Krogh, Dagbladet.no, 4.5.1999

Når Internett kom, og ulike «lynmelding»-tjenester og debattfora ble tilgjengelig, bidro disse til raskere utvikling og bredere anvendelsesområde for språket.

I dag er mobilsjargongen blitt så utbredt, at mange ungdommer i Norge bruker språket i sko-len og til og med på skriftlige prøver. Mange lærere har klaget på dette, og Språkrådet mener det er «forkastelig». Studier mener derimot at sjargongen har positiv effekt på språkutvikling-en hos ungdom.

«Foreldre og lærere trenger ikke å bekymre seg over om dette nye mediumet ødelegger unge menneskers språk» − Sali Tagliamonte, Amobil.no, 4.8.2006

Tagliamonte er sjefsforsker for det kanadiske forsøket, som også kaller sjargongen «en eks-pansiv ny lingvistisk renessanse».

Side 2 av 8  

Selv om språket ikke har et negativ inngrep hos ungdom, utelukker det ikke skriveproblem på skolen hvor man må skrive bokmål eller nynorsk.

«Av og til når jeg skriver stiler må jeg tenke meg om så jeg ikke forkorter ord og skriver feil» − Fredrik Ljunggren, Dagbladet.no, 18.6.2001

En australsk studie viser også at det ikke ødelegger stavingen til ungdommen, men at språket heller tar lengre tid å lese og tolke siden vi er vant til god ortografi, syntaks og semantikk.

En studie gjort av Cambridge University1 viser at det ikke har noe å si hvilken plassering bok-stavene i hvert ord har, så lenge det første og siste ordet er på korrekt plass. Forskningen konkluderer med at hjernen leser ordet i sin helhet, og ikke bokstav for bokstav.

Disse studiene står da sammen, og er med på å motbevise myten om at SMS-kulturen er ska-delig for språkutviklingen hos ungdom.  

Figur 2: Språket som revolusjonerte ungdommen 

Det hele gir ett hundre prosent mening også. Dersom ungdommen kjenner til SMS-språket, vet han dermed også hvilke ord og formuleringer som er feil å skrive i en grammatisk sam-menheng.

                                                            1 Studien tok aldri plass: hypotesen stammet fra en kjede-e-post fra 1999, startet av Graham Rawlinson, som

viste seg til å være nokså presis likevel. 

Side 3 av 8  

«Jeg forstår ikke alt dette tullet med at språket ødelegges når man skriver tekstmeldinger og chatter. Selv er jeg 16 år og mitt språk er overhode ikke påvirket av at jeg sender meldinger» −Mari, Stavanger, Aftenposten.no, 13.5.2005

 

Figur 3: den konservative motpart? 

Men dét er det ikke alle som kan si seg enige i. Kanskje det er noe lunde kontroversielt, noe lingvistikk-professor Finn-Erik Vinje forklarer godt:

«Dette er tegn på resignasjon. Lærerne er ikke vant til å kreve mye av elevene, og de blir der-for fra seg av begeistring for den minste åndelige aktivitet» − Finn-Erik Vinje, Dagbladet.no, 18.6.2001

Språkprofessor Finn-Erik Vinje er et kjent navn i språkdiskusjoner i Norge. Han har forfattet en rekke bøker om norsk grammatikk og skriveregler. Han er også kritisk til språkutviklingen som kommer med SMS-språket, og argumenterer med at å kutte tilbake på bokstaver i et ord, ikke fører med seg noen spesiell praktisk utvikling.

«Å skrive preposisjonen "på" uten vokal (og la det stå "p" rette og slett), det er ingen "utvik-ling" til gagn for noe som helst.» − Finn-Erik Vinje, Aftenposten nettprat, 13.1.2005

Side 4 av 8  

Direktør Sylfest Lomheim i Norsk språkråd synes SMS-språket er kreativt fordi det stimulerer uttrykkskreativitet, noe som er av det gode.

«Jeg tror ikke SMS er noen trussel mot språket vårt der morsmålsundervisningen fungerer godt, men det er nok en utfordring til lærerne fordi det kan føre til normoppløsning. Dette er hverken tekst eller tale, men de unge har fått et helt nytt uttrykksregister som forrige genera-sjon ikke har» − Sylfest Lomheim, Aftenposten.no, 13.5.2005

Informasjonssjef for Språkrådet, John Grepstad, sa til Dagbladet at han ikke var redd for at SMS-språket skulle ødelegge det formelle skriftsspråket, og i likhet med sin kollega Sylfest Lomheim, syns han det er kreativt.

«Det er et konsentrert språk preget av forkortninger, noe som er en dyd av nødvendighet for å få plass til meldingene. Og det virker ganske kreativt» − John Grepstad, Dagbladet.no, 18.6.2001

Grepstad sa også at språket har en sosial-psykologisk effekt hos ungdom, da det er et stamme-språk som markerer tilhørlighet til ungdomsgruppa og avstand til de vokse.

Det sa han i 2001 da «språket» var relativt nytt. Nå viser trenden seg at de eldre også har tatt i fatt språket, noe som ekskluderer den sosial-psykologiske effekten det hadde hos ungdom-men. Når en annen dør lukkes, blir også en annen åpnet. Denne døren heter solidaritet. Nå bruker mennesker i alle aldre språket til å kommunisere seg inni mellom, noe som er med på og «tette hullet» mellom den yngre og eldre generasjon.

Til tross for uenigheter blant forskere, foreldre og lærere er det faktisk ikke noe å legge skjul på: ungdommen skriver langt bedre i dag enn for bare 25 år siden. Dette ble konkludert med i en forskning gjort ved Cambridge University i England hvor forskere har analysert eksamens-oppgaver fra 1980-årene og frem til i dag. De viste også at en del elever brukte typiske mobil-forkortelser i eksamenssvarene sine òg.

I New Zealand gikk det så langt at en skole godkjente i 2006 SMS-språk på skoleprøver. Det-te ble ikke så godt mottatt, da engelsklærerne gav dårligere karakter til de som ikke holdt seg til tradisjonell engelsk.

Hvorvidt det er korrekt å straffe ungdommen for deres egen kreativitet, som blir hyllet av mange, er et omstridt spørsmål som mange er uenige i.

Side 5 av 8  

I en liten landsbygd i Nederland er SMS-språket bannlyst, fordi lærere og foreldre ikke klarte å holde følge med digitalspråket som gjorde sitt inntog i hjem og skole. En av hovedårsakene til at det ble lagt ned forbud, var fordi lærere ikke lengre hadde kontroll på hvem som ble mobbet eller hvem som mobbet andre. Det var fordi lærerne ikke klarte å skille på hvilke ord som er positive og hvilke som er negative.

Forbundet for utdanning i Nederland var derimot ikke enige i forbudet. De mente òg at språ-ket bidro til stimulert kreativitet og positiv utvikling hos elevene. Å forby et kommunika-sjonsmiddel mente de var å gå for langt, spesielt når språket har såpass mange tilhengere over hele verden.

Figur 4: Ivar «Ravi» Johansen ‐ en språk‐pionér? 

Artisten Ivar «Ravi» Johansen er et godt eksempel på noen som ikke er redd for å ta i bruk nye metoder. Tekstene hans er skrevet i en slik stil som på folkemunne blir karakterisert som «ravisk». Det er en skrivemåte hvor det er uttalelsen som danner ordet, og ikke ordet som danner uttalelsen.

I en kronikk av Karianne Skovholdt, skriver hun følgende om Johansens språkbruk:

«Rap-artisten Ravi er eksempel på en språkbruker som har en utradisjonell språkdrakt. Med lydrett ortografi bryter han språklige konvensjoner, samtidig som han lykkes å kommunisere med sine tilhørere/lesere. Grunnen til at det er klima for Ravis lydrette språkbruk i dag, kan være at vi ofte benytter talemålsnære skrivemåter i tekstmeldinger.» − Karianne Skovholdt, «Gåt nårsk me Ravi» 6.1.2006

Flere som har anvendt SMS-språken i en kommersiell sam-menheng, er guttene Anders Torvill Bjorvand og Johannes Holmedal som har oversatt Markus-evangeliet om til mobil-språk og utgitt bok. Ideen fikk de fra et engelsk nettsted hde fikk brukerne til å sende inn bibelvers.

vor

Boka fikk navnet «MRK SMSbibl» hvor da MRK står for Markus.

Side 6 av 8  

Programleder for det NRK-sendte språkprogrammet «Typisk norsk», Petter Schjerven, presenterte i 2005 en ny bokstav som skulle forhindre forsvinningen av «kj»-lyden til fordel for «sj»-lyden. Dette var på bakgrunn av at mange nordmenn har begynt å uttale «kino» som «sjino», «kjeller» som «sjel-ler» og så videre.

Figur 5: Bokstaven «kjell» 

«Le av de som ikke kan si #ell, £økken, £ole eller £edelig!»

Bokstaven fikk navnet «kjell» og er illustrert på figur 5.

Dette er da eksempel på hvordan språket kan tilpasses, for å forhindre å gi plass til utradisjo-nelle språklyder – men er det så utrolig positivt? Hele mobilsjargongen er jo utradisjonell, og dette er det mange som hyller.

Konsekvenser på lang sikt, kan spille litt på det Sylfest Lomheim har uttalt om det norske språk: han mener det norske språk kommer til å bli bortvisket innen 2050. I hovedsak fordi norsk blir anglifisert gjennom engelske importord og slang. Og dette er mobilsjargongen med på å fremskynde, ved all bruk av engelske forkortninger og forklaringer.

Sylfest mener løsningen er å norvagisere de engelske importordene vi tar inn, noe som gjør at vi får egne, unike ord og beskrivelser. Til eksempel er «WWW», eller Internett, omgjort til «verdensveven» eller bare «veven».

Andre er dog uenige, endog de som praktiserer sjargongen og språkprofessorer. De mener slangen er godt å ha som et tillegg, og supplementerer med at sjargongen er en kultur som aldri kommer til å få følger for det norske språk.

«SMS har gitt oss en ny genre. Det er om å gjøre å uttrykke seg så kort og konsist som mulig. Og når man bruker få ord for å si mye, legges mye mellom linjene.» − Magne Aasbrenn, lektor i norsk ved Frederik II, Fredrikstad Blad, 25.4.2005

Samme mening deler han med Arne Torp, språkforsker og «kjendis» i programmet «Typisk norsk» NRK1 og «Språkteigen» på P2.

«Med sine symboler og bilder griper SMS tilbake til de egyptiske hieroglyfer, et av de eldste skriftspråk i verden, forklarer Arne Torp. Man lar også bokstavene være tegn for en hel sta-velse, slik det fortsatt er i mange språk, blant annet japansk. Eksempler på stavelsesskrift er D for ordet det, og M for med.» - Arne Torp, Fredrikstad blad, 25.4.2005

SMS-språk blir også ofte skrevet på dialekt, hele 74 % av all SMS sendt av ungdom (2005). Dette er noe som varmer hjertet til språkentusiaster som Magne Aasbrenn, som også poengte-rer at de viderefører arbeidet til Ivar Aasen.

Men kan vi på grunnlag av de ulike synspunktene i denne kommentaren, si at SMS-kulturen er blitt typisk norsk? Den er uten tvil kommet for å bli, så hvorfor ikke bare omfange den og ønske den velkommen?

Side 7 av 8  

Side 8 av 8  

Så klart kan ikke SMS-språket erstatte tidligere norskbruken i skrivesjangrer, som for eksem-pel argumenterende tekster, jobbsøknader eller journalistikk. For hvem hadde egentlig orket å lese noe slikt i lengden?

Vi kan uansett konkludere med at sjargongen har en positiv effekt hos ungdommen, som re-flekterer over kreativitet og inspirasjon.

Og til slutt, en visdomsvise fra Egil Hegerberg:

«Du må ikke dele ord i hytt og pine, du må dele dem slik de er bestemt i henhold til norske rettskrivingsregler.» − Ved rørende norske rett skrivings regler, Bare Egil Band

Kjelder:

• http://www.dagbladet.no/dinside/2001/06/18/264373.html • http://www.amobil.no/artikler/-_sms-spraak_er_bra/28205 • http://no.wikipedia.org/wiki/Sms-språk • http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_språk • http://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_(bokstav) • http://www.reuters.com/article/technologyNews/idUSTRE4B90YA20081210 • http://www.foxnews.com/story/0,2933,511177,00.html • http://www.amobil.no/artikler/odelegger_ikke_spraaket/20536 • http://www.amobil.no/artikler/godkjenner_sms-spraak_paa_skoleprover/33502 • http://www.bi.no/Content/Article____44260.aspx • http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article946660.ece • http://tux1.aftenposten.no/nettprat/vinje130105/ • http://www.dagbladet.no/pds/1999/05/04/164375.html • http://www.dagbladet.no/dinside/2002/04/04/322594.html • http://www.ntnu.no/gemini/2008-03/38-39.htm • http://www.ung.no/nyheter/893_Bibln_p%E5_sms.html • http://www.f-b.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050425/NYHET/171577682 • Typisk norsk, sesong 1, episode 4 om SMS-bibel