Rapport: OneNote i undervisning og læring

  • Published on
    27-May-2015

  • View
    2.905

  • Download
    1

DESCRIPTION

Som et ledd i den Praktiskpedagogiske utdanningen, har en gruppe lrere i Sr-Trndelag fylkeskommune gjennomfrt et utviklingsprosjekt som handler om bruk av PC som notatverkty. Dette arbeidet har endt opp i denne rapporten som tar for seg arbeidet som er gjort i forbindelse med presentere notatverktyet OneNote for elever ved den videregende skolen. Rapporten er skrevet av: Per Sigbjrn Stlen - lrer ved Meldal VGS Helge Jostein Lseth - lrer ved Meldal VGS Morten Hageskal - lrer ved Hemne VGS

Transcript

1. RAPPORT FRA YRKESPEDAGOGISK UTVIKLINGSPROSJEKTHVORDAN BRUKE ONENOTE I UNDERVISNING OG LRINGYrkespedagogisk Utviklingsarbeide som ledd i PPU ved HiNT 2010-2012. Rapporten er skrevet av:Per Sigbjrn Stlen, lrer ved Meldal vg.skoleHelge Jostein Lseth, lrer ved Meldal vg.skole Morten Hageskal, lrer ved Hemne vg.skole 2. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringFORORDSom et ledd i den Praktiskpedagogiske utdanningen, har vi som gruppe gjennomfrtet utviklingsprosjekt som handler om bruk av PC som notatverkty.Dette arbeidet har endt opp i denne rapporten som tar for seg arbeidet som er gjort iforbindelse med presentere notatverktyet OneNote for elever ved denvideregende skolen.Vi nsker takke elevene som gr vg2 Industriteknologi ved Hemne og Meldal vgskoler, og vg1 elektrofag ved Meldal vg Skole, for aktiv deltakelse i prosjektet.Vi nsker ogs takke Frode Kyrkjeb i fagenhet for videregende opplring i Sr-Trndelag fylkeskommune for tildeling av framsIKT-midler, og for hans interesse forprosjektet. Den konomiske sttten ga oss mulighet til legge til en ny dimensjon iprosjektet, ved bruk av digitaliseringsbrett.1 3. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringINNHOLDSFORTEGNELSEFORORD .................................................................................................................... 1INNHOLDSFORTEGNELSE ...................................................................................... 2INNLEDNING ............................................................................................................. 4KUNNSKAPSDEL ...................................................................................................... 7 FAGLIG FORANKRING .......................................................................................... 7 Forunderskelse ..................................................................................................... 8FREMGANGSMTE / METODE .............................................................................. 10 Planlegging ........................................................................................................... 10RAMMEFAKTORER.......................................................................................... 10LREFORUTSETNINGER............................................................................... 10ML ................................................................................................................... 10INNHOLD .......................................................................................................... 11PROSESS ......................................................................................................... 11VURDERING ..................................................................................................... 11 Produksjon av opplringsfilmer ............................................................................ 12Brainstorming p tema/humoristiske innslag ..................................................... 12Grunnlag for undervisningsplanlegging ............................................................. 12Valg og uttesting av programvare for opptak og redigering ............................... 12Valg av location ............................................................................................... 13Opptak p location .......................................................................................... 13Skjermopptak .................................................................................................... 13Redigering og rendering .................................................................................... 13Innhold i filmene ................................................................................................ 14BESKRIVELSE AV GJENNOMFRING .................................................................. 152 4. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringRESULTAT OG DRFTING..................................................................................... 16 Etterunderskelse ................................................................................................. 16KONKLUSJON ......................................................................................................... 19 Refleksjon omkring arbeidet.................................................................................. 19 Er problemstillingen besvart? ................................................................................ 20 Hvordan kan arbeidet videreutvikles? ................................................................... 20 Om gruppeprosessen............................................................................................ 20 Hva har vi lrt? ..................................................................................................... 21LITTERATURLISTE ................................................................................................. 22OVERSIKT OVER VEDLEGG .................................................................................. 22Vedlegg 1: Forunderskelse, liste med sprsml..................................................... 23Vedlegg 2: Etterunderskelse, liste med sprsml .................................................. 24Vedlegg 3: Eksempler p skjermbilder, for- og etterunderskelse ........................... 25Vedlegg 4: Utlysning fra prosjektet framsIKT v/Frode Kyrkjeb ............................... 27Vedlegg 5: Sknad om midler fra prosjektet framsIKT ............................................. 28Vedlegg 6: CD med introduksjonsfilmer.................................................................... 313 5. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringINNLEDNINGVi har brukt fylkeskommunens visjon om en papirls skolehverdag somutgangspunkt for et undervisningsopplegg som bestr av 3 instruksjonsvideoer i brukav OneNote, med praktiske oppgaver. Undervisningopplegget er presentert vreelever p hhv. Meldal vg.skole og Hemne vg.skole.Problemstillingen vi har valgt er som flger: Hvordan bruke OneNote i undervisningog lring?Vi har lagt merke til at en del av elevene vre tar f notater, og mange av de somnoterer p papir har ikke noe system, slik at ark/notatbker forvinner. Dagens eleverfr utdelt egne PCer. Disse skal brukes bl.a. til ta notater. Utfordringen er at vanligetekstbehandlingsprogram og regneark er lite effektivt ta notater med. Skal du foreksempel notere en formel fra tavla, m du ofte skifte verkty eller bruketilleggsprogram for f dette til. Dette frer til at notattaking vil g for sakte, og gjerneblir lagt p hylla.Ved gi elevene opplring i programmet OneNote 2010, nsker vi oppn atelevene kan bruke PC effektivt som notatverkty. Notatene kan da lagres p elevensPC, p skolens nettverk eller de kan lagres og eventuelt deles via internett.Fylkeskommunen har flere lisenser p programmer som omhandler tekstbehandling,det mest kjente og benyttet er Microsoft Word. Et godt verkty til sitt bruk,menbegrenser seg stort sett til tekst. Microsoft Office inneholder ogs programmetOneNote, som etter vr oppfatning er bedre egnet til ta notater og organisereinformasjon. OneNote er lite kjent og lite brukt i organisasjonen.OneNote er en digital notatblokk hvor alle notater og informasjon kan samles psamme sted. Det er enkelt srge for god oversikt i dette programmet, der vi kanorganisere notater, bilder, tekster, filmer og lydopptak, som er laget eller samlet inn.Programmet gir oss ogs mulighet til produsere og hndtere digitale skisser oghndskrift. Stoffet organiseres i notatblokker, faner, sider og undersider.Ved innliming fra nettsteder genereres det automatisk link til de sidene det er kommet4 6. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringfra, slik at det er enkelt finne tilbake for utfyllende informasjon.Informasjonen som lagres p OneNote blir lett finne fram i, selv om det legges innstore mengder stoff.OneNote er en del av Microsoft Office pakken, noe som gjr det enkelt komme igang. Her finner vi mange av de samme verktyene som vi kjenner fra andretekstbehandlings- programmer fra fr.Vi mener at den digitale notatplattformen OneNote er mye bedre egnet til ta notaterenn Microsoft Word og har i den sammenheng utviklet tre introduksjonsvideoer forOneNote p norsk (andre er p engelsk) for gi elevene et alternativ.Hsten 2011 gikk det ut en mail fra prosjektet framsIKT v/ Frode Kyrkjeb i Sr-Trndelag Fylkeskommune, til alle videregende skoler i fylket. Der etterlyser deideer p hvordan ny teknologi og nye lsninger kan brukes for ke lringen i denvideregende skolen. I mailen trekkes det fram blant annet bruk av nettbrett,OneNote og kunnskapsdeling. Dette ga oss iden om trekke bruk avdigitaliseringsbrett, eller tegnebrett, inn i prosjektet vrt. Gjennom konomisk stttefra framsIKT-prosjektet fikk vi realisert denne iden.Vi skte om midler til kjpe inn 40stk. Wacom Bamboo Pen digitaliseringsbrett medpenn. Dette antallet valgte vi for dekke behovet for de tre klassene vi planla giundervisning i OneNote, i tillegg til at vi i prosjektgruppa trengte et eksemplar hver for ve oss p. trekke inn tegnebrett ga prosjektet en ny dimensjon. Det gjorde prosjektet merinteressant, bde for oss og elevene, men vi fikk ogs en del ekstraarbeid med sette oss inn i teknologien. Vi mtte ogs endre fokus p deler avundervisningsfilmene, for sikte oss mer inn mot bruk av tegnebrett.I forkant av undervisningen gjennomfrte vi en nettbasert sprreunderskelse. Mletmed forunderskelsen var finne svar p elevenes nsituasjon i bruk av PC som5 7. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringnotatverkty, og om de evt. syntes at de hadde programvaren de hadde bruk for.Vi nsket med underskelsen f kartlagt hvilke tekstplattformer som brukes, i hvorutstrakt grad PC brukes til notater og hyppigheten av notering p PC.Undervisningen med introduksjonsfilmer og oppgaver gjennomfres i klasseromp TIP-avdelingen p Hemne VGS og Meldal VGS og elektro-avdelingen p MeldalVGS. P TIP-avdelingene gjennomfres undervisningen i VG2-klasser, og pelektroavdelingen i en VG1-klasse.Som grunnlag for evaluering av gjennomfringen ble det utfrt en nettbasertsprreunderskelse. Elevene besvarte i denne underskelsen 13 pne sprsmlsom omhandlet filmene, programmet og digitaliseringsbrettet. 6 8. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringKUNNSKAPSDELFAGLIG FORANKRINGUndervisningsopplegget vi hadde ble gjennomfrt ved hjelp av korte filmer ogrepetisjonsoppgaver. Lrestoffet m presenteres i sm enheter, og det m fres kontroll med at elevene gr gjennom alle trinn i lrestoffet, og at de er aktive hele tiden. Skinner hadde spesiell tiltro til at elevene bruker materiell som er selvinstruerende. Lrestoffet m vre bygd opp steg for steg, og eleven skal kunne arbeide med deloppgaver og bygge opp sin egen kompetanse bit for bit. (Lyngsmark og Risnes 1999, s51)Stoff som er lagret i korttidsminnet m repeteres innen en viss tid for feste seg. Det ta notat er fysisk betinget og er en mte repetere det som sies eller skrives ptavla. Nytten av repetere er i flge Imsen flytte informasjon som fester seg ikorttidsminnet over til langtidsminnet der det anses vre lagret for alltid.Hukommelse er ikke reproduksjon men rekonstruksjon. Ved gjengivelse er dethelheten som dukker opp i minnet, resten konstruerer vi. I og med at korttidsminnethar begrenset kapasitet m det vre ledig plass for at ny innlring skal skje. Noeinformasjon m for at skal bli ledig plass flyttes over til langtidsminnet jfr. 3-trinnsinformasjonsbehandlingsmodell av hukommelsen. (Imsen 2005, s.220)For skrive gode notater er det ogs greit bruke figurer. Mange ganger kan detinnen yrkesfagene vre de skissene og figurene som blir tegnet som er det mestverdifulle, da dette billedliggjr stoffet som elevene skal huske. Nr vi lrer, gjr vi samtidig erfaringer om hva det vil si lre. Vi lrer noe om hvordan det er lurt gjre det, at en m prve nrme seg stoffet p bestemte mter, eller gjre notater og tegne figurer og kart som viser sammenhenger og gir oversikt. Vi er alts i stand til overvke vr egen lringsprosess og forbedre den gjennom bevisste teknikker.(Imsen 2005, s.207) 7 9. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringI 2006 kom den siste store utdanningsreformen kalt Kunnskapslftet.Nytt i denne reformen er blant annet et strre fokus p digital lring og kompetanse,dette for tilpasse skolen til den teknologiske utviklingen generelt i samfunnet.Etter vedtak i fylkestinget, ble det fra hsten 2010 innfrt egen PC for alle elever pVG1 i Sr-Trndelag fylkeskommunes skoler. Vi har sett at det ligger en utfordring i tilpasse det pedagogiske opplegget opp imot dette.Under grunnleggende ferdigheter i Lreplanene for de forskjelligeprogramomrdene, finner vi punktet kunne bruke digitale verkty... .I lreplanene for de klassene dette prosjektet ble gjennomfrt, str det:Fra Lreplan vg2 industriteknologi: kunne bruke digitale verkty i industriteknologi innebrer arbeide med tegningerog rapporter. Det innebrer ogs programmere og feilske p ulike styre- ogreguleringssystemer. (Udir.no 2006)Fra lreplan for VG1 Elektro: kunne bruke digitale verkty i elektrofag innebrer foreta informasjonsk ogproduksjon av teknisk underlag p systemer og enheter. Digitale verkty brukes ogstil programmering, konfigurering og feilsking. (Udir.no 2006)Som et ledd i fylkeskommunens og Utdanningsdirektoratets visjon om en papirfrihverdag i skolesammenheng, mener vi at god opplring i elektronisk notat- ogtekstbehandling vil vre et steg p veien for oppn dette.ForunderskelseFor kartlegge nsituasjonen, gjennomfrte vi en ukes tid fr undervisningen ensprreunderskelse med elevene som skulle delta i prosjektet. Underskelsen la viut p egen nettside, med et webpubliseringssystem som heter Joomla, og dentilhrende modulen BF Survey. Vi valgte bruke dette eksterne verktyet fordi vi fant8 10. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringut at Fronter ikke har de mulighetene vi nsket oss.I starten av denne underskelsen stilte vi sprsml om hvordan elevene tar notaterfra undervisningen, om de bruker PCen til ta notater, og hvordan de organiserernotatene sine. Litt over halvparten svarte at de tar notater p PC, men mestepartenbruker papirnotater i tillegg. Mange av de som noterer p PC har basert seg p bygge opp en struktur med egne mapper for hvert fag eller emne. Bare 1 av de 29spurte sier han/hun ikke har gjort forsk p notere p PC.Videre spurte vi de som hadde svart ja p PC-bruk hvilke programmer de har brukttil notering, om de har sttt p problemer underveis, og hvordan de lser notering avformler eller skisser som lreren skriver eller tegner p tavla. Ikke uventet svarte defleste at de har brukt Word. Bare 3 elever svarte at de har brukt OneNote, og 2 avdem da i kombinasjon med andre program. Nesten alle sier de ikke har sttt pproblemer under notering, men nr vi spr hva de gjr for notere formler og figurer,svarer de fleste at de gr over til papir og blyant.Den ene eleven som svarte nei til PC-bruk begrunnet svaret sitt med at han/hunsyntes at det var kjappere med papir og blyant.Deretter spurte vi elevene hva de syntes om opplringen i bruk av programmene pelev-PCen. De aller fleste var tilfreds med opplringen.Til slutt i underskelsen spurte vi om elevene var kjent med programmet OneNote.Bare 6 av de 29 spurte svarte at de kjente til OneNote fra fr.Sprsmlene vi stilte er gjengitt i vedlegg 1 og 3, Sprsml til forunderskelse ogSkjermbilder fra forunderskelse.9 11. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringFREMGANGSMTE / METODEPlanleggingVi planlegger undervisningen ut fra den didaktiske relasjonsmodellen.RAMMEFAKTORERTid som er avsatt til undervisningen er inntil 3 skoletimer.Undervisningen gjennomfres i klasserom p hhv. TIP-avdelingen p Hemne VGS,TIP- og elektro-avdelingen p Meldal VGS. P TIP-avdelingene gjennomfresundervisningen i VG2-klasser, og p elektroavdelingen i en VG1-klasse.Elevene bruker egne pc-er med digitaliseringsbrett og har programmet OneNoteinstallert.Vi viser egenproduserte undervisningsfilmer p storskjerm eller projektor iundervisningen.Vi benytter en nettserver til gjennomfre sprreunderskelser og samler svarene ien database.LREFORUTSETNINGERUtgangspunktet for undervisningen er at elevene har liten eller ingen erfaring meddette programmet. Det tas utgangspunkt i at elevene har en normalt godbasiskunnskap i bruke Windows og hndtere de andre programmene i MicrosoftOffice.MLMlet for opplringen er gi elevene et verkty de lettere kan ta gode notater medp PC. I dette ligger muligheten til notere tekst, hndskrive formler og skissere i ettog samme program hvor alt lagres automatisk etter hvert som det skrives ellertegnes.Vi nsker at dette programmet skal hjelpe elevene til enkelt f en god struktur psine notater fordi alt samles p en plattform og struktureres i notatblokker og faner.Vi nsker at prosjektet skal hjelpe elevene til f en best mulig utnyttelse av pc-enp skolen og i skolearbeidet. 10 12. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringINNHOLDFr undervisningen skal vi gjennomfre en forunderskelse for kartleggensituasjonen. Selve undervisningen vil best av tre undervisningsfilmer medvingsoppgaver. Nr undervisningen er gjennomfrt vil vi ha en prveperiode pnoen uker, fr vi til slutt gjennomfrer en etterunderskelse.PROSESSFor kartlegge nsituasjonen, lager vi en en sprreunderskelse.Elevene er lokalisert i tre forskjellige klasser, fordelt p to skoler og rent praktisk blevi enige om at sprsmlene m vre nettbasert og at svarene samles i en database.Med sprreunderskelsen nsker vi finne ut hvordan elevene tar notater, om degjr det p pc, og hvilke programmer de eventuelt bruker. Det ble ogs spurt omnoen hadde kjennskap til programmet OneNote.Vi lager tre korte filmer med skjermopptak og tale som skal brukes iundervisningsdelen.Elevene fr tilbud om legge filmene p egne maskiner, for senere ha mulighet til repetere.Selve undervisningen skal foreg i klasserom og filmene blir vist p projektor ellerstorskjerm. Hver film inneholder emner som kommenteres med tale. Dette sammenmed at elevene har programmet oppe p sin maskin gjr at de kan flge med ved gjenta det som vises p skjermen.Hver film avsluttes med vingsoppgaver der elevene fr prve det som ergjennomgtt. Disse vingsoppgavene lages slik at de starter oppbyggingen av enstruktur de senere kan bruke i forbindelse med egne fagnotater.Filmene skal gi elevene en innfring i programmet OneNote, med tilstrekkeliginformasjon slik at elevene raskt fr tatt i bruk de mest vanlige funksjonene somtrengs for utnyttelse av programmet.VURDERINGVi vil ogs observere elevene mens de ser filmene, og mens de lser oppgavene pslutten av hver film, for f et inntrykk av hvilket utbytte de har av11 13. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringundervisningsopplegget.Noen uker etter undervisningen er gjennomfrt vil vi ha en etterunderskelsen.Denne underskelsen vil forhpentligvis ogs gi svar p hvor vellykket detteprosjektet har vrt.Produksjon av opplringsfilmerBrainstorming p tema/humoristiske innslagFor gjre opplringsfilmene mer interessante og pirrende for elevene, bestemtevi oss for legge inn noen humoristiske innslag. I starten av planleggingen hadde vien brainstorming og kom opp med en del ider om hvordan dette kunne lses. Noenemner som vi var inne p var: Fysikk p roterommet, Verden som den var frOneNote ble tatt i bruk, Stabler med papirnotater som raser i hodet p noen,Skolesekk stappfull av papirnotater, Papirer som flyr ut av et elevskap nr drenpnes. Vi endte til slutt opp med n scene med papirnotater som raser, og n scenefra en tavleundervisningssituasjon p TIP.Grunnlag for undervisningsplanleggingUnder planleggingen av selve undervisningsdelen av filmene hadde vi tilgang p et4-timers videokurs om OneNote fra nettstedet Lynda.com. Dette kurset var veldigomfattende og detaljert, og p engelsk, s bruke dette direkte var aldri aktuelt.Derimot ga det oss god hjelp med velge ut hvilke emner vi skulle ha med i vrefilmer. http://www.lynda.com/OneNote-2010-tutorials/essential-training/65716-2.htmlValg og uttesting av programvare for opptak og redigeringNeste trinn i prosessen var finne programvare for skjermopptak og videoredigering.Per Sigbjrn har erfaring med Sony Vegas Movie Studio HD(http://www.sonycreativesoftware.com/moviestudiope) fra sin tid p linja for Media ogkommunikasjon, s det ble et naturlig valg for videoredigering. Dette programmethndterer greit video i hy opplsning, noe som er ndvendig for f med segdetaljene i brukergrensenittet i OneNote. finne et brukbart program for skjermopptak viste seg vre en strre jobb.Kriteriene vi satte var at programmet skulle vre gratis (pen kildekode), kunne taopp video og lyd samtidig og kunne lagre i videoformater som Sony Vegas kunnehndtere. Etter en del uttesting falt valget til slutt p CamStudio Recorder 12 14. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lring(http://www.camstudio.org)Kamera- og lysutstyr hadde vi selv privat, s vi slapp unna investere i nytt eller lneteknisk utstyr.Valg av locationDe to scenene med skuespill ble tatt opp p Meldal Videregende Skole. Her bruktevi en kontorplass p elektroavdelingen til den frste scenen, og brukte returpapir oggamle bker som rekvisita. Til den andre scenen fant vi et klasserom p TIP-avdelingen med ganske gode lysforhold. Her mtte vi lete fram et whiteboard for fgjennomfrt den planlagte scenen.Opptak p locationOpptakene ble utfrt med Helge og Morten som skuespillere, og Per Sigbjrn somkameramann. Vi hadde bare et ganske lst manus til scenene, men vi greide osslikevel med f opptak.SkjermopptakJobben med skjermopptakene var naturlig nok det som tok mest tid under produksjonav filmene. Utstyret vi brukte til dette var en av vre jobbdatamaskiner, medretelefoner med mikrofon tilkoblet. Vi hadde heller ikke her laget noe detaljertmanus, s selv om vi hadde en ganske grei plan p hva vi skulle ta opp, ble det oftenoen smproblemer. For eksempel nr funksjoner i OneNote ikke virket akkurat sliksom vi trodde, eller rett og slett krll p tunga ved innlesing av kommentarene.Dette frte til at vi fikk veldig mange korte klipp som mtte ses/hres gjennom,sorteres og til slutt klippes sammen.Redigering og renderingKlipping og redigering av filmene ble utfrt med programmet Sony Vegas MovieStudio HD. Dette er et program som er enkelt og intuitivt i bruk, og som vi haddeerfaring med fra tidligere videoprosjekter bde p jobb og privat. Programmet gjr detogs enkelt legge til tekster og effekter i filmene.Nr redigeringsjobben var ferdig satt vi igjen med 3 filmer, hver med en lengde p ca.10 minutter.13 15. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringInnhold i filmeneI den frste filmen prver vi gi elevene et overblikk over strukturen i programmet. Vigr frst fort gjennom menybndet som vi kjenner fra de andre programmene iOffice-pakken, og hurtigknappene i toppen. Deretter viser vi hvordanbrukergrensesnittet er oppbygd med pne notatblokker i venstre kant, hvernotatblokks seksjoner i toppen, og sider og undersider p hyre side. Vi gr ogsforskjellige mter og steder opprette og lagre notatblokker p i denne frste filmen.Eksportering til andre formater og det viktige poenget at lagring skjer automatisk iprogrammet blir ogs fremhevet. Mot slutten av filmen gr viser vi hvordan enoppretter seksjoner, sider og undersider, og hvordan disse kan flyttes rundt med dra-og-slipp. Det siste punktet i filmen er en oppgave for elevene, der de blir bedt om opprette seksjoner for hvert fag de har undervisning i, med noen sider og undersider.Film nummer to omhandler hvordan man lager notater av forskjellig type i OneNote.Vi viser frst vrt frste notat, og hvordan notater kan plasseres hvor som helst idokumentet. S gr vi gjennom klipping og liming fra internettkilder, og hvordan dissekan kobles automatisk med lenke til kilden. Deretter tar vi for oss de forskjelligetypene innhold en for en. Dette var tenkt for gi elevene en rask oversikt overmulighetene i programmet. Ogs denne filmen avsluttes med en oppgave, derelevene blir bedt om legge inn flest mulig forskjellige typer innhold i en notatside.Den tredje og siste filmen har fokus p formler, figurer og hndskrift. Her starter vimed en scene fra en undervisningssituasjon p TIP, hvor Helge spiller lrer ogMorten spiller elev. Dette klippet tok vi med for fremheve utfordringen med noteringav formler og figurer p PC. Vi har ogs med et par tips om hvordan muspekeren itegnemodus kan gjres mer synlig, da den i utgangspunktet kan vre nesten umulig holde rede p.Utover i filmen tar vi for oss tegning av en enkel figur, og innskriving av formler somtilhrer denne. Dette blir utfrt med hjelp av tegnebrettet. Deretter viser vi hvordan enkan notere med hndskrift, og konvertere dette til vanlig tekst. Det siste vi viser frdenne filmens oppgaver, er hvordan en kan markere (gule ut) viktig tekst i notaten.Oppgavene i denne filmen gr ut p tegne figurer, skrive inn formler og konverterehndskrift til tekst.14 16. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringBESKRIVELSE AV GJENNOMFRINGUndervisningen ble gjennomfrt i klassenes vanlige klasserom, der filmene ble vistp storskjerm eller projektor. Elevene brukte sine egne PCer, hvor de haddeOneNote ferdig installert. Drivere og programvare til tegnebrettene hadde ogs blittinstallert p forhnd.Fr vi startet filmvisningen informerte vi elevene om hva de skulle g gjennom, og atde skulle lse oppgaver p slutten av hver film, slik at de skulle vre litt forberedt.Morten og Helge hadde delt ut tegnebrettene p forhnd, mens Per Sigbjrn ventettil pausen mellom film to og tre med utleveringen. vente med utlevering frtemuligens til at elevene holdt mer fokus p funksjonene i OneNote som ble presenterti de to frste filmene, men samtidig var tegnebrettene helt ukjente for dem nr deskulle ta det i bruk i den siste filmen.vingene mellom hver film virket engasjerende og elevene var opptatt med kommeseg videre. Etter at den siste oppgaven var lst, fortsatte elevene prve utprogrammet og tegnebrettet, og fant faktisk fram til en del funksjoner som vi iprosjektgruppa selv ikke hadde vrt borti.Elevene uttrykte engasjement, og hadde stor sans for denne undervisningsformen.De syntes det var greit med korte, informative filmer uten noe undig prat.15 17. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringRESULTAT OG DRFTINGGruppa kom fram til en problemstilling som et resultat av bekymringer rundt elevenesnoteringer, eller kanskje ogs mangel p disse. Innfring av PC i skolen ser vi psom et verkty elevene kan benytte spesielt til notater.Etter en gjennomgang av programmer fylkeskommunen har lisens p, og andregratis programmer som kan lastes ned fra internett, fant vi ut at Microsoft OneNoteer det beste alternativet for vrt prosjekt. Da med tanke p at en kan ha mangeforskellige typer innhold i notatene, arbeidet lagres automatisk, og ikke minst,elevene har programmet installert p sine datamaskiner fra fr. Andre fordeler meddette programmet er hndskriftmulighetene som gjr det mulig skrive for eksempelen lang formel med mus eller penn og konvertere til maskintekst med et tastetrykk.Vi har ogs savnet gode opplringsvideoer, da spesielt p norsk. Dette bestemte vioss for utfordre. Vi lagde derfor tre introduksjonsfilmer for OneNote p norsk(trndersk).EtterunderskelseEtterunderskelsen ble laget p samme nettomrde som vi laget forunderskelsen.Alle sprsmlene ble lagt opp slik at elevene kunne svare med tekst (ikkeavkryssing). Vi forventet f korte ja/nei svar p en del av sprsmlene.Det frste det ble spurt om var om elevene syntes filmene var en god mte bliundervist p. Dette sprsmlet ble misforsttt av et par elever, men resten varubetinget positive til undervisningsformen.Deretter ville vi vite hvor ofte elevene noterer p PC n, etter at de har ftt prvdOneNote en periode. Der er det noe delt, men ca. 2/3 av de spurte elevene sier denoterer mer eller mye mer enn de gjorde fr.Det kan festes noe usikkerhet rundt det antallet som har hatt kning her, da denneprveperioden havnet p et litt ugunstig tidspunkt for TIP-elevene som deltok. Dettekan begrunnes med at det var av forholdsvis lite klasseromsundervisning i denne16 18. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringperioden. Ut i fra det er det en mulighet for at tallet kanskje kunne vrt hyere for desom har en kning. Men dette blir da kun gjetninger.P sprsml om de synes at det var et nyttig verkty de fikk lre seg, var alle enige iat de hadde nytte av OneNote. Alle mente ogs at det er et godt alternativ til Word.Det er f som har noe ppeke som fungerer drlig i OneNote. Det er to elever somnevner musepekeren i tegnemodus. Dette er noe vi i prosjektgruppa har sett pogs, da musepekeren er svrt liten nr vi skal tegne. Det kan vre vanskelig finne den p skjermen. Derfor har vi tatt med et par tips i undervisningsfilmene somgjr det lettere se hvor pekeren er.Det var en av elevene som hadde opplevd programmet som noe rotete. Men ut i fraat 26 elever hadde svart p underskelsen, var det vel kanskje forventet atprogrammet ikke passet alle. Men nr vi spr om de vil fortsette bruke OneNotesom notatverkty svarer 17 av de 26 elevene at de kommer til bruke det, mensbare to er ganske klare p at dette ikke er noe for de. De vrige svarer kanskje,delvis eller vet ikke.Deretter ble det gitt noen sprsml som gikk p bruken av tegnebrettene. Der svarer20 elever at de bruker dette til notere tekst, formler og figurer. De fleste sier deogs bruker tegnebrettet til andre ting, bl.a. tegning, spill og som alternativ til vanligdatamus.Det ble spurt om de syntes undervisningen p OneNote og tegnebrettene burde vrtadskilt. Men der svarte s godt som alle at dette br gjres samtidig, slik som det blegjennomfrt i prosjektet.Vi lurte p om elevene ville fortsette bruke programmet hvis de ikke haddetegnebrettene. Der fr vi til svar at 17 elever fortsatt kommer til bruke det uansett,mens 5 er litt mer usikre. 3 svarer nei.Dette gir oss et ganske godt signal om at tegnebrettene kanskje ikke er enndvendighet her, men blir betraktet som et godt tilleggsverkty. 17 19. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringTil slutt ble det spurt om elevene ville anbefale opplring p OneNote til nye elever tilhsten. Elevene var enstemmige om at dette kunne de anbefale videre. Dette m vikunne si er en hyggelig tilbakemelding p det arbeidet vi har lagt ned i prosjektet.Det ble bedt om kommentarer til prosjektet helt til sist i sprreunderskelsen. Her vardet kun noen f som hadde skrevet noe, men de tilbakemeldingene som kom varpositive.En elev skriver: "Gi elevene muligheter til og begynne med opplring i OneNote sfort de starter p HVS (Hemne vgs)Alt i alt var svarene i underskelsen positive. Elevene virker veldig godt fornyd bdemed undervisningsopplegget, funksjonaliteten i OneNote og de nye mulighetene medtegnebrettet. 18 20. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringKONKLUSJONRefleksjon omkring arbeidetFilmopptakene som illustrerer den papirhverdagen vi er vant til og overgangen til denpapirlse var tatt opp med f opptak. Det samme med undervisningssituasjon fraklasseromsituasjonen. Ut fra elevenes reaksjoner, m vi si at disse scenene ble godtmottatt, selv om vi ikke syns de ble s humoristiske om vi hadde nsket.Redigeringen av filmene og skjerminstruksjonene var ganske tidkrevende, s brukeegenproduserte instruksjonsfilmer som en fast undervisningsmetode blir nokvanskelig. Men selvsagt, hvis flere grupper lager filmer og deler med andre lrere,for eksempel p nettsteder som delogbruk.no burde en kunne dekke en del emner.Noen erstatning for tradisjonell klasseromsundervisning blir det nok aldri, men som etsupplement syns vi det er en grei metode.Sprreunderskelsen ble gjennomfrt i klasserom samlet. Engasjementet eleveneviste under sprreunderskelsen gav beskjed om at de setter pris p denne formenfor besvarelse.Elevene har uttrykt at tidsrommet fra opplringsfilmene ble presentert tiletterunderskelsen kunne vrt lenger. Dette er ogs prosjektgruppa enig i. For bligod p ta notater p PC kreves ving, s for f en riktig tilbakemelding burdeperioden vrt adskillig lenger. Idelt sett burde undervisningen vrt gjennomfrttidlig p hsten slik at elevene hadde ftt maksimalt utbytte av notatverktyetgjennom skoleret.Undervisningen ble ogs en del forsinket i forhold til tidsplanene vi satte opp i startenav prosjektet. Dette var p grunn av at det ble en del venting p svar p sknaden visendte til Fylkeskommunen, og deretter venting p f digitaliseringsbrettene fraleverandren.Noen av elevene har i etterkant, nr de blir spurt, kommentert erfaringene medtegnebrett som lite anvendelig. De mener at nytten av brettet ikke str i forhold til detekstra arbeidet med oppkobling og huske ta med pennen og ledningen. Andre 19 21. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringspr om de kan f kjpe tegnebrettene nr testperioden er over. Dette er da eleverfra elektroavdelingen. Disse bruker antakelig PCene mer til daglig, s det kan vreen forklaring p at tegnebrettet har passet bedre for dem.Er problemstillingen besvart?Sprsmlene vi nsket svar p angende bruk av OneNote iundervisningssammenheng ble oppfattet av elevene og bearbeidet, noebesvarelsene bekrefter.Overfringsverdien fra Word hadde stor betydning i introduseringen til OneNoteog var til god hjelp for elevene i starten. Vi opplevde f problemer underveis, ogelevene ble raskt fortrolige med hvordan de skulle bruke programmet.Sett i forhold til besvarelsene fra elevene og senere benyttelse av programmet iundervisning fungerer notatskriving p OneNote som et godt alternativ. Det er iforhold til Word i en annen klasse nr vi tenker p fleksibilitet med typer av innhold,mulighetene for hndskrevet formler/tekst og automatisk lagring .Vi fler sprsmlene vi stilte oss ble godt belyst og bde undervisningsopplegg ogsprreunderskelser ble godt mottatt av elevene, s vi sitter igjen med flelsen av ha gitt elevene en pning for bedre notatfring.Hvordan kan arbeidet videreutvikles?En mte videreutvikle arbeidet p, kunne vre ta inn OneNote opplring som enfast post p programmet for VG1-elevene p hsten. Dette spurte vi ogs eleveneom i etterunderskelsen, og alle svarte positivt p dette. innfre digitaliseringsbrettp utstyrslista kunne ogs vrt aktuelt, i hvertfall for noen programomrder.Notater kan repeteres p forskjellige mter, en mte er ved bruk avstemmeaktiveringsprogram som gjengir notatene verbalt. Dette er mest brukt forelever med skrive og lesevansker men kan med stort utbytte brukes av alle.Om gruppeprosessenGjennom hele prosjektet har vi brukt Google Docs tekstbehandler for gjregruppearbeidet s effektivt som mulig. Google Docs gir oss muligheten til skrive psamme dokument i nettleseren, samtidig som vi har et felt hvor vi kan fre ensamtale og diskutere mens vi skriver. Dette har gjort at vi ikke har vrt avhengig av 20 22. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringsamles fysisk for arbeide med prosjektet. Man har ogs mulighet til vise hvilkeendringer som har blitt gjort siden en sist var logget inn, nr gruppemedlemmene harjobbet hver for seg.I tillegg har vi brukt Lync til konferansesamtaler, med og uten video, nr gruppen ikkehar hatt anledning til mtes.Siden vi har vrt en liten gruppe p bare tre medlemmer, har vi valgt ikke velgenoen gruppeleder. Samarbeidet har gtt bra, og arbeidsoppgavene har blitt fordeltjevnt p medlemmene der det har vrt mulig.Hva har vi lrt?Vi har gjennom prosjektet lrt bruke OneNote i undervisningssammenheng. PerSigbjrn har parallellt med prosjektet brukt OneNote daglig i undervisningen, og flerat programmet gir god hjelp i strukturere undervisningen. Hvis en brukerprogrammet fast i all undervisnging fr en ogs god oversikt over hva som ergjennomgtt i lpet av skoleret.Skrivebrettet var nytt for oss alle og krevde en del tilpasninger i starten, rentteknisk/motorisk, men med noe ving kan dette benyttes i stor grad.Vi har ogs lrt en del om produsere filmer og nettbaserte sprreunderskelser.21 23. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringLITTERATURLISTEImsen, G (2005): Elevens Verden. 4.utg, Oslo: UniversitetsforlagetLyngsmark, K og Risnes, M (1999): Didaktisk arbeid. 2. utg, Oslo: GyldendalAkademiskUdir.no (2006): Lreplan i felles programfag i vg1 elektrofaghttp://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/Vg1_yrkesfag/felles_programfag_vg1_elektrofag.rtfUdir.no (2006): Programomrde for industriteknologi - Lreplan i felles programfagVg2http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/Vg2_yrkesfag/Teknikk_og_industriell_produksjon/felles_programomr%C3%A5de_vg2_industriteknologi.rtfOVERSIKT OVER VEDLEGGVedlegg 1: Forunderskelse, liste med sprsmlVedlegg 2: Etterunderskelse, liste med sprsmlVedlegg 3: Eksempler p skjermbilder, for- og etterunderskelseVedlegg 4: Utlysning fra prosjektet framsIKT v/Frode KyrkjebVedlegg 5: Sknad om midler fra prosjektet framsIKTVedlegg 6: CD med introduksjonsfilmer 22 24. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringVedlegg 1: Forunderskelse, liste med sprsml Hvordan tar du notater fra undervisningen?[ Plass for svar med tekst.. ] Hvordan organiserer du notatene dine?[ Plass for svar med tekst.. ] Har du prvd ta notater p PCen?[ Radioknapp Ja/Nei ] a. Hvis Ja:1. Hvilket/hvilke program har du brukt [ Plass for svar med tekst.. ]2. Har du sttt p noen problemer? [ Plass for svar med tekst.. ]3. Hvordan lser du problemet hvis lreren bruker skisser eller setter opp formler nr det undervises fra tavla? [ Plass for svar med tekst.. ]a.Hvis Nei: Hvorfor ikke? (her kan vi kanskje forvente Lreren lar oss ikke bruke PC :-) ) [ Plass for svar med tekst.. ] Hva synes du om opplringen p bruk av programmene p elev-PCen?[ Plass for svar med tekst.. ] Er du kjent med programmet OneNote?[ Radioknapp Ja/Nei ] 23 25. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringVedlegg 2: Etterunderskelse, liste med sprsml1. Syns du OneNote videoene er en god mte utfre undervisning p? [ Plass for svar med tekst ]2. Hvor ofte noterer du p PC n? [ Plass for svar med tekst ]3. Syns du OneNote er et nyttig verkty? [ Plass for svar med tekst ]4. Syns du OneNote er et godt alternativ til f.eks. Word? [ Plass for svar med tekst ]5. Tar du mer PC-notater n enn fr du fikk opplring i OneNote? [ Plass for svar med tekst ]6. Er det ting du synes fungerer drlig i OneNote? [ Plass for svar med tekst ]7. Vil du fortsette bruke OneNote som notatverkty? [ Plass for svar med tekst ]8. Bruker du tegnebrettet til notering av tekst, formler og figurer? [ Plass for svar med tekst ]9. Bruker du tegnebrettet til andre ting enn ta notater? [ Plass for svar med tekst ]10. Burde opplring p OneNote og tegnebrett vrt adskilt? [ Plass for svar med tekst ]11. Vil du bruke OneNote selv om du ikke har tegnebrett? [ Plass for svar med tekst ]12. Vil du anbefale at OneNote videoen/opplringen kjres for 1.rselevene til hsten? [ Plass for svar med tekst ]13. Har du ellers noen kommentarer til prosjektet? [ Plass for svar med tekst ] 24 26. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringVedlegg 3: Eksempler p skjermbilder, for- og etterunderskelse 25 27. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lring26 28. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringVedlegg 4: Utlysning fra prosjektet framsIKT v/Frode Kyrkjeb 27 29. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringVedlegg 5: Sknad om midler fra prosjektet framsIKTFraMorten Hageskal,Hemne vg SkolePer Sigbjrn Stlen ogHelge Jostein Lseth,Meldal vg SkoleFrode KyrkjebFagenhet for videregende opplringSr Trndelag FylkeskommuneLkken Verk 17.10.11SKNAD OM TILDELING AV FramsIKT MIDLERVi har gjennom PPU -utdannelsen ftt i oppdrag , gjennomfre et utviklingsprosjekt.Dette skal gjennomfres som et gruppeprosjekt p vre respektive skoler.Problemstillingen vi har valgt heter: Hvordan bruke OneNote i undervisning oglring.Som et ledd i fylkeskommunens visjon om en papirls skolehverdag, har vi tenkttanker rundt elevenes bruk av PC som notatverkty. Vi har lagt merke til at en del avelevene vre tar lite notater, og mange som tar notater har ikke noe system, slik atark/notatbker forsvinner. Dagens elever fr utdelt egne PCer, og disse kan brukesbl.a. til ta notater. Problemet er at vanlige tekstbehandlingsprogram og regneark erlite egnet til ta notater utover tekst. Skal du for eksempel notere en formel fra tavla,m du ofte skifte verkty eller bruke tilleggsprogram for f dette til. Dette frer til atnotater vil g for sakte, og blir gjerne lagt p hylla.Vi har inntrykk av at elever som tar elektroniske notater bruker Microsoft Word. Worder et utmerket program til sitt bruk men begrenser seg til tekstbehandling uten formange tillegg.Notatprogrammet OneNote som er en del av STFKs Office-pakke, har strre og fleremuligheter og er en nrmest optimal plattform nr den utnyttes. Det er en kompakt28 30. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringplattform som dekker det meste innen notatbruk, det vre seg tekst, formler, bilder,videoer, tegning osv.Det vi mener med kompakt er at notater i flere fag ligger inne samtidig og arrangert iet kartotek som hurtig pnes/lukkes, hurtig forflytting fra mappe til mappe er en viktigfaktor for effektiv notatskriving. Og ikke minst, alt lagres automatisk!Som tilleggsverkty kunne vi tenkt oss bruke et digitaliseringsbrett (tegnebrett) for forenkle skissering, formelskriving osv.Dette vil da medfre noen kostnader for prosjektet, som det er nskelig ske ommidler til.Som den frste delen av prosjektet nsker vi lage en enkel introduksjonsvideo ibruken av OneNote, der vi viser OneNotes muligheter med tanke p tekstbehandling,notat, tegning, formel, sortering, deling og fletting. Mye av ny informasjon eleverfinner er bla. fra YouTube og videoen vil i s mte vre en kjent lringsmte.Deretter vil vi ta en sprreunderskelse som dreier seg om OneNote totalt,sammenlignet med andre plattformer som er benyttet/benyttes.Prosjektet skal avsluttes i midten av mars 2012, da det skal presenteres for PPU -klassen ved Frikirken p Moholt.Prosjektet er tenkt kjrt i klassene 1ELA og 2SSTR ved Meldal VGS, samt 2IT vedHemne VGS. Det dreier seg da i frste omgang om ca 37 elever.Vi nsker i denne forbindelse ske om midler til datautstyr og dekning avvikartimer.29 31. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringDet vi ser for oss er:40 stk Wacom Bamboo Pen digitaliseringsbrett ca. 400,-16.000,-6 stk Vikartimer for dekke inn noe av tidsforbruket ca 600,- 3.600,-Sum 19.600,-Med vennlig hilsen prosjektgruppaMorten HageskalPer Sigbjrn StlenHelge Jostein Lseth 30 32. YPU: Hvordan bruke OneNote i undervisning og lringVedlegg 6: CD med introduksjonsfilmerCD er naturlig nok vedlagt kun p papirversjonen. 31