Lærerutdanning i praksisOve kr. haugaløkken

1 31.05.2011Ove Kr. Haugaløkken, PLU

Partnerskap på godt og vondt – når modellene møter virkeligheten

2

To ulike oppfatningar – eller eit felles ansvar?

”Praksistyranniet”

• Skolen er den verkelege verda

• Universitetet er teoriane si verd

• I praksis gjer vi det vi veit fungerer – det som alltid har fungert

”Teorijåleriet”• Teori er grunnlaget for

praksis• Praksis vert styrt av moter

og ”rørsler”– Prosjektarbeid (Dewey) – Åpen skole (Integrert dag)– Familiegrupper (Goldinger)– Involveringspedagogikk (Nissen/

Glasser)– Gruppearbeid (Johnson et al)– AFEL (Bjørgen)

31.05.2011Ove Kr. Haugaløkken, PLU

3

Praksisnær lærarutdanning- partnerskapsmodellen

• Samarbeid: Lærarane frå skulen og universitetet planlegg innhaldet saman. Evaluering skjer i eit samarbeid mellom partane.

• Gjensidig respekt: Skulen og universitetet gir ulike men likeverdige bidrag til lærarutdanninga

• Profesjonsutvikling: Rettleiing av studentar bidrar til den profesjonelle utviklinga hos lærarane, - gjennom rettleiinga må lærarane verbalisere sin eigen profesjonskunnskap.


4

Forskingsbasert lærarutdanning -• Lærarar som gir undervisning skal ha utført eiga forskning

slik at dei har kjennskap til forsking og forskingsmetodar. • Kunnskapen som vert formidla skal vera i samsvar med

dei seinaste forskingsresultata på området. • Formidlingsprinsippa som vert nytta skal vera i samsvar

med dei seineste forskingsresultata på området. • Bruk av undervisningsformer som sikrar at studentane får

kjennskap til forsking og forskingsmetode.


5 31.05.2011Ove Kr. Haugaløkken, PLU

• Prøve ei ny organiseringsform for å synleggjera samanhengen mellom teori og praksis i lærarprofesjonen

• Utvikle eit utvida praksisomgrep• Engasjere skolen sterkare som premissleverandør i

lærarutdanninga• Legge grunnlag for reelt samarbeid skule – universitet om

lærarutdanning og skuleutvikling• Legge til rette for samarbeid mellom ulike skuleslag og

mellom skule og lærarutdanning om fagleg utviklingsarbeid

Mål for PIL-prosjektet:

6

Spørsmål 1: Skulen som lærarutdannar

Korleis oppfattar skulen si rolle som lærarutdannar, og i kva grad er det mogleg for skulen å delta meir aktivt i både planlegging, gjennomføring og vurdering av lærarutdanninga?


7

Spørsmål 2: Organisering teori-praksis

Vil ei anna organisering av lærarutdanninga gjera det lettare for studentane å bruke teori som både planleggings- og analyseverktøy?

Ove Kr. Haugaløkken, PLU 31.05.2011

8

Spørsmål 3: Om teoriomgrepet

Vil eit nytt innhald i teoriomgrepet i lærarutdanninga kunne føre til at teoretisk kunnskap blir opplevd som meir relevant i profesjonsutdanninga?


9

Spørsmål 4: Profesjonalisering av praksisskulane

Kan ein gjennom å redusere talet på praksisskular, og samtidig bruke meir ressursar på dei som er att, utvikle praksisskular som er i stand til å ta fleire studentar og gi dei ei meir heilskapeleg opplæring i profesjonskunnskap knytt til læraryrket?


10

Spørsmål 5: Utvikling av profesjonsidentitet

Vil studentane, gjennom ein kontinuerleg praksis og ei nær tilknyting til ein skule gjennom heile semesteret, utvikle ei form for ”læraridentitet” framfor ein identitet som student?


11

Organisering

• To skular• Ein koordinator pr

skule• 7-10 mentorar pr skule• 15 studentar pr skule

• Seminar på universitetet kvar tirsdag

• Fagstudiar og didaktikk på universitetet etter plan

• Praksis lagt opp fleksibelt etter avtale


12

Faggruppa

• 2 koordinatorar• 2 vitskapeleg tilsette• 1 stipendiat

• Planlegging kvar veke• Planlegg seminara

saman• Likeverdige partnarar• Bidrar med faglege

innslag på seminara etter kompetanse


13

Normal organisering av teori og praksis

4 veker teori

PedagogikkFagdidaktikkDiverse kurs

7-9 veker praksis

7 veker i haustsemesteret9 veker i vårsemesteret

4 veker teori

PedagogikkFagdidaktikk

Fagemne på til saman 7,5 studiepoeng tar studentane parallelt i haustsemesteret


14

Organiseringa for PIL-studentane


15

Studentdrevne seminar


16

Teori - praksis

Undervisning i klassenEi veke senere: filming av refleksjonssamtale


17

Erfaringar 1

• Studentane sitt fokus vart endra frå eiga undervisning til elevane si læring

• Teoretiske omgrep blir tatt i bruk i planlegging og vurdering av eiga undervisning

• Seminara, som vart arrangert ein dag per veke i heile praksisperioden, hjelper studentane slik at dei kan knytte teori til praksis.

• Ei langvarig praksisperiode gir studentane ein læraridentitet og dei får godt innblikk i skulekvardagen: skolekode, læreplanar, klasseleiing osb.


18

Erfaringar 2

• Når teori og praksis fylgjest over ei lang periode, vert studentane i større grad i stand til å nytte teorikunnskapane sine som verktøy for å handle i praksis

• Studentane identifiserer seg i sterkare grad med skulen når dei får ein så lang og samanhengande praksis

• Frå å vera leverandør av praksisplassar kan skulen med fordel involverast som premissleverandør for større delar av lærarutdanninga (ref samarbeidsprega partnerskap i England)


19

Erfaringar 3• Mange studentar over lang tid fører til slitasje på skulen• Smal fagleg portefølje hos studentane engasjerte dei same mentorane

kvart semester – resten av kollegiet vart mindre involvert• Presset på avgangsklassane (10. trinn og VG3) gjorde dei skeptiske til

studentar i vårsemesteret• Ein PIL-modell gjer det nødvendig med omlegging av studieplanar og

undervisningsplanar ved lærarutdanningsinstitusjonen, og også større fleksibilitet med omsyn til praksisordninger.

• Ein føresetnad at dei som deltar i eit slikt samarbeid frå lærerutdanningsinstitusjonen si side har erfaring frå skulen og kunnskap om skulen.

• Tilsette i skulen og tilsette ved universitetet bør i fellesskap evaluere og rapportere frå forsøk av denne typen


Education

Lærerutdanning i praksisOve kr. haugaløkken