Kooperativ frihet som ledestjerne i nettbasert utdanning

1. Kooperativ frihet som ledestjerne i nettbasert utdanning Morten Flate Paulsen NKI Fjernundervisning Presentasjonen er tilgjengelig via min hjemmeside: http:// home.nettskolen.com /~morten/ Et 55 minutters foredrag p konferansen Oppvekst i en digital tidsalder I regi avAkershus fylkeskommune,Sandvika, 25.10.2007

2. Jubileumshilsen i forbindelse med NKIs 20-rsjubileum som nettunderviser

Gratulerer med jubileet! Det er 20 r siden NKI startet nettbasert fjernundervisning. Dette var pionrvirksomhet, ikke bare i Norge, men ogs i Europa.

Det er ikke tilfeldig at en nordisk institusjon er langt fremme innen denne type utdanning. Fjernundervisning er et ektefdt barn av den demokratiske kunnskapstanken og den nordiske folkeopplysningstradisjonen. E-lring er en naturlig viderefring av det arbeidet NKI har drevet med i snart 50 r.

Utdanning er i seg selv frigjrende, men nettbaserte utdanningstilbud har srlige forutsetninger for frigjre den lrende fra stedet og tiden. NKI gr langt i sette den lrendes behov i sentrum; ordningen med ta opp studenter nr som helst p ret er et eksempel p det.

NKI har bidratt til at andre utdanningsinstitusjoner i Norge fr noe strekke seg etter nr det gjelder lringsmetoder og fleksibilitet. Jeg hper NKI fortsetter sin utvikling av den norske utdanningsallmenningen p Internett, og nsker NKI til lykke med jubileet.

ystein Djupedal

Kunnskapsminister

Hentet fra Nettskoleavisens jubileumsnummer: www.nettskolen.com /pub/artikkel.xsql?artid=1557 3. Nettbasert utdanning ved NKI

Skandinavias strste fjernundervisningsinstitusjon og en av Europas strste nettskoler

Omsetning p fjernundervisning i 2006 var p 108 millioner. Av dette var 68 millioner fra nettbasert utdanning.

Brekraftig nettbasert utdanning siden 1987

Ca 90 000 pmeldinger til nettkurs siden 1987

Mange fagomrder - fra videregende skole til Masterstudium

Ca 460 kurs p nettet

Mer enn 8 800 aktive nettstudenter i 35 land

Ca 70 % kvinner

Studiestart hver dag

Studentene har individuelle progresjonsplaner

Det er alltid ledige studieplasser

Eksamen p lokale skoler og ambassader

Studentene gjr det godt til eksamen

Oktober 2007 4. 5. www.nettskolen.com/forskning/kooperativ_frihet/ 1. Versjon for utskrift p papir der figurene har hy opplsning. 2. Versjon for lesing p skjerm der bde eksterne og interne linker er aktive. Foredraget tar for seg sentrale deler av min siste bok som kan lastes ned i to versjoner fra bokens nettsted : 6. NKI Fjernundervisnings filosofi for nettbasert lring

NKI Fjernundervisning skal legge forholdene til rette for at studentene kan n sine lringsml gjennom:

optimal individuell fleksibilitet i et lringsfellesskap der nettstudentene skal vre en ressurs for hverandre uten vre avhengige av hverandre .

Vi baserer oss p voksenpedagogiske prinsipper der vi i strst mulig grad kombinerer fordelene med individuell lring og samarbeidslring.

In my view, the most interesting and challenging pedagogical challenge in our lifetime is how we can provide online education that combines individual freedom with meaningful cooperation. I have struggled with this challenge since I first introduced my Theory of Cooperative Freedom in 1992.

www.ednews.org/articles/10626/1/An-Interview-with-Morten-Flate-Paulsen-Focusing-on-His-Theory-of-Cooperative-Freedom-in-Online-Education/Page1.html

8. Lring kan vre individuell, kooperativ, eller kollaborativ

Individuell lringgir stor individuell fleksibilitet, men svrt begrenset tilgang til et lringsfellesskap

Kollaborativ lringkrever deltakelse i et forpliktende lringsfellesskap, men gir begrenset individuell fleksibilitet Kooperativ lringgir stor individuell fleksibilitet og gode muligheter til delta i et lringsfellesskap 9. Man kan ogs si at:

Individuell lringforegralene

Kollaborativ lringforegr igruppe Kooperativ lringforgr inettverk 10. Individuell fleksibilitet Nrhet til lringsfellesskap Individuelt lringsmilj Kooperativt lringsmilj Kollaborativt lringsmilj 11. Kooperativ frihet bygger p tre hovedpilarer 12. Seks frihetsgrader 13. Individuell fremdrift gir stor frihet i progresjon Copyright Atle Lkken 14. Kollektiv eller individuell progresjon?

Tradisjonelle skoler har kollektiv oppstarten gang i ret.

Noen har kollektiv oppstart hver mned.

NKI har individuell oppstarthver dag .

15. Asynkron kommunikasjon gir stor individuell fleksibilitet i tid

Stor fleksibilitet:

E-post

Liten fleksibilitet:

Videokonferanser

Telefonkonferanser

Klasseromundervisning

Synkron kommunikasjon gjr studentene avhengige av hverandre 16. Sosial programvare kan sttte opp om kooperativ frihet i nettbasert utdanning

Stor fokus p dette i andre generasjons web-tjenester (web 2.0)

Sosial programvare er verkty som sttter interaksjon og relasjoner mellom mennesker (blog, wiki, RSS, social bookmarking).

Kooperative nettverk er faglige og sosiale fellesskap der deltakerne produserer, deler og raffinerer informasjon til felles glede og nytte.

17. Sosial programvare brukes til bygge nettverk.

Dagbladet etablerte Blink (blink.dagbladet.no) i 2002, og det har etter hvert blitt et svrt stort sosialt nettverk. Der kan man legge ut en omfattende personlig profil, som igjen gir grunnlag for ske etter interessante mennesker som man kan kommunisere med. VG har ogs satset mye p sine tjeneste Nettby (www.nettby.no). Etter hvert ble det etablert slike nettverkstjenester for mer spesielt interesserte. Gaysir (www.gaysir.no) er for eksempel et nettverk for homofile og bifile, mens Mteplassen (www.moteplassen.com) er et av flere eksempler p datingtjenester med svrt mange brukere.

18. Journalist Per Kristian Bjrkeng skriver om kooperative nettverk i en artikkel i Aftenposten med overskriften: ny sosial kologi:

Noen av de strste nettsuksessene de siste rene er Wikipedia (dugnadsleksikon), MySpace, Flickr (fotodeling) og MSN (chat).

Suksessene skyldes at brukernes kollektive bidragslyst og sosiale drifter skaper mye mer arbeidskraft til innholdsbygging enn hva noe selskap har rd til betale selv .

Vi er vitne til fremveksten av en ny sosial kologi, der brukerne selv bygger opp innholdet. De fr stadig nye venner mens de jobber/hygger seg. Derfor fortsetter de, uten kreve betaling. Resultatet er tjenester med eksploderende popularitet.( www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1362086.ece )

19. Et viktig kjennetegn ved kooperative nettverk er at deltakerne m yte for nyte.

I artikkelen IT-bransjens beste nettverksbyggere skriver Paal Leveraas (2006) at nettverksregel nummer n er: Gi s skal du f. Artikkelen handler om viktigheten av faglige nettverk, der han blant annet omtaler LinkedIn (www.linkedin.com) med nesten 40 000 norske medlemmer som Norges strste nettverk for IT-bransjen.

20. Sosial programvare sttter kooperativ frihet

Teorien om kooperativ frihet er preget av fremveksten av sosial programvare og kooperative nettverk (Web 2.0).

Eksempler p interessante tjenester:

Wikipedia ( www.wikipedia.com ),

MySpace ( www.myspace.com ),

Friendster ( www.friendster.com ),

FaceBook ( www.facebook.com ),

YouTube ( www.youtube.com )

LinkedIn ( www.linkedin.com ).

http://e24.no/it/article1737922.ece 21. http://forbruker.no/jobbogstudier/studier/article1736526.ece 22. I kooperative lringsmiljer m man produsere, dele og raffinere lringsressurser

Produsere

Innlegg i forum

Personlige presentasjoner

Arbeidsbker

Oppgavebesvarelser

Personvern

Tilgangskontroll

Raffinere

Rating

Metatagging

Videreutvikling

Kommentering

Varsling om upassende innhold

23. 24. Boldic Award 2006 til NKIs Lringspartnere

NKI Fjernundervisning fikk Boldic Award 2006 for beste utviklingsarbeid innen fjernundervisning i de nordiske og baltiske landene.

Juryen skriver at NKIs nye tjenester for Lringspartnere: Frmjar och utvecklar den nordiska traditionen inom ODL (Open and Distance Learning). Lringspartnerekonceptet lgger en ny, innovativ dimension till studerandestdet i flexibel distansutbildning .

25. Det er en demo p nettet som viser hvordan studentene gr frem for f en lringspartner

www.nettskolen.com/multimedia/laringspartner1_viewlet_swf.html

Registrer din personlige presentasjon

Bestem hvem som skal f tilgang til den

Sk etter en potensielle lringspartnere

Inviter noen til bli din lringspartner

26. NKIs forslag til innhold i personlig presentasjon Valgmuligheter for lringspartner og personvernniv 27. Sket viste 229 studenter i postnummerregion 13 (Asker og Brum) Eksempel p sk etter lringspartnere Oversikt over lringspartnere 28. Lringspartnertjenesten kan brukes til :

etablere uformell kontakt mellom studenter i et geografisk omrde eller har sammenfallende progresjonsplaner

etablere formelle kontakter for bedre studieprogresjon:

Lringspartnere

Faddere

koble seniorstudenter med juniorstudenter i egnede lringssituasjoner (mentor/lrling)

29. Elin Ulven Refsdal (35) er student ved Regnskapsskolen. Hun bor i Trondheim og har to lringspartnere. De tre har allerede hatt mye kontakt p e-post og SMS, og de har ogs mttes. Samarbeidet fungerer som en sterk motivasjonsfaktor, og selv om utgangspunktet var litt forskjellig, ligger n alle tre likt.

- Jeg hadde hatt pause i studiene og trengte hjelp til f opp motivasjonen og komme i gang igjen. Da leste jeg om lringspartner-tilbudet, og fant ut at det var akkurat hva jeg trengte. Jeg inviterte tre lringspartnere i mitt omrde og fikk napp p to.

- Lringspartnerskapet virker nesten som en konkurranse om vise progresjon. Det er veldig nyttig drfte oppgavetekster og vanskelige ord og uttrykk med andre. Fr kunne jeg bli sittende lenge uten komme videre. Lringspartnere fungerer mye bedre enn forum p nettet. Vi er bare tre, og vi holder p med det samme. I et forum er det mange personer og mange tema, og alt er ikke like matnyttig for meg, sier Elin Ulven Refsdal, som er selvstendig nringsdrivende. Hun har valgt fjernundervisning fordi det passer inn i hennes hverdag og arbeidsdag. Regnskapskompetansen skal brukes til f enda et bein st p i virksomheten. Dessuten vil hun gjerne fre eget regnskap.

Kilde:www.nade-nff.no /default.aspx?center=portal/article&art=61 30. Lringspartnerne er blitt en ressurs for Trude Nordb. Hun studerer konomi og ledelse, og er akkurat ferdig med alle eksamener i dette studiet. I lpet av sommeren begynner hun p bedriftskonomi, med eksamener ved juletider.

Jeg stod fast i kostnads- og inntektsanalyse, og skte p sidene til Nettskolen. Der leste jeg om lringspartnere, og fikk opp aktuelle personer. Jeg skte p en som var kommet like langt som meg i studiet og en som var kommet noe lenger. Vi diskuterer mye p MSN p nettet og ellers p e-post. Trude Nordb trives godt som fjernstudent og liker studere alene, men lringspartnere har gitt en ny dimensjon i studiene. I enkelte fag har dette vrt til enorm hjelp bde fagmessig, og med tanke p progresjon. Hun er s begeistret for dette at hun anbefaler en utvidelse av tilbudet.

Jeg synes det br vre anledning til stille som lringspartnere ogs etter at en er ferdig med faget. Det er morsomt hjelpe andre, og det er en fin mulighet til vedlikeholde kunnskapen, sier hun.

Kilde:www.nade-nff.no /default.aspx?center=portal/article&art=61 31. d e Mora: sprreunderskelse vinter 2007

E-post med 9 sprsml til 440 studenter registrert med en eller flere lringspartnere

146 responderte p ett eller flere sprsml

121 kvinnerog25 menn

www.hib.no/aktuelt/konferanse/dokumenter/nvu/documents/03-demora-nki.pdf www.nvu.no/nvukonferansen2007/NKI-laeringspartner.ppt?PHPSESSID=386664128f845b3a32245cb0fd6e6edb 32. 3b. Vil du anbefale andre studenter f seg lringspartnere?

77 JA- 5 vet ikke - 3 nei

Debruker disse ordene/uttrykkene om LP:

Nyttig, motiverende, lrerikt, repetisjon, mindre ensomt, dele erfaringer, strre forstelse av pensum, sosialt, annen input enn bare fra lreboken, fjernstudenter har behov for snakke med noen, for fjernstudenter er det en genial mte bygge nettverk p.

33. Status oktober 2007 Av NKIs 8900 nettstudenter har:

3900 en personlig presentasjon og et kende antall legger inn et personlig bilde

3591 angitt sitt personvernniv (lukket, faglig begrenset, pen) og svart p om de nsker lringspartner

Ca 700 studenter har en eller flere lringspartnere

34. NKIs planleggingssystem for individuell progresjon 35. Planleggingssystemet har mange fordeler 36. Berit Marie Nilsen er student og holder p med studiet Pedagogisk assistent.

Ved sette meg inn i og bruke nettskolens planleggingssystem merker jeg at jeg har bedre kontroll over studiene mine og metodene jeg bruker, systemet gir en flott oversikt og lar meg til enhver tid flge progresjon i arbeidet jeg gjr med oppgaver og studiestoffet. Samtidig som det gir et lite push ha et system som gir meg deadlines.

(Sitat fra Nettskoleavisen, januar 2007)

37. Planleggingssystemet gjr det lettere finne noen samarbeide med

Tjenesten blir bedre, jo flere som legger inn en plan

NKI introduserte systemet som en frivillig tjeneste i mai 2004.

Halvparten av studentene en aktiv plan

En dry fjerdedel av dem er mer enn 10 dager forsinket

38. Hvor fornyd er du med Nettskolens nye planleggingssystem som oppfordrer deg til legge inn dine egne datoer for nr du planlegger levere innsendingsoppgavene dine? Systemet omtales som enkelt og motiverende. Noen hevderat det hjelper i planleggingsarbeidet og bidrar til bedre progresjon. Et typisk svar var: Dette hjelper meg til holde et jevnt tempo med lesingen slik at jeg rekker bli ferdig til eksamen. Truls Fagerberg (Masteroppgave 2005) intervjuet 15 psykologistudenter om deres synspunkter p vre nettstudenter ved NKI. Han konkluderte at Systemer og tjenester for planlegging og oppflging anses som viktigere enn tjenester for samarbeid og sosial interaksjon. 39. NKIs system for oppflging av individuelle progresjonsplaner

Hver gang studentene logger seg p fr de vite hvor mange dager det er til (siden) de planla levere en besvarelse.

Studentene fr e-post fra NKI nr de er forsinket i forhold til sine planer

Vi gir studentene noe kooperativ informasjon om hverandres progresjonsplaner

Lrerne blir oppfordret til sende e-post nr studentene er forsinket

Dersom elektronisk pminnelse ikke gir resultater, sendes brev i posten.

40. Hvor fornyd er du med nettskolens oppflgingssystem? 41. Kontaktliste med kooperativ informasjon om studentenes studieprogresjon 42. Tankedeling 43. Informasjon fra en lrers startside: 44. Mling av responstider

Systemet ble introdusert i mai 2004

Det resulterte i mye diskusjon i lrerforumet

Enkelte lrere var kritiske

Den gjennomsnittlige responstiden sank mned for mned hsten 2004. I oktober var den 3,97 dager, in november 3,06 dager og i desember 2,76 dager.

Siden har den gjennomsnittlige responstiden holdt seg under 3 dager, med unntak av sommerferiene.

45. Forumstruktur for kooperativ lring 46. Forum kan knyttes direkte til pensumteksten 47. Takk for oppmerksomheten! Presentasjonen er tilgjengelig via: http:// home.nettskolen.com/~morten / Mer informasjon om kooperativ frihet i mine bker: Nettbasert utdanning - erfaringer og visjoner ( www.nkiforlaget.no /forlaget/html/utdrag/ nettbasert.htm )Online Education and Learning Management Systems: Global E-learning in a Scandinavian Perspective ( www.studymentor.com )