Introduksjon til modul 1: Ikt og læring

  • Published on
    08-Jan-2017

  • View
    2.761

  • Download
    3

Transcript

HIOF-template-7.13.Presentasjonsmal

Introduksjon til Modul 1: IKT og lring 15 stp (Delemne i IKT for lrere 30stp)Odd Eriksen | Avdeling for lrerutdanning

Velkommen til denne modulen som handler om sammenhengen mellom perspektiver p lring og bruk av IKT i utdanning. Jeg heter Odd Eriksen og skal lede dere gjennom dette arbeidet.1

Og hvorfor skaper denne teknologien problemer for lreren?Hvorfor gikk det s lett for lrere akseptere og bruke denne teknologien?

La oss frst snakke litt om bruk av teknologi i skolen, enten det er lrebker, kopimaskiner eller IKT. Jeg tror vi alle kan vre enige om at kopimaskinene og lrebkene er noe lrere svrt raskt tilegnet seg kompetanse til bruke og har sett stor nytte av i undervisningen. Denne teknologien passet til et rdende lringsperspektiv.

Men hvis IKT blir brukt som verkty og kommunikasjonsmedium i klasserommet, s innebrer det egentlig informasjons-og lringsmuligheter av helt andre dimensjoner. De lrende fr jo tilgang p all verdens informasjon, eksperter, bilder, lyd, musikk - kort sagt alt en lrer kan drmme om tilrettelegge for elevene i klasserommet.P bildet n ser vi hvordan IKT nettopp utfordrer en tradisjonell, formidlingspreget undervisning. Mange lrere nsker nok fortsette vre uforstyrret i en formidlerrolle.

Og utviklingen av IKT-bruk er svrt ujevn i norsk skole, ogs i dag. Vi bruker fortsatt tid p diskutere om IKT kan ha noen nytteverdi for elevenes lring, heller enn gripe de mulighetene teknologien gir. Jeg mener at dette kan forklares ved at vi mangler en pedagogisk diskusjon om hva slags undervisning og hvilke lringsaktiviteter som samspiller best med den teknologiske utviklingen.

Lrernes tanker om lring virker alts inn p deres bruk av IKT i skolen. Mens kopimaskinen og lreboka sttter opp om tradisjonell, formidlingspreget undervisning, s krever integrert bruk av IKT at lrerne utvikler en ny rolle som digitalt kompetente tilretteleggere og veiledere i et elevaktivt lringsmilj.2

By the triggering of something like an immune system, and I am looking at the education system as kind of a living organism, this computer that came in was a foreign body that threatened the established order of the system and like all systems this triggered a defense mechanism.The computers were no longer in the hands of the visionary teacher, but were in the hands of the administration. And, in principle, the bureaucratic administration has a deep, vested interest in maintaining the status quo.

So very quickly we saw the computer converted from being the revolutionary instrument that the visionary teachers hoped to find in it and to become, instead, an instrument of reaction, a bulwark of conservatismForedrag i 1998:3

3Seymour Papert er en engelsk matematikkprofessor som har jobbet mye med bruk av datateknologi i lringsaktiviteter. Han utviklet programmeringsverktyet Logo for barn og samarbeidet mye med Jean Piaget . Senere stod han bak utviklingen av LEGO Mindstorm, som bygger p samme ide som Logo: Barnet lrer tenke nr det lrer maskinen tenke.

Han holdt et foredrag p nittitallet om hvordan IKT utfordrer skoletradisjonene og lrernes mte undervise p. Han sa at egentlig har IKT i seg et potensiale til revolusjonere utdanning, men spdde at systemet raskt vil omskape denne teknologien i sitt bilde. Teknologien vil bli temmet og heller spille en konserverende rolle i utdanningssystemet.

Og hva har vi ftt? Digitale tavler, digitale lrebker, powerpoint og digitale katetre i form av ulike LMS. Alt dette styrker lrernes kontrollfunksjon og formidlingsrolle, mens eleven hindres i bruke verkty og medier selvstendig til skape kunnskap.

4Dette handler alts om lrernes og skoleledernes tanker om lring og om de ser lringspotensialet i en situasjon der IKT knyttes til elevenes aktive arbeid i klasserommet. La oss se nrmere p hvordan disse perspektivene p lring utvikles og hvordan de igjen pvirker bruken av teknologi.

1. Filosofiske og psykologiske teorier forsker forklare menneskets eksistens og store sprsml om liv, utvikling, dd, kjrlighet, konflikter

2. Lringsteoretikere som Vygotsky og Piaget forsker forklare lring ut i fra filosofiske og psykologiske teorier

3. Praktiske pedagoger skaper undervisningsmetoder og lringsaktiviteter som bygger p ulike lringsteorier.

Dette bildet viser deg sammenhengen mellom filosofiske og psykologiske teorier og lringsteoriene. Det er lringsteoriene som det gripes til mer eller mindre bevisst, nr lrere skal konstruere sine undervisningsopplegg og tilrettelegge for elevenes lring. Derfor er det viktig at lrere ser at bde pedagogisk programvare og bruk av digitale verkty og medier bygger p visse lringsperspektiver. Dersom lrerne ikke er bevisst dette, s blir det teknologien som styrer pedagogikken i klasserommet. Samtidig m vi se at pedagogikken ogs kan st i veien for fornuftig og framtidsrettet utnyttelse av teknologiens potensiale i mange aktuelle lringssituasjoner.5

Vi skal arbeide med disse temaene i denne modulen:Litt oppfrisking av lringsteorier:Behaviorismen, kognitivismen og sosiokulturell lringsteoriAvklaring av begrepene digital dannelse, digital ferdighet, digital kompetanse og informasjonskompetanseLitt om den digitale tilstanden i skolenEt par eksempler p undervisning som etterspr digital teknologiOdd Eriksen | Avdeling for lrerutdanning

I denne modulen skal vi derfor g inn p disse omrdene: Frst frisker vi litt opp noen sentrale lringsteorier og ser p hva slags sammenheng de kan ha med bruk av IKT. S avklarer vi hva vi legger i begreper som digital dannelse, digital ferdighet, digital kompetanse og informasjonskompetanse. Til slutt viser vi et par eksempler p undervisningsformer som fordrer bruk av IKT, nemlig skalt Flipped classroom og Nettoppdrag. Til hver av delene i denne modulen finner du bde en film (som denne) og en quiz-oppgave. Pass p at du leser teksten nye og ser gjennom filmene fr du forsker svare. Det vil gi deg det beste lringsutbyttet av modulen. Lykke til!6