IKT og Læringsutbytte

IKT og læringsutbytteIKT og læringsutbytte

Kva veit vi og kva trur vi?Kva veit vi og kva trur vi?

IKT og læringsutbytteIKT og læringsutbytte Terje Mølster, Høgskolen i HedmarkTerje Mølster, Høgskolen i Hedmark 11

Glimt frå IKT-kvardagemGlimt frå IKT-kvardagem

Det går ikkje alltid like lett:Det går ikkje alltid like lett: http://www.youtube.com/watch?v=wuxBb5Y7DDM

Når ny teknologi pressar seg på er det Når ny teknologi pressar seg på er det godt å ha ein helpdesk:godt å ha ein helpdesk: http://www.youtube.com/watch?v=zotTf0G9STM


Ambisiøse målAmbisiøse mål

• KunnskapsløftetKunnskapsløftet::– Å kunne bruke digitale verktøy Å kunne bruke digitale verktøy er den 5. er den 5.

grunnleggjande ferdigheitgrunnleggjande ferdigheit• Program for digital kompetanse 2004-2008:Program for digital kompetanse 2004-2008:

– Digital kompetanse til alleDigital kompetanse til alle• Digital kompetanse:Digital kompetanse:den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måteen kreativ og kritisk måte


Tilstanden i skulen (1)Tilstanden i skulen (1)

ITU Monitor 2007 om utviklinga frå 2005 til 2007om utviklinga frå 2005 til 2007– Det har vært en klar økning i bruk av tid ved datamaskin på skolen Det har vært en klar økning i bruk av tid ved datamaskin på skolen

særlig elever på 7. og 9. trinnsærlig elever på 7. og 9. trinn– Det har vært en økning i bruk av tid ved datamaskin til skolearbeid Det har vært en økning i bruk av tid ved datamaskin til skolearbeid

hjemme på alle trinnhjemme på alle trinn– Det har vært en økning i bruken av IKT i skolefagene norsk, engelsk Det har vært en økning i bruken av IKT i skolefagene norsk, engelsk

og samfunnsfag på alle trinn og samfunnsfag på alle trinn – Elever på VK1 har en langt hyppigere bruk av IKT innen alle former Elever på VK1 har en langt hyppigere bruk av IKT innen alle former

for pedagogisk arbeid enn elever på 7. og 9. trinnfor pedagogisk arbeid enn elever på 7. og 9. trinn– IKT brukes fortsatt mest til Internett-søk og Office-programmerIKT brukes fortsatt mest til Internett-søk og Office-programmer– Digitale læringsressurser brukes lite i grunnskolenDigitale læringsressurser brukes lite i grunnskolen– Det er fortsatt liten bruk av multimedia på skolen, men mer enn i Det er fortsatt liten bruk av multimedia på skolen, men mer enn i

20052005– Elever bruker multimedia i langt større grad hjemme enn på skolen.Elever bruker multimedia i langt større grad hjemme enn på skolen.


Tilstanden i skulen (2)Tilstanden i skulen (2)

• Milliardinvesteringer står ubrukt!!– Pressemelding frå Abelia etter evaluering av Pressemelding frå Abelia etter evaluering av

Program for Digital KompetanseProgram for Digital Kompetanse• Kun 24 % av målene er oppnåddKun 24 % av målene er oppnådd• Vi trenger:Vi trenger:

– Mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til Mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til læringsformål læringsformål

– Bærekraftige forretningsmodeller for utvikling av Bærekraftige forretningsmodeller for utvikling av digitale læremidlerdigitale læremidler

– En lærer-, videre- og etterutdanning med fokus En lærer-, videre- og etterutdanning med fokus på den digitale virkeligheten på den digitale virkeligheten

Abelia 05.12.08IKT og læringsutbytteIKT og læringsutbytte Terje Mølster, Høgskolen i HedmarkTerje Mølster, Høgskolen i Hedmark 55

Tilstanden i lærarutdanningaTilstanden i lærarutdanninga

Rapport frå NIFU STEP::Digital kompetanse er ikkje tilstrekkeleg Digital kompetanse er ikkje tilstrekkeleg

integrert i norsk lærarutdanning – preg av integrert i norsk lærarutdanning – preg av verktøytekning meir enn integreringstenkingverktøytekning meir enn integreringstenking

Digital kompetanse ikkje ein naturleg del av Digital kompetanse ikkje ein naturleg del av praksistilbodetpraksistilbodet


Er vi nede i ein bølgedal?Er vi nede i ein bølgedal?

Digitale skuffelser – og forventninger (”Bedre Skole” nr 8 2008):(”Bedre Skole” nr 8 2008): IKT i skolen fungerer utmerket når målet er å utvikle IKT i skolen fungerer utmerket når målet er å utvikle

elevenes digitale ferdigheter. Men det er vanskeligere elevenes digitale ferdigheter. Men det er vanskeligere å påvise at elevene lærer bedre matematikk, norsk og å påvise at elevene lærer bedre matematikk, norsk og naturfag gjennom digitale læremidler. Undersøkelser naturfag gjennom digitale læremidler. Undersøkelser viser motstridende resultater. (Lars Vavik)viser motstridende resultater. (Lars Vavik)

Elever vil slippe PC på skolen::Oppslag i Bergens Tidende januar 2008 om Oppslag i Bergens Tidende januar 2008 om

pc-en som uroelementpc-en som uroelement


IKT går ikkje over!IKT går ikkje over!

Lat oss halde ein ting fast: dei unge må Lat oss halde ein ting fast: dei unge må førebu seg på den digitale kvardagen førebu seg på den digitale kvardagen utafor skulenutafor skulen

Heller enn å kaste ut datamaskinen må vi Heller enn å kaste ut datamaskinen må vi finne dei gode måtane å bruke den påfinne dei gode måtane å bruke den på


Kva veit vi om læringsutbyttet?Kva veit vi om læringsutbyttet?

Vanskeleg å måleVanskeleg å måleForskningsresultata er ikkje eintydige når Forskningsresultata er ikkje eintydige når

det gjeld læring i fagdet gjeld læring i fagVarierer med fag, læraren sin digitale Varierer med fag, læraren sin digitale

kompetanse, pedagogisk tilnærming osv.kompetanse, pedagogisk tilnærming osv.Det er lettare å finne belegg for at IKT Det er lettare å finne belegg for at IKT

aukar elevane sin meir almenne aukar elevane sin meir almenne kompetanse som analytisk evner, kompetanse som analytisk evner, kreativitet og sjølstendekreativitet og sjølstende


Norsk forskningNorsk forskning

• Pilot-prosjektet (Ola Erstad):Pilot-prosjektet (Ola Erstad):– Den skriftlige aktiviteten øker for elever og lærereDen skriftlige aktiviteten øker for elever og lærere– Elevene trives godt på skolen og er generelt positive til bruk av IKTElevene trives godt på skolen og er generelt positive til bruk av IKT– Lærerne mener at IKT har positiv innvirkning på elevenes Lærerne mener at IKT har positiv innvirkning på elevenes

prestasjonerprestasjoner– Elever og lærere blir i større grad produsenter enn konsumenter av Elever og lærere blir i større grad produsenter enn konsumenter av

kunnskap og informasjonkunnskap og informasjon

• Huseby-prosjektet (Dons og Bakken 2003)Huseby-prosjektet (Dons og Bakken 2003)• Elevenes motivasjon øker gjennom bruk av varierte arbeidsmåter Elevenes motivasjon øker gjennom bruk av varierte arbeidsmåter

hvor IKT er integrert i arbeidsprosessen hvor IKT er integrert i arbeidsprosessen • Elever som får i oppdrag å formidle komplisert fagkunnskap Elever som får i oppdrag å formidle komplisert fagkunnskap

gjennom video og animasjon oppnår økt faginnsiktgjennom video og animasjon oppnår økt faginnsikt• Elever med lese- og skriveproblemer utfolder seg ofte svært rikt i Elever med lese- og skriveproblemer utfolder seg ofte svært rikt i

sine multimedia presentasjonersine multimedia presentasjoner


Nordisk undersøkingNordisk undersøking

Elearning Nordic 2006 (Rambøll Management):(Rambøll Management): IKT har ein positiv effekt på elevane sine prestasjonarIKT har ein positiv effekt på elevane sine prestasjonar Effekten er størst på dei faglege prestasjonane, men Effekten er størst på dei faglege prestasjonane, men

det har også ein positiv verknad på dei det har også ein positiv verknad på dei grunnleggande ferdigheitene som lesing og skrivinggrunnleggande ferdigheitene som lesing og skriving

Indikasjon på at jo meir ein brukar IKT jo større effektIndikasjon på at jo meir ein brukar IKT jo større effekt


New Millenium Learners-New Millenium Learners-studienstudien

15-åringer som har 15-åringer som har brukt PC i fem år eller brukt PC i fem år eller mer har bedre resultatermer har bedre resultater enn jevnaldrende enn jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid. (PISA 2003 som har brukt PC i kortere tid. (PISA 2003 og 2006)og 2006)

Hyppig bruk hjemme – bedre resultaterHyppig bruk hjemme – bedre resultater (PISA 2003 og 2006)(PISA 2003 og 2006)

Kilde: Kilde: http://www.slideshare.net/oysteinj/new-millenium-learners-14112008-presentation (Øystein Johannessen, Kunnskapsdep)(Øystein Johannessen, Kunnskapsdep)


Europeisk studie av IKT-effektEuropeisk studie av IKT-effekt

• The ICT Impact Report 2006 rapporterer: rapporterer:– Svake utslag når målt med nasjonale prøvarSvake utslag når målt med nasjonale prøvar– Lærarar og elevar opplever likevel positiv Lærarar og elevar opplever likevel positiv

verknad på fag, i grunnleggjande ferdigheiter, verknad på fag, i grunnleggjande ferdigheiter, motivasjon, tryggleik og sjølstendig læringmotivasjon, tryggleik og sjølstendig læring

– Det kjem også fram at IKT ikkje blir fullt utnytta. Det kjem også fram at IKT ikkje blir fullt utnytta. Fleirtalet av lærarane brukar ikt til å støtte Fleirtalet av lærarane brukar ikt til å støtte tradisjonelle undervisningsmetodar heller enn å tradisjonelle undervisningsmetodar heller enn å intridusere nye læringsprosessardere elevane er intridusere nye læringsprosessardere elevane er aktive kunnkskapsprodusentaraktive kunnkskapsprodusentar


Eigne erfaringar og forskningEigne erfaringar og forskning

To prosjekt:To prosjekt:Lærende Nettverk HedmarkLærende Nettverk Hedmark

Finansiert gjennom Program for digital Finansiert gjennom Program for digital kompetansekompetanse

Bruk av digitale verktøy – eleven som aktiv Bruk av digitale verktøy – eleven som aktiv kunnskapsprodusent (Ajerprosjektet)kunnskapsprodusent (Ajerprosjektet)Finansiert av Norges Forskningsråd gjennom Finansiert av Norges Forskningsråd gjennom

forskingsprogrammet Praksis-FoUforskingsprogrammet Praksis-FoU


Lærende Nettverk HedmarkLærende Nettverk Hedmark

• 11 skular i sør-fylket11 skular i sør-fylket• Tema: IKT i praktisk-estetiske fagTema: IKT i praktisk-estetiske fag• Hovudtilnærming: Hovudtilnærming:

– Eleven som kunnskapsprodusentEleven som kunnskapsprodusent• Tre tema-grupper (undernettverk):Tre tema-grupper (undernettverk):

– IKT i kunst og håndverkIKT i kunst og håndverk– IKT i musikkIKT i musikk– IKT i kroppsøvingIKT i kroppsøving

• Nettside: Nettside: http://prosjekt.hihm.no/larendenett/


Uttrykk og verktøy LN HedmarkUttrykk og verktøy LN Hedmark

Bildebehandling og bildeforteljingBildebehandling og bildeforteljingDigital historieforteljingDigital historieforteljingAnimasjonAnimasjonLage musikkLage musikkFotoorientering/fotorebus, elektronisk Fotoorientering/fotorebus, elektronisk

tidtaking,dansematter etc.tidtaking,dansematter etc.


Erfaringar frå nettverketErfaringar frå nettverket

Lærande nettverk er inspirerande, Lærande nettverk er inspirerande, støttande og læreriktstøttande og lærerikt

Kunst & håndverk har blitt eit nøkkelfagKunst & håndverk har blitt eit nøkkelfagNyttig inn i andre fag der ein skal arbeide med Nyttig inn i andre fag der ein skal arbeide med

samansette tekstarsamansette tekstarLærarane har mista angsten for IKTLærarane har mista angsten for IKT IKT er motiverande for elevaneIKT er motiverande for elevaneSvake elevar kan tene på IKTSvake elevar kan tene på IKT


Nokre nettsider i LN HedmarkNokre nettsider i LN Hedmark

http://nordodalungdomsskole.wikispaces.com/ http://vaalerungdomsskole.blogspot.com/ http://valbyenskole.blogspot.com/ http://grueskole.blogspot.com/


AjerprosjektetAjerprosjektet

Tittel:Tittel:Bruk av digitale verktøy – eleven som aktiv Bruk av digitale verktøy – eleven som aktiv

kunnskapsprodusentkunnskapsprodusent3- årig aksjonsforskningsprosjekt på Ajer 3- årig aksjonsforskningsprosjekt på Ajer

ungdomsskole med Åretta ungdomsskole ungdomsskole med Åretta ungdomsskole som referanseskolesom referanseskole

Finansiert med 3 mill. av Norges Finansiert med 3 mill. av Norges ForskningsrådForskningsråd


Terje Mølster, Høgskolen i HedmarkTerje Mølster, Høgskolen i Hedmark

Forskande partnerskapForskande partnerskapHøgskolen Ajer ungdomsskole

Hamar kommune

IKT-opplæring og støtteForskning

Undervisningsamtaler og refleksjonsskriving

Tilrettelegge IKTIKT-drift

IKT og læringsutbytteIKT og læringsutbytte 2020

Målet med prosjektetMålet med prosjektet

Å undersøke korleis systematisk bruk av Å undersøke korleis systematisk bruk av IKT kan auke læringsutbytteIKT kan auke læringsutbytte

Å betre den digitale kompetansen både for Å betre den digitale kompetansen både for lærarar og elevar ved prosjektskolen lærarar og elevar ved prosjektskolen


IKT og læringsutbytteIKT og læringsutbytte Terje Mølster, Høgskolen i HedmarkTerje Mølster, Høgskolen i Hedmark

HypoteseHypotese

Elevar som arbeider aktivt med digitale Elevar som arbeider aktivt med digitale verktøy i ein rolle som kunnskapsprodusentar verktøy i ein rolle som kunnskapsprodusentar vil være meir motiverte og oppnå betre vil være meir motiverte og oppnå betre læringsresultatlæringsresultat

2222

Læringsteoretisk grunnlagLæringsteoretisk grunnlag

Vi støtter oss til konstruktivistisk Vi støtter oss til konstruktivistisk læringsteori som sier at læring er en aktiv læringsteori som sier at læring er en aktiv og sosial prosess: elevene ”konstruerer” og sosial prosess: elevene ”konstruerer” sin egen kunnskap i samspill med sin egen kunnskap i samspill med hverandre og med omgivelsenehverandre og med omgivelsene

Konstruktivismen omfatter mange Konstruktivismen omfatter mange varianter hvorav noen er mer relevante varianter hvorav noen er mer relevante enn andre enn andre


KonstruksjonismenKonstruksjonismen

Konstruksjonismen (Saymour Papert) Konstruksjonismen (Saymour Papert) påstår at barn lærer best når dei er aktivt påstår at barn lærer best når dei er aktivt engasjert i å lage noko konkret som kan engasjert i å lage noko konkret som kan visast fram og beundrast, for eksempel ei visast fram og beundrast, for eksempel ei teikning, ein modell, ei digital teikning, ein modell, ei digital historieforteljing eller ein animasjonhistorieforteljing eller ein animasjon


Det sosiokulturelle perspektivetDet sosiokulturelle perspektivet

Byggjer på konstruktivismen men Byggjer på konstruktivismen men vektlegg(iflg. Olga Dysthe):vektlegg(iflg. Olga Dysthe): interaksjon og samarbeid mellom elevarinteraksjon og samarbeid mellom elevarbetydningen av språket og andre medierande betydningen av språket og andre medierande

”artefakter” (for eksempel digitale verktøy og ”artefakter” (for eksempel digitale verktøy og uttrykk)uttrykk)

Læring dreier seg alltid om å læra å gjere Læring dreier seg alltid om å læra å gjere noko med kulturelle verktøy (Roger Säljö)noko med kulturelle verktøy (Roger Säljö)


IKT og læringsutbytteIKT og læringsutbytte Terje Mølster, Høgskolen i HedmarkTerje Mølster, Høgskolen i Hedmark

KunnskapsproduksjonsperspektivetKunnskapsproduksjonsperspektivet

At elevene konstruerer sin egen kunnskap i At elevene konstruerer sin egen kunnskap i samhandling med kvarandre og lærarensamhandling med kvarandre og læraren

At elevane brukar digitale verktøy til å At elevane brukar digitale verktøy til å uttrykke denne kunnskapen og til å dele uttrykke denne kunnskapen og til å dele kunnskapen med andrekunnskapen med andre

At elevane er kreative produsentar heller At elevane er kreative produsentar heller enn konsumentar av digitalt innholdenn konsumentar av digitalt innhold

Stikkord: Stikkord:

produksjon, samarbeid og delingproduksjon, samarbeid og deling2626

Kva vi trur påKva vi trur på

Vi trur at elevane kan læra mer i fagene Vi trur at elevane kan læra mer i fagene ved å vektlegge produksjonsperspektivetved å vektlegge produksjonsperspektivet

Vi trur at elevane utviklar meir digital Vi trur at elevane utviklar meir digital kompetanse ved å være produsentar enn kompetanse ved å være produsentar enn berre konsumentar av digitalt innholdberre konsumentar av digitalt innhold

Vi tror at elevane kan bli meir motiverte Vi tror at elevane kan bli meir motiverte dersom fritidskompetansen kan brukast i dersom fritidskompetansen kan brukast i skulearbeidetskulearbeidet


Vi trur også påVi trur også på

At ved å arbeide med digitale forteljingar, At ved å arbeide med digitale forteljingar, animasjon og andre samansette uttrykk animasjon og andre samansette uttrykk blir eleven sett i produksjonsrollenblir eleven sett i produksjonsrollen

At meir åpenheit, samarbeid og deling kan At meir åpenheit, samarbeid og deling kan utvikle eit læringsfellesskap i klassen utvikle eit læringsfellesskap i klassen

At å ”skrive” på Internett (wikispaces og At å ”skrive” på Internett (wikispaces og liknande) er lærerikt og ei god førebuing til liknande) er lærerikt og ei god førebuing til å ta del i dagens medieverdenå ta del i dagens medieverden


Ny teknologi støtter Ny teknologi støtter produksjonsperspektivetproduksjonsperspektivet

Kraftige, enkle og rimelige multimedia-Kraftige, enkle og rimelige multimedia-verktøy gjer det enkelt å lage samansette verktøy gjer det enkelt å lage samansette tekstar (Photo Story, Movie Maker, tekstar (Photo Story, Movie Maker, Audacity osv)Audacity osv)

Nye verktøy på Internett (web 2.0) gjer det Nye verktøy på Internett (web 2.0) gjer det lett å produsere og publisere samansette lett å produsere og publisere samansette tekster i fellesskap med andre tekster i fellesskap med andre (Wikispaces, blogging osv)(Wikispaces, blogging osv)


Gap mellom skole og fritidGap mellom skole og fritid

Internett som arena for samarbeid og Internett som arena for samarbeid og deltaking er i rask utviklingdeltaking er i rask utvikling

Dette er en viktig del av ungdommens fritid Dette er en viktig del av ungdommens fritid og sosialisering, men brukes lite på skolenog sosialisering, men brukes lite på skolen


Arbeidsformer i AjerprosjektetArbeidsformer i Ajerprosjektet

Vi har fokusert mest på:Vi har fokusert mest på:

1.1. Digital historieforteljing på 9. trinnDigital historieforteljing på 9. trinn

2.2. Animasjon på 10. trinnAnimasjon på 10. trinn


Digital HistoriefortellingDigital Historiefortelling

Alle har ein historie å forteljaAlle har ein historie å fortelja

Kva er digital historieforteljing?Kva er digital historieforteljing? Sjanger utvikla rundt 1990 av Dana Achley og Sjanger utvikla rundt 1990 av Dana Achley og

Joe Lambert i San FranciscoJoe Lambert i San Francisco Byggjer på muntleg forteljartradisjon med den Byggjer på muntleg forteljartradisjon med den

personlege stemmen i sentrumpersonlege stemmen i sentrum Er ein kort film på 1-3 minutter Er ein kort film på 1-3 minutter Kan innehalde bilete, tekst, musikk, små Kan innehalde bilete, tekst, musikk, små

videosnuttar (samansett tekst)videosnuttar (samansett tekst) Følgjer ”dei 7 elementene”Følgjer ”dei 7 elementene” Innhaldet skal vera personleg: ei oppleving, ei Innhaldet skal vera personleg: ei oppleving, ei

hending, noko du brenn for, noko som har hending, noko du brenn for, noko som har betydd mykje for deg osvbetydd mykje for deg osv

ManusManus

Finn din eigen historie, relativt til eventuelt Finn din eigen historie, relativt til eventuelt valgt temavalgt tema

Presenter ideen din i ei responsgruppe. Presenter ideen din i ei responsgruppe. Responsen frå dei andre skal hjelpe deg til Responsen frå dei andre skal hjelpe deg til å ”spisse” historienå ”spisse” historien

Skriv første utkast til manus, 100-300 ordSkriv første utkast til manus, 100-300 ordDiskuter utkastet i responsgruppaDiskuter utkastet i responsgruppaSkriv ferdig manus Skriv ferdig manus

Dei 7 elementeneDei 7 elementene

1.1. Forteljinga må ha eit poengForteljinga må ha eit poeng

2.2. Bør vera spanande (dramatisk spørsmål, Bør vera spanande (dramatisk spørsmål, noko som skapar interesse osv)noko som skapar interesse osv)

3.3. Prega av kjenslerPrega av kjensler

4.4. Må bruke eiga stemmeMå bruke eiga stemme

5.5. Kan forsterkast med musikkKan forsterkast med musikk

6.6. Økonomisk bruk av bilete, lyd etcØkonomisk bruk av bilete, lyd etc

7.7. Tempo, finne den rette rytmen i forteljingaTempo, finne den rette rytmen i forteljinga

FramgangsmåteFramgangsmåte Manuset er grunnlaget: ca. 100-300 ordManuset er grunnlaget: ca. 100-300 ord Bestem kva for bilete du vil brukeBestem kva for bilete du vil bruke Bestem eventuelle andre visuelle element, t.d. Bestem eventuelle andre visuelle element, t.d.

avisutklipp, teikningar, figurar osv.avisutklipp, teikningar, figurar osv. Les inn manuset ved hjelp av eit lydopptaks-program Les inn manuset ved hjelp av eit lydopptaks-program

(f. eks. Audacity). Les inn fleire gonger dersom du ikkje (f. eks. Audacity). Les inn fleire gonger dersom du ikkje er nøgder nøgd

Ta lydfila inn i eit videoredigeringsprogram (f. eks. Ta lydfila inn i eit videoredigeringsprogram (f. eks. MovieMaker eller Photostory)MovieMaker eller Photostory)

Legg til bilete og evt. andre effektar (teikningar, Legg til bilete og evt. andre effektar (teikningar, lydeffektar,musikk)lydeffektar,musikk)

Eksempel Eksempel

Stine på stasjonenÖppna ögonTrädFramtiden eller någotFödelsedagenTro, tvivel och en vaniljdoft

Eksempel frå AjerEksempel frå Ajer

Katrine: ensomhet (dikt)Joakim: vintersøvn (dikt)Joakim: vintersøvn (dikt)Aina og Ella:The Pink Pirats (gruppearbeid Aina og Ella:The Pink Pirats (gruppearbeid

engelsk)engelsk)Detektiven Børre Brun (gruppearbeid Detektiven Børre Brun (gruppearbeid

norsk)norsk)Armando: PompeiiArmando: Pompeii


LæringsutbytteLæringsutbytte

Digital historiefortelling er eit sammensatt Digital historiefortelling er eit sammensatt uttrykk som fører med seg tverrfagleg uttrykk som fører med seg tverrfagleg arbeid:arbeid:Eit fagleg tema forteljinga som forteljinga skal Eit fagleg tema forteljinga som forteljinga skal

handle om (for eksempel psykisk helse)handle om (for eksempel psykisk helse) forteljarteknikk (norsk)forteljarteknikk (norsk)Bruk av bilete i forteljinga (k&h og norsk)Bruk av bilete i forteljinga (k&h og norsk)Lyd: musikk, lydar, stemmebruk (musikk, norsk)Lyd: musikk, lydar, stemmebruk (musikk, norsk)Redigeringsarbeid på datamaskin (IKT)Redigeringsarbeid på datamaskin (IKT)

Fritt etter Anita Normann

Animasjon i fagAnimasjon i fag

Tverrfagleg samarbeid: kunst og Tverrfagleg samarbeid: kunst og håndverk, samfunnsfag, naturfaghåndverk, samfunnsfag, naturfag

Brukar 1/3 av k&h-timane på 10. trinnBrukar 1/3 av k&h-timane på 10. trinnTo lærarar med heile tida + forskararTo lærarar med heile tida + forskararGrupper på 3Grupper på 3Ca to klokketimar i veka, 9 veker.Ca to klokketimar i veka, 9 veker.Oppgåve: lage animasjon i samfunnsfag Oppgåve: lage animasjon i samfunnsfag

eller naturfageller naturfagIKT og læringsutbytteIKT og læringsutbytte Terje Mølster, Høgskolen i HedmarkTerje Mølster, Høgskolen i Hedmark 4040

animasjonseksempleranimasjonseksempler

Espen, Theoline og Ruben: Espen, Theoline og Ruben: VietnamkrigenVietnamkrigen

Marta og Bella: VietnamkrigenMarta og Bella: VietnamkrigenAnn Jeanett, Sondre og Mats: Ann Jeanett, Sondre og Mats:

Økosystemet i FrognerkjernetØkosystemet i Frognerkjernet


Kompetanse for framtidaKompetanse for framtida

Brigid Barron(2004)Brigid Barron(2004)““the discourse has rapidly shifted from a concern about the discourse has rapidly shifted from a concern about

who has access to new information technologies to who has access to new information technologies to who will have the knowledge that will position them to who will have the knowledge that will position them to design, create, invent, and use the technologies to design, create, invent, and use the technologies to enhance their personal lives and social worlds” (enhance their personal lives and social worlds” (

David Buckingham (2006):David Buckingham (2006):Media literacy involves «writing» the media as well as Media literacy involves «writing» the media as well as

«reading» them«reading» them


Education

IKT og Læringsutbytte