ARTIKKELEN

Artikkel er en sjanger i mange varianter

Artikkelen er en av de sakprosasjangrene vi oftest støter på.

Den er en typisk skriftlig sjanger der kravet om saklighet står sentralt.

Vi finner ulike varianter av artikkelen i bøker, aviser, tidsskrifter, oppslagsverk og brosjyrer.

Noen artikler har som viktigste fomål å informere og opplyse.

Men ofte er hensikten like mye å overbevise.

Det finnes også artikler som i større grad legger vekt på å kritisere, underholde eller skape debatt.

Aviskommentaren er et typisk eksempel her.

Mens enkelte artikler er skrevet av og for fagfolk – for eksempel en vitenskapelig artikkel i et fagtidsskrift –, er andre artikler skrevet for "alle".

Eksempler på dette er nyhetsartikler i avisene, eller såkalte populariserte fagartikler i populærvitenskapelige tidsskrift eller i aviser.

Et vanlig hovedskille går mellom journalistisk og vitenskapelig artikkel.

Den vitenskapelige fagartikkelen har strenge krav til klarhet og etterprøvbarhet, til ryddig struktur og bruk av kilder og referanser.

Påstander skal begrunnes og underbygges, og forfatteren må gjøre det tydelig hva som er egne tanker og hva som er hentet fra andres tekster.

Vi kaller gjerne denne typen artikkel for en resonnerende tekst: Teksten skal vise resonnementet eller tankerekken som fører fram til konklusjonen.

En variant av den vitenskapelige artikkelen er den populariserte fagartikkelen.

Her er gjerne mottakergruppen bredere, og det stilles ikke krav om referanser.

Den journalistiske artikkelen behøver ikke oppfylle like strenge krav til oppbygning og referanser som fagartikkelen.

Men også journalister må forholde seg til krav om saklighet, ryddig argumentasjon og redelig bruk av kilder.

En artikkel bør ha har en ryddig og logisk oppbygning.

Som oftest benyttes den såkalte Fisken som modell for oppbygningen.

Dette vil si at teksten har en tredeling med en informerende innledning (hode), en utdypende hoveddel (kropp) og en konkluderende avslutning (hale).

Teksten er videre delt opp i avsnitt som markerer overgangen fra ett moment til et annet.

Unntaket fra denne organiseringen finner vi i nyhetsartikkelen, som har den såkalte omvendte pyramiden som struktur.

Her er det et poeng at det viktigste kommer først, mens mindre viktig informasjon kommer til slutt.

Dette har to årsaker:

Avislesere skal raskt kunne får med seg det viktigste, selv om de ikke leser hele teksten.

Og "desken" i avisen kan noen ganger være nødt til å korte ned teksten på grunn av plassmangel.

Da er det en konvensjon (fast regel) at det kuttes bakfra.