6
UTØVE ANERKJENNENDE KOMMUNIKASJON Rammer: Denne evalueringen vil ta for seg hvordan vi i Soria Moria arbeider med ‘anerkjennende kommunikasjon’. Vi har klare styringsverktøy både nasjonalt og internt som skal følges. Disse inneholder punkter som er relevante for denne evalueringen. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver: « Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den helhetlige og integrerte tilnærmingen som karakteriserer barnehagens virksomhet, ivaretas i formålet blant annet gjennom begrepene omsorg, lek, læring og danning.» «Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, søke opplevelser og gjøre erfaringer på egne læringsarenaer . Barnehagen skal gi rom for barns ulike perspektiver og opplevelsesverdener «De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk.» Virksomhetsplanen for Soria Moria barnehager: Barnehagens formålsparagraf (utdrag): «Vi vektlegger anerkjennende kommunikasjon, estetiske fag, miljø, stell av dyr og hage, friluftsliv og naturopplevelser.» I Soria Morias vedtekter punkt 3.16 Pedagogisk plattform og barnehagens satsningsområde står det bl.a.: «Anerkjennende kommunikasjon er grunnpilaren i vårt pedagogiske arbeid. Aktive voksne med respekt og kunnskap om barn, natur, dyr og miljø, ser vi på som viktig.» (V.plan s. 15)

Evaluering utøve anerkjennende kommunikasjon

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Evaluering   utøve anerkjennende kommunikasjon

UTØVE ANERKJENNENDE KOMMUNIKASJON

Rammer:Denne evalueringen vil ta for seg hvordan vi i Soria Moria arbeider med ‘anerkjennende kommunikasjon’. Vi har klare styringsverktøy både nasjonalt og internt som skal følges. Disse inneholder punkter som er relevante for denne evalueringen.

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver:

«Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den helhetlige og integrerte tilnærmingen som karakteriserer barnehagens virksomhet, ivaretas i formålet blant annet gjennom begrepene omsorg, lek, læring og danning.»

«Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement vil kunne finne sted. Barn skal få undre seg og stille spørsmål, søke opplevelser og gjøre erfaringer på egne læringsarenaer. Barnehagen skal gi rom for barns ulike perspektiver og opplevelsesverdener.»

«De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk.»

Virksomhetsplanen for Soria Moria barnehager:Barnehagens formålsparagraf (utdrag): «Vi vektlegger anerkjennende kommunikasjon, estetiske fag, miljø, stell av dyr og hage, friluftsliv og naturopplevelser.»

I Soria Morias vedtekter punkt 3.16 Pedagogisk plattform og barnehagens satsningsområde står det bl.a.: «Anerkjennende kommunikasjon er grunnpilaren i vårt pedagogiske arbeid. Aktive voksne med respekt og kunnskap om barn, natur, dyr og miljø, ser vi på som viktig.» (V.plan s. 15)

Før vi går videre til barnehagehverdagens innhold og arbeidsmåter, ser vi på definisjoner av anerkjennelse/anerkjennende kommunikasjon som også står beskrevet i vår virksomhetsplan. Vi støtter oss til definisjonen fra Schibbys teori av anerkjennelse:

«Anerkjennelse er et sentralt begrep i dialektisk relasjonsteori. Det betegner en likeverdig relasjon der man bestreber seg på å forstå den andres perspektiv. Man bekrefter den andres oppfatning av virkeligheten som gyldig og har en åpenhet for de sider ved den andres forståelse som er særlig avvikende fra ens egen. Anerkjennelse blir slik en holdning og et ideal man streber etter å oppnå, for slik å gi kraft og frihet til de andre.» (Jensen og Ulleberg, 2011)

På Soria Moria Longum er det 48 barn, fordelt på fire grupper delt inn etter alder, modenhet og

Page 2: Evaluering   utøve anerkjennende kommunikasjon

vennskap. Denne evalueringen vil ta utgangspunkt i hele barnegruppen. Vi vil ta for oss en barnehagehverdag i sin helhet, og se på hvordan personalet på Longum møter barna. Fyller vi kravene fra våre styringsverktøy om å ha en anerkjennende tilnærming?

Innhold og arbeidsmåter:Det første barna møter i barnehagen om morgenen er «Hei Peter!». En voksen befinner seg i garderoben hvor barna blir levert. Barna i Soria Moria har rett til å bli møtt med godt humør og et hei om morgenen når de kommer i barnehagen (V.plan s. 34). Å se det enkelte barnet og gi dem følelsen av å bli sett er viktig for oss. Noen ganger kan avskjeden med mor eller far være vanskelig. Vi lar barnet få bekreftelse på sine følelser, og møter dem på en anerkjennende måte: «Jeg forstår at det er trist når pappa/mamma reiser, men de måtte avgårde på jobb. De kommer tilbake senere.» På kjøkkenet får barna servert frokost i rolige omgivelser med tente lys og duften av nybakt brød. Her blir de sett og hørt i trygge omgivelser av en voksen.

Innkjøringsperioden for nye barn, særlig 1-åringene, kan være tøff for noen. Derfor har vi særlig fokus på gode, trygge og stabile relasjoner mellom voksne og barn, og voksne som evner å lese barnas intensjoner og behov. Langsom tid og ro er en nødvendighet. Dette er med på å skape en anerkjennende holdning overfor barna. Barna er enkeltindivider med hver sin personlighet som har sine behov, og de trenger derfor å bli møtt der de er i både personlighet og utvikling. Det er heller ikke unaturlig om et barn i starten er mer trygg på den ene voksne på gruppa en den andre. Å ta hensyn til dette under bleieskift, ved deling i smågrupper osv. handler om å se barnas behov for å skape en trygg og fin dag for barnet.

Samtaler mellom barn-voksne finner man mange av gjennom dagen, både verbalt og nonverbalt. Ut ifra hva man kan se rundt barnehagen er de voksne flinke til å være på barnas nivå, ved f.eks. sitte på huk. Her møter vi barnet på en helt annen måte enn om man skulle stått ovenfra og sett ned på barnet. Vi er lyttende og hører hva barnet har å si. For noen trengs det et fang å sitte på, en ladestasjon før leken kan gå videre. Andre har noe de vil fortelle. Å bli møtt med nysgjerrighet og en lyttende voksen har mye å si for om barnet føler seg sett eller ikke. Om et barn er lei seg, hjelper vi dem til å sette ord på sine følelser og finne alternativer til hva de kan gjøre videre. Dette gjør vi også når barnet møter på konflikter.

I løpet av en barnehagedag kan barna møte på konflikter mellom barn-barn eller barn-voksen. Dersom det oppstår konflikter mellom barn, og dette ikke lar seg løse uten en voksen, er vi der for barna. Vi lytter til hvert barn for å få et bilde av situasjonen, og ved behov hjelper vi dem å sette ord på følelsene sine. Vi forsøker, så godt vi kan, å veilede dem ut av konflikten, på en måte som gjør at hvert barn føler seg hørt og forstått. Barna trenger å oppleve at deres "side av saken" blir lyttet til og tatt på alvor. På denne måten opplever vi at konfliktløsningen, som oftest, fungerer effektivt, og barnet/barna kan gå videre i leken.

Andre ganger kan det også oppstå konflikter mellom barn og voksne, eksempelvis i garderoben og klessituasjoner. Kanskje ønsker ikke barnet å ha på seg f. eks støvler, selv om det plaskregner på utsiden.. Her gjelder det å møte barnet på en anerkjennende måte og gi barnet bekreftelse på sine følelser, "Jeg skjønner at du gjerne vi ha på deg joggesko, men det regner i dag, og da må vi ha på støvler.." Også her trenger barnet å oppleve at dens følelser blir anerkjent og tatt på alvor, og på denne måten vil det, i mange tilfeller, gjøre det lettere å omstille barnets tankegang..

Page 3: Evaluering   utøve anerkjennende kommunikasjon

Hver fredag har vi pedagog-møte. Ved jevne mellomrom går vi gjennom alle barna. Dvs. at vi snakker om alle barna blir sett. Har alle en trygg voksen de henvender seg til? Har barnet noen å leke med?

Å være anerkjennende er et viktig moment også i en autoritativ væremåte. En væremåte Soria Morias ansatte streber etter, og som er et grunnleggende prinsipp i programmet Være sammen. Prinsippet går ut på at "de voksne arbeider i en dynamisk kombinasjon av varm relasjonsbygging til barnet og utøving av en tydelig voksenrolle når det gjelder å sette krav og grenser." (Alle barn på jorden har den samme rett, s.7)Gjennom korte eller lengre samtaler med barna, gjennom deltakelse i lekeaktiviteter, turgåing, samlinger og ulike felles aktiviteter skapes relasjoner med barna, og gode relasjoner, sammen med forutsigbarhet og gode rutiner i barnehagehverdagen danner et godt grunnlag for grensesetting.I arbeidet med å være anerkjennende og å være gode rollemodeller overfor barna er den autoritative væremåten svært viktig, og noe vi prøver å være bevisste på hver dag.

Soria Moria ser viktigheten med personalutvikling og har som mål at alle skal kurses, opplæres og veiledes i «være sammen prosjektet» og NLP (Nevro Lingvistisk Programmering). NLP er et verktøy hvor man ser på hvordan det menneskelige sinn fungerer. Man blir bevisst hvordan tankene våre skaper betydning for våre følelser og ikke minst våre handlinger. En av NLP’s forutsetninger er «vi er alle unike og opplever verden på forskjellige måter». Dette handler jo om anerkjennende kommunikasjon, og klarer man å se at alle har sin egen opplevelse av verden legger det grunnlag for et godt miljø innad i personalet og barna vi omgås.

Forutsetninger:For å være anerkjennende ovenfor barn og voksne ligger det noen forutsetninger til grunn. Noen vil si at tilstrekkelig med voksne er en forutsetning for å være anerkjennende. Er dette riktig? Om det å være anerkjennende sees å være for stort å gjennomføre fordi man er få voksne må noen tankeganger endres. Dette skal, jf. virksomhetsplanen, ligge som en grunnpilar i vårt pedagogiske arbeid. Det kan ikke velges vekk noen dager. Dine holdninger ovenfor barn og voksne skal være anerkjennende, slik at gode relasjoner finner sted.

• Tilstedeværende og lyttende voksne

Det kreves av de voksne at de er tilstede, her og nå, i møte med barna. Å se det som barnet opptas av, la barnet bli hørt og sett. Noen ganger krever det å se hele barnegruppen, kanskje skal det planlagte opplegget vike for noe annet barnegruppen som helhet trenger tid til. Så langt det lar seg gjøre legger man som profesjonell ansatt personlige ‘problemer’ på utsiden av barnehageporten. Ved å være tilstedeværende og lyttende legger vi grunnlag for gode relasjoner og trygge barn.

• Langsom tid

Barna må få tid til å være seg selv. Vi deler barnegruppen i små grupper slik at enkeltindividene blir sett og hørt i rolige omgivelser.

• Være gode rollemodeller

Page 4: Evaluering   utøve anerkjennende kommunikasjon

Vi er forbilder for barna. Alt vi gjør blir lagt merke til i større eller mindre grad. Ved å være gode anerkjennende rollemodeller lærer vi barna hvordan de skal være anerkjennende mot hverandre.

Konklusjon:Vi opplever at de voksne generelt sett er flinke til å utøve anerkjennende kommunikasjon. Vi er flinke til å se og lytte, gi barna bekreftelse på deres følelser, og vi er tilstede for barna.

Vi prøver å være flinke til å dele i mindre grupper, hvor vi i større grad har mulighet til fokus og tilstedeværelse for vært enkelt barn. Her gis det gode muligheter for deltakelse i lek og aktivitet, og god relasjonsbygging, samt trygge barn.

Å være anerkjennende krever at vi er bevisste, og det er viktig at man stadig løfter dette i hverdagen. På denne måten sikrer vi kvaliteten på arbeidet vårt når det gjelder å utøve anerkjennende kommunikasjon.

Silje Hurv Treldal & Lise-Helén Fagerbakke