Digitale mapper og tilpasset Digitale mapper og tilpasset opplæringopplæring Mattias ØhraStipendiat

Læring og tilpasset opplæring• Læring som presentasjon

av læringsstoffet?

• Læring som individuell konstruksjon?

• Læring som kommunikasjon mellom mennesker og mellom kulturelle verktøy?

Mattias Øhra 2008

Stort.meld 30 Kultur for læring 2003-2004:

• Konklusjonen i evalueringen av Reform 97 er at skolen ikke har lykkes med å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. 10 Opplæringen er for lite tilrettelagt i forhold til forskjeller blant elevene, og dette resulterer i systematiske ulikheter. (Stort.meld 30 Kultur for læring 2003-2004:15)

Mattias Øhra 2008

Stort.meld 30. Kultur for læring 2003-2004:• Evalueringen av Differensieringsprosjektet i videregående

opplæring peker på at en undervisningsstrategi preget av ettergivenhet kjennetegner en del opplæringssituasjoner.

• Ettergivenhet som undervisningsstrategi innebærer at lærerne primært ser seg selv som gjennomførere av opplæring, uten å ta ansvar for at elever også skal lære.

• På denne måten reduseres også lærernes forventninger til

elevenes innsats og deltakelse i læringsarbeidet, og elevene holdes ansvarlige for at de ikke forstår eller deltar aktivt. Når lærerne er ettergivende, bidrar de til å senke kvaliteten på opplæringen. 15 (Stort.meld 30 Kultur for læring 2003-2004:15)

”Norske elever har en urealistisk selvoppfatning. De tror de er flinke, men presterer dårlig. Kan det skyldes lave krav? Elevene arbeider mye på egen hånd, og lite tid brukes på at læreren forklarer.” (Aftenposten 05)

Mattias Øhra 2008

Stort.meld 30. Kultur for læring 2003-2004:

• I videregående opplæring er det en uttalt målsetting at elevene skal lære å ta ansvar for egen læring.

• En avhandling fra NTNU viser at det også i videregående opplæring er forskjeller mellom lærerne når det gjelder den pedagogiske praksisen på dette området. (Stort.meld 30 Kultur for læring 2003-2004:15)

Mattias Øhra 2008

Stort.meld 30. Kultur for læring 2003-2004:• Enkelte lærere forutsetter at ansvar for egen læring

innebærer en autonom elevrolle uten innblanding fra læreren, og det pekes på at denne tilnærmingen innebærer en sterk tro på elevenes egenmotivasjon som ikke alltid er til stede.

• Det viser seg at ansvar for egen læring har svært positive effekter på elevenes læring når læreren opptrer som leder i samspill med eleven, og fremmer kontroll og valg tilpasset den enkelte elev. 16 For å skape en læringskontekst der elevene kan bidra til å skape egne utfordringer, kreves en lærerolle og en opplæring som fremmer deltakelse, aktivitet og samspill. (St.meld.nr.30 Kultur for læring 2003-2004:16)

Mattias Øhra 2008

Kunnskapsløftet:Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter

• Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål.

• Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. Når elever arbeider sammen med voksne og med hverandre, kan mangfoldet av evner og talenter bidra til å styrke både fellesskapets og den enkeltes læring og utvikling.

Mattias Øhra 2008

Kunnskapsløftet:Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter

• I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold av utfordringer. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø.

Mattias Øhra 2008

Kunnskapsløftet:Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter

• Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål.

• Bestemmelsene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for en mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen. (Oppl.l. § 1-2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del)

Mattias Øhra 2008

Ifølge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: 1. gi alle elever og lærlinger like muligheter til å utvikle sine evner og

talenter 2. stimulere elevenes og lærlingenes lærelyst, utholdenhet og

nysgjerrighet 3. stimulere elevene og lærlingene til å utvikle egne læringsstrategier

og evne til kritisk tenkning 4. stimulere elevene og lærlingene i deres personlige utvikling, i å

utvikle sosial kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse

5. legge til rette for at elevene og lærlingene kan foreta bevisste valg av utdanning og framtidig arbeid

6. bidra til at lærere og instruktører framstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge

7. stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse 8. fremme differensiert opplæring og varierte arbeidsmåter 9. sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet

fremmer helse, trivsel og læring 10.legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre

foreldres/foresattes medansvar i skolen 11.legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en

meningsfylt måte

Mattias Øhra 2008

Differensierings kategorier*

• Elevens evner og læreforutsetninger• Læreplanmål og arbeidsplan. • Nivå og tempo. • Organiseringen av skoledagen• Læringsarena og læremidler. • Arbeidsmåter og -metode. • Vurdering

*Etter Dale 2004:18

Mattias Øhra 2008

Elevens evner og læreforutsetninger*

• Elevenes oppnådde dyktighet og lærepotensial• Elevenes evner og læreforutsetninger er ikke statiske.

Læringspotensialet kan forandres.• Evner kan utvikles gjennom læreprosesser.• Læringsstøttende og diagnostiske prøver • Elevsamtaler• Samarbeide om overgangen mellom ungdomstrinnet til

den videregående opplæringen, for at hver skole kan utvikle velegnede differensieringstiltak.

*Etter Dale 2004:18

Mattias Øhra 2008

Læreplanmål og arbeidsplan*

• Læreplananalyse for både lærer og elev• Hva skal vi lære • Alle elever, uansett skole og fag, ut fra evner

og forutsetninger lærer å sette seg sine egne mål i faget.

• Elevene bør derfor utvikle en så god forståelse av læreplanen at de lærer å lage egne arbeidsplaner ut fra sine evner og læreforutsetninger.

*Etter Dale 2004:19

Mattias Øhra 2008

Nivå og tempo.*

• Involvere elevene i relasjonene mellom mål, plan, oppgavenivå og tidsbruk kan de utvikle mer realistiske forventninger.

• Bevissthet på læringsstrategier• Elevene skal selv oppdage hvordan de

lærer og selv bedømme effektiviteten av det de gjør

*Etter Dale 2004:19

Mattias Øhra 2008

Organiseringen av skoledagen*

• Situasjoner hvor vi delvis oppløser den faste timeplanen til fordel for:

Tverrfaglig arbeid Fag/tema organisering Temabasert opplæring Prosjekt PBL IKT Arbeidstid for innhenting osv.. Fleksibilitet

*Etter Dale 2004:19

Mattias Øhra 2008

Læringsarena og læremidler*

• Ekskursjoner • Lærebøker

Den lærebokstyrte undervisningen er rådende

”Den heldekkende læreboka må skrives for en ”gjennomsnittselev” som neppe finnes og presentere et ”gjennomsnittsfag” som trolig ikke interesserer (Skjelbred 2005:27)

• IKT*Etter Dale 2004:20

Mattias Øhra 2008

Arbeidsmåter og –metode*• Lærer å mestre forskjellige arbeidsmåter og

arbeidsmetoder. Drama som metode

Iscenesettelse av tekster Utforske andre perspektiver enn dine egne Utforse ulike måter å bruke språk på (klasse, etnisitet, kjønn,

alder osv) PBL Prosjektarbeid Case Samarbeidslæring

• Arbeidsmåtene og arbeidsmetodene har først og fremst sin berettigelse i å sikre et godt læringsutbytte og er ikke mål i seg selv.

*Etter Dale 2004:21

Mattias Øhra 2008

Vurdering*

• Summativ vurdering• Formativ vurdering• Mappevurdering

*Etter Dale 2004:22

Mattias Øhra 2008

Kunnskapsløftet

• Elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking, alene eller sammen med andre. Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring.

Mattias Øhra 2008

Digital kompetanse:

• Digital kompetanse er ferdigheter, Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for kunne bruke digitale medier for læring og mestring i læring og mestring i kunnskapssamfunnet.kunnskapssamfunnet.(Digital skole hver dag, ITU 2005)

Mattias Øhra 2008

””Det er ikke relevant å diskutere om man er for Det er ikke relevant å diskutere om man er for eller imot IKT i skolen”eller imot IKT i skolen”

1. Det er ingen vei tilbake! Visjonen “Digital kompetanse for alle” gjelder i

høyeste grad. Digitale skiller kan ikke aksepteres.2. Den nye læreplanen er fastsatt – nå starter

konkretiseringen, implementeringen og utfordringene!

Den femte grunnleggende ferdigheten: ”å kunne bruke digitale verktøy” er vedtatt. Det er et handlingsimperativ!

3. Digital kompetanse hver dag krever en helhetlig tilnærming og innsats.

Mattias Øhra 2008

Å gi elevene digital kompetanse har fire dimensjoner: 1. Operasjonelt :

Elevene skal kunne lære å mestre IKT som verktøy teknisk og operativt.

Mattias Øhra 2008

2. Faglig : Digitale ferdigheter skal inn som en

basisferdighet i alle fag Jmfr. Kunnskapsløftet 2006.

Elevene skal oppleve IKT som noe som både er støttende for fagene, men også noe som er med å endre fagene og som også vil tilføre skolen nye fag.

Å gi elevene digital kompetanse har fire dimensjoner:

Mattias Øhra 2008

3. Sosialt : Elevene skal ikke bare oppleve IKT som

et verktøy. De skal også oppleve å reflektere over hvordan bruk av ny teknologi i skolen skaper nye kommunikasjonsmønstre og dermed nye kulturelle og sosiale praksiser.

Å gi elevene digital kompetanse har fire dimensjoner:

Mattias Øhra 2008

4. Relasjonelt: IKT skal kunne gi læreren mulighet til å styrke

sin rolle som veileder og tilrettelegger slik at relasjonen lærer - elev blir bedre.

IKT skal kunne styrke relasjonen elev – elev og skape mer elevsamarbeid.

IKT skal kunne gi mulighet for å styrke relasjonen skole – hjem/samfunn gjennom hurtig og effektiv kommunikasjon.

IKT skal kunne gi mange nye muligheter for å styrke relasjonen lærer – lærer / skole – skole.

IKT skal kunne gi nye muligheter for å binde sammen formelle og uformelle læringsarenaer slik at disse bedre kan integreres

Å gi elevene digital kompetanse har fire dimensjoner:

Mattias Øhra 2008

Digitale mapper:• elevene skal kunne operere samarbeidende i et

kunnskapsdelende læringsfellesskap

• elevene skal via IKT konstruere, lagre og organisere kunnskap sosialt.

• eleven skal være i stand til å jobbe strukturert med felles problemløsningsstrategier, undersøkelsesstrategier og i dialog med medstudenter og lærere.

• eleven skal reflektere over og drøfte med lærer og medelevers egen samarbeidsevne.

• Eleven skal i sin mappe ha et nivå hvor hun i tillegg til egen læringsstrategi også har formulert egen samarbeidsevne.

• elevene må kunne benytte alle de ulike digitale verktøyene som muliggjør multimodalitet og som fordrer at eleven selv kan språkliggjøre sin egen tilpasset opplæring og de arbeidsmåter som hun selv opplever best for sitt eget studiearbeid.

• Eleven må derfor være i stand til å benytte varierte multimedia og publiseringsverktøy

• Gjennom bruk av digitale mapper skal den enkelte student kunne iaktta og reflektere over sin egen og andre medstudenters læringsprosess

Mattias Øhra 08

Digitale mapper:

Digitale mapper:• Gjennom bruk av digitale mapper

skal du kunne iaktta og reflektere over din egen og andre studenters læringsprosess

• ”En mappe består av en systematisk samling studentarbeider som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere fagområder.

• Samlingen må omfatte elev/studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og kriterier for å bedømme nivået I FORHOLD TIL VISSE FELLES OPPSATTE MÅL,

• (Paulson, Paulson & Meyer 1991:60. i Taube 2000:12. Taubes tilføyelse er uthevet)

Eksempler på mapper:

http://hovic.stud.hive.no/ http://smaknask.stud.hive.no

http://romad.stud.hive.no http://sherifa.stud.hive.no

http://undrum.stud.hive.no http://dahlen.stud.hive.no/

http://stud.hive.no/~kolenge/index.htm http://www-lu.hive.no/fagplaner/0506/Allmenn/1kl/pedagogikk.htm

http://www-lu.hive.no/team/t06aa/studenter.htm

http://www-lu.hive.no/team/t06ab/StudentlisteAB_06.htm

Filmer: http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/Mappeeksamen.htm

 

Mattias Øhra 2008

Eksempler på digitale mapper og mappearbeider

• http://stud.hive.no/~kolenge/index.htm

• http://hovic.stud.hive.no/ http://smaknask.stud.hive.no

• http://romad.stud.hive.no http://sherifa.stud.hive.no http://undrum.stud.hive.no

• http://dahlen.stud.hive.no/

• http://www-lu.hive.no/fagplaner/0506/Allmenn/1kl/pedagogikk.htm

• http://www-lu.hive.no/team/t06aa/studenter.htm • http://www-lu.hive.no/team/t06ab/StudentlisteAB

_06.htm• Filmer:

http://www-lu.hive.no/ansatte/moh/Mappeeksamen.htm

•  

http://student.hive.no/liloevik/index.htmhttp://student.hive.no/mrisstub/design/design.htm

http://student.hive.no/jmelby/norsk/mioanalyse.htmhttp://student.hive.no/csaether/KRL/indexikrl.htmhttp://www-lu.hive.no/team/t06aa/krl/arb-mapper.htmhttp://jeanberg.stud.hive.no/ikt1/tema5/index.htmhttp://s051234.stud.hive.no/ikt1/Tema6/animasjon.htmhttp://student.hive.no/lmonsrud/ikt1/tema5/index.htm

Studentliste Team A1A:http://www-lu.hive.no/team/t06aa/studenter.htm

Studentliste Team A1Bhttp://www-lu.hive.no/team/t06ab/StudentlisteAB_06.htm

Mattias Øhra 2008

Mappen har to hovednivåer• Mappene har to hovednivåer; henholdsvis

arbeidsmappen og presentasjonsmappen. Begge nivåene konstrueres gjennom at studentene lager en internettside (såkalte webbaserte mapper).

• I arbeidsmappen legges alle arbeider av stort og smått og av ulike typer. Tekster, lydfiler bilder film integreres samtidig som strukturen i

mappene og mellom mappene bindes sammen av hyperlinker som studentene selv konstruerer.

• I presentasjonsmappen ligger spesielle arbeider som studenten selv har valgt ut. Disse skal sensureres av ekstern sensor. Arbeidene i arbeidsmappen skal studenten gjøre rede for i en

muntlig gjennomgang av arbeidene som ligger i arbeidsmappen og som har intern sensur. Til sammen legger begge disse vurderingene grunnlaget for endelig karakter (Øhra 2004).

Eks fagplan i pedagogikk:

http://www-lu.hive.no/fagplaner/0506/Allmenn/1kl/pedagogikk.htm Mattias Øhra 2008

Mappeeksamen• Presentasjonsmappen teller 49% av sammenlagt

karakter i 2. studieår. Presentasjonsmappen vil bli sensurert eksternt på slutten av 4. semester.

• I slutten av 4. semester skal den enkelte student ha en muntlig eksamen. Arbeider i arbeidsmappen, presentasjonsmappens metatekst og målområdene i pedagogikk med tilhørende pensum legges til grunn. Den muntlige eksamen teller 51% av sammenlagt karakter.

Mattias Øhra 2008

Eksempel på metatekst:• Presentasjonsmappen skal innholde en

innledende metatekst (Maks 800 ord) hvor det redegjøres for følgende: Refleksjon og begrunnelse for utvalg og kriterier av

oppgaver som er valgt til presentasjonsmappen Refleksjon og egen vurdering av de enkelte arbeidene

og deres relasjon til studiets læringsmål Refleksjon og vurdering av egen arbeidsprosess

gjennom året Refleksjon og vurdering av pensum i studiet Refleksjon og vurdering av studiet som helhet

Fra fagplan i pedagogikk allmenn 2006/07

Mattias Øhra 2008

Eksempel på selvvurdering

• På slutten av høstsemesteret skal hver student fremlegge sine digitale mappearbeider for medstudenter og lærere via storskjerm. Hver student skal her vektlegge: Refleksjon og faglig analyse av innholdet i egne mappearbeider Refleksjon og analyse av mappearbeidene i lys av

pedagogikkfagets mål. Refleksjon over pensum Refleksjon over egen læringsprosess Den enkelte student skal i sin mappe ha en skriftlig vurdering av

en medstudents mappearbeider hvor ovennevnte punkter evalueres

• Ovennevnte framlegg er obligatorisk og skal være bestått for at man kan gå videre til andre semesterFra fagplan i pedagogikk allmenn 2006/07 http://www-lu.hive.no/fagplaner/0506/Allmenn/1kl/pedagogikk.htm

Mattias Øhra 2008

Digitale mapper og formativ vurdering: • En sentral årsak til interessen for digitale mapper

innefor internasjonal skoleutvikling er et ønske om å styrke den formative vurderingen av elever og det læringsfellesskapet de arbeider innefor.

• Til forskjell fra summativ vurdering som baserer seg på avsluttende, kontrollerende vurdering med tanke på godkjenning, sertifisering og eventuelt også rangering,

• fokuseres det innenfor formativ vurdering på

intervensjoner i læringsprosessen med tanke på utvikling og i å hjelpe eleven eller studenten videre.

Mattias Øhra 2008

Formativ vurdering:• Vi kan betegne formativ vurdering som vurdering for

læring,

• mens summativ vurdering klan betegnes som vurdering av læring

• ”Departementet mener at jevnlige evalueringer som gir studentene hyppige tilbakemeldinger om utbyttet av læringsprosessen, skal inngå i studiene som en del av undervisningsarbeidet." …."Vurderinger underveis i studiet kan organiseres på mange ulike måter, blant annet gjennom oppgvaveinnleveringer, deleksamener, mappevurdering og annet” (St.meld. nr 27 (2000-2001)

Mattias Øhra 2008

Mapper brukt til støtte for summativ versus formativ vurdering

Mattias Øhra 2008

Konstruere digitale mapper selv?

• Alle data fra våre studenter peker i en klar retning av at studentene selv ønsker å eie og kontrollere sin mappe selv (Øhra 2003a og 2004, Otnes 2002, 2003 & 2004 ).

• Denne autonomien mener vi er sentral som et suksesskriterium for implementering av digitale mapper. Disse erfaringene er også noe som bekreftes internasjonalt.

Mattias Øhra 2008

Konstruere digitale mapper selv?• Helen Barret og Johanne Carney påpeker for eksempel at at

dette og selv forfatte og konstruerer den digitale mappen så er det sentralt at innehaveren oppnår et eierforhold til sin mappe (Barret & Carney 2005:3).

• Videre advarer de mot en trend: • …toward online assessment management systems that are

being called electronic portfolios leads to further confusion in the literature, making it difficult for research to validate the pedagogy. …Many of the assessment portfolio solutions that have been put in place are based upon a positivist model and focus primarily on administrators’ needs for assessment data that can be aggregated. In the name of accountability, are we losing a powerful tool to support deep learning? Are we losing the “stories” in e-portfolios in favor of the skills checklists?… (Ibid:7).

Mattias Øhra 2008

Kritisk dilemmaer ved bruk av digitale mapper• Digitale mapper som administrasjonsverktøy eller

læringsverktøy?

• Fare for overproduksjonen av mappearbeider

• Arbeidene blir i for liten grad diskutert med elever/studentene selv og som arbeider blir de ofte gitt ubeleilig gjennom at de kommer parallelt med andre fag

• Hvis man ikke er på vakt når det gjelder slik overstyring vil bruken av digitale mapper raskt ende opp som en masende arena hvor aktørene umyndiggjøres gjennom en kommunikasjonsform basert på et inn-put out-put feedback system.

Mattias Øhra 2008

KILDER:KILDER:Erling Lars Dale. 2004: Kultur for tilpasning og differensiering. UtdanningsdirektoratetKari Bachmann og Peder Haug 2006: Forskning om tilpassetopplæring. Forskingsrapport nr. 62. Høgskulen i Volda Møreforsking VoldaDagrun Skjelbred 2005: Nye læreplaner –gammel lærebokpraksis? I Bedre Skole Nr. 4.Stort.meld 30 Kultur for læring 2003-2004.St.meld. nr 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett Otnes, Hildegunn. 2002. Skjermbaserte fellestekster. Digitale mapper og hypertekstskriving. I: Hoel, Torlaug Løkensgard og Sten Ludvigsen (red.): Et utdanningssystem i endring. Oslo: GyldendalOtnes, Hildegunn. 2003: Arkivskuff eller Læringsarena? Lærings- og dokumentasjons-sjangre i digitale mapper. I: I Dysthe & Engelsen: Mapper som Pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag.Otnes, Hildegunn. 2004: IKT og nye læreprosesser. En artikkelsamling basert på erfaringer fra et prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Notat 2 / 2004 Høgskolen i VestfoldOtnes, Hildegunn. 2006: Det dialogiske i det digitale. Doktoravhandling fra NTNU. (Kommer)Øhra, Mattias 2003a IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/PLUTO03.pdf Øhra, Mattias 2003b: Prosjektet IKT og nye læreprosesser ved Høgskolen i Vestfold Avdeling for lærerutdanning. Evaluering og rapporter fra 1999 – 2003: http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/IKTevaluering.htmØhra, Mattias 2003c: IKT og nye læreprosesser Avsluttende rapport ved Høgskolen i Vestfold November 2003: Vedleggsliste og datagrunnlag:http://www-lu.hive.no/pedagogikk/IKT%20Evaluering/Vedlegg%20Putorapport03.doc Øhra. Mattias. 2004: Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper. I IKT og nye læreprosesser (red. Hildegunn Otnes) . En artikkelsamling basert på erfaringer fra et prosjekt ved avdeling for lærerutdanning. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold, 2004. Notat 2 / 2004. http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/notat/2004-02/notat2_2004.pdf Øhra, M. 2006. Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Red: Halvor Bjørnsrud , Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag.

Mattias Øhra 2008

S L U T T

Mattias Øhra 2008