Språk, kommunikasjon Språk, kommunikasjon og sosiale relasjonerog sosiale relasjoner

Forelesningsplan KULKOMForelesningsplan KULKOM

Forelesninger: Forelesninger: 21. august, 28. august, 4. september, 11. september, 18. 21. august, 28. august, 4. september, 11. september, 18. september september 16. oktober16. oktober30. oktober, 6. november, 13. november, 20. november30. oktober, 6. november, 13. november, 20. november

IkkeIkke forelesninger: forelesninger: 25. september, 2. oktober, 9. oktober 25. september, 2. oktober, 9. oktober 23. oktober23. oktober

Hjemmeoppgaven leveres 27. novemberHjemmeoppgaven leveres 27. november

Forelesningsplan BA psykologiForelesningsplan BA psykologi

Forelesninger: Forelesninger: 22. august, 29. august, 5. september, 12. september, 19. 22. august, 29. august, 5. september, 12. september, 19. september september 17. oktober17. oktober31. oktober, 7. november, 14. november, 21. november31. oktober, 7. november, 14. november, 21. november

IkkeIkke forelesninger: forelesninger: 26. september, 3. oktober, 10. oktober 26. september, 3. oktober, 10. oktober 24. oktober24. oktober

Hjemmeoppgaven leveres 27. novemberHjemmeoppgaven leveres 27. november

HjemmeoppgaveHjemmeoppgave

Drøft og eksemplifiser hvordan språk avspeiler Drøft og eksemplifiser hvordan språk avspeiler sosiale realiteter. Forsøk særlig å få fram sosiale realiteter. Forsøk særlig å få fram hvordan språket avspeiler endringer i samfunnet hvordan språket avspeiler endringer i samfunnet over tid, men også hvordan språket kan utgjøre over tid, men også hvordan språket kan utgjøre en konserverende faktor som motvirker en konserverende faktor som motvirker endringer. Velg deg ut et bestemt område for å endringer. Velg deg ut et bestemt område for å illustrere samspillet mellom språk og samfunn. illustrere samspillet mellom språk og samfunn. Sett som tittel på oppgaven: ”Språket som speil Sett som tittel på oppgaven: ”Språket som speil for endringer i samfunnet over tid.”for endringer i samfunnet over tid.”

Språk og kommunikasjonSpråk og kommunikasjon

Psykologi = læren om tanker, følelser og Psykologi = læren om tanker, følelser og atferdatferd

Språk og kommunikasjonSpråk og kommunikasjon er en forutsetning for tanker, følelser og atferder en forutsetning for tanker, følelser og atferd inngår i tanker, følelser og atferdinngår i tanker, følelser og atferd er et resultat av tanker, følelser og atferder et resultat av tanker, følelser og atferd

Språkpsykologiens plassSpråkpsykologiens plass

Kognitiv psykologiKognitiv psykologi

SosialpsykologiSosialpsykologi

UtviklingspsykologiUtviklingspsykologi

Klinisk psykologiKlinisk psykologi

Nevrologisk og biologisk psykologiNevrologisk og biologisk psykologi

Arbeids- og organisasjonspsykologiArbeids- og organisasjonspsykologi

Språkpsykologi og kulturstudierSpråkpsykologi og kulturstudier

Hva er ”cultural studies”? Hva er ”cultural studies”?

Studier av meningsdannelse i en gitt kulturStudier av meningsdannelse i en gitt kultur

Fokus på makt og ideologiFokus på makt og ideologi

Trekker på fag som sosiologi, antropologi, Trekker på fag som sosiologi, antropologi, medievitenskap og psykologimedievitenskap og psykologi

Studerer tekster og tegnStuderer tekster og tegn

Ordets psykologiOrdets psykologi

Hva er et ord? Hva er et ord? LydkildeLydkilde SkriftbildeSkriftbilde TegnTegn HandlingHandling KontekstKontekst MeningMening

FrigjøringFrigjøring

OkkupasjonOkkupasjon

Hva skjer når vi hører et ord Hva skjer når vi hører et ord (”avkoding”)?(”avkoding”)?

Ikke slik at et ord vekker et entydig bilde (”indre Ikke slik at et ord vekker et entydig bilde (”indre kopi”) i psykenkopi”) i psyken

En differensieringsprosess i vårt ”indre En differensieringsprosess i vårt ”indre semantiske nettverk”semantiske nettverk”

Referanseakten er en avgjørelsesprosessReferanseakten er en avgjørelsesprosess

Semantiske nettverkSemantiske nettverk

Enkeltordet er en innfallsport til andre ord og Enkeltordet er en innfallsport til andre ord og begreperbegreper

Organisert som begreps- og assosiasjonsnettverkOrganisert som begreps- og assosiasjonsnettverk

Det totale nettverket = meningspotensialDet totale nettverket = meningspotensial

Ulike deler av nettverket aktiveres i Ulike deler av nettverket aktiveres i avkodingsprosessenavkodingsprosessen

Ordets anatomi Ordets anatomi

RR11RR2 2 ReferanseReferanse

A A AssosiasjonerAssosiasjoner

E E EmosjonerEmosjoner

tid

Avkoding av innholdsordet: En avgjørelsesprosess

2. forelesning

OrdassosiasjonstesterOrdassosiasjonstester

avstand bridgeliten spillekort kort

LANG 34 LANG 20LAV 10 SPILL 20LITEN 9 POKER 6DVERG 4 LAV 5SPILL 4 STOKK 5ESS 3 LITEN 4

Assosiasjoner og ideologiAssosiasjoner og ideologi

kvinne mannstreng streng

GITAR 18 LÆRER 25LÆRER 17 GITAR 10SINT 12 SINT 10

Analog vs. digitalAnalog vs. digital

Forskjellen på mø og kuForskjellen på mø og ku

Analog: Tegnet har en lovmessig relasjon til Analog: Tegnet har en lovmessig relasjon til fenomenet det viser tilfenomenet det viser til

Digital: Tegnet har en tilfeldig relasjon til Digital: Tegnet har en tilfeldig relasjon til fenomenetfenomenet

I språket er de fleste ord digitaleI språket er de fleste ord digitale

Dermed trengs en ”kontrakt” om hva ordet betyrDermed trengs en ”kontrakt” om hva ordet betyr

Tegn, ting, tanke:Tegn, ting, tanke:

TEGNTEGN

TINGTING

TANKETANKE

To tilnærminger til ordTo tilnærminger til ord

Ekstensjonal: ”ordboksdefinisjon”Ekstensjonal: ”ordboksdefinisjon”

Intensjonal: opplevelse og meningIntensjonal: opplevelse og mening

Mer om usagte forutsetningerMer om usagte forutsetninger

Fri informasjon: Det som allerede regnes Fri informasjon: Det som allerede regnes som kjent og akseptert, noe som ikke som kjent og akseptert, noe som ikke trekkes i tvil. Ofte basert på trekkes i tvil. Ofte basert på usagte usagte forutsetningerforutsetninger

Bundet informasjon: Det som forutsetter at Bundet informasjon: Det som forutsetter at noe annet allerede er kjentnoe annet allerede er kjent

Den frie informasjonen tjener som Den frie informasjonen tjener som bakgrunn og forutsetning for den bundne bakgrunn og forutsetning for den bundne informasjoneninformasjonen

Mer om fri og bundet informasjonMer om fri og bundet informasjon

””Den gamle mannen er fattig”Den gamle mannen er fattig”

Frigjøringen av Irak er kontroversiellFrigjøringen av Irak er kontroversiell

Invasjonen av Irak er kontroversiellInvasjonen av Irak er kontroversiell

3. forelesning3. forelesning

Sosial realitetSosial realitet

En språkpsykologisk forståelse:En språkpsykologisk forståelse:Det som taler og tilhører er enige om og regner Det som taler og tilhører er enige om og regner med – det de med – det de tar for gitttar for gitt (Rommetveit, 1972:122)(Rommetveit, 1972:122)

””Den gamle mannen”… - Den gamle mannen”… - speilerspeiler en realitet? en realitet?

Viktig: Viktig: Også et Også et skapendeskapende (konstituerende) element her (konstituerende) element her

Språk Språk sosial realitet sosial realitet

HandlingerHandlinger

StrukturerStrukturer Formelle institusjonerFormelle institusjoner Sosiale strukturer som kjønn, etnisitet, sosial Sosiale strukturer som kjønn, etnisitet, sosial

statusstatus posisjonerposisjoner

KulturerKulturer Normer, verdier, kunnskap som en gruppe har Normer, verdier, kunnskap som en gruppe har

til fellestil felles SpråkSpråk

Språket og ”virkeligheten”Språket og ”virkeligheten”

Vår livsverdenVår livsverden EksternaliseringEksternalisering

(forestillinger)(forestillinger) (handlinger) (handlinger)

InternaliseringInternalisering Objektivering Objektivering

(identitetsdannelse)(identitetsdannelse) (habitualisering,(habitualisering,

institusjonalisering)institusjonalisering)

Jfr. Berger & Luckmann (1966)

Deiktiske språkelementerDeiktiske språkelementer

Deixis = å pekeDeixis = å peke

Han, hun, den, det, derHan, hun, den, det, der

Deiktiske språkelementer tjener som Deiktiske språkelementer tjener som kanaler fra et opplevd tids- rom og kanaler fra et opplevd tids- rom og personfellesskap inn i det språklig personfellesskap inn i det språklig formidlede budskapet.formidlede budskapet.

InnholdsordInnholdsord

Innholdsord viser tilInnholdsord viser til TilstanderTilstander HendelserHendelser ObjekterObjekter EgenskaperEgenskaper

Innholdsord navngir ikke-språklige fenomenerInnholdsord navngir ikke-språklige fenomenerInnholdsord vekker indre representasjonerInnholdsord vekker indre representasjonerI praksis har mange ord både deiktiske og I praksis har mange ord både deiktiske og innholdsmessige aspekter. innholdsmessige aspekter.

Grovinndeling av språkelementerGrovinndeling av språkelementer

Deiktiske ordDeiktiske ord

InnholdsordInnholdsord

FunksjonsordFunksjonsord

Pragmatiske elementerPragmatiske elementer

Språk og kontekstSpråk og kontekst

Ordet inngår allltid i kontekstOrdet inngår allltid i kontekst

Ulike kontekster påvirker oss, kontinuerlig:Ulike kontekster påvirker oss, kontinuerlig: Mikronivå (hjem, familie, arbeid, skole)Mikronivå (hjem, familie, arbeid, skole) Exo-nivå (media, velferdsordninger)Exo-nivå (media, velferdsordninger) Makronivå (kultur og ideologi)Makronivå (kultur og ideologi)

””Kamp om konteksten”: Språk er maktKamp om konteksten”: Språk er makt

Hva er makt?Hva er makt?

Konvensjonelle forståelser av begrepet Konvensjonelle forståelser av begrepet

To tilnærminger i kulturstudier:To tilnærminger i kulturstudier: Modernistisk (strukturell)Modernistisk (strukturell) Sen- eller postmodernistisk (relasjonell)Sen- eller postmodernistisk (relasjonell)

Makt og maktutøvelse er nært knyttet til Makt og maktutøvelse er nært knyttet til språk og språkbrukspråk og språkbruk

Språk er maktSpråk er makt

Språket forteller noe om språkbrukerenSpråket forteller noe om språkbrukeren

Avsender er en del av budskapetAvsender er en del av budskapet

Sosiale realiteter blir etablert, konservert Sosiale realiteter blir etablert, konservert og formidlet gjennom språkog formidlet gjennom språk

Interesser og perspektiv kommer til uttrykk Interesser og perspektiv kommer til uttrykk gjennom selve språksystemetgjennom selve språksystemet

Grunnlaget for at språkbruk Grunnlaget for at språkbruk representerer maktbrukrepresenterer maktbruk

Psykologisk forståelse av makt:Psykologisk forståelse av makt:Påvirkning og strukturering av den andres opplevelsePåvirkning og strukturering av den andres opplevelse

Grunnlaget for at språk er makt:Grunnlaget for at språk er makt: Inn- og avkoding i kommunikasjonshandlingenInn- og avkoding i kommunikasjonshandlingen Kompleksiteten i det enkelte språkelementKompleksiteten i det enkelte språkelement Språket er åpent og produktivtSpråket er åpent og produktivt Språket tar alltid sideSpråket tar alltid side

Makt som struktureringMakt som strukturering

Hva er det språkbruken strukturerer?Hva er det språkbruken strukturerer? Fenomener (tema for ordvekslingen)Fenomener (tema for ordvekslingen) Holdninger (innstilling til fenomenet)Holdninger (innstilling til fenomenet) Det sosiale fellesskap (relasjonen)Det sosiale fellesskap (relasjonen)

Språkbruken avgjør hvilken sosial realitet Språkbruken avgjør hvilken sosial realitet som legges til grunnsom legges til grunn

IdeologiIdeologi

Ideologibegrepet har flere betydningerIdeologibegrepet har flere betydninger a) politisk retning a) politisk retning b) common sense, måte å tenke på b) common sense, måte å tenke på c) falske tankemønstre, som tjener de c) falske tankemønstre, som tjener de

herskendes interesserherskendes interesser

Her: Ideologi forstås som mekanismer Her: Ideologi forstås som mekanismer som opprettholder maktrelasjonersom opprettholder maktrelasjoner

Avsender som aktiv skaperAvsender som aktiv skaper

Avsender er aktivt strukturerendeAvsender er aktivt strukturerende ... i forhold til fenomenet, seg selv, mottaker ... i forhold til fenomenet, seg selv, mottaker

og relasjonenog relasjonen

Avsender har en rekke maktmidler til Avsender har en rekke maktmidler til disposisjondisposisjon Brukes intendert eller ikke-intendertBrukes intendert eller ikke-intendert Ideologi kjennetegnes særlig av ikke-intendert Ideologi kjennetegnes særlig av ikke-intendert

bruk av språklige maktmidler bruk av språklige maktmidler

Språklige maktmidlerSpråklige maktmidler

Valg av ord og uttrykkValg av ord og uttrykk Ulike ord representerer ulike perspektiv og interesserUlike ord representerer ulike perspektiv og interesser Tomme ordTomme ord

Nyskaping av ord og uttrykkNyskaping av ord og uttrykk Nye fenomenerNye fenomener Behov for nye navn på eksisterende fenomenerBehov for nye navn på eksisterende fenomener

Valg av grammatisk formValg av grammatisk form

Valg av rekkefølge og sekvensValg av rekkefølge og sekvens

Trykk, tonefall og pauserTrykk, tonefall og pauser

Valg av implisitte (usagte) premisserValg av implisitte (usagte) premisser

Grenser for avsenders Grenser for avsenders skaperaktivitetskaperaktivitet

Utgangspunkt i felles realitetsopplevelseUtgangspunkt i felles realitetsopplevelse

Grenser i selve språk- og Grenser i selve språk- og meningssystemetmeningssystemet

Avsenderen er en del av budskapetAvsenderen er en del av budskapet

Mottaker har frihet til selv å tolke og ta Mottaker har frihet til selv å tolke og ta stilling!stilling!

Språket speiler sosiale realiteterSpråket speiler sosiale realiteter

Språket som Språket som systemsystem tar standpunkt. (vs. tar standpunkt. (vs. språkbrukeren selv)språkbrukeren selv)

Selve strukturen er konserverendeSelve strukturen er konserverende

Nyskapninger kan motvirke forandring, Nyskapninger kan motvirke forandring, ved å tilsløre ved å tilsløre

Polarisering: En av polene i kontrastparet Polarisering: En av polene i kontrastparet ”dominerer””dominerer”

Språket kan også være Språket kan også være redskap for endringredskap for endring

Språket kan yte motstandSpråket kan yte motstand

Strategier: Strategier:

Gjøre implisitt diskriminering og maktbruk Gjøre implisitt diskriminering og maktbruk

Finne fram til språklige nyskapninger. Finne fram til språklige nyskapninger.

Oppsummert om språkOppsummert om språk

Språket Språket speilerspeiler sosiale realiteter sosiale realiteter

Språket Språket skaperskaper sosiale realiteter sosiale realiteter OpprettholderOpprettholder ReprodusererReproduserer KonservererKonserverer

Mediedatabasen A-tekstMediedatabasen A-tekst

Omfattende database over medieteksterOmfattende database over medietekster

Kan brukes i sosialpsykologisk forskningKan brukes i sosialpsykologisk forskning

A-tekst er et grunnlag for å analysereA-tekst er et grunnlag for å analysere

hvordan språket reflekterer sosiale hvordan språket reflekterer sosiale realiteterrealiteter

hvordan språket bidrar til å skape sosiale hvordan språket bidrar til å skape sosiale realiteter realiteter

TretrinnsmetodenTretrinnsmetoden

1.1. Identifisere nye ord, eller endrede Identifisere nye ord, eller endrede ordfrekvenserordfrekvenser

2.2. Innholdsanalyse: Hva i konteksten er Innholdsanalyse: Hva i konteksten er endret?endret?

3.3. Knytte opp til hypoteser om ideologisk Knytte opp til hypoteser om ideologisk endringendring

0

500

1000

1500

2000

2500

1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004

Kunde* (customer)

600

700

800

900

1000

1100

1200

1300

1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004

Plikt* (obligation, duty) Rettighet* (right)

0

50

100

150

200

250

300

350

1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004

Samhold* (social cohesion)

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004

Samhørig* (belongingness)

4. forelesning4. forelesning

””Tunga rett i munnen”Tunga rett i munnen”

Språk Språk

Kommunikasjon Kommunikasjon

Dialog Dialog

Retorikk Retorikk

ArgumentasjonArgumentasjon

Hva skjer i språkhandlingen?Hva skjer i språkhandlingen?

En språkhandling etablerer et En språkhandling etablerer et intersubjektivt ”jeg/du”, ”her” og ”nå”.intersubjektivt ”jeg/du”, ”her” og ”nå”.

””Her”, ”oss” og ”nå” er meningsfylte Her”, ”oss” og ”nå” er meningsfylte objekter og handlingerobjekter og handlinger

Men: Ofte er det Men: Ofte er det usagte forutsetningerusagte forutsetninger i i talerens og tilhørerens ”her”, ”oss” og nå”talerens og tilhørerens ”her”, ”oss” og nå”

KommunikasjonKommunikasjon

Rommetveit: Rommetveit:

Grunndrag i kommunikasjonshandlingen: Grunndrag i kommunikasjonshandlingen: IntensjonIntensjon om å gjøre noe kjent om å gjøre noe kjent InnkodingInnkoding av intendert budskap... av intendert budskap... ...i et ...i et mediummedium AvkodingAvkoding som gjør mottaker i stand til å ta imot som gjør mottaker i stand til å ta imot

budskapetbudskapet

I all innkoding er det således en antesipering av I all innkoding er det således en antesipering av avkodingavkoding

Informasjon vs. budskapInformasjon vs. budskap

Ikke all omsetning av informasjon er Ikke all omsetning av informasjon er kommunikasjonkommunikasjon

En kommunikasjonhandling preges av at det er En kommunikasjonhandling preges av at det er en aktiv, intenderende og kontrollerende instans en aktiv, intenderende og kontrollerende instans mellom ”ting” og ”tegn”mellom ”ting” og ”tegn”

Altså ikke slik at all atferd er kommunikasjonAltså ikke slik at all atferd er kommunikasjon

En mulig definisjonEn mulig definisjon

Kommunikasjon: En intendert handling Kommunikasjon: En intendert handling med sikte på å gjøre noe felles med - eller med sikte på å gjøre noe felles med - eller kjent for - bestemte andre (Blakar)kjent for - bestemte andre (Blakar)

InteraksjonInteraksjon

11 22

33 44

Intendert sendt

Ikke-reflektert mottatt

Reflektertmottatt

Sendt uten å være intendert

Sender

Mottaker

KontraktKontrakt

Det etableres en ”kontrakt” mellom partene:Det etableres en ”kontrakt” mellom partene: Avsenderen har til intensjon å gjøre noe kjentAvsenderen har til intensjon å gjøre noe kjent Avsender går ut fra visse premisser hos mottakerAvsender går ut fra visse premisser hos mottaker Mottaker går ut fra at avsender ønsker å gjøre noe Mottaker går ut fra at avsender ønsker å gjøre noe

kjentkjent Mottaker går ut fra visse premisser hos avsenderMottaker går ut fra visse premisser hos avsender

Blakars kommunikasjonsmodellBlakars kommunikasjonsmodell

(tegnes på tavla)(tegnes på tavla)