1

S s m. (18 bokstaven i det greske alfabetet) ί [tɔ siǥma] # (tallsymbol)

' = 200, ‚= 200,000 / „med n og s“ (i alle detaljer, i minste detalj)

ί [m tɔ ni k m tɔ siǥma]

sabbat m. (jødenes hvile- og helligdag) ά [tɔ savatɔ]

sabel m. ά [i spaa] # ί [tɔ spai] # (folk.) ά [i pala]

sabelrasling f.m. (overf.: krigersk, truende oppførsel) όό [ɔ pɔlmikɔs

kfɔvizmɔs]

sabinerne (et hist. rom. folkeslag i Umbria) ί [i savini] : sabinerinnerovet

(da romerne røvet 700 sabinske kvinner) ήώ [i arpaji tɔn zavinɔn]

sabotasje m. ά [i ðɔliɔfɔra] # ά [tɔ sabɔtaz] / drive/utføre

sabotasje (stikke kjepper i hjulet for) άά [kanɔ ðɔliɔfɔra]

sabotere v. ά [sabɔtarɔ]

sabotering f.m. ά[tɔ sabɔtarizma]

sabotør m. ή [ɔ sabɔtaristis] # έ [ɔ sabɔtr]

saddukeerne m.pl. (folkegruppe som tilhørte en jødisk teologisk retning på Jesu tid)

ί [i saðuki]

sadisme m. ό [ɔ saðizmɔs]

sadist m. ή [ɔ saðistis]

sadistisk adj. ό [saðistikɔs] # (grusom, blodtørstig) ό [()mɔvɔrɔs]

sadomasokisme m. ό [ɔ saðɔmazɔçizmɔs]

sadomasokist m. ή [ɔ saðɔmazɔçistis]

safari m. ά [tɔ safari]

safe m. (pengeskap, pengeskrin) ώ [tɔ Χrimatɔkivɔtiɔ] #

ά [tɔ isavrɔfilakiɔ]

safir m. (mineral.) ί [tɔ zafiri] # ά [ɔ sapfirɔs]

safir- (safirblå) έ [zafirniɔs]

safran m. (krokus, safrankrokus) ά [i zafɔra]

saft f.m. (fruktsaft) ό [ɔ çimɔs] # ί [tɔ zumi] # (saft av kjøtt, sjy) ό

[ɔ zɔmɔs] # ί [tɔ zumi] / presse safta ut av en appelsin άί

όέά [vǥazɔ tɔ zumi apɔ na pɔrtkali]

saftfull adj. (saftig, sukkulent) ώ [çimɔðis] # (sukkulent, kjøttfull) ώ

[sarkɔðis] / saftfulle blader ώύ [sarkɔði fila]

saftig adj. (om frukt) ύ[fçimɔs] # ώ [çimɔðis] # (vektig, fyndig, saftig,

betydningsfull) ό [zumrɔs]

saftighet f.m. (sukkulens) ά [i zumraða]

saftis m. (sorbet) ί[iǥranita]

saftløs adj. (uttørket) ά [açimɔs]

sag f.m. ό [tɔ priɔni]

sagblad n. ίύ [i lpiða priɔnju]

sagbruk n. ή [tɔ priɔnistiri]

sagd adj./perf.part. (skåret, skur-) ό [priɔnistɔs]

2

sage v. ί [priɔnizɔ] / sage av noe όίά [kɔvɔ priɔnizɔndas

kati] : ei avsagd hagle (våpen med avsagd løp) όέά [ɔplɔ m

priɔnizmni kani] / sage av ei grein όέάό [kɔvɔ na klaði m

priɔni] / sage over den greina en selv sitter på (gjøre noe (på trass) slik at det blir

verst for en selv) άόόόί [kanɔ kakɔ stɔn aftɔ mu apɔ

pizma] # (komme på kant med arbeidsgiveren sin) ώύ

[trɔǥɔm m ta ruΧa mu] / sage ved ίύ [prɔnizɔ ksila] : denne veden er

lett å sage όύίύ [aftɔ tɔ ksilɔ prɔnizt fkɔla]

sager m. (skogsarbeider, tømmerhogger) ή[ɔ priɔnistis]

saging f.m. ό [tɔ priɔnizma]

sagkrakk m. (sagbukk) ίί [tɔ tripɔðɔ priɔnizmatɔs]

sagn n. (legende) ύ [ɔ rilɔs] / gamle sagn ίύ [arçi rili]

sagntid f.m. (hist.)(mytisk tid) ίό [i miiki Χrɔni]

sagogryn n. ά [ɔ saǥɔs]

Sahara geo. ά [i saΧara]

sak f.m. (tilfelle, rettssak) ό [i ipɔsi] # (anliggende) ή [tɔ zitima] #

(tilfelle) ί [i priptɔsi] # (arbeid, affære) ά[i ðulja] # (greie,

ting) ά[tɔ praǥma] # (tema, spørsmål) έ [tɔ ma] # (jur.:

søksmål) ή [i aǥɔji] # (rettsforfølgelse, rettergang, prosess, søksmål) ί [i

ðiki] # ήί [i ðikastiki ðiɔksi] / anlegge/reise/gå til sak mot noen

έώώίά [strfɔm/nrǥɔ ðikastikɔs nandiɔn

kapju] # ίή ίά [prɔvnɔ s ðikastiki ðiɔksi kapju]

# ώίίήίά [kinɔ /jirɔ ðiki/aǥɔji nanðiɔn kapju], jf.

gå tilsak # (anmelde noen til politiet) ύύό

ίά [katafvǥɔ sti ðikɔsini/stɔ nɔmɔ nandiɔn kapju] # (form.:) ώ

ά [naǥɔ kapjɔn] / (jur.) avvise et søksmål/en sak ίή

[apɔriptɔ mja aǥɔji] : be om at en sak blir avvist i retten (komme med innsigelser på

grunn av rettens inkompetanse) άάέό [kanɔ/

ipɔvalɔ nstasi anarmɔðiɔtitas] / den saken det dreier seg om her (den saken det

gjelder) ίέ [tɔ prɔkimnɔ ma] / den saken som opptar oss nå

(den foreliggende sak) έί [tɔ ma pu mas apasΧɔli] / det

avgjør saken! (det løser tvisten en gang for alle) όύά ά [aftɔ

lini ɔristika ti ðiafɔra] / det blir din sak (det er opp til deg) ίόέ [in

ðikɔ su ma] : hvis du vil kaste bort pengene dine, blir det din sak έ

άάίόέ [an liz na ptaksis ta lfta su, in ðikɔ su

ma] / det blir min sak! όίήό[aftɔ inðiki mu ipɔsi]

# (det er opp til meg å vurdere) ίά [in ðulja mu] # (det er mitt

anliggende, det påhviler meg) όίόό [aftɔ in ðikɔz mu

lɔǥariazmɔs] / det er (nettopp) det som er saken (det er (akkurat) det det dreier seg

om) όίώέ [aftɔ in (akrivɔs) tɔ ma] # (det er sakens

kjerne) ήίά [afti in i katastasi ] / det blir/er en helt annen sak

ό ίώάό [aftɔ in ndlɔs ali ipɔsi] # ό ίό

3

άέ[aftɔ in apɔ alɔ ankðɔtɔ] # όίώάέά

ί [aftɔ in ndlɔs alɔ ma/ali priptɔsi] # όίώό

άήό[aftɔ in ndlɔz ðiafɔrtikɔ praǥma/ðiafɔrtiki ipɔsi]

(det er en sak for seg) ίώέ [in Χɔristɔ ma] / det er ikke min sak

(jeg har ikke noe å si i denne saken) έό [ðn mu pfti lɔǥɔs] / det

er ikke samme sak i det hele tatt (det blir noe helt annet)

ίόίά

[ðn in kaɔlu tɔ iðjɔ praǥma] / det er ingen lett sak (det kan være vrient nok) ί

ύό[in ðiskɔli ipɔsi] : det er ingen enkel/lett sak å... ί

ύά [ðn in fkɔla praǥma na] / det er saken uvedkommende (det

angår ikke saken, det har ikke noe med saken å gjøre) ίόέ [in ktɔs

matɔs] # ό ίάέ[aftɔ in asçtɔz m tɔ ma] # ό

ίέέ [aftɔ in ksnɔs prɔs tɔ ma] / det er sakens kjerne (det er

saken i et nøtteskall) έέόέ [tsi çi tɔ ɔlɔ ma] # έό

έά [tsi lipɔn Χun da praǥmata] / det forandrer (i så fall) saken!

(det kaster nytt lys over saken!) όέέ[tɔt tɔ tma ðiafri] / det gjør

ikke saken bedre όώά [aftɔ ð ðiɔrɔni ta praǥmata] #

(situasjonen blir ikke bedre av det) ώά'ό [ðn balɔnt

i katastasi maftɔ] / dette er en svært viktig sak (dette er en sak som har svært stor

betydning) ίέίά[in ma katpiǥusas anaŋgis] / en

enkel/vanskelig sak (et enkelt/vanskelig tilfelle) ύύί [fkɔli/

ðiskɔli priptɔsi] / en kjent sak (en offentlig hemmelighet) ήώό

ό [kini ǥnɔsi/kinɔ mistikɔ]: det er en kjent sak blant lærerne at… ίή

ώόό ύάό…[in kini ǥnɔsi/kinɔ mistikɔ mtaksi

tɔn ðaskalɔn ɔti] / en smal sak (veldig lett, bare blåbær) ά [tɔ pΧniðaki]

: det var en smal sak for innbruddstyven å åpne vinduet ήά

ή'ίά[itan pΧniðaki ja tɔ ðiariΧti naniksi tɔ parairɔ] /

en ubetydelig sak/ ting ύ[i nula] # ά [tɔ lianɔtari] # (en

ubetydelig sak eller person) ήάή ό[asimandɔ praǥma i prɔsɔpɔ]

/ felle dom i en sak (pådømme en sak) ί'έέ [apɔfnɔm sna

ma] / første sak på dagsordenen ώέήά [tɔ prɔtɔ

ma stin imrisia ðiataksi] / gå rett på sak (komme til saken med en gang) έ

ίέ [rΧɔmkatfian stɔ ma] / gå til sak (gå rettens vei)

ώ [andiðikɔ] # ύή [prɔsfvǥɔ sta ðikastiria] : gå

til/anlegge/reise sak mot noen ίάήά[ajirɔ/kanɔ aǥɔji s

kapjɔn] # άάήά [paɔ kapjɔn stɔ ðikastiriɔ (ja kati)]

# ώ ώίά [nrǥɔ ðikastikɔs nandiɔn kapju] #

(utferdige siktelse mot noen) ώ ίίά [askɔ ðiɔksi nandiɔ kapju]

# (reise sak mot noen, anmelde noen til politiet) ύύ

ήίά[katafvǥɔ sti ðikɔsini/sta ðikastiria nandiɔn kapju] /

halvparten av sakene (varene etc.) var ødelagt άάήέ

[ta misa praǥmata itan Χtipimna] / holde seg til saken ίέ [im stɔ ma]

4

: dere holder dere ikke til saken! (nå er dere helt på jordet!) ίέ [ðn

ist stɔ ma] # (i parlamentet:) (hold dere/kom) til saken! ίέ[pi tu

matɔs] : ikke holde seg til saken (fjerne seg fra emnet) ύόέ

[ksfvǥɔ apɔ tɔ ma] / i utdannings-/penge-/administrative saker (i saker som har

med utdanning/penger/administrasjon å gjøre) άά

άέ [s kpðftika/Χrimatika/ðiikitika mata] / interne saker

έέ[sɔtriks ipɔsis] / jeg er uenig i denne saken ώ

ίέ [ðiafɔnɔ pi tu prɔkimnu] / jeg skal se på saken din om et

øyeblikk/i neste uke 'ώ έ'έόάά

[asΧɔliɔ m tɔ ma sas sna laptɔ/tin ali vðɔmaða] / komme bort fra saken (havne

på viddene) ίύό έ [vjnɔ/ksfvǥɔ apɔ tɔ ma] / komme til

saken έάέόό [rΧɔm stɔ ma/psitɔ/psaΧnɔ] #

(komme til sakens kjerne, komme til stykket) έάί [rΧɔm/ftanɔ

stin usia] : kom til saken! ό [sindɔmv] : og så, til saken! ώ

ί [k tɔra stɔ prɔkimnɔ] / komme tilbake til saken ί

έ [ksanajirizɔ stɔ ma] / pass dine egne saker! άίά

[na kitas ti ðiki su ðulja] # άίέ [kita tiz ðiks su ipɔsis]

/ pådømt sak (sak som er avgjort ved dom, lat. res judicata) έ [tɔ

ððikamnɔ] / reise sak mot (anklage, saksøke, stevne for retten) ώ [ŋgalɔ] /

sak som går for lukkede dører ή ί [mistiki ðiki] / (den) saken det gjelder

έί[i siŋgkrimni priptɔsi] / saken din kommer opp (i

retten) neste uke όίόά [i ipɔsi su

a kðikasti tin rΧɔmni vðɔmaða] / saken er avgjort έέή[tɔ ma

çi liksi] / saken er den/som følger έέή [tɔ ma çi ɔs ksis] #

έί [tɔ ma in] / saken er presserende (det haster med å få tatt opp saken)

έί [tɔ ma (kat)piji] / saken er stilt i bero (saken er fortsatt (like)

uavklart) έέόέέ [tɔ ma paramni akɔma

mtɔrɔ/krms] / saken er utdebattert! (og dermed setter vi strek! og det var det!)

έέ [tɔ ma liks] / saken er viktig άίό [tɔ

praǥma in simandikɔ] / saken uvedkommende (som ikke angår saken, irrelevant)

όέ [ktɔs matɔs] / sakens kjerne (kvintessens) ό [tɔ

apɔstaǥma] # (det det hele går ut på, det saken gjelder, poenget i saken) ί

ό [tɔ simiɔn ksɔðu] # ί έ [tɔ zumi tis ipɔsɔs] :

dette er sakens kjerne! (det er her problemet ligger, dette er det springende punkt) ώ

ίόά [ðɔ in tɔ zɔri (tu praǥmatɔs)] : være ved sakens

kjerne (røre ved sakens kjerne, komme til saken) ίίά

[vnɔ stin usia tɔm braǥmatɔn] / sivile saker ά ά[pɔlitika praǥmata]

# έέ [pɔlitiks ipɔsis] / slik som saken står nå (som forholdene

ligger an) έά [ɔs Χun ta praǥmata] / ta opp en sak (reise et

spørsmål, bringe en sak på bane) ώ έέ [anakinɔ na ma] /

Watergatesaken όό[i ipɔsi ǥɔtrgit]

sake m. (japansk risbrennevin) ά [tɔ saki]

sake v. (kvitte seg med, kassere) ά [ksskartarɔ] / sake et kort ά

5

έί[ksskartarɔ na Χarti]

sakfører m. (jur.)(advokat) ό [ɔ ðikiǥɔrɔs] # (fullmektig) ί [ɔ

andiklitɔs] / tvilsom sakfører (lovtrekker) ή [ɔ lɔvituradzis]

sakkarin m.n. (kunstig søtstoff) ί [i zaΧarini] # ί [i sakΧarini]

sakke v. (om fart: dempe, sette ned) ώ[latɔnɔ] / sakke akterut (bli hengende

etter, ikke klare å henge med) ώ [kaistrɔ] # ώ[ istrɔ] #

ώ[vraðipɔrɔ] # έί [mnɔ pisɔ] # ί[apɔlipɔm] #

(bli etter, dvele, nøle, være seint ute) ώ [arǥɔpɔrɔ] : de elevene som sakker

akterut, må... έίέ [i maits pu apɔlipɔnd prpi

na] : han sakket akterut fordi han var sliten όίήέ

[arǥɔpɔris jati itan kurazmnɔs] # ήέέί [itan

kurazmnɔs ki min pisɔ] / sakke på farten (sette ned farten) ώ

ύ [latɔnɔ tin ðaçitita] # όύ [kɔvɔ taçitita] # ύ

[pivraðinɔ]

sakkunnskap m. (ferdighet, dyktighet) ό [i ðksiɔtita]

sakkyndig m. (ekspert, spesialist) ώ [ɔ/i mbirɔǥnɔmɔn] # (jur.

sakkyndig, skjønnsmann, forsikr.: takstmann) ώ [ɔ

praǥmatɔǥnɔmɔnas] / innkalle sakkyndige ώώ [kalɔ

praǥmatɔǥnɔmɔns]

sakkyndigerapport m. έό [i ksi praǥmatɔǥnɔmɔnɔn] #

(ekspertuttalelse) ύ [i praǥmatɔǥnɔmɔsini]

saklig adj. (objektiv, upartisk) ό [andikimnikɔs] # ά

[aprɔkataliptɔs] # (fordomsfri, nøytral, objektiv, sindig) ί [afatriastɔs] #

(nøktern) ό [stǥanɔs] / en saklig beskrivelse/beretning ήή

ή [stǥani priǥrafi/afijisi] / et saklig utvalg (en granskingskommisjon)

ήή [anakritiki pitrɔpi] / prøve å være saklig ώ

ίό [prɔspaɔ na im andikimnikɔs]

saklig adv. (på saklig grunnlag, rent objektivt) ά[andikimnika] / bedømme

noen/noe på saklig grunnlag (rent objektivt) ίάάά [krinɔ

kapjɔn/kati andikimnika]

saklighet f.m. (objektivitet, upartiskhet) ό [i andikimnikɔtita]

sakliste f.m. (saksliste, dagsorden) ήή [i imrisia ðiataksi] # (fortegnelse

over saker som skal opp i retten en bestemt dag) έ [tɔ kma]

sakral adj. (hellig) ό [irɔs] / sakral musikk/kunst ήήέ

[iri musiki/tΧni] # (religiøs musikk) ήή [i riskftiki musiki]

sakrament n. ή [tɔ mistiriɔ] / de hellige sakramenter ά

ή [ta aΧranda mistiria] / forestå/dele ut dåpens sakrament (døpe) ώ

ήάί [tlɔ tɔ mistiriɔ tiz vaptisis/tu vaptizmatɔs]

sakristi n. (rel. lagerrom for hellige kar) ά [skvɔfilakiɔ] # ά

[tɔ irɔfilakiɔ]

saks f.m. ί [tɔ psaliði] # (stor saks) ί [i psaliða] # (lita saks)

ά [tɔ psaliðaki] / ei ny saks έύί [na knurjɔ psaliði]

/ klippe med saks όί [kɔvɔ m psaliði] / sitte i saksa (stå i beit, være

6

inn på et blindspor) άό [pjanɔmstɔ ðɔkanɔ]

saksbehandling f.m. όέ [ɔ çirizmɔs tis ipɔsɔs] / saksbehand-

lingen har vært klønete (saken har blitt behandlet på en klønete måte) ό

έύέ [ɔ çirizmɔs tis ipɔsɔs ipirks aðksiɔs]

saksdokumenter n.pl. (saksresymé, sammendrag) ί [i ðikɔǥrafia]

saksedyr n. (insekt: øretvist, skolopender) ί [i psaliða]

saksliste f.m. (sakliste, dagsorden) ήή [i imrisia ðiataksi] # (fortegnelse

over saker som skal opp i retten en enkelt dag) έ [tɔ kma]

saksmappe f.m. (jur.)(saksdokumenter, dossier) ά [tɔ pinakiɔ]

saksofon m. ό [tɔ saksɔfɔnɔ]

saksofonist m. ί [ɔ saksɔfɔnistas]

saksomkostninger m.pl. (jur.) άέ [ðikastika ksɔða]

saksøke v. (gå til rettssak) ίή [ajirɔ aǥɔji] # άή [kanɔ aǥɔji] #

(anklage, sikte, stevne) ώ [ŋgalɔ] # (form.:) άά [naǥɔ kapjɔn]

saksøke noen (gå til rettsak mot noen) άάί [isaǥɔ kapjɔn s ðiki] #

ύέέήίά[katafvǥɔ s nðika

msa/sta ðikastiria nandiɔn kapju] / saksøke noen for skade/skadeverk (dvs. for å få

erstatning) άάί [naǥɔ kapjɔn ja apɔzimiɔsi]

saksøker m. (jur.)(saksøkende part) ά [ɔ naǥɔn] # (hver av de stridende parter:

saksøkende part eller saksøkte) ά [ɔ/i ðiaðikɔs]

saksøking f.m. (prosess, rettssak, rettstvist) ή [i amfizvitisi] # ί [i

ðiki] # (rettsforfølgelse, rettergang, prosess, søksmål) ί [i ðiki]

saksøkte m. (jur.) (ved skilsmisse: innstevnede, innstevnet part) ό [ɔ naǥɔmnɔs]

# ό [i naǥɔmni] se saksøker

sakte adj. (rolig, lavmælt) ό [siǥanɔs] # (langsom) ό [arǥɔs] # ύ

[vraðis] / i sakte film (i slow motion) όό [s arǥɔ rimɔ] / sakte fart

(sakte gange, treg trafikk) ί [i vraðipɔria]

sakte adv. ά [arǥa] # ά [siǥa] / be sjåføren kjøre saktere ό

ίόά [ps stɔn ɔðiǥɔ na pijni arǥɔtra/pjɔ arǥa] / gå sakte

ίά [pijnɔ arǥa] : gå saktere, vær så snill ήάώ

[pijn pjɔ siǥa parakalɔ] / sakte men sikkert ά [stara] : arbeidet går

sakte men sikkert framover άίά [i ðulja prɔΧɔri stara]

snakk saktere! ίά! [mila pjɔ arǥa] / snakke/ skrive sakte ώά

ά [milɔ/ǥrafɔ arǥa] / så sakte tida går! όά άώ [pɔsɔ arǥa

prnaï i ɔra]

saktne seg v. (bli langsommere) άί [paɔ pisɔ] / klokka saktner seg ό

άί[tɔ rɔlɔi pai pisɔ]

sal m. (hall, værelse, rom) ί [i usa] # (stor stue, storstue) ά [i sala] #

(sete for rytter, sadel) έ [i sla] # (kløvsal, pakksal) ά [tɔ saǥma] #

ά [tɔ samari] / salen var tettpakket med folk ίήά

ό [i usa itan jmati kɔzmɔ] / svinge seg i salen ώέ [piðɔ sti sla] /

uten sal (barbakk) ίέ [Χɔris sla] # ά [asamarɔtɔs] # (avsalet)

7

ά [kssamarɔtɔs] # έ [ksslɔtɔs] : ri uten sal ά

έ [kavalaɔ ksslɔtɔs]

salamander m. ( zool.) ά [i salamanðra]

salamipølse f. ά[tɔ salami]

Salamis (ei lita øy i Saroniabukta ved Pireus nær Aten) ί [i salamina] / slaget

ved Salamis (480 f.Kr.) ίί [i navmaçia tis salaminɔs]

salat m. (blanding, sammensurium) ά [i salata] # (bladsalat) ά

[i marulɔsalata] # (grønn salat) ό [tɔ salatikɔ] # pl. (grønnsaker)

ά [ta salatika] / gresk salat med tomater, agurk, paprika, hvitløk,

fetaost og oliven ήά [i Χɔriatiki (salata)] / hva slags salater har

dere? ίάέ[ti salats çt] / kjøpte du (noe) salat? ό

έό[aǥɔrass kanna salatikɔ] / lage en salat ά

ά [paraskvazɔ mja salata] # (tilberede en salat (med dressing etc.)) ά

άά [ftjaΧnɔ/timazɔ mja salata] / romersalat (grønn salat,

salatblad) ύ [tɔ maruli] / russisk salat ήά[rɔsiki salata] /

tråkke i salaten (dumme seg ut, gjøre ei kjempetabbe) άά [ta kanɔ salata]

# άά [kanɔ gafa] # (gjøre seg skyldig i en indiskresjon, blamere seg, dumme

seg ut) άί [ðiapratɔ mja aðiakrisia] # (trampe i klaveret, rote

det til for seg, forkludre noe) άά [ta kanɔ alasa]

salatblad n. ό [tɔ marulɔfilɔ]

salatbolle m. έ [i salatjra]

salatdressing m. ύά [i ǥarnitura salatas] # ύ

ά [ta karikvmata ja salats] # ύά [i artimja tis

salatas]

salathode n. (hodesalat) ύ [tɔ maruli] / et kjempestort salathode έ

ίύ [na jiǥandɔ maruli]

saldekken n. (til hest)(skaberakk) έ [tɔ pɔΧɔn] # (dekken til pakksal)

ύ [tɔ samarɔskuti]

saldere v. (balansere, gjøre opp) ώ [ksisɔnɔ] / saldere/balansere en konto/et

regnskap) ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ]

saldering f.m. (balansering, utjevning) ί [i ksisɔsi]

saldo m. όύ [tɔ ipɔlipɔ lɔǥariazmu] # ό

ό [ɔ (ikɔnɔmikɔs) isɔlɔjizmɔs] # όή [tɔ ipɔlipɔ Χrisis]

# (årsbalanse, statusrapport) όύ[tɔ ipɔlipɔ isɔlɔjizmu] #

(restbeholdning, disponibelt beløp) έό [tɔ ðiasimɔ ipɔlipɔ] /

det gir en saldo/et overskudd på... όήέό[aftɔ afini na ipɔlipɔ]

/ overført saldo όέ [ipɔlipɔ iz nɔn]

sale v. (sale på) ώ [slɔnɔ] # (legge (pakk)sal/-sadel på) ώ [samarɔnɔ] /

sale av ώ [ksslɔnɔ] : sale av hesten ώά [ksstrɔnɔ tɔ

alɔǥɔ]

saleprot f.m. (norsk navn på orkidéarten Anacampis pyramidalis, navnet avledet av salep,

rotknollene på noen orkidérarter) έ [tɔ salpi]

salg n. ώ [i pɔlisi] # (kjøp og salg, handel, omsetning) ί[i

8

aǥɔrɔpɔlisia] # ί [i kiklɔfɔria] # (auksjon) ί [i

ðimɔprasia] # ί [i kpiisi] # (overdragelse, avhending, omsetting)

ά [i ðiasi] # (billigsalg) ώ [i kptɔsis] # (omsetning, handel,

langing, pushing) ί [i mbɔria] / bli lagt ut for salg (komme på markedet)

έώ [prɔsfrɔm prɔs pɔlisi] / gjøre røverkjøp (ved å

gå/delta) på salg ίίίί [ptiçnɔ fkris

pijnɔndas sðimɔprasis] / legge noe ut for salg έέά

ώ [ktɔ/prɔsfrɔ kati prɔs pɔlisi] / nå som salget er i gang ώ

έώ[tɔra pu Χɔm kptɔsis] / når begynner (billig)salget? ό

ίώ [pɔt arçizun i kptɔsis] / salg av narkotika er en forbrytelse

ίώίέ[i mbɔria narkɔtikɔn in ŋglima] / salg

ved/på auksjon (bortauksjonering) ίώύ [i

kpiisi/pɔlisi ðja plistiriazmu] / til salgs ώ [prɔs pɔlisi] : er dette huset

til salgs? (blir dette huset solgt?) έόί [puljt aftɔ tɔ spiti] / salget

har gått opp/ned ήήώ [i pɔlisis afksiikan/miɔikan]

/ være til salgs ύ[pɔlum] : forretning/bil til salgs ίί

ί [pɔlit piçirisi/aftɔkinitɔ]

salgbar adj. (omsettelig, kurant) ύ [mbɔrfsimɔs]

salgbarhet f.m. ό [i mbɔrikɔtita]

salgsautomat m. όή [ɔ aftɔmatɔs pɔlitis]

salgsavdeling f.m. ήή [tɔ tmima pɔlisɔn] / hun arbeider i

salgsavdelingen ύή ή[ðulvi stɔ tmima pɔlisɔn]

salgsbod f.m. (torgbu) άϊήά [ɔ paŋgɔz laïkis aǥɔras] # ί

[tɔ priptrɔ] # (utstillingsbod) ίέ [tɔ priptrɔ ksis] #

(salgsbod hvor det selges blomster/forfriskninger/bøker) ίί

ήί [ipriɔ anɔpɔliɔ/anapsiktiriɔ/vivliɔpɔliɔ]

salgsdistrikt n. (distriktet til en selger) ήόέ [i priɔçi nɔs plasi]

salgsdokument n. έή [tɔ ŋgrafɔ pɔlisɔs]

salgskontrakt f.m. (sluttseddel, løsørepantebrev) ήό [tɔ pɔlitiriɔ

(simvɔlɔ)] # (salgsdokument) έή [tɔ ŋgrafɔ pɔlisɔs]

salgskurs m. (på valuta) ήήά [i timi pɔlisɔs sinalaǥmatɔs]

salgspris m. ήώ [i timi pɔlisis]

salgsrepresentant m. (salgsagent) έ [ɔ plasis)] / han er salgsrepresentant

for/i et flernasjonalt selskap έή [in plasi mjas

pɔlinikis]

salgssjef m. (salgsleder) ήή [ɔ ðifindis pɔlisɔn] # (kvinnelig)

ύή [i ðifindria pɔlisɔn]

salgstaktikk m. ήή [mbɔriki taktiki] / en aggressiv salgstaktikk

ήήή [pitiki mbɔriki taktiki]

salgsteknikk m. ήή [i tΧniki tɔn pɔlisɔn]

salgsvilkår n.pl. (salgsbetingelser) όώ [i ɔri pɔlisis]

salig adj. (lykksalig, lykkelig) ά [aksiɔmakaristɔs] # ά [makariɔs]

/ (bibelsk) salige er de som skaper fred (tidl. de fredsommelige) ί

9

ί [makarii i irinɔpii]

saligerklæring f.m. (beatifikasjon, saligkåring, pavelig saligerklæring av en avdød)

ίύ [i ɔsiɔpiisi (nkru)]

salighet f.m. ό [i makariɔtita] # ί [i vðmɔnia] # (lykke,

lykksalighet) ό [ɔ ɔlvɔs]

saligprisning m. ό [ɔ makarizmɔs] / (bibelsk) saligprisningene

ί [i makarizmi]

saling f.m. (oppsaling (av hest)) έ[tɔ slɔma]

salmaker m. ό [ɔ saǥmatɔpiɔs] # ά [ɔ samaras] #

ή [ɔ samardzis] # ό [ɔ slɔpiɔs]

salmakerforretning m. (salmakerverksted) ί [tɔ saǥmatɔpiiɔ] #

ί [tɔ slɔpiiɔ]

salme f.m. (hymne) ύ [ɔ imnɔs] # ά [tɔ trɔpari] # (lovprisning)

ό [ɔ psalmɔs] / synge salmer ά[psalɔ] # έ[pslnɔ]

salmebok f.m. ό [tɔ imnɔlɔjɔ]

salmedikter m. ά [ɔ imnɔǥrafɔs] # ό [ɔ imnɔðɔs] # ό

[ɔ psalmɔðɔs] # (en som dikter, skriver eller synger salmer) ό

[ɔ imnɔlɔǥɔs]

salmekunst m. (kunsten å synge salmer) ή [i psaltiki]

salmetone m. ί [i psalmɔðia]

salmonellabakterier m.pl. (type tarmbakterier) έ [i salmɔnls]

Salomo bib.ko. ώ [ɔ sɔlɔmɔn], (gen. , akk. ) / Salomos høysang

((hebr.:”sangenes sang”) άά [tɔ azma azmatɔn]

salong m. (mote-, parfyme-, skips-) ό [tɔ salɔni] # (på hotell) ί

[i usa] # (i pub el. vertshus, hvor det serveres alkoholholdige) drikker) ί

[tɔ pɔtɔpɔliɔ] # (dagl.) ύ [tɔ salun] # [tɔ bar] #

(mottakelsesrom, resepsjon) ίή [i usa ipɔðɔçis] # (dagligstue,

oppholdsrom, på hotell: vestibyle) ή [tɔ ndfktiriɔ] # (lokale for

yrkesutøvelse) ύ[tɔ institutɔ] # (møblement, salongmøblement,

sofagruppe) ό [tɔ salɔni] # ί [i piplɔsi]

salongbord n. (lite bord/salongbord) ά [tɔ traspzaki]

salongflygel n. (mignonflygel, baby grand) όάά [ɔ mikrɔ pjanɔ m ura]

Saloniki geo. (hist. Thessalonike) ί [i salɔniki]

salpeter n. (kaliumnitrat) ί [tɔ nitrɔ]

salpeter- (salpeterholdig, nitrogenholdig) ώ [nitrɔðis]

salpetersyre f. (kjem.) ό [tɔ akuafɔrt] # όύ [tɔ nitrikɔ ɔksi]

salpingitt m. (betennelse i eggleder) ί [i salpiŋgitiða]

salt n. ά [tɔ alati] # ά* [tɔ alas] / «attisk salt» (åndfullt vidd, elegant,

tørrvittig humor som ble regnet som typisk for antikkens atenere) όά [tɔ

atikɔn alas] / den trengte en anelse mer salt ήέάά

[il mja iða alati parapanɔ] / (bib.) jordens salt ά [tɔ alas tiz jis] /

eventyr er livets salt (- setter en spiss på livet, - frisker opp hverdagen) έ

ίάή [i priptia in tɔ alati tiz zɔïs] / salt og pepper

10

ί [tɔ alatɔpiprɔ] / strø salt på maten (tilsette/blande salt i maten)

έάΐ [prɔstɔ alati stɔ faï] / suppa kunne trenge litt mer salt

ύέάάό [i supa li liǥaki alati akɔma] / ta noe med ei

klype salt ίήάίά [ð ðinɔ pɔli vasi/pisti s kati] #

ύά [ðn pɔlipistvɔ kati] / tilsette for mye salt (salte for mye)

άά [paravazi alati] : du har tilsatt for mye salt i maten ά

άΐ[paravazs alati stɔ faï]

salt adj. (saltet, som inneholder salt) έ [alatizmnɔs] # ί [alipastɔs]

# ό [almirɔs] # ό [armirɔs] / litt salt (på smak) ύ

[almirutsikɔs] # ύ [armirutsikɔs] / maten er altfor salt ό

ίύ [tɔ fajitɔ in lisa] / salt flesk όό [tɔ pastɔ çirinɔ] / salt

smør έύ[tɔ alatizmnɔ vutirɔ] / salte tårer ά

ά [almira ðakria]

saltak n. (arkit.) (mønetak) ίέ [i ðiriΧti stji]

saltaske f.m. (overf. eiendeler) ά [tɔ ðisaki]

saltbasseng n. (saltdam, saltgruve) ή [i aliki]

saltbøsse f. (saltkar) έ [i alatjra] # ί [tɔ alatɔðɔçiɔ]

salte v. (tilsette salt, strø på salt) ί [alatizɔ] # ί [almirizɔ] #

ί [armirizɔ] # (lettsalte, sprenge) ώ [pastɔnɔ] # (salte ned, røyke,

konservere) ύ [tariçvɔ] / salte ned kjøtt ώέ [pastɔnɔ kras] /

salte ned matvarer ύέ [tariçvɔ trɔfs]

saltet adj. (salt) έ [alatizmnɔs] # ί [alipastɔs] # ό [pastɔs]

/ saltet fisk (saltfisk) ίά [alipasta psaria] / saltet kjøtt ί

έ [alipastɔ kras] / saltede mandler έύ[alatizmna miǥðala]

/ saltet og røkt skinke όέ [tɔ pastɔ çirɔmri]

saltgruve f. ί [tɔ alatɔriçiɔ] # (saltdam, saltbasseng) ή [i aliki]

saltholdig adj. ύ [alatuΧɔs] # ό [alatɔfɔrɔs] # ό [almirɔs]

# ό [armirɔs] / saltholdig vann (saltvann) όό [tɔ almirɔ nrɔ]

# όό [tɔ armirɔ nrɔ]

saltholdighet m. (saltsmak) ύ [i almira] # ύ [i armira] #

ό [i almirɔtita]

salting f.m. (konservering) ά [tɔ pastɔma] # (speking, konservering)

ί [i tariçfsi] / salting av matvarer ίώ [i tariçfsi

trɔfɔn]

saltkokeri n. (saltverk) άύ [tɔ rǥɔstasiɔ alatju] # ί

[tɔ alatɔpiiɔ] # (saltkokeri, saltbasseng) ή [i aliki]

saltlager n. ή [i alatapɔiki]

saltlake m. ύ [i salamura] # ά[i almi] # (saltvann) ό

[tɔ alatɔnrɔ] # ά [ɔ ǥarɔs] # (pikkelslake, krydret eddik) ά

ά[i almi ja tursia]

saltløsning m. (saltoppløsning) ύά [tɔ alatuΧɔ ðialima] # ά [i

almi] # ά [i armi]

salto m. (kollbøtte, rundkast) ύ [i tumba] # ά, [kutruvala] #

11

(saltomortale, «dødssprang») άά[tɔ saltɔ mɔrtal] / slå salto (gjøre

et rundkast) άύ [kanɔ tumba] # (gjøre/slå kollbøtte, gjøre/slå salto) ί

ά [prnɔ kutruvala]

saltomortale m. («et sprang i døden») άά[tɔ saltɔ mɔrtal] se salto

saltsmak m. ήύ [i almiri jfsi] # (saltholdighet) ύ [i almira] #

ύ [i armira] # ό [i almirɔtita]

saltstøtte f.m. ήά [i stili alatɔs]

saltsyre f.m. (hydrogenklorid) όύ [tɔ iðrɔΧlɔrikɔ ɔksi] # ώ

[tɔ iðrɔΧlɔriɔ]

saltutskilling f.m. (avsalting) ά [i afalatɔsi]

saltvann n. (saltlake) ό [tɔ alatɔnrɔ] # ά [ɔ ǥarɔs] # (saltløsning)

ά [i almi] # ά [i armi] # (saltholdig vann, saltvann) όό

[tɔ almirɔ nrɔ] # όό [tɔ armirɔ nrɔ] # (havvann, sjøvann)

όό [tɔ alasinɔ nrɔ] # ό [tɔ alasinɔnrɔ]

saltvannsfisk m. (sjøfisk) άά [tɔ psari alasas]

saltverk n. (saltkokeri, saltbasseng) ή [i aliki] / fra saltverkene i Mesolongo

όέό [apɔ tis alikz msɔlɔŋgu]

saluttere v. (vise ære, skyte æressalutt) ίέ [apɔðiðɔ tims]

salve m. (med. liniment som masseres inn) ή [i ndrivi] # άή

[tɔ farmakɔ ndrivis] # (smurning) ή [i alifi] # (det som legges på/smøres

på) ί [tɔ pima] # ί [tɔ piΧrizma] # (flere skudd etter

hverandre) ό [ɔ katjizmɔs] # (geværsalve, (vind)flage, (regn)skur) ή

[i ripi] # (geværsalve, storm (av applaus, protester etc.)) ί [ɔmɔvrɔndia]

# (mil.)(avfyring, avskyting) ά [i afsi] / helbredende salve (sårsalve)

ήή [i rapftiki alifi] / smerten avtok/ble lindret da vi smurte

på salve όώί [ɔ pɔnɔs ipɔΧɔris m tɔ pima]

salve v. ί [palivɔ] # (olje) ί [Χri(z)ɔ] # (rel.) ί [alivɔ] #

ώ[mirɔnɔ] / ikke salvet (med hellig olje) ύ [amirɔtɔs] / salve noen

ίάύ [Χri(z)ɔ kapjɔn m mirɔ]

salvelse m. (ved kroning el. den siste olje på dødsleiet) ί [tɔ Χrizma] # ύ

[tɔ mirɔn] # έ [tɔ fçlɔn]

salvie m. (bot.) ά [i alifaskia] # ό [tɔ faskɔmilɔ] #

(salvieplante) ά [i faskɔmilia]

salvieté m. όέ [tɔ faskɔmilɔ (afpsima)]

salving m. (rel.) ύ [tɔ mirɔma]

salær n. (lønn, gasje, honorar, dusør, godtgjøring, vederlag) ή [i amivi] #

ί [i andimɔia]

sam- (sammen-) [sin (siǥ/siŋg/siŋΧ, sim, sir, sis)]

samarbeid n. ί [i sinrǥasia] # ύ [i simbraksi] / et langt

samarbeid άί[makra sinrǥasia] / i nært samarbeid med noen

ήίά [s stni sinrǥasia m kapjɔn] / i samarbeid

med broren min ίό [s sinrǥasia m tɔn aðrfɔ mu]

12

samarbeide v. (stille opp, delta, være med, medvirke, være med på leken) ά

[sinrǥazɔm] # (arbeide godt sammen, trekke sammen, holde sammen) ώ

[nɔnɔm] # (alliere seg med, gjøre felles sak med) ά[simbratɔ] / den

som samarbeider med fienden, vil... όίό[ɔpjɔs

sinrǥasti m tɔn Χrɔ a] / hvis vi samarbeider… ύ [an nɔum] /

jeg kan ikke samarbeide med han ώώί [ðn bɔrɔ na

sinrǥastɔ mazi tu] / samarbeide om noe/om å gjøre noe άά

άά [sinrǥazɔm s kati/stɔ na kanɔ kati] / vi må samarbeide for å

oppnå våre mål έόύύύ

[prpi ɔli na sinrǥastum ja na ptiΧum tus skɔpuz mas] / vi samarbeidet (vi

gikk sammen, vi gjorde felles sak) ά [sinpraksam]

samarbeidsbedrift m. (-firma, -selskap) όί [i sinrǥazɔmni

tria]

samarbeidsvillig adj. (samarbeidende, hjelpsom) ά [sinrǥasimɔs] / være

samarbeidsvillig ίάί [ðiΧnɔ ðiasi sinrǥasias] : han er

ikke samarbeidsvillig ίά [ðn in sinrǥasimɔs]

samaritan m. ί [ɔ samaritis] / den barmhjertige samaritan ό

ί [ɔ kalɔs samaritis]

samba m. (dans) ά [i samba]

samband n. (kommunikasjon, samkvem) ί [i pikinɔnia] # (radiosamband)

ύί [i asirmati pikinɔnia] # ί

[i raðiɔpikinɔnia]

sambandsmann m. (mil.)(signalmann) ή [ɔ ðiavivastis] # ό [ɔ

simatɔrɔs]

sambandsoffiser m. όά [ɔ aksiɔmatikɔs tɔn ðiavivasɔn]

sambandstropper m.pl. ά [i ðiavivasis] # (Hærens samband) ώ

ά [tɔ sɔma ðiavivasɔn]

samboer m. (livsledsager) ό [ɔ/i sindrɔpɔs] # ί[ɔ pu sizi] #

(kvinne) ί [i simvia] # (samboer; romkamerat; medforpakter) ά

[ɔ/i siŋgatikɔs] / være samboereώάίά[sizɔ paranɔma

(Χɔriz ǥamɔ)] # (bli samboer med noen) ήίά [stinɔ tsarði m

kapjɔn]

samboerskap n. (samliv uten å være gift) ίώ [i simviɔsi

(anipandrɔn)] # ή ί [i paranɔmi simviɔsi] # ί [tɔ

spitɔma] # ί [i sinikisi] # (bofellesskap, bokollektiv) ί

[i siŋgatikisi] # ί [i sinikisi]

sambygding m. (person fra samme by eller sted, medborger) ό [ɔ sinðimɔtis]

# ί [ɔ sindɔpitis] # ό [ɔ Χɔrianɔs] # ή [i Χɔriani]

same m. ά [ɔ lapɔnas]

sameie n. (felleseie, det at noe eies i fellesskap, noe som eies i fellesskap) ύ

[i kinɔktimɔsini] # ί [i siniðiɔktisia]

sameksistens m. ί [i simviɔsi] # ύ [i siniparksi] / fredelig

sameksistens ήίύ [i iriniki simviɔsi/siniparksi]

13

Sameland geo. ί [i lapɔnia]

samferdsel m. (transport) ά [i mtafɔra]

Samferdselsdepartementet pol. ίώ [tɔ ipurjiɔ mtafɔrɔn] #

ίώ [tɔ ipurjiɔ siŋginɔniɔn]

samfull adj. (sammenhengende, hel) ό [ɔlɔklirɔs] / det regnet i fem samfulle

dager έέόέ [vrç pnd ɔlɔklirs imrs]

samfunn n. ί [i kinɔnia] / det kravløse samfunn (et samfunn preget av

lemfeldighet i (seksual)moralske spørsmål) άήί [i (iika)

anktiki kinɔnia] / et klasseløst samfunn ήί [ataksiki kinɔnia] /

samfunnets beste (samfunnets ve og vel) όόέ[tɔ ðimɔsiɔ

kinɔnikɔ/simfrɔn]

samfunnselite m. (sosietet) έί [ɔ aras tis kinɔnias]

samfunnsfiende m. όί [ɔ ðimɔsiɔs kinðinɔs] / samfunnsfiende nr. 1

'όέόί [ɔ iparimɔ naz ðimɔsiɔs kinðinɔs]

samfunnsfiendtlig adj. (samfunnsnedbrytende, -omveltende, -oppløsende, undergravende)

ό [panastatikɔs] # ό [anatrptikɔs]

samfunnsforhold n.pl. έή [i kinɔniks siniks]

samfunnsinstitusjoner m.pl. (det bestående, establishment) έ [tɔ katstimnɔ]

samfunnsklasse f.m. (sosial klasse) ήά [i kinɔniki taksi] / de høyere/lavere

samfunnsklasser ώώέά[i anɔtrs/katɔtrs

kinɔniks taksis]

samfunnskritikk n. ήή, [i kinɔniki kritiki] / han var krass i sin

samfunnskritikk ήήήή [itan anilis stiŋ ginɔniki

tu kritiki]

samfunnslag n. (sosialt skikt) ήί [i kinɔniki vamiða] # ώ

[tɔ strɔma] / alle samfunnslag (alle lag av befolkningen) όά

ώ [ɔla ta kinɔnika strɔmata] / de høyere samfunnslag (de høyere sosiale skikt)

όέί [i psilɔtrs kinɔnikz vamiðs] / mennesker fra

alle samfunnslag ά'όώ [anrɔpi ap ɔla ta strɔmata]

samfunnsmaskineri n. (administasjon) όό [ɔ ðiikitikɔz

miΧanizmɔs] # (statsapparat, ”samfunnskvern”) όό [ɔ kratikɔz

miΧanizmɔs] / samfunnskverna maler langsomt όόί

ά [ɔ kratikɔz miΧanikɔs kinit arǥa]

samfunnsmoral m. ήή [i kinɔniki iiki]

samfunnsnyheter n.pl. (samfunnsnytt) άέ [ta kɔzmika na]

samfunnsplikter f.m.pl. (sosiale forpliktelser) έώ [kɔzmiks ipɔΧrɔsis]

samfunnspolitikk m. (sosialpolitikk) ήή [i kinɔniki pɔlitiki]

samfunnsproblem n. (samfunnsonde) ήή [ikinɔniki pliji] #

(samfunnsproblemer/-onder) άά [kinɔnika kaka] / avhjelpe/rette på/

råde bot på et samfunnsonde/-problem ύήή [rapvɔ

mja kinɔniki pliji]

samfunnsstige m. (den sosiale rangstigen) ήί [tɔ kinɔniki klimaka] /

klatring på samfunnsstigen ήά [i kinɔniki anɔðɔs]

14

samfunnsstraff m. (straff som kan være ulønnet samfunnsnyttig tjeneste) ή

ή [i panɔrɔtiki pini]

samfunnsstruktur m. ήήί [i ðɔmi/ifi tis kinɔnias] # ή

ή[i kinɔniki ðɔmi]#όό[tɔ kinɔnikɔ ikɔðɔmima]:

gamle samfunnsstrukturer må vike plassen for nye έέέ

έήέέ [i paljs kinɔnikz ðɔms prpi na

paraΧɔrisun ti si tus s ns]

samfunnsverdier m.pl. (sosiale verdier) έί [kinɔniks aksis]

samfunnsvitenskap m. έή [i kinɔniks pistims]

samfunnsøkonomi m. (sosialøkonomi, offentlige finanser) όά [ta

ðimɔsia ikɔnɔmika] # (politisk økonomi: nasjonaløkonomi, statsøkonomi) ή

ί [i pɔlitiki ikɔnɔmia]

samhandling f.m. (koordinert aksjon, koordinering av tiltak, det å gå sammen om å gjøre noe)

όά [i nɔtita ðrasis]

samhold n. (enighet, harmoni) ί [i armɔnia] # (samhørighet, enhet, koordinasjon)

ό [i nɔtita] # ή [i sinɔçi] # (samfølelse, samhørighet,

fellesskapsfølelse) ύ [i simbnia] / det er ikke noe samhold (i forholdet)

mellom de to (det ekteparet er ikke enige om noe) άί'ό

ά [ðn iparçi armɔnia saftɔ tɔ zvǥari] / samholdet i partiet/i NATO er truet

av... ήόίό [i sinɔçi tu kɔmatɔs/tu natɔ

apilit apɔ]

samhørighet f.m. (samfølelse, forståelse, fellesskapsfølelse, harmoni) ύ [i

simbnia] # ά [i sinartisi] # ή [i sinɔçi] / hvis det ikke er

noen samhørighet i en familie άύέ [an ðn

iparçi simbnia s mja ikɔjnia] / kulturell samhørighet ήά

[pɔlitistiki sinartisi]

samisk adj. ό [lapɔnikɔs]

samklang m. (harmoni) ή [i siniçisi]

samkvem n. (samband, kommunikasjon, kontakt) ί [i pikinɔnia] #

άώ [tɔ par-ðɔs] # (omgang, forbindelse (med)) ό [ɔ

siŋΧrɔtizmɔs] / jeg har ikke noe samkvem med han (jeg har ikke noe med han å gjøre)

έάώί [ðn Χɔ par-ðɔs mazi tu]

samle v. (trekke, tiltrekke)ύ [prɔslkiɔ] # (samle sammen, akkumulere)

ύ[pisɔrvɔ] # ώ[siŋgndrɔnɔ] # (ί

[(sin)arizɔ] # ύ [mazvɔ] # ά [sɔriazɔ] # έ

[prisilǥɔ] # ά* [sinaǥɔ] # ά [sinazɔ] # (bokst. samle aks)

ώ [staçɔlɔǥɔ] # (hamstre) ύ [sisɔrvɔ] # (få på plass, ordne)

ά [andiparatasɔ] # (mønstre, stille opp) ά [paratasɔ] /

han samler tilhengere til partiet sitt ύύό [prɔslkii

ɔpaðus stɔ kɔma tu] / jeg ba han samle elevene i klasserommet ί

ώέά [tu ipa na siŋgndrɔsi tuz maits stin daksi] /

samle alle sine krefter (mobilisere alle sine krefter) ύά

[pistrat tiz ðinamiz mu] / samle argumenter άή

15

[andiparatasɔ piçirimata] / samle barna ύάά [mazvɔ/

sinazɔ ta pðja] : han/hun samlet barna ύά [sinaks ta pðja] :

samlet du barna? (fikk du samlet barna?) άά [mazpss ta pðja] /

samle bevis ύώί [pisɔrvɔ/siŋgndrɔnɔ apɔðiksis] /

samle i lader (legge på kistebunnen, legge seg opp rikdommer) ί [isavrizɔ] /

samle inn (få inn, få betalt for, få dekket) ά [ispratɔ] # ύ [mazvɔ] :

vi samler inn penger til de blinde ύήύ [mazvɔm

Χrimata ja tus tiflus] / samle inntrykk ύώ [mazvɔ ndipɔsis] /

samle kingel (ble mosegrodd/nedstøvet/forslitt /gammeldags) άά [pjanɔ

araΧns] : du er liksom blitt så gammeldags i tankegangen ά

άά [san na pjasan araΧns ta mjala su] / samle krefter

ώά [siŋgndrɔnɔ ðinamis] / samle kunnskaper ύ

ώ[pisɔrvɔ ǥnɔsis] / samle opp (samle sammen, samle i lader, hope opp)

ί [apɔisavrizɔ] # ύ [mazvɔ] # (ta opp, motta, gi asyl)

έ [prisilǥɔ] # (beholde, holde på) ώ [parakratɔ] : dammen

samler opp vannet fra alle fjellene omkring άύόόύ

ά [tɔ fraǥma mazvi tɔ nrɔ apɔ ta jirɔ vuna] : ei grøft til å samle opp regnvann

έάί άή [na Χandaki ja na parakrati ta

nra tiz vrɔçis] / samle opplysninger ύώώ

ί [mazvɔ/staΧɔlɔǥɔ/siŋgndrɔnɔ plirɔfɔris] / samle på frimerker/mynter

έύόί[silǥɔ/mazvɔ ǥramatɔsima/nɔmizmata]

/ samle på antikviteter/postkort ύίά [mazvɔ andiks/kart

pɔstal] / samle rikdommer ύ ύ[sisɔrvɔ pluti] / samle

sammen ά [sinazɔ] # (samle opp, samle i lader, hope opp) ί

[aspɔisavrizɔ] # ύ [mazvɔ] # (rydde, plukke opp) ύ [simazvɔ]

# ώ [simazɔnɔ] : han samlet sammen bøkene/tingene sine/verktøyet

sitt og for av gårde άύίάά

ίέ [(sim)mazps/sinaks ta vivlia tu/ta praǥmata tu/ta rǥalia tu ki

fij] : samle sammen en formue ύάέί [mazvɔ/

kanɔ/siŋgndrɔ priusia] : han samlet sammen en formue έί

[siŋgndrɔs priusia] / samle seg (ta seg sammen) ύ [mazvɔm] #

ά [stivazɔm] # ώ[siŋgndrɔnɔm] # ύ

ά [mazvɔ ta mjala mu] # (flokke seg; konsentrere seg) ώ

[siŋgndrɔnɔm] # (samle seg om, slutte opp om) ώ [sispirɔnɔm] :

alle samlet seg rundt han/rundt peisen ώόύύό

ά [siŋgndrɔikan ɔli jirɔ tu/jirɔ apɔ ti fɔtja] : de samlet seg om sin nye leder

(de sluttet opp om sin nye leder) ώύόέό

[sispirɔikan jirɔ apɔ tɔ nɔ tus arçiǥɔ] : elevene samlet seg i skolegården έ

ύώάύή [i maitz

mazftikan/siŋgndrɔikan/sinaΧtikan stɔ prɔavliɔ/stin avli] : fuglene samler seg der

det er mat å finne ά ώίίή [ta pulja

siŋgndrɔnɔm ki pu vriskt trɔfi] : masse tilskuere samlet seg rundt de to mennene

16

som sloss og kranglet άέύύόά

ά[ðkaðs atz mazftikan jirɔ tuz ðjɔ andrs pu malɔnan] : ungene samlet

seg rundt han ίά [tɔm bristiçisan da pðja] / samle (seg)

rikdom(mer) ύάύ [sisɔrvɔ/stivazɔ pluti] / samle skatter

(på jorden) ίύ [isavrizɔ isavrus] / samle støv/skitt ύ

όώ [mazvɔ skɔni/vrɔma] / samle tankene ώέ

[siŋgndrɔnɔ tis skpsiz mu] # (samle seg, ta seg sammen) ύ

[primazvɔm] # ώά [siŋgndrɔnɔ ta mjala mu] # (få

orden på tankene sine) ύέά [pistratvɔ tis

pnvmatikz mu ðinamis] : hvis du får samlet tankene ύ

έά[an pistratfsis tis pnvmatiks su ðinamis] : samle

tankene om (konsentrere seg om) ώέ [prɔsilɔnɔ ti skpsi mu

s] / støvet hadde samlet seg på bordet όίίέ

[i skɔni iç stivaΧti stɔ trapzi] / vi er samlet her i dag for å minnes...

ήήή [siŋgndrɔikam simra ja na timisum]

samlebasseng n. (samlesjakt) άά [tɔ fratiɔ apɔstraŋgisis]

samlebånd n. ίάό [i alisiða/trapza sinarmɔlɔjisis] #

άί [ɔ imandas rǥɔstasiu]

samleie n. (seksuell omgang) ί [i sinusia] # (kopulasjon, paring) ύ

[i sinvrsi] # ήήήή [i jntisia/sksualiki/

sarkiki pafi] # (miksing, blanding, sammenkomst, sammenblanding) ί[tɔ

zmiksimɔ] # (dagl.) ά [i kavala] # (vulg. knull) ή, [tɔ piðima] /

ha samleie med (ligge med) ά [plajazɔ m] # έήή

[Χɔ sksualiki pafi m] # (ha et seksuelt forhold med) έέέ

[Χɔ sksualiks sçsiz m] # (dagl.) ά [piðaɔ]

samlende adj. (integrerende, forenende) ό [nɔpiitikɔs] / et samlende symbol

ή ύ[mja nɔpiitiki simvɔlɔ]

samler m. έ [ɔ silktis] # f. έ [i silktria] / en stor/ivrig

samler άέάέ [mǥalɔs silktis/mǥali silktria]

samlerinstinkt n. όέ [tɔ ktitikɔ nstiΧtɔ]

samles v. (samle seg) ώ [siŋgndrɔnɔm] # ί [sinarizɔm]

# ύ[mazvɔm] / de samlet seg i kirka ί

ί [sinaristikan stin klisia]

samlet adj. ό [siŋgndrɔtikɔs] # (total) ό [sinɔlikɔs] # (allmenn,

generell) ό [jnikɔs] # (felles, forent, enhetlig, som står sammen) έ

[nɔmnɔs] # ύ[sisɔmɔs] # (enhetlig) ί [niɔs] # (felles,

samordnet, koordinert) έ[sindɔnizmnɔs] / en samlet familie

έέ [mja nɔmni ikɔjnia] / en samlet vurdering ή

ί [mja sinɔliki ktimisi] / et samlet angrep έί

[sindɔnizmni pisi] / et samlet folk blir aldri beseiret όέέ

έ [laɔs nɔmnɔs pɔt nikimnɔs] / i en periode på tre år ή

ίώώ [ja mja sinɔliki priɔðɔ triɔn tɔn] / stå samlet : parlamentet

sto samlet i denne saken ήήύ'όέ [i vuli itan sisɔmi

17

saftɔ tɔ ma]

samling f.m. (rekke, serie, oppbud, kolleksjon) ή [i silɔji] # ά [i sira] #

(sanking) ά[i sinarisi] # (sammenstilling, oppstilling, ordning - av

argumenter etc.) ά [tɔ araðiazma] # (sammenkomst, konsentrasjon,

innsamling) έ[i siŋgndrɔsi] # ύ [tɔ sinaǥma] # (overf.

ettertenksomhet, konsentrasjon) ή [i prisilɔji] # (om hus el. mennesker:

gruppe) όtɔ siŋgrɔtima] # (plukking, innsamling, akkumulering)

ά [tɔ mazma] / det/den er juvelen i samlingen min ίά

ή [in tɔ kamari tis silɔjiz mu] / en samling av ymse gjenstander

ήόάί[mja silɔji apɔ ðiafɔra andikimna] / en samling

verktøy ά ί [mia sira rǥaliɔn] / samling av alle dokumentene

ήόά [prisilɔji ɔlɔn dɔn ŋgrafɔn] / ”samling i bånn”

(mobilisering) ί[i kinitɔpiisi]

samlingsprosess m. ίύ [i ðiaðikasia simbiksis]

samliv n. (sameksistens, samboerskap) ί [i simviɔsi] / samlivet med den

kvinnen er problematisk έήίή'ήί

[jin prɔvlimatiki i simviɔsi mu mafti ti jinka]

sammalt adj. (usiktet) ί [akɔskinistɔs] / sammalt mel ίύ

[tɔ akɔskinitɔ alvri]

samme adj. ί [iðjɔs] # ό [ɔmiɔs] # (en, felles) έίέ [na/mia/na] #

(ens, lik) ί [niɔs] / alltid den samme visa! (den samme gamle historia om

igjen!) ώίί [sinΧɔs i iðja istɔria] : den samme gamle visa/leksa

(hakk i plata, en kjepphest) ίέ [tɔ ǥuði tɔ ǥuðɔçri] # ί

ί [ta iða k ta iðja] / av samme grad/rang ά [ɔmɔvamiɔs] / av

samme lengde (like lang) ή [isɔmikis] / av samme mening (enige)

ήώ[tis aftiz ǥnɔmis] / av samme størrelse ύέ [tu aftu

mjus] # όέ [ɔmiɔmɔrfu mjus] : av/i samme størrelse/

antall έ [isɔmjis] : de er alle av samme størrelse ίό

ύέ [in ɔla tu aftu mjus] / de er alle av samme ulla (de er skodd

over samme lest) όίόίά [ɔli tus in apɔ tin iðja pasta] /

den/den/det (m.f.n.) samme ίίί [ɔ iðjɔs/i iðja/tɔ iðjɔ] : den samme

boka/fargen ίίώ [tɔ iðjɔ vivliɔ/Χrɔma] / det blir det samme (det

kommer ut på ett) ήίά [kataliji stɔ iðjɔ praǥma] # (det gjør

ingenting) ίά [tɔ iðjɔ kani] / det er det samme for meg (det interesserer

meg ikke) ά [ðn m njazi] : det er det samme for meg om du blir her

eller reiser άίίίύ [ðn m njazi it minis it fijis] /

det er det samme med oss (slik er det med oss også) ίί [tɔ iðiɔ k mis] /

det er det samme overalt (sånt skjer overalt) ίίύ [ta iðja

simvnun pandu] / det er det samme som å si at jeg er en løgner ίί

όίύ [in tɔ iðjɔ san na ls ɔti im psftis] / det samme en gang

til, takk άάίώ[ali mja fɔra ta iðja parakalɔ] : (ved

bestiling av drinker) det samme igjen! όί [apɔ ta iðja] / en og samme

person ίό [tɔ iðjɔ prɔsɔpɔ] : Jekyll og Hyde var en og samme person

18

έάήίό [ɔ dzkil k ɔ Χaid itan tɔ iðjɔ prɔsɔpɔ] /

ha samme lengde/størrelse/vekt (være like lange/store/tunge) έίή

έά [Χɔ tɔ iðjɔ mikɔs/mjɔs/varɔs] : de har samme størrelse (de er av

samme størrelse) έίό [Χun niɔ mjɔs] / han bruker de samme

bøkene som deg ίίίέ [Χrisimɔpii ta iðja vivlia m sna]

/ har De det samme i brunt? έίέ[çt tɔ iðjɔ s kaf] / hvis de

har samme lengde (hvis de er like lange) έίή [an Χun tɔ iðjɔ mikɔs]

/ (i det) samme året ίό [tɔn iðjɔ Χrɔnɔ] / ikke gjør det samme igjen!

άίά [min ksanakamis ta iðja pali] / med det samme (straks)

έ [amsɔs] / med samme akse (koaksial(-)) ό [ɔmɔaksɔnikɔs] /

nøyaktig den samme adj. (den selvsamme, uredigert, uendret) ύ [aftusiɔs] :

jeg vil ha tilbake nøyaktig de samme tingene som jeg ga deg έίύ

άέ [lɔ pisɔ aftusia ta praǥmata pu su ðɔsa] / prisen er den

samme som før krigen ήίίή [i timi in iðja mtim

brɔpɔlmiki] / på samme alder ήί[tis aftis ilikias] : vi er alle på

samme alder ίόήί [imast ɔli tis aftis ilikias] / samme

blanding som før (en kjepphest) ί ά [tɔ viɔli viɔlaki] / samme dag (på

samme dag) ό [afimrɔn] # ήέ[tin aftin imra] # (på

nøyaktig samme dag) ίώέ [tin iðja akrivɔz mra] / samme dag

som... (på den dagen da...) ή [animra m] : samme dagen som han døde

(på hans dødsdag) ήάό [animra m tɔ anatɔ tu] / samme vei

ό ίό [apɔ tɔn iðjɔ ðrɔmɔ] / (person) som tilhører samme rase/nasjon,

kjønn ό [ɔmɔfilɔs] / vi er på samme alder έίί[Χɔm

tin iðja ilikia] / vi er fortsatt på samme stedet (vi har ikke kommet noe lenger)

ίάίί [imast panda stɔ iðjɔ simiɔ] / vi har samme

mening/er av samme oppfatning έίώ [Χɔm tin iðja ǥnɔmi] : vi

har nøyaktig samme mening (våre synspumkter er helt sammenfallende/ like) ό

ίώό [i apɔpsiz mas in ndlɔs ɔmis] / vi har samme vekt (vi

er like tunge) έίά [Χɔm tɔ iðjɔ varɔs] / vi to har samme mor

άέύ [mja mana Χɔm k i ðiɔ] / være (akkurat) det samme for

(komme ut på ett for) έό (upers.v.) [ð m mli (kaɔlu)] : det er

akkurat det samme for meg ίώί [mu inakrivɔs tɔ iðjɔ] : det

er det samme (likegyldig) for meg ίά[tɔ iðjɔ mu kani] # έ

όά[na k tɔ aftɔ mu kani] : det er det samme for meg om du går eller

ikke έό ά[na k tɔ aftɔ mu kani paz ðn pas] #

έό [ðn m mli an a pas i ɔçi]

sammen- (sam-) [sin (siǥ/siŋg/siŋΧ, sim, sir, sis)]

sammen adv. ί [mazi] # ά [andama] # ύ [ɔmu] # (i fellesskap) ό

ύ [apɔ kinu] / alt sammen όί [ɔla mazi] / arve noe sammen

ύάόύ [klirɔnɔmum kati apɔ kinu] / de forlot stedet

sammen έάί [fiǥan andama/mazi] / det er (en og) samme sak

(det blir det samme, det/den ene er like bra som det/den andre) ίέό [in

na k tɔ aftɔ] / eie noe sammen έάόύ [katΧɔm kati apɔ kinu]

19

/ han er sammen med ei fransk jente ίύ

[daravrizt m mja ǥaliðula] / holde sammen (i tykt og tynt) (stå sammen)

έέ [paramnɔm nɔmni] / sammen med ί [(mazi)

m] # ά (+gen.) [mta] # έ [para m] : disse kjensgjerningene,

sammen med de nye bevisene, overbeviste meg… άόίέ

ί' έ… [afta ta jǥɔnɔta mazi m tiz ns apɔðiksiz mpisan] :

sammen med broren min άύ [mta tu aðlfu mu] : han kom

sammen med broren sin ήό [ir m tɔn aðlfɔ tu] : han kom

sammen med kjæresten ήέά[ir para m ti filnaða tu]

/ slå (sine pjalter) sammen (legge sammen, legge i potten) άί [vazɔ mazi] :

vi slo sammen sparepengene våre for å kjøpe en sykkel άόί

ί'άή[valam ɔli mazi tis ikɔnɔmiz maz

naǥɔrasɔmpɔðilatɔ] / stå sammen (holde sammen) έέ

[paramnɔmnɔmni] : vi kommer til å seire hvis vi står sammen ή

ίέ[a nikisum an minum nɔmni] / være/gå sammen med noen

(være i en gjeng/gruppe) ίέ [im m para] # (omgås noen, vanke sammen

med noen) άέά [im para m kapjɔn]

sammenbindende adj. (bio.)(forbindende) ό [sinðtikɔs]

sammenbinding f.m. (sammenføyning) ά [i arrɔsi]

sammenblandet adj. (usortert, rotete) ώ [aksΧɔristɔs] # (sammenrullet,

innpakket, foldet sammen) έ [tiliǥmnɔs]

sammenblanding f. (sammensurium, miksmaks) ύ [i anakatɔsura] #

(virvar, rot, kaos, forveksling) ά [i brðpsia] # (miksing, blanding,

sammenkomst, samleie) ί [tɔ zmiksimɔ]

sammenbretting f.m. (sammenkrølling, folding) ί [i ðiplɔsi] # (folding,

sammenrulling) ύ [tɔ tiliǥma]

sammenbrudd n. (kaos) ά [i anstatɔsi] # ά [tɔ anastatɔma]

# ά [i paralisi] # (oppløsning, avskaffelse, kullkasting) ά [i

katalisi] # (rystelse, svikt, vakling) ό [ɔ klɔnizmɔs] # (rot, uorden)

ά [tɔ ksarrɔma] # ά [i ksarrɔsi] # (nervekrise,

nervesammenbrudd, nervelidelse) ήί [i nvriki krisi] # ή

ά[i nvriki kataptɔsi] # ή ά[i psiçiki kataptɔsi] #

(fiasko) ί [i apɔtiçia] # (stort/knusende nederlag) ό [i

katapɔndisi] # ό [ɔ katapɔndizmɔs] # ό[i

katatrɔpɔsi] # (krakk, kollaps, undergang) ύ[tɔ vuliaǥma] #

ύ[tɔ vuliazma] # ά [i katarfsi] # (mek: driftsuhell,

svikt, motorstopp) ά [i vlavi] / dollarens sammenbrudd ά

ί [i katarfsi tu ðɔlariu] / få nervesammenbrudd ίό

ό [panɔ nvrikɔ klɔnizmɔ] # (være nedbrutt) άή

ά[sanɔm nvriki kataptɔsi] / rettssikkerhetens sammenbrudd

(oppløsning av lov og orden) άέά[i katalisi tis nɔmis

taksis] / sammenbrudd i alle kommunikasjoner (kommunikasjonskaos) ά

ώ [paralisi tɔn pikinɔnjɔn] / sammenbrudd i noens planer

20

άίά [i katarfsi tɔn sçðiɔn kapju] / sammenbrudd i

trafikken (trafikkaos) άάί [i anastatɔsi/

paralisi tis kiklɔfɔrias] / sammenbrudd i forhandlingene ή

ύ[ðiakɔpi ðiapraǥmatfsɔn] / sammenbruddet på

fredskonferansen (dvs. i fredsforhandlingene) ίάή [i

apɔtiçia tiz ðiaskpsis irinis] / statens sammenbrudd άά [i

katalisi tu kratus]

sammendrag n. (resymé, synopsis, oversikt, forkortet utgave) ί [i prilipsi] #

ύ [i sinɔpsi] # ή [i pitɔmi] # (saksresymé, saksdokumenter)

ί [i ðikɔǥrafia] / et kort sammendrag ίί [vraçia

prilipsi]

sammenfall n. (sammentreff, tilfeldighet) ύ [i simbdɔsi] # (sammenløping,

konvergens) ύ [i siŋglisi] / et uforklarlig sammenfall ή

ύ [mja ðisksijiti simptɔsi]

sammenfallende adj. (samsvarende) ύ [simfɔnɔs] / sammenfallende syn/

oppfatninger ύώ [simfɔnz ǥnɔms] / vi har ikke sammenfallende

interesser έάί [ta simfrɔnda maz ðn

sindaftizɔnd] / vi har sammenfallende syn (”sammenfall i synspunkter”) έ

ύό [Χum simptɔsi apɔpsɔn] : våre syn er sammenfallende

όί[i apɔpsiz mas siŋglinun]

sammenfatning m. (resymé, synopsis, oversikt, forkortet utgave) ή [i pitɔmi]

sammenfatte v. (oppsummere, rekapitulere) ώ[anakfalɔnɔ] # (forkorte,

skjære ned) ύ [simptisɔ] # (gi et sammendrag av) ί[sinɔpsizɔ] #

(sammenfattes, forkortes) ύ[simptisɔm] / sammenfatte en rapport

ίέ [sinɔpsizɔ mja ksi] / talen hans kan sammenfattes på noen

få sider όίίίί [ɔ lɔǥɔs tu bɔri na

simptiΧi s lijs sliðs]

sammenfattet adj. (avkortet, forkortet, fortettet, sanmmentrengt) έ

[sindtmimnɔs] #ί[pitɔmɔs]

sammenfiltret adj. (tjafsete, pjuskete, uflidd) έ [anakatmnɔs] # (innfløkt,

innviklet, ugrei, uløselig) έ [aksmbrðftɔs] # έ

[brðmnɔs] / håret hans var så sammenfiltret/tjafsete άή

όέέ [ta malja tu itan tɔsɔ anakatmna/brðmna]

sammenfletting f.m. (sammenfiltring, tilkobling) ή [i simblɔki]

sammenflikket adj. (fragmentarisk, stykkevis, ufullstendig, tilfeldig) ό

[apɔspazmatikɔs]

sammenfoldbar adj. (sammenleggbar, klapp-, som kan klappes sammen) ό

[ptisɔmnɔs] / sammenfoldbar skjerm όά[tɔ ptisɔmnɔ

paravan]

sammenføyd adj. (forbundet ved ledd, leddet, leddelt) ό[arrɔtɔs]

sammenføying f.m. (kobling, sammenkobling, det å sammenføye) έ [i nɔsi] /

sammenføying av to elementer έύί [i nɔsi ðiɔ stiçiɔn]

sammenføyning f.m. (sammenbinding) ά [i arrɔsi] # (ledd; trearb.: fals,

21

skråfals, dørfals; metall: søm, fals, skjøt, grat) ό [ɔ armɔs] # (skjøt)

ή [i simvɔli] # (skjøt, forbindelse, union) έ [i nɔsi]

sammenheng m. (forbindelse, forhold) έ [i sçsi] # (relasjon, interrelasjon, mat.

funksjon) ά [i sinartisi] # ή [i sinɔçi] # (konsekvens)

έ [i sinpia] # (koherens, forbindelse, logisk sammenheng) ά [i

sinafia] # ό [i nɔtita] # (kontekst, tekstsammenheng) ό

[ta simfrazɔmna] / det er en sammenheng mellom røyking og kreft ά

άάύίί [iparçi kapja sinartisi mataksi

kapnizmatɔs k karkinu] / det er ingen sammenheng i det han sier/i idéene hans

όέέό [ta lɔja tu/i iðs tu ðn Χun nɔtita] #

έήάέ [ðn çi sinɔçi afta pu li] / det er ingen

sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon (arbeidsledigheten relaterer seg ikke

til inflasjonen) ίίό [i anrjia ðn sçtiztm

tɔm pliizmɔ] / det er ingen sammenheng mellom de to hendelsene/ulykkene

άέάόή [ðn iparçi sçsi anamsa sta

ðjɔ jǥɔnɔta/atiçimata] / det er ingen sammenheng mellom de to spørsmålene ά

ήέό [afta ta ðjɔ prɔvlimata ðn sinðɔnd

kaɔlu] / det er ingen sammenheng mellom etterspørsel og pris ή

ίάή[i zitisi ð vriskt s sinartisi m tin dimi] /

det har ingen sammenheng med (det er irrelevant for) ίά [in asçtɔz

m] / et argument uten sammenheng (som ikke ”henger på greip”)έί

ίί [na piçirima Χɔris akɔluia] / gjette betydningen av et ord ut fra

sammenhengen det står i ύέέό ό

[mandvɔ tin nia mjaz lksis apɔ ta simfrazɔmna] / ha sammenheng med (være

forbundet med, være avhengig av) έ[ksartjm] : inflasjonen har

sammenheng med den internasjonale økonomiske situasjonen ό

έόή ήά [ɔ pliɔrizmɔs ksartjt apɔ ti ðini

ikɔnɔmiki katastasi] / hvis man ser det/sett i denne sammenhengen ί

έ'όί [an dɔ ði kanis saftɔ tɔ plsiɔ] / idéer/argumenter uten

logisk sammenheng έήίίό [iðs /piçirimata

Χɔris aliluçia/irmɔs] / mangel på sammenheng (inkoherens) ί [i

asinartisia] : total mangel på sammenheng έέύ [tlia lipsi irmu]

/ sammenhengen mellom årsak og virkning άύί

έ [i sinafia mtaksi tias k apɔtlzmatɔs] / uten sammenheng

(usammenhengende) ά [kskarfɔtɔs]

sammenhengende adj. (uavbrutt, kontinuerlig, konstant, ubrutt) ά [aðjakɔpɔs] #

ά [astamatitɔs] # ή [sinçis] # (med sammenheng) ό

[m irmɔs] / femti års sammenhengende fred όύή

[pninda Χrɔnja sinΧus irinis] / sammenhengende virksomhet ά

ό [astamatiti ðrastiriɔtita]

sammenhengende adv. (kontinuerlig, uopphørlig, uavbrutt, uten stans) ά

[astamatita] # ώ [sinΧɔs]

sammenkalle v. (innkalle) ώ [siŋgalɔ] # (samle) ώ [siŋgndrɔnɔ] /

22

άή [sinkals tin pitrɔpi] / han sammenkalte rådgiverne

sine έύ [siŋgndrɔs tus simvulus tu] /

sammenkalle/oppløse stortinget ώύή [siŋgalɔ/ðialiɔ ti vuli]

sammenkalling f.m. (innkalling) ύ [i siŋglisi] / sammenkalling av

parlamentet ύή [i siŋglisi tiz vulis]

sammenklumping f.m. ά [i sisɔmatɔsi] / sammenklumping av

partiklerάί [i sisɔmatɔsi mɔriɔn]

sammenknurvet adj. (sammenkrøllet) όά[sɔrɔ-kuvari]

sammenkobling f.m. ύ [i sinðsi] # (innkobling, låsing, blokkering) ή

[i mblɔki] / sammenkobling/innkobling av tannhjul (slik at de griper i hverandre)

ήώώ [i mblɔki ɔðɔndɔtɔn drɔΧɔn] / sammenkoblingen av

de to romskipene/vognene ύύίώ [i sinðsi

tɔn ðiɔ ðiastimɔpliɔn/vaǥɔnjɔn]

sammenkomst m. (møte, selskap, forsamling, konsentrasjon) έ [i siŋgndrɔsi]

# ή [i sinanastrɔfi] # ύ [i sinaksi] # (dugnad,

sammenkomst for å arbeide) ύί [i sinaksi sinrǥasias] #

(miksing, blanding, sammenblanding, samleie) ί[tɔ zmiksimɔ] / en

sammenkomst av venner/slektninger έίώ [mja

siŋgndrɔsi filɔn/siŋgnɔn] / en stor sammenkomst (en stor forsamling) ά

ύ [mǥali sinaksi] / sosial sammenkomst (hyggelig samvær) ύ

έ [i sinaksi sinðiaskðasis] / ulovlig sammenkomst ά

έ [i paranɔmi siŋgndrɔsi]

sammenkryping f.m. (kryping, underdanighet; det å klynge/klumpe seg sammen )

ά [tɔ simazvma] # ά [tɔ simazɔma]

sammenkrøllet adj. (sammenknurvet) όά[sɔrɔ-kuvari]

sammenleggbar adj. (leddelt, forbundet ved ledd) ό[arrɔtɔs]

sammenlignbar adj. (parallell, tilsvarende) ή [parmfris] # ό

[parɔmiɔs] # (jevngod med, på høyde med) ά [familɔs] / ingenting er

sammenlignbart med dette ίίά'ό [tipɔta ðn in familɔ

maftɔ]

sammenligne v. ί [taftizɔ] # ί [siŋgrinɔ] # (sette opp side om side,

ordne) έ [paratɔ] # ί [paralilizɔ] # (sammenstille, kollatere

(tekster))ά [paravalɔ] # (sammenstille, kontrastere) ά

[andiparavalɔ] # έ [andiparatɔ] / de/man sammenligner ofte

søvnen med døden άάύά [siΧna parumiazun tɔ

ipnɔ m tɔ anatɔ] / du kan ikke sammeligne de to regimene ί

ίώ [ðn bɔriz na paralilisis ta ðjɔ kastɔta] /

sammenligne/kollatere tekster άί[paravalɔ kimna] /

sammenligne to dokumenter άέ [paravalɔ ðjɔ ŋgrafa] /

sammenligne med ά [paravalɔ m] # ά [parɔmiazɔ m]

(sette opp mot, sette side om side, se sammenheng mellom) ί [sçtizɔ m] :

det går ikke an å sammenligne frigjøringskriger med terrorisme ί

ίύέ ί[ðn bɔriz na

23

sçtizis tus aplfrɔtikus pɔlmuz m tin drɔmɔkratia] / sammenligne kopien med

originalen άίό [(andi)paravalɔ tɔ

andiǥrafɔ m tɔ prɔtɔtipɔ] : sammenligne en ny utgave med den gamle (kollasjonere,

kontrollere at alle ark er med og i riktig rekkefølge) άέ

άέ [andiparavalɔ mja na m mja palja kðɔsi] : sammenligne en ting med

en annen άέά'έά [andiparavalɔ na praǥma

mna alɔ] / sammenlignes med ((kunne) måle seg med) ά

[paravalɔm m] # ί [siŋgrinɔmm] : huset vårt kan ikke

sammenlignes med deres ίίό [tɔ spiti maz

ð siŋgrint m tɔ dikɔ sas] : ingen dikter kan sammenlignes med/måle seg med

Homer έήίί' [kannas piitiz

ðm bɔri na paravlii m tɔn ɔmirɔ] : ingenting kan sammenlignes med dette

ίίά'ό [tipɔta ðn in familɔ maftɔ] / samenlignet

med (i sammenligning med) ύ [s siŋgrisi m] # έ [s sçsi

m] # ά [brɔsta s] # έ [nandi] # (stilt opp mot) έ

[apnandi] # ί [ðipla s # ά [plai s] : den er billig sammenlignet

med denne her ίόέόώ [in ftinɔ s sçsi m aftɔ ðɔ]

: den er kostbar sammenlignet med min ίόύ

ό [in akrivɔ s siŋgrisi m tɔ ðikɔ mu] : det er underutvilet sammenlignet

med USA ίάέ [in ipɔanaptikti nandi tɔn ipa] :

Helene er veldig flink sammenlignet med broren sin άό

έίύέ [plai stɔn aðrfɔ tis i lni in pɔli ksipni] : hun er

dum/et fjols sammenlignet med søstrera si άήί

ά [brɔsta stin aðlfi tis in vlakas] : min er billig sammenlignet med din

έόόίό [apnandi stɔ ðikɔ su tɔ ðikɔ mu in

ftinɔ] : min veltalenhet er dårlig sammenlignet med din (jeg er ikke så flink til å

uttrykke meg som deg) ίίύή[i fraðia

mu istri ssiŋgrisi m ti ðiki su] : sammenlignet med broren, er Paul et geni/rene

geniet ίό ύίΐ [ðipla stɔn aðlfɔ tu ɔ pavlɔs in

fiia]

sammenligning m. ύ [i siŋgrisi] # ά [i parasi] # (parallell,

analogi) ί [i analɔjia] # ί [i andistiçia] # ό

[i ɔmjɔtita] # ή [i paravɔli] # (sammenstilling) ή [i

andiparavɔli] # (bilde, lignelse) ί [i parɔmiɔsi] # (parallellisme,

overensstemmelse, samsvar) ό [ɔ paralilizmɔs] / foreta en

sammenligning (trekke en parallell) άή [kanɔ mja paravɔli] # ά

ύύ[kanɔ siŋgrisi (mtaksi)] / i sammenligning med (sammenlignet

med) ύ [s siŋgrisi m] # (form.:) ί [n siŋgrisi prɔs]

/ sammenligning mellom tekster (kollasjon) άέ [parasi kimnɔn]

/ til sammenligning (form.:) ί [n siŋgrisi] / tåle sammenligning med

(kunne måle seg med, stå seg godt i sammenligning med) έύ

[andΧɔ sti siŋgrisi m] / uten sammenligning άύ [ipranɔ

siŋgrisis] / vise ved sammenligning ί [paralilizɔ] # ώ

24

ί[ðiatipɔnɔ m paralilizmɔ] # ώ ύ

άό [Χrisimɔpiɔ isɔðinamɔs i analɔǥus ɔrus]

sammenløpt adj. (om melk, tyknet, stivnet, koagulert) ό [piΧtɔs]

sammenpakket adj. (hardpakket, opphopet) έ [sisɔrvmnɔs] : snøen var

sammenpakket mot/langs/ved veggen (det lå en snødrive langs veggen) όή

έί [tɔ çɔni itan sisɔrvmnɔ stɔn diΧɔ]

sammenpresset adj. (sammentrukket, sammentrekt) έ [sfiǥmnɔs] / med

sammenpressede lepper έί [m sfiǥmna çili]

sammenrasket adj. (spredt, usammenhengende) ύ [asinðtɔs] # (sammenflikket,

usammenhengende) ό[mvalɔmatikɔs]

sammenrulling f.m. (folding, sammenbretting) ύ [tɔ tiliǥma]

sammensatt adj. (laget, tilberedt) έ [paraskvazmnɔs] # (kompleks,

innviklet) ύ [pɔlisintɔs] # ύ [sintɔs] / et sammensatt ord

ύέ [sinti lksi] / et sammensatt problem ύό

[pɔlisintɔ prɔvlima]

sammensetning m. (sammenstilling, biol. syntese) ύ [i sinsi]

sammenslutning m. (konsortium, pool, andelslag, kooperativ) ί [i kinɔpraksia]

sammenslåing f.m. (av foretak e.l., fusjon) ώ [i siŋΧɔnfsi] # έ [i

nɔsi] # έ [i sinnɔsi] # ί [i nɔpiisi] / sammenslåingen

av de joniske øyer med Hellas έώίά [i nɔsi

tɔn nisiɔn du iɔniu m tin laða] / sammenslåing av to bedrifter ώ

ώ [siŋΧɔnfsi ðjɔ triɔn]

sammensmelting f.m. (forening til et hele, integrering, fusjon) ί [i nɔpiisi]

sammensnøring f.m. ύ [i sisfiksi]

sammenstille v. (sammenlignem kontrastere) ά [andiparavalɔ] #

έ [andiparatɔ]

sammenstilling f.m. (sammenligning) ή [i andiparavɔli] # (sidestilling)

ά [i andiparasi] # ά [i parasi] # (sammensetning,

biol. syntese) ύ [i sinsi]

sammenstuing f.m. (opphopning) ύ [tɔ simfirma]

sammenstøt n. (væpnet konflikt) ύ [i siraksi] # (trefning, skuddveksling, liten

kontrovers, knute på tråden) ί [i apsimaçia] # (scene, opptrinn, episode)

ό [tɔ pisɔðiɔ] # (kollisjon, konfrontasjon) ύ [i siŋgrusi] #

(kollisjon, støt/risting ved grunnstøting) ύ [tɔ ktipima] # (trette, krangel)

ά [ɔ kavǥas] # (slagsmål, batalje, trefning) ή [i simblɔki] #

(krasj, kollisjon, diskusjon, uoverensstemmelse) ά [tɔ trakarizma] / ha et

sammenstøt (ryke i tottene på hverandre, barke sammen) ά [arpazɔm] #

ύ [siŋgruɔm] # (krangle, ha en liten kontrovers) ώ [apsimaΧɔ] :

jeg hadde et sammenstøt med faren min ίάέ[iΧa kavǥa m

tɔm batra mu] / ideologiske sammenstøt έύ[iðɔlɔjiks

siŋgrusis] / sammenstøt med politiet/fienden ίό

ίό [apsimaçiz/pisɔðja m tin astinɔmia/tɔn Χrɔ] :

sammenstøtene med politiet έί [i simblɔkz m tin

25

astinɔmia] : studentene hadde et sammenstøt med politiet έ

ύί [i ifitits siŋgrustikan m tin astinɔmia] :

voldsomme sammenstøt med politiet ίύί [vis

siŋgrusis m tin astinɔmia] / sammenstøtet var så voldsomt at... ήόή

ύ [itan tɔsɔ sfɔðri i siŋgrusi pu]

sammensurium n. (rot, søl, kluss, virvar) ά [tɔ anakatma] # ώ

[ɔ kikɔnas] # ύ [tɔ sinɔnilvma] # (samenblanding, miksmaks,

røre, suppe) ύ [i anakatɔsura] / et sammensurium av idéer

έύώ [na sinɔnilvma iðɔn] : boka hans er et merkelig

sammensurium av idéer ίίέίάώ[tɔ vivliɔ

tu in na prirǥɔ anakatma iðɔn] / lage et sammensurium av noe (lappe, snurpe el.

snekre sammen noe) άάά [ftiaΧnɔ kati atΧna]

sammensveiset adj. (fast sammenknyttet) έ [sfiΧtɔðzmnɔs] / en

sammensveiset familie έέ [sfiΧtɔðzmni ikɔjnia]

sammensverge seg v. (intrigere, lage et komplott) ί ί[ksifnɔ sinɔmɔsia]

# ί ί[ifnɔ mja sinɔmɔsia] / sammensverge seg mot noen

(lage/anstifte en sammensvergelse mot noen, konspirere mot noen) ί ί

ίά[ksifnɔ sinɔmɔsia nandiɔn kapju]

sammensvergelse m. (konspirasjon, komplott) ί[i sinɔmɔsia] # ή [i

pivuli] / avsløre en sammensvergelse ύί[apɔkaliptɔ

mja sinɔmɔsia] / avsløringen av en sammensvergelse ά

ί [i apɔkalipsi mjas sinɔmɔsias] / danne en sammensvergelse (lage et

komplott, sammensverge seg) άύί [timazɔ/

miΧanvɔm mja sinɔmasia] : danne en sammensvergelse mot noen (sammensverge

seg mot noen) ί ίίά[ksifnɔ sinɔmɔsia

nandiɔŋ gapju] / delta i en sammensvergelse (være med på en sammensvergelse)

έί [simtΧɔ s mja sinɔmɔsia] / en sammensvergelse

med mange forgreninger ίέώ [sinɔmɔsia m

pɔlz ðiaklaðɔsis] / deltakelse i en sammensvergelse ή

ί [i simtɔçi (mu) s mja sinɔmɔsia] / sammensvergelsen ble pønsket

ut/dannet i marinen ίάό [i sinɔmɔsia kɔlaftik

stɔ naftikɔ] / være med i en sammensvergelse έί [mtΧɔ s

mja sinɔmasia] : er John også med på/delaktig i sammensvergelsen? ί

έέάί [in anakatɔmnɔs/miimnɔs

ki ɔ janis sti sinɔmɔsia]

sammentreff n. (sammenfall, tilfeldighet) ύ [i simptɔsi] # ί [i

siŋgiria] # ή [i sinðrɔmi] # ή [i sirɔï] # (tilfeldig møte)

ά [i sindiça] / et merkelig sammentreff (av omstendigheter)

ίί [mja prirji siŋgiria] # ίή ά

[mja prirji sinðrɔmi pristasɔn] # ίή ώ [mja prirji

siråï pristatikɔn] / et uforklarlig sammentreff ήύ

[mja ðisksijiti simptɔsi] / et uvanlig sammentreff av omstendigheter

ήύά [mja asiniis simptɔsi pristasɔn] / ved et

26

sammentreff (tilfeldigvis) άί [kata siŋgiria] : ved et merkelig

sammentreff άίύ [kata prirji simptɔsi]

sammentrekning m. ( anat. systole, hjertets sammentrekningsfase) ή [i sistɔli] /

metallers sammentrekning (under avkjøling) ήά [i sistɔli tɔn

mtalɔn]

sammentrengt adj. (fortettet, sammenfattet, forkortet) έ[sindtmimnɔs] #

ί[pitɔmɔs]

sammenvoksing m. (sammenføying, utvikling) ύ [i sinafksisi] #

[i simfisi] / sammenvoksing av to eller flere elementer til ett,״ύ״

άύήόίέ [anaptiksi ðiɔ i prisɔtrɔn stiçiɔn s

na] / (patol.) ήό[paɔlɔjiki prɔsklisi] # (om sener og vev)

ώύ[i inɔðis simfisi]

sammesteds adv. (på samme sted, ibid.) ό* [aftɔði]

samordne v. (harmonisere, tilpasse til hverandre) ί [sindɔnizɔ] # ί

[sindriazɔ] #ί [sindaftizɔ] # ί [narmɔnizɔ] / de to

landene prøver på å samordne lovgivningen sin (sine lover) ύώ

ύίί [i ðiɔ Χɔrs prɔspaun na

sindaftisun tis nɔmɔsis tus] / lønnstakerorganisasjonene samordnet sine

forhandlinger έώόύ

[i sinðikalistiks ɔrǥanɔsis sindɔnisan tiz ðiapraǥmatfsis tus]

samordning f.m. (koordinering, koordinasjon) ό [ɔ sindɔnizmɔs]

samordningsminister m. όύ [ɔ ipurǥɔs sindɔnizmu]

samovar m. (temaskin, tekoker) ά [tɔ samɔvari]

sampling f.m. (utvalgsundersøkelse) ήέ [i ðiǥmatɔliptiki rvna]

Samson mannsnavn ώ [ɔ sampsɔn]

samspill n. (harmoni) ί[i armɔnia] / fargenes samspill i naturen

ή ίύ [i Χrɔmatiki armɔnia sti fisi]

samråd n. (rådspørring, konsultasjon) ό [i sinnɔisi] / i samråd med

ό [s sinnɔisi m]

samstemmig adj. (samstemt, harmonisk) ό [armɔnikɔs]

samstemmighet m. (lyd, farge etc.) ί [i armɔnia] / harmoni mellom lys og

skygge i maleriet ίόώί[armɔnia fɔtɔs k skiɔn

stɔm binaka]

samstemt adj. (harmonisk, samstemmig) ό [armɔnikɔs]

samsvar n. (overensstemmelse) ί [i simfɔnia] # ό [i narmɔnisi]

# ό[i andapɔkrisi] # ί [i andistiçia] / det er ikke

noe samsvar mellom disse to ordene (disse to ordene stemmer ikke overens)

άίύύώέ [ðn iparçi andistiçia mtaksi tɔn

ðiɔ aftɔn lksɔn] / handlingene hans er ikke samsvar med hans (egne) prinsipper

(han bryter sine egne prinsipper) έίήέ [ta rǥa tu

in asinpi prɔs tis arçs] / i samsvar med (under henvisning til, i henhold til, tråd med)

ό [s narmɔnisi m] # ύ [simfɔna m] # ώ

[simfɔnɔz m] # ύ [simɔrfumnɔz m] : handle i samsvar

27

med sin overbevisning ώύίή [nrǥɔ simfɔna m tin

andilipsi mu] : i samsvar med dere (2.p.pl.) instrukser ύ

ί[simɔrfumnɔz m tis ɔðijis sas] : i samsvar med reglene ύ

ό[simfɔna m tus kanɔns] : i samsvar med god skikk/med skikk og

bruk ύέ[simfɔna m tɔ imɔ] / mangel på samsvar mellom

ord og handling έύέό [asinpia mtaksi rǥɔn k lɔǥɔn]

/ (gramm.) samsvar i tid (mellom helstning og leddsetning) ίό [i

aliluçia Χrɔnɔn]

samsvare v. ί [narmɔnizɔ] # ί [narmɔnizɔm] # (passe

sammen , stå i samsvar) ά[trjazɔ] # ά [simvivazɔm] #

ί[sisçtizɔm] / de to beskrivelsene samsvarer ikke

έά [i ðjɔ priǥrafz ðn trjazun]

samsvarende adj. (symmetrisk, proporsjonal) ύ [simtrɔs] # ό

[sisçtikɔs]

samtale m. (konversasjon, diskusjon) ί [i sinɔmilia] # (diskusjon, rådslagning)

ή [i sizitisi] # (prat, foredrag) ί[i ɔmilia] # (prat) έ

[i kuvnda] # (i telefon) ώ[tɔ tilfɔnima] # ά [i

sinðialksi] # (dialog) ά [ɔ ðialɔǥɔs] / (tele) bestille en samtale ί

ήά [klinɔ tilfɔniki sinðialksi] / blande seg inn i/avbryte en

samtale ώή [Χɔnɔm s mja sizitisi] / en trøttende samtale

ή ή [aniari sizitisi] / føre en samtale (snakke sammen, konversere)

έ* [ðialǥɔm] / føre/dreie samtalen (diskré) inn på (noe annet) έ

ήόά [frɔ ti sizitisi m trɔpɔ s kati] / ha en samtale med

noen έήά [Χɔ sizitisi m kapjɔn] : ha en kort samtale med

noen έύίά [Χɔ mja sindɔmi sinɔmilia m kapjɔn]

: ha en lang samtale/prat med noen έάέά [Χɔ mǥali

kuvnda m kapjɔn] / hva kom samtalen på? (hva koster denne telefonsamtalen)

όόόώ[pɔsɔ kɔstis aftɔ tɔ tilfɔnima] / i samtalens

løp (under samtalen) ό' [ɔ lɔǥɔs tɔ fr] / jeg så han i samtale med din

søster ίάή [tɔn iða na sizitai m tin aðrfi su] /

jeg så han i samtale med ei jente ί'ήέ[tɔn iða

na çi sizitisi m mja kɔpla] / komme i samtale med noen ίάή

ά [arçizɔ/pjanɔ sizitisi m kapjɔn] / nye idéer/fakta kom fram under

samtalene ίέέέόάά

ώ [mfanistikan ns iðs/na jǥɔnɔta kata ti ðiarkia tɔn sinɔmiljɔn] /

samtalene endte i full uenighet ίέήί [i

sinɔmilis katliksan s pliri asimfɔnia] / samtalen stoppet der/ble ikke ført videre

ήέί [i sizitisi min ki] / samtalens kunst (konversasjonskunst)

έί [i tΧni tis sinɔmilias]

samtaleemne n. (diskusjonstema) έή [tɔ ma sizitisɔn] / dagens/det

store samtaleemne ύ [tɔ vukinɔ] # έέ [tɔ ma tis imras]

# (det alle/hele byen snakker om) όέή [tɔ jnikɔ ma sizitisɔs]

: kjærlighetshistorien deres var dagens samtaleemne ύέέά

28

[vukinɔ jin ɔ rɔtas tus] / nok en gang var inflasjonen samtaleemne (igjen dreide

samtalen seg om inflasjonen) ήύάό

[i sizitisi jiris pali stɔm bliɔrizmɔ] / skifte samtaleemne (skifte tema) άέ

[alazɔ ma] : nå bør vi skifte samtaleemne άό'ό[ala lɔja

naǥapjɔmast] / være det store samtaleemnet (være det alle snakker om) ό

όά'ό [ɔlɔs ɔ kɔzmɔz milai jaftɔ] # (være den alle snakker om)

άύ[mu krman kuðunia]

samtalepartner m. ή [ɔ sinɔmilitis]

samtidig m. (person som levde på samme tid) ύ [ɔ siŋΧrɔnɔs] / Nelson var

Napoleons samtidige έήύέ [ɔ nlsɔn itan

siŋΧrɔnɔs tu napɔlɔnda] / vi var samtidige på skolen (vi gikk samtidig/sammen på

skolen) ίύί [imastan siŋΧrɔnɔi stɔ sΧɔliɔ]

samtidig adj. ό [taftɔΧrɔnɔs] # ά [paraliliɔs] # (nåtids-)

ύ [siŋΧrɔnɔs] # ό [siŋgrinɔs] / Nelson var Napoleons

samtidige έήύέ [ɔ nlsɔn itan siŋΧrɔnɔs tu

napɔlɔnda]

samtidig adv. (på samme tid) ά [siŋgra] # ό [siŋΧrɔnɔs]

# ό [taftɔΧrɔnɔs] # ό [taftɔΧrɔnɔs] # ά

[paralila] # (samtidig med , sammen med, foruten det)ά[sinama] / han lo og

gråt samtidig/om hverandre ύέό [jlus ki klj

taftɔΧrɔnɔs]

samtidighet f.m. ό [tɔ taftɔΧrɔnɔ]

samtykke n. (medhold) ά [i siŋgatasi] # ά [i

siŋgatanfsi] # (føyelighet, ettergivenhet) ά [i siŋgatavasi] #

(enighet) ί[i sinnsi] # ί [i simfɔnia] # (godkjenning)

έ [i ŋgrisi] # (støtte, bifall, godkjenning) ί [i piðɔkimasia]

# (nikk som tegn på samtykke) ί [i pinfsi] # (tillatelse, godkjenning, vilje,

ønske) έ [tɔ lima] # έ [i lisi] / du får aldri mitt samtykke

til å gifte deg med han έίέ [pɔt ðn a

tɔm bandrftiz m ti lisi mu] / gi sitt samtykke (til et forslag) (støtte (et forslag))

ί άή ό[ðinɔ ti siŋgatasi mu (s mja prɔtasi)] :

han ga sitt samtykke έάή[ðɔs ti siŋgatasi tu] : gi sitt

samtykke til et giftemål ίί'έά [ðinɔ ti sinnsi mu sna

ǥamɔ] : jeg kommer aldri til å gi mitt samtykke til dette giftemålet έ

ώά'όά [pɔt ðn a ðɔsɔ aðia jaftɔ tɔ ǥamɔ] / gi sitt motvillige

samtykke ί όά[ðinɔ tin aprɔimi siŋgatasi mu]

: gi sitt stilltiende samtykke ίάέή [ðinɔ ðiakritika tin

ŋgrisi mu] # ίάέή [ðinɔ siɔpira tin ŋgrisi mu] / han

mistolket hennes taushet som samtykke ήή

ά[parrminfs ti siɔpi tis ɔs siŋgatasi] / hans samtykke er ikke

påkrevd ίήίί [i sinnsi tu ðn inanaŋga] / hun

giftet seg uten mitt samtykke ύίέά [pandrftik Χɔris tɔ

29

lima mu] / med alles samtykke (enstemmig) ά ήή [kata kini

paraðɔçi] / skilsmisse med gjensidig samtykke ύήί

[ðiazijiɔ m kini sinnsi] / stilltiende samtykke ήίί

[siɔpiri simfɔnia/sinrsi]

samtykke v. (godkjenne, bifalle) ώ [sinnɔ] # (gi sitt samtykke, bifalle, erklære seg

innforstått med) ύ[siŋgatanvɔ] # ί [siŋgatatim] /

den som tier, samtykker ήίά [i siɔpi simni siŋgatasi]

/ samtykke hensynsfullt ίά [sinnɔ ðiakritika] / samtykke i (si

seg enig i, akseptere) έ[apɔðΧɔm] # ί [ŋgrinɔ] # ώ

[sinnɔ s] # (gå med på) έ [strǥɔ] # έ [strǥɔ] # (skrive under på)

ά [prɔsipɔǥrafɔ] # (bifalle) ά[piðɔkimazɔ] : jeg

kommer aldri til å samtykke i/gi mitt samtykke til at hun gifter seg med han έ

ίά'ό [pɔt ð a ŋgrinɔ tɔ gamɔ tiz maftɔn] : jeg

kommer aldri til å gi mitt samtykke til dette giftemålet έύ

ώ'ό ά [pɔt d a siŋgatanfsɔ/siŋgatatɔ saftɔ tɔ ǥamɔ] /

samtykke motvillig ώό[sinnɔ aprɔima] /samtykke stilltiende

ώά [sinnɔ siɔpira]

samurai m. (medlem av japansk krigeradel) ά [ɔ samurai]

samvirke n. (kooperativ) ή [i sinrǥatiki]

samvirkelag n. (handelsforening) όό [ɔ katanalɔtikɔs

sintrizmɔs] # όό [ɔ prɔmiftikɔs sintrizmɔs]

samvittighet f.m. ί [i siniðisi] / en ren samvittighet er den mykeste

madrass (den som har god samvittighet, sover godt) όώί

ήί [tɔ malakɔtrɔ strɔma in i isiçi siniðisi] / en ren samvittighet

frykter ikke falske anklager (”en klar himmel frykter ikke lyn”) όό

έά [kaarɔs uranɔs astrapz ð fɔvat] / dårlig samvittighet

έέί [nɔçi/taraǥmni siniðisi] # ύί

[itipsi siniðisis] # (skyldfølelse) ίέ [sima nɔçis] : svaret

hans vitnet om dårlig samvittighet άή έέί [i

apandisi tu ðiks nɔçi siniðisi] : jeg fikk dårlig samvittighet 'έύ

[mpjasan tipsis] / følge samvittigheten sin ύίή [ipakuɔ sti

siniðisi mu] / ha dårlig samvittighet for noe (være tynget av dårlig samvittighet for

noe) έάίήά[Χɔ varia ti siniðisi mu ja kati] #

ίάύώύά [im jmatɔs tipsiz/njɔɔ tipsiz ja kati] :

han hadde dårlig samvittighet (samvittigheten gnagde han) έίή

[tɔn kndriz i siniðisi tu] : samvittigheten palget han άή

ίή [ðn dɔn afis isiΧɔ i siniðisi tu] # ίήέ[i

siniðisi tu tɔn tipt] / ha god samvittighet (ha fred med seg selv) έή

ίή[Χɔ isiçi ti siniðisi mu] # έήί[Χɔ isiçi siniðisi] :

for å ha god samvittighet (av samvittighetsgrunner) 'ήίή

[ja naΧɔ isiçi ti siniðisi mu] / ha noe på samvittigheten (ha dårlig samvittighet for

noe, ha samvittig-hetsnag, være rammet av samvittighetskval, være skyldbetynget) έ

άάίή [Χɔ kati varɔs sti siniðisi mu] / ha ren samvittighet

30

έήί [Χɔ kaari siniðisi] / handle etter sin samvittighet ώ

ύίή [nrǥɔ simfɔna m ti siniðisi mu] / kjempe med sin

samvittighet ίίή [aǥɔnizɔm m ti siniðisi mu] / lette

samvittigheten sin άάίή [isiΧazɔ ti siniðisi mu]

/ løgnen tynget samvittigheten hans έάίή [tɔ psma

varn ti sinidisi tu]

samvittighetsfrihet m. (jur.)(trosfrihet, religionsfrihet) ίί [i

lfria tis siniðisis]

samvittighetsfull adj. (bevisst) ό [siniðitɔs] # (hensynsfull, omhyggelig)

ί[fsiniðitɔs] / en samvittighetsfull/pliktoppfyllende mann ά

ή [anrɔpɔs tu kaikɔndɔs] / han er overmåte samvittighetsfull

ίέό ί [in stɔn iprtatɔ vamɔ fsiniðitɔs] : han

er samvittighetsfull i utførelsen av sine plikter ίίή

ό [in fsiniðitɔs stin kplirɔsi tɔŋ gaikɔndɔn du] / overdrevent

samvittighetsfull ί [iprfsiniðitɔs]

samvittighetsfullt adv. ί[fsiniðita] # ί [m vsiniðisia] /

de arbeidde svært samvittighetsfullt ύάί [ðulpsan

m mǥali vsiniðisia] / utføre sine plikter samvittighetsfullt ώώ

ήά ί [askɔ/kplirɔnɔ ta kaikɔnda mu fsiniðita]

samvittighetsløs adj. (skruppelløs, hensynsløs, lovlig smart) ί [asiniðitɔs]

samvittighetsnag n. (dårlig samvittighet, anger) ύ [i tipsi] # ύή

[i tipsis sinðisɔs] # (stikk av dårlig samvittighet) άύ [i suvlja

tipsis] # ίίύ [ta kndrizmata tis siniðisis/

tɔn dipsɔn] # άί [tɔ saraki tis siniðisis] # ί

ή [i krisi siniðisɔs] / få samvittighetsnag (få dårlig samvittighet, angre

seg) ίόύ [vasanizɔm apɔ tipsis] / ha samvittighetsnag (føle

anger, angre) ώώή [njɔɔ tipsis (siniðisɔs)]

samvittighetsspørsmål n. έί [tɔ ma siniðisis] # έή

[tɔ ma siniðisɔs]

samvær n. (sammenkomst, selskap, kontakt) ή [i sinanastrɔfi] #

(vennskapelig forhold) έ [i sçsi] / engelsken min forbedret seg på grunn av

samværet med en engelsk familie άώό

ήή έ [ta aŋglika mu vltjɔikan lɔǥɔ tis

sinanastrɔfiz mu m mja aŋgliki ikɔjnia]

sanatorium n. (rehabiliteringssenter, kursted) ό[tɔ sanatɔriɔ] # ί

[tɔ fisiatriɔ] se tuberkulose / han er rekonvalesent på et sanatorium

ώ'έό[anarɔni sna sanatɔriɔ]

sand m. ά [i/ɔ amɔs] / fin/grov sand ήήά [i psili/Χɔndri

amɔs] / gul sand ήά [i ksani amɔs] / løpe ut i sand (mislykkes,

strande, stagnere) ώ [apɔtlmatɔnɔm] / skrevet i sand (overf.)

έά [ǥramnɔ stin amɔ]

sand- (geol.)(sandete, sandaktig, sandholdig) ώ [amɔðis] # ό

[amuðrɔs] # (biol.)(som lever eller vokser i sand(områder)) ί [amɔðitɔs]

31

sandaktig adj. (geol.)(sand-, sandete, sandholdig) ώ [amɔðis]

sandal m. έ [tɔ pðilɔ] # ά [tɔ sanðali]

sandbad n. ό [tɔ amɔlutrɔ] # (sandterapi) ί [i

amɔrapia]

sandbanke m. (grunne) ύ [i amɔsirti] # ύ [ɔ amɔsirtis] #

ύ [i sirti] # (banke, benk, skranke)ά, [ɔ baŋgɔs] / på en

sandbanke ύ [s amɔsirti] / skipet gikk (grunnstøtte) på en sandbanke

ίήύ [tɔ pliɔ sfinɔs stin amɔsirti]

sandblåse v. ίήή [kaarizɔ m amɔvɔli/amɔripi]

sandblåsing f. ή [i amɔvɔli] # ή [i amɔripi] # ό

ήή [ɔ kaarizmɔz m amɔvɔli/amɔripi]

sanddyne f. (sandhaug, klitt) ό [ɔ amɔlɔfɔs] / sanddyner άά

[i stivaðs amu]

sandeltre n. (bot.) ό [tɔ sandalɔksilɔ]

sandete adj. (geol.)(sand-, sandaktig , sandholdig) ώ [amɔðis]

sandgov n. (vindkast som fører med seg sand) ή [i amɔripi]

sandhaug m. (sandvoll) ώύ [ɔ amɔðis ifalɔs]

sandholdig adj. (geol.)(sand-, sandaktig , sandete) ώ [amɔðis]

sandjord f.m. (sandholdig/sandblandet jord) ώ [amɔðiz ji] # (sandgrunn)

ώέ [ɔ amɔðs ðafɔs]

sandkasse f. ό [i amɔðɔçi] # ίάά [tɔ

prifraǥma m amɔ ja pðja]

sandkorn n. όά [ɔ kɔkɔs amu] # pl. όά [i kɔki amu]

sandområde n. ό [ɔ amɔtɔpɔs]

sandpapir n. ό [tɔ jalɔΧartɔ] # (smergelpapir) ό

[tɔ zmiriðɔΧartɔ]

sandslette f.m. (sandbanke, sandstrekning) έ ά [i ktasi amu] / øde

sandsletter έάά [rimiks ktasis amu]

sandslott n. (sandborg) άά [tɔ kastra stin amɔ] : bygge sandslott

ίάά [ktizɔ kastra stin amɔ]

sandstein m. ό [ɔ amɔliɔs] # ί [ɔ psamitis]

sandstorm m. ύ [i amɔila]

sandstrand f.m. ώή [i amɔðis akti] # ά [ i amuðja] #

ίά [paralia m amɔ] # (badestrand) [i plaz] / han lå/flatet

ut på sandstranda ώύ [aplɔik stin amuðja]

sandstrekning m. (sandområde, sanddyner) όέ [i amɔðis ktasi] / en

vakker sandstrekning ό όέ [mja ɔmɔrfi amɔðis ktasi]

sandterapi m. (sandbad) ί [i amɔrapia]

sandvirvel m. (sandsøyle) ί [ɔ amɔsifunas]

sanere v. (modernisere, renovere - en bygning, bydel etc.) ί [anaknizɔ]

sanering f.m. (renovering) ί [i anaknisi]

sang m. (melodi, dikt) ύ [tɔ traǥuði] # (sang, salme, hymne, del av epos)

ά [tɔ azma] # (hymne, ode) ώ [i ɔði] # (sang/musikk som skolefag)

32

ή [i ɔðiki] / denne sangen var en gang veldig populær όύ

ήάάί [aftɔ tɔ traǥuði itan alɔt mǥali pitiçia] / en rituell

sang eller formel (besvergelse, magisk sang) ή [i pɔði] / kvelden ble avsluttet

med sang άέύ [i vraðja klis m traǥuðia] / liten sang

(visestubb) ά [tɔ traǥuðaki] / lystige sanger (selskapssanger)

έύ[ǥlndzðika traǥuðia] / (<hebr.:) «sangenes sang» (Salomos

høysang) άά [tɔ azma azmatɔn] / synge en sang έέύ

[lɔ na traǥuði] : syng en sang for oss έύ[pz mas na traǥuði]

/ trestemt sang ί [i trifɔnia] / umoralske sanger (grove/grisete sanger)

άύ [asmna traǥuðia]

sang- (allsang-) ό [traǥuðistikɔs] # (syngende) ό[ɔðikɔs]

sangfestival m. (sangerstevne) άύ [tɔ fstival traǥuðju]

sanger m. (vokalist) ή [ɔ traǥuðistis] # ί [i traǥuðistria]

# (visedikter) ό* [ɔ/i aiðɔs] # (zool.) όί [ɔ ɔðikɔ puli] /

sanger og gitarist (visesanger) ό [ɔ kiarɔðɔs]

sangerstevne n. (sangfestival) άύ [tɔ fstival traǥuðju]

sangfugl m. (zool. sanger) ό ί [ɔ ɔðikɔ puli] # ό ό [ɔ ɔðikɔ ptinɔ]

sangkor n. ί [i Χɔrɔðia]

sanglærer m. ήή [ɔ kaijitis tis ɔðikis]

sangsikade m. ί [ɔ dzidzikas] # ί [tɔ dzidziki] # (siriss) ύ

[ɔ ǥrilɔs] jf. jekk

sangtekst(er) m. ίώ [i stiçi (traǥuðjɔn)]

sangtime m. ή [i ɔðiki] : ta sangtimer ίήύ [prnɔ

maimata traǥuðju]

sangvinsk adj. (optimistisk, håpefull) ό [siɔðɔksɔs]

sanitetesgeneral m. όί [ɔ jnikɔs arçiatrɔs]

sanitæranlegg n. άή [i ŋgatastasis ijiinis] # ά [ta

iðravlika] / dårlig sanitæranlegg på en campingplass/leirplass ήέ

ήή [anparki mtra ijinis s mja kataskinɔsi] /

sanitæranlegget er i ustand άύ [ta iðravlika ðn liturǥun]

sanitærutstyr n. (sanitærporselen/-fajanse, baderomsutstyr) ίή [ta iði

ijinis]

sanke v. (samle)ύ [mazvɔ] # (samle inn/sammen, oppr. sanke aks) ώ

[staΧɔlɔǥɔ]

sanking f.m. ά [i sinarisi]

sanksjon m.pl. ύ [i kirɔsi] # (vanligst i fl.) ώ [i kirɔsis] / gå til/

sette i verk sanksjoner overfor noen άώά [pivalɔ kirɔsis

s kapjɔn] / økonomiske sanksjoner έώ [ikɔnɔmiks kirɔsis]

sanksjonere v. (godkjenne, stadfeste) ώ [kirɔnɔ]

Sankt tittel (St.) ϊ [aï] : St. George ϊώ [aïjiɔrjis]

sankthansorm m. (ildflue) ί [i piǥɔlambiða] # ά [i kɔlɔfɔtja]

# ί [i lambiriða]

sanktuarium n. (hellig rom, kor, dvs. plassen rundt alteret) ό [tɔ irɔ(n)]

33

sann adj. (ekte, virkelig, veritabel) ό [aliinɔs] # (ren, ekte) ή* [akrfnis]

# (ekte, genuin, oppriktig) ό [anipɔkritɔs] # ί[aprɔspiitɔs]

# ό[praǥmatikɔs] # ό [sɔstɔs] # (ekte, ektefødt, innfødt,

virkelig, 100%) έ [vrɔs] / den dama er ikke sann! (det får da være grenser!)

ήίίό [afti i jinka in ɔri] / det er sant ίή [in

aliia] / det er for godt til å være sant! ίύί'ό[in

pɔli ɔrɔ nan aliinɔ] / det er ikke sant at... (det er usant at..) ίέό

[in analis ɔti] / en sann aristokrat έή [vrɔs aristɔkratis] /

en sann glede ήί[praǥmatiki fΧaristisi] / en sann

historie ήί [aliini istɔria] / han er en sann venn ίή

ό ί [in akrfnis/sɔstɔs filɔs] / med sann glede όά [m

anipɔkriti Χara] / sann entusiasme ίό[aprɔspiitɔs

nusiazmɔs] / (vise seg å) være sant/riktig (bli til virkelighet, bli virkeliggjort)

ύ [alivɔ] : er det sant at… ύό [alivi ɔti]

sannelig adv. (faktisk, virkelig, rett og slett) ά[praǥmatka] # ά

[praǥmati] # (litt.) ό[tɔɔndi] / - det er midnatt - ja, så sannelig! ί

άά[in msaniΧta praǥmati] / sannelig! (i sannhetens

navn!) ή [ma tin aliia] # (det skal være sikkert og visst!, det kan du

banne på!) ίή [Χɔris sizitisi] : det er sannelig kaldt i dag! ά

ύήίή [kani kriɔ simra Χɔris sizitisi]

sannhet f.m. ή [i aliia] / av barn og fulle folk skal man høre sannheten ό

όόόίή [apɔ mikrɔ ki apɔ trlɔ manis tin aliia]

/ de evige sannheter ώή[i ɔnis aliis] / den absolutte sannhet/

den hele og fulle sannhet ήή [apɔliti aliia] : (jur.) avlegge forsikring

om at en vil fortelle den hele og fulle sannhet ίόή

ίόήά [ɔrkizɔm na pɔ ɔli tin aliia Χɔris fɔvɔ i paɔs] / den bitre

sannhet(en) ήή [i pikri aliia] / den nakne sannhet ήή

ή ή [i jimni/ɔmi skliri aliia] # ήί [i aliia

askiasiðɔti] : dette er den usminkede sannhet (den nakne sannhet) ή'

ήί [afti n i aliia askiasiðɔti] / det er et element av sannhet i

det άόή'ό [iparçi mia ðɔsi aliias saftɔ] / det er en

snev av sannhet i det han sier άάίή'όέ [iparçi

kapjɔ stiçiɔ aliias sɔti li] / det er ikke et fnugg av/ikke spor av sannhet i noe av det

der άόή'ό'ά [ðn iparçi kɔkɔs aliia sɔl afta] /

dette er sannheten (den rene sannhet) ή ίή ή [afti in i kaari

aliia] / du må ikke bli irritert når du blir fortalt sannheten ώ

όέή [na min kakiɔnis ɔtan su ln tin aliia] / er det sant?!

(virkelig?!) ίή [in aliia] / evige sannheter ώ [prɔts

aliis] / finne sannheten ίή [manɔtin aliia] : vi må

finne sannheten (vi må finne ut hva som er santέάή [prpi

na maum tin aliia] / forvrenge sannheten (tøye/fordreie sannheten) ά

ώώώ/άώ ή

[vjazɔ/ðiastrvlɔnɔ/kakɔpiɔ/paramɔrfɔnɔ/paraΧarazɔ/plastɔǥrafɔ tin aliia] / fortelle

34

sannheten (si sannheten) έέή [lǥ)ɔ tin aliia] : du fortalte meg

ikke hele sannheten ίόή [ðn mu ips ɔli tin aliia] : du

gjorde rett i å fortelle sannheten έάίή [kans kala pu

ips tin aliia] : hun bønnfalt han/ba han inntrengende om å fortelle sannheten

όή[tɔn ksɔrkisna pi tin aliia] / forvrenge

sannheten (tøye sannheten) άή [vjazɔ tin aliia] / få fram sannheten

ώή [fanrɔnɔ tin aliia] / få vite sannheten ώ

ή [ðiapistɔnɔ tin aliia] : jeg forlanger å få vite sannheten ώά

ή[aptɔ na maɔ tin aliia] / hele sannheten όή [ɔli tin

aliia] / hvis sannheten kommer ut ή[an vji i aliia] / hvordan

kan jeg vite at det er sannheten? έόίή[pjɔz mu li ɔti

in aliia] / i sannhet (faktisk, virkelig) ά [aliina] / ingenting smerter

mer enn sannheten (ingenting er verre å høre enn sannheten) ίά

ύόόή [tipɔta ðm birazi/ðn tsuzi prisɔtrɔ apɔ tin

aliia] #ίώή [tipɔta pliǥɔni san din aliia] / jeg

vil vite hele sannheten έάόή[lɔ na maɔ ɔli tin aliia] /

jeg så plutselig sannheten (det gikk plutselig opp for meg, det gikk et lys opp for meg )

ίά ή [iða ksafnika tin aliia] / love å fortelle den fulle og hele

sannhet ίόήίόήά [ɔrkizɔm na pɔ ɔli tin

aliia Χɔris fɔvɔ i paɔs] / oppdage sannheten ίή [vriskɔ tin

aliia] / religiøse sannheter ήί[i aliis tis riskias] /

sannheten er den at... ήί [i aliia inpɔs] / sannheten framfor

alt (den som sier sannheten, har intet å frykte) όέήό

ί[ɔpiɔz li tin aliia ð fɔvat tipɔta] / sannheten kommer for en dag (til slutt)

ήάέ [i aliia lambi stɔ tlɔs] / sannheten vil seire

ήή [i aliia a nikisi] : sannheten vil seire til slutt ή

ήά[i aliia a pikratisi tlika] # ήύ

ύ[i aliia a riamvfsi/a katisçisi] / sannhetens øyeblikk ώ

ή [i ɔra tis aliias] / si sannheten έέή[lɔ tin aliia] :

si sannheten! ή[ps tin aliia] : hold nå opp, og si sannheten!

ά'άή [as ta afta ps tin aliia] / skille ut sannhet fra løgn

ύήόέ[ksbrðvɔ tin aliia apɔ tɔ psma] / skjule

sannheten (dekke over/tilsløre sannheten) ίή[siskɔtizɔ tin aliia]

/ slenge sannheten i ansiktet på noen ώήάά

[ptɔ tin aliia katamutra s kupjɔn] / så lenge du forteller meg sannheten ό

ή[fɔsɔn mu pis tin aliia] / tvinge fram sannheten fra noen

ώίήό ά [apɔspɔ m ðiskɔlia tin aliia apɔ

kapjɔn] / tøye sannheten (vel langt) ίόή [iprvnɔ ta

ɔria tis aliias] # (forvrenge sannheten) άώώ

ώ ή [vjazɔ/ðiastrvlɔnɔ/kakɔpiɔ/paramɔrfɔnɔ tin aliia] #

(avvike fra sannheten) ίό ή[parklinɔ apɔ tin aliia] /

undertrykke sannheten (skjule sannheten) ίή [straŋgalizɔ

tin aliia] / uomtvistelige sannheter ήή[aðiamfizvitits

aliis] / vitenskapelige sannheter ήή[i aliias tis

35

pistimis]

sannhetsvitne n. (øyenvitne) ό [ɔ aftɔptis]

sanning f.m. (sannhet) ή [i aliia] / gudsens sanning όή [i

nɔmi ki i prɔfits] : det er gudsens sanning (der sikkert som amen i kirka)

έίέ [(ja mna) in vaŋgliɔ] : det som står i denne avisa, er

gudsens sanning (for noen) ήίίόή

ά [afti i fimriða in i nɔmi ki i prɔfits (ja kapjɔn)]

sannsiger m. (spåmann) ά [ɔ mandis] # ά [ɔ mandis]

sannsigerske f.m. (spåkvinne, orakelkvinne) ά [i mandisa]

sannsynlig adj. (eventuell, mulig) ό [pianɔs] # (plausibel, trolig; troverdig)

ή[aliɔfanis] / den sannsynlige etterfølgeren/vinneren ό

άή [ɔ pianɔz ðiaðɔΧɔs/nikitis] / det er ikke sannsynlig ί

ό [ðn in pianɔn] / det er mulig at han går ut, men det er ikke sannsynlig

ίάέάίό [isɔz na pai ksɔ ala ðn in pianɔ] /

det er sannsynlig at de kommer (de kommer sannsynligvis) ίόέ [in

pianɔ na run] / en sannsynlig historie ήί [mja aliɔfanis

istɔria] / en sannsynlig konklusjon έ έέ [na aliɔfans

simbrazma] / er det sannsynlig at jeg kommer til å treffe han? ίό

ώ [in pianɔ na tɔn iðɔ] / fiasko er mulig, men ikke sannsynlig (det kan

mislykkes, skjønt det er lite sannsynlig at det gjør det) ίίή

όή [i apɔtiçia in ðinati aŋ g ɔçi piani] / han/hun er det mest sannsynlige

valget ίήή [in ɔ pjɔ piani klɔji]

sannsynliggjøre v. (underbygge, støtte opp under, få noe til å se sannsynlig eller troverdig ut)

άάίά [kanɔ kati na fnt vasimɔ] # ώάά

ό [kaistɔ/kanɔ kati pianɔ]

sannsynlighet f.m. ό [i pianɔtita] # (plausibilitet) ά [i

aliɔfania] / en liten sannsynlighet (en liten mulighet) ήό [mja

mikri pianɔtita] / etter all sannsynlighet (utvilsomt)άάό [kata

pasan pianɔtita] #(sannsynligvis) έ [nðΧɔmnɔs] # (etter alle

solemerker) 'όό [ka ɔla ta fnɔmna] / liten sannsynlighet (små

sjanser) ίό [ðizmnis pianɔtits] / sannsynligheten taler for at

vi kommer til å tjene en masse (sannsynligvis kommer vi til å tjene en masse)

όίά [prɔkit na krðisum pɔla]

sannsynlighetsbevis n. (indisiebevis, indisium, tegn, spor, indikasjon) έ [i nðiksi]

sannsynligvis adv.ά [piana] # ώ [pianɔs] # έ [nðΧɔmnɔs]

# (kanskje, temmelig sikkert) ά [malɔn] # (etter alle solemerker) 'ό

ό [ka ɔla ta fnɔmna] / han har sannsynligvis fått høre om/fått greie på

det nå έάάώ[a tɔ çi malɔn mai tɔra] / han vet

sannsynligvis ingenting om det ίέί'ό [isɔz na miŋ ksri

tipɔta jaftɔ] / han kommer sannsynligvis ikke 'όό'

[ka ɔla ta fnɔmna ð ari]

sans m. ί [i sisi] # (følelse) ί [tɔ sima] / de fem sansene våre

(fysiol.)έή [i pnd sisiz mas] / den sjette sans έ

ί [i kti sisi] / ha alle sansene i berhold (være ved sine fulle fem) έ

36

ίόή [Χɔ akms ɔls tis sisiz mu] # ώ

ίέά [ðiatirɔ amiɔts tis pnvmatikz mu ðinamis] /

humoristisk sans ίύ [tɔ sima çiumɔr] : han har/eier ikke

humoristisk sans έ ίύ [ðn çi sima çiumɔr] / han har sans

for musikk (han har (virkelig) fått smaken på musikk) άόή

[tu aniks i ɔrksi ja musiki] / hun har kunstnerisk sans/kunstneriske anlegg έ

ήί [çi kalitΧniki klisi]

sanse v. (føle, kjenne) ά [sanɔm]

sanse- (sensorisk) ή [sitiriɔs]

sanseapparat n. (fysiol.)(sansene) ή [i sisis]

sansebedrag n. (illusjon, blendverk, fantasifoster, selvbedrag) ά [i aftapati]

sansefornemmelse m. (sanseinntrykk) ή [i apiçisi]

sanseinntrykk n. (sansefornemmelse) ή [i apiçisi]

sanselig adj. (sensuell) ό [sisiakɔs] # ό[iðɔnikɔs] # (kjødelig)

ό [sarkikɔs] # (reell, virkelig, håndgripelig) ό [aptɔs] # (seksuell,

kjødelig) ί[afrɔðisiɔs] # (dyrisk, rå, bestialsk) ώ [zɔɔðis] / den

sanselige verden όόό [ɔ aptɔs (sitɔs) kɔzmɔs] / sanselige

behov/drifter ώά [zɔɔðis anaŋgs] / sanselige gleder/nytelse

ίέ [afrɔðisis iðɔns] # έύ [sisiaks

apɔlafsis] # (kjødelige gleder) έύ [sarkiks apɔlafsis] / sanselige

lyster έώί [sarkiks/zɔɔðis piimis] / sanselig tiltrekning

ήό[i sisiaki lkistikɔtita] # (dametekke, sex appeal,

erotisk/seksuell tiltrekningskraft) ή έ[i sksualiki lksi]

sanseløs adj. (vill, ute av seg) ό [alɔfrɔn] # ό*[alɔfrɔn] / sanseløs

av glede/entusiasme όόάό [alɔfrɔn apɔ Χara/nusiazmɔ]

sansenerve m. ήύ [ta sitiriɔ nvrɔ]

sanseorgan n. ήό [tɔ sitiriɔ ɔrǥanɔ]

sansing f.m. (persepsjon) ί [i andilipsi]

sanskrit m.n. (gammelindisk språk) ά [ta sanskritika]

sansning m.n. (sansefornemmelse, sanseinntrykk) ή [i apiçisi]

sant adv. (i sannhet, faktisk, virkelig) ά [aliina] / og sant å si… (og for øvrig...)

ή[aliia] / sant nok (riktig nok)* [mn] : sant nok er han god,

men… (jo da, han er god, men...) ίόά [n mn in kalɔs ala]

Santorini (gr. øy) ή [i ira]

saprofag adj. (zool.)(åtseletende, som lever av dødt organisk materiale) ό

[saprɔfaǥɔs]

saprofytt m. (bot.)(råtesopp, plante eller annen organisme som lever av dødt materiale)

ό [tɔ saprɔfitɔ]

sar m. (bot.) ύ [i rumbi]

Sara (kvinnenavn) ά [i sara] # ά [i sara]

sarabande m. (musikk og dans) ά [i saraband(a)]

sardin m. έ [i sarðla] # (pl.) έ [sarðls] / sardiner på boks

έύ [sarðls tu kutju] / som sardiner i boks (som sild i tønne, tett

sammenpakket) έέ [strimɔǥmni sa sarðls]

37

sardinboks m. ύ [tɔ sarðlɔkuti]

Sardinia geo. ί [i sarðinia]

sardonisk adj. (hånlig, spotsk, bitter) ό [sarðɔnjɔs]

sari m. ά [tɔ sari]

sarkasme m. (spydighet, spottende bemerkning) ό [ɔ sarkazmɔs] #

ήή [mja kakndrçis paratirisi] # (skarphet, bitende

bemerkning) ό [i ðiktikɔtita] # (en kjapp/frekk/spydig bemerkning)

ά [i ksipnaða] # ύ [tɔ kalamburi] # ό

[tɔ fiɔlɔjima] # ί [fiɔlɔjia] / bitende sarkasme ό

ό [ɔ tsuΧtrɔs sarkazmɔs]

sarkastisk adj. (spottende, spydig)ό [sarkastikɔs] # (bitende, flengende)

ό [ðiktikɔs] # (bitende, spydig) ό[pikrɔǥlɔsɔs] / en

sarkastisk bemerkning ή ή[ðiktiki paratirisi] / med en

sarkastisk mine όύ [m sarkastikɔ ifɔs] / være sarkastisk (håne,

forhåne) ά[sarkazɔ] : ikke vær sarkastisk fordi/på grunn av...

άί [mi sarkazis jati]

sarkastisk adv. (spottende)ά [sarkastika]

sarkofag m. (arkeol.) ά [i sarkɔfaǥɔs]

sarkom n. (ondartet kjøttsvulst) ά [tɔ sarkɔma]

sarong m. (malayisk kjole) ό [tɔ sarɔŋ]

sart adj. (myk, bløt, glatt) ό [apalɔs] # (svak, ømtålig, spinkel, skrøpelig) ά

[aplrɔs] / et sart, lite vesen (et lite nurk) έάά [na aplrɔ

mɔruðaki] / sart hud όέ [apalɔ ðrma]

sarthet f.m. (finhet, mykhet, mildhet) ύ [i ǥlikitita]

satan m. (djevel)ά [ɔ ðjavɔlɔs] # ά [ɔ satanas] # (Satan, overf.om

person; djevel, satan, kjeltring) ά [ɔ satanas] # (djevelen, satan)

ί [ɔ arçiðmɔnas] # ύ [ɔ vlzvulis] # (dagl. Satan,

Gamle-Erik, satan, djevel, faen) ώ [ɔ ksapɔðɔ] / vik fra meg, Satan! ύ

ίά [ipaj ɔpisɔ mu satana]

satans adj. (helvetes, forbannet, fordømt) gr. pref. [vrɔmɔ-] # ό

[ðiavɔlikɔs] # ά[ɔkataratɔs] / en satans løgner ύ

[vrɔmɔpsftis] / et satans kvinnfolk ό [ðiavɔlisa] # ί

[ðiavɔlɔjinka]

satans adv. (helvetes, pokkers) ά [ðiavɔlika] / sl. han er satans dyktig ί

άέ [in ðiavɔlika ksipnɔs]

satellitt m. (drabant) ό [ɔ ðɔrifɔrɔs] / en kunstig satellitt ό

ό [tΧnitɔz ðɔrifɔrɔs] / månen er jordas eneste satellitt άί

όό [tɔ fŋgari in ɔ mɔnɔz ðɔrifɔrɔs tiz jis] / overføre via TV-

satellitt ίέύ ό [mtaðiðɔ msɔ tilɔptiku ðɔrifɔru] /

sende/skyte en satellitt/satellitter ut i verdensrommet ύέό

όά [ksapɔliɔ na ðɔrifɔrɔ/ðɔrifɔrus stɔ ðiastima] / sende en

satellitt i bane (rundt jorda) άόά [vazɔ ðɔrifɔrɔ s trɔça] /

utskyting av en satellitt όόό [i ktɔksfsi nɔz ðɔrifɔru]

38

satellittstat m. ό [ɔ ðɔrifɔrɔs] / stormaktene og deres satellittstater

άάό [i mǥalz ðinamis k i ðɔrifɔri tus]

sateng m. έ [tɔ satn] # (atlask) ά [tɔ atlazi]

sateng- (atlask-) έ [atlazniɔs]

satengkjole m. έό [ta satn fɔrma]

satinere v. (glatte, papir: glitte) ά[satinarɔ]

satinering f.m. (glatting, glitting, polering) ά [tɔ satinarizma]

satire f.m. ά [i satira] # ά [i satira] / bitter satire (bitterhet, bitter

satire, som Arkilokhos var eksponent for) ήά [i pikri satira] / en bitende

satire ήά [kafstiki satira] / en giftig satire ήά

[ksɔndɔtiki satira] / en satire over religionen (en hån mot religionen) άά

ί [satira kata tis riskias] / satiren kan være et dødelig våpen

άίάάό [i satira in kapɔt anasimɔ ɔplɔ]

satirisere (over) v. (håne, spotte) ί[satirizɔ]

satiriker m. (især om skribent el. forfatter) όέ [ɔ satirikɔs siŋgrafas]

# ά [ɔ satirɔǥrafɔs]

satirisk adj. ό [satirikɔs] / satiriske dikt άή [ta satirika

piimata] / satirisk stykke (nidskrift, vittig kommentar el. angrep (i avis)) ό

ά[tɔ satirikɔ kɔmati]

satrap m. (hist. satrap, persisk stattholder el. provinsguvernør; tyrann, herskesyk person)

ή [ɔ satrapis]

satrapi n. (hist. provinsen til en satrap) ί [i satrapia]

sats m. (mus.) έ [ɔ mrɔs] # (i idrett) ό [ɔ palmɔs] # (tariff, rente)

ή [ɔ sindlstis] # (satser, priser, tariff) ό [tɔ timɔlɔjiɔ] #

(typografi) ίό [tɔ (tipɔǥrafikɔ) stiçiɔ] / en symfoni har

vanligvis fire satser ίέήέ [mja simfɔnia çi siniɔs

tsra mri] / gjeldende satser/tariff ύό [tɔ isçiɔn dimɔlɔjɔ]

satse v. (i poker o.l.) ίόή [ɔrizɔ pɔsɔ stiçimatɔs] # ί

ή [prɔvnɔ s plirɔmi] # ά [pɔndarɔ] # (gamble med, risikere)

ύ[ðiakivvɔ] # ί[stiçimatizɔ] / satse alt (gi alt en har, gjøre

sitt ytterste) ίόό [ta pzɔ ɔla ja ɔla] # ίέ[pzɔ ta

rsta mu] : jeg satser alt ύά [a ðiakivfsɔ ta panda] / satse

alt en eier (og mer til) ίίόέέ [pzɔ/stiçimatizɔ

ɔti Χɔ k ðn Χɔ] / satse for fullt (kjøre på, gi full guffe) ώά

[trɔfɔðɔtɔ fɔtja] # άώ [vazɔ pirtɔðɔs] / satse på (stole på, regne med,

sette sin lit til) ά [pɔndarɔ s] : de satser på deg for å få et lån (de regner

med å få et lån av deg) άέά [pɔndarɔ s sna ja ðanika] /

satse/sette alt på ett kort ίόό [ta pzɔ ɔla ja ɔla] # (bokst. legge alle

eggene i ei korg) άό'ά ' έά [vazɔ ɔla tavǥa sna kalai] #

(bokst. satse/sette alt på ett terningkast) ίόά [ta psɔ ɔla s mja

zaria] / satse på (vedde på, spille på, sette et beløp på) ί [stiçimatizɔ

s] # ά [pɔndarɔ s] # (drive med, gå inn for, utøve) ύ

[asΧɔlumm] # (regne med, stole på) ά [lɔǥariazɔ] : han satser på

39

den svarte hesten ίύά [stiçimatizi stɔ mavrɔ alɔǥɔ] :

han satset alle pengene sine på ett kort (han satte alt på ett kort) άό

ά'έί [pɔndaris ɔla tu ta lfta sna Χarti] : jeg satser ikke på noe

sånt (jeg driver ikke med den slags) ύέά [ðn

asΧɔlum m ttia praǥmata] : jeg satset på at været ble fint άόό

ήό [lɔǥariaza ɔti ɔ krɔs a itan kalɔs] : (overf.) satse på feil hest

άά [pɔndarɔ laɔs] / satse sin siste øre ί

ίήά [stiçimatizɔ (k) tin dlfta mu ðraΧmi/ðkara]

satsing f.m. (vedding, det å sette noe på spill, det å ta sjansen) ύ [i ðiakivefsi]

satt på ende adv. (satt på hodet, i fullt virvar, i febrisk aktivitet) άά [anɔ katɔ] /

skolen var satt på ende (skolen var i febrilsk virksomhet, det var hektisk aktivitet på

skolen) ίήάά [tɔ sΧɔliɔ itan anɔ katɔ]

Saturn (astron.) ό [ɔ krɔnɔs]

saturnalier m.pl. (orgier, ville eller løsslupne festligheter, oppr. til ære for rom. gud Saturn)

ά [ta saturnalia]

satyr m. (mytol.)(sanselig skoggud; sanselig mann) ά [ɔ satirɔs]

satyraktig adj. (satyrisk, satyr-) ό [satirikɔs]

satyriasis m. (med.)(ekstrem kjønnsdrift hos menn) ά [i satiriasi]

sau m. ό [tɔ prɔvatɔ] # (sau, lam) ί [tɔ arni] / (en flokk med) geiter

og sauer ό [tɔ ǥɔprɔvata] / stengte du inne sauene i innhegningen?

άό[mandrɔss ta prɔvata] / svarte sauer άό

[laja prɔvata]

Saudi-Arabia ήί [i sauðiki aravia]

saue- (fåre-) ό [prɔviɔs] # ί [prɔvatisiɔs]

sauefjøs n. (sauekve) όό [i lɔdza ja prɔvata]

saueflokk m. έό [i ajli prɔvata] # άό [tɔ kɔpaði prɔvata]

sauegjeter m. ά [ɔ prɔvataris]

sauekjøtt n. (fårekjøtt) ί [tɔ arni] # όέ [tɔ prɔviɔ kras] #

(lammekjøtt) ίέ [tɔ arnisiɔ kras]

saueklipping f.m. ήά [i kɔpi (prɔvatɔn)] # άά [i kura

prɔvatɔn]

sauekve f.m. ίό [tɔ mandri ja prɔvata] # (sauefjøs) ό

ό [i lɔdza ja prɔvata]

sauelukt f.m. ί [i prɔvatila]

sauemelk f.m. ίά [tɔ prɔvatisiɔ ǥala]

saueost m. ίί [tɔ prɔvatisiɔ tiri]

sauesaks f.m. ίύά [i psaliða ja kurma prɔvatɔn]

saueskinn n. ά [i prɔvja] # ίά [tɔ arnisiɔ tɔmari] # (uberedt

saueskinn) ό [tɔ ǥunarikɔ] # (hos dyr: fell, pels) ώ [i milɔti]

saueskinnspels m. (saueskinnsfrakk) άέά [paltɔ fɔðrarizmnɔ

m prɔvja]

saumfare v. (ransake, gjennomsøke, finkjemme) ώ* [anaðifɔ] # ί [jirizɔ] #

(granske nøye) ώά [ðirvnɔ prɔsΧtika] # ώ [ksrvnɔ] /

40

saumfare horisonten ώ ί [ksrvnɔ tɔn ɔrizɔnða] # ύ

'ύ [aǥnandvɔ takrurana] # άάί [kstazɔ

prɔsΧtika tɔn ɔrizɔnda] # ώάί [rvnɔ m ta matia tɔn

ɔrizɔnda] : han saumfarte horisonten ίάί [kitaks

rvnitika tɔn ɔrizɔnda]

saumfaring f.m. (gjennomsøking, gransking) ί [i anaðifisi] # (undersøkelse,

gransking, radar: skanning) έ [i kstasi] # (grundig undersøkelse)

ή ύ [prɔsΧtiki ðirvnisi] # ύ [i ksɔniçisi] /

saumfaringa/skanninga av horisonten έί [i kstasi tu ɔrizɔnda]

sauna f.m. (finsk dampbad, badstubad) ά [i sauna] # (tyrkisk bad) ά

[tɔ Χamam(i)] # ό [tɔ atmɔlutrɔ]

saup n. (kjernemelk) ό [tɔ vutirɔǥala]

saus m. ά [i saltsa] / saus eller marinade (s.d.) av olivenolje og sitron

έ [tɔ laðɔlmɔnɔ] / tjukk saus ήά [i sfiΧti saltsa]

sausenebb(e) m.f. έ [i saltsira]

sauté m. (kokekunst, kjøtt som er oppskåret og brunet raskt i smør tilsatt vin eller sjy)

έ [tɔ sɔt]

sautere v. (kokekunst, brune raskt i panne) ά [sɔtarɔ] / sautert έ [sɔt]

savanne m. ά [i savana]

savarin m. (bakverk av gjærdeig eller sukkerbrøddeig, dynket med sukkerlake (gjerne smaksatt

med likør)) έ [tɔ savarn]

savn n. (tap) ώ [i apɔlia] # (brist, mangel, forsakelse, tap) έ [i strisi]

/ vi føler alle med dere i deres store savn (i sorgen) άό

ώ [simbasΧɔm ɔli ja tin apɔlia sas]

savne v. ώ[apɔzitɔ] # ί [apɔlipɔ] # ί [mu lipi] # (ønske,

attrå) ώ [piimɔ] / har du savnert meg? ' [su lipsa] / jeg har

savnet deg veldig ύ [mu lipss pɔli] / jeg kommer til å savne deg når

du drar/er borte 'ώόύ [a sapɔzitɔ ɔtan fijis] #

ίόύ [a mu lipsis ɔtan fijis] / jeg (har) savnet deg veldig

ύύ [s pimisa pɔli] / savnet du meg? 'ύ [mpiimiss]

/ som ikke savner el. mangler noe (uten savn) έ[anistritɔs] / som

savner sidestykke ή[prɔtɔfanis] : dette savner sidestykke! ό

ίέ [aftɔ in prɔtɔfans] / vi savnet dere veldig ύ

ό [pɔli mas apɔlipss]

savnet adj. (jur.)(meldt savnet, antatt død hvis savnet i minst ti år)ή [afanis] / bli

meldt savnet ίόή [lipɔ apɔ tɔ prɔsklitiriɔ]

savoykål m. (kåltype med store, krusete blad) άάύ [tɔ

krambɔlaΧanɔ (m katsara fila)]

scampi m. (kreps, store midddelhavsreker) ί [i karaviða]

scenario n. (senario, filmmanuskript, dreiebok) ά [tɔ snariɔ]

scene f.m. (sene, teater) ή [i skini] # ά [tɔ atrɔ] # (scenegolv, de

skrå bredder) έ[tɔ palkɔsnikɔ] # (krangel) ύ [i iraksi] #

(krangel, episode eller scene) ά[ɔ kavǥas] # ό [tɔ pisɔðiɔ] /

41

dette gobelenget framstiller hverdagsscener fra livet i middelalderen ή

ίίέέήί [afti i tapisri

priǥrafi kaimrins skins tiz zɔis tu msɔna] / en voldsom scene (krangel, episode)

όά[ɔ jnikɔs kavǥas] / filme en scene ίώή

[jirizɔ/travɔ mja skini] / gå til scenen (bli skuespiller) ίά

έ ή [vjnɔ stɔ atrɔ/palkɔsnikɔ/sti skini] / stå på scenen

ίά[im stɔ atrɔ] # (spille teater) ίά [pzɔ atrɔ]

scene- (scenisk, natur-) ό [skinikɔs]

sceneanvisninger m.pl. έί [i skiniks ɔðijis]

scenearbeider m. όά [ɔ miΧanikɔs atru]

scenegolv n. (de skrå bredder) ά [tɔ palkɔ] # έ [tɔ palkɔsnikɔ]

scenekunst m. (teaterkunst) ήήέ [i ðramatiki/atriki tΧni]

scenekunstner m. (yrkesskuespiller) ίέά [ɔ

paŋglmatias kalitΧnis tu amatɔs] # (kvinnelig artist, sparkepike)(dagl.) ί

[i artista] # (mannlig artist)(dagl.) ί [ɔ artistas]

sceneopptreden m. άίή [i mfanisi pi skinis] # (opptreden foran

publikum) άώύ [i mfanisi nɔpiɔn kinu] / hans første

sceneopptreden fant sted i 14-årsalderen ώάίή

έίώ [i prɔti tu mfanisi pi skinis jin s ilikia ðkatsra tɔn]

sceneskrekk m. (lampefeber) έ [tɔ trak (stɔ atrɔ)]

sceneutstyr n. (teaterdekorasjoner, kulisser) όά [ɔ skinikɔz ðiakɔzmɔs]

scenisk adj. (scene- , natur-) ό [skinikɔs]

scenograf m. (scenetekniker, teatermaler) ά [ɔ skinɔǥrafɔs]

scenografi m. (arbeid med dekorasjon, kostymer og belysning) ά [ta skinika]

# ί [i skinɔǥrafia]

scherzo m. (mus.) έ [tɔ skrtsɔ]

schizofren adj. ή[sçizɔfrnis] # ό[sçizɔfrnikɔs]

schizofreni m. (psykol.) (personlighetsspaltning) όό [i

ðiΧazmɔs tis prɔsɔpikɔtitas] # έ[i sçizɔfrnia]

Schlesien (geo.) (område i Sental-Europa) ί [i silsia]

Schwarzwald (geo.) έό [(ɔ) mla(na)z ðrimɔs]

schwung m. (fart, sving, sleng) ί [i amrimnisia] / hun gikk med en

elegant schwung ύέί [prpatus m Χaritɔmni

amrimnisia]

schæfer m. (schæferhund, ulvehund) όό [ɔ (jrmanikɔ) likɔskilɔ]

science fiction m. ήί [i pistimpɔniki fandasia] # ή

ήί[ta miistɔrimata pistimɔnikis fandasias]

science fiction-roman m. όήί [tɔ miistɔrima

pistimɔnikis fandasias]

scones m.pl. (bakverk) ή [ta vuti(ǥ)mata]

scoop n. (nyhetskupp) ά [tɔ lavraki] / den nyheten var et scoop ή

ίήά[afti i iðisi itan lavraki] / gjøre et scoop (gjøre et varp/et

nyhetskupp) άά [vǥazɔ lavraki]

42

scooter m. (skuter) ύ [tɔ skutr]

score m. (konkurranseresultat, poengstilling) έ[tɔ apɔtlzma]

score v. (score mål, skåre mål, lage mål, sette ballen etc. i mål) ά [vazɔ gɔl] #

ά[skɔrarɔ] # (lykkes med, klare) ί [ptiçnɔ] / han/hun var den

første som scoret ήώώό [itan ɔ prɔtɔs/i prɔti pu skɔrar]

/ hvem scoret utligningsmålet? έά [pjɔs ptiç tɔ

gɔl tis isɔfarisis] / score mål (lage/skyte mål) ίώέ [ptiçnɔ/

simiɔnɔ trma] # ά [vazɔ gɔl] / score 20 poeng άίό

[kanɔ ikɔsi pɔndus]

scrapbok f. (utklippsbok) ά ό [tɔ album m apɔkɔmata] #

ύόί [lfkɔma m apɔkɔmata fimriðɔn]

se v. (forstå, skjønne, gjennomgå, oppleve) έ [vlpɔ] # (få øye på, få et glimt av, treffe,

møte) ί[andikrizɔ] # (betrakte, se på, passe på, undersøke) ά [kitazɔ]

#ά [kitazɔ] # (stirre på, glo på, skule til, se til at) ά [tira(z)ɔ] # (ta

imot besøk, ha gjester) έ [ðΧɔm] # (oppdage, få øye på. merke) ί

[ðiakrinɔ] # (være klar over, registrere) ώ [ktimɔ] # (skjelne) ί [Χɔrizɔ]

# (se her/der) [na] / aldri se seg tilbake (alltid ha blikket vendt framover)

ώήή ό [simiɔnɔ stari k sinçi prɔɔðɔ] / bli sett

ώ* [ɔm] : han ble sett på et mistenkelig/tvilsomt sted ά

ύέ [ai(k) s ipɔptɔ mrɔs] / da de så politiet, stakk de av έ

ί' [vlpɔndas tin astinɔmia tɔskasan] / da han så denne

veien (da han rettet blikket hitover/mot meg) όίύή

[ɔtan kitaks prɔs tin katfinsi mu] / da han så/fikk se oss όί [ɔtan mas

ið] : han la på sprang da han fikk se oss ήόόί [pir ðrɔmɔ

ɔtan mas ið] / da jeg så han (idet jeg så han, så snart jeg så han) άί [ama

tɔn iða] / da vi fikk se tempelet (da vi var kommet så langt at vi så tempelet) ό

ίό [ɔtan andikrisam tɔ naɔ] / de blinde kan ikke se ί

έ[i tifli ðn vlpun] / de har sett bedre dager έύ

έ [Χun ði kalitrz mrs] / det er ingenting å se her άί

ύώ [ðn iparçi tipɔta na ðum ðɔ] / det ser ut til å bli snø 'όί

άό [ap ɔti fnt tɔ pai ja çɔni] / det var enda godt at ingen så deg

άίί[kala pu ðn s ið kanis] / du skulle ha sett hvordan

hun tok på vei da jeg fortalte henne nyhetene 'έόί

έ [na vlps pɔs kan ɔtan dis ipa ta na] / en kunne ikke se noe utenpå han (en

kunne ikke se det på han, han lot seg ikke merke med det/noe) άί

ί [ðn afis na fani tipɔta] / har du sett?! ((og) hva ser jeg?!) ύ[(k)

iðu] / har du sett den nye bilen min? έίύίό

[çiz ði tɔ knurjɔ aftɔkinitɔ mu] / hun er ikke mye å se på (hun er ikke akkurat noen

skjønnhet) έάάά[ ð li pɔla praǥmata san ɔmɔrfja] /

hva ser du i han? ί [ti tu vriskis] / hvis vi ser saken fra

skattebetalernes synsvinkel,... ύέόά έ

[an ðum tɔ ma apɔ ti skɔpja tɔn fɔrɔlɔǥumnɔn] / ikke kunne se seg mett på noe

(nyte/fryde seg ved synet av noe) άάά[apɔlamvanɔ kati m ta

43

matja] / ikke se med blide øyne på (misbillige, se skjevt til, ikke ha noe større til overs

for) ά[apɔðɔkimazɔ] #έάί [vlpɔ kati m

apɔðɔkimasia] # έάόά [ð vlpɔ kati m kalɔ mati] : kortspill

blir ikke sett på med blide øyne i Skottland ίά

ί [sti skɔtia apɔðɔkimazun ti Χartɔpksia] / jeg har ikke sett henne på

lenge έό [Χɔ krɔ na ti ðɔ] / jeg har ikke sett han på nesten fem

måneder ίάέήέ[in kɔnda pnd mins pu ðn

Χɔ ði] : jeg har ikke sett han på 30 år έίάάό

ό [ðn dɔn Χɔ iði sta matja mu panɔ apɔ trianda Χrɔnja] / jeg har ikke sett

han siden påske έό ά[Χɔ na tɔn ðɔ apɔ tɔ pasΧa] / jeg har

sett (og opplevd) mye i mitt liv έάή[Χɔ ði pɔla sti zɔï mu] /

jeg har sett (og opplevd) verre ting έό [Χɔ ði kçirɔtra] / jeg

kan ikke se noen (jeg ser ingen) έέ [ðn vlpɔ kannan] / jeg ser

(etter)/prøver å se, men ser ingenting άάέί [kitazɔ ala ðn

vlpɔ tipɔta] / jeg ser han fra tid til annen έάή [tɔn vlpɔ

kata ðiastimata] : jeg ser vanskelighetene/utfordringene i oppdraget Deres/til

ekspedisjonen Deres ώίή [ktimɔ tiz ðiskɔlis tis

apɔstɔlis sas] / jeg ser helst at (jeg vil heller) ά' [kaliɔ naΧɔ na] /

jeg ser ingenting i mørket ίίά [ð Χɔrizɔ tipɔta stɔ skɔtaði]

/ jeg så at han slo henne/nappet veska hennes ίέά

ά [iða na tin ðrni/tis arpazi tin dzanda] / jeg så at hun ble slått ί

ά[iða na tiŋ Χtipan] / jeg så det komme! ίέώ[tɔ iΧa

prɔvlpsi ǥɔ] # άάώ [kala tɔ prɔmandpsa ǥɔ] / jeg tar

ikke imot noen i dag (jeg skal ikke ha noen på besøk i dag) ώ έ

ή[ðn a ðΧtɔ kannan simra] / noen så at de slo henne ί

ά[tus iðan na tiŋ Χtipan] / nå ser jeg hvor feil jeg tok ώέ

όάί[tɔra vlpɔ pɔsɔ aðikɔ iΧa] / når en ser på han/henne, skulle en ikke

tro at han/hun er over 60 έόάή

όέόίάόώ [vlpɔndas tɔn/tin ðn a

fandazɔsun pɔt ɔti inpanɔ apɔ ksinda (Χrɔnɔn)] / se! (kom og se!) έ [la] : se

månen! ά [na tɔ fŋgari] / se bebreidende på noen (kaste et bebreidende

blikk på noen, se mistenksomt på noen, se skeivt til) άάά [kitazɔ

kapjɔn lɔksa] / se bedre ut : han/hun ser mye bedre ut ίύ ύ

[ðiΧni pɔli kalitra] / se bekymret ut ίή[fnɔm anisiΧɔs] / se

bort (vende blikket bort) έέά[apɔstrfɔ tɔ vlma/ta

matia mu] / se bort fra (ikke ta hensyn til, se stort på, overse, overhøre, ikke bry seg

om) έ[andiparrΧɔm] # ώ [apsifɔ] # ί

[paraǥnɔrizɔ] : han så bort fra det faktum at... ήόό

[antiparil tɔ jǥɔnɔs ɔti] : jeg ser ikke bort fra at.. (jeg erkjenner at..)

ίό [ðm baraǥnɔrizɔ ɔti] : se bort fra en advarsel (ikke bry seg om en

advarsel) ώί[apsifɔ mja prɔïðɔpiisi] / se dagens lys (fødes)

έέ [vlpɔ tɔ fɔs tis imras] / se deg for! ίό

44

[kita mbrɔs su] # (vær forsiktig! pass på! pass deg!) έ [ç tɔ nu su] #

(se hvor du går! overf. vær forsiktig!) όύ ά [prɔsç pu patas]#

άά [aniks ta strava su] / se den mannen der borte ό

άίέ [ðs aftɔn dɔn anrɔpɔn ki pra] / se det hele klart for seg

(nå ser jeg det hele klart for meg) όύώ! [ɔla ksiǥund tɔra] / se/ta

det som et godt/dårlig tegn έόό [tɔ Χɔ s kalɔ/kakɔ] / se døden i

øynene (stå ansikt til ansikt med døden) έάόά [vlpɔ tɔ anatɔ

apɔ kɔnda] / se en annen vei άύ [kitazɔ alu] # ίά

ύ [jirizɔ ta matja mu alu] : jeg så tilfeldigvis en annen vei έά

ύ [tiçna kitazɔ alu] / se en sak fra alle sider άέέ'ό

ύ [kstazɔ na ma ap ɔls plvrs] / se etter (passe, stelle, ha tilsyn med)

ώ [vastɔ] # (passe på, ta vare på, ta seg av) ύ[pimlum] / se

etter (være på utkikk etter, lete etter, jakte på, oppspore) ώ [anazitɔ] # έ

[lɔ] # ά [psaΧnɔ] # (konsultere, rådspørre) ύ [simvulvɔm]

# (ha tilsyn med, passe på) ά [kitazɔ] # (følge noen med blikket) ώ

άά [parakɔluɔ kapjɔn m ta matja mu] : hun så etter han idet

han gikk ύάώέ[tɔm barakɔluis mta

matja tis kaɔs fvj] : hva/hvem ser du etter? έ [ti/pjɔn lis] #

(hvem ser du etter?) ά [(ja) pjɔn psaΧnis] : hvem skal se etter

hagen mens du er borte? άήόί [piɔs a kitazis tɔŋ

kipɔ ɔsɔ lipis] : jeg har sett etter deg i flere uker nå άώ'ώ

[vðɔmaðs tɔra sanazitɔ] : jeg så etter han, men han var ikke å se (men jeg fant han

ikke) ήύ άήύ[tɔn anazitisa pandu ala itan

anvrtɔs] : jeg så etter over alt έύ [psaksa pandu] : så du etter på

kartet? ύά [simvulfiks ɔ Χarti] : så du godt etter? (lette

du grundig?) έά[psakss kala] / se for første gang έ

[prɔtɔvlpɔ] / se for seg (forestille seg, visualisere) έά [vlpɔ nɔra] #

έ[vlpɔ m tɔ nu mu] # ά [fandazɔm] # (spå,

forutse, vite på forhånd) έ[prɔvlpɔ] : jeg ser for meg hva som kommer til

å hende έί [prɔvlpɔ ti a simvi] : kan du se henne for deg som

ung kvinne? ίίέ [bɔriz na tis fandastiz na] / se

forskjell på έ [andiðiastlɔ] # ί [ðiakrinɔ] # (skille ut/fra

hverandre, gjøre forskjell på) ί [ksΧɔrizɔ] : tvillingene er så like at jeg ikke

kan se forskjell på dem ίίόόώί

ta ðiðima in tɔsɔ ɔmia pu ðn bɔrɔ na ta ksΧɔrisɔ] / se forundret/undrende på

(betrakte med forundring) άέ [kitazɔ kpliktɔs] / se fram til

(forvente) έ [prɔzvlpɔ] # (se fram til, vente på, glede seg til) έ

[anamnɔ] # (se fram til med stor glede, glede seg veldig til) έ

άά [primnɔ pɔs k pɔs/m mǥali Χara] # έώ[ð

vlpɔ tin ɔra na] : jeg ser fram til å treffe deg έώώ [ð vlpɔ

tin ɔra na s iðɔ] : jeg ser fram til å treffe dere/Dem ώ ή

[aðmɔnɔ na sas sinandisɔ] : jeg ser veldig fram til å møte han ώ

45

ή[anipɔmɔnɔ na tɔn zinandisɔ] : jeg ser fram til/gleder meg til å se dere/

høre fra dere έάώέ [primnɔ m Χara na

saz ðɔ/na maɔ na sas] : nå ser jeg virkelig fram til ferien έ

έ[primnɔ pɔs k pɔs tiz ðiakɔps] : vi ser fram til din gjenkomst

έή[a anamsumtin pistrɔfi su] / se fram til noe

(glede seg til (å gjøre) noe) έίά [prɔzvlpɔ m

fΧaristisi s kati] / se fram til noe med lengsel /utålmodighet (lengte utålmodig etter

noe) έάί [primnɔ kati m aǥɔnia] # έά

ά[primnɔ kati mlaΧtara] # έάί[primnɔ

kati m anipɔmɔnisia] # έάί[primnɔ kati m aðimɔnia] :

jeg ser fram til å høre fra deg (jeg hører gjerne fra deg) έή

ί [primnɔ iðisis su manipɔmɔnisia] / se framover (se inn i framtida)

άέ[kitazɔ stɔ mlɔn] # (være forutseende, planlegge på lang sikt)

άά [kitazɔ makria] # (vær forutseende!) ά ά [kita

brɔsta su] # (tenke på framtida) έέ [skftɔm tɔ mlɔn] : se

langt framover έά [vlpɔ makria] : vi må se framover έ

άέ[prpi na kitazum stɔ mlɔn] / se gammel ut (bli gammel)

έ [jrɔndɔfrnɔ] / se gjennom fingrene med (overse, tilgi) έ

[anΧɔm] # (unnskylde, tilgi, overse) ώ [siŋΧɔrɔ] # ά [siΧɔraɔ] #

ά [sΧɔrnaɔ] # (se stort på, se bort fra, overse, overhøre, ikke bry seg om, hoppe

over) έ[andiparrΧɔm] # (late som en ikke ser, lukke øynene for)

ώ [lɔtiflɔ] # (utøve selvkontroll, ikke la sinnet løpe av med seg)

ίόή [ðinɔ tɔpɔ stin ɔrji] : han så gjennom fingrene med feilene til

sin forgjenger ήά ώό

[andiparilviastika ta latɔmata tu prɔkatɔΧu tu] : han så gjennom fingrene med sin

kones utroskap έίύ [anΧtiktin apistia tis siziǥu

tu] : se gjennom fingrene med noens ulydighet ώίά

[siŋΧɔrɔ tin apiia kapju] : vi må se gjennom fingrene med det ettersom de er unge

έέόόόίέ[prpi na tus siΧɔrsum

apɔ tɔ jǥɔnɔs ɔti in ni] / se glad/lykkelig ut έέό [Χɔ ftiçizmni

ɔɔɔɔpsi] / se godt (ha godt syn, se på med velvilje, like) έ[kalɔvlpɔ] #

έ [paravlpɔ] : han er blitt gammel og ser ikke så godt lenger έ

έ [jras k ðm baravlpi] / se god/godt ut : den ser ganske god

ut/det ser ganske godt ut όί[san kalɔ fnt] / se godt ut

ίά [fnɔm kala] : du ser bedre ut med langt hår άά

άύ[ta makria malja su pan kalitra] / se granskende ut over havet

ύέ[aǥnandvɔ tɔ plaǥɔs] / se helt forferdelig ut ί

ό [im saŋ karaŋgjɔzis] : hun ser helt forferdelig ut i den hatten (som

hun ser ut i den hatten!) όίόέ[saŋ garaŋgjɔzis

inmaftɔ tɔ kaplɔ] / se hit! ί [kitaks prɔs ta ðɔ] / se hvem som

er her! ίίώ [kita pjɔs in ðɔ] / se hvor en går (se seg for, være

forsiktig) έάή [prɔsΧɔ tɔ ka mu vima] : se hvor du går!

46

ί [kita pu pas] # ά [stravɔmara] jf. blindhet / se i en

annen retning (se bort, vende blikket bort fra noe) έά [apɔstrfɔ

ta matja mu] : han så i en annen retning έά [apɔstrps ta

matja tu] : hun så i en annen retning (hun vendte blikke bort) ύά

ύ [jiris ta matja tis alu] / se i fugleperspektiv (ha godt overblikk, se vidt utover)

ύ [aǥnandvɔ] / se igjen έ [ksanavlpɔ] # έ

[matavlpɔ] : du får aldri se meg igjen, det kan du skrive opp!/det skal du bli blå

for! ίά [an m ksanaðis ǥraps mu] : jeg hadde en

fornemmelse av/på følelsen at jeg aldri skulle få se dem igjen έ

ά [njɔs pɔz ðn a tus ksanavlp] : jeg håper vi slipper å se han

igjen ίύά [lpizɔ na mi tɔŋ ksanaðum sta

matja mas] / se igjennom (se over, studere) ά [kstazɔ] # ά [kitazɔ]

: (se igjennom/over en gang til) ά[ksanakitazɔ] # ί

ά [ksanariΧnɔ mja matja s] : jeg skal se igjennom forslaget ditt og gi deg

beskjed άάόή ή [a kstasɔ

tim brɔtasi su k a s iðɔpiisɔ] : se igjennom/over arkene deres før dere leverer dem

inn άόώ[ksanakitakst tis kɔls sas prin

dis paraðɔst] : se igjennom notatene sine ίάώ

[ksanariΧnɔ mja matja stis simiɔsiz mu] / se ille ut (være tilsølt, være i en elendig

forfatning) ίόά[ðiΧnɔ s kakɔ Χali] : flaggene så ille ut/var i en

elendig forfatning etter stormen ίέό άά

ί [i sims ðiΧnan s kakɔ Χali mta tiŋ katjiða] / se inn gjennom et vindu

άόέάέέ [kitazɔ apɔ na parairɔ (apksɔ

prɔs ta msa] / se klart (se tvers igjennom, fatte) έ [ðiavlpɔ] / se langt

etter (anse for tapt) : det kan han se langt etter ά[an tɔ ði az

mu ǥrapsi] : - Jeg vil ha tilbake pengene mine. - De kan du bare se langt etter!

έάά [lɔ ta lfta mu - an da ðiz ǥraps

mu] : de pengene (du lånte bort), kan du se langt etter άύ[ðanika

ki ajirista] / se latterlig ut (se tåpelig ut) ίί [fnɔm astia] : du ser

latterlig ut i den hatten ίί'ό έ [fns astia saftɔ tɔ

kaplɔ] / se livet gjennom rosenrøde briller (se lyst på livet) έή ό

[vlpɔ ti zɔï rɔðini] / se lykkelig ut (se ut til å være lykkelig) ίέ

[ðiΧnɔ ftiçizmnɔs] / se mørkt på (mislike) έ[kakɔvlpɔ] / se mørkt

på framtida (være trist med tanke på framtida) ώόέ

[niɔɔ apsiɔðɔksɔz ja tɔ mlɔn] : se mørkt på det/på framtida έύ[ta

vlpɔ skura] / se mørkt ut (se svart ut) ίόύ [in ɔla mavrɔ] : alt ser

svart og håpløst ut (alt er bare elendighet) ίόύά[inɔla mavra

ki araΧla] / se ned på (forakte) ώ [prifrɔnɔ] # (fnyse av, se på med forakt)

άά [stravɔmutsunjazɔ prifrɔndika] # (ringeakte,

blåse i, gi blaffen i) ώ [apsifɔ] : se ned på noen άέά'

ύ [kitazɔ/vlpɔ kapjɔn ap ipsilu] : du har ingen grunn til å se ned på dem

έόί [ðn çiz lɔǥɔ na tus prifrɔnis] / se noe(n) først

47

(se noe(n) for første gang)έ άά [prɔtɔvlpɔ kati/kapjɔn] : da

jeg så han/henne for første gang όί [ɔtan dɔn/din prɔtɔiða] :

jeg så han først ώό [ǥɔ tɔm brɔtɔiða] / se noe for seg (i tankene/i

fantasien) (se noe for sitt indre blikk) έάό[vlpɔ kati m tɔ

mjalɔ mu] # έάά [vlpɔ kati nɔra] έάί

[vlpɔ kati m ti fandasia mu] : han så for seg barndomshjemmet deres ί

ό όί [ið m tɔ mjalɔ tu tɔ patrikɔ tus spiti] / se noe i sitt

rette lys (se tingerne som de faktisk er) έάόάί [vlpɔ kati

ɔpɔs praǥmatika in] / se noe med (sine) egne øyne (se noe selv) ώό

[ðiapistɔnɔ mɔnɔz mu] : det vil jeg se med mine egne øyne έ

ώό [lɔ na tɔ ðiapistɔsɔ mɔnɔz mu] / se noe i øynene (forsone

seg med, godta) έ [paraðΧɔm vi må bare se i øynene at vi blir eldre

έύόά [prpi na paraðΧtum ɔti jrnam] # ά

έά [kaka ta psemata jrnam] / se noe til (se snurten av) έά

ά [vlpɔ kati sta matja mu] : jeg har ikke sett noe til han på 30 år

έίάάό ό[ðn dɔn çi iði sta matja mu panɔ

apɔ trianda Χrɔnia] / se noen for sine øyne έάά [vlpɔ kapjɔn

brɔsta mu] : si til han at jeg ikke vil se han for mine øyne (be han holde seg unna me)

ά [ps tu na min dɔn ðɔ brɔsta mu] / se noen i

øynene (se rett på noen) ίά [andikrizɔ kapjɔn] # ί

ά[andimtɔpizɔ kapjɔn] : se noen rett i ansiktet/øynene (møte blikket til noen)

άάάόά[kitazɔ kapjɔn kata prɔsɔpɔ/katamata] :

jeg tør ikke se han i øynene (jeg tør ikke å se på han) ώ ί [ðn

dɔlmɔ na tɔn andikrisɔ] : hvordan kan du se familien din i øynene? '

ίύ[pɔs andimatɔpisis tuz ðikus su] : se meg rett i

ansiktet/øynene! ίέίόά [kitaksm isa stɔ prɔsɔpɔ/

sta matja] # ήά [tira m sta matja] / se nytten av noe (se fordelen

med noe, se vitsen med, se hva noe tjener til) έίά[vlpɔ s ti ɔfli

kati] : jeg ser ikke nytten av det (jeg skjønner ikke hva det skal være godt for)

έίό [ðn vlpɔ s ti ɔfli aftɔ] / se nærmere på noe έά

όά [vlpɔ kati apɔ pjɔ kɔnda] / se nøkternt på noe (ha et avbalansert syn

på noe) έάό[vlpɔ kati amrɔlipta] / se nøye på (betrakte nøye,

ha i kikkerten, være ute etter, se på/vurdere en gang til) ά [kalɔkitazɔ] #

(mønstre, inspisere, betrakte) ά [prirǥazɔm] / se også (om

henvisning) ί [ðs pisis] / se om : jeg skal se om jeg kan finne det i

denne boka ώ ώ 'ό ί[a ðɔ am bɔrɔ na tɔ vrɔ

saftɔ tɔ vivliɔ] : gå ned i hagen og se om han jobber (...sjekk om han jobber) ί

ήύ [pijn stɔŋkipɔ na ðis an ðulvi] : se om det er noen

brev til meg! ίάάέ[kita an iparΧun ǥramata ja

mna] / se opp! (pass deg!, kom deg unna!) ά [varða] # ό [prɔsç] /

se opp for (gå til side for, ikke stå i veien for) ύό [apɔmakrinɔ apɔ] #

(være på vakt mot) ύό [apɔfvǥɔ apɔ] # έ [Χɔ tɔ nu mu

48

s] # άό [prɔfilaǥɔm apɔ] : se opp for etterligninger!

ύί[apɔfvjt tis apɔmimisis] : se opp for lommetyver

άόά [na prɔfilajs apɔ tus pɔrtɔfɔlaðs] : se

opp for portene/ dørene! ίόό [apɔmakrinit apɔ tis

pɔrts] # έό [mi stkst stis pɔrts] : se opp for slanger!

'ί[naçis tɔ nu su sta fiðja] # όέ ί

[prɔsçt tus pɔrtɔfɔlaðs] / se opp til (respektere, estimere) ώ [ktimɔ] : han

blir sett opp til i landsbyen (han er høyt respektert i landsbyen) ύύ

ώ [tɔn ktimun pɔli stɔ Χɔriɔ] / se over (kaste et raskt blikk på, se igjennom i full

fart) άή [kstazɔ sta ǥriǥɔra] : se over på nytt/igjen (gå over/

igjennom på nytt) ά [ksanakitazɔ] : jeg skal se over notatene mine før

eksamen άάώόά [a prasɔ pali

tis simiɔsiz mu prin apɔ tis kstasis] / se på (se over, undersøke, sjekke, kontrollere,

vurdere) έ [vlpɔ] # έ [prɔzvlpɔ] # ώ [ksrvnɔ] #

(betrakte, mønstre, iaktta, se nøye på) ώ [ɔrɔ] # ά [prirǥazɔm] #

(anse for/som) έ [Χɔ] # ώ [ɔm] # (betrakte, gå igjennom, se igjennom, få

undersøkt (om lege, etc.:) undersøke) ά [kitazɔ] # ά [kitaɔ] # έ

[vlpɔ] # (granske, undersøke) ά[kstazɔ] #ώ [rvnɔ] # (iaktta)

ώ [paratirɔ] # (ta seg av, behandle) ύ [asΧɔlum] #

ά* [pilamvanɔm] : bare stå og se på (være passiv tilskuer, stå med

armene i kors) έή [mnɔ apais] # έέέ [mnɔ

m ta çria stavrɔmna] # (stå og se på, forholde seg passiv, stå på sidelinja) έ

ά[mnɔ stim banda] # έή [mnɔ aðranis] : det skal vi se

på seinere ό ύό [aftɔ a tɔ ðum arǥɔtra] : du kunne hjelpe

til istenfor å bare stå og se på ύήίάό [a

bɔruses an vɔiisis andi na kitaz mɔnɔ] : du må få undersøkt blodtrykket/synet (ditt)

έάίή ά [prpi na kitazis tim pisi su/ta matja

su] : du må ikke se på meg... (du skal ikke regne med at jeg.., du kan se bort fra at jeg

skal...) : dørvakta så mistenkelig på meg ό άί

[i irɔrɔz m prirǥastik m ipɔpsia] : han er ikke den som (bare) står og ser på

når noe skal gjøres έέάόάά [ðn mni pɔt

banda ɔtan iparçi ðulja] : han så forbauset på henne (han så på henne med store,

forbausede øyne) ίάέό έ[tiŋ gitaz m matja

ǥurlɔmna apɔ kpliksi] : han så skrekkslagen/forskrekket på meg ί

έ [m kitaks ndrɔmɔs] : hun så på oss med et strålende smil ί

ώ [mas kitaks aktinɔvɔlɔndas] : hvordan kan du bare stå og se på

sånn grusomhet? ίέήάόό

[pɔz bɔriz na mnis apaiz brɔsta tɔsɔ sklirɔtita] : jeg kunne ikke bare stå og se på

mens de angrep han ύίέέώί

ί[ðn bɔrusa na minɔ m ta çria stavrɔmna nɔ afti tu riΧtikan] : kunne

jeg få se påhuset? (kunne jeg få ta huset i øyesyn?) ύί [a

bɔrusa na ðɔ tɔ spiti] : ja du ser på meg du! (jeg mener det jeg sier!) όέ

έ! [ɔpɔs s vlpɔ k m vlpis] : se på det/den! ί [kita tɔ] /

49

se/følge med på en kamp/en match έώ έ [vlpɔ/parakɔluɔ

na mats] / se på hverandre ά [alilɔkitazɔ] # ά

[kitazɔm] : de så på hverandre ά [alilɔkitaΧtikan] / se på

livet (se om det skjer noe på byen etc.) έί[vlpɔ ti jint] : han gikk ut

for å se om det var noe liv (på byen) ήώό [vjikksɔ na ði ti

jinɔtan] / se på meg! ί έ [kitaks m] / se på noe fra alle sider/

synsvinkler άάό άά[kstazɔ kati apɔ ka apɔpsi] / se på

noe i smug (kaste et stjålent blikk på noe) έάά [vlpɔ kati sta klfta]

/ se på noen έά [vlpɔ kapjɔn] : han ser på meg med mistro/

misunnelse έίό [m vlpi m ðispistia/fɔnɔ] : se på noen

med mord i blikket (gi noen et drepende blikk) άάά [kitazɔ kapjɔn

aǥria] / se på noe/noen som (anse noe/noen for å være, betrakte noe/noen som) ώ

άά[ɔrɔ kati/kapjɔn] # έά [vlpɔ kapjɔn san] #

ά [lɔǥariazɔ] : han ser på meg som en inntrenger έ

ί [mvlpi san parisaktɔ] : han ser på seg selv som/anser seg for å være

en viktig person ίόί [ɔri tɔn aftɔ tu spuðɔ] :

hvordan ser du på han som menneske? (hva slags oppfatning har du av han/av

karakteren hans?) ώ έή [ti ǥnɔmi çiz ja tɔ Χaraktira

tu] : jeg ser på deg som en bror άό [s lɔǥariazɔ aðrfɔ mu]

: jeg ser på han som en bedrager/helt ώώή [tɔn ɔrɔ

apatɔna/irɔa] / se på saken : jeg skal se på saken din med en gang ώ

έώέ[a pilifɔ tis ipɔsɔs su amsɔs] : jeg skal se på

saken din om et øyeblikk/i neste uke 'ώέ'έό

άά[asΧɔliɔ mtɔ ma sas sna lptɔ/tin ali vðɔmaða] / se på seg selv

ά [kitazɔm] / se på som (betrakte som, regne for å være) ά

[lɔǥariazɔ] : jeg ser ikke på han som greker ά' [ðn

dɔn lɔǥariazɔ lina] / se på TV έώ ό [vlpɔ/parakɔluɔ

tilɔrasi] : til slutt ga han etter og lot oss få se på TV άά

άύό [tlika kamfik k mas afis na ðum tilɔrasi] / se rett

fram έίό[vlpɔ katfian mbrɔs] : hun så (frekt/modig) rett

fram (hun slo ikke øynene ned, hun så ikke (beskjemmet) ned) ύά

[ðn lijis ti mati tis] / se rundt seg (se seg om) άύ [kitazɔ jirɔ

mu] : han så rundt seg ίύ [kitaksjirɔ tu] : se rundt deg! (kast et

blikk rundt deg!) ίύά [riks jirɔ mja matja] / se rødt (bli rasende)

ίί [jinɔm riɔ] # (være/bli forbannet, holde på å fly i taket) ί

ίέώ [im/jinɔm ksɔ frnɔn] : det fikk meg til å se rødt (det fikk det

til å koke i meg, jeg så rødt) άί[mu anapsan ta mata] : (jeg var

så sint at) jeg så rødt άά[mu anapsan ta ǥlɔmbakia] / se

seg for (passe på, være forsiktig) έ[prɔsΧɔ] : han så seg ikke for, og gikk

rett på en lyktestolpe όέάώ [ðn prɔsç

ki ps bam panɔ s mja kɔlɔna] / se seg i speilet άέ

[kitazɔm stɔŋ garfti] : hun så seg i speilet άέ [kitaΧtik

50

stɔŋ garfti] / se seg om (ta seg en runde, gå en tur) ί [jirizɔ] # (se seg

omkring, kikke rundt seg) άύ[kitazɔ jirɔ mu] # (se rundt seg, kaste et

blikk) ίά [riΧnɔ mja matja] : han stanset opp for å se seg om/omkring

άάύ [kɔndɔstaik na kitaksi jirɔ tu] : jeg bare ser

meg rundt/kikker (f.eks. i en butikk) ίά ό[riΧnɔ mja matja mɔnɔ] #

ώά [aplɔs kitazɔ] : om morgenen så vi oss om i butikkene/i parken

ΐίάά [tɔ prɔï jirisam sta maǥazja/stɔ parkɔ] /

se seg over skuldra άόώ [vlpɔ panɔ apɔ tɔn ɔmɔ] / se seg

rundt etter noen (kikke etter noen) άάά [psaΧnɔ ja

kapjɔn m ta matja mu] / se seg tilbake (snu på hodet) ίά[jirizɔ tɔ

kfali] : da jeg snudde på hodet/så meg tilbake, hadde han gått όύ

άίύ [ɔtan jirisa tɔ kfali içfiji] / se selv (se med egne øyne) έ

ί [vlpɔ ɔ iðiɔs] # έά [vlpɔ m ta matja mu] : hvis du

ikke tror meg, gå og se selv ύίί [an ðn

m pistvis pijn na tɔ ðis ɔ iðiɔs] : jeg vil se det med egne øyne έ

ά[lɔ na tɔ ðɔ m ta matia mu] / se selvsikker ut (virke selv-sikker/

synes å være full av selvtilit) ίάί[ðiΧnɔ jmatɔs

aftɔppiisi] : han så selvsikker ut έάί[ðiΧn

jmatɔs aftɔppiisi] / se s. 30 έ[ðs/vlp ti sliða trianda] /

se sint på (stirre olmt på, skule til) ά [aǥriɔkitazɔ] # άά

ά [kitazɔ (kapjɔn) aǥria] : ha så sint på/skulte til dommeren ίά

ή [kitaks aǥria tɔ ðikasti] / se skjevt på (se mistroisk på) ά

[lɔkitazɔ (tɔn)] # έόά[vlpɔ m misɔ mati (tɔn)] / se skjevt til

(mislike, misbillige, fordømme) ά[apɔðɔkimazɔ] # έά

ί [vlpɔ kati m apɔðɔkimasia] # (ha mistro til, mistenke) έ

[ipɔvlpɔ] / se slapp ut : du ser ikke helt god/bra ut i dag (du ser slapp ut i dag, du

ser ikke ut til å være helt på topp/i form i dag) ίάή [ð

fnt sta kala su simra] / se snurten av (se noe til, se så mye som skyggen av)

έάά [vlpɔ kati sta matja mu] : jeg har ikke sett snurten av

han på 30 år έίάάό ό [ðn dɔn çi iði sta

matja mu panɔ apɔ trianda Χrɔnja] / se spørrende på (se på med undring/forundring)

ά'ί [kitazɔ mapɔria] / se stivt på noen (se ufravendt på noen, stirre på

noen) άάά [kitazɔ kapjɔn stara] / se stort på (ikke ta hensyn

til, se bort fra, overse, ikke bry seg om) έ[andiparrΧɔm] # (ta lett på

noe, bagatellisere noe) ίάή [prnɔ kati apsifista] / se strålende ut

(være fremragende, imponerende, gjøre et godt inntrykk) ά [fandazɔ] : du ser

virkelig strålende ut i kveld! άάό [praǥmatika fandazis

apɔps] / se stygt på (kaste et stygt blikk) ίά όί [riΧnɔ mja

matja ɔlɔ mɔΧiria] # (skule bort på, skule olmt til, sende (noen) et sideblikk)

ά [stravɔkitazɔ] : ikke se så stygt på meg, jeg har ikke sladret på deg

άύώ [mi m stravɔkitaksiz ð s martirisa

ǥɔ] / han så stygt på meg 'άόί [mu riks mja matja

51

ɔlɔ mɔΧiria] / se stygt ut : (la oss komme oss unna!) det begynner å se stygt ut/bli

ubehagelig/farlig her! άί [ta praǥmata zɔrizun] / se svart på

det/på situasjonen έόύ [ta vlpɔ ɔla mɔvra] / se syner ί

ύ [panɔ parakrusis] / se tegn til (oppdage spor av) ίί

(+gen.) [ðiakrinɔ iΧni] : jeg kan ikke se tegn til noen oljelekkasje ίί

ήύ [ð ðiakrinɔ iΧni ðiarɔiz laðju] / se tiden an (vente på en god

anledning, forholde seg avventende) έί [primnɔ tin fkria] #

ώ [krifilaktɔ] # (vente på det rette øyeblikk/til min tid kommer)

έ'ώ[primnɔ nari i ɔra mu] / se til at (passe på, sørge for)

ί[frɔndizɔ] # ά[kitazɔ] # έ [prɔsΧɔ] # ά

[tira(z)ɔ] : se til at disse pakkene blir sendt med en gang ό'

ύέά έ[frɔndis napɔstalun amsɔs afta ta ðmata] :

se til at du ikke kommer for seint ήή [tira min arjisis] : se til at du

ikke faller i klørne på ågerkarer ίέύύ [kita min

psis sta niça tɔ kɔǥlifɔn] : se til at du ikke skraper opp lakken på bordplata

όύίύ [prɔsks min ksisis tu vrniki tu trapzju]

: se til at du låser (døra) før du går! (husk å låse før du går!) ήώ

ύ [pira na kliðɔsis prin fijis] : se til at han/hun ikke snyter deg! ί

ά [kita mi s jlasi] / (mil.) se til høyre/venstre! ή άά

[kfali ðksja/aristra] / se tilbake på (minnes) ά[imam] # έ

[ksanafrnɔ stɔ nu mu] : når jeg ser tilbake på den tida vi var sammen

όάόίί [ɔtan imam tɔŋ grɔ pu imast mazi] #

έέάί[ɔtan ksanafrnɔ stɔ nu mu

tiz mrs pu prasam mazi] / se tingene som der er έάόί

[vlpɔ ta praǥmata ɔpɔs in] / se trøtt ut (se sliten ut) ίέ [ðiΧnɔ

kurazmnɔs] # έέό [Χɔ kurazmni ɔpsi] : han så trøtt ut

έέ [ðiΧn kurazmnɔs] / se ufravendt på (stirre på, feste blikke på)

ί [atnizɔ] : se ufravendt på noen (se stivt på noen, stirre på noen) ά

άά [kitazɔ kapjɔn stara] / se ut av/gjennom vinduet άέ

όά[kitazɔ ksɔ apɔ tɔ parairɔ] #άόά

έ[kitazɔ apɔ tɔ parairɔ (prɔs ta ksɔ)] / se ut over (beskue, betrakter)

ώ [piskɔpɔ] ύ [pɔptvɔ] : han så ut over dalen fra åskammen/

åsryggen όόάόή ό

[piskɔpispɔptfs tiŋ gilaða apɔ tiŋ kɔrifi tu lɔfu] / se ut (som/til å)(synes, vise seg)

ί [fnɔm] # (ha et utseende, virke som, synes) ί[ðiΧnɔ] # (synes,

virke) ά [ðiaǥrafɔ] : det er bare slik det ser ut (bare av utseende) '

ίό[kat pifasi mɔnɔ] : det ser sånn ut (sånn kan det virke) έί

[tsi fnt] : det ser ut til at Marie er utro mot Paul άί

ύ [san an tɔn apatai i mri tɔm pavlɔ] : det ser ut til å bli en fin dag

ίό 'ίέ[fnt ɔti Χum ɔra mra] : det ser ut til å bli regn

(det ser ut til at vi får regn) ίό'ή [ðiΧni a Χum vrɔçi] #

'έίέ [a lj kanis pɔs a vrksi] # άή [miazi m

vrɔçi] # άάή [samɔz na pai ja vrɔçi] #

52

[fnt ɔti a vrksi] : du ser ut som du har falt ned fra månen!

'όά [sa na pss apɔ tɔ fŋgari] : du ser ut til å ha sovet dårlig

ίήά [ðiΧniz na kɔmiiks asçima] : for meg ser det ut

som sukker άί [sa zaΧari mu fnt] : framtida ser mørk/

dyster ut έάό [tɔ mlɔn ðiaǥraft skɔtinɔ] : han ser ti

år yngre ut enn meg (han virker ti år yngre enn meg) ίόό

[ðiΧni ðka Χrɔnja mikrɔtrɔz mu] : han ser ut akkurat ut som/er på en prikk

lik en kineser ίόέ[in panɔmiɔs kinzɔs] : han så livredd/

vettskremt ut όέ[fnɔtan ndrɔmɔs] : han/hun ser ut som ei

tønne (av utseende er hun som ei tønne) όύίέ [apɔ sulupi in

sa varli] : hun er førti, men ser ikke sånn ut ίάά

ί[in saranda ala ðn dis fnt] : hun så ut til å nøle (det så ut som han nølte)

άά[fanikna ðistazi] : hun så ut til å være overrasket over

nyheten άήί [fanikna kplist m tin iðisi] #

(synes som, vise seg som) ί [fnɔm san] : se så gammel ut som en er

ίά [fnɔndta Χrɔnakia mu] / se ømt på (se på med

hengivenhet, legge an på, gjøre sine hoser grønne for) ώ [ǥlikɔɔrɔ] #

ά [ǥlikɔkitazɔ] / se å få opp farten! ή [kunisu] # ά

ή[kan ǥriǥɔra] / ser deg/dere senere (vi sees/ses, ha det så lenge)

ά[ɔrvuar] / ser dere i teateret (da ses vi i teateret)

έ [a saz ðɔ stɔ atrɔ] / sett at (la oss anta at) ά [val pɔs] #

ά [az valum pɔs] / så du den filmen? ίήί

[tin iðs afti tin dnia] / så du siste episoden? ίίό [iðs

tɔ tlftiɔ pisɔðiɔ] / vi ser ikke mye til hverandre nå til dags (vi har ikke sett mye

til hverandre i det siste) όύί[ðn vlpɔmast pɔli tlfta] /

sett under ett (som helhet betraket) ό ίύ[kstazɔmnɔs

san niɔ sinɔlɔ] : familien som helhet betraktet (familien sett under ett) έ

ό ίύ [i ikɔjnia kstazɔmni san niɔ sinɔlɔ] / vi har

sett bedre dager ίύέ [ǥnɔrisam kalitrs imrs] / vi

kunne se hele parken ύύά' όέ

[bɔrusam na ðum tɔ parkɔ sɔlɔ tu tin ktasi] / vi sees/ses! ύ [a ta pum]

# (ser deg/dere senere, ha det så lenge) ά[ɔrvuar] / være å se (forefinnes,

dukke opp) ί [mfanizɔm] : søstera hennes var ikke å se noen steder

ήίά [i aðlfi tiz ðn mfanistik puna]