ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 10. TRINN 2017/2018

Emne/ tema

Tidsbruk

Dette sier LK-06 Mål for opplæringen er

at eleven skal kunne

Læringsmål Lærestoff/ kilde Lokal forankring

Ekskursjoner o.l.

Vurderingsform

Demokrati UKE 34-37

- reflektere over samfunnsfaglege spørsmål

ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og

papirbaserte kjelder og

diskutere formål og relevans til kjeldene

38. gjere greie for korleis

ulike politiske parti fremjar

ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle

samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn

39. gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og

deira rollefordeling og samanlikne dei med

institusjonar i andre land

40.gje døme på kva

samarbeid, medverknad og demokrati inneber

nasjonalt, lokalt, i

organisasjonar og i skolen

Kunne hente informasjon fra ulike kilder og bruke denne i en refleksjon over et gitt

samfunnsfaglig spørsmål

Være i stand til å forklare hva politikk er, og

hva politikere gjør.

Kunne vite hva de største politiske partiene heter, hva de står for og hvem de

samarbeider med. Kunne peke på forskjellen på venstresiden,

sentrum og høyresiden i norsk politikk

Kunne gjøre rede for forskjellen mellom

lokal, nasjonal og internasjonal politikk.

Kunne argumenter for egne synspunkt.

Kunne gjøre greie for kommunalt,

fylkeskommunalt og statlig nivå i forvaltningen, samt kunne beskrive

sametingets rolle

Kunne forklare forskjellen mellom regjering

og storting.

Kjenne til rollene til statsråd og departement.

Kunne sammenlikne de politiske institusjonene med de i minst et annet land.

Lese: SAMFUNNSKUNNSKAP S. 87-

127 KAP. 5, 6, 7

Avis i skolen – Valg

Valg av elevrådsrepresentanter

Lese og tolke partiprogram

Muntlig: Drøfte innholdet i forskjellige partiprogram,

sammenlikne. Presentere et parti og dets standpunkter i en

sak.

Skrive: Skrive debattinnlegg

Regning: Beregne oppslutning,

flertall, antall kandidater til

fylkesting eller kommunestyre.

Digitalt: https://www.reddbarna.no/barn

asvalg Kahoot fra kortfilmer

Tverrfaglig norsk skriftlig

hovedmål: Eleven skal

kunne skrive

debattinnlegg med saklige

argumenter. Argumentere

for en politisk

sak.

Konkurranse: Elevene spår

resultatet av

stortingsvalget 2017?

Besvarelsene sendes til

Stortinget via

elektronisk skjema.

Svarfrist: fredag 8.

september

2017.

Barnas valgdag Frist

7.september

https://www.r

Kunne forklare hva demokrati er og hva det

innebærer for elevråd, ungdomsråd, og andre organisasjoner, samt i politiske

organer og institusjoner.

eddbarna.no/b

arnasvalg

Målprøve

Den kalde

krigen

Uke

39-41

- vise korleis hendingar

kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og

ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd

som fakta og sanning

28. drøfte årsaker til og

verknader av sentrale internasjonale konfliktar

på 1900- og 2000-talet

Kunne finne minst to ulike kilder som dekker

samme historiske hendelse/ person

Argumentere for hvordan ideologi påvirker synet på hva som blir opplevd som fakta og

sannhet.

Forklare den historiske bakgrunnen for

konflikten i Midtøsten og gjøre rede for Midtøsten under den kalde krigen

Beskrive den arabiske frigjøringskampen

Gjøre rede for frigjøringskamper og beskrive forholdet mellom landene i Europa etter 2.

Verdenskrig

Beskrive forholdet mellom Sovjetunionen og

USA etter 2. verdenskrig og hvilken rolle atombomben og frykt spilte i

våpenkappløpet. Vite hvilken rolle propaganda kan spille i en pågående maktkamp

Forklare hovedforskjellene mellom

kommunisme og demokrati som

styreform/ideologi

Forklare hva Trumandoktrinen og Marshallhjelpa gikk ut på

Forklare hva som skjedde i Øst-Tyskland og Berlin etter 1945

Harald Skjønsberg: Underveis

Historie 10, Gyldendal Norsk Forlag 2008 Lese: Historie s. 11-64, kap. 1-4.

Skrive: Lage et prosjekt- eller temaarbeid om enten konflikten

i Midtøsten, eller den kalde krigen. Skrive manus.

Oppgaver i lærebok, samt

definere begrep

Muntlig: Presentere prosjekt- eller temaarbeidet, drøfte

relevante begrep med elevene

Drøfte begrepene imperialisme og kolonialisme, samt diskutere

disse opp mot bakgrunn, årsak og virkning.

Digitalt: Bruke nettsteder som Globalis for å fordype seg/bli

bedre kjent med tidligere kolonistater

Bruke presentasjonsverktøy,

søke og velge ut relevant kildemateriale

Se dokumentar på NRK

https://tv.nrk.no/serie/etter-

hitler/KOID28005315/sesong-1/episode-1

Individuelt

arbeid med utvalgt

konflikt: Cuba-krisen,

Vietnamkrigen

, Koreakrigen eller

Oppløsningen av Jugoslavia.

Individuell karakter

Kunne redegjøre kort for bakgrunnen til

Koreakrigen, Vietnamkrigen og Cubakrisen

Kunne peke på sentrale personer og viktige framskritt mellom 1980 og 1989, som førte

til at den kalde krigen opphørte

FN og menneske

-rettigheter

Uke 42-43

FN-

dagen

24 okt.

Inter-nasjon

aldag

28. okt.

OD

29.okt.

22.drøfte ideal om menneskeverd,

diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk

og notidig perspektiv

41. gjere greie for

hovudprinsippa i FN-pakta, FNs

menneskerettserklæring

og sentrale FN-konvensjonar, mellom

anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise

korleis dei kjem til syne i

lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på

menneskerettar

45. gjere greie for

omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og

vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis

den einskilde og

samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme

Kunne gjøre greie hovedinnholdet i FNs menneskerettighetserklæring. Kunne drøfte konsekvenser av brudd på

menneskerettighetene for enkeltpersoner og

samfunn.

Kjenne til flere menneskerettighets-organisasjoner og deres arbeid.

Kjenne til begrepet det flerkulturelle samfunnet Kunne gjøre rede for begrepene:

a) holdninger

b) fordommer c) rasisme

d) integrering e) assimilasjon

f) diskriminering

g) Vurdere hvordan holdninger kan bli påvirket, og hvordan du selv og

samfunnet kan h) motarbeide fordommer og rasisme.

i) Kjenne til en eller flere antirasistiske

organisasjoner og rollen til barne-, likestillings- og inkluderingsminister.

Lese: Samfunnskunnskap s. 67-81,

kap. 4 og s. 191-198, kap. 11

OD og

menneskerettighetserklæringen, Nettsider til

menneskerettighetsorganisasjoner, ILO-konvensjonen.

OD og internasjonal dag

TAR-uke

Skrive: Lage veggavis

om rasisme, diskriminering

eller brudd på

menneskerettigheter Hvilke av menneskeretti

ghetene er

viktigst? Argumenter

for ditt valg. Manus til

kortfilm.

Muntlig:

Presentasjon av dine valg av

mennske-

rettigheter.

Målprøve

Massemed

ia

Uke 44

-identifisere

samfunnsfaglege argument, fakta og

påstandar i samfunnsdebattar og

diskusjonar på Internett,

vurdere dei kritisk og vurdere rettar og

konsekvensar når ein offentleggjer noko på

Internett

Vite om reklamens makt – påvirkes vi?

Lære nettvett og vite hvilke regler som

gjelder på internett

Strand/Strand: Underveis

Samfunnskunnskap 10, Gyldendal Norsk Forlag 2008. s.

33, 133-151

Avis i skolen

Individelet og i gruppe. Samtale og diskusjoner

Internett www.dubestemmer.no

Tverrfaglig

med norsk

Målprøve

Fattig-rik Uke 45-46

37. kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av

verda, forklare dei store

skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for

jamnare fordeling

25.gjere greie for

teknologiske og samfunnsmessige

endringar som følgje av den industrielle

revolusjonen

Kunne forklare hvordan imperialismen er en av årsakene til fattigdom i den tredje verden

Beskrive hvordan Norge jobber for å redusere fattigdom og konflikter i verden

Kunne trekke fram sammenhenger mellom

den industrielle revolusjon og skjev fordeling

i verden i dag

Kunne redegjøre for begrepene BNP og FNs levekårsindeks.

Kunne forklare hvordan teknologi og ressurser har påvirkning på fordelingen av

goder.

Kunne si noe om historiske hendelser har

påvirket fordelingen av ressursene på jorda.

Kunne drøfte økonomiske teorier fra Verdensbanken, WTO, FN og tusenårsmålene

om hvordan en jevnere fordeling kan

oppnås.

Geografi s. 206-213, kap 9

Skrive: Oppgaver og notater om

temaene. Gjøre oppgaver knyttet til tema,

Muntlig: Forstå og anvende

sentrale begreper i diskusjoner.

Digitalt: Undersøke

flyktningestrømmen til de nordiske landene ved hjelp av

statistikk. Bruke SSB, Globalis

eller lignende kilder.

Regne: Lage diagram som viser utvikling i overnevnte spørsmål

over en gitt tidsperiode.

Målprøve

Beskrive flyktningestrømmen til Norge i

nyere tid

Norsk

økonomi i global

sammen-

heng

Uke

47-50

29. drøfte viktige

omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere

over korleis dagens

samfunn opnar for nye omveltingar

21. finne døme på

hendingar som har vore

med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis

samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane

hadde utvikla seg annleis

49. beskrive hovudtrekk i

norsk økonomi og korleis han heng saman med den

globale økonomien

Beskrive arbeidsmarkedet i Norge i et globalt

perspektiv

Gjøre rede for handelsavtaler Norge er en del

av

Kunne forklare hvordan handel med andre land og handelsavtaler knytter den norske

økonomien mot den globale.

Kunne gjøre rede for noen internasjonale

handels- og finansinstitusjoner som EU, Verdensbanken, Det internasjonale

pengefondet og WTO. Kunne bruke begrepet globalisering i

forbindelse med internasjonal varehandel.

Gjøre rede for Norges arbeid for økt

miljøbevissthet nasjonalt og internasjonalt

Kunne gjøre rede for følgende begrep: a) BNP

b) Statsbudsjett

c) primærnæring d) sekundærnæring

e) tertiærnæring f) import

g) eksport

h) toll i) handelsavtale

j) skatter og avgifter k) Overføringer

l) globalisering

Donaldhistorie

http://home.himolde.no/~dedekam/Samfunnsokonomi/donald-

inflasjon-filer/donald-

inflasjon.htm

Samfunnskunnskap s. 237-257, kap. 14

Geografi s. 203-212, kap 13

Eksterne kilder. Jobbe med sentrale begrep

gjennom lesing av fagstoff

Skrive: Oppgaver og notater om

temaene. Gjøre oppgaver knyttet til tema,

Muntlig: Forstå og anvende

sentrale begreper i diskusjoner.

Drøfte med elevene sentrale begrep som handelsavtaler og

miljøavtaler. Drøfte begreper og stoff ved gjennomgang.

Regne: på valutakurser, moms og inflasjon. Statistisk årbok og

statistikkbanken, bruke regneark.

Begrepsprøve

Velferds- uke 1- 23. presentere viktige Beskrive velferdsstatens framvekst etter 2.vk Harald Skjønsberg: Underveis Plakat med

staten og

«Vesten»

2 utviklingstrekk i norsk

historie på 1800-talet og

første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis

dei peikar fram mot samfunnet i dag

24. gjere greie for framveksten av

velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

47. beskrive korleis forbruksmønsteret har

utvikla seg i Noreg, og gjere greie for rettane til

forbrukarane

Beskrive hvordan oljerikdommen har

påvirket Norge

Forklare spesielle trekk ved Norges utvikling mot en moderne velferdsstat

Kunne gjøre rede for hvilke elementer som må være til stede for at en stat er en

velferdsstat.

Kunne forklare hvordan et statsbudsjett

lages.

Kunne beskrive hensikten med statens oljefond.

Gjøre rede for kampen om å bli med i det Europeiske fellesskap, herunder EF-kampen i

1972, EU-kampen i 1994, samt litt om EØS-avtalen

Historie 10, Gyldendal Norsk

Forlag 2008. Kap.5-8. Oppgaveløsning

Diskusjon/samtale Rollespill over et intervju med

kjent person fra tema.

presentasjon

Presentere

tema om velferdsstatens

oppbygging, virkemåte og

vise eksempler

på goder og byrder

SAMISK HISTORIE

Uke 3-5

3.presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til

samane frå midt på 1800-talet til i dag og

konsekvensar av

fornorskingspolitikken og samanes kamp for rettane

sine

- skape forteljingar om

menneske frå ulike samfunn i fortid og notid

og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og

handlingar

46. gje døme på og

Vite hva gikk fornorskingspolitikken ut på og hvilke følger fikk den? Kjenne til Læstadianismen,

Kautokeinoopprøret, Sametinget Kjenne til samisk kultur, særtrekk Kunne forklare begrepet kultur. Kunne forklare hvorfor kultur ikke er

medfødt. Kunne sammenligne to samfunn i fortid og

nåtid, og vise hvordan livsvilkår påvirke tanker og handlinger.

Kunne drøfte det flerkulturelle samfunn i Norge.

Lese: https://www.udir.no/Upload/lare

rplaner/veiledning/Gavnos.pdf

Skrive: Lage skriftlige

fremstillinger om ulike deler av temaet

Muntlig: Presentere fagtekster,

diskutere

Regning: Lage grafisk oversikt

over utviklingen antallet som har samisk som førstespråk de siste

50 årene.

Digitalt: Søke etter stoff på

Tverrfaglig arbeid med

norskfaget

Muntlig

deltakelse og skriftlig plakat

Målprøve

diskutere kulturelle

variasjonar og drøfte

moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle

samfunn

Drøfte hva det vil si å være en norsk

statsborger, og hva det vil si å være en nordmann Kunne gjøre greie for ILO - konvensjonen om

urfolks rettigheter, og vise hvordan de

kommer til syne i lover, spesielt med hensyn til samene og Norge.

internett, utøve kildekritikk,

skrive fagtekster, lage

presentasjoner.

Film: Min mors hemmelighet (Ndla)

Bonki (2014) (Ndla)

Veiviseren (Ndla)

UKE SEX Uke 6 42. gje døme på korleis

oppfatningar om forholdet

mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og

mellom kulturar

43. analysere kjønnsroller

i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på

ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep

- bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og

presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje

vidare på bidrag frå andre

- bruke statistiske kjelder

til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i

samfunnsfaglege

drøftingar og vurdere om statistikken gjev påliteleg

informasjon

Gjøre rede for hvordan kjærlighet, samliv og

seksualitet kan variere i og mellom kulturer i

Norge og internasjonalt.

Kunne bruke, ulike digitale verktøy og fagbegreper for å presentere ulike

tema/kompetansemål. Kunne bruke statistiske kilder i

presentasjoner og fagsamtaler, og kunne diskutere om denne statistikken er pålitelig

Kunne reflektere over og begrunne hvorfor

det er ulikheter i kjønnsrolle-mønstre.

Kunne forklare forskjellen på ønsket seksuell

kontakt og seksuelle overgrep

Lese: Lærebok

Samfunnskunnskap kap. 3 s.

41-62 Elsker, elsker ikke – samliv

og seksualitet

Skrive/ Muntlig: Beskrive

endring i kjønnsrollemønster og drøfte årsaker til endringen.

Drøfte forskjellen mellom ønsket og uønsket seksuell kontakt.

Regning: Se på overgrepsstatistikk og kritisk

tolke tallmaterialet.

Digitalt:

https://www.youtube.com/watch?v=pZwvrxVavnQ

Tea and Consent https://ndla.filmiundervisning.no

/film/ndlafilm.aspx?filmId=4243

9 Alt om min far

http://ndla.no/nb/node/137338?fag=130693

Filmstudieark: BE - skitne,

syndige meg

Muntlig

tverrfaglig

presentasjon

«Asia,

Afrika, Latin-

Amerika»

Uke 7-

8

Vinter-ferie

uke 9

27. gjere greie for

kolonialisme og imperialisme og gje døme

på avkolonisering

29. drøfte viktige

omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere

over korleis dagens samfunn opnar for nye

omveltingar-

28. drøfte årsaker til og

verknader av sentrale internasjonale konfliktar

på 1900- og 2000-talet

22.drøfte ideal om

menneskeverd, diskriminering og utvikling

av rasisme i eit historisk

og notidig perspektiv

Beskrive frigjøring av land utenfor Europa

(India og Sør Afrika), og beskrive spesielle utfordringer for de nye statene

Vite om den økonomiske framgangen, i en

rekke land i Asia (Kina, India og Pakistan

Kjenne til konflikter i Israel, Afghanistan og

Iran

Kjenne til Afrika etter kolonitiden

Kjenne til forholdene i Latin-Amerika fra

1980-2010

Harald Skjønsberg: Underveis

Historie 10, Gyldendal Norsk Forlag2008. Kap.9-12.

Ulike nettsider

Gruppearbeid/

presentasjon: 1. Asia

2. Midt-Østen 3. Afrika

4. USA/Latin-

Amerika

Kahoot

Målprøve

Verdens befolkning

Prøve-

muntlig

Uke 10-11

Uke 12

Påske

uke 13

37. kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av

verda, forklare dei store

skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for

jamnare fordeling

36. samanlikne storleik,

struktur og vekst i befolkningar og analysere

befolkningsutvikling, urbanisering og flytting i

nyare tid

Kunne gjøre greie for begrepene: • aldersfordeling

• kjønnsfordeling

• demografisk overgang • fødselsrate

• fruktbarhet

• forventet levealder • spedbarnsdødelighet.

• Kunne bruke disse begrepene for å sammenlikne befolkning og

befolkningsutvikling Norge med andre

land. • Kunne beskrive flyttemønstre i Norge

og noen utvalgte land i nyere tid.

Geografi s. 116-148, kap. 2-4

Lese og tolke diagrammer og

tabeller. Lesing og innhenting av

informasjon, kritisk vurdering av kilder, innlæring av relevante

fagbegrep.

Muntlig: Sammenlikne og

drøfte forskjeller, og presentere konklusjoner basert på egne

grafer og tabeller. Bruke

fagbegrep

Prøvemuntlig Målprøve

Regning: Analysere statistisk

tallmateriale som illustrerer

utvikling og variasjon. Lage egne grafer og tabeller.

Tv2 skole: Hans Rosling om

befolkningseksplosjonen

Repetisjon og arbeid med

prøvemuntlig

Klima og

miljø

Uke

14-15

33. undersøkje korleis

menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre

ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i

verda og drøfte premissar

for berekraftig utvikling

35. undersøkje og diskutere bruk og misbruk

av ressursar, konsekvensar

det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar

det kan skape lokalt og globalt

Kjenne til ressurser og teknologi i andre

land:

Kunne diskutere bruk og misbruk av ressurser og se på konsekvenser dette kan

få.

Kunne beskrive konflikten mellom det globale

behovet for å bevare regnskog og det lokale behov for næringsvirksomhet.

Kunne forklare forskjellen mellom rik og fattig under naturkatastrofer.

Birkenes, Solberg Østensen

Underveis Geografi 10, Gyldendal Norsk Forlag 2008.

Kap.l 1 s. 45, , 60, 76, 90, 11

Harald Skjønsberg: Underveis

Historie 10, Gyldendal Norsk Forlag2008. Kap.14.

Muntlig

Tverrfaglig

med naturfag

Målprøve

Verden - sammenlik

ne Norge med ett

annet land

i verden

Uke 16-20

- skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av

fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og

kjeldetilvisingar

30. lokalisere og dokumentere oversikt over

geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike

land og regionar

Verden: a) Vite hva kontinentene heter og deres

plassering. b) Kunne plassere sentrale land i de ulike

verdensdelene.

c) Kjenne til verdenshavene. d) Vite navnet på og kunne plassere sentrale

fjellkjeder og elver i verdensdelene. e) Kunne bruke atlas og forstå en del

karttegn.

Lese og tolke diagrammer og tabeller.

Lese: Lærebok Geografi kap. 1 s. 10-111,

Avisoppslag og Globalis Skrive: Sammenlikne og drøfte

forskjeller. Lage presentasjon av

land og kontinenter og næringene, gjøre oppgaver,

drøfte om næringene er bærekraftige.

Muntlig: Sammenlikne og drøfte forskjeller, og presentere

Sammenlikne Norge med ett

annet land i verden

Produkt: Foredrag

31. lese, tolke og bruke

papirbaserte og digitale

kart, målestokk og kartteikn

Lese og innhente informasjon, kritisk vurdering

av kilder,

Innlæring av relevante fagbegrep.

konklusjoner basert på egne

grafer og tabeller. Bruke

fagbegrep i presentasjon. Presentere, beskrive lands

særegenheter Presentere funn, drøfte næringenes bærekraft.

Regning: Analysere statistisk tallmateriale som illustrerer

utvikling og variasjon. Lage egne grafer og tabeller. Regne med

målestokk, omregning av valuta.

Beregne klokkeslett i ulike tidssoner. Bruke lengde og

breddegradskoordinater til å finne/plassere steder.

Digitalt: Lete etter relevante avisoppslag. Bruke digitale kart.

Hente data fra ulike nettsteder. Lage egne grafer og tabeller.

REPETI-SJON

Uke 20-

Forberede seg til evt. muntlig eksamen

Muntlig: bruke fagbegrep i presentasjoner/muntlig

diskusjoner

Muntlig

Kriterier for måloppnåelse samfunnsfag

HØY MIDDELS LAV

Fakta, begreper og anvendelse

Eleven:

• gjengir relevant og sentralt innhold i

faglige framstillinger

• bruker og forklarer faglige begreper og

modeller og problemstillinger og utvikler

relevante framstillinger med eksempler.

• beskriver sentrale forskjeller og likheter

knyttet til faglige tema på en presis og

nyansert måte

Eleven:

• gjengir relevant innhold i faglige

framstillinger

• bBruker fagbegreper, fagkunnskaper og

eksempler i relevante sammenhenger

• beskriver sentrale forskjeller og likheter

knyttet til faglige tema

Eleven:

• gjengir deler av relevant innhold i faglige

framstillinger

• bruker noen fagbegreper og noe

fagkunnskaper og kan vise til enkle,

relevante eksempler

• beskriver noen forskjeller og likheter knyttet

til faglige tema

Vurdere og

argumentere

Eleven:

• argumenterer og vurderer ut fra

forståelse av komplekse årsaks- og

virkningsforhold

• argumenterer saklig for egne og andres

synspunkter ut fra ulike perspektiver og

ulik forståelse

• finner relevant informasjon i ulike typer

kilder, vurderer og bruker informasjonen

på en kritisk og nyansert måte

Eleven:

• argumentere og vurdere ut fra forståelse av

årsak og virkning

• gjengir hovedtrekk i andres argumentasjon

og begrunner egne meninger

• finner relevant informasjon i ulike typer

kilder, vurderer og bruker informasjonen på

en hensiktsmessig måte

Eleven:

• argumenterer ut fra antakelser om årsak og

virkning

• gjengir deler av andres argumentasjon og

gir uttrykk for egne meninger

• finner lett tilgjengelig informasjon i ulike

typer kilder og gjengir denne

informasjonen.

Muntlig Eleven:

• viser stor grad av muntlig aktivitet i

timene.

• kan samtale om fagstoff på en

gjennomtenkt og reflektert måte.

• kan vurdere egne og andres framføringer

ut fra gitte kjennetegn på måloppnåelse

Eleven:

• er som regel faglig aktiv i timene, men tidvis

passiv.

• har god kjennskap til innholdet i de sentrale

temaene

• kan anvende kunnskapen på en relevant

måte

Eleven:

• viser liten eller ingen faglig aktivitet i timene

• har delvis kjennskap til innholdet i de

sentrale temaene.

• kan delvis anvende kunnskapen på en

relevant måte

• har til en viss grad formålstjenlig bruk av

• formidler fakta om temaet med stort

engasjement

• .har klart formålstjenlig bruk av stemme,

kroppsspråk, illustrasjoner og digitale

hjelpemidler.

• gjennomfører en godt gjennomarbeidet og

oversiktlig framstilling.

• har stort sett formålstjenlig bruk av stemme,

kroppsspråk, illustrasjoner og digitale

hjelpemidler.

stemme, kroppsspråk, illustrasjoner og

digitale hjelpemidler..

Skriftlige Eleven:

• har svært gode resultater på fagprøver.

• viser svært god evne til å drøfte og

analysere ulike problemstillinger.

• viser svært god sammenheng

• mellom drøftinger og konklusjoner.

• viser svært god oversikt overkilder,

historiske perioder og hendelser.

Eleven:

• har varierende resultater på fagprøver.

• viser evne til å drøfte og analysere ulike

problemstillinger

• viser sammenheng mellom drøftinger og

konklusjoner

• viser relevant bruk av kilder..

Eleven:

• viser lite kunnskaper på fagprøver.

• viser av og til evne til å drøfte og analysere

ulike problemstillinger.

• viser noen ganger sammenheng mellom

drøftinger og konklusjoner.

• har en viss strukur på framstillingen.

• Gjengir kilder