Download pdf - Rødt Nytt Bergen

Transcript
Page 1: Rødt Nytt Bergen

“BTs artikler om 800 000 i sosialhjelp er reint sludder.” TORSTEIN DAHLE, BYSTYREGRPRESENTANT FOR RØDT

FATTIGDOM:

Uønsket i NorgeFoto: UDI/Flcr

“Bergen må få en vennskapsby i Gaza.” ANNA KATHRINE ELTVIK, BYSTYREPOLITIKER FOR RØDT

PALESTINA:

Opprørt over forfallet i Bergensskolene

Hjemmesykepleien:

Dyrere å være syk

Brutal asylpolitikk:

SPESIALUTGAVE I BERGEN Nr. 1 2012

Page 2: Rødt Nytt Bergen

2 Nr. 1 2012

LEVEKÅRAnna Kathrine Eltvik og Thorleif [email protected]/[email protected]

Tidligere hadde ansatte i hjemmesykepleien med seg det den enkelte pasient trengte av medisinsk utstyr, men nå må selv personer i vanskelig psykisk eller fysisk situasjon komme seg på apotek og betale alt selv:

- Det er horribelt at vi har et byråd som kan finne på noe slikt, synes Torstein Dahle (R).

- Hvis apoteket ikke har det man trenger, må man gå til andre apotek. Ofte blir det vesentlig dyrere når den enkelte må kjøpe inn selv i smått, og det kan være vanskelig både å få ordnet innkjøp på apotek og å sikre at det er riktig kvalitet, kvantum og størrelse i forhold til det som hjemmesykepleien skal bruke, fortsetter Dahle. Ansatte reagererHan er spesielt bekymret for dem med dårligst økonomi: - Når den syke selv er fattig, blir det økonomiske utlegget særlig belastende, spesielt hvis det ikke foreligger blå resept. Men selv om det foreligger resept, forutsettes det at den syke først legger ut 1634 kroner i begynnelsen av året. Deretter kan det etter søknad til NAV-kontoret være mulighet til å få 90 prosent av det overskytende refundert. Det

Redaktør:Anna Kathrine [email protected]:[email protected]: 55 31 64 21 Konto: 95210567136

Trykkeri: Nr1Trykk

Utgiver: Rødt BergenPostboks 992 Sentrum5808 Bergen

LEDER

Folk med høye inntekter trenger skattelette og stimulerende tiltak for å jobbe mer. Men for fattige er det pussig nok akkurat omvendt: De «stimuleres» best til å arbeide hvis man gjør dem enda fattigere. Denne merkelige logikken styrer stadig mer av sosialpolitikken i Norge. Det kalles «arbeidslinjen».

Tesen om at det alltid skal lønne seg å arbeide, er feil. Det er nemlig ikke sant at alle kan få seg en jobb som det er mulig å leve av. I vår tid er sosial dumping et stadig større problem. Lønnsnivået for de dårligst betalte jobbene går raskt nedover. Hvis det alltid skal lønne seg å jobbe, betyr det at sosialhjelpssatsene må senkes i takt med at lavtløntes kår blir stadig dårligere. Det blir selvsagt helt feil.

BTs artikler om 800 000 i sosialhjelp er rent sludder. Men det finnes noen ytterst få og svært barnerike familier som kommer fra land med kaotiske forhold, og som ikke har erfaring med et samfunn med et noenlunde ordnet arbeidsliv. Det er eksempler på at de kan bli hektet fast i en tilværelse bygd på sosialhjelp, som de opplever som brukbar i forhold til hva de er vant til. Men da får man ta opp akkurat det, og ikke gå til angrep på sosialhjelpssatser som er så lave at selv Nav slår alarm. Ikke ta pengene fra sosialhjelpsmottakere som trenger hver krone de har!

Nøye oppstilte budsjetter for et nøkternt levesett viser at en enslig person i Bergen trenger omkring 2 000 kroner mer pr. måned enn det sosialhjelpen gir. Det er det brennende problemet!

Dessuten og veldig viktig: Det er en grunn til at folk er fattige. Ofte er den grunnen at de er plaget av fysisk eller psykisk sykdom. Å ha en jobb som man kan leve av, er ikke praktisk mulig å få til. Når sosialhjelpssatsene holdes lave for å presse folk til å finne seg en jobb, fungerer det derfor bare til å legge enda flere byrder på folk som har det mer enn vanskelig nok fra før.

Dessverre er det faktisk AP som har gått i spissen for denne «arbeidslinje-politikken», som høres så besnærende ut, men som fungerer veldig ille for dem som ikke har realistiske muligheter til en jobb å leve av.

Sett heller søkelyset på at 4000 barn vokser opp i fattigdom her i Bergen. Der ligger utfordringen!

Ta pengene fra de fattige?

Syke må betale og skaffe medisinsk utstyr selv

Torstein [email protected]ødts gruppeleder i bystyret

SOFIE MARHAUG: Det var AP og fagforeningspampene som fjernet vaktmesterordningen på begynnelsen av 90-tallet. Byrådet i Bergen har fulgt opp med å sette av alt for lite penger til vedlikehold. Foto: Justis- og politidepartementet/Flickr.

SKOLEFORFALLAnna Kathrine [email protected]

Man kan trygt konstatere at det sittende byrådet i Bergen har gjort en heller slett jobb når det kommer til vedlikehold av Bergensskolene. Nå snakker flere Høyre-politikere varmt om privatisering, men bystyrepolitiker Sofie Marhaug (R) advarer:

- Det må ikke bli slik at det bare er dem med tjukk lommebok som får råd til å gå på skoler som ikke er helsefarlige.

Marhaug frykter at det er akkurat det som vil komme til å skje om de offentlige skolene privatiseres: - Når tjenester privatiseres, må man man som regel betale høyere egenandel. De beste skolene vil ha høyest egenandel, og de med normalinntekt vil ikke ha råd til å sende barna sine her. De må bruke offentlige skoler preget av både dårlig inneklima og trøtte eller syke lærere.

Krise i Bergensskolene

Sofie Marhaug

Page 3: Rødt Nytt Bergen

3Nr. 1 2012

I 1999 vedtok Stortinget at klagesaker ikke lenger skulle behandles av Justisdepartementet, men avgjøres av Utlendingsnemnda (UNE). De begynte sin virksomhet 1. januar 2001. Leder i Rødt, Turid Thomassen, mener UNE ikke fungerer godt nok, og at flyktninger ikke blir skikkelig ivaretatt. Hun ønsker derfor å erstatte UNE med en uavhengig asyldomstol.

NorgeRUNDT

RØDT

Rød glød

Reagerer på ordførerlønn

Rettssikkerhet for flyktninger

Vil ha elektriske sykler

BERGEN:

NESODDEN:

NASJONALT:

STAVANGER:

18. og 19. februar arrangerer Rødt Bergen partibyggingskonferanse i Nordnes bydelshus. Anna Watson skal ha politisk teaterverksted, Torstein Dahle skal snakke om det etterkapitalistiske samfunnet, og Frode Mannsåker skal innlede om Løft-teori, løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling.

I Nesodden ble det med hjelp av en dobbelstemme vedtatt å øke ordførerlønnen med 130 000 kroner fra 2011 til 2012. Geir Christensen (R) reagerer sterkt på at høyrepartiene bruker skattebetalernes penger til å øke ordførerens lønn med 20 %, ettersom hele kommunen ellers må skjære ned.

I Stavanger har Rødt, Rogaland El-bilforening, Miljøpartiet De Grønne og SV hatt møte og diskutert den nye sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes. Det er et uttalt behov for å legge mer til rette for både de som bruker sykkel fast som fremkostmiddel og mosjonister. Elektriske sykler og sykkeltunneller er blitt løftet som alternativer.

presser folk for penger, det er byråkratisk – og det bidrar til å plage den syke helt unødvendig. Jeg har også fått høre at ansatte i hjemmesykepleien synes det er leit å skulle fortelle pasientene om at de må ordne bandasjer og annet medisinsk utstyr selv. Ineffektivt og sløseteNår kommunen gjør et samlet innkjøp for brukerne, blir det selvsagt både billigere og mer effektivt. Samfunnsmessig er det ineffektivt og sløsete at det skal gjøres tusenvis av småinnkjøp i de enkelte pasientenes egen regi. Apotekene er kanskje glade for større omsetning og mer å gjøre, men dette belaster både pasienter og samfunn helt unødvendig. Helse- og sosialsektoren trenger ikke mer byråkrati og flere pasienter som går på rundgang og belaster et apparat som vel er mer enn nok belastet på forhånd, poengterer Dahle. - Det aller viktigste er selvsagt at dette er til plage og til økonomisk belastning for den enkelte pasient som er avhengig av hjemmesykepleie. Tatt opp i bystyret”Hva er bakgrunnen for at tidligere års praksis er endret på denne måten?

SOFIE MARHAUG: Det var AP og fagforeningspampene som fjernet vaktmesterordningen på begynnelsen av 90-tallet. Byrådet i Bergen har fulgt opp med å sette av alt for lite penger til vedlikehold. Foto: Justis- og politidepartementet/Flickr.

som passer på å informere om. Det de private skolene kan skrive av på skatten, er det til syvende og sist vi skattebetalere som må sponse.

Vaktmestertjenesten borteDet var Ap og fagforeningspampene som på begynnelsen av 90-tallet fjernet den gamle vaktmesterordningen hvor hver skole hadde sin egen vaktmester. Tjenesten ble lagt ut på anbud, og skolene fikk ikke lenger det jevne og daglige tilsynet som var så viktig. - Det har resultert i en krypende forverring over tid, og er langt dyrere enn å satse på det jevne vedlikeholdet en fast ansatt vaktmester kunne sørget for, påpeker Marhaug. - Det er i grunnen det alt koker ned til. Om politikerne går for privatisering av skolevesenet, så sier de i grunnen bare at de er for udugelige til å sette av nok penger til vedlikehold selv. Det er helt riktig å tenke at det kan gi avkastning å investere i utdanning, men da må satses på all humankapital, ikke bare den som kommer fra de beste familier.

Misvisende budsjettMarhaug er klar på at det bør være det offentlige sitt ansvar å tilby en god skole for alle byens barn: - I Norge har det vært et viktig prinsipp at alle skal ha lik rett til lik utdanning. Det betyr ikke at alle skal ha lik utdanning, men det betyr at alle skal ha muligheten til å gå på skoler hvor både bygningskvaliteten og undervisningstilbudet er av øverste klasse.Hun er forøvrig lite fornøyd med det sittende byrådet når det kommer til deres omgang med tall og fakta: - I private skoler kan man skrive av vedlikehold på skatten. Slik er det ikke med offentlige skoler, der er vedlikeholdsutgifter en del av budsjettet. Vi snakker derfor om to vidt forskjellige måter å lage regnestykker på, og det er det få på høyresiden

Hva gjør hjemmesykepleien dersom den syke ikke har klart å skaffe nødvendige artikler ved hjemmebesøk? Vil byråden ta initiativ til å revurdere ordningen, med sikte på en samfunnsmessig og sosialt mer akseptabel og effektiv ordning, som er mindre belastende for den syke? ”Disse spørsmålene rettet Dahle til helsebyråd Hilde Onarheim 11. januar - Hun svarte at siden NAV nå har begynt å dekke slike utgifter dersom det søkes om det, så har kommunen vedtatt at den enkelte bruker må

ordne dette selv. Hun sa ikke et ord om egenandel, og hun syntes

tydeligvis at det var flott at kommunen fikk

mindre å betale. Elendig politikk, avslutter Dahle.

Skoleforfall � Følgende 22 skoler i Bergen mangler helseverngodkjenning: Eventyrskogen, Møhlenpris, Landås, Minde, Ny Krohnborg, Slettebakken, Hordvik, Ulsetskogen, Åstveit, Garnes ungdomsskole, Ådnamarka, Hop oppveksttun, Midttun, Nattland, Ulsmåg, Rå, Bønes, Varden, Alvøen, Damsgård, Håstein ungdomsskole, Kjøkkelvik.

� Korridoren fra garderoben inn til svømmehallen ved Holen skole ble brukt som innspillingssted i en skrekkscene i den siste Varg Veum-filmen. Elevene uttaler til BT 10. januar at skolen føles som en ghetto.

� Dårlig inneklima gir sykdommer som astma, allergi, nedsatt funksjon, hodepine, eksem, konsentrasjonsproblemer, nedsatt immunforsvar og infeksjoner.

� Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å dokumentere at tilstanden ved skolene i kommunen er god nok, og presentere en tiltaksplan innen 1. april.

Krise i Bergensskolene

Page 4: Rødt Nytt Bergen

4 Nr. 1 2012

Barnehagene i store vansker

BARNEHAGEAnna Kathrine [email protected]

Til tross for at Eventyrdalen barnehage måtte stenge i 2011 på grunn av blant annet hull i taket og i porten, er det ikke manglende vedlikehold som i Bergensskolene som er det største problemet for byens barnehager. Det er det bemanning som er.

Ladegården barnehage er i barnetallet økt med tretten prosent de siste årene. Ved å definere treåringer som toåringer har det latt seg gjøre å trikse med tall, og barnehagen får på den måten inn flere penger.

Barnehageeierne i Ladegården har i BT sagt rett ut at det skyldes dårlig tilskuddsordning, og at en derfor rett og slett tvinges til å gjøre ting på en slik måte. Barnehagestyrerne og de ansatte roper på sin side varsku. Det blir stadig flere barn per voksen, og de får ikke gjort den jobben de skal på en forsvarlig måte. Kalfarhagen barnehage har også møtt på problemer knyttet til bemanning. Der måtte man våren 2011 evakuere ni småbarn fordi de ikke hadde råd til vikar.

Fjernet voksneI Bergen ble den kommunale bemanningsnormen fjernet gjennom kutt i barnehagebudsjettet for 2009. Den var én voksen på tre småbarn og én voksen på seks store barn. Da Filip Rygg var barnehagebyråd, passet han på å gå ut i Byavisen å si at han ikke ville igjeninnføre et rigid antall barn per voksne. Hans etterfølger Harald Vicor Hove har ikke hatt tid til å bruke slik type negativ karakterisering på noe som er til det beste for barna. Han har hatt hendene sine fulle med skoler som holder på å ramle sammen, eller å snu i saker der byrådet først hadde vedtatt å legge skoler ned.

Eirin Troland, FAU-representant for Landås skole og en av igangsetterne av foreldreaksjonen «Vi bryr oss», har vært frontfigur for mange som har ønsket å vise at de bryr seg om skolene og barnehagene som barna deres bruker. Hun har fått frem at barn ikke er mindre sårbare under dårlige tilstander i sin barnehage eller skole, enn hva voksne er på sine arbeidsplasser. Fafo-rapporten «Tidstyver i barnehagen» som ble lagt frem 12. januar av Åsmund Arup Seip, bekrefter at hun har hatt grunn til å aksjonere. De ansatte forteller i undersøkelsen at arbeidsdagen spises opp av administrative og praktiske oppgaver, og at barna derfor får for lite voksenkontakt.

Kutt går ut over barnaByrådet synes at private barnehager er helt greit, og ser ikke noe galt i at private tjener penger i denne sektoren. Man bruker pene ord som effektivisering, men vi vet alle at det betyr kutt i lønnsutgiftene på budsjettet. Dette går ut over barna. Det eneste riktige er at profittmotiverte barnehager overtas av kommunen, og at en innfører krav om maksimalt tre barn per voksen i småbarnsavdelingen og seks barn per voksen i storbarnsavdelinger. Sist men ikke minst må treåringer telle som småbarn inntil opptaket 1. august.

ARBEIDSLIV

Arild [email protected]

De høye herrer i Brussel vet at uten fast arbeid, står arbeiderne igjen med lua i hånda. Da kan vi tvinges til å ta det arbeidet vi får, uten å kunne stille noen krav til anstendig lønn eller arbeidsforhold. I land som Spania, Italia og Hellas er så mye som 40% av ungdommene arbeidsledige. De må ta til takke med ulønnede praksisplasser, vikariater og andre småjobber. Den engelske avisen The Guardian (28/1) intervjuet blant flere andre Elisa Di Pietro Paolo, 25 år, fra Italia:”Jeg søkte etter arbeid etter at jeg forlot videregående for seks år siden. Jeg fant arbeid i en butikk i Roma, men på en kortidskontrakt. Mine arbeidsgivere pleide å fornye kontraktene hvert år, men så plutselig fikk jeg ikke fornyet min kontrakt. En jente som hadde arbeidet for dem i fem år fikk sparken, fordi hun måtte ta noen sykedager på grunn av influensa. Siden januar i fjor har jeg vært arbeidsledig og bare hatt kortidsarbeid, på en sommerleir, dele ut flyblad og for frivillige organisasjoner. Problemet mitt er at siden jeg har arbeidet som trainee, må nå arbeidsgivere gi meg en skikkelig kontrakt, og da velger de heller noen de kan betale mindre.”

Mange av disse ungdommene ser seg nå etter arbeid utenlands. Noen har også kommet til Bergen for å søke jobb, slik det har vært flere avisoppslag om i det siste. Drømmen fra Lisboa-traktaten om å gjøre arbeiderne virkelig mobile, nærmer seg dessverre oppfyllelse.

Norge er ikke medlem av EU, men tilknyttet EU gjennom den udemokratiske EØS-avtalen som ble lurt gjennom under dekke av å være en handelsavtale.

Men med den politiske streiken 18.januar mot direktivet viste fagbevegelsen at den nå har forstått hvilken trussel dette er. Store deler av LO har mobilisert mot direktivet. Nå krever også UNIO at regjeringen legger ned veto mot direktivet. SV har allerede bestemt seg for dette og Senterpartiet ventes også å stemme mot. Arbederpartiets stortingsgruppe bestemte seg utrolig nok i fjor for å stemme for direktivet. Heldigvis finnes det noen i partiet som ikke er lojale mot NHO og EU. Trykket fra fagbevegelsen merkes også. Vi i Rødt er selvsagt mot direktivet og vil være en del av fronten for å nedlegge veto mot det!

Vikarbyrådirektivet kan bli vedtatt

Arild Borgen. Foto: Rødt pressefoto

Eirin Troland, FAU-representant for Landås Skole.

Page 5: Rødt Nytt Bergen

5Nr. 1 2012

Uønsket i Norge

Media og terrorhysteri

RASISMEAnna Kathrine [email protected]

Onsdag 1. februar ble Armand Asllani en del av en statistikk han ikke vil være, og er nå formelt en innvandrer uten oppholdstillatelse i Norge. Tilbake sitter en norskfødt kone og deres felles jentebarn på 2,5 år og lurer på hvilken fremtid som venter.

Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at det er flest personer fra Thailand som får innvilget familieinnvandringssøknad. I 2009 var det eksempelvis 1248 thailendere som fikk det, mens det bare var 23 personer fra Albania som var like heldige.- Det får meg til å lure, sier Linda Asllani, konen til Armand.- Er min kjærlighet til Armand mindre verdt enn den naboen min føler for sin kone fra Thailand?

Går på norskkursArmand kommer nettopp fra Albania, og han forteller at det venter ham et liv i fattigdom og nød om han må reise tilbake dit. Her i Norge har det heller ikke bare vært enkelt. Det er ikke lett for dem uten oppholdstillatelse å få seg jobb.

- Jeg går på norskkurs to ganger i uken, og vi betaler det selv. Jeg har ikke belastet det norske samfunn med en eneste krone. Han gestikulerer ivrig mens han sier det, som om han er redd for å ikke bli trodd. - Hva ønsker du å jobbe med? - Jeg vil jobbe med byggfag, og gjerne som murer, snekker eller maler, svarer Mandi. - Han er kjempeflink, skyter Linda inn. - Vi har pusset opp hjemme der vi bor, og han har gjort alt. Han har både fliset og malt, og en kan se at dette er noe han kan. Det var da også det som var jobben hans før han kom til Norge, forteller hun.

Familie og venner reagerte sterktLinda forteller at både familie og venner har reagert med sjokk og vantro på avslaget. - Det var som om noen slo pusten ut av meg da jeg åpnet brevet fra UDI. Ja, han har vært her ulovlig, men han har bare vært med meg og ikke jobbet svart eller noe. Han reiste hjem til Albania med hjelp fra ambassaden og returnerte tre uker etterpå på lovlig vis, siden Schengen-avtalen har gjort det mulig å reise visumfritt. Vi giftet oss like etterpå for å formalisere tingene, og søkte deretter om familiegjenforening i juni. Det spiller ingen rolle for UDI at vi har prøvd å gjøre tingene riktig, det eneste de har hengt seg opp i er at han har vært her ulovlig i en periode, sier Linda helt oppgitt.

Advokaten lover ingentingArmand kan innen 15. februar komme med en klage, men advokaten sier at det ikke lover spesielt godt. Han vil vite mer når han har sett all dokumentasjon fra UDI, men sier at Armand risikerer en utvisning på fem år. - Ikke glem vår lille jente på 2 år som kanskje vil miste sin far, ber Linda. - Hun er veldig knyttet til sin pappa, og det vil også bli svært vanskelig for meg å klare hverdagen uten all hjelpen jeg får fra Armand. Det blir for mye for Armand som vender blikket mot gulvet for å skjule sine vonde følelser. Han risikerer ikke bare å måtte forlate kvinnen han har elsket i snart syv år, men også sin datter som han setter høyere enn alt.

MEDIAIvar Jø[email protected]

Media har til alle tider likt katastrofer.Ein ting er å forklåre og vise kva som eigentleg hende. Ein heilt annan ting er å bokstaveleg talt vasse i elendet for å få opp salstala.

Det var opprørande å sjå overskrifta BT brukte 21. oktober, om avretteinga av Gadaffi. Her vert Gadaffi omtala som hund og for å vera på den sikre sida, uten tilføringsteikn. Folk feira i Libya, men slettes ikkje alle feira måten Gaddafi vart avretta

på. Måten nyheita vart motteken på i Noreg og resten av vesten er presseforfall av dårlegaste sort. Terroraksjonane i regjeringskvartalet og på Utøya er også vorte overdrevent brukt av media. Når ein ser foto av Breivik i situajon på Utøya i aviser, har dei gått for langt. Ein skulle tru den norske mediaframstillinga var meir profesjonell.

Avrettingar og reine lynsjingar av politiske ungdommar og fråtsinga i bilete av den som gjorde dette er amoralsk. Det siste nye no er om Breivik får gove ut ei bok han held på med om udåden sin, eller ikkje. Dei store forlaga kan vera klar for det? Er det ikkje nok at vald og krig er barbarisk utan at me sjølve skal søkke ned i same barbari? Dagbladet ledar i dette absolutte moralske nullpunkt med

sine 16 sider lynsjeporno sist haust i reine NATO-ISAF-stil og representerar ei forråing utan sidestykkje.

Det visar at ein er viljuge til å senke seg ned på lågnivå ein knapt har sett makan til i norsk presse. Imperialismen sitt fyrtårn med ei leande amerikansk utanriksminister i spissen, mora seg over det makabre drapet på den libyske leiaren ved å seie ”vi kom, vi så, han døde”. Saman med vestleg mainstream media sine makabre gapskratt, gjer dette noko med oss som menneske. Å kalle oss sjølvopplyste demokrati lenger bør det verte forbod mot. Men det hjelper kanskje på demokratiet med regjeringa si nye side om radikalisering. God opplæring - ”vi leter, vi ser, vi glemmer”!

Armand Asllani risikerer å bli kastet ut av Norge. Igjen sitter hans kone, Linda og deres to og et halvt år gamle datter. Foto: Privat.

Page 6: Rødt Nytt Bergen

6 Nr. 1 2012

Til kamp mot hat og ekstremisme, Erna?ANTIRASISME

Anna Kathrine [email protected]

Samme måned som Erna Solberg gikk til offentlig kamp mot hat og ekstremisme i Dagbladet, satt hun på konferanse i Marseille som den ungarske statsministeren Viktor Orban. Han hadde da nylig har innført lover som uten å overdrive gir assosiasjoner til nazitiden og diktatur av verste sort.

Statsminister Viktor Orban og hans høyrevridde Fidesz-parti har med over to tredjedels flertall i nasjonalforsamlingen fått full kontroll over ikke bare sentralbanken og pengepolitikken, men har gjort det nærmest umulig for opposisjonen å noensinne endre på lovverket. Det gjør de ved å gi viktige og sentrale personer som er lojale mot Fidesz ansettelseskontrakter på ni til tolv år, og i tillegg må opposisjonen i følge den nye grunnloven ha to tredjetalls flertall for å endre på de vedtatte lovene.

Selv om det ikke er noen grunn til å melde seg inn i fanklubben til EU-kommisjonens leder Jose Manuel Barroso og USAs utenriksminister Hillary Clinton med det første, har de begge sett nødvendigheten av å prøve å snakke Orban til fornuft, men uten at det har nyttet. I desember siden deltok Erna Solberg og Viktor Orban på samme politiske toppmøte i Marseille (European People Party), men hun tok ikke initiativ til samtaler av korrigerende art. Det er grunn til å undre seg over hvorfor. Passer det høyrekreftene i Europa – Norge inkludert – at Orban og Fidesz jobber for å forby deres største valgkonkurrent sosialdemokratene?

Forfølger jøder og sigøynereDet høyreekstreme partiet Jobbik som fikk hele 17 % av landets stemmer, gjør det de kan for å forfølge jøder og sigøynere. Pressefolk som skriver om dette og andre horrible ting, lever farlig. Orban og hans kumpaner har nemlig også vedtatt å

innskrenke pressefriheten, og driver nå utstrakt grad av sensur. To journalister som jobbet i et statlig fjernsynselskap sultestreiket i protest, men det hjalp lite. De har fått sparken nå.

Som om dette ikke er nok, har Orban utnevnt seg selv til statsminister for ungarske minoriteter tilsvarende Norges befolkning i Romania, Slovakia og Serbia. Da Ungarn ble med i EU, var det dog en betingelse at landet godtok etterkrigstidens landegrenser. På ungarsk radio gjorde statsministeren det fredag 30. desember klart at resten av verden ikke skulle blande seg i landets anliggender.

Dyp, økonomisk kriseUngarn er i en dyp økonomisk krise, men får nå forståelig nok ikke den hjelpen det har bedt om fra EU og IMF. Kredittvurderingsbyrået Standard & Poor’s har nedgradert Ungarns kredittverdighet til såkalt søppelstatus. Hva er det med Erna Solberg og Høyre som ikke forsøker å veilede deres ungarske partifeller til å ta bedre beslutninger? Og hvorfor i alle dager forholder KrF og FrP seg taus ovenfor et land som velsigner forfølgelse av jøder? Høyreekstremismen er på fremmarsj, og det er på høy tid at Solberg holder de løftene hun ga etter 22. juli og aktivt tar del i kampen mot djevelskapen. Dette er nemlig ikke en kamp som venstrepartiene alene kan vinne, og det blir for feigt å bare overlate det til EU.

Erna Solberg menger seg med noen av Europas verste rasister. Foto: kjetil_r/Flickr.

Et fargerikt fellesskap Foto: Anna Kathrine Eltvik

DISKRIMINERINGÅsne [email protected]

Bergen kommune har fått ein handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersonar (LHBT). Det er ein start, men Raudt saknar konkrete tiltak i kyrkja og skulen.

Den norske kyrkja kan tilsetje prestar, kateketar og andre som er i homofile eller lesbiske forhold. Men sjølv om Kyrkjemøtet opna for dette i 2007, skjer det svært lite i praksis. Torstein Dahle frå Raudt ville at kommunen skal forplikte seg til å følgje opp dette lokalt:”Bergen kommune vil gå i dialog med Biskopen i Bjørgvin og med Bergen Kirkelige Fellesråd med sikte på å tilskynde til en ikke-diskriminerende praksis i tråd med Kirkemøtets vedtak”, foreslo Dahle å skrive i planen. Han fekk støtte frå SV, V og Sp.

Raudt er einige med V og SV i at handlingsplanen seier for lite om rettane til transpersonar, og at det trengst ei presisering av at diskrimineringsvernet også gjeld for denne gruppa. Kunnskapsmangel i samfunnet kan gjere transpersonar særskilt utsette for diskriminering.

Lite konkretTorstein Dahle ville ha byrådet i Bergen til å søkje om ei prøveordning i perioden 2012-2015, der skular tek opp LHBT-spørsmål på temaveker i samfunnsfag og norsk. I staden vart planen vedtatt med ei meir ullen formulering om kunnskap.

Også Ungdommens bystyre har påpeikt at planen er lite konkret, og at den ikkje inneheld så mykje nytt som vil endre forholda for LHBT. Planen gjeld for perioden 2012-2015, og var oppe til diskusjon i komitear før bystyret vedtok den måndag 23. januar.

Frå plan til handling?

Erna Solbergs samtalepartner, Viktor Orban, driver utstrakt grad av sensur og trenger å snakkes til fornuft. Foto: Wikimedia

Åsne Hagen saknar konkrete tiltak mot diskriminering i kyrkja og skulen.

Page 7: Rødt Nytt Bergen

7Nr. 1 2012

«La asylsøkere jobbe» kampanjen er i gangRØD UNGDOM

I dag går startskuddet for Rød Ungdoms nye kampanje for arbeidstillatelse til asylsøkere. De neste tre ukene skal lokallag over hele landet aksjonere for en mer human asylpolitikk.

Gjør din plikt – krev din rett: Det er mottoet norsk velferd er bygget på. Men ikke alle har den muligheten. Regjeringen har strammet inn asylpolitikken, sånn at mange ikke får lov til å jobbe. Før fikk ni av ti asylsøkere arbeidstillatelse. I dag får kun fire av ti. Nå kreves det gyldig pass for å få jobbe, papirer mange asylsøkere av forståelige grunner ikke har. I tillegg finnes det mange tusen flyktninger som har fått avslag på asylsøknaden, men av ulike grunner ikke kan returnere dit de kommer fra. Disse får heller ikke jobbe.

Klar for innsatsKampanjeansvarlig og generalsekretær i Rød Ungdom, Seher Aydar er glad for at kampanjen er i gang.

Kvinnedagen nærmer seg

- Vi er klare for å gjøre en innsats for asylsøkeres rettigheter, sier hun. - I går kveld begynte lokallagene våre å aksjonere. De har hengt opp jobbsøknader på vegne av asylsøkere uten Gjennom kampanjen vil Rød Ungdom ha mange forskjellige aksjoner og utspill for å sette lys på

denne problemstillinga. I tillegg vil vi publisere fire kampanjevideoer i løpet av kampanjen. Den første kommer i løpet av kort tid.

Les mer på om kampanjen på Rød Ungdoms nettsider: www.rødungdom.no!

RØD UNGDOMLine Kvinge, Rød [email protected]

Den internasjonale kvinnedagen er en markering for å feire kvinner over hele verden, men minst like viktig er kvinnedagen en markering for kvinnekamp og likestilling.

For det er faktisk slik i dag at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn, flere kvinner tvinges inn i deltidsstillinger og blir nedprioritert i arbeidslivet.

Mens mange gjerne vil påstå at feminisme ikke lengre er en nødvendighet i samfunnet vårt, at vi har oppnådd likestilling, sier statistikken noe helt annet. Det viste seg i 2010 at gjennomsnittlig tjener kvinner kun 85 % av det men tjener. 63 % av alle kvinner jobber i deltidsstillinger. Er dette det Norge vi ønsker å leve i? Et Norge hvor yrkesgrupper behandles ulikt, har ulike rettigheter og muligheter,

basert på hvilket kjønn de er? Hvor kvinner ikke får faste stillinger på grunnlag av ”fare for fødselspermisjon?”

Denne dagen heter ”Den Internasjonale kvinnedagen” av en grunn. Det er ikke bare i Norge det trengs kvinnekamp. Kvinnekamp er noe som trengs verden over. På verdensbasis utgjør kvinner 60% av alt arbeid, mens de kun tjener 10 % av inntektene, og eier knappe 1% av verdens eiendommer. Er at du er enig i at kvinners arbeidssituasjon, både nasjonalt og globalt burde gjøres noe med? Den internasjonale kvinnedagen er en dag der du kan vise din støtte for kvinner verden over. En dag der vi går sammen i fellesskap for å vise at vi krever likestilling.

Ikke alle som ønsker det får jobbe. Rød Ungdom henger opp jobbsøknader på vegne av asylsøkere. Foto: Rød Ungdom

VOLDTEKTAnna Kathrine [email protected]

Hovedtillitsvalgt i Politiets Fellesforbund, Arild Sandstøl, våger på NRK sine nettsider å tale politiinspektør Hanne Kristin Rohde midt imot, og innrømmer at det ikke er prestisje å etterforske voldtektssaker. Politidirektoratet som har uttalt at de er mot dannelse av et nasjonalt sedelighetspoliti, burde etter hvert ta til vett.Sandstøl poengterer at det ikke bare er voldtektssaker som ikke er status, men også lovbrudd som er knyttet til barnepornografi, drapssaker og annen grov vold. Tall fra Kripos (se faktaboks) forteller at vi har en politistyrke som vegrer seg for å ta fatt på grove forbrytelser som i hovedsak blir begått mot kvinner og barn. Slik kan

vi ikke ha det. Sandstøl påpeker at å se på grove voldssaker, drapssaker, barnepornografi, sterke bilder og lyd i dagevis gjør noe med folk, men det er ikke bare derfor situasjonen er som den er. I Stavanger er det bare avsatt ti personer til å jobbe med slike type saker, og de er attpåtil gjerne unge og uerfarne. Ettersom en må rekke over mengder som det ikke er kapasitet til, resulterer det i stor turnoverprosent. Når det er på den måten, får man aldri opparbeidet seg en solid og kyndig stab.Skal man ha som målsetning å få gjort noe med de dystre voldtektsstatistikkene, er det essensielt at det avsettes nok folk og midler i etterforskningen. Ved å innføre et statlig sedelighetspoliti kan man klare det, i hvert fall hvis man samtidig sørger for at det mulig å spesialisere seg via forskjellige spennende studieretninger. Lite like som man setter en overarbeidet lungelege til å operere knehaser, bruker man en politifersking til å ta de faglig, tyngste etterforskningssakene.Er kvinne og justisminister

Grete Faremo enig i dette mon tro? Det er dyrt for samfunnet at en bråte med kvinner må sykemelde seg på grunn av vold og voldtekt som aldri blir oppklart, og med det som utgangspunkt burde det ikke være det store problemet å finne støtte hos et flertall på Stortinget.

Voldtekssaker ikke prestisje

Line Kvinge, styremedlem i Bergen Rød Ungdom

Vold � 32 mennesker ble drept i 2007.

� Seks av ofrene var barn.

� Åtte av ofrene var kvinner drept av sin tidligere eller eksis-terende mannlige partner.

� 30 av 32 ofre hadde en kjent relasjon til gjernings-personen(e).

�Mellom 1997 og 2007 ble 76 kvinner drept av sin tidligere eller eksisterende mannlige partner.

� I samme periode er fem menn drept av en kvinne de har eller har hatt et forhold til.

Page 8: Rødt Nytt Bergen

Abonnér gratis på

BYSTYRETRødt Nytt

Vil ha vennskapsby i Gaza

Rødt-politiker Anna Kathrine Eltvik tar initiativ til at Bergen finner en vennskapsby i Gaza:- Både Trondheim, Stavanger, Tromsø og Hamar har palestinske vennskapsbyer, så jeg ser ikke hvorfor dette skal være et problem, sier hun.

I Hamar har de valgt å bli vennskapsby med både palestinske Khan Younis og israelske Karmiel. Eltvik synes tanken er god, men peker på at det i palestinske landområder er behov for mer nødhjelp via diplomatiske kanaler enn noensinne:- Til tross for at Hamar var vennskapsby med både Khan Younis og Karmiel, så stoppet Israel nødhjelp fra Hamar på vei til Gaza i 2010.

Israelske soldater brøt taushetenI januar skrev Eltvik et blogginnlegg om israelske soldater som på video sett av bare noen hundre mennesker i hele verden, forteller om krigsforbrytelser mot palestinere som de angret de hadde vært med på. - Nå har snart tusen mennesker delt blogginnlegget

på Facebook for å spre informasjonen som mektige mennesker gjør alt for å stanse. Jeg prøvde å legge det ut på “Med Israel For Fred” (MIFF) sine nettsider, men de sensurerte det fort bort. - I Hamar ble man enige om å gjennom vennskapsavtalen forbedre gjensidig utvikling gjennom ulike områder. Kultur, ungdom, landbruk miljø, utveksling av ungdomsdelegater og forbedring av forbindelsene mellom skoler og sosiale institusjoner var mål. Dette burde vi klare å få til i Bergen også.

Bergensk vennskapsby i Gaza

Roe

dt.n

o

Norge trenger en industripolitisk offensiv for å møte klimautfordringen.

Rødt jobber for at norske utslipp av klimagasser skal reduseres samtidig som vi vil satse på nye grønne arbeidsplasser.

LES HEFTET PÅ www.rødt.no/fornybar

RØDTS PLAN FOR EI FOSSILFRI FRAMTID

Kun 20,-

Er du mot krigen i Afghanistan? Er du opptatt av miljø, rettferdig fordeling og styrking av velferdsstaten? Ønsker du et annet, mer solidarisk samfunnssystem? Da er Rødt partiet for deg!

Rødt, Osterhaus’ gate 27, 0183 Oslo / [email protected] / www.roedt.no / 22 98 90 50

Bli medlem i Rødt!

BESTILL HEFTET PÅ [email protected]

Tamiler melder om krigsforbrytelserTamiler bosatt i Bergen har til Rødt meldt fra om at det skjer grove krigsforbrytelser på Sri Lanka. Medlemmer av TNA (Tamilsk Nasjonal Allianse), et parti som i hovedsak representerer tamilske minoriteter, skal systematisk bli utsatt for forfølgelse, tortur, drap og voldtekter. Både Sky News og BBC har for lengst sendt

reportasjer som bekrefter disse grusomhetene. Myndighetene slipper fremdeles utlendinger inn i landet, men de slipper ikke inn på områder hvor tamiler er stuet vekk. Tamilene som Rødt Bergen har snakket med ber om hjelp fra Norge, og håper at saken får den oppmerksomheten som den fortjener.

SOSIALISMEAnna Kathrine [email protected]

Torstein Dahle jobber med ny bok om hvordan vi skal komme oss ut av det kapitalistiske samfunnet, og hva som er alternativet.

Dahle understreker at det ikke er noen dommedagsbok han skriver.- Nei, de kraftige alarmsignalene vi får, er bare utgangspunktet. Temaet for boken er mer løsningsorientert. Kapitalismen var et stort framskritt i menneskehetens historie. Men å tro at den utgjør sluttpunktet på menneskesamfunnets utvikling, og at det heretter skal være kapitalisme til evig tid, er like tåpelig som det var da folk under føydalismen sa at kongen var innsatt av Gud og at han og hans etterkommere skulle herske i all evighet.

- I dag ler vi av hvor dum det gikk an å være for 4-500 år siden. Men vi er minst like dumme: Nesten all politisk debatt tar som gitt at det skal være kapitalisme i all framtid. Det er svært mange som ser at kapitalismens spesielle variant av økonomisk vekst fører oss mot stupet. Når noen peker på at det haster med å stoppe galskapen, blir de alltid møtt med: - Ja, men hva er alternativet? Boken skal være et svar på den utfordringen.

- Poenget med boken er å sette sammen velkjente fakta på en ny måte. Tenker vi oss om, vet vi egentlig mye om hvordan samfunnet etter kapitalismen må se ut.

Kjernen er at makten, kontrollen og den avgjørende styringen må komme nedenfra, ikke ovenfra. Det fatale med de forsøkene som hittil har hatt merkelapper som «sosialisme» og «kommunisme», er at de har hatt utgangspunkt i samfunn som ikke hadde historiske erfaringer og materielle forutsetninger til å kunne forstå hva dette ville kreve.

- Viktige stikkord for et framtidsrettet alternativ er «demokratisk, desentralisert planøkonomi». Om noen måneder kan dere lese mer om hva det er, smiler Dahle.

Det etterkapitalistiske samfunnet

Vennskapsby: Anna Kathrine Eltvik vil ha vennskapsby i Gaza. Illustrasjonsfoto: Magne Hagesæter

Torstein Dahle skriver ny bok. Foto: Rødt

ANNONSE: