SKRIVEREGLER

R1. Kj-lyden kan skrives på 3 måter: Kj-: Kjøpe, kjøle, kjenneK-: Kinn, kino, kiletj-: Tjue, tjern, Tjeld

R2. Sj-: lyden skriver vi oftest slik:Sj-: Sju, sjanse, sjalusk-: Ski, skinne, skiveskj-: Skjenne, skjære, skjerf

R3. J-:lyden skrives som oftest slik:J-: Jente, jern, jevngj-: Gjenta, gjest, gjerdeg-: Gi, gift, gyllenhj-: Hjerne, hjelp, hjelm

Merk: et jorde, vi gjordeen hjort vi har gjorten hjerne vi vil gjerne.R4. V- lyden skriver vi oftest slik:Oftest med v-: Venn, vinne, vinke, ville, var, vorte, vottI noen ord med hv hvem, hvor, hvilken, hvorfor, hver, hvis, hverandre

R5 Å- lydenTo regler: Lang å-lyd skriver vi oftest med å: vår, våken, våpen, våge, vås, hås, bånd, kår

Kort å- lyd skriver vi oftest med o: vott, vogge, stokk, loppe, hoppe, borre, komme(unntak fra regelen: å love, å sove, dovne

R6 O- lyden skrives oftest med o : stor, stol, hoste, pose, tone, bokort o- lyd skriver oftest med u : tung, pung, jukse, klump, slump

R 7 Æ-lydenI noen ord blir æ-lyden skrevet med æ, i andre ord med e. Det fins ingen faste regler for dette. Men her er noen eksempler:

Med æ: bær, svær, gevær, ærurd, fæl, hæl (på sko).Med e: vers, ferdig, perle, gjerde, ergerlig, stjerne.

Merk deg disse ordene: veskebutikk) - væsketrykk) verre enn verst enda færre

R 8 Stum dNoen ord har en d som ikke høres når vi uttaler dem. Vi sier at d-en er stum. Men vi må ikke glemme å skrive den! For eksempel: tråd, blod, jord, hard, vid, sid.

Husk at d-en beholdes når grunnordet har d:et kaldt rom jeg sendte(av kald) (av sende)

et sidt skjørt jeg skyndte meg(av sid) (av skynde)

R 9 Enkelt eller dobbelt konsonant?Se på disse ordene: hake og hakke. Legg merke til: Det første ordet har lang vokal (a) og enkelt konsonant (k). Det andre ordet har kort vokal og dobbelt konsonant (kk).Vi har to regler om dette:• Etter lang vokal skriver vi enkelt konsonant.• Etter kort vokal skriver vi oftest dobbelt konsonant.

For eksempel:pen gill hat sprek bakepenn grill hatt sprekk bakke

Legg merke til: alltid, allsidig - men aldri, aldeles• inngang, inntekt - men intervju, instrument (in- i fremmedord).

R 10 Å eller og?

•Å er infinitivsmerke og kan bare stå foran et verb i infinitiv: Hun liker å trene.Vi prøvde å slappe av. Det tok til å blåse.• Og er konjunksjon. (bindeord) og kan binde sammen ord og setninger av samme slag:Han tok på seg jakke og skjerf. Vi pratet og diskuterte på møtet. Påskesola kan både varme og brune. Først luftet hun hunden, og etterpå gikk hun til køys.Vi skal se på noen tilfeller der det kan være vanskelig å avgjøre om det skal være å eller og:

a Han vil gå ut og prøve fiskelykka. Her bruker vi og, fordi ordet binder sammen to ord av samme slag: infinitivene gå + prøve. b Han vil ut og prøve fiskelykka. Denne setningen sier det samme som setningen over. Derfor bruker vi og her også, enda den første infinitiven er sløyfet. (Hvilken infinitiv kan vi tenke oss?)c Hun ble stående og le.Vi ble sittende og prate.Vi bruker alltid og ved uttrykk som: ble stående, ble sittende, ble liggende + infinitiv.d Husk ellers:Alltid å i preposisjonsuttrykk som: ferdig med å trene, flink til å tegne, drog for å bade.

Alltid å i disse uttrykkene: sant å si, så å si.

R 11 Da eller når?• Da bruker vi om noe som hendte

en bestemt gang:Da vi var på campingtur i fjor, kom vi opp i en kjedekollisjon.• Når bruker vi om noe som kan

hende flere ganger:Når vi er på campingtur, pleier vi å ta mange stopp underveis.

Vi har en grei huskeregel om bruken av da og når:den gang = dahver gang = når

Når bruker vi dessuten om det som gjelder framtida:Når vi reiser på campingtur til somme-ren, vil vi prøve å komme til Nordkapp.

R 12 De eller dem?Når vi skriver, kan vi av og til være i tvil om vi skal bruke de eller dem. Husk:

• De bruker vi når ordet er subjekt: De har reist på ferie. Nå vil de slappe skikkelig av. Når kommer de hjem igjen?

• Dem bruker vi i de fleste andre tilfeller:Jeg traff dem i går.Da viste jeg dem bilen vår.Ingen av dem hadde sett den før.

R 13 Stor eller liten forbokstav?• Stor forbokstav bruker vi i alle

egennavn, altså virkelige navn. For eksempel:Toten, Sør-Trøndelag, Vestlandet, Skandinavia, Vest-Europa, Syden, Nord

Legg spesielt merke til en forskjell mellom norsk og engelsk:På norsk skriver vi alltid sammensatte substantiv, i ett, vi deler dem ikke opp slik som i engelsk. Derfor heter det for eksempel fotballkamp og bilulykke på norsk (engelsk: football match, car accident). Her er noen flere eksempler på sammensatte ord: kommunestyre, cupfinale, jernvarehandel, trailersjåfør, flaskeautomat, fjernsynsprogram.

polen, Stillehavet, Aftenposten, Senter-partiet, Telenor, Stortinget.• Liten forbokstav bruker vi i alle

fellesnavn. Legg særlig merke til at vi bruker liten forbokstav i navn på dyr og planter, sykdommer, ukedager, måneder, høytider - og dessuten i ord som viser nasjonalitet. For eksempel: sebra, sjiraff, konvall, kaktus, influensa, torsdag, september, påske, amerikaner, kineser, polakk, asiat.R 14 I ett eller to ord?Det kan av og til være vanskelig å vite om ord skal skrives sammen eller hver for seg. Det fins heller ingen sikre regler for det.

Men det vanligste er at ordene blir skrevet hver for seg:for at, etter at, til slutt, i stand, i orden, pa nytt, om bord, om kapp.

Legg også merke til slike tidsuttrykk som i dag, i går, i kveld, i år.Noen ord skriver vi alltid sammen, for eksempel:iblant, igjennom, imellom, især, omkring, altfor (= for mye), overalt (= alle steder).

Alltid å i disse uttrykkene: sant å si, så å si.

R 11 Da eller når?• Da bruker vi om noe som hendte en

bestemt gang:Da vi var på campingtur i fjor, kom vi opp i en kjedekollisjon.• Når bruker vi om noe som kan hende

flere ganger:Når vi er på campingtur, pleier vi å ta mange stopp underveis.

Vi har en grei huskeregel om bruken av da og når:den gang = dahver gang = når

Når bruker vi dessuten om det som gjelder framtida:Når vi reiser på campingtur til sommeren, vil vi prøve å komme til Nordkapp.

R 12 De eller dem?Når vi skriver, kan vi av og til være i tvil om vi skal bruke de eller dem. Husk:

• De bruker vi når ordet er subjekt: De har reist på ferie. Nå vil de slappe skikkelig av. Når kommer de hjem igjen?

• Dem bruker vi i de fleste andre tilfeller:Jeg traff dem i går.Da viste jeg dem bilen vår.Ingen av dem hadde sett den før.

R 13 Stor eller liten forbokstav?• Stor forbokstav bruker vi i alle

egennavn, altså virkelige navn. For eksempel:Toten, Sør-Trøndelag, Vestlandet, Skandinavia, Vest-Europa, Syden

Nordpolen, Stillehavet, Aftenposten, Senter-partiet, Telenor, Stortinget.• Liten forbokstav bruker vi i alle

fellesnavn. Legg særlig merke til at vi bruker liten forbokstav i navn på dyr og planter, sykdommer, ukedager, måneder, høytider - og dessuten i ord som viser nasjonalitet. For eksempel: sebra, sjiraff, konvall, kaktus, influensa, torsdag, september, påske, amerikaner, kineser, polakk, asiat.

R 14 I ett eller to ord?Det kan av og til være vanskelig å vite om ord skal skrives sammen eller hver for seg. Det fins heller ingen sikre regler for det.

Men det vanligste er at ordene blir skrevet hver for seg:for at, etter at, til slutt, i stand, i orden, pa nytt, om bord, om kapp.

Legg også merke til slike tidsuttrykk som i dag, i går, i kveld, i år.Noen ord skriver vi alltid sammen, for eksempel:iblant, igjennom, imellom, især, omkring,

legg spesielt merke til en forskjellen mellom norsk og engelsk:På norsk skriver vi alltid sammensatte substantiv, i ett, vi deler dem ikke opp slik som i engelsk. Derfor heter det for eksempel fotballkamp og bilulykke på norsk (engelsk: football match, car accident). Her er noen flere eksempler på sammensatte ord: kommunestyre, cupfinale, jernvarehandel, trailersjåfør, flaskeautomat, fjernsynsprogram.

Tegnsetting

Merk!Alle viktige punkter nedenfor er nummerert: T

1, T 2 osv. Tstår for Tegnsetting. Dette er gjort for å lette

henvisninger tilboka når læreren (eller medelever) retter eller

gir respons påtekster du har skrevet. Er det notert for

eksempel T 6 iT 1 Avsnitt Hallo!Det har mye å si at det vi skriver, virker

Hurra!oversiktlig og greit for den som skal lese

Hei, Avsnitt gir et mye sterkere skille i en tekst enn de vanlige skilletegnene. Vi lager avsnitt hver gang vi er ferdige med ett moment og går over til et annet. Det er som et signal til leseren: Nå kommer noe nytt.

Dersom vi gjengir en samtale i en tekst, vil det gi best oversikt om vi lager nytt avsnitt ved

Lykke til, dere! For noe tøv! Huff, for et vær! Velkommen

T 5 KolonKolon bruker vi ved direkte tale når vi først nevner den som sa noe:

En stemme i telefonen: «Er det Mai?» Da måtte jeg jo svare: «Nei da, det er juni nå.»

Ellers blir kolon ofte brukt foran en oppregning:

I lomma hadde han litt av hvert: småmynter, en blyantstump, en nøkkel og en gammel kinobillett.

Av og til setter vi kolon for å rette oppmerksomheten mot noe nytt som kommer:

Nå forstod jeg det:

T 2 PunktumPunktum er et sterkt skilletegn, som viser at her bør det være en tydelig pause når vi leser. Vi setter altså punktum for å markere en slik stopp.T 3 SpørretegnSpørretegn setter vi etter spørsmål:- Skal du ikke skrelle bananen før du spiser den?T 4 UtropstegnUtropstegn setter vi etter utrop, oppfordringer og ønsker:

T 6 HermetegnDette er tegn vi bruker når vi siterer, det vil si når vi gjengir ordrett noe som er sagt eller skrevet.

Her kan du studere hvordan vi setter hermetegn ved direkte tale, altså når vi siterer noe som

«Hør her,» sier kunden i kles-butikken. «Jeg syns denne olabuksa ser bra ut, men jeg liker ikke fargen.»

«Spiller ingen rolle,» sier ekspedi-tøren, «for den går av i første vask.»

(Legg også nøye merke til hvordan komma og punktum er plassert innenfor hermetegnene i eksemplet over!)

Hermetegn blir brukt utenom sitater også. Det er for eksempel vanlig å sette hermetegn ved navn på sanger, filmer og liknende:

fedrelandssangen «ja, vi elsker», folkevisa «Pål sine høner», filmen «Tatt av vinden», sanggruppa « Ten-Sing».

Vi kan også bruke replikkstrek i stedet forhermetegn ved direkte tale, slik som her:

Vi finner altså at x er lik null, forklarte læreren.- Uff, sukket eleven. - Så har vi altså

hatt alt dette strevet til ingen verden,, nette.

T 7 KommaKomma er et pausetegn som viser at det skal være en kort stans når vi leser. Det kan vi bruke som en rettesnor når vi setter komma. Vi sier setningene inni oss og hører etter hvor det bør være en aldri så liten pause. Der vil det som regel passe å sette komma.

Ellers har vi noen faste kommaregler. Du finner reglene nedenfor. Men husk: Slike

mellom sideordnede setninger:

Først var det beverviing, og etterpå foregikk premieutdelingen.Hun kunne ikke reise bort, for moren var plutselig blitt syk.• etter en leddsetning som først i helsetningen:

Da vi var kommet et stykke av gårde, tok det til å regne.Når jeg hører den melodien, blir jeg alltid i så godt humør. etter en innskutt setning:

Den filmen som vi så på kino her om dagen, var utrolig spennende.På det stedet hvor ulykka hendte i dag, samlet det seg mange tilskuere.• foran e11 undøvendig setning -også

en innskutt:

Han gikk sjelden en tur, enda han godt kunne trenge litt mosjon. Etter foredraget, som varte en snau halvtime, ble det en kort diskusjon.• ved oppregning når konjunksjonen

(bindeordet) er utelatt:Det smakte med fin, nytrukket, sprøsteikt fisk.Hvilken reisemåte foretrekker du: bil, båt, tog eller fly?• ved innskudd og tillegg av forskjellig slag:

Hunden, en svær schæfer, kom bort og snuste på meg.Han har mange bøker, især reiseskildringer.Dette er aller siste mote, skjønner du.Jo da, jeg kommer på møtet i kveld, Silje. Hei, nå må du skynde deg, din somlekopp!

Husk ellers: Sjelden komma foran at.

• Alltid komma foran men (hvis vi ikke bruker et annet tegn).

T 8 Andre skrivetegnSemikolon er en mellomting mellom komma og punktum. Vi kan bruke dette tegnet hvis vi syns at komma er for «svakt» og punktum for «sterkt». Her er et par eksempler (men vi kunne også ha brukt punktum):Hun var ferdig med matematikken; nå var det bare engelsken igjen. Brannmannskapene arbeidet energisk; likevel brant nesten hele skogen ned.

Tankestrek kan brukes på flere måter:• for å markere tydelig pause, for

eksempel ved innskutte leddd eller foran noe nytt og uventet: Han fortalte - det var forresten i går - at han hadde vunnet i tipping.Spilleren kommer seg fri og fyrer av et kanonskudd - langt, langt utenfor. Endelig fant hun brillene sine - på nesen!• i betydningen «fra... til...»:

Kontortid kl. 9-15. Krigsårene 1940-45.• som tegn foran replikker:

- Kommer du og besøker oss i kveld? - Nei, jeg er dessverre opptatt.

Bindestrek bruker vi ved deling av ord og ellers i disse tilfellene:• der det er naturlig å skille leddene i

sammensatte ord:ikke-røykere, C-vitamin, FN-debatt, u-land, i-land• der et ledd i en sammensetning

er utelatt:bok- og papirhandel, radiosending og -mottaking

• av og til for å lette lesingen og forståelsen av ord:snø-yr, mokka-is, te-import

Parentes blir av og til brukt ved forkla-rende innskudd og tilføyelser:Giro (uttales sjiro) er et system for over-føring av penger gjennom bank eller postverk.Å surfe (ri på et brett på dønningene) er en populær sport mange steder.

Skråstrek brukes iblant i betydningen «enten - eller»:Sommerjobb ledig for gutt/jente. Det er en fordel om han/hun kan begynne 15. juni.Av og till blir skråstrek brukt ved forkor-tinger, slik som her: 80 km/ t (= kilometer i timen), A / S (_ aksjeselskap)

Apostrof blir brukt for å vise at en eller flere bokstaver er utelatt: På'n igjen! Ta'n på sparket! Ellers brukes apostrof ved genitiv av navn som ender på -s, -x eller -z: Tarjei Vesaas' bøker, Karl Marx' skrifter

Men merk: Det er bare i slike tilfeller vi bruker apostrof ved genitiv, aldri ellers. Derfor heter det for eksempel, uten apostrof: Ibsens skuespill, Griegs musikk, kong Haralds tale, USAs president, FNs hovedforsamling.

Aksent brukes i noen fremmedord for å vise at en lyd har sterkt trykk: idé, kafé, komite, kupe