REGIONAL PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAGUtfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020

Vedtatt i fylkestinget i Sør-Trøndelag 15.06.2016, sak 62/16Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag 16.06.2016, sak 42/16

Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune

2

Innhold

1. INNLEDNING 3

1.1 TRØNDELAGSOMFUNKSJONELLLANDSDELSREGION 31.2 GLOBALETRENDER 3

2 REGIONALPLANSTRATEGISOMREDSKAPIPLANLEGGINGEN 6

3 FAKTA,UTFORDRINGEROGMULIGHETERFORTRØNDELAG 7

3.1 BEFOLKNING,BOSETTINGOGKOMMUNIKASJONER 73.2 KLIMA,ENERGIOGMILJØ 103.3 LEVEKÅR,FOLKEHELSEOGKULTUR 133.4 ARBEIDSLIVOGNÆRINGSLIV 15

OPPSUMMERINGAVPRIORITERTEPLANOPPGAVERIPERIODEN2016-2020 18

VEDLEGG-OVERSIKTOVEREKSISTERENDEPLANERITRØNDELAGSFYLKENE 21

3

1. InnledningSidentidligpå2000-talletharTrøndelagsfylkenehattettettsamarbeidomfylkesplanlegging,medfellesfylkesplanerforperiodene2005-2008og2009-2012.SamarbeidetbleetterdettevidereførtienRegionalplanstrategiforTrøndelag2012-2016,sombestodavenfellesdel,ogetfylkesspesifikttilleggforhvertavfylkene.ForkommendeplanperiodeforutsettesdetatdetutarbeidesenfellesRegionalplanstrategi.FylkestingeneiNord-TrøndelagogSør-TrøndelagharsøktStortingetomatfylkeneslåssammentilettfylkefra01.01.2018.Måleterenregionmedlivskraft,bærekraftogkonkurransekraft.Dettegirgodemuligheterforåvidereutvikleregionalplanleggingsometsentraltvirkemiddeletforåutøvesamfunnsutviklerrollenidennyeregionen.

1.1 TrøndelagsomfunksjonelllandsdelsregionTrøndelagharlengefungertsomenfunksjonelllandsdelsregion,ogitidasomergåttsidenplansamarbeidetstartet,harmangefellesprosesser,planer,prosjekterogtiltakforankretdettesterkere.Innenforsentralenæringsområdererdetutvikletfellesregionalestrategierogvirkemidler(havbruk,landbruk,reiseliv,kulturnæringer,osv.).Næringslivetsviktigstetalerør,NHO,harénorganisasjonforheleTrøndelag.

Destørrekulturinstitusjoneneharheleregionensomnedslagsfelt.Tog-ogbussforbindelserergjennomgående,ogenfelles,internasjonalflyplassutgjøretviktigpreforheleregionen.KommunenesamarbeideriregionrådsomkrysserfylkesgrensenbådepåFosen,iVærnesregionenogiTrondheimsregionen.

Trondheimerdettydeligelandsdelssentret.Byensstørrelsebidrartilågiregionentyngdepånasjonaltnivå,ogikraftavdensterkeFoU-sektorengjørdenseggjeldendeogsåinternasjonalt.

1.2 GlobaletrenderVårregionerendelavenstørreverdenogdeterenrekkeglobaletrendersomvilpåvirkeTrøndelagiåreneframover.

Klimaendringer–Klimaendringeneutgjørenviktigutfordringitidenfremovermedhøyeretemperaturer,endretnaturlandskap,stigendehavnivå,presspåtruedeøkosystemogarter,merekstremværogmernaturskadepåinfrastruktur.

Globalisering–Verdenblirstadigmindremeddigitaliseringoginternett.Kunnskapogidéerdelesrasktoverheleverden.Detåpneroppforetbrederetilbudavvarer,tjenesterogopplevelser,oggjøratnæringslivetharetstørrepotensieltmarked.Samtidigåpnerdetforkonkurransesomgjøratvimåværeinnovativeogproduktive.

Øktteknologiskutvikling–Innovasjonstaktenogmåtenteknologiutnytteserstadigøkende.Vibevegerossienretninghvordendigitaleogfysiskeverdensmeltersammenistørregrad.Enstørredelavmenneskenestidtilbringesidigitalinteraksjon.Dettegirmuligheterforåværeisentrumforutviklingenselvommanfysiskeriutkanten.

Urbanisering–Utviklingendesistetiårenetyderpåøktmobilitetogøkturbanisering.Flerevilsøkesegmotbyerforarbeidogbosetting.Detteseruttilågjeldebåderegionalt,nasjonaltogglobalt.

4

TrøndelagogTrondheimeriendelsammenhengerenutkantogmåutviklegodestrategierforåtiltrekkesegdeskarpestehodene.

Aldrendebefolkning–INorgesomistoredeleravverdenvokserandeleneldreisamfunnet.Medenlavereandeliarbeidsstyrkensåvildetkreveøktproduktivitet.Samtidigerdetmuligheterforateldreifremtidenkanogviljobbelengreennfør.Helsefokusetervoksendeoghelsefårenstadigstørreandelavverdiskapningen.

Ressursknapphet-mangestederiverdenerdetknapphetpåviktigeressursersomrentvann,tryggmat,renluft,energi,arealerogmineraler.Detbetyratvimåutvikleløsningerforåbrukeressursenemereffektivt.

1.3BalansertutviklingDenførstefellesfylkesplanenforTrøndelagblevedtatti2004,somresultatavetnybrottsarbeidmellombeggefylkeskommuneneogTrondheimkommune.Etsentraltmålmedheleprosessenvaråstyrkesamhandlingogsamarbeidmellomaktøreneiregionen:

Bedre samhandling mellom distriktene, byene og Trondheim skal gjøre Trøndelag sterkere, og bidra til en balansert utvikling i hele regionen. Det er en gjensidig avhengighet mellom Trondheim som landsdelshovedstad, de andre byene og distriktene i Trøndelag. Trondheim trenger et livsdyktig omland og distriktene trenger en dynamisk landsdelshovedstad. Balansertutviklingerblittetinnarbeidetbegrep,mendeternødvendigåklargjørebreddenibegrepet.Balansertutviklingkanhaetinnholdsomkanbrukesifleresammenhengerrelevantforregionalutvikling,ogdennebredeforståelsenmåleggestilgrunnialtvidereplanarbeidogkonkretplanoppfølging.Påindividnivåvildetblantannethandleomåfinnesegtilretteiegetlivogmestrehverdagensutfordringer,-sompåsamfunnsnivåkanomtalessomgodfolkehelse.Mangekommunerharen«ubalansert»aldersstrukturmedrelativtfåialdersgruppenungevoksne(lavaldersbæreevne).Detmedførersamtidigatdetfødesfåbarnikommunen,ogeffektenforsterkesovertid.Fordissekommunenekandetværeetviktigeremålåsikreenmerbalansertaldersstrukturibefolkningen,ennåfåetstørreantallinnbyggeretotalt.Frivilligvirksomhetutgjørenviktigsamfunnsressurssomersårbarismåsamfunn.

Etsamfunnifullbalansevilogsåforutsetteatbådeøkologisk,økonomiskogsosialbærekrafterivaretatt.Avveiingenavdeulikeverdienemåseesiforholdtillokalemuligheterogbegrensninger.Balansenskapesipolitiskeprosessermedvektpålokalsamfunnetsutviklingsutfordringer.Enregionibalansekanforståessomenregionhvorulikesamfunnsaktørersamhandlertilfellesbeste,hvornaboenssuksesseretgode.Enregionibalansekaninnebæreathverkommuneelleraktørgismulighettilåutviklestyrkegjennomegnefortrinn.Dettekanskapenyttebådeforegendelogforheleregionen.

Trøndelagkanpåmangemåterseessomen«komplett»region,medstorbreddeavnaturmiljøognaturgitteressurser,ogetutdannings-ogforskningsmiljøsomdekkerallenivåogallesentralefagfelt.Næringsmessigerdetteetgodtutgangspunktforåskapeetsamfunnigodbalanse,medbosettingogaktivitetiulikesamfunnstyperrundtomiheleregionen.Deflestenaturressursenefinnesidistriktene;påkystenogihavrommet,ijordsmonnetogskogen,påfjelletogiutmark.Foråkunnedranytteavdettemådetbofolkderressurseneer.Skalvidrivehavbruk,mådetbofolkpåHitraogiVikna.Skalviutvinneuliketypermineralressurser,mådetbofolkiNamdalenogiHoltålen.

5

SlikkanregionentilbyetbredtspekteravutfordringerogmulighetertilFoU-miljøogspesialisertenæringsaktører.GodkoblingmellomFoU-kompetanseniTrondheimogaktøreridistriktet,leggerforutsetningenetilretteforatregionenkanhåndtereogvidereutviklehelenæringskjeder;fraressursuthenting,bearbeidingogforedling,framtilsalgbartproduktsomskalmarkedsføresogtransporterestilmarkedet.Forutsetningenerataktørene,bådeinnenforoffentligsektor,næringslivogdetsivilesamfunnsamspillergodt,ogharviljeogevnetilåutnyttehverandresstyrkerogmuligheter.

Balansertutviklingermerenstrategiennetmål.Utgangspunkteterdengjensidigeavhengighetenmellomstorbyen,småbyeneogdistriktene.Samhandlingskalsikrebalansertutviklingiheleregionen.Ideover10årenesomergåttsidendenførstefellesfylkesplanenblevedtatti2004,hartrønderskeaktørerinnenforulikesamfunnssektorerutvikletetstadigmeromfattendesamarbeid.Gjennomsamarbeidogjevnligkontaktbyggesrelasjoneroggjensidigkunnskapomhverandreskapasitetoghandlingsrom.Detteeretverdifulltgrunnlagisituasjonersomkreverbredsamfunnsmobiliseringfraheleregionen.HerkanplasseringavkampflybasenpåØrlandnevnessometgodteksempel.

Ulikeprosessermedstatligomorganiseringpåvirkerarbeidsplassbalansengjennomnyefunksjonsfordelinger,omflyttingeroggrenseendringer.Endringenegjennomføressomsektororienterteprosesseriforeks.vegvesenet,politiet,høgskolen,InnovasjonNorgeoghelsesektoren.Totaltsettførerdettetilenfragmenteringsomerkrevendeforenhelhetligregionalsamfunnsplanleggingogpolitikkutformingogdetrepresentererdrivkreftersomutfordrerenbalansertutvikling.Fylkeskommunenesnyorganiseringoggjennomføringenavkommunereformenvilogsåkunnepåvirkearbeidsplassbalansen.Detteerforholdsommåviesoppmerksomhet.

Bådenasjonaltoginternasjonalterdetkonkurranseomarbeidsplasser,kompetanseogøkonomiskeressurser,ogitilleggomgodeideerogteknologiskutvikling.OmTrøndelagklareråframståsamletogsamordnet,vilregionenpåmangefelthaetgodtutgangspunkt.IdennesammenhengharTrondheim,bådebyenogkompetansemiljøene,ensentralfunksjon.ForåopprettholdesinstyrketrengerTrondheimensamletregionsstøtteikonkurransersomforegårpånasjonaleoginternasjonalearenaer.DaerdetenfordelatTrøndelagikkeharenkonkurrerendestorby.Trondheimsposisjonsom«landsdelshovedstad»bestridesikke.Overflereårhardetværtenøkendeerkjennelseavatbyensstyrkeoguliketilbuderenressursforheleregionen.Derimotkandetværeenulempeatdeterforsvakesenterutenforbyen.1Etbalansertregionaltsamarbeidforutsetterenvisslikevektmellomaktørene.Småbyenesogdistriktenesforholdtilstorbyenmåikkefåpregavensidigavhengighet.IngenertjentmedatTrondheimskalbetjeneheleomlandetiTrøndelagmeddetmesteavdetsomtrengsavservice,handelogandretilbud.Deterderfornødvendigåsikreetnettverkavattraktive«regionaletyngdepunkt»/regionsentrasomkanbetjenesittnærmesteomlandmedspesialbutikker,ulikeoffentligetjenester,ogandretilbudsomtrengeretbefolkningsmessiggrunnlagavenvissstørrelse.

1RegionaletyngdepunktiSør-Trøndelag,NIBR-rapport2013:13fokusertespesieltpådette.

6

2 RegionalplanstrategisomredskapiplanleggingenRegionalplanstrategieretobligatoriskelementforplanleggingpåregionaltnivåetterplan-ogbygningsloven.Fylkeskommunensomregionalplanmyndighet,harplikttilåutarbeideregionalplanstrategiéngangihvervalgperiode,ogsenestinnenettåretterkonstitueringavfylkestinget.

Planstrategienskalredegjøreforviktigeregionaleutviklingstrekk,utfordringerogutviklingsmuligheterogtastillingtilhvilkespørsmålsomskalprioriteresgjennomvidereregionalplanlegging.

Planstrategienskalinneholdeenoversiktoverhvordandeprioriterteplanoppgaveneskalfølgesopp.Denskalbeskrivehvilkeplanformersombørbenyttes,foreksempelomdetskalutarbeidesenplanforheleregionen/fylket,elleromdetalternativt,elleritilleggskalutarbeidesplanerforbestemteområderellerformål.Oversiktenskalogsåpekepåplanleggingsoppgaversombørtasoppgjennominterkommunaltplansamarbeid.Detbørvidereredegjøresforhvemsomskaldeltaiutarbeidingenavplanene,siktemåletmedplanarbeidetoghvordanandreberørteparterskalinvolveresiplanarbeidet.Planstrategienvedtasifylkestingeneogutgjørpolitiskeføringerforregionalplanleggingogutvikling.

Ennærmereanalyseogvurderingavstrategierogtiltakinnenfordeuliketemaområdervilbligjortidetpåfølgendeplanarbeidet.

UlikeplantyperDeregionaleplaneneskalværestyringsdokumentersombeskriverprioriteringerogveivalgforregionensønskedeutviklingietlangsiktigperspektiv.Detforutsettesaktivmedvirkningifrakommunerogregionalestatsetater,samtidigsomlovenfastsetteratvedtatteregionaleplanerskalleggestilgrunnforderesvirksomhet.Plan-ogbygningslovenharomfattendeprosesskravforutarbeidelseavregionaleplaner,sominnebærerbetydeligtid-ogressursbruk.Itilleggtilderegionaleplaneneutarbeiderfylkeskommuneneenrekketemaplaner,sektorplanerogstrategidokumentersomikkeerhjemletiplan-ogbygningsloven,mensomerforankretieksempelvissærlover,stortingsmeldingerogfylkespolitiskevedtak.Ividereplanarbeidvilvalgavplantypeogprosessblivurdertgrundigereihverttilfelle,samtatbegrepsbrukenpåområdetryddes.Regionalplanblirreservertforplanersomerutarbeidetgjennomenprosessitrådmedplanlovensprosesskrav.Andrepolitiskvedtattestrategidokumentsomfølgesoppmedtiltak,mensomerresultatavenklereprosesser,kallesStrategi.NasjonaleføringerNasjonalemyndighetergirforhverplanperiodesinesignalertildetkommunaleogregionaleplanstrategiarbeidetgjennometnasjonaltforventningsbrev.Denasjonaleforventningenesamlermål,oppgaveroginteressersomregjeringenforventeratfylkeskommuneneogkommuneneleggervektpå,foråbidratilgjennomføringavnasjonalpolitikk.Dissemåavveiesgjennomregionalpolitiskevurderingerogomsettestilgodehelhetsløsningerregionaltoglokalt.Nasjonaleforventningertilregionalogkommunalplanleggingfordenneperiodenkomijuni2015.Hererfølgendetemavektlagt:

1. godeogeffektiveplanprosesser2. bærekraftigareal-ogsamfunnsutvikling3. attraktiveby-ogtettstedsområder

7

Iforarbeidettilplanstrategienbledetutarbeidetetfaktaheftemedenbredogfyldigbeskrivelseavulikesidervedutviklingeniregionen.BådeSør-ogNord-Trøndelagharegneplanforum,hvorkommunenekankommeidialogmedregionalemyndigheteromulikeplantema.Beggefylkeskommuneneharlagttilrettefordigitalplanbehandling,ogoppfordrerkommunenetilådigitaliseresinearealplaner.Innholdetiplanstrategienviseratbærekraftigareal-ogsamfunnsutviklingersentraltialtplanarbeidiTrøndelag.Herberøresstortsettalletemasomtasoppidenasjonaleforventningene.Blanttemasomdetpekesnærmerepå,ersamordnetbolig-arealogtransportplanlegging,tilgangpåkompetentarbeidskraft,samttilretteleggingforgrønnenæringer.Alledisseergittsærskiltomtaleiplanstrategien.

Attraktiveby-ogtettstedsområderersentraltiarbeidetmedbolig-arealogtransportplanlegging,ogBehovetforentettintegrertplanlegginginnenfordisseområdeneerstørstistorebyregioner,menerogsåviktigforutviklingavgodelokalsamfunnpåmindresteder.DenspesiellesenterstruktureniTrøndelagunderstrekerbehovetforåsetransportplanleggingeniethelhetligperspektiv.Regjeringensholdningeratordningenmedsentralgodkjenningavderegionaleplanstrategieneskalfallebort,ogerstattesmedegengodkjenning.Detvurderessamtidighvordandenpolitiskedialogenmellomregionogstatkanvidereutvikles.Endeligbeslutningventesiløpetavvåren.

3 Fakta,utfordringerogmuligheterforTrøndelag

3.1 Befolkning,bosettingogkommunikasjonerTrøndelagønskeråværeattraktivforinnbyggere,næringslivetogbesøkende.Foråoppnådettemåvividereutvikleetkonkurransedyktiglandsdelssenter,attraktivesmåbyer,ogetnettverkavlevedyktigetettstederoggrender.BefolkningsutviklingIperioden2000til2015hardetværtbefolkningsvekstibådeNord-TrøndelagogSør-Trøndelag,somdetharværtistoredeleravlandet.Bakdettegenerellebildetskjulerdetsegbetydeligeforskjeller.Destorebyenevokserbådepågrunnavinnenlandstilflytting,fødselsoverskuddoginnvandring,ogdetblirstadigfleresomboriurbanestrøk.Destørstebyenevokserallersterkest.ITrøndelagomfatterdetteTrondheim.ByenharnoenettotilflyttingfradistriktetiTrøndelag,meninnenlandstilflyttingfrarestenavlandeterstørre,ogdeklartviktigstevekstfaktoreneerfødselsoverskuddoginnvandring.Tilnabokommuneneerdetnettoutflytting.Idensistefemårsperioden,fra2010til2015,liggeralledesekskommunenemedhøyestvekstiTrondheimsregionen.SkaunvoksermestrelativtsettogderetterfølgerStjørdal,Trondheim,Klæbu,MelhusogMalvik.DernestkommerkystkommuneneVikna,HitraogFrøya,somharhatthøyvekstihavbruksnæringen.Idistriktskommuneneerdetihovedsakinnvandringsomergrunntilvekstifolketallet.Samtidigsomdetforegårensentraliseringfrautkantkommunertilsentralekommunerkandetogsåseesensentraliseringinnenfordenenkeltekommuneogidistriktsregionene.Styrkingavkommunaleogregionalesentraskalbidrapositivtilflyttebalansen.Dengenerelleurbaniseringsprosessenberørerogsåsørsamiskområde.Stadigfleresamiskeungdommerflyttertilbyerogtettsteder.Deterderforblittøktfokuspåhvordanurbaniseringsprosessenevirkerinnpåsamiskidentitet,språkogkultur.

8

InnvandringInnvandrerbefolkningenerviktigforfolketilveksteniTrøndelag.Detersærligetter2007atinnvandringenharværthøy.Innvandrernesalders-ogkjønnsstrukturskillersegnoefradenøvrigebefolkningen.Vifinnerrelativtsettflereungevoksneogmennblantinnvandrerneennibefolkningenellers.Arbeidharbetydningfordenenkeltesmulighetertildeltakelse,selvrealiseringogforsørgelse,ogbidrartilåøkebådedenindividuelleogkollektivevelferden.Detbetyrathøysysselsettingogkvalifiseringforarbeidslivetgjennomutdanningogarbeidspraksisutgjøretviktigbidrag.Integreringoginkluderingforutsetteretbevisstarbeidpåfleresamfunnsområdersomutdanning,arbeid,bolig,kulturoghelse.Arbeidharinntil2015værtdenviktigsteårsakforinnvandring.InntektsforskjellmellomNorgeoghjemlandetogrelativthøyarbeidsledighetihjemlandeterviktigedrivkrefterfordenneinnvandringen.PrognoseneforutviklingiinnvandringbetegnesavSSBsomsværtusikre.ImiddelscenarietleggestilgrunnatdenhøyenettoinnvandringentilNorgevedvarertilomtrent2020forderetteråhalverestilsammenivåsomfør2007.BådedenendredeøkonomiskesituasjonenogflyktningestrømmeneiEuropavilfåstorbetydningforutviklingenframover.BefolkningsframskrivingBefolkningsframskrivingenefraStatistisksentralbyråtilsieratdetvilbo375000personeriSør-Trøndelagi2040,sominnebærerenvekstpå23%.INord-Trøndelagerprognosen160000i2040,enøkningpå18%.Prognosenernoelavereennforlandetsamletsomharenvekstpå24%forsammeperiode.Idenkommuneviseprognosenvidereførestrendenfradesenereår.DetinnebæreratTrondheimsområdetfortsattfårhøyvekst,ogatengenerellsentraliseringforsterkesovertid.Aldrendebefolkning/aldersbæreevneTiltrossforatdenkraftigebefolkningsnedgangenienkeltedistriktskommunererstoppetopp,ogtildelssnudd,hardeflestedistriktskommunerfødselsunderskuddogsamletsettenaldrendebefolkning.Gjennomsnittsalderenpåsysselsatteharøkt,ogdenharøktmestikommunenemedbefolkningsnedgang.Deterstoreforskjellermellomkommunerforhvormangeiarbeidsdyktigalderdeterpereldre(67år+)alleredeidag.Trondheimharbestsammensetning,med6personeriarbeidsdyktigalderpereldre.Ienrekkedistriktskommunererdettetalletalleredeidagmellom2og3.Prognosenefordenvidereutviklinggårinegativretningforbådebyoglandihelelandsdelen,ogdetteertrendenogsåirestenavlandet.Nedgangeniandelpersoneriyrkesaktivalderiforholdtilandeleldre,viltroligblienutfordringbådeforpersonellsituasjonihelse-ogomsorgssektorenogforøvrigverdiskapingogvelferdsutvikling.EndredeboligbehovTilflyttingogendredeboligbehovharbidratttilnyeoppgaverforkommunene.Spesieltidistriktetoppleverflerekommunerenkrevendeboligsituasjon.Deterforventningertilkommuneneombosettingavflyktninger,menmangelpåegnedeboligerenutfordring.Skalkommuneneevneåbosettenyeinnbyggereoghindreatungdomflytterut,krevesetannetogmervariertboligtilbudennsliksituasjonenharværthittil.Deterøktbehovforleilighetertilbådeutleieogsalg,ogsåimindrekommunesentra.Etterspørselenkommerbådefrainnvandrere,tilflyttere,ungdomellereldresomvilhaenenklereogmerlettsteltbolig.Samtidigerdetviktigåleggetilretteforungeparogbarnefamilierietableringsfasen.Ungdomflytteroftepåsegiforbindelsemedutdanningogungdomstid,ogdetblirviktigåfådissetilbakenårdeskaletablereseg.Stedsutvikling,somomfatterattraktivesentrumsområderoggodebomiljø,erenbetydningsfullfaktorbådemedtankepånæringsutviklingogsosialogkulturelltrivsel.

9

KommunikasjonerogregionalutviklingDetharskjeddenbetydeligutvidelseavbo-ogarbeidsmarkedsregionerideseinereår,bådeviljenogmuligheteneforpendlingoverlengreavstanderharøkt.Samtidigharogsåstoredeleravarbeidslivetendretsegvedatdeterlangtstørrefleksibilitetmedhensyntiltilstedeværelseogfjernjobbing.Trøndelagliggerpålandstoppennårdetgjelderbredbåndsutbygging.Utbyggingavbredbåndogmobilnetteravgjørendeforågjørealledeleravfylketistandtilåtaibrukmuligheteneinnenfornyteknologi.Detergrunntilåantaatbetydningenavdennetypeinfrastrukturerrelativtstørreiområderhvoranneninfrastrukturersvak.Transport-ogsamferdselsplanleggingenvilkunnegiviktigebidragtilbalansertutvikling.Pendlingstidpåinntil1timebenyttesoftesomenyttergrense.Erfaringenviseratviljentilåpendlepåvirkesbådeavindividuellefaktorersomutdanningsnivå,oghvilketransportmulighetersomertilgjengelig.Gjennomutbyggingavinfrastrukturenkanfellesbo-ogarbeidsmarkederutvidesogeffektiviseres,ogdermedbidratilstyrkingavkommunaleogregionalesentra.Transportsektorenskalogsåsørgeforatråvarerfinnereneffektivtransportvegtilindustrienogtilmarkedene.Regionaltransportplanleggingskalutdypehvor,hvordanogmedhvilkenstyrkedettekangjøres.NasjonaleutredningergirføringerEtatenesforslagtilNasjonalTransportplan"Utfordringerforframtidenstransportsystem"blelagtfremifebruar2015,oggirenviktigreferanseramme.ForslageterutarbeidetavStatensvegvesen,Jernbaneverket,KystverketogAvinorpåoppdragfraSamferdselsdepartementet,oginneholderanbefaltehovedmålogdelmålforframkommelighet,transportsikkerhetogklima/miljø.InnholdetvilblibearbeidetframtilstortingsmeldingomnyNasjonaltransportplan(NTP).DeendeligemålenesomnedfellesiNTP,blirførendeogsåforfylkeskommunenesarbeidinnentransport.Enhovedkonklusjonerattransportpolitikkenmåinnrettesslikatflerenordmennmåvelgekollektivt,ogfærremåvelgebil.Foråfåfleretilåvelgekollektiv,månyeincentiver,avgifterogvirkemidlervurderes.Detteharetfagliggrunnlagiatdetikkeermuligåbyggesegutavkapasitets-ogmiljøproblemervedåfortsattleggetilretteforpersonbiltrafikkutenrestriktivetiltak.Sykkeloggangestårsentraltitransportetatenesvurderingogmålformuleringer.Tiltakinnenforgodstransportenskalogsåbidratilåredusereklimautfordringene.Etvirkemiddelkanværeåfågodsoverfravegtilsjø.Regionaltransportplanleggingmåogsåfokuserepåhavnoghavnestruktur,ogmuligheterforåfåtiloverføringavgodsfravegtilsjø.DetforventesatNasjonalTransportplanskalgisignaleromvirkemidlerrettetmotmaritimenæringer.TverrsektoriellforankringavtransportutfordringerTransportplanleggingkommeriberøringmedmangeandresamfunnsområder.Arealplanlegging.Prioriteringerogvalgsomgjøresikommunenesarealplanleggingerenheltavgjørendefaktorforhvorstorttransportbehovsomskapes.Sammenhengenmellomplasseringavboligområder,arbeidsplasserognæringsarealer,erogsåavgjørendevedvalgavtransportmiddelfordenenkeltereisesomblirforetatt.Deterderforviktigåsearealforvaltningenisammenhengmedtransportstrømmene.Foråsikreetgodtgrunnlagforkollektivtrafikkenmådetfortettesrundtkollektivtransportåreneogleggestilretteforinnpendlingfraområdenerundt.Klima.Detåmøteklimautfordringenefårenstadigtydeligereplass.Utbyggingsstrukturen,mengdentransportsomskapes,transportmiddelvalgogutviklinginnentransportteknologi,erunderliggendestrukturersombådesamletoghverforsegblirsentralevedvalgavmålogstrategier.Hererforutsetningeneulikeitettbygdeogspredtbygdeområder.Trondheimerinorskmålestokkenstorby,ogidetteområdetskalbymiljøavtalenopprettholdes/videreføres.Målethereråtatrafikkvekstenmedløsningerbasertpågange,sykkelogkollektivtilbud.Ismåbyeneerdetbehovfor

10

tilpassedemiljøpakker,mensløsningeridistriktenemåblimervarierte,menmedetkollektivtilbudsomholderetvisstnivå.Bedreutnyttingavtogerengodstrategiforåoppfylleklimamålsetningene,derdetstørsteenkelttiltaketiTrøndelagergodsterminalforbaneiTrondheimsregionen.Regionaldistribusjonavgodseretviktigtema.Itilleggerdetbehovforkonsepterforlavutslippdistribusjonsløsningerforgodsibyområdene.LNGeretviktigdrivstoffåfokuserepåbådeforferjeoggodstransportpåsjø.SatsingpåenforsyningsstrukturforLNGvilgigodgevinstfortransport.DetbørarbeidesvideremedSkognhavnsomsannsynligkombinertvei-,bane-ogjernbaneterminalforeventuellskipingavgodstilSverigeogdetbaltiskeområdetgjennomTrondheimsfjorden.Folkehelse.Ogsåmedutgangpunktifolkehelsenhardetmyeforsegåinnrettesamfunnetslikatdetfremmerfysiskaktivitetihverdagen.Innentransportbetyrdettetilretteleggingforgangeogsykkel,samtidigsomdetogsåopereresmedennullvisjonforulykkerellerhardtskaddeitrafikken.Universellutformingavboområderogtrafikknutepunktgjøraktivsamfunnsdeltakelseenklereforalle.InnovasjonogFoU.Bedreframkommelighetforpersoneroggodseretviktigmålfortransport-planleggingen.Pådetteområdeterdetviktigmedinnovasjonognytenking,enkanseforsegstoreomstillingermedsmarteløsningerinnentransportsektoren.HerbørentrekkebådepåFoU-miljøoginternasjonaleerfaringer.Prioriterteplanoppgaver

Strategierformottak,bosettingogintegreringavflyktningerinnarbeidesiregionaleplanerogstrategierderdeternaturlig.Tidliginvolveringogkontaktmeddetnorskesamfunneterviktigiintegreringsprosessen.

VitarsiktepåålageenregionalsamferdselsplanforTrøndelagiførstedelavplanperioden.Forslageteråleggeoppplanprosessenslikatenoppfyllerkravenetilplanleggingiplanogbygningslovenskapittel8–regionalplan,detsammeregelverketsomgjeldersomrammeforfylkesplanen.Detforutsetterenforutsigbarprosessmedplansamarbeid,ogbådeplanprogrammetogisintidplandokumentetvilblilagtuttiloffentligettersyn.SamferdselsplanenskalbidratilånåTrøndelagfylkeskommunesmålsettingomåutvikleetkonkurransedyktigogframtidsrettettransportsystemsettienhelhetmellomdeuliketransportformer.Planenskalværeetplandokumentforåtydeliggjøreoverordnastrategier,medkonkretehandlingsprogrammerfordriftoginvesteringisamferdselssektoreniTrøndelag.Detvilværeviktiginnledningsvisiplanarbeidetåtastillingtilhvilkestrategierogprinsippersomskalgjeldefordetenkeltetemaområde,ogsomskalværegrunnlagforhandlingsprogrammene.

3.2 Klima,energiogmiljøKlimaoglavutslippssamfunnFNklimapanelsfemtehovedrapportbekreftetatklimaeteriendringogatdeter"ekstremtsannsynlig(95-100%)"atmenneskeskaptklimagassutslipperhovedårsakentiltemperaturøkningpåjorda.Gjennominternasjonaleklimaforhandlingerharverdenslederesluttetsegtildetsåkalte"togradersmålet".ogatmanskaltilstrebeattemperaturøkningenholdesunder1,5grader.IfølgeKlimameldingeni2012innebærernorskklimapolitikktohovedmål:(1)Innen2020skalNorgekutteklimagassutslipptilsvarende30%avutslippsnivåetvihaddei1990.Totredeleravdisseutslippsreduksjoneneskaltasnasjonalt.(2)Norgeskalblikarbonnøytraltsenesti2050.Ifølge

11

Statistisksentralbyrå(SSB)bledetsluppetut53,9millionertonnCO2-ekvivalenterfranorskeområderi2013.Dettetilsvarerennedgangpå3,7%fra1990.PåEU-nivåbledetvedtattbindendemålhøsten2014:reduksjoniklimagassutslipppåminst40%ogenandelsøkningavfornybarenergipåminst27%innen2030.DennorskeregjeringensluttersegtildetsammereduksjonsmålogvilgåidialogmedEUomåinngåenavtaleomfellesoppfyllelseavklimaforpliktelsensammenmedEU.ItilleggharregjeringenetlangsiktigmålomatNorgeskalblietlavutslippssamfunni2050.Iseptember2014publiserteSSBnystatistikkforklimagassutslipppåfylkesnivåforperiode2009-2012.Tallenekanikkedirektesammenlignesmeddengamlestatistikksomfellesfylkesplan2009-2012basertesegpå.Fra2009til2012harutslippetiTrøndelagøktmedca.14%.Økningenskyldesprimærtutviklingeniutslippsposten«Industriogbergverk-prosessutslipp».Omlag50%avNorgesutslipp,ihovedsakfraindustri,olje-oggassutvinningogluftfart,erunderlagtkvotesystemet.RestenavutslippenesomikkeeromfattetavEU-ETS,kommerfrasektorersomkommunene,lokalebedrifteroginnbyggerneistørregradkanpåvirke:bygninger,arealbruk,transport,landbrukogavfall.DetlangsiktigemåleterågjøreTrøndelagtiletlavutslippssamfunn.Dettekrevertettdialogogsamarbeidmellommangeaktører,ogikkeminstengasjementhosinnbyggerne.NæringslivetogFoU-miljøetiregionenharstoremuligheterinnenutviklingavmiljøteknologiogframtidsrettedeløsninger.Forholdsvismyeavklimagassutslippenestammerfrajordbruket(ca.35%),mensdetbindesmyekarboniskogen,noesomførertilredusertinnholdavCO2iatmosfæren.BareskogeniNord-Trøndelagbinderårligca.1,98mill.tonnCO2,dvs.omtrentlikemyesomdetslippesutiheleTrøndelaghvertår.Godtskogbrukogøkttrebrukerderforviktigetiltakmotklimaendringene.DetgrønneskiftetoggrønnnæringsutviklingBegrepetDetgrønneskiftetbrukesomenutviklingsomskalsnusamfunnetsbrukogforbrukavnaturogmiljø.SentraltidenneomleggingenersåkaltSmarteløsninger,somgjørbrukavnyteknologi.Etteksempelerdigitaliseringsteknologien,somharåpnetheltnyemuligheteroggjørinntogpåmangenyearenaer.Trøndelageriensærstillingnårdetgjeldermulighetentilåvidereutviklegrønnindustriognæringsliv.Kombinasjonenmellomteknologisterkeforsknings-ogutdanningsmiljø,ogutviklingsorienterte,ressursbasertenæringerikompletteverdikjeder,leggertilretteforatregionenkanmøtedenneutviklingenpåenoffensivmåte. Utviklingavbioøkonomierenvesentligdelavdetgrønneskiftet.Bioøkonomierproduksjonogforedlingavbiologiskfornybareressurser,derheleråvarenutnyttesogforedlestiletstortutvalgavprodukter.Trøndelagharindustriognæringslivinnenflerenæringskjeder,noesomkangisynergieffekter.Avfallfraenverdikjedekanblietverdifulltråstoffienannen,ellerdannegrunnlagforetheltnyttprodukt.

Ålykkesmeddetgrønneskiftetforutsetteratviskaperverdierognæringbasertpåfornybareressurser,høstetpåenbærekraftigmåte.SkalTrøndelag,medutgangspunktiverdikjedenefraskogbruk,jordbruk,fiskerioghavbruk,taenbærenderolleibioøkonomienvildetkrevefokuspåfaktorersomkompetanseogarbeidskraft,kunnskapsnettverk,klyngeroginnovasjonsnettverk,innovasjonssystemeretc.SamspilletmellomnæringslivogFoUeravgjørende,detoffentligesrollevilværeåtilretteleggearenaerogmuligheterforetsliksamspill.EnergiproduksjonogfornybareressurserEnergiproduksjonenmåtashensyntilmangeinteresserogmotstridendemål;forsyningssikkerhet,klimaogmiljø,ogverdiskaping.Hovedoppgaveriklimasammenhengvilværeåbidratilovergangfrafossiltilfornybarenergiproduksjon,ogenergieffektiviseringibådeproduksjonogbruk.

12

DetharværtenvissforbedringienergibalansenforelektriskkraftiTrøndelagidesisteårene.Myeavdettepåvirkesavvariasjonerinedbørogtemperatur.Øktproduksjonogbedreoverførings-systemerharendretdentidligeresituasjonenmedtrusleromrasjoneringgrunnetregionaltkraftunderskudd.Ennyutfordringerknyttettileffektbehovetavnyeforbruksmønstre.Videreerdetforventningertilenergieffektiviseringknyttettilinnføringavsmarteforbruksmålereog«smartgrid».

Trøndelagprodusererenstorandelfornybarenergi.I2014ble91%avelektriskkraftprodusertfravannkraftiTrøndelag,og7%fravindkraft.Deteretstortpotensialtilåøkedenfornybareenergiproduksjonenvidere.Detgjelderspesieltinnenforvindkraft,endelbioenergiognoesmåkraft.Energipriserogrammebetingelsererinoengradtilhinderforåbyggeutfornybarenergi.Åavklarerammebetingelsene,byggeutinfrastrukturogutnytteelsertifikatordningenkanbedredette.Itilleggtiløktproduksjonavfornybarenergi,erdetogsåviktigåleggeomtilbrukavenergibærerefrafornybarekilder.Detkanværeel,hydrogenogbiodrivstoff(inkludertbiogass)/annenbioenergi.

Trøndelagharbetydeligebioressurser.Altsomidaglagesfrafossilekilderkanogsålagesfrabiologiskekilder.Mestnærliggendeertømmersområstoff,mendeterogsåstoremuligheterihavetogjordbruket.Detliggerutviklingsmuligheterietnæringslivbasertpåstorebiologiskeressurser,tilgjengeligfornybarenergiognærhettilrelevantekompetansemiljø.

KlimatilpasningogsamfunnssikkerhetFNsklimapanelsinfemtehovedrapportpekerpåalvorligekonsekvenseravklimaendringene.ForTrøndelagsfylkeneantasdetatøktfrekvensavekstremværvilværeenvesentligbidragsytertiløktrisikoiårenesomkommer.Iarbeidmedklimatilpassingmåkommunerogfylkerkartleggeegensårbarhetoghaenkontinuerligdrøftingavrisiko-ogsårbarhetsbildet.VåravhengighetavstrømogIKTøker,ogbefolkningenharenforventningomavbruddsfriforsyning.Småsamfunnsynesåværemerrobusteennbyenenårdetgjelderavbruddikritiskinfrastruktur.Trøndelageretnasjonaltsamferdselsknutepunktoghendelsersomrammerveiogjernbanevilfortfåstorekonsekvenser.DeterviktigatalternativetransportveiergjennomSverigeopprettholdesforåreduseresårbarheten.

Utfordringerknyttettilsamfunnssikkerhetfårstadigstørreoppmerksomhet.Detgjelderbådenaturhendelserogandreforhold.Etgodtsamarbeidinnenberedskapsplanleggingernødvendig.BeggeTrøndelagsfylkeneerstorematprodusenterogregionenvilf.eks.væresårbaroverforutbruddavdyresykdommer.Nord-ogSør-Trøndelagharilengretidsamarbeidetomutarbeidelseavrisiko-ogsårbarhetsanalyser.Densisterisiko-ogsårbarhetsanalysenforTrøndelagbleferdigstilti2014.

HoldningsskapendearbeidTallfraSSBviseratforbrukogavfallsmengdeiNorgeøker.Privateogoffentligevirksomheterkangjøremyeforåbidratilenmermiljøvennligogbærekraftigdrift.OffentligsektoriNorgeinngårårligkontrakterforstorebeløp,idisseprosessenemåressursbrukogmiljømessigekonsekvenservektlegges.Miljøledelseogmiljøsertifiseringeretnyttigverktøyforbevisstgjøringogkontinuerligforbedring.Holdningsskapendearbeidforåpåvirkeinnbyggerneshandlingeravbetydningforklimaogmiljøerogsåviktig.Herharopplæringssektorenenoppgaveiåbidratilbevissthetomogholdningertilklima-ogmiljøutfordringeneblantungdomifylket.

PrioriterteplanoppgaverNord-Trøndelagharenvedtattklima-ogenergistrategifra2015.ISør-Trøndelagerenklima-ogenergiplannestenferdigstilt.Planeneharmoniserestilenfellesstrategiellerregionalplanmotsluttenavplanstrategiperioden.

IarbeidetmedStrategiskkunnskapsgrunnlagforframtidigverdiskaping(sepkt3.4)vilperspektiverknyttettildetgrønneskiftetinngå.

13

3.3 Levekår,folkehelseogkulturLevekåreneiNorgegiriutgangspunktetalleinnbyggeregodeutviklingsmuligheter.Likevelharvisett,ikkeminstgjennomHUNT-resultatene,atvariasjoneneerbetydelige,ogatdeviserenvisssystematikk.Demestutslagsgivendefaktoreneerknyttettilutdanningogøkonomi,ogdermedogsåtilarbeid.Desosialeulikhetenesomformesher,påvirkerhvordanenutnyttersamfunnetsforutsetninger,dvs.hvordanenbrukerdemulighetersomfinnes.Sosialulikhetfinnesblantannetigjeniforekomstavhelseproblemerknyttettillevevaneroglivsstil.Utjevningavsosialulikhethandlerderforomensamfunnsutviklingsomgjøratflerefinnersegtilretteogkanutnyttesittpotensialtilbesteforbådedenenkelteogforsamfunnet.

Ensliksamfunnsutviklingkreversektorovergripendesamarbeidpålikepremissermedgjensidigrespektforulikesektorerssamfunnsmål.Enmerhelhetligplanlegging,basertpåtverrsektoriellsamhandling,villeggetilretteformenneskersvekslendebehovgjennomlivetsulikefaser.Dettebidrartilåskapegodfolkehelse,ogleggersamtidiggrunnlagetforbedreogmerrasjonellressursutnytting.Godhelseeravstorbetydningbådeforlivskvalitetentildenenkelteogforåsikresamfunneten«frisk»ogproduktivbefolkningsomkanbidratiløkonomiskvekstogvelstandsutvikling.Helsefremmendeogforebyggendearbeidbidrartilredusertbrukavalletyperhelsetjenester.

UtdanningssektorenspåvirkningHoldesTrondheimutenfor,liggerutdanningsnivåetiTrøndelagunderlandsgjennomsnittet,mendetgjenspeilesikkeiinntektsnivåogarbeidsledighet,herkommerbeggefylkenebedreutennlandetforøvrig.Fraetlevekårsperspektiverdenklartstørsteutfordringenpådetteområdetknyttettilmanglendegjennomføringivideregåendeopplæring,spesieltinnenforyrkesfagene.Innsatsmotfrafallharværtprioritertbådenasjonaltogregionaltoverflereår.Detharikkehatttilstrekkeligeffektogdetkrevesderforfortsattsatsingognytenking.

Utfordringeneermangeogsammensatte,innsatsenmåderforrettesmotalleleddikjeden.Foråsikreetgodtogtrygtoppvekstmiljøforalle,erdetviktigmedgodetilbudogtjenesterlokaltknyttettilblantannetbarnehage,skole,barnevern,helseogfritidstilbud.Godsamordningavtjenesterrettetmotbarnogunge,ogderesfamilier,erenforutsetningforåsikreetinkluderendeoppvekstmiljø. Viktigeforutsetningerleggesibarnehageoggrunnskole.Deternødvendigåsamarbeidemellomhjemogskole,mellomulikeoffentligeorgansomerinneibildet,ogikkeminstsamarbeidetmeddetnærings-ogarbeidslivsomskalrekrutterekompetanseogarbeidskrafttilegenvirksomhet.

Samarbeidetmednæringsliveterogsåviktigforåsikreatdenkompetansensomungdommenekommerutavskolenmed,erdensombliretterspurt.Medetarbeidslivimerellermindrestadigomstilling,kandenbestemodellenværeatgrunnkompetansengisiskolen,mensvidereopplæringskjeribedrift.Overgangenmellomskoleogbedrift/arbeidslivgirflereutfordringer,blantannetmedhensyntilåskaffeettilstrekkeligantalllæreplasser,menogsåmedåmotivereungdommenetilåsøkelæreplass.

Formangevideregåendeskoleridistrikteneerogsåbefolkningsutviklingenenutfordring.Småungdomskullførertilensåsterksvekkelseavopptaksgrunnlaget,atdetblirkrevendeåopprettholdetilstrekkeligbreddeitilbudet.Følgeneratfleremåflyttehjemmefraogbopåhybeliungalder.Detterepresentererenlivssituasjonsomkanbliutfordrendeforenumodenungdom,ogslikøkesjansenforatutdanningsløpetikkeblirfullført,samtidigbetyrdetogsåatbåndenetilhjembygdasvekkes.

14

INorgehardetoffentligeetsterktansvarfordeforholdenesomeravgjørendeforhvordansamfunnetutviklersegoghvordanfolkehelsenpåvirkes.DeteretuttaltpolitiskmålatfolkehelsearbeidetiNorgeskalværekunnskapsbasert.ITrøndelagharvisterkeforsknings-ogutviklingsmiljøsomkanogmåbenyttesforåfåøktkunnskapomårsaksfaktorer,samtåomsettekunnskapentilpraktiskhandling,samhandlingsformerogprosessarbeid.

Enviktigutfordringpådetteområdeteråsikreatkunnskapentasibrukvedathensynettilfolkehelsabringesinnsomenrelevantfaktorisentralebeslutninger,entendetgjelderoppvekstmiljø,arbeidsmiljøellervelferdsordninger.Etviktigelementigodfolkehelseeråkunnemestrehverdagensutfordringer.Arealplanleggingsomleggerføringerforfysiskutformingavnærmiljøetogplasseringavulikesamfunnsfunksjoner,erderforenarenahvorfolkehelsehensynideseinereåreneerløftetsterkerefram,blantannetgjennomtiltakforuniversellutforming.Steds-ogsentrumsutviklingsomleggertilretteforgående,vilgibidragtilfolkehelsengjennomåinviteretilfysiskaktivitet,menvilogsåbidratilsosialaktivitet,vedåskapemøteplasseridetoffentligerom.

Idagenssamfunnerdenpsykiskefolkehelsenunderlikestorttrykksomdenfysiske,ikkeminstgjelderdetteforbarnogungdom.Helsastyrkesgjennomsamfunnsdeltakelse.Åværeendelavetfellesskappåvirkerhelsapositivtgjennomopplevelseavsamhørighetogsosialstøtte.Herrepresentererfrivilligsektorensværtviktigsamfunnsaktør,medmulighetforfellesskapoginteressemangfold.FrivillighetenstårsterktiTrøndelag,ikkeminstinnenforidretten,somharsterkkoblingtilfolkehelsearbeidet.Utviklingavuliketilbud,ogsålavterskeltilbudkanbidratilfysiskaktivitetforflere.Ogsåtilbudetinnenforkunstogkulturkanseesilysavdette,bådegjennomågimulighettilegenutfoldelseogvedopplevelseavprofesjonelleaktører.Utoveropplevelsenharkunstogkulturendannendefunksjonbådefordenenkelteogforsamfunnet.Deltakelseikulturaktivitetererenmåteåhøretilisamfunnetpå.Grunnlagetforbreddeltakelseleggesidenenkelteslokalsamfunn.

Nord-ogSør-Trøndelagutgjørenstordelavdetsørsamiskeområdet,somstrekkersegfraSaltdalentilEngerdal.Språketogreindriftenerdeviktigstefaktoreneidensørsamiskekulturen.Internasjonaltersamiskspråktruetogsørsamiskerblantdesamiskespråkenesomeristørstfareforågåtapt.Foratdensørsamiskekulturenskalbestå,mågrunnlagetforreindriftasikres.Bådemineralutvinningogkraftutbyggingrepresentererutfordringerfornæringen.Nord-TrøndelagerendelavforvaltningsområdetforsamiskspråksammenmedSnåsaogRøyrvikkommuner.Røroskommuneutredermulighetenforådeltaiforvaltningsområdet.Hensiktenmedforvaltningsområdeordningeneråleggeforholdenebedretilretteforutviklingavsamiskspråk,kulturogsamfunnsliv

Imangekommunererdenkulturellegrunnmurenmangelfull,dvs.denkulturelleinfrastrukturenavkulturfagligkompetanse,institusjoner,nettverkogorganisasjoner.Kommunerhvordetteerpåplassvilhaetbedreutgangspunktforintegreringavnyeinnbyggere,ogsåinnvandrerefraandrekulturer.

Formangebarnogungeerskolesamfunnetdetviktigstefellesskapet,ogherlærereleveneomverdiersomegenverd,medbestemmelseogytringsfrihet.Ihverdagenerdetlikevelmangebarnsomoppleversegåværeutenfordettefellesskapet,ogatsamfunnetikkestilleroppfordem.Deterenutfordringforhelesamfunnetatdehjelpetiltakenesomeretablertforåmøtedissebarnasbehov,bådepåkommunaltogstatlignivå,ikkeergodtnoksamordnetmedhensyntilansvarsområderogtiltak.Konsekvensenebæresførstogfremstavdenenkelte,oggirsegulikeutslag-frafallivideregåendeopplæring,rusogpsykiskeproblemer.

PrioriterteplanoppgaverBeggefylkenemåiløpetavperiodenevurdereomdetskallagesennyfellesregionalplanforfolkehelse,ellerommålogstrategierifolkehelsearbeidetskalinnieneventuellnyfylkesplan.

Levekårogsamfunnsutvikling

15

Trøndelagsomregion,bygdpåfelleskulturhistorie,harambisjonomensamletstrategiforsinkulturpolitikksomrommerinnovasjonogtradisjon.Deterogsåformålstjenligmedtankepååredusereantalltemaplaner.

Deterbehovforensamordningavkunnskapstilfangetpåfolkehelseområdetogøktforskningogkunnskapsbasertdokumentasjonavsamfunnetskulturinnsatssometgrunnlagforvidereplanlegging.Sikringavgrunnlagetforsamisknæringsutvikling,kulturogsamfunnslivhensyntasiarbeidetmedregionaleplanerogstrategidokumenterderdeternaturlig.Planforutdanningsområdeteromtaltunderprioriterteoppgaverinestekapittel,pkt.3.4.

3.4 ArbeidslivognæringslivTrøndelagharstortmangfoldinæringslivet.Rikenaturressurser,naturgittefortrinnformatproduksjonogflerekompletteverdikjederleggergrunnlagetforenrobustnæringsstruktur.Landsdelenskunnskapsmiljø,medNTNUogSINTEFispissen,girbådeutdanningsmuligheterogforskningskompetanseinnenforenstorbreddeavfagområder,medsærligstyrkepåteknologi.KoplingenmellomenråvaresterkregionogFoU-miljøenegirregionenetsterktkonkurransefortrinnsomkanogbørutnyttes.Landbrukoghavbrukereksemplerpåkompletteverdikjeder.Regionenharproduksjonavråvarer,produksjonavinnsatsfaktorer,nasjonaleforsknings-ogkunnskapsmiljøer,foredlingsindustriogsalgtilforbruker.Dersomviskallykkesmedåomsetteråvareneognaturressursenetiløkonomiskogsosialutvikling,ersamspilletmellomalleelementeneiverdikjeden,mellomlokaltnæringslivogforskning-ogkunnskap,avgjørende.

Vekstihelelandeteretuttaltnasjonaltpolitiskmål.ITrøndelagliggermyeavnæringsutviklings-potensialetidetstedbundnenaturgrunnlaget.Detmåderforutviklesenfellesbevissthetomogforståelseavhvilkeforutsetningersommåværetilstedeforatdettepotensialetkantasut.Dettevildreiesegomåsikrelevedyktigedistriktermedlivskraftigelokalsamfunn.Barepådenmåtenkanstorbyenogregionensamspillegodtogmedgjensidignytte.NaturressurserogbærekraftignæringsutviklingDeleravTrøndelagsnaturressurserervernetforåivaretasærligfloraogfaunaellerandrespesiellekvaliteter.Dettegiretkvalitetsstempelsomnæringsmessigutnyttesavuliketilknyttedeopplevelsesnæringer.Fordissenæringeneervidereutviklingenbalansegangmedtankepåatøktaktivitetikkeskalødeleggedeverdienesomutgjørgrunnlagetfornæringen.Detmesteavarealeterimidlertidtilgjengeligforannentypebærekraftignæringsutviklingogrepresentererlangsiktigemuligheter.Mangenaturressursererfornybare;innenlandbruk(herunderlokalmat),reindrift,skog/tre,kystnæringer(fiske,oppdrett,tangogtare)ogenergiproduksjon(vann,vind).Detkanlikevelværenødvendigågjøreinngrepforåtaibrukressursene,sliksomutbyggingavvind-ogvannkraft,veieriskogbruket,infrastrukturijordbruketogakvakulturanlegg.Nyttenavslikutnyttelseavnaturressursene,medtilhørendeinngrep,måveiesoppmoteventuelleulemper.Andrenaturressursererikkefornybare,sommineraler,oljeoggass.Fordissemåvurderingeneitilleggomfattemerlangsiktigeogglobalehensyn.Trøndelaghargodenaturgitteforutsetningerformatproduksjon,bådetillandsogtilhavs,ogerenstornyskapenderegioninnenbådelandbrukoghavbruk.ReindriftsnæringeniTrøndelaghardetbesteproduksjonsresultatetpålandsbasis.

Innenoppdrettsnæringaerviderevekstavhengigavatnæringafårkontrollpådetostørsteutfordringene,lakselusogrømming.Arealbrukerenannenutfordring.Detanbefalesatkommuneneforsterkerdetinterkommunalesamarbeidetitilknytningtilarealplanleggingisjøområdene.Detforegårnåennasjonalprosessmedinndelingavnorskekystenisoner/produksjonsområder.Dettegjørdetnødvendigmedtetteresamarbeidomplanleggingogforvaltninglangskystsonenover

16

fylkesgrensenebådesørognordforTrøndelag.Detmåvurderesnærmerehvordandetteskalhåndteres.

Strukturendringeneijordbruket,medstørreproduksjonsenheterogfærreaktiveforetak,påvirkersamfunnsutviklingeniregionen.Trøndelagharovertidøktsinrelativeandelavnasjonalmatproduksjonogharpotensialforvidereøktproduksjonogharmålom30%vekstimatproduksjoninnen2030.Markedsutviklingeninnenforlokalematspesialiteter,natur-ogkulturbasertreiseliv,samtgrønnevelferdstjenestergirutviklingsmuligheter.Skognæringaerenavdestørsteeksportnæringeneilandsdelen.VirksomheteneiskognæringaiTrøndelagprodusererforover7,5milliarderkronerårlig,basertpådenfornybareressursentømmer.Trøndelagerdenenesteregionenilandetsomfortsattharenvelfungerendeogkomplettskognæringsklynge.Trøndelagsregionenharstoreogøkendeskogressurser,grunnetstorvekstikulturskogen.VerdiskapingeniTrøndelagskaløkegjennomutviklingavogsamarbeidiskognæringsklyngen,framtidsrettetfokuspåinnovasjonogkompetanseutvikling.Regionenharspennendemineralforekomsterogbyggeråstoffer.Kommunalarealplanleggingmåbidratilåsikredisseietlangsiktigperspektiv.Dagensrammebetingelsermedenforstorusikkerhetforinvestorergirlitehåpomstoreprosjekter.Behovforinfrastrukturinvesteringerkanværebetydeligogeravhengigavomfangetavdriftenoglokaliseringavforedlingsanlegg.Størreinfrastrukturinvesteringerknyttettiluttransportavmineralermåderforseesiforholdtilsannsynlighetenforatdetfaktiskvilskjeenetablering.Olje-oggassressurseneiNorskehavetleggergrunnlagetforetbetydeligomfangavindustriarbeidsplasser,enstorleverandørindustriogomfattenderingvirkningerilandsdelen.Industrimiljøeneersårbareogkonjunkturavhengige.Omstilling,innovasjonogforsterketforskningsfokuserviktigeutfordringer.VedutnyttelseavnaturressurseneiTrøndelag,erdetviktigåtilstreberegionalvidereforedling.Deteroftedettesomgirdenvesentligstedelenverdiskapingen,ogdeflestearbeidsplassene.Foredlingavenressursmedførerofteatogsåandreressurserutnyttesogforedlessamtidig,foreksempelfornybarelektriskkraft.Ietmiljøperspektivvillokalforedlinggenereltværepositivt,ogspesieltiområdersomTrøndelag,dervihargodtilgangtilfornybarenergi.Innovasjon,entreprenørskap,FoUoginternasjonaliseringDetnorskekostnadsnivåeterhøyt,derforerinnovasjonogmarkedsorienteringavgjørendefornæringslivetskonkurranseevne,omstillingogproduktivitetsvekst.Nykunnskapogteknologigirnyemuligheter.DetbrukesstoreressurserpåregionaleinnovasjonsmiljøiTrøndelag.Dissemåutnyttesoptimaltsomverktøyinæringsutviklingen.Erfaringviseratinnovasjonerskjerlettereibedrifts-klyngerennienkeltbedrifter.Detliggeretvekstpotensialibedriftssamarbeidogklyngeutvikling.

Determangelpåtilgjengeligrisikovilliginvesteringskapitalforåunderstøtteknoppskytingerognæringslivetsutviklingspotensial.Settisammenhengmedregjeringensønskeromåsentraliserevirkemidleneogtamindredistriktshensynvedfordelingavøkonomiskerammer,erkapitaltilgangenstorutfordringforåunderstøttenæringslivetiregionen.Kommersialiseringavnyutvikletteknologihemmesavatdeterlangveiågåføretproduktnårmarkedetogkanbegynneåtjenepenger.Determangelpårisikovilligkapitaltildennefasen,spesieltforoppstartbedrifter,ogdeterogsåfåprogramiForskningsrådetsomstøtterkommersialiseringsfasen.

SamarbeidetmedFoU-sektoreni«distrikts-Trøndelag»erlav.Dettegjeldermedfåunntakbådenæringslivogoffentligsektor.Denasjonaleogregionaleforsknings-ogutdanningsmiljøeneiTrøndelagerviktigeforkunnskapsbasertutvikling.Detfinnesdessuteninteressante,mindre

17

kunnskapsmiljømedforskningsaktivitetibl.a.Namsos2ogiOverhalla3.FusjonenmellomNTNUoghøgskolene,somharværttetterepånæringslivetisineregioner,kanbidratilnyearbeidsformersomvilkommeTrøndelagtilgode.HiSTmedsittaktivestudentsamarbeid,ogÅlesundogGjøviksomharspissetsinforsknings-ogutdanningsprofilutfrabehoviregionensnæringsliv.

Deterbehovforbådeåsynliggjøremulighetenesomliggeriforskning,økebestillerkompetansenhosaktøreneogleggetilretteforøktutnyttelseavregionensFoU-miljøer.Innovasjonioffentligsektor,sammenmedenaktivoffentliginnkjøpsstrategi,kanbidraher.Ikkeminsterdetviktigåsenketerskelenforatlokaltogregionaltarbeidslivkandeltaiutviklingsarbeid,somikkenødvendigviserforskning,sammenmedkompetansemiljøene.Muligheteneliggeriåetablereengodsammenhengmellomverdikjedene,utdanningstilbudeneogkompetansemiljøeneforåbidratilenoptimalverdiskapingbasertpåregionensstedegneressurser.Trøndelagkanutnytteregionensmuligheterbedregjennomåstyrkekunnskapsbasertsamarbeid,ogfårelevanteaktørertilådraisammeretning.ForskningsrådetssatsingpåregionaltbasertevirkemidlergjennomVRI(VirkemidlerforregionalFoUoginnovasjon)ogregionaleforskningsfondharværtviktigevirkemidlerforsamhandlingenmellomnæringslivogFoU-miljøene.

Detliggermuligheterfordettrønderskenæringslivetiåtaenstørreandelavdennasjonaleeksportenogutnyttedetinternasjonalepotensialeinnenforfleresektorer.Detmåleggestilretteforatbåderegionaltnæringsliv,kommunerogorganisasjonerkantaaktivtdeliinternasjonaleorganisasjonerogiinternasjonaltprosjektsamarbeid.Internasjonalinnsatsskalkonsentreresomkringdeområderderinternasjonaltengasjementharenklarmerverdi.

Rekrutteringtilarbeids-ognæringslivTilgangenpåtilstrekkeligkompetentarbeidskrafterenforutsetningforvidereutvikling,ogensentralutfordringbådeforprivatogoffentligsektor.Spesieltfordistriktenevildendemografiskeutviklingen,medenutfordrendealderssammensetningogstadigfærreiyrkesaktivalder,urbaniseringogøktmobilitet/flytting,virkeinnpåmulighetenenæringslivogoffentligsektorhartilårekrutterekompetentarbeidskraft.Tilgangtilarbeidsplasserforparisammearbeidsmarkedsregion,ogmuligheterforkarriereutvikling,erogsåutfordrende.

Godkvalitetpåtilbudetibarnehageoggrunnskoleergrunnleggendeogmåseesisammenhengmedeleversferdigheteridetvidereskoleløpet.Videregåendeopplæringerenviktigdelavrekrutteringsutfordringen.Tilbudogkvalitetidenvideregåendeopplæringenersentralt.Hovedutfordringenehereratforfåeleverfullførermedvitnemålellerfag-ogsvennebrev.Deterogsåenutfordringat1/3avdesomsøkerlæreplassikkefårdenne.Fordelingenmellomsøkingtilyrkesfagogstudieforberedendeutdanningsprogrammereromtrent50/50.Menbare30%avelevkulletpåyrkesfagfullførermedfag-ogsvennebrevfemåretteratdestartetpåvideregåendeopplæring.Detteerenutfordringforrekrutteringentilnæringslivetinnenfleresektorer.Tilgangtillæreplasserharogsåsammenhengmedhvasomgjøresforåskapenyelæreplassersamtidigsomatarbeid-ognæringslivmåstrekkeseglengreforånådettemålet.Barenoeover5%avbedrifteneeridaggodkjentelærebedrifter.

Fylkeskommunenmåstyrkesinrollesominitiativtakerogsamordningsaktørogbidratilåstyrkekompetansenidetregionalearbeidsmarkedet.Detteerviktigbådepåindividnivåogpånæringsnivå.Detliggermuligheteriatfylkeskommunenutviklernyearbeidsmåterforåkoplerollensomansvarligforvideregåendeopplæringmedrollensomtilretteleggerfornæringsutvikling.

2VESOVikansomdrivermedakvamedisinskoppdragsforskningmotetinternasjonaltmarked.3HovedkontorforPharmaq-konsernet,somerverdensledendeinnenvaksinerogterapeutiskeprodukterforoppdrettsfisk.

18

Kompetanseutfordringeneidagensogframtidassamfunnerkomplekseoggriperovertradisjonelleskillelinjermellomfagogprofesjon.Samhandlingmellomnæringsliv,offentligforvaltningogutdannings-ogforskningsinstitusjonenesespåsomennøkkelforåutviklenærings-ogsamfunnsliv.

Regionensutdanningsmiljøpåhøgskole-oguniversitetsnivåspillerenviktigrolleforåsikreverdiskaping,bosettingogutviklingistoreogsmåkommuner.Regionaltilstedeværelse,nærhettilstudenterogsamfunnogfleksibleutdanningstilbuderviktigbådeforatnæringslivetogoffentligsektorskalfårekruttertrelevantkompetanse,ogforregionalutviklingiTrøndelag.

Andremuligheterforåbidratilåløsearbeids-ognæringslivetsrekrutteringsutfordringer,erbl.a.å«hentehjem»utflyttedeungdommersomhartattutdanningutenforTrøndelagtilbaketillandsdelen.Detgjennomføresenrekketiltakrettetmotdette,oghererdetmerågåpåforåsynliggjørelandsdelensmuligheterogattraktivitet.Irekrutteringssammenhengliggerdetogsåetpotensialiåintegreredenandelenavbefolkningensomidagikkeerendelavdenordinærearbeidsstyrkeninniarbeidslivet.Tilretteleggingavtransportmuligheter,enbedreuniversellutformingavstederogboligerkanginyemuligheterfordennegruppenogsamfunnet.Videreerdetsannsynligatsamfunnetvilværeavhengigavutenlandskarbeidskraftforådekkeetterspørselenetterarbeidskraft.Åøkesysselsettingenblantinnvandrere,ogbedreintegreringenavdisse,vilbidrapositivt.

PrioriterteplanoppgaverFlereavfylkenesfellesstrategierbørrulleresiløpetavplanperioden.DetgjelderFoU-strategiforTrøndelag,Strategiforkulturnæringer,ReiselivsstrategiforTrøndelagogInternasjonalstrategi.NårdetgjelderlandbruksmeldingforTrøndelagerdetikkebehovforrevisjonavmeldingenikommendeplanstrategiperiode.Meldingenesstrategierogtiltakfølgesoppfortløpendeietsamarbeidmellomaktuelleparter.MarinStrategiTrøndelagblerullertibeggefylkestingeneijuni2015.Denbørrullerespånyttmotsluttenavdennyeplanstrategiperioden.Nasjonalprosessmedinndelingavnorskekystenisonerkangikonsekvensersommåhåndteresiplansammenheng.Strategiskkunnskapsgrunnlagforframtidigverdiskapingvilværeetviktiggrunnlagforpåbestmuligmåteåstyreinnsatsenfornæringsutviklingiriktigretning,ogsamtidiggiaktøreneiTrøndelagetbedregrunnlagforåoppnåtilgangtilulikeEU-programmer.ISør-Trøndelagerdet(somoppfølgingavforrigeplanstrategi,for2012-2015)igangsattetarbeidmedenRegionalplanforarbeidskraftogkompetanse.Detvurdereshvordandettearbeidetkanutvidestilågjeldeheleregionen.IforbindelsemedplanarbeidetdeltarSTFK,sammenmedfireandrefylkeriennasjonalkunnskapspilot,hvorformåleteråutviklebedremetoderforåfåkunnskapomframtidigbehovforarbeidskraftogkompetanse.KunnskapsbasensomutviklesgjennomdetteprosjektetvilogsåomfatteNord-Trøndelag,ogmåseessometbidragtilStrategiskkunnskapsgrunnlagforframtidigverdiskaping.

Oppsummeringavprioriterteplanoppgaveriperioden2016-2020Situasjonenmedkommune-ogregionreformenførertilenvissusikkerhetnårdetgjelderriktigtidspunktforrevisjonavulikeplanerogstrategier.Tidspunktetmåvelgesslikatdetbestmuligbidrartilatnyeadministrative-ogpolitiskemiljø,bådepåkommunenivåogregionnivå,gismulighettilåutviklefellesstrategier.FellesstrategidokumentersliksomMarinStrategiforTrøndelag,Reiselivsstrategi,landbruksmelding,FOU-strategiforTrøndelagogStrategiplanforkulturnæringererigjeldendeplanperiodevidereførtellererunderrullering.Deterdrøftetennærmerekoblingmellomreiseliv,kulturnæringogmatien

19

nyopplevelsesstrategiforTrøndelag.Defylkesvisprioriterteplanoppgaveneforperioden2012–2016eriallhovedsakgjennomførtsomforutsatt.EnfellesfylkesplanforTrøndelagEnnyfellesfylkesplanbetraktessometgodtfellesstrategiskverktøyforTrøndelag.Deterutarbeidetetplanprogramfornyfylkesplansomvilblilagtutpåhøringsamtidigsomplanstrategienvedtas.Ennyfellesfylkesplanvilkunnetaoppisegogkoordinerestrategierforulikeenkelttemaogslikredusereantallplanprosesser.Dettevilogsåbidratilenharmoniseringavplanstruktureneidetofylkene.EtviktigtemaforvidereutviklingiTrøndelag,erhvilkenregionalrollestorbyenskalspille.Ienny,helhetligfylkesplankanetsliktspørsmåltasoppisinfullebredde.Byensrolleerogsårelevantitilknytningtilkommune-ogregionreformen.Mineralnæringsstrategierinnarbeidesienframtidigfylkesplanogregionaleplaner/strategierderdeternaturlig.Detteerforeksempelalleredepraktiserti«Regionalplanforarealbruk»iNord-Trøndelagsominneholderetegetkapittelommineraler.Detsammekangjøresgjeldendemedhensyntilutfordringerknyttettilbarnogungesoppvekstmiljø.Detteerettemasommedfordelkanløftesienbrederesammenhengennenegenplankangi.Detutarbeidesetstrategiskkunnskapsgrunnlagforframtidigverdiskaping.Dettevilværeetviktiggrunnlagforpåbestmuligmåteåstyreinnsatsenfornæringsutviklingiriktigretning,ogsamtidiggiaktøreneiTrøndelagetbedregrunnlagforåoppnåtilgangtilulikeEU-programmer.

20

Regionale planer (med prosesskrav etter PBL § 8-3) Regional planstrategi for perioden 2020-2024 Oppstart i slutten av 2018

Fylkesplan for Trøndelag Oppstart av ny plan i 2016

Regional samferdselsplan for Trøndelag Utarbeides i løpet av planperioden

Regional plan for folkehelse Det vurderes i løpet planperioden om det skal utarbeides en felles regional plan for folkehelse eller om mål og strategier i folkehelsearbeidet evt. kan inngå i en ny fylkesplan og andre aktuelle planer/strategier.

Regional plan for arbeidskraft og kompetanse Planarbeidet er startet opp i Sør-Trøndelag. Det kan bli omgjort til strategi og utvidet til å gjelde hele Trøndelag.

Regionale strategidokumenter/meldinger/utredninger (uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven)

Internasjonal strategi 2013-2016 Rulleres i løpet av planperioden

Marin Strategi Trøndelag 2015-2018 Oppstart av rullering i 2018

Opplevelsesstrategi for Trøndelag Utarbeides i løpet av planperioden

Kulturstrategi for Trøndelag Oppstart i 2016

Klima- og energistrategi Nord-Trøndelag har en vedtatt klima- og energistrategi fra 2015. I Sør-Trøndelag ferdigstilles rulleringen av klima -og energiplan i juni 2016. Planene harmoniseres til en felles strategi eller en regional plan mot slutten av planstrategiperioden.

FoU-strategi for Trøndelag Inneværende rullering avsluttes i 2016. Ny rullering av FoU_ strategi for Trøndelag i 2020

Innspill til Nasjonal transportplan Felles mellom Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal.

Strategisk kunnskapsgrunnlag for framtidig verdiskaping Oppstart i 2016

Deltakereiplanprosessenevilvarierefordeulikeplaner.Demestaktuellevilværekommunene,regionalstat,representertvedbådefylkesmannsembeteneogandreoffentligorganer.Videreregionalesammenslutningernårdetgjeldernæringslivetsorganisasjonerogfrivilligsektor.Fylkeskommunenevilværesekretariatforplanprosessene.

21

Vedlegg-OversiktovereksisterendeplaneriTrøndelagsfylkenePlaner/strategiersomerutarbeidetifelleskapmellomTrøndelagsfylkene

• Regionalplanstrategi2012-2016• ReiselivsstrategiforTrøndelag2008-2020• Strategiplanforkulturnæringer–Trøndelag2009-2016• LandbruksmeldingforTrøndelag• Meldingomkystskogbruket(fellesforTrøndelagogrestenavkystfylkene,vedtasiløpetav2015)• Trønderskmatmanifest• FoU-strategiforTrøndelag2016-2020• Internasjonalstrategi2013-2016• MarinstrategiTrøndelag2015-2018• RisikoogsårbarhetsanalyseforTrøndelag• ForvaltningsplanforvannivannregionTrøndelag• RegionalstrategiforfilmogaudiovisuelleuttrykkiMidt-Norge2015-25

Planer/strategiersomgjelderbareforSør-Trøndelag

• Strategiforarealbruk• Regionalfolkehelseplan• IKAP;interkommunalarealplanforTrondheimsregionen(gjelderogsåforStjørdal)• TransportplanforSør-Trøndelag• Trafikksikkerhetsplan• Regionalplanklimaogenergi2015-2020• Regionalplanforforvaltningavkulturminner2014-2018• Regionalplanforarbeidskraftogkompetanse(underarbeid)• Anleggsstrategiidrettogfriluftsliv• MuseumsstrategiforSør-Trøndelag2015-2018• Biblioteket-kunnskap,kultur,knutepunkt(strategi)2015-2019• NYGIV:ArealbrukogtransportiTrondheimsregioneninkl.strandsoneplan• Interkommunalkystsoneplan• RegionalplanforRørosbergstadogCirkumferensen• RegionalplanforDovrefjell• Forollhogna-Villreinensleveområde• Sør-Trøndelag/Hedmark–reinbeiteområder(interkommunalplan)• Strategi-oghandlingsprogramforbibliotekeneiSør-Trøndelag2015-20

Planer/strategiersomgjelderbareforNord-Trøndelag

• Regionalplanforarealbruk• Regionalplanforfolkehelse• Regionalutviklingsprogram(RUP)• Regionaleklima-ogenergistrategier• Fylkesveiplan2014-2017• Handlingsprogramforkulturminnepolitikk–2009ogfremover• Museumsstrategiskplattform• Teaterstrategiskplattform2010-2015• Regionalhandlingsplanforsørsamiskspråkogkultur2013-2017• StrategiforidrettogfriluftsliviNord-Trøndelag2013-2016• StrategiforsmåvannkraftverkiNord-Trøndelag• StrategiforsamhandlingmellomdetfrivilligekulturlivetiNord-Trøndelagogfylkeskommunen• Strategiforkompetanseivideregåendeopplæring2015-2018• Ungdomspolitiskmanifest

Lay

out:

Stf

k Ko

mm

uniu

kasj

on