Musikk som terapi
Audun MyskjaOverlege, prosjektleder
Bergen Røde Kors Sykehjem/Senter for livshjelp, 1400 Ski
Musikk for livet (Aftenposten, førsteside og leder)
Litteratur
• www.livshjelp.no• www.tidsskriftet.no• www.kulturforbundet.no• Den musiske medisin• Den siste song• Metodebok• PreferanseCD
Prosjekter: Musikk i helsevesenet
Prosjektleder:• GERIA, Ullevål universitetssykehus 2000-2, • Kirkens Bymisjon Oslo 2001-5 • Kirkens Bymisjon Oslo/KKV 2005-6• Bergen Røde Kors Sykehjem 2004-9 (Ph.D.)• Norges Parkinsonforbund 2003-9Prosjektveileder:• FOLK-2/N-T fylke/Levanger/HINT/HUNT 2004-9• Det kreativa sjukhuset (EU-prosjekt, Norge/Sverige
2005-7• Kreativitet i alderspsykiatrien 2003-5• Minner for livet 2004-7• Lyden av lys 2001-2
Kan kulturelle aktiviteterforebygge sykdom?
Bygren LO. Unequal in death: Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival: Swedish interview survey of living conditions. BMJ. 1996; 313: 1577-80.
Verghese J, Lipton RB, Katz MJ. Leisure Activities and the Risk of Dementia in the Elderly. N Engl J Med 2003; 348: 2508-2516.
Snowdon D. Healthy Aging and Dementia: Findings from the Nun Study. Ann Int Med 2003; 139: 450-54.
Matthia, 104 år
…gjøre det umulige mulig
Inn i – og ut av – sinnets labyrinter
Utfordring: Utvikling av miljøtiltak som fullverdig behandling
• Ingen “pille for det som er ille” i demensomsorgen• Vifte av tiltak som innbyrdes må støtte hverandre• Musikk er særlig allsidig• Lite kartlagt, mye brukt: “Gjør noe, doktor” – en
evidensbasert lege stopper et aggresjonsanfall• “Music hath charms to soothe the savage breast”• Behandling på sykehjem kan ikke overlates til legens
medikamenter eller musikkterapeutens musikkstunder – tverrfaglig ansvar
N Engl J Med. 2007 Oct 4;357(14):1382-92
Musikk kan bli en fullverdig behandling I sykehjemsmedisin – men hvordan?
• Dileo & Bradt 2005: 183 studier, 180 utkommevariabler – 40 kategorier
• Dataanalyse: Pearson r (Effect Size small r=.10 medium .25 large .40)
• Allmenn effekt .30 (ikke effekt i odontologi)• Geriatri høyest av alle spesialiteter: .42 - .67
Rehabilitering nest høyest med .25 - .49.
Musikkens virkning - hovedakser
• Aktivere• Spenne av• Endre stemningsleie (stemningssirkelen)• Øke uttrykksregister• Styrke oppmerksomhet og lytteevne• Læring, mestring• Øke kreativitet, glede• Liv!?
Hvordan kan musikk påvirke?• Allment og spesifikt: PET-scans viser at å
trampe takten i forskjellige rytmer påvirker ulike deler av hjernen:
Celler og vev atskilte Et levende samspill
Just a spoonful of music makes the medicine go down… i Levanger
- tre eksempler på integrert musikk
• Klara og Sissel: Svisker, kefir – og sang! • Anbjørg og Cecilie: I natt jag drømde – ei enkel
vise redder en låst stuasjon• Hei jussibassi – betydningen av frivilliges
kjennskap til lokalmiljøet• Leifs reinlender: Ulven våknerNyvinning: Sykepleiestudenter og helse og sosial-
elever får lære klinisk musikkarbeid
Musikk og helse i et lokalsamfunn
• Lokalsamfunnets ressurser inn i helsevesenets institusjoner (pensjonert fysioterapeut leder gruppetrening, ungdom fra musikkskolen spiller, besøk fra barnehagen)
• Sang og musikk i kliniske rammer inn i utdanningen – teori og praksis
• Kompetanseutvikling og deling mellom institusjonene – egen base i Profil
• Kompetansesenter?
Ph D prosjektet Integrert musikk ved Bergen Røde Kors sykehjem
• Formål:• Utvikle metoder tilpasset
sykehjemsmedisinens behov• Fagbok, metodebok, fagartikler • Kvalitetsforbedrende tiltak• ”Forskning på gølvet” – implementering• Generaliseringsverdi
Integrert musikk• Musikkterapeut, aktivitør eller tilsvarende
fagperson (ekspertnivå)• Individualisert musikk (ressursgruppenivå)• Standardisert musikk (fotfolknivå)• Pleiersang/gitarkurs for ansatte• Marte meo musikk• Pårørendesang (Gøtell)• Personalkor/pasientkor• Konserter/dansetilstelninger• Eliminere støykilder
Metoder for helsevesenet
• Rytmisk auditiv stimulering (Thaut M)• Standardisert musikk (Thorgaard P)• Individualisert musikk (Gerdner L)• ”Vårdarsång”/pårørendesang (Gøtell E)• Integrert musikk (Myskja A/Aasgaard T)• Marte Meo musikk (Gupta/Myskja)
Rytmisk auditiv stimulering (RAS)
• RAS er en spesifikk teknikk som tar i bruk rytmisk, motorisk cueing for å lette trening av rytmiske bevegelser, særlig der disse har gått tapt. Den viktigste rytmiske funksjonen for opptrening av det motoriske system er gange. Ut fra dette blir RAS særlig brukt i rehabilitering av gangfunksjon der den er hemmet, for eksempel ved Parkinsons sykdom, hjerneslag, traumatiske hjerneskader, cerebral parese og Huntingtons chorea.
Bevegelser med og uten metronom
Sanser
• Ytre – Syn• Hørsel• Lukt• Smak• Indre – Taktile• Vestibulære• Proprioseptive
RAS og trening over tid
• Studie med pasienter med Parkinsons sykdom som trente alene, uten systematisk oppfølging (n=10) og gruppe med ukentlig samling med RAS - rytmisk trening til musikk (n=10) og tilpassede øvelser
• Oppfølging 2004-6: Gruppe 1 jevn nedgang på alle variabler, gruppe 2 stabil hvis ikke kompliserende lidelser
Rytmisk auditiv stimulering (RAS) –Rudolf og Tone
• RAS er en spesifikk teknikk som tar i bruk rytmisk, motorisk cueing for å lette trening av rytmiske bevegelser, særlig der disse har gått tapt. Den viktigste rytmiske funksjonen for opptrening av det motoriske system er gange. Ut fra dette blir RAS særlig brukt i rehabilitering av gangfunksjon der den er hemmet, for eksempel ved Parkinsons sykdom, hjerneslag, traumatiske hjerneskader, cerebral parese og Huntingtons chorea.
Slag – Reidun og kjerringa med staven
• Reidun – tidligere frisk. Slag med høyresidige lammelser og ekspressiv afasi
• Melodisk intonasjonsterapi• Toner knyttet til ord• Hjernens funksjon mindre sårbar for kjente
sanger enn ord• Riff, rim og regler regenererer ressurser
Ridders vindu
• Ramme• Komme inn i vinduet (RAS,
hyper/hypo)• Dialog• Avslutning
Britt-Evy Westergård
Hva hvis musikken ikke fantes?Myskja A. The day the music died.
NJMT 2008; 17: 30-40.• Sammenlignende pilotstudie ved sykehjem
2003-4 (n=84) viste signifikant hevet stemningsleie med sangstunder to ganger i uken, sammenlignet med allmenne miljøtiltak i samme tidsrom:
• MADRS (Depresjonsmåling) 20,1 i snitt uten sangtilbud, 11,8 i snitt med sangtilbud (se neste slide)
MADRS uten og med musikk
63 beboere (72 av 84 inkludert)målt med MADRS ultimo okt 03 og ultimo jan 04 (p < 0,05).Liknende endringpå alle postene
MADRS-score før og etter musikkstunderGjennomsnitt og 95% konfidensintervall
0,00
5,00
10,00
15,00
20,00
25,00
Før Etter
MAD
RS-s
core
N = 63
Sykefravær – hva virker? I prosjektperiode 2001-5 ved tre sykehjem i Oslo under prosjektet
Musikk i siste livsfase, Kirkens Bymisjon/Audun Myskja reduksjon av sykefravær blant personale fra 20 til 5 % - reduksjonen holdt seg etter
prosjektavslutning
Individualisert musikk – en metode for utsatte grupper
• Gerdner, L. A. The effects of individualized vs. classical "relaxation" music on the frequency of agitation in elderly persons with Alzheimer's disease and related disorders. Int J Psychogeriatrics 2000; 12: 49-55
• Myskja A. Metodebok. Unikum forlag 2005.• Presis kartlegging og bruk av musikk på basis av
preferanse gir signifikant reduksjon av uro.
Dalakopa som nøkkel til et liv
• Eksempel: Emil – urolig, aggressiv, utagerende. Baseline 3 uker 11,1 timer med uro per døgn. Individualisert musikk (folkemusikk fra Østerdalen) 30 min. annenhver dag ga momentan reduksjon i uro til 2,5 timer per døgn. 6 mdr. oppfølging viste varig reduksjon i uro og bedret ADL-funksjon så lenge variert musikkprogram ble spilt og sunget, tross uendret medikasjon (se neste slide).
Individualisert musikk mot uro (agitasjon)
0
2
4
6
8
1012
14
16
18
20
1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40
dager
anta
ll ep
isod
er m
ed p
robl
emat
isk
atfe
rd
med musikk
uten musikk
Bergen Røde Kors – musikk i praksis
• Ola var fra Sandefjord – vekke den sovende kjempen• Tango for to – isdans på Vossevangen, eller hvordan
en slager viser vei til diagnosen• ”Musikken er det som står igjen, det som har holdt
oss oppe”• Det viktige er ikke sangstemmen eller prisen på
musikkanlegget; det utslagsgivende er den kliniske rammen
Omsorgssang mot uro
• Omsorgssang (Pleiersang) – læres opp• Preferansekartlegging• Individualisert musikk• Stell, vask, dusjing og andre prosedyrer• Sang og musikk som verktøy• Marte Meo-metoden: Video til bevissthets-
og kvalitetsforbedring
Nivåer i innføring av musikk som tiltak i helsevesenet
Ekspertnivået- fagperson med spesialkompetanse og tilgang til faglige referanserKjernegruppe- utvikler, sikrer og formidler kompetanseFotfolket- bevisstgjøring om tiltakets plass i avdelingsarbeidet
Musikkterapi – individuelt og grupper
Allsidig verktøy – større vekt på • musikkens elementer• beskrive samhandlingen• utvikle klare beskrivelser av den terapeutiske
prosessen• undervise; dyktiggjøre• påvirke arbeidsmiljøet
Musikk – støtte i rehabilitering og trening
Musikk til glede og velvære
Musikk til liv og egenverd (personhood)
Musikk som relasjonelt verktøy
Musikk kan synliggjøre pasientens perspektiv
Pasientperspektivet
• ”When people not used to speaking out are heard by those not used to listening, real changes can be made”.
- Braye og Preston Shoot, 1995• ”Når de som ikke er vant til å uttale seg blir hørt
på av dem som ikke er vant til å lytte, først da kan vi få til grunnleggende og nødvendige endringer”
Sansestimulering
Glede
Negative tilstander….
..kan forvandles! (Stemningshjulet)
Rytme og puls er en nøkkel
”Sang og dans gir meg livet tilbake”
”Vi lærer beboerne å kjenne fra en ny side”
Livets sluttfase…
..rommer håp og livskraft, når vi vet hvordan vi kan få den til å blomstre
..livet skal eg aldrimisse.- Tor
Jonsson
Så länge skutan kan gå..
SÅ LÄNGE SKUTAN KAN GÅSå länge skutan kan gå, så länge hjärtat kan slå,Så länge solen den glitrar på böljorna blå,Om blott en dag eller två så håll tillgoda ändå,För det finns många som aldrig en ljusglimt kan få!Och vem har sagt att just du kom till världen för att få solsken och lycka på färden?Att under stjärnornas glans bli purrad ut i en skans,Att få en kyss eller två i en yrande dans?
Ja vem har sagt att just du skall ha hörsel och syn, höra böljornas brus och kunna sjunga!
Och vem har sagt att just du skall ha bästa menyn, och som fågeln på vågorna gunga!
Och vid motorernas gång och i fall vakten blir lång, så minns att snart klämtar klockan för dig: ding, ding, dång!
Så länge skutan kan gå, så länge hjärtat kan slå, Så länge solen den glitrar på böljorna blå.Så tag med glädje ditt jobb fast du lider,Snart får du vila för eviga tider!Men inte hindrar det alls att du är glad och ger hals.Så
kläm nu i med en verklig sju-sjungande vals!
Det är en rasande tur att du lever min vänOch kan valsa omkring i Havana!Om pengarna tagit slut gå til sjöss om igjenMed Karibens passatvind kring pannan.
Klara jobbet med glans, gå i land någonstans.Ta en kyss eller två i en yrande dans!Så länge skutan kan gå, så länge hjärtat kan slå,Så länge solen den glitrar på böljorna blå.
Recommended
