Download pdf - lærerveiledning til språkbok lesebok pluss...Kunnskapsløftet og Zeppelin 6 Lesebok 14 Kunnskapsløftet og Zeppelin 6 Lesebok pluss 18 Årsplan i norsk med Zeppelin 6 23 Grunnleggende

Zepp

elinDagny Holm

Bjørg Gilleberg Løkken

språkbok 6Bokm

ål

ZeppelinDagny HolmBjørg Gilleberg Løkken

lesebok 6

Bokm

ål

Bjørg Gilleberg Løkken

Bokm

ål

Zeppelinlesebok 6+pluss

lærerveiledning tilspråkbok 6 lesebok 6

lesebok 6 plussZeppelin

Dagny HolmBjørg Gilleberg Løkken

I Generell del 4Å få ny bok 4Komponentene i Zeppelin 6 4Differensiering i Zeppelin 6 5Minoritetsspråklige elever som ressurs 6Mapper 6Mål og I mål 6Vurdering 6Farger og symboler 9Kurskapitlene brukt i leseboka og språkboka 10Kunnskapsløftet og Zeppelin 6 Språkbok 11Kunnskapsløftet og Zeppelin 6 Lesebok 14Kunnskapsløftet og Zeppelin 6 Lesebok pluss 18Årsplan i norsk med Zeppelin 6 23Grunnleggende ferdigheter 29Læringsstrategier og læringsstiler 31Grammatiske termer til bruk i skoleverket 32Arbeid med ord og uttrykk 35Bøker til videre lesing 39

II Metodisk del til språkboka 43Gjennomgang av kapitlene i språkboka 44Kapittel 1: Lær å lære 44Kapittel 2: Ord i klasser 47Kapittel 3: Personlige pronomen 50Kapittel 4: Rettskriving – rett og slett 52Kapittel 5: Intervju 56Kapittel 6: Flere ordklasser 59Kapittel 7: Fra ord til tekst 62Kapittel 8: Fortell mer! 64Kapittel 9: Tegnsetting 67Kapittel 10: Ord som gror 70Kapittel 11: Dialekter 73Kapittel 12: Reklame 76Fasit til arbeidsbok til språkboka 78Fasit til kopiark til språkboka 86

III Metodisk del til leseboka 87Den andre leseopplæringen 88Gjennomgang av kapitlene i språkboka 95Kapittel 1: Lesekurs – sammensatte tekster 95Kapittel 2: Litterær samtale 99Kapittel 3: Vennskap og kjærlighet 101Kapittel 4: Fantasy 109Kapittel 5: Oppdagelser 113Kapittel 6: Inn på scenen 117Kapittel 7: Flukt 120Fasit til arbeidsbok til leseboka 126

IV Metodisk del til lesebok pluss 131Gjennomgang av kapitlene i lesebok pluss 132 Kapittel 1: Mat 132 Kapittel 2: Universet 139 Kapittel 3: Tid 145 Kapittel 4: Grøss og gru 150 Kapittel 5: Oppfinnelser 154Fasit til arbeidsboka til lesebok pluss 158

V Kopiark bokmål 167 Generelle kopiark 168 Kopiark til språkboka 174 Kopiark til leseboka 196 Kopiark til lesebok pluss 208

VI Kopiark nynorsk 223 Generelle kopiark 224 Kopiark til språkboka 230 Kopiark til leseboka 252 Kopiark til lesebok pluss 264

3

INNHOLD

Ta deg oftest et tidlig måltid, om du ikke skal ut på gjesting; en skal ikke sitte forsluken og grådig, aldri si et ord. Fra Håvamål

1 Mat

MÅL

•Lese,forståoglagesammensattetekster•Nærlese,skumleseogleteleseisakprosa –utdragfrafaktabøker –oppskrifter –nettsider –tabell –rapport•Leseskjønnlitteratur –fortellinger –dikt•Uttrykkeegneopplevelseravteksterog reflektereoverinnholdet•Brukelese-oglæringsstrategier –BISON-overblikk –nøkkelord –VØL-skjema –skrivesammendrag•Vurdereegneogandrestekster

Innhold

Kunnskapsløftet og Zeppelin Lesebok 6 plussGrunnleggendeferdighetersomtrenesÅ kunne uttrykke seg muntlig: Snakke om sakprosa og skjønnlitteratur, lytte til andre.Å kunne uttrykke seg skriftlig: Skrive om litteratur, gi uttrykk for meninger, skrive faktaspørsmål, lage opp-skrift, skrive dikt, skrive fortelling, lage plakat, skrive liste, skrive sammendrag.

Leseboka, s. 6–61 Arbeidsboka, s. 4–20 Annet

Rød del, s. 6–39– Mat fra hele verden (sakprosa)– Umami – hva smaker det? (nettartikkel fra Nysgjerrigper)– Hva språket kan brukes til (sakprosa)– Butikkvers (dikt)– Kniv, skje og gaffel (sakprosa)– Mat og drikke hos vikingene (sakprosa)– De gavmilde dyra (sakprosa)– Marsvin er festmat (sakprosa)– Forbruk av mat og drikkevarer (tabell)– Bidos og rognbollsuppe. (sakprosa)Oppgave 1–19

Gul del, s. 40–61– Markus på restaurant (skjønnlitterær prosa)– Eit nummer i matkøen (dikt)– Svolt, den permanente krisa (sakprosa)Oppgave 20–29

– Ord og begreper– Tabell– Oppgaver til tekstene

– Kopiark 42, 43, 44, 45, 46– Mappeoppgaver: 2b, 7b, 29b– Vurderingsoppgaver: 2b, 11c, 20g, 25b, «I mål»-oppgave 3b

Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosa -tekster og skjønnlitterære tekster.Å kunne regne: Lese tabeller, lage oppskrift.Å kunne bruke digitale verktøy: Skrive på PC, søke etter opplysninger på Internett.

Kompetansemål: Se matrise s. 18.

132

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Lese: nærlese.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenTa et BISON-overblikk over teksten sammen med elevene. Noen trenger kanskje en repetisjon av BISON-overblikket. Bruk plakaten og gjennomgå punkt for punkt. Teksten inneholder noen ord som har ordforkla-ring. Elever lar ofte være å lese ordforklaringer. Foku-ser på forklaringene, og snakk om betydningen av å lære nye ord og uttrykk.

Hva språket kan brukes til

Leseboka, s. 14–15.Forfatter: Helene Uri.Utdrag fra: Den store faktaboka om språk.

Lese-/læringsstrategier– Ingress som åpner for førforståelse.– Lese: nærlese.

Helene Uri (1964–)Hun er utdannet cand. philol. og ble dr. art i an-vendt lingvistikk i 1996. Hun har vært førsteama-nuensis ved Institutt for lingvistiske fag, Universi-tetet i Oslo. Nå jobber hun som forfatter på hel-tid. Hun har gitt ut bøker for både barn og voksne.

Et utvalg av barne- og ungdomsbøkene hennesAnna på fredag. 1995.Dråpen som fikk alt til å skje. 2003.Perler for svin. Ragnar Aalbu illustrasjoner. 2006.Mamma morgenheks. 2008.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenTeksten egner seg til høytlesing. Elevene kan øve seg hjemme og lese med ulike stemmer. Etter at elev-ene har lest teksten for hverandre og eksperimen-tert med å lese med ulike stemmer, passer det å snakke om hvordan språk, tonefall og stemmebruk forteller noe om hvem vi er.

Butikkvers

Leseboka, s. 16–17.Forfatter: Mary Bente Bringslid.

Viktige ord og begreper i dette kapitteletSkjønnlitteratur, sakprosa, oppskrift, kart, sjanger, presentasjon, sammendrag, faktatekst, plakat, sam-mensatt tekst, vurdere.

SlIk kan du arbeIde med rød del

Mat fra hele verden

Leseboka, s. 6–11.Forfatter: Bjørg Gilleberg Løkken.Arbeidsboka, s. 4–6.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Lese: nærlese.

Bjørg Gilleberg Løkken (1948–)Bjørg Gilleberg Løkken er utdannet lærer med til-leggsutdannelse i norsk, pedagogikk, engelsk og veiledningspedagogikk. Hun har mange års un-dervisningserfaring fra alle trinn i grunnskolen og har også arbeidet som lærer for minoritetsspråk-lige. Hun er også lærebokforfatter og er medfor-fatter av Zeppelin 5–7. I 2007 ble hun og Dagny Holm tildelt Læremiddelprisen for norskverket Zeppelin 5–7.

SammendragTeksten inneholder oppskrifter på matretter fra Nor-ge, Polen, Afghanistan, Thailand og Kongo.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenLes ingressen og gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Utdraget egner seg til felles-lesing i klassen.

Elever fra andre kulturer kan fortelle om mat de spiser. I oppgave 2b skal elevene vurdere hverandres

oppskrifter. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 42.

Umami – hva smaker det?

Leseboka, s. 12–13.Forfatter: Kjersti Pedersen.Utdrag fra: Artikkelen er fra Nysgjerrigper 29. april 2008.Arbeidsboka, s. 7–8.

FAKTA

FAKTA

133

FAKTA

FAKTA

Fra: Dei blå revane.Arbeidsboka, s. 9.

Mary Bente Bringslid (1955–)Hun er sosialantropolog og forfatter av barne-bøker.Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2003 med barnediktsamlingen Dei blå revane, illustrert av Inger Lise Belsvik. Bringslid fikk Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for boka.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenFør elevene leser diktet selv, bør læreren lese det høyt for elevene slik at de tydelig får høre både rim og rytme i diktet.

Kniv, skje og gaffel

Leseboka, s. 18–21.Forfatter: Dagny Holm.Arbeidsboka, s. 10–11.

Faktarute om spisepinner

Leseboka, s. 21.Forfatter: Bjørg Gilleberg Løkken.Arbeidsboka, s. 10–11.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv spørs-mål.– Lese: nærlese.

Dagny Holm (1955–)Dagny Holm er utdannet cand.philol. Hun arbei-der som forfatter og oversetter på heltid. Hun har skrevet flere barnebøker, særlig sakprosa, men også skjønnlitteratur. Hun har skrevet flere artikler, blant annet i Forskningsrådets barnemagasin Nysgjerrigper. Dagny Holm er også lærebokforfat-ter og er medforfatter av Zeppelin 5–7. I 2000 fikk hun Emmausprisen for barneboka Helgenmys-teriet. I 2007 ble hun og Bjørg Gilleberg Løkken tildelt Læremiddelprisen for norskverket Zeppelin 5–7.

Et utvalg av bøkene hennesBursdagsboka. 1989.17. mai-boka – faktabok for barn. 1993.Helgenmysteriet. 2000.Doboka. 2001.Snørr og tårer. 2003.Barn i 100! Barndom 1905–2005. 2005.Regnværsboka. 2006.Nysgjerrig på edderkopper. 2010.

SammendragTeksten forteller om bruk av kniv, skje og gaffel gjen-nom tidene.I faktaruta om spisepinner får elevene en instruksjon om hvordan spisepinner skal holdes og brukes.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenLes ingressen og gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Gjennomgå «Mens du leser»-oppgaven, slik at elevene vet hva de skal gjøre når de kommer til en merknadsboks. Minn om plakaten «Spørreord». Den gir elevene en repetisjon av spørreord og skrivemåten av disse ordene.

Når klassen har «mat og helse»-time, kan de kanskje få prøve å spise med spisepinner? Bruk instruksjonen i faktaruta som hjelp.

Mat og drikke hos vikingene

Leseboka, s. 22–25.Forfatter: Ole Røsholdt.Utdrag fra Vikinger.Arbeidsboka, s. 12–13.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv nøkkelord.– Sammendrag.– Lese: nærlese.

Ole Røsholdt (1940–)Ove Røsholdt er norsk forfatter og lærer. Han har skrevet mange historiske fortellinger for barn og ungdom.

Et utvalg av bøkene hansUlvejakt. 1992.Hekser. 2001.Svartedauden. 2002.

FAKTA

134

SammendragBokaVikinger, som tekstutdraget er hentet fra, er en fag-bok for barn om vikingtiden. I denne boka kan en lese om vikingtogene og om dagliglivet i vikingtiden.

Tekstutdraget i lesebokaTeksten forteller om hvordan de laget mat i vikingti-den, om kjøkkenutstyret husmora hadde å hjelpe seg med, og hva de spiste.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenLes ingressen og gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Studer illustrasjonene sammen med elevene, og les faktaruta om Bayeux-teppet. Bruk gjerne litt tid på ingressen og la eleve-ne få undre seg litt over hvordan vi skulle ha livber-get oss i dag uten å kunne kjøpe maten vår i butik-ken. I «mens du leser»-oppgaven bruker vi begrepet mellomtittel. Undersøkelser viser at svake lesere ofte hopper over mellomtitlene. Snakk gjerne med eleve-ne om hvorfor faktatekster ofte har mellomtitler, og om hva slags nytte vi kan ha av å lese dem. Vi minner også elevene om at nøkkelordene skal skrives under hverandre. Når de skal skrive sammen-draget, vil forhåpentlig elevene se at det er tidsbe-sparende og nyttig å ha nøkkelordene under hver-andre. I oppgavene skal elevene skrive et sammendrag av teksten. I Språkbok 6, kapittel 1 «Lær å lære» lærte elevene å skrive sammendrag. Hvis det er en stund siden sist de skrev et sammendrag, bør strategien repeteres. Se side 46 her i lærerveiledningen. Hvis læreren kan vise et eleveksempel på et godt sam-mendrag, kan det være til god hjelp for mange. Før elevene begynner å skrive, kan læreren spørre: – Hva kjennetegner et godt sammendrag? Skriv for-slag til kjennetegn på tavla. I oppgave 11c skal elevene vurdere sitt eget sam-mendrag. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 43.

De gavmilde dyra

Leseboka, s. 26–29.Forfatter: Philip Newth.Utdrag fra: Fra margbein til spretne tomater. Mat i millioner av år.Arbeidsboka, s. 14.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk.– Lese: nærlese, letelese.

Philip Newth (1939–)Britiskfødt forfatter og illustratør som har skrevet mer enn 50 barne- og ungdomsbøker. Han har også skrevet flere hørespill. Han er den første i verden som har gitt ut bildebøker for blinde og døve barn. Mange vil forbinde Newth med serien av barne-bøker om roboten Matilda. Newth har vunnet en rekke priser og utmerkelser, blant annet Skolebi-bliotekarforeningens litteraturpris.

Et utvalg av bøkene hansRoboten Matilda og Camillamysteriet. 1995.Barn av Universet. 1995.Som ingenting på denne jord. 1997.Spook: en spøkelseshistorie. 1998.Kjeltringer på klosteret. 1999.Den utvalgte. 2000.Matilda, litt av en robot. 2002.Så kom englene. 2004.Fra margbein til spretne tomater. 2005.Hannah Snell. 2006.Barnesoldatene. 2008.

SammendragBokaNewth forteller rare fakta og små historier om mat, religion og overtro. Vi får glimt inn i ulike samfunn og tidsepoker. I tillegg gjør han greie for diskusjonen rundt genmanipulering av matvarer og peker på det paradokset at overproduksjon av matvarer er et pro-blem i enkelte deler av verden, mens folk andre ste-der sulter.

TekstutdragetUtdraget starter med å fortelle om hvordan forfedrene våre skaffet seg mat. Videre får vi høre om hva masai-folket i Kenya spiser, og om

hva folk spiser i Thailand, California, Australia og Peru.

Marsvin er festmat

Leseboka, s. 30–35.Forfatter: Vidar Kristensen.Fra: Vårt Land 11.1.1991.Arbeidsboka, s. 14.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– VØL-skjema.– Lese: skumlese, nærlese, letelese.

FAKTA

135

FAKTA

FAKTA

FAKTA

SammendragTekstenForfatteren forteller om marsvinmåltidet han ble servert da han var på besøk hos indianere i Andesfjellene.

Vidar Kristensen (1950–)Vidar Kristensen er teolog, forfatter og oversetter og er dessuten en kjent sang- og salmeforfatter. Han har også erfaring fra journalistikk og informa-sjonsarbeid. Vidar Kristensen har skrevet lærebø-ker i mer enn 30 år, blant annet KRL-bøker for ungdomstrinnet. Til Zeppelin leseserie har han skrevet Julius Cæsar, Krigen om verdens vakreste kvinne og Tesevs oksedreperen.

SlikkanduarbeidemeddisseteksteneLes ingressen og gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene.

Før elevene leser disse tekstene, er det aktuelt å snakke om at mat kan være svært forskjellig rundt om i verden. Det noen kanskje tenker på

som ekkelt og lite appetittlig, kan være delikatesse for andre. Uttrykket «smak og behag kan ikke disku-teres» passer godt til disse tekstene.

Forbruk av mat og drikkevarer

Leseboka, s. 36.Utdrag fra tabell. Statistisk sentralbyrå 2009.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Lese: letelese.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenLes ingressen og gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Her får elevene trening i å letelese i en tabell.

Bidos og rognbollesuppe

Leseboka, s. 37–39.Forfatter: Elisabeth Johansen og John Roald Pettersen.Utdrag fra: En bok om samisk kultur og historie.Arbeidsboka, s. 15–16.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave. –Ingress som åpner for førforståelse.– Lese: nærlese, letelese, skumlese.

SammendragBokaBoka gir en innføring i samenes kultur og historie. Forfatterne forteller om reindrift, husflid og hånd-verk, mattradisjoner, klestradisjoner, religion og mu-sikk.

TekstutdragetVi får høre om hvordan samene tok vare på reinkjøttet før de hadde tilgang til kjøleskap og fryser. Vi får oppskrift på bidos, som er sa-

menes nasjonalrett.

John Roald Pettersen (1956–)John Roald Pettersen er født i Lofoten, og er nå bosatt i Ålesund.

Et utvalg av bøkene hansOlav den hellige og historien om Nidarosdomen. 1999.Maximum. 2000.Bli kjent med Oslo. 2001.Maximum i mål. 2002.

Elisabeth JohansenElisabeth Johansen er forlegger og redaktør i Orkana forlag.

Et utvalg av bøkene hennesSápmi. 2007.Samene. 2008.Seikokeboka. 2011.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenTeksten er et utdrag fra En bok om samisk kul-tur og historie. Les ingressen og gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Studer

bildene. I oppgavene etter teksten skal elevene ar-beide sammen i pargrupper. Teksten kan de også lese i pargrupper.

136

FAKTA

FAKTA

SlIk kan du arbeIde med gul del

Markus på restaurant

Leseboka, s. 40–55.Forfatter: Klaus Hagerup.Utdrag fra: Markus og Diana.Arbeidsboka, s. 17.


SammendragBokaDette er den første boka om trettenåringen Markus Simonsen. Han er redd for mye, og aller reddest er han for å være seg selv. Når han skriver fanbrev til kjendiser for å få autografer, utgir han seg for å være en helt annen. I denne boka kan vi lese om hva som skjedde da han skrev brev til den norske Hollywood-stjernen Diana Mortensen.

TekstutdragetDe fire vennene Markus, Sigmund, Mona og Ellen Christine er på restaurant. Markus spiller verdens-mann for å gjøre inntrykk på jentene. De bestiller mat som de ikke vet hva er, og da de skal betale, har ikke guttene nok penger. Det ender med at Mons, faren til Markus, må komme og betale regningen for dem.

Klaus Hagerup (1946–)Klaus Hagerup er den yngste sønnen til forfatte-ren Inger Hagerup. Han vokste opp på Haugerud i Oslo. Da han var ung, var han fast bestemt på at han ikke ville bli forfatter. Han dro til England og utdannet seg til skuespiller. Etter at moren døde, ville han skrive en bok om henne. Mange barn-domsminner dukket opp, og han begynte å skrive bøker for barn og unge. Han debuterte i 1969 med diktsamlingen Slik tenker jeg på dere. Han fikk Kulturdepartementets litteraturpris i 1992 og Riksmålsforbundets litteraturpris i 2004.

Et utvalg av bøkene hansPelle og superstøvlene. Hørespill 1983.Ninas hemmelige reise. Hørespill 1984.Høyere enn himmelen. 1990.Markus og Diana. Lyset fra Sirius. 1996.Markus og jentene. 1997

Markus og den store fotballkjærligheten. 1999.Marie og julesnapperen. 2000.Kaninene synger i mørke. 2001.Markus og Sigmund. 2003.Markus og karaokekongen. 2004.Markus er konge. 2010.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenTeksten vil nok være ganske krevende for en del elever. For at alle skal få del i denne morsomme for-tellingen, kan læreren eller elever som har forberedt seg hjemme, lese høyt for klassen. Oppgave 21: Elevene blir utfordret til å lese mel-lom linjene og få mer ut av teksten enn det som de kan lese direkte. Oppgaven skal stimulere elevene til å lese oppmerksomt. Oppgave 20g: Elevene skal vurdere hverandres framføringer. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 44.

Eit nummer i matkøen

Leseboka, s. 56.Forfatter: Merima Maja Brkic.Fra: Vekk meg. Dikt.Arbeidsboka, s. 18.


Merima Maja Brkic (1981–)Merima Maja Brkic ble født i Sarajevo i Bosnia. I 1993 kom hun til Norge som flyktning. Hun har gitt ut to diktsamlinger på norsk: Stans denne nat-ta(1996) og Vekk meg (1999).

SlikkanduarbeidemeddettediktetDiktet gir en fin anledning til å snakke om hvordan maten i verden blir fordelt. Noen har for mye, mange har for lite. Ved å lese diktet får elevene en liten før-forståelse av den mer krevende teksten «Svolt, den permanente krisa». Oppgave 25b: Elevene skal vurdere hverandres opplesing. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 45.

137

FAKTA

Svolt, den permanente krisa

Leseboka, s. 57–61.Forfatter: Olav Randen.Fra En verden uten sult. Rapport fra Utviklingsfon-det 2009.Arbeidsboka, s. 19–20.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsbokser med stopp – tenk – skriv tre spørsmål.– Lese: nærlese, letelese.

Olav Randen (1948–)Olav Randen er forfatter, forlegger, geitebonde og samfunnsdebattant. Han er utdannet sosiolog med etnologi og folkeminnevitenskap i fagkretsen. I 1997 opprettet han Boksmia forlag. Randen var leder i Noregs Mållag i perioden 1994–1997.

SammendragTeksten

Utdraget er en del av en lengre rapport som handler om hva sult fører til, og hva som bør gjøres for å stoppe sulten i verden.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenTeksten er krevende, og læreren bør lese teksten høyt i klassen. Stopp ved merknadsboksene og gi elevene tid til å skrive spørsmålene. Ved første merk-nadsboks kan læreren modellere og skrive et par spørsmål på tavla.

Slikkanduarbeidemed«Imål»-oppgaveneGjennomgå plakaten «LAG EN REKLAME» før eleve-ne begynner å lage plakaten i oppgave 3a. Hvis ka-pittelet «Reklame» i språkbok 6 er gjennomgått, vil dette være en god repetisjon for elevene. Hvis kapit-telet ikke er gjennomgått, bør læreren bruke noe mer tid på å gjennomgå plakaten. Spørsmålene på plakaten kan fungere som en sjekkliste for elevene. «I mål»-oppgave 3b: Elevene skal vurdere sin egen plakat. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 46.

egne notater

138

2 Universet

MÅL

•Lese,forståoglagesammensattetekster•Nærleseogleteleseisakprosa –utdragfrafaktabøker –intervju•Leseskjønnlitteratur –fortellinger –dikt•Uttrykkeegneopplevelseravteksterogreflektereoverinnholdet•Brukelese-oglæringsstrategier –BISON-overblikk –nøkkelord –tankekart –litterærsamtale•Vurdereegneogandrestekster


Rød del, s. 62–95– Hva er universet? (sakprosa)– Uten tyngdekraft blir man sugd ut i rommet (sakprosa)– Jorda (dikt)– Stjernene (sakprosa)– Stjernebilete (sakprosa)– Romfart (sakprosa)– Med blikket mot stjernene (sakprosa, intervju)– Måneguten (dikt)– Galileo Galilei (dikt)– Flukten fra Utpost 4 (skjønnlitteratur)– Ein skrapbil står att på månen (sakprosa)Oppgave 1–22

Gul del, s. 96–103– Månen er vår nærmeste nabo (sakprosa)– Det er mye mellom himmel og jord (skjønnlitteratur)Oppgave 23–24

– Ord og begreper– Tidslinje– Rutenett– Ordkjeder– Oppgaver til tekstene

– Kopiark 43, 46, 47– Mappeoppgaver: 8c, 23c– Vurderingsoppgaver: 8c, 12b, 23c

Innhold

Selv om vi føler at jordkloden er stor, er den i virkeligheten knapt et støvfnugg på kosmos. Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunnskapsløftet og Zeppelin Lesebok 6 plussGrunnleggendeferdighetersomtrenesÅ kunne uttrykke seg muntlig: Snakke om sakprosa og skjønnlitteratur, lytte til andre.Å kunne uttrykke seg skriftlig: Lage plakat, skrive brev, skrive faktasetninger, skrive faktatekst, skrive sam-mendrag, lage sammensatt tekst, skrive skuespill, skrive dikt, skrive fortelling.Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosa-tekster og skjønnlitterære tekster.Å kunne regne: Regne ut avstander.

Å kunne bruke digitale verktøy: Skrive på PC, lese og skrive på blogg, søke etter opplysninger på Inter-nett.


Viktige ord og begreper i dette kapitteletSkjønnlitteratur, sakprosa, sjanger, faktatekst, plakat, faktaspørsmål, reklame, litterær samtale, mellomtit-ler, avisartikkel, sammensatt tekst, blogg.

139

FAKTA

FAKTA


Hva er universet?

Leseboka, s. 62–66.Forfatter: Vera Michaelsen.Utdrag fra: På månen spiser de kameler.Arbeidsboka, s. 21.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv spørs-mål.– Lese: nærlese.

Vera Michaelsen (1974–)Vera Michaelsen er programleder, skribent og filmmedarbeider. Hun har arbeidet flere år i NRK.

Et utvalg av bøkene hennes1000 ting å gjøre sammen med barna. 2003.På månen spiser de kameler: filosofi for barn. 2005.Supermamma monstermamma: historier om familie-kaos og småbarnsliv. 2008.

SammendragBokaBoka handler om livet, døden, evigheten, kjærlig-heten, virkeligheten, det gode og det onde. Boka skal først og fremst få i gang en samtale mellom barna, eller mellom barn og voksne.

Tekstutdraget i lesebokaUtdraget handler om hva universet er, og hvordan folk har forestilt seg jorda flat som en pannekake.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenStuder kunstbildet «Stjernenatt». Les ingressen og gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene.

Kommentar til «Stjernenatt» av Vincent van Gogh.Vincent van Gogh (1853–1890) malte «Stjernenatt» i 1889 mens han bodde i Sør-Frankrike.De fleste vil nok først legge merke til natthimmelen med de virvlende skyene, blinkende stjernene og den lysende halvmånen.Til høyre på bildet ser vi en liten landsby, og midt på bildet ser vi en kirke. Hva den store figuren til venstre i bildet skal forestille, er åpent for tolkning og gjetninger. Noen mener det er en stor busk, andre mener det er et fjell.

Merknadsboksene med stopp – tenk skal få eleve-ne til å reflektere, undre seg og stille spørsmål til det de leser. Dette hjelper dem å holde konsentrasjonen om teksten, og læreren bør formidle at det er lurt å bruke denne metoden når de leser tekster i andre fag også. Hvis elevene synes det er vanskelig å stille spørsmål, kan læreren lese høyt de to første avsnit-tene, stoppe og tenke høyt sammen med elevene: Hva kan vi spørre om her?

Uten tyngdekraft blir man sugd ut i rommet

Leseboka, s. 67–68.Forfatter: Lars Westman.Utdrag fra: Erna Osland og Lars Westman: På liv og død.Arbeidsboka, s. 22.

Lese-/læringsstrategier– Ingress som åpner for førforståelse.– Lese: nærlese.

Lars Westman (1934–)Svensk journalist, filmmaker og forfatter. Han har vært journalist i Stockholms-Tidningen, og han har skrevet mange bøker. I 2002 kom han med Pojken och Tigern som mange barn i Sverige har som lesebok i 3. klasse. I tillegg har han skrevet mange bøker for voksne.

SammendragBokaBoka inneholder korte tekster om mange ulike em-ner for aldersgruppa 10–13 år.

TekstutdragetTeksten handler om tyngdekraften og hvor viktig den er.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenDenne teksten er kort og enkel og egner seg derfor til individuell lesing. Innledningsvis kan dere snakke sammen om hvordan tyngdekraften virker. Bruk også tid på illustrasjonen til teksten.

Jorda

Leseboka, s. 69.Forfatter: Jan-Magnus Bruheim.Fra Grashoppa og andre barnerim.

140

FAKTA

FAKTA

Jan-Magnus Bruheim (1914–1988)Bruheim skrev lyrikk, barnebøker og en roman. Han mottok flere priser for sitt forfatterskap. Blant annet fikk han fikk Kirke- og undervisnings-departementets premiering for åtte av bøkene sine. Han fikk Dobloug prisen i 1963 og Nynorsk barnelitteraturpris fra Noregs Mållag i 1972.

Et utvalg av barnebøkene hansGrashoppa og andre barnerim. 1966.Romferda og andre barnerim. 1970.På langferd med Mjo Monsemann. 1970.Doggmorgon.1977.Den kvite hjorten. 1980.Morgonglede. 1986.

SammendragDiktetDiktet handler om jorda vår som svever rundt mel-lom stjernene i det store verdensrommet.

SlikkanduarbeidemeddettediktetStuder illustrasjonen sammen med elevene. Hva for-teller den? For elever med bokmål som hovedmål bør læreren lese diktet høyt i klassen. Oppgave 2: Sammenligninger: «Jorda fer fort som ei kanonkule» og «… jorda var flat som ei panne-kake». Oppgave 3: Språkbilder: « Møter sysken langt der ute» og «Helsar blidt: God dag, god dag stjerne-syster, stjernebror!»

Stjernene

Leseboka, s. 70–73.Forfatter: Eirik Newth.Utdrag fra: Stjernene.Arbeidsboka, s. 23–24.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk – tegn– Skrive faktasetninger.– Lese: nærlese, skumlese.

Eirik Newth (1964–)Se faktarute om han i Lesebok 6 pluss, s. 72.

Et utvalg av bøkene hansNeopangea. 2006Romfart.Månen.Sola. 2003Planetene. 2002Stjernene. 2002.Se opp! på vår egen stjernehimmel. 1997.Sola, vår egen stjerne. 1994.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenLes ingressen og ta BISON-overblikk sammen med elevene. I merknadsboksene til denne teksten får elevene i oppgave å tegne det de har lest om. Mange elever lærer lettere da og husker bedre det de har lest. Mange kan med fordel oppmuntres til å tegne også når de leser i andre fag. Les faktaboksene. Observasjoner av elever som leser sakprosatekster, viser at faktabokser sjelden blir lest, de aller fleste leser bare brødteksten. Oppgave 8b: Her skal elevene vurdere hverandres brev og gi respons. Se forslag til sjekkliste og kjen-netegn på måloppnåelse på kopiark 47.

Stjernebilete

Leseboka, s. 74–75.Forfatter: Bjørg Gilleberg Løkken.Arbeidsboka, s. 25.


SammendragTeksten forteller om noen av de mest kjente stjerne-bildene og hvorfor de har fått navnene sine.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenGjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. I oppgave 10 skal elevene lage en sammensatt tekst. Før de løser oppgaven, kan læreren gjenta hva en sammensatt tekst er. Hvis en tekst er satt sammen av flere modaliteter, for eksempel verbal-tekst og tegning, er det en sammensatt tekst. Et typisk eksempel er tegneserie. I en sammensatt tekst virker de ulike modalitetene sammen – f.eks. ord, bilder og lyd. Det er nyttig og viktig å fokusere på at elevene ikke skal skrive det som de kan se på tegningen.

141

FAKTA

Romfart

Leseboka, s. 76–79.Forfatter: Eirik Newth.Utdrag fra: Den store boken om astronomi.Arbeidsboka, s. 26.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Lese: nærlese.– Merknadsbokser med stopp – tenk.

Eirik NewthSe omtale på side 72 i Lesebok 6 pluss.

SammendragBokaDen store boken om astronomi er en faktabok om sola, planeter, kometer, galakser og sorte hull. Vi kan studere stjernekart over himmelen slik den ser ut fra Norge til alle årstider, og finne kjente stjernebilder som Karlsvogna, Orion og Andromeda. Vi kan lese om norsk romforskning og internasjonal romfartshis-torie, og kanskje få svar på spørsmål som: Hvor langt er det mulig for mennesker å dra?

TekstutdragetUtdraget forteller om Jurij Gagarin, den første astro-nauten. Med raketter vil det kanskje en gang bli mu-lig å reise til Mars og Venus, men til stjernene må vi bruke stjerneskip, og de reisene vil nok ikke bli reali-tet før om mange hundre år. Men kanskje vil det snart være mulig å bli romturist?

SlikkanduarbeidemeddennetekstenTa et overblikk over teksten sammen med elevene og studer bildene. Teksten åpner for undring: Kunne du tenke deg å reise ut i verdensrommet? Vi anbefaler at teksten leses høyt i klassen, og at den første opp-gaven tas i samlet klasse. Oppgave 12b: Her skal elevene vurdere sin egen plakat. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 46.

Med blikket mot stjernene



SammendragIntervjuetTeksten er et intervju med Knut Jørgen Røed Øde-gaard. Han forteller at han allerede som barn var opptatt av og nysgjerrig på hva som fantes ute i ver-densrommet. Han svarer på spørsmål om solstorm og solformørkelse. Videre gir han gode tips til andre som er interessert i å lære mer om verdensrommet.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenIntervjuet med Knut Jørgen Røed Ødegaard er satt opp som en avisartikkel. Repeter avisordene: tittel, mellomtittel, byline, ingress og brødtekst. Sett to og to elever sammen. De kan lese inter-vjuet høyt. Den ene er intervjuer, og den andre leser svarene til Røed Ødegaard. De vil fort oppdage at ikke alle intervjuspørsmålene står i intervjuet. Den som intervjuer, må derfor prøve å tenke seg hvilket spørsmål som er stilt. Dette er den vanlige og profe-sjonelle måten å skrive intervju på. For de aller fleste elever på dette trinnet vil det være vanskelig i egen skriving. Når elevene leser intervjuet og tenker seg til spørsmålene, vil det være med å øke bevisstheten om hvordan et intervju kan skrives.

Måneguten

Leseboka, s. 82.Forfatter: Mary Bente Bringslid.Fra Dei blå revane.

Galileo Galilei

Leseboka, s. 83.Forfatter: Per Olav Kaldestad.Fra Sola klappar meg.

Lese-/læringsstrategier– Lese: nærlese, letelese.

SammendragMånegutenI diktet blir månen framstilt som babyen til jorda. Jorda er en streng mor som får månegutten sin til å følge etter henne.

Galileo GalileiDiktet forteller om Galileo Galilei, som brukte en stjernekikkert og så på stjernehimmelen.

142

FAKTA

FAKTA

FAKTA

Han ble kalt en kjetter fordi han sa at plantene gikk rundt sola.

Mary Bente Bringslid (1955–)Se omtale på side 134 her i lærerveiledningen.

Per Olav Kaldestad (1947–)Per Olav Kaldestad bor på Stord i Hordaland. Han er cand.philol. Han arbeidet som norsklærer på Lærarhøgskolen på Stord til 1997, men er nå for-fatter på heltid. Best kjent er han for barne-bøkene sine.

Et utvalg av bøkene hansNår morgonfrosken syng. 2004.Ratatosk. Dramatisk fabel inspirert av norrøn myto-logi. 1995.Denne jorda eg bur på. 1998.

SlikkanduarbeidemeddisseteksteneGjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Les diktene høyt. Husk faktaboksen om Galileo Galilei. Snakk om at dikt og faktatekst hører til ulike sjangrer. Oppgave 15 og 16 bør nok gjøres sammen med elevene i felles klasse.

Flukten fra Utpost 4

Leseboka, s. 84–93.Forfatter: Tor Aurstad.Utdrag fra Flukten fra Utpost 4.Arbeidsboka, s. 28–29.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsbokser med stopp–tenk.– Lese: nærlese, letelese.

Tor Aurstad (1972–)Tor Aurstad er forfatter og oversetter, bosatt i Oslo. Aurstad ble nominert til Kultur- og kirke-departementets oversetterpris for barne- og ungdomslitteratur 2006 for sin oversettelse av John Boynes Gutten i den stripete pyjamasen.

Et utvalg av bøkene hansTrettenkloa – sammen med Carina Westberg. 2004.

Fakkelskrømtet – sammen med Carina Westberg. 2007.Løpet er kjørt! – sammen med Carina Westberg. 2007.Kampen om Mars 1 – Flukten fra utpost 4. 2008.Kampen om Mars 2 – Farlig ferd. 2008.Kampen om Mars 3 – Marsepolis. 2009.Nå eller aldri! – sammen med Carina Westberg. 2009.Uhyret i skogen. 2009.Knask eller knep! – sammen med Carina Westberg. 2010.Ormeøyet. 2010.

SammendragBokaHandlingen foregår på Mars. Innbyggerne har fri-gjort seg fra jorda, men det er kaos på planeten, som er inndelt i flere utposter. På Utpost 4 bor Daniel sammen med moren sin. Her hersker den kor-rupte lederen William. Daniels mor blir arrestert, og Daniel prøver å flykte sammen med vennen Rikard.

TekstutdragetDaniels mor blir arrestert, og Daniel blir tatt med til lederen, William. Han blir satt til å jobbe i fisketanke-ne, et uutholdelig sted. Her treffer han Rikard, og de to guttene blir enige om å flykte.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenVi foreslår at to og to arbeider sammen mens de le-ser teksten i leseboka. Før de begynner, bør læreren gjennomgå plakaten for litterær samtale. Erfarings-messig er det noen elever som blir veldig fort ferdi-ge når de holder en litterær samtale. For at de skal holde en grundigere samtale, kan elevene slå opp i lesebok 6, side 36–37. Der finner de en mer detal-jert oppskrift på en litterær samtale.

Ein skrapbil står att på månen

Leseboka, s. 94–95.Forfatter: Lars Westman og Erna Osland.Utdrag fra: På liv og død.Arbeidsboka, s. 30.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Merknadsboks med stopp – tenk.– Lese: nærlese, letelese.

143

FAKTA

FAKTA

FAKTA

Lars Westman (1938–)Se omtale på side 140 her i lærerveiledningen.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenTeksten er forholdsvis enkel, og elevene kan lese teksten individuelt eller høyt for hverandre i par-grupper. Oppgave 1: Elevene vil trolig foreslå idrettsstjer-ner og popartister. Hvem av disse vil bli husket om for eksempel 20 år? Lista kan inneholde navn på personer som er husket fordi de har gjort noe posi-tivt, men også noen fordi de har satt negative spor etter seg. Læreren kan prøve å få elevene til å tenke på historiske personer de har lest om. Hvilke opp-finnere og oppdagere har de hørt om?


Månen er vår nærmeste nabo

Leseboka, s. 96–99.Forfatter: Eirik Newth.Utdrag fra: Månen.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv nøkkelord.– Sammendrag.– Lese: nærlese.

Eirik Newth (1964–)Se omtale på side 72 i Lesebok 6 pluss.

SammendragBokaI boka får vi vite hvor månen kommer fra, hva den er laget av, og hvorfor den lyser og forandrer utseende. Eirik Newth skriver også om månekrater, «mannen i månen», måneformørkelser og om de første mennes-kene på månen.

TekstutdragetTeksten inneholder mange faktaopplysninger om månen. Vi får vite hvor langt det er til månen, hvor gammel månen er, om månelys og om de ulike måne-fasene.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenElevene skal skrive et sammendrag av teksten, og de får repetert og arbeidet mer med denne læringsstra-tegien de lærte i kapittel 1 i Språkbok 6. Gjennomgå plakaten med elevene før de leser teksten. Oppgave 23c: Her skal elevene vurdere sitt eget sammendrag. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 43.

Det er mye mellom himmel og jord

Leseboka, s. 100–103.Forfatter: Øyvind Thorsen.Utdrag fra: Hugin & Munin. En bok om himmelen.Arbeidsboka, s. 31–32.

Lese-/læringsstrategier– Tankekart.– Lese: nærlese.

Øyvind Thorsen (1943–)Thorsen er født i Tønsberg og bor i Oslo. Han er en populær radiokåsør og revytekstforfatter, og han har skrevet mange humorbøker.

Et utvalg av bøkene hansSånn oss imellom. 2006.Humor og kanari. 2004.Kort sagt. 2003.For dem som har ledd en stund. 2002.Vitos lille hvite. 2001.Dett var dett (i samarbeid med Rolv Wesenlund). 2000.Thorsens beste. 2000.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenFor at elevene skal få undre seg og reflektere, lar vi denne teksten avslutte dette kapittelet. Les gjerne teksten høyt i klassen. Illustrasjonen av det sorte hullet er en illusjon, sorte hull kan ikke sees.

Slikkanduarbeidemed«Imål»-oppgaveneElevene skal samle på ord for så å bruke dem i en sammensatt tekst. Arbeid med ord og begreper må foregå så ofte som mulig, og aller best er det om elevene kan bruke ordene i egne tekster. Oppgaven differensierer seg selv, elevene velger sjanger og skriver ut fra sine forutsetninger.

144

Kunnskapsløftet og Zeppelin Lesebok 6 plussGrunnleggendeferdighetersomtrenes

Å kunne uttrykke seg muntlig: Snakke om sakprosa og skjønnlitteratur, lytte til andre.Å kunne uttrykke seg skriftlig: Skrive liste og fakta-tekst.Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosa-tekster og skjønnlitterære tekster.Å kunne bruke digitale verktøy: Skrive på PC.

3 Tid

MÅL

•Lese,forståoglagesammensattetekster•Nærleseogleteleseisakprosa –utdragfrafaktabøker –faktatekster –tabell• Leseskjønnlitteratur –fortellinger –bildebok –dikt•Uttrykkeegneopplevelseravteksterogreflektereoverinnholdet•Brukelese-oglæringsstrategier –BISON-overblikk –nøkkelord –tankekart –læresamtale –litterærsamtale•Vurdereegneogandrestekster


Rød del, s. 104–127– Tidstjuven (dikt)– Hva er tid (sakprosa)– Tikk takk, sier Tiden (bildebok)– För tidigt och för sent (svensk dikt)– En pinne i bakken (sakprosa)– Verdensuret (sakprosa)– Kalendrar (sakprosa)Oppgave 1–18

Gul del, s. 128–147– Tid, kalender, primstav (sakprosa)– Kampen om tiden (skjønnlitterær prosa)Oppgave 19–23

– Ord og begreper– Forkortelser– Kryssord– Oppgaver til tekstene

– Kopiark 48, 49, 50– Mappeoppgaver: 14e– Vurderingsoppgaver: 14e, 18b, 23b

Innhold

Den er så svinnende kort den stund vi mennesker er sammen. Hans Børli


Viktige ord og begreper i dette kapitteletSkjønnlitteratur, sakprosa, sjanger, faktatekst, sammensatt tekst.

145

FAKTA

FAKTA

FAKTA

FAKTA


Tidstjuven

Leseboka, s. 104–105.Forfatter: Per Olav Kaldestad.Fra: Med kråkenebb og kråkeføtter.

Lese-/læringsstrategier– Lese: nærlese.

Per Olav Kaldestad (1947–)Se omtale på side 104 her i lærerveiledningen.

SammendragDiktetHumoristisk dikt om tid.

SlikkanduarbeidemeddettediktetVi har valgt å starte kapittelet med dette humoristis-ke diktet av Kaldestad. Etter å ha lest diktet kan klassen ha en fellessamtale om tidstyver. Hva er en tidstyv? Er det ulike tidstyver for voksne og barn?

Hva er tid?

Leseboka, s. 106–111.Forfatter: Vera Michaelsen.Utdrag fra: På månen spiser de kameler.Arbeidsboka, s. 33–35.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv.– Lese: nærlese.

Vera Michaelsen (1974–)Se omtale på side 140 her i lærerveiledningen.

SammendragTekstutdragetTeksten handler om at tiden er noe vi ikke kan se og ikke stoppe. Vi får høre litt om når det ble vanlig å ha klokker, noe om den innebygde klokka i kroppen, og at alle pattedyr har like mange hjerteslag.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenSett elevene i pargrupper og la dem lese teksten høyt for hverandre. Når de kommer til en merknads-boks, skal de skrive hver sine setninger. Det kan

alltid diskuteres hvilken setning som er den viktigste, og her er det ikke noe svar som er rett eller feil. For elevene er det god lesetrening å vurdere hvilken set-ning de skal velge å skrive. Denne måten bør de bru-ke i andre fag når de har en tekst de skal lese for å lære.

Tikk takk, sier Tiden

Leseboka, s. 112–113.Forfatter: Gro Dahle, illustratør: Svein Nyhus.Fra: Tikk takk, sier Tiden.Arbeidsboka, s. 36.


Gro Dahle (1962–)Gro Dahle bor på Tjøme i Vestfold. Hun har utgitt mange bøker for både barn og voksne. Dahle har vunnet en rekke litterære priser. Hun fikk Brage-prisen for beste barnebok i 2002. De fleste av barnebøkene er illustrert av hennes mann, Svein Nyhus.

Et utvalg av barnebøkene hennesEmilie og den umulige mammaen. 1992.Simon og Kaia bader. 1993.Den helt vidunderlige grisen Nøffi. 1998.Snill. 2002.Sinna mann. 2003.Håret til mamma.2007.

Svein Nyhus (1962–)Han er født i Tønsberg, bor på Tjøme. Han er il-lustratør og forfatter av barnebøker. Nyhus har gitt ut flere bøker sammen med ekte-fellen, Gro Dahle. Han har fått flere priser, bl.a. Brageprisen for barneboka Snill (2002, sammen med Gro Dahle).

BøkerDrømmemaskinen. 1995.Pappa! 1998.Verden har ingen hjørner. 1999.Lille Lu og Trollmannen Bulibar. 2001.Ingen. 2002.Jeg! 2004.

146

FAKTA

FAKTA

– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv nøk-kelord.– Tankekart.– Lese: nærlese, letelese.

Vidar Kristensen (1950–)Se omtale på side 136 her i lærerveiledningen.

SlikkanduarbeidemeddisseteksteneEn pinne i bakken (side 116–121)Observatoriet i Greenwich (faktarute, side 123)Verdensuret (tabell, side 122)

Gjør «Før du leser»-oppgaven sammen med elevene.– Hva handler tekstene om?– Hva får de vite av å studere tabellen?– Hva får de vite av å studere kartet? Se på oppga-Hva får de vite av å studere kartet? Se på oppga-vene. Snakk om at de vil ha bruk for nøkkelordene når de skal skrive en faktatekst. Gjennomgå «Mens du leser»-oppgaven på side 116, les høyt til første merknadsboks og bli enige om tre nøkkelord som kan skrives på tavla. Deretter kan elevene jobbe videre hver for seg. Elevene trenger mye trening i å skrive faktatek-ster. I Zeppelin pluss får de den samme «oppskriften» hver gang de skal skrive en faktatekst, det gir trygg-het. Når de får kjennetegn på måloppnåelse, vil de etter hvert erfare hva de må gjøre for å komme vide-re i egen skriveutvikling. Oppgavene differensierer seg selv. Elevene skal selvsagt ikke skrive avskrift fra lesebokteksten. For å unngå det er det viktig at ele-vene bruker nok tid på nøkkelordene og tankekartet. Oppgave 14e: Forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 48.

Kalendrar


Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for sjangerforståelse.– Lese: nærlese, letelese.– Læresamtale.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenLes ingressen og gjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Studer illustrasjonene.

SammendragTekstutdragetHovedfigurene i teksten er Jenta og Tiden. Jenta får en klokke av mormoren. Gaven får Jenta til å fundere på hva Tiden er.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenGjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Teksten, som er et utdrag fra en bildebok, egner seg til høytlesing og samtale. Snakk om illustrasjonen et-ter at dere har lest teksten. Elevene skal lære å lese en sammensatt tekst. Hva formidler teksten, hva for-teller illustrasjonen? Illustrasjonen forteller også om Tiden. Legg merke til alt som er rundt, som f.eks. klokka og teppet. Puslespillbitene med tall ligger strødd utover. Hva forteller det om Tiden? Hvem er de ulike figurene på illustrasjonen? Hva er de opp-tatt av?

För tidigt och för sent

Leseboka, s. 114–115.Forfatter: Britt G. Hallqvist.Fra: Gräset skrattar.Arbeidsboka, s. 37.


Britt G. Hallqvist (1914–1997)Britt Hallqvist er en svensk teolog og forfatter. Hun skrev bøker for både barn og voksne, og oversatte bl.a. Goethe og Shakespeare til svensk. Hun er også salmedikter. I Norge er hun trolig mest kjent for salmen «Måne og sol».

SlikkanduarbeidemeddettediktetDiktet egner seg til høytlesing og samtale. Forståel-sen av nabospråkene er minkende, og det er viktig å få elevene til å se at det ikke er så veldig stor for-skjell på norsk og svensk.

En pinne i bakken

Leseboka, s. 116–121.Forfatter: Vidar Kristensen.Fra barnebladet Salto.Arbeidsboka, s. 38.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.

147

FAKTA

FAKTA

Kommentar til illustrasjonene:Illustrasjonen på side 125: Øverst kan vi se symboler for navnet på dagene i den vestlige kalenderen: mandag – månedagen, tirsdag – Tyrs dag, onsdag – Odins dag, torsdag – Tors dag, fredag – Frøyas dag, lørdag – laugardag (vaskedagen), søndag – sol-dagen. Under illustrasjonene av ukedagene ser vi den vestlige/kristne kalenderen med blant annet symbo-ler som fastelavnsris som symbol for fastetiden, kors, egg og nattverdskalk som symboler for påske. Oppe til venstre i illustrasjonen finner vi også det samiske flagget, som viser til den samiske nasjonal-dagen 6. februar. Langs midtfeltet av illustrasjonen kan vi se de fire årstidene.

Symbolene for de jødiske høytidene er nederst på illustrasjonen. Her ser vi blant annet et sederfat til påskemåltidet, et bukkehorn (sjofar) til høytiden rosh hashana, en Tora-rull som symbol på sabbaten og en hanukkalysestake og dreidel som symbol for høytiden hanukka.

Illustrasjonen til den islamske kalenderen på side 126–127: Øverst kan vi lese navnene på de 12 månedene. Det nye året starter med en gutt som observerer og peker på nymånen (måneår). Den femkantete stjer-nen illustrerer islams fem søyler: trosbekjennelse, bønn, faste, almisse og pilegrimsreise. Andre symbo-ler på illustrasjonen: bønneteppe, ramadan med matforbud mellom soloppgang og solnedgang, Koranen, piler som viser veien for de pilegrims-reisende til Mekka.

Etter å ha studert illustrasjonene kan elevene arbei-de individuelt, lese teksten og gjøre oppgavene. Til denne teksten skal elevene holde en læresam-tale. Bestem gjerne hvem som skal snakke sammen før elevene begynner å lese. For mange elever kan det være krevende å lytte til hverandre og snakke etter tur. Derfor vil vi at de skal vurdere samtalen. Oppgave18b: Forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 49.

Tid, kalender, primstav

Leseboka, s. 128–135.Forfatter: Gyri Tveitt.Utdrag fra: Jo Tenfjord og Toril Bang Lancelot (red.): Den store fest- og høytidsboka.Arbeidsboka, s. 40–41.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Lese: nærlese, letelese.

Gyri Tveitt (1945–)Sammen med Jo Tenfjord og Toril Bang Lancelot (red.) var Gyri Tveitt redaktør og forfatter av Den store fest- og høytidsboka. Sammen med Eyvind Skeie og Ragnhild Nordsjø har hun også skrevet Sjøflyvehesten Santorini Poseidon (1993)

SammendragTekstutdragetTeksten forteller om fest- og høytidsdager som var avmerket på primstaven, og som har blitt feiret i Norge gjennom flere hundre år.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenLes ingressen og gjør «før du leser»-oppgaven sam-men med elevene. Snakk sammen om hvilke merke-dager som fortsatt feires. Her vil det nok være geo-grafiske variasjoner. Teksten er lang. Fordel gjerne teksten blant elevene og la dem får presentere hver sine merkedager.

Kampen om tiden

Leseboka, s. 136–147.Forfatter: Michael Ende.Utdrag fra: MOMO eller kampen om tiden.Arbeidsboka, s. 42–44.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk.– Litterær samtale.– Lese: nærlese, letelese.

Michael Ende (1929–1995)Michael Ende er tysk og en internasjonalt kjent barne- og ungdomsbokforfatter. Bøkene hans er preget av fabuleringslyst, spenning og poesi, men framfor alt av fantasi og en umerkelig overgang mellom det eventyrlige og det virkelige. Ende er ofte blitt sammenlignet med Tolkien.

148

Et utvalg av bøkene hansJim Knapp og Lukas Lokomotivfører, utgitt på norsk 1988.Jim Knapp og De ville 13, utgitt på norsk 1989.Den uendelige historie, utgitt på norsk 1992.Rampeskolen, utgitt på norsk 2002.Trylledrikken, utgitt på norsk 2002.Momo, eller kampen om tiden, utgitt på norsk flere ganger, seinest 2010.

SammendragBokaMomo er en liten fattig jente som lever av å utveksle tjenester med andre. Hjelperne hennes er en skil-padde, en gammel gatefeier og en turistfører. Skur-kene er alle de grå herrene fra Tidssparekassen. Det er de som har stjålet skatten, det vil si tiden, fra menneskene. Momo er et eventyr om tiden og om livsstilen i samfunnet vårt. Mange av oss lever som barbereren Fusi, og ergrer oss over at vi ikke har tid til å leve. Men Fusi får besøk av en mystisk, gråkledd herre som tilbyr han en konto i Tidssparekassen.

TekstutdragetUtdraget er hentet fra den delen av boka der frisø-ren, Fusi, får besøk av en grå herre fra Tidsspare-kassen. Den grå herren får Fusi til å endre livsstil.

Han får Fusi til å se alt det unyttige som han bruker tiden sin på. Fusi slår opp med Daria, sender moren på pleiehjem og selger undulaten sin.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenTeksten er satt i gul del, den er lang, og for noen elever vil den være krevende. Hvis læreren, eller ele-ver som leser godt, kan lese teksten høyt, kan kanskje alle få del i denne teksten. Når elevene har lest de andre tekstene i dette kapittelet om tid, har de fått snakket og reflektert en del over hva vi bru-ker tiden vår til. Med dette som bakgrunn vil denne teksten om Fusi trolig være litt enklere å komme inn i og forstå. Oppgave 23b: Her skal elevene vurdere sin egen deltakelse i samtalen. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 50.

Slikkanduarbeidemed«Imål»-oppgaveneMed disse oppgavene ønsker vi å få elevene til å reflektere og vurdere hvilke tekster som egner seg for litterær samtale, og hvilke de kan holde en lære-samtale om. Elevene må utfordres til å reflektere over hvilke læringsstrategier som passer å bruke på de ulike tekstene.

egne notater

149

Kunnskapsløftet og Zeppelin Lesebok 6 plussGrunnleggendeferdighetersomtrenes

Å kunne uttrykke seg muntlig: Snakke om sakprosa og skjønnlitteratur, lytte til andre.Å kunne uttrykke seg skriftlig: Skrive om litteratur, gi uttrykk for meninger, skrive intervju, skrive fakta-tekst, skrive fortelling.Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike skjønn-litterære tekster og sakprosatekster.Å kunne bruke digitale verktøy: Skrive på PC.


Viktige ord og begreper i dette kapitteletSkjønnlitteratur, sakprosa, faktatekst, intervju, mellomtittel, ingress, byline, respons.


Tannlege Skrekk

Leseboka, s. 148–149.Forfatter: Trond Brænne.Fra Tanta til Anna.Arbeidsboka, s. 45.

4 Grøss og gru

MÅL

•Lese,forståoglagesammensattetekster•Nærleseogleteleseisakprosa –utdragfrafaktabok –nettside•Leseskjønnlitteratur –fortellinger –dikt•Uttrykkeegneopplevelseravteksterogreflektereoverinnholdet•Brukelese-oglæringsstrategier –BISON-overblikk –nøkkelord –tankekart –litterærsamtale•Vurdereegneogandrestekster


Rød del, s. 148–165– Tannlege Skrekk (dikt)– Huset Goggenheim (skjønnlitterær prosa)– Gjenferdet i Nidarosdomen (sakprosa)– Helgenmysteriet (skjønnlitterær prosa)Oppgave 1–10

Gul del, s. 166–187– Mörkret (svensk dikt)– Dødelig blits (skjønnlitterær prosa)– Vampyrer (sakprosa)Oppgave 11–16

– Ord og begreper– Oppgaver til tekstene

– Kopiark 45, 48, 51– Mappeoppgave: «I-mål»-oppgave 1b– Vurderingsoppgaver: 2b, 16e, «I mål»-oppgave 1b

Innhold

Men Isak han var så uendelig dum at han ble mørkredd lyse sommernatten og så både det ene og det andre snike seg forbi rutene. Knut Hamsun

150

Lese-/læringsstrategier– Lese: nærlese, lese høyt.

Trond Brænne (1953–)Trond Brænne er skuespiller og forfatter. Han skri-ver bøker for barn og ungdom.

Et utvalg av bøkene hansBestefar er en rev. 2009.Fru Andersen har hump i halen. 2009.Vi gir oss ikke. 2007.Vi bare gjør det. 2006.Revedrepere. 2005.Mareritt i Casa Bianca. 2004.Røde Hunder. 2003.

SammendragDiktetGrotesk dikt om tannlege Skrekk.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenElevene skal lese diktet høyt for hverandre og vurde-re hverandres opplesing. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 45. For at elevene skal bli gode i opplesing av dikt, bør de ha gode modeller. Læreren eller elever som har forbe-redt seg godt, kan lese diktet høyt for klassen. Før opplesingen kan læreren spørre elevene om kjenne-tegn på en god opplesing. Elevene foreslår, og lære-ren noterer på tavla. Etter opplesingen kan dere ta en felles vurdering. Hvilke av punktene greide opp-leseren å følge?

Huset Goggenheim

Leseboka, s. 150–155.Forfatter: Brit Bildøen.Utdrag fra: Huset Goggenheim.Arbeidsboka, s. 46.


Brit Bildøen (1962–)Brit Bildøen er forfatter, født i Ålesund. Hun har gitt ut både dikt, gjendiktninger, prosabøker og barnebøker.

Et utvalg av barnebøkene hennesPeder og plystrelyden. 1994.Romhunden Odin. 2001.Huset Goggenheim. 2007.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenTeksten er på nynorsk, men den er enkel, så selv om elevene har bokmål som hovedmål, vil mange kunne greie å lese denne teksten på egen hånd.

Gjenferdet i Nidarosdomen

Leseboka, s. 156–157.Forfatter: Frid Ingulstad.Fra: www.txt.no Gjenferdet i Nidarosdomen.Arbeidsboka, s. 47–49.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Lese: nærlese, letelese.

Frid Ingulstad (1935–)Frid Ingulstad er utdannet radiotelegrafist og fly-vertinne, men arbeider som forfatter. Hun har skrevet over hundre bøker, både barnebøker, faktabøker om ulike emner og historiske romaner.

Et utvalg av barnebøkene hennesMagnus Viking. 2000.Elgar. 2000.Nye eventyr. 1998.Maggi og Magnus drar på vikingtokt. 1998.Den magiske julegaven. 1997.Maggi og Magnus om bord i vikingskipet. 1996.Nissene og den mystiske julegjesten. 1995.

Helgenmysteriet

Leseboka, s. 156–165.Forfatter: Dagny Holm.Utdrag fra: Helgenmysteriet.Arbeidsboka, s. 47–49.

Lese-/læringsstrategier– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv spørs-mål.– Lese: nærlese, letelese.

FAKTA

FAKTA

FAKTA

151

FAKTA

FAKTA

FAKTA

Dagny HolmSe omtale på side 134 her i lærerveiledningen.

SammendragBokaMikkel og Hallvard vil gjøre noe spennende og be-stemmer seg for å overnatte i Nidarosdomen. Det er litt skummelt – og det blir ikke bedre når det dukker opp en mystisk munk, som kan være spøkelsesmun-ken. Og når munken legger igjen en pakke som inne-holder en helgenfigur, er mysteriet i gang.

TekstutdragetMikkel og Hallvard er på plass i Nidarosdomen, de hører lyder og blir skremt. De oppsøker Hallvards bestefar for å høre hva han vet om munken i Nidarosdomen. Han forteller den samme historien som Frid Ingulstad forteller om i teksten sin.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenGjør «Før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Se på ordforklaringene. Hvis det er for mange ord i en tekst som elevene ikke forstår, fungerer ordene som lesestoppere. Sett elevene i pargrupper, eller gi teksten som leselekse. Ta gjerne med boka Helgen-mysteriet inn i timen, i tilfelle noen skulle få lyst til å lese hele boka.


Mörkret

Leseboka, s. 166–167.Forfatter: Bo Carpelan.Fra Måla himlen. Vers för små och stora.

Lese-/læringsstrategier– Lese: nærlese, letelese.

Bo Carpelan (1926–2011)Bo Carpelan er finlandssvensk forfatter. Han har gitt ut flere bøker for barn. Julius Blom (1985) er oversatt til norsk.

SammendragDiktet handler om et barn som er mørkredd.

SlikkanduarbeidemeddettediktetDiktet egner seg til høytlesing og samtale. Forståel-sen av nabospråkene er minkende, og det er viktig å få elevene til å se at mange ord er like eller nesten like på norsk og svensk.

Dødelig blits

Leseboka, s. 168–177.Forfatter: Arne Svingen.Utdrag fra: Dødelig blitz.Arbeidsboka, s. 50–51.

Lese-/læringsstrategier–«Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk.– Litterær samtale.– Lese: nærlese, letelese.

Arne Svingen (1967–)Arne Svingen er oppvokst på Grorud i Oslo. Han skriver bøker for barn, ungdom og voksne. Flere av bøkene hans er oversatt til tysk, italiensk og svensk. Svingen reiser mye rundt på skoler og bibliotek og forteller om bøkene sine. Han er sær-lig opptatt av at gutter skal lese bøker. Han har fått flere priser for forfatterskapet sitt: Litteratur-prisen 2007 for sitt samlede forfatterskap, utdelt av Skolebibliotekarforeningen i Norge, Brage-prisen 2005 – for Svart elfenben i kategorien beste barne- og ungdomsbok og Årets barnebok 2004 – for De tøffeste gutta.

Et utvalg av barnebøkene hansDen aller ondeste. 2007.Dødelig blitz. 2007.Adrians atlas 1–3. 2008–09.Ropet i skogen. 2009.Den forfulgte. 2010.Litt av en plan! 2011.

SammendragBoka og tekstutdragetTre kamerater går inn i et fraflyttet hus i nabolaget. De har med seg et digitalkamera og tar bilder av hverandre i mørket. Når de seinere ser gjennom bildene, oppdager de en mann i en seng på et av bildene.

152

FAKTA

SlikkanduarbeidemeddennetekstenEtter at elevene har lest, skal de ha en litterær sam-tale.

Vampyrer

Leseboka, s. 178–187.Forfatter: Paul van Loon.Utdrag fra: Grøsserhåndboka.Arbeidsboka, s. 51–52.

Lese-/læringsstrategier–«Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv nøk-kelord.– Tankekart.– Lese: nærlese, letelese.

Paul van Loon (1955–)Paul van Loon er nederlandsk barnebokforfatter og sanger. Grøsserbussen er oversatt til norsk (2002).

egne notater

SlikkanduarbeidemeddennetekstenGjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. Les teksten sammen med dem fram til første merk-nadsboks, og skriv nøkkelord på tavla. Forklar eleve-ne hva de skal bruke nøkkelordene til, se oppgave 15. Elevene skal skrive en faktatekst og vurdere sin egen tekst. Oppgave 16e: Se forslag til sjekkliste og kjenne-tegn på måloppnåelse på kopiark 48.

Slikkanduarbeidemed«Imål»-oppgaveneHvis kapittel 5, «Intervju», i språkbok 6 ikke er gjen-nomgått, må læreren bruke noe tid på å snakke om intervjusjangeren. Les gjerne intervjuet i språkbok 6, side 70–71. Forklar begrepene tittel, mellomtittel, ingress, bildetekst og byline. I oppgave 1b skal elevene vurdere hverandres in-tervju. Se forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 51.

153

Kunnskapsløftet og Zeppelin Lesebok 6 plussGrunnleggendeferdighetersomtrenesÅ kunne uttrykke seg muntlig: Snakke om sakprosa og skjønnlitteratur, lytte til andre.Å kunne uttrykke seg skriftlig: Skrive om litteratur, gi uttrykk for meninger, lage bruksanvisning, lage reklameannonse, lage tidslinje, skrive fortelling, skrive faktatekst, lage en sammensatt tekst.Å kunne lese: Lese, tolke og forstå ulike sakprosatekster og skjønnlitterære tekster.Å kunne regne: Tidslinje.Å kunne bruke digitale verktøy: Skrive på PC.

5 Oppfinnelser

MÅL

•Lese,forståoglagesammensattetekster•Nærlese,skumleseogleteleseisakprosa –utdragfrafaktabøker –intervju•Leseskjønnlitteratur –fortellinger –dikt•Uttrykkeegneopplevelseravteksterogreflektereoverinnholdet•Brukelese-oglæringsstrategier –BISON-overblikk –nøkkelord –tankekart –VØL-skjema –sammendrag•Vurdereegneogandrestekster


Rød del, s. 188–203– Oppfinnelse eller oppdagelse? (sakprosa)– Norske oppfinnelser (sakprosa)– Snekkeren som ble oppfinner (sakprosa)– Samtale ventar (dikt)– Gi aldri opp!(sakprosa)– Boktrykkerkunsten (sakprosa)Oppgaver 1–11

Gul del, s. 204–213– Doktor Proktors tidsbadekar (skjønnlitterær prosa)– DatamaskinenOppgave 12–15

– Ord og begreper– Oppgaver til tekstene

– Kopiark 43, 48, 52, 53– Mappeoppgaver: 6b, 11c, 12d, 15e– Vurderingsoppgaver: 5b, 9d, 12c, 15e

Innhold

En oppfinnelse, det er noe som en ikke helt og holdent er herre over selv. Henrik Ibsen


Viktige ord og begreper i dette kapitteletSkjønnlitteratur, sakprosa, intervju. faktabøker, bruksanvisning, plakat, faktatekst, faktasetning, reklame, tidslinje, fortelling.

154

– Nøkkelord.– Sammendrag.– Lese: nærlese.

SammendragBokaI Skjær pent av osten får leseren vite om hvordan Thor Bjørklund utviklet og kom fram til en funksjo-nell ostehøvel.

Tekstutdraget i lesebokaUtdraget forteller om Bjørklunds mange forsøk på å lage en ostehøvel. Han fikk patent på ostehøvelen i 1926. Prisen på de første høvlene var fem–seks kro-ner, men meieriene og osteprodusentene var redd ostesalget ville gå ned når folk begynte å skjære tynne osteskiver.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenLes ingressen og ta BISON-overblikk sammen med elevene. Studer bildene og illustrasjonene. I merk-nadsboksene til denne teksten får elevene i oppgave å skrive nøkkelord etter hvert som de leser. Deretter skal de ved hjelp av nøkkelordene skrive et sammen-drag av teksten. Denne læringsstrategien bør eleve-ne få bruke i andre fag også. I oppgave 5b skal elevene vurdere hverandres sammendrag. Se sjekkliste og forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 43.

Samtale ventar

Leseboka, s. 197.Forfatter: Hans Sande.Fra Kyss en bananfrosk.


Hans Sande (1946–)Hans Sande er norsk psykiater, forfatter og bilde-kunstner. Han er født i Bergen, bosatt i Førde. Han har skrevet mange bøker for barn og ung-dom, og for dette har han mottatt en rekke priser.1969: Tarjei Vesaas’ debutantpris.1985: Kulturdepartementets bildebokpris for Plommetreet. 2000: Kulturdepartementets bildebokpris for Arkimedes og brødskiva. 2002: Nynorsk Barnelitteraturpris 2002 for Arkimedes og rulletrappa.


Oppfinnelse eller oppdagelse?

Leseboka, s. 188–189.Forfatter: Bjørg Gilleberg Løkken.


SammendragTekstenTeksten forklarer forskjellen mellom en oppdagelse og en oppfinnelse.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenLes teksten og ta et overblikk over hele kapittelet sammen med elevene. Se oppgave 1.

Norske oppfinnelser

Leseboka, s. 190–193Forfatter: Terje Stenstad og Dagny Holm.Utdrag fra Norgesboka.Arbeidsboka, s. 53–54.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Lese: Nærlese, letelese.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenFørlesingsoppgaven trener elevene i å ta et over-blikk. Gjør oppgaven sammen med elevene. Erfa-ringsmessig viser det seg at elever trenger mye tre-ning når det gjelder å finne fram til hvilke opplysnin-ger de kan hente ut fra en tekst. I oppgavene til denne teksten skal elevene lete-lese. Dette trenger de fleste mye trening i. Still gjerne noen muntlige spørsmål før elevene løser oppgavene.

Snekkeren som ble oppfinner

Leseboka, s. 194–196.Forfatter: Kristian Hosar, bearbeidet for leseboka av Bjørg Gilleberg Løkken.Utdrag fra: Skjær pent av osten.Arbeidsboka, s. 55–56.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv nøk-kelord.

FAKTA

155

FAKTA

Et utvalg av barnebøkene hansElefantevangeliet. Illustrert av Akin Düzakin. 1999Arkimedes og brødskiva. Illustrert av Gry Mour-sund. 2000Fuglejenta. Illustrert av Harald Nordberg. 2001Arkimedes og rulletrappa. Illustrert av Gry Mour-sund. 2002Frosken. Illustrert av Gry Moursund. 2003Arkimedes i Prompeland. Illustrert av Gry Mour-sund. 2006Slangen i graset. Illustrert av Gry Moursund. 2007Heilt konge. Dikt for unge og galne. 2009

SlikkanduarbeidemeddettediktetFormdikt der ostehøvelen har fått menneskelige egenskaper. Vi fokuserer ikke på personifisering som litterært virkemiddel for denne aldersgruppa, men noen elever vil kanskje oppdage at ostehøvelen blir framstilt som en levende person.

Gi aldri opp!


Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Lese: nærlese, letelese.

SammendragTeksten er et intervju med Synnøve Engeset, som har funnet opp en sammenleggbar rockering.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenTeksten egner seg som hjemmelekse, men den kan også brukes til felleslesing i klassen. Oppgave 8: Lag gjerne et felles tankekart på tavla. I oppgave 9d skal elevene vurdere hverandres an-nonser. Se sjekkliste og forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 52.

Boktrykkerkunsten

Leseboka, s. 200–203.Forfatter: Dagny Holm.Utdrag fra: Hugin og Munin. Bearbeidet av Dagny Holm for denne boka.Arbeidsboka, s. 58.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.

– Lese: nærlese, letelese.– Tidslinje.

SammendragTeksten forteller om de første bøkene som ble skrevet for hånd i Egypt. Kineserne fant opp ordentlig papir for ca. 2000 år siden. Det var

få som kunne lese og skrive i middelalderen. Kinese-ren Phi Sing var den første som trykte med løse ke-ramikktyper. Gutenberg laget løse typer av metall i 1440.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenGjør «før du leser»-oppgaven sammen med elevene. For dagens barn, som er vant til å skrive med digita-le verktøy, kan det være fint å kunne reflektere litt over at det ikke alltid har vært slik.


Doktor Proktors tidsbadekar

Leseboka, s. 204–211.Forfatter: Jo Nesbø.Utdrag fra: Doktor Proktors tidsbadekar.Arbeidsboka, s. 59–60.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk.– Lese: nærlese, skumlese og nærlese.

Jo Nesbø (1960–)Se omtale på side 204 i Lesebok 6 pluss.

BarnebøkerDoktor Proktors prompepulver. 2007.Doktor Proktors tidsbadekar. 2008.Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje. 2010

SammendragBokaDoktor Proktor har dratt til Paris for å finne igjen ungdomskjæresten sin, Juliette Margarin. En dag dumper et postkort ned i postkassa til Lise Pedersen i Kanonveien. Det er fra doktor Proktor. Lise og Bulle forstår at doktor Proktor er fanget i fortiden, og at de må hjelpe han tilbake. Men kortet er skrevet i ko-der, og de lurer på om det noen som er ute etter han. Lise og Bulle drar til Paris hvor de treffer

156

FAKTAJuliette. Hun og doktoren hadde blitt skilt fra hver-andre for nesten 40 år siden, og nå har doktor Proktor, ved hjelp av et tidsbadekar, dratt tilbake i tid for å endre på det som skjedde den gangen.

Tekstutdraget i lesebokaLise og Bulle er kommet til Paris. De har truffet Juliette. Doktor Proktor har, ved hjelp av tidsbade-karet, dratt tilbake i tid og er ikke kommet tilbake. Lise og Bulle går opp i tidsbadekaret for å redde vennen sin tilbake til nåtiden.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenDet er viktig at elevene blir satt litt inn i fortellingen før de begynner å lese. Bruk derfor noe tid på «før du leser»-oppgaven. Hvis noen elever har lest hele boka fra før, kan de få i oppgave å fortelle litt for de andre elevene. Ta med Nesbøs Doktor Proktor-bøker inn til timen. Noen får kanskje lyst til å lese mer. I oppgave 12d skal elevene vurdere hverandres fortellinger. Se sjekkliste og forslag til kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 53.

Datamaskinen

Leseboka, s. 212–213.Forfatter: Johanna von Horn.Utdrag fra: Kom inn i huset!Arbeidsboka, s. 60–61.

Lese-/læringsstrategier– «Før du leser»-oppgave.– Ingress som åpner for førforståelse.– Merknadsboks med stopp – tenk – skriv nøk-kelord.– VØL-skjema.– Tankekart.– Lese: nærlese.

Johanna von HornSvensk forfatter. Hun har også skrevet boka Staden – så funkar den. Boka er ikke oversatt til norsk.

SammendragBokaBoka handler om hvordan kjøleskapet, vannkrana, støvsugeren og datamaskinen fungerer. Hva gjorde vi før alt dette fantes?

Tekstutdraget i lesebokaTeksten handler om hvordan en datamaskin fungerer.

SlikkanduarbeidemeddennetekstenElevene kan lese og arbeide med teksten individuelt. Nå burde de ha fått mye trening i å skrive nøkkelord mens de leser, og de fleste vil greie dette på egen-hånd. I oppgave 14 kan lærer lage et tankekart på tavla med innspill fra elevene. I oppgave 15e skal elevene vurdere teksten sin. Forslag til sjekkliste og kjennetegn på måloppnåelse på kopiark 48.

Slikkanduarbeidemed«Imål»-oppgaveneElevene må bla tilbake i kapittelet for å løse oppgave 1a og b. I oppgave 1c må de reflektere.

egne notater

157

1 mat(Arbeidsboka, s. 4–20)

Mat fra hele verden1a Bb Ac B

2

Ord Forklaring Setning

sjampinjong en sopp som kan spises

Jeg liker sjampinjong på pizza.

koriander krydderplante med sterk lukt og smak

Det er godt med koriander til kylling.

chili krydderplante med sterk smak

Chili er for sterkt for meg!

babymais bitte små maiskolber

Babymais er godt.

spinat grønnsak Spis spinat så blir du sterk.

3 (Bokmål)del, legg, dryss, hell, kok, la trekke, kjevle, trykk, fukt, brett, stek, finhakk, ha i, rør, senk, la avkjøles, form, klem, kast, brett, pensle, varm, tilsett, fortsett, ser-ver, kutt, la surre, bland

3 (Nynorsk)del, legg, drys, hell, kok, la trekkje, kjevle, trykk, fukt, brett, steik, finhakk, ha i, rør, senk, la bli avkjølt, form, klem, kast, pensle, varm, set til, hald fram, ser-ver, kutt, bland

4 Frukt: ananas, drue, mango, kiwi, aprikos, fersken, papaya, fikenGrønnsaker: potet, gulrot, paprika, tomat, vårløk, mais

5a litt salt i vannetb steke forsiktig i oljec risen skal kokes med litt vannd skal ikke koke6

Finhakk løk og kok den i 15 minutter i varm olje til løken er gyllen.

1

Form deigen til lette boller og klem dem flate som tallerkenstore sirkler. «Kast» dem mellom hendene.

6

Ha i den ferske korianderen og senk varmen.

4

Ha i tomatene, spinaten, saltet og tørket koriander og rør godt.

3

Pensle brødene med olje og stek dem på 300 °C i ca. 10 minutter

8

Legg massen på et fat og la den avkjøle. 5

Finhakk chili og ha i gryten. 2

Legg fyll på halvparten og brett den andre halvparten av deigsirkelen over.

7

Umami – hva smaker det?2a skjenne – bruke munntie stille – holde munnikke kunne få fram et ord – miste munn og mælesnakke rett ut – ta bladet fra munnenbli fortalt fra den ene til den andre – gå fra munn til munn3a munnfull, munnharpe, munnvik, trutmunn, munn-spill

Butikkvers1 (Bokmål)a Nynorskb Forslag: poteter, gjesteskinke, brød, salat, lakris-skoc Forslag: sommarkål, morellar, gjekk, varmare, eg

2 (Nynorsk)Forslag til svar:

FASIT TIL ARBEIDSBOK TIL LESEBOK 6 pluSS

Eintal FleirtalUbestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form

ein agurk agurken agurkar argukane

ei gjesteskinke gjesteskinka gjesteskinker gjesteskinkene

eit brød brødet brød brøda

ein stein steinen steinar steinane

ei rot rota røter røtene

ein glidelås glidelåsen glidelåsar glidelåsane

158

Kniv, skje og gaffel1 (Bokmål)Amina var glad for at hun endelig hadde funnet et spisested. – Denne veien, sa kelneren og ga henne et spisekart.– Her har de mange ukjente retter, tenkte Amina og lurte på om alt kunne være spiselig. Hun hadde aldri spist forloren hare eller sjøtunge før. – Lurer på hva slags spiseredskap jeg skal bruke til de rettene? Amina kikket rundt seg og så at alle brukte kniv og gaffel, bortsett fra en jente som brukte spise-pinner. Men hva skal Amina bruke når hun skal spise spagetti? Skje og gaffel.

1 (Nynorsk)Amina var glad for at ho til slutt hadde funne ein re-staurant. – Denne vegen, sa kelneren og gav henne ein meny. – Her har dei mange ukjende retter, tenkte Amina og lurte på om alt kunne vere etande. Ho hadde aldri ete forloren hare eller sjøtunge før. – Lurer på kva slags etereiskap eg skal bruke til dei rettene? Amina kika rundt seg og såg at alle brukte kniv og gaffel, bortsett frå ei jente som brukte spise-pinnar. Men kva skal Amina bruke når ho skal ete spagetti? Skei og gaffel.

Mat og drikke hos vikingene1 (Bokmål)Kjele, krus, stekepanne, mugge, bolle, sleiv, øse, kopp og skål, tallerken

1 (Nynorsk)Kjele, krus, steikjepanne, mugge, bolle, sleiv, ause, kopp og skål, tallerken/tallerk

De gavmilde dyraMarsvin er festmat2 Thailand – land i Sørøst-Asia med grense mot Laos, Burma og Kambodsja.California – stat sørvest i USA med grense mot Mexico i sør.USA – Amerikas forente stater, ligger i Nord-Ameri-ka og består av 50 stater.Australia – land i Oseania som ligger sør for Indone-sia og Papua Ny-Guinea.Peru – land som ligger på vestkysten av Sør-Amerika med grense mot Bolivia, Brasil, Colombia og Ecua-dor.Andesfjellene – verdens lengste fjellkjede, ligger i Sør-Amerika.Canjar-dalen – dalføre i Ecuador.Ecuador – republikk i Sør-Amerika med grense mot Peru og Colombia.

Bidos og rognbollesuppe1a salte, røyke, tørkeb blodkaker og blodpølserc smør og ost

Markus på restaurant1b kommet godt i gang (bm.) / komen godt i gang (nyno.)c snakket (bm.) / snakka (nyno.)d sammenstimling (bm.) / samanstimling ( nyno.)e energien forsvant ( bm.) / energien forsvann (nyno.)f spiser svært mye (bm.) / et svært mykje (nyno.)g overså ( bm.) / oversåg (nyno.)h en overlegen person (bm.) / ein overlegen person (nyno.)2a partert blekksprutb Guffenc en eldre herred en fisk som nettopp er skyllet på land

Eit nummer i matkøen1akrig – fredgråt – lattertrøtt – våken (bm.) / vaken (nyno.)glede – sorgvarme – kulde

Svolt, den permanente krisa1 letelese2a Japanb Afghanistan og Zambiac 356

Sult Rett Feil

Sult fører til konsentrasjonsproblemer.

x

Mange sulter fordi de er late og ikke arbeider.

x

FN har regnet ut at det vil koste 24 milliarder dollar i året å få slutt på sulten i verden.

x

Det er bare i Afrika folk sulter. x

Det er enklere å stoppe den globale oppvarmingen enn sulten.

x

Vi har nok ressurser til å få slutt på all sult i verden.

x

159

2 unIverSet(Arbeidsboka, s. 21–32)

Hva er universet?1 (Bokmål)

V

U N I V E R S E T

R

D G A L A K S E

S E

O N

L S T J E R N E

R A K E T T

O

M

M Å N E

P L A N E T

T N O S I R O H

1 (Nynorsk)

S T Y N G D E K R A F T

A U N I V E R S E T

T E G A L A K S E

E R

L D E N R E J T S

I S O

T R R Å S Y L

T O

M

M Å N E

P L A N E T J O R D A

T N O S I R O H

Utan tyngdekraft blir ein sogen ut i rommet1a muskelkraftb tiltrekningskraftc tyngdekraftd vindkrafte vannkraft

Stjernene1a 365 dagerb 7 dagerc 24 timerd 60 minutter

e 60 sekunder2a 9 timerb 150 dagerc 100 000 år3a 360 000 km

Stjernebilete1 sangstjerne (bm.) / songstjerne (nyno.), stjernehimmel, idrettsstjerne, stjernekart, skog-stjerne, stjerneklar, popstjerne, stjernekrig, stjerneskrue, stjerneskudd (bm.) / stjerneskot (nyno.), sjøstjerne, stjernetegn (bm.) / stjerne-teikn (nyno.), stjernetåke, sportsstjerne, stjernevrimmel, filmstjerne, gullstjerne

Romfart11961: Jurij Gagarin ble den første astronauten.1968: Apollo 7 ble skutt opp.1981: Den første romturisten.2005: Et lite romfly ble skutt opp fra USA.2015: «New Horizons» kommer fram til Pluto.2006: Den første nordiske astronauten fikk rei-se ut i rommet.

Med blikket mot stjernene1a rom/stasjon/mat/lyssol/formørkelse/dag/år (bm.) sol/formørking/dag/år (nyno.)lys/år/sol/stormgamle/planet/briller/tåkemelke/veien/adresse/kort (bm.) mjølke/vegen/adresse/kort (nyno.)asteroide/atmosfære/ferie/turstjerne/skip/turist/reiserom/hotell/ferie/tur2a Fem milliarder årb Skader på satellitter, strømnett, lage proble-mer for fly og båterc Det sterke lyset fra sola kan ødelegge øynene

Flukten fra Utpost 4 (bokmål)2 Han hadde tykke øyebryn og høy panne. An-siktet var alvorlig. Han snakker med lav, mørk stemme.3 Han strøk hånden over halsen og trykte på en knapp.4a Høyere enn Daniel. Veldig tynnb Og det går ikke med en liten tass som deg på slep. Du kan sikkert ikke håndtere våpen en-gang. Du kommer bare til å være i veien.

Flukta frå Utpost 4 (nynorsk)2 Han hadde tjukke augnebryn og høg panne.

160

Ansiktet var alvorleg.3 Han strauk handa over halsen og trykte på ein knapp.4a Høgare enn Daniel. Svært tynn.b Og det går ikkje med ein liten tass som deg på slep. Du kan sikkert ikkje handtere våpen ein gong.

En skrapbil står igjen på månen1a gjengi (bm.)/ gi att ( nyno.)b gløttec stunded blåsee hoppef ta oppg forhøre seg (bm.) / forhøyre seg (nyno.)

2a kosmonautb universetc vitenskap om himmellegemene (bm.) / vitskap om himmellekamane (nyno.)d meteore galaksef ubemannet romfartøy (bm.) / ubemanna romfarty (nyno.)

Det er mye mellom himmel og jord1a Nordkappb Bodøc 64 dager2a andre kolonneb Bodøc Nordkappd 70,230 N3 (Bokmål)evighet, bunnløst, ubegrenset, uendelig3 (Nynorsk)æve, botnlaus, uavgrensa, uendelig

3 tId(Arbeidsboka, s. 33–44)

Hva er tid?1a Forslag: barndomstid, nåtid, adventstid, ettertid, fjøstid, framtid, fritid, levetid, skoletidb Forslag: tidløs (bm.) / tidlaus (nyno.), tidsalder, tidsnok, tidsbryter(bm.) / tidsbrytar (nyno.), tids-nød (bm.) / tidsnaud (nyno.), tidspunkt, tidtaker (bm.) / tidtakar (nyno.)2amin – minutts – sekundkl. – klokkama. – mandag (bm.) / må. – måndag (nyno.)on. – onsdag

to. – torsdagbm. – bokmålbl.a. – blant annet (bm.) adr. – adressedr. – doktorel. – ellerf.eks. – for eksempel (bm.) / høgd over havet (nyno.)g – gramhoh. – høyde over havetkg – kilokr – kronerl – literm.a. – mellom anna (nyno.)v. – veg/veim – metermoh. – meter over havetnyno. – nynorsktlf. – telefont.d. – til dømes (nyno.)b Solv. – ma. – on. – moh. – div. – t – min – kr – t – min – lc Doktor, time, mandag/måndag, klokka, adresse, Movegen

Tikk takk, sier Tiden1 (Bokmål)klokkeradiohylle, bryllupsklokkeklang, ringjeklokke-signal, snøklokkeblomst, alarmklokkelyd, gullklokke-gave1 (Nynorsk)klokkeradiohylle, bryllaupsklokkeklang, ringeklokke-signal, snøklokkeblomster, alarmklokkelyd, gullklokke-gåve

För tidig och för sent1– Vet du hvorfor en nordmann vanner flaggstangen?– Han vil se knoppen sprette ut.

– Pappa, kan ikke vi få en hund til jul?– Nei, vi skal ha kalkun som vanlig.

Den lille myggen hadde vært ute på sin første flyge-tur. Myggmamma spurte hvordan det hadde gått.– Kjempebra, svarte myggbarnet. – Folk klappet i hendene til meg.

En pinne i bakken1 A2 B3 B

Verdensuret1a tilbakeb fram

161

c fram2a 02.00b 14.00c 08.00

KalendrarForslag:1a Jul og påskeb Sabbat og pesachc Id al-fitr og id al-adha

Tid, kalender, primstav1Bokmål

1 P R I 2 M S T 3 A V

I U

D G

T 4 J U L/N I

5 J V S 6 N

O I T I

N N D

S T 7 B A

8 S O M M E R 9 S O L V E R V

K R T O O

I T S

10 J U L K E 11 U

O L 12 H K

13 H U N D E D A G E N E

A S L R

N T L

14 M Å N E D A I

E 15 O D I N G

16 O L S O K

2

Rett Feil

Tirsdag er oppkalt etter Odin. x

Sabbaten er jødenes hviledag. x

Skuddår kommer hvert fjerde år. x

Den viktigste jødiske høytiden er jula.

x

Ved id al-adha gir muslimene hverandre gaver

x

Ramadan er muslimenes fastemåned.

x

Påsken blir kalt «kirkens fødselsdag».

x

Hanukka feires om sommeren. x

Det islamske kalenderåret har 354 dager.

x

Pinse feires til minne om Jesu fødsel.

x

162

Nynorsk1 P A V E 2 P

3 N 4 O Å R

5 S T I K L E S T 6A D I

O D S K P M

M A O E R S

M R K I 7 V 8 O T T

A O 9 J U L I D A

R S O I V

S 10 H E L G E N

O A 11 V

L N E

S 13 J N K

N 14 H U N D E D A G A N E

U L S R

2VårjevndøgnSommerdagenJonsok/ midtsommeraftenOlsokHøstjevndøgnVintersolverv3Valfarte – draMartyr – person som ofrer livet for sin troMarkblomster/markblomar – ville blomster/blom-strarTuristattraksjon – noe som mange turister gjerne vil se eller oppleveBiske – sinte

Kampen om tiden1a 3600b 356c 315 360 0002a firetusensekshundreogfemtitreb tjuesjuc sjuhundreogfemtisekstusennihundreogsyttitoForslag:Bokmål3a Livet mitt består ikke av annet enn sjampo og klipp og snikksnakk dag ut og dag inn.b De tilbringer daglig en hel time sammen med den gamle damen, det vil si: De sitter og snakker med henne til tross for at hun er tunghørt og knapt nok er i stand til å oppfatte et eneste ord.c Han ble stadig mer nervøs og rastløs.

d Samme hvor mye tid han sparte, ble det aldri noe igjen! Tiden bare forsvant på en uforklarlig måte og var der ikke mer.

Nynorsk3a Livet mitt består ikkje av anna enn sjampo og klipp og snikksnakk dag ut og dag inn.b De oppheld Dykk dagleg ein heil time saman med den gamle dama, det vil seie: De sit og snakkar med henne trass i at ho er tunghøyrd og knapt nok i stand til å oppfatte eit einaste ord.c Han blei stadig meir nervøs og rastlaus.d Same kor mykje tid han sparte, blei det aldri noko att! Tida berre forsvann på ein uforklarleg måte og var der ikkje meir.

4 grøSS og gru(Arbeidsboka, s. 45–52)

Huset Goggenheim1a Skraping, lusking og tassing.b Skrukkete, hvit hånd. Huden, håret og klærne var skrukketec Hås.2a Magnus og Maren skulle sove sammen i den sto-re senga. Maren og Magnus skjønte at spøkelset hadde vært der med den ekle pusten sin.b Far ville sove på gulvet. Det var alltid hyggelig å sove flere sammen i samme rom. De (Magnus og Maren) hørte ropet til far: Uææææ!

163

Gjenferdet i NidarosdomenHelgenmysteriet1a Midt på 1920-tallet.b Midt på 60-tallet.2 Omkring 1070.3a gjenferd – spøkelse, en som er død, men som viser segstrupetak – ta rundt halsen for å kvele noenforpint – sterkt plagetmutters alene – helt alene (bm.) / mutters åleine – heilt åleine (nyno.)dunkle – halvmørkenummen – lammet, maktesløs (bm.) / nomen – lam-ma, kjenslelaus (nyno.)påfunn – idé4a (Bokmål)Nidarosdomen, kirkerommet, prekenen, kirkebenke-ne, munken, presten, biskopen, kirker, buegangen, alteret, benkeradene, søyler, søylegangen, vestfron-ten, tverrskipet, nordveggen, triforiehøyden, okto-gonen, triforiet, kors, bispedøra

4a (Nynorsk)Nidarosdomen, kyrkjerommet, preika, kyrkjebenke-ne, munken, presten, biskopen, kyrkjer, bogegangen, alteret, benkeradene, søyler, søylegangen, vestfron-ten, tverrskipet, nordveggen, triforiehøgda, oktogo-nen, triforiet, kross, bispedøra

Dødelig blits1 Vinduene stirret svarte mot dem. Viltvoksende hage, malingen skallet av. Det virket dødt og farlig.2a Full av harde prikker.b Han hvisket.c Jeg går ikke tilbake. Ikke tale om.d Selvlysende klinkekuler.3 Forslag: Det er lyder i gamle hus. Virkeligheten er ikke som i skrekkfilmer, sa Tom flirende.4a argumentere: snakke og begrunne det en menerposere: stille seg opp for å bli fotografertnonchalant: likegladUSB-port: en liten port på en datamaskin der du kan stikke inn en kabel for å forbinde en datamaskin med for eksempel et kamera.

Vampyrer1a levende døde som er tørste etter menneskeblod.b vandødc jakter på blodd lang, svart kappe, svarte klære alle slags klær, dongeribukse, støvler og fargerike strømperf hoggtennerg likblekt

2 (Bokmål)De hadde skrekkelig lange negler.I Bulgaria mener man at en vampyr bare har ett eneste nesebor.Hoggtennene er vampyrenes symbol.En vampyrs ansikt er alltid likblekt.I Romania på 1500-tallet oppsto det historier om blodtørstige vesener som krøp opp av gravene sine om natten for å jakte på blod.Bl.a.: Historien handler om grev Dracula som bor i Transilvania i Romania.

2 (Nynorsk)Dei hadde frykteleg lange negler.I Bulgaria meiner ein at ein vampyr berre har éi ei-naste nasebore.Hoggtennene er symbolet for vampyrane.Ansiktet til ein vampyr er alltid likbleikt.I Romania på 1500-talet oppstod det historier om blodtørstige vesen som kraup opp av gravene sine om natta for å jakte på blod.M.a.: Historia handlar om grev Dracula, som bur i Transilvania i Romania.

5 oppfInnelSer(Arbeidsboka, s. 53–61)

Norske oppfinnelser1 (Bokmål)oppfinnelsen, oppfinnelse, oppfinneren, oppfinnsom, oppdagelsen, oppdagelsesreisende, oppdagelses-ferd

1 (Nynorsk)oppfinninga, oppfinning, oppfinnaren, oppfinnsam, oppdaginga, oppdagingsreisande, oppdagingsferd

2 (Bokmål)Forslag: oppdiktet, oppfarende, oppgitt, oppglødd, opphisset, opphovna,

2 (Nynorsk)Forslag: oppdikta, oppfarande, oppgitt, oppglødd, opphissa, opphovna

3a Forslag: oppgi, oppleve, oppkvikke, opplyse, oppløfteb Forslag: oppliving, opplagt, oppkast, opprydding, opprør, oppskrift, oppgang4a bindersb juksemaskinc fiskekrokmaskind redningsstrømpee Ugelstad-kulenef nøkkelkort

164

Snekkeren som ble oppfinner1 (Bokmål)

Snekkeren høvler

Tannlegen borer

Maleren maler

Læreren underviser

Forfatteren skriver

Drosjesjåføren kjører

Bilmekanikeren mekker

Kokken koker

Ekspeditøren ekspederer

Pianisten spiller

Arkitekten tegner

Presten preker

1 (Nynorsk)

Snikkaren høvlar

Tannlegen borar

Målaren målar

Læraren underviser

Forfattaren skriv

Drosjesjåføren køyrer

Bilmekanikaren mekkar

Kokken koker/kokar

Ekspeditøren ekspederer

Pianisten speler/spelar

Arkitekten teiknar

Presten preikar

Gi aldri opp!1a modellb barnerockeringer av plast, skjøtestykker av elek-trikerrør, tauc Henry Ford og Helen Kellerd måle diameteren og sette de seks delene sammen til en ring2a intervjusjangerenb for å fortelle noe om hva teksten handler omc hvem som har skrevet teksten, og hvem som har fotografert

Boktrykkerkunsten1 bokanmeldelse (bm.) / bokmelding (nyno.), bok-buss, bokbåt, bokfink, bokflom (bm.) / bokflaum (nyno.), bokhandel, bokkafé, bokklubb, årbok, vise-bok, ordbok, skrivebok, lesebok, sangbok (bm.) / songbok (nyno.), lommebok, notisbok3a det egyptiske ordet for papirb tynne, tørkede og skrapte dyrehuder4 Bøkene var håndlaget.

Doktor Proktors tidsbadekar2 Hva heter mannen som Lise og Bulle skal besøke? (bm.) / Kva heiter mannen som Lise og Bulle skal besøkje? (nyno.)Hvem er Juliette? (bm.) / Kven er Juliette? (nyno.)Hvor hadde Doktor Proktor reist? (bm) / Kvar had-de Doktor Proktor reist? (nyno.)Hvorfor dro Lise og Bulle til Paris? (bm) / Kvifor drog Lise og Bulle til Paris? (nyno.)Hvem forfølger Juliette? (bm) / Kven forfølgjer Juli-ette? (nyno.)

Datamaskinen2a PC, skjerm, monitor, tastatur, mus, hovedenhet (bm.) / hovudeining (nyno.), programmert, proses-sor, 0 og 1, transistor

165

egne notater

166