Sonja M. Mork Naturfagsenteret

NY GIV 16.10.2014

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet /

læringsledelse

• Innledning • Hvorfor er faglige tekster utfordrende? • Hvordan skape engasjement? • Hvordan kan fokus på tekster bidra til bedre

læring i fag?

Oversikt

I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene.

Det handler om å stille spørsmål, sette seg inn i et tema og skaffe seg kunnskap gjennom å innhente og sortere ulike typer informasjon, lese kritisk, trekke ut og bearbeide viktig informasjon, planlegge og gjennomføre egne utforskninger, registrere, bearbeide og tolke data, sammenligne med andres resultater, argumentere for gyldigheten av resultater, diskutere egne resultater i lys av teori, samt skriftlig og muntlig formidling av resultater. Dette er naturfag! Dette er GRF!

Forskerspiren

Spesielt gode leselærere legger systematisk til rette for samtaler om tekstene elevene leser og modellerer dermed kontinuerlig hvordan de snakker om tekster (Allington & Johnston 2002, Roe, 2008)

Lesestrategier er spesielt vellykket for å konstruere mening fra tekst og bør undervises aktivt i kontekst gjennom alle skoleårene (Hattie, 2009)

Aktivere forkunnskaper er viktigere for leseforståelse enn andre lesestrategier (Samuelstuen, 2005)

Leseengasjement er positivt korrelert med prestasjoner og påvirker leseprestasjoner enn sosio-økonomisk status (Guthrie, Wigfield & Perencevich, 2004; Roe & Taube, 2009)

Leseforskning

Hva er fagtekst?

Læreboktekst?

Alle tekster som brukes i et fag?

Tekst med innhold om faglige tema?

Faktatekst?

???

Tenk – par - del

• Tenk i ett minutt • Diskuter med naboen i 1 minutt • Del i plenum

…  er  å  forstå  og  bruke  naturfaglige  begreper,  symboler,  figurer  og  argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

Å  kunne  lese  i  naturfag…

…  er  å  forstå  og  bruke  naturfaglige  begreper,  symboler,  figurer  og  argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

Å  kunne  lese  i  naturfag… Skal lese mange typer tekster, ikke nok å bare lese læreboka

…  er  å  forstå  og  bruke  naturfaglige  begreper,  symboler,  figurer  og  argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

Å  kunne  lese  i  naturfag…

Snevert syn: Leseforståelse kan testes ved å lese en tekst og svare på spørsmål ved å finne informasjon i teksten

Leseoppgave

Hvordan tenker vi på lesing?

Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. 1) What were Gimp and Moopy?

2) Why did Moopy poat one of Gimp’s frapers?

3) Why did Gimp sworch Moopy?

Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers

The Ackles Broch Quassed

Definisjon av lesing i Rammeverk for GRF Hva er å kunne lese? Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing.

• Ikke nok med tekniske lese- og

skriveferdigheter

• Generell bakgrunnskunnskap, ordkunnskap og begrepskunnskap er avgjørende for læring i de ulike fagene

• Læring i et fag handler om å lære fagets språk

Lesing av fagtekst

Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)

Ulike typer ord i naturfag Problematiske ord: • karakteristikk • illustrere • estimere • essensiell

Mange elever tror ord har motsatt betydning av hva de har: • Ubetydelig = mye • Tilfeldig = velordnet

Være bevisst på at fagspråk inneholder mange typer ord som er problematisk for mange elever

Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)

Logiske koblinger Brukes f.eks. ved • sammenligninger • rekkefølge • oppramsing • begrunnelser • årsak-virkning

Det å bruke tid på forståelse av ord

er å spare tid, fordi forståelsen av teksten  og  faget  blir  så  mye  lettere….

skoleipraksis.no

system

observere PÅSTAND

form

tilpasning

evolusjon molekyl

EROSJON

modell

funksjon

EGENSKAP

stoffer

krefter

Begreper

BEVIS

Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese

Habitat: stedet hvor en organisme har nok mat, vann, lys og beskyttelse for å overleve.

Et habitat har alt et dyr trenger for å overleve. I et ørkenhabitat er det tørt og få trær.

Beskyttelse Vann

Mat Lys

Ørken Skog

Strand

Habitat

Alt som er levende har et habitat hvor de lever. De har tilpasninger som gjør at de overlever i dette habitatet. Alle levende organismer kan ikke overleve i det samme habitatet.

Hvis vi vil ha et terrarium i klasserommet, må vi passe på at det har like forhold som organismenes naturlige habitat.

(Bravo et al. 2008, Haug og Ødegaard, 2014)

Habitat

Lav Passiv Aktiv

Begrep

Fra ord til begrep For å oppnå aktiv begrepsforståelse, MÅ elevene selv BRUKE begrepene!

Klasseromsdialog med spørsmål og diskusjoner • læreren snakker 70-80% av tiden • læreren stiller 200-300 spørsmål pr dag

– 60% huske fakta, 20% prosedyre, 5% diskusjon av ideer • 70% av svarene varer mindre enn 5 sek (3 ord) (J. Hattie 2012 )

Elevene må snakke og oppfordres til å bruke fagord i hele setninger i ulike sammenhenger

Elever må bruke språket

Tenk – par – del…

Læringsledelse…

Skape engasjement Være eksplisitt og tydelig

Elevspørsmål for å skape engasjement og relevans

Ayelet Baram-Tsabari

Lærerutdannere, lærere, læreplanutviklere ønsker å gi elever læreplaner og fag som er relevant for elevene. Problemet er at «de voksne» definerer relevans fra sitt eget perspektiv…

Dersom læreplaner og fag virkelig skal bli relevante for de unge må vi ta utgangspunkt i livet selv, og se på hva slags kunnskap elevene er interessert i og har behov for. Og det er så mye elevene ønsker  å  vite…  

Eksempler på elevspørsmål

Hvorfor er det slik at selv om vi drikker væsker i alle mulige farger, så er urinen alltid gul?

Er det mulig å temme en løve og gjøre den om til vegetarianer?

Når man slanker seg, hvor blir det av fettet? Hvis et par eneggede

tvillinger gifter seg med et annet par eneggede tvillinger, vil barna deres bli identiske? Har hvaler navle?

Spørsmål som læringsstrategi

• en læringsstrategi – tankeredskap som f.eks. hjelper eleven til å forstå innholdet i en tekst

• får eleven til å fokusere på essensen i fagstoffet: må kombinere forkunnskaper med ny info, og tenke på hvordan formuleringen kan gi et meningsfullt svar

• er drivkraft for å fremme faglig snakk i gruppediskusjoner

Å  formulere  spørsmål…  

K. B. Remmen, Naturfag 2/2011, s. 44-47

Du som lærer får informasjon om • hvordan læringsaktivitetene fungerer • elevene har forstått intensjonen med aktiviteten? • elevene har forstått faglig innhold? • elevens eller gruppas læringsprosess

– Kompleksistet i spm: • faktaspm på lavt, grunnleggende nivå? • reflekterer dypere faglig forståelse som innebærer forklaringer,

resonnering og undring?

Å åpne for elevspørsmål kan motivere elevene til utforskende oppgaver og problemløsning

Hvorfor fremme flere elevspørsmål?

K. B. Remmen, Naturfag 2/2011, s. 44-47

Hovedtype Undertype

Grunn-spørsmål

Faktaspørsmål – etterspør lukkede svar som finnes i læreboka eller huske enkle observasjoner. Ofte «hva-spørsmål» for å få med seg detaljer.

Prosedurale spørsmål – refererer til hvordan aktiviteten skal utføres og for å sjekke om eleven følger oppskriften riktig. Begynner ofte med «hvordan»

Undrings-spørsmål

Forståelse – søker forklaring på et fenomen eller årsakssammenhenger. Ofte «hvorfor-spørsmål»

Se for seg, undre eller lage en hypotese – eleven tenker se en situasjon. Spm starter ofte med «Hva vil skje hvis... ?»

Kritisk til kilde eller finner en uoverensstemmelse – kalles ofte «kognitiv konflikt»

Anvendelse – refleksjon over hva informasjonen skal brukes til

Planleggings eller strategispørsmål – når elevene står fast i en aktivitet og prøver å komme videre – når  det  ikke  finnes  en  oppskrift…

Chin & Brown (2002)

Undrings-spørsmålene oppsto når elevene måtte skriftliggjøre spørsmålene sine!

Spørsmål som læringsstrategi

…  trenger  systematisk  tilnærming

• vise teknikker som hjelper elevene til å formulere gode spm: allmenne, generelle spørsmålsstrukturer som f.eks.

• Hvordan er jordskred og snøskred like? • Hva  er  det  nyeste  beviset  på… platedrift?

• Hvordan er vulkanutbrudd med på å påvirke klima?

Se flere eksempler her: http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1826872

Enkelt å ta i bruk og lett overførbart til andre fag!

NB! Liten mening å initiere elevspørsmål om de ikke tas opp igjen eller evalueres!

«To know how to question is to know how to learn well»

Chin & Brown (2002)

Spørreundersøkelse blant lærere vår 2013

Tekstkilder Hvor ofte ber du elevene om dette i naturfagtimene?

Lærerspørreskjema i naturfag våren 2013 Totalt 466 naturfaglærere (11. trinn: 101, 8.-10. trinn: 273, 1.-7. trinn: 92)

1= aldri eller nesten aldri 2 3 4 5 6 = i hver eller nesten hver time

Læreboka/bøkene Hvor ofte hender dette i naturfagklassen? Hvis klassen ikke bruker en lærebok, svarer du på bakgrunn av det læremateriellet som elevene får utdelt på papir.

Lærerspørreskjema i naturfag våren 2013 Totalt 466 naturfaglærere (11. trinn: 101, 8.-10. trinn: 273, 1.-7. trinn: 92)

1= aldri eller nesten aldri 2 3 4 5 6 = i hver eller nesten hver time

Høytlesing

Høytlesing… Astrid Roe (2008)

Høytlesing Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst

Høytlesing Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst

Høytlesing Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst

Høytlesing Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst

Høytlesing Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst

• Naturvitenskapelig tekst som sto på trykk i tidsskriftet Naturen.

• Oppgave: Les igjennom teksten. Noter for deg selv hva du gjør for å

forstå teksten. Prøv å være så detaljert som mulig. Hvilke grep tar du for å skape mening fra teksten?

Leseaktivitet

Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.

Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.

Sammensatte ord

Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.

Nominaliseringer

Før lesing • Aktivere tidligere kunnskap

• Forberede lesingen • Foregripe lesingen • Finne ut hva målet og hensikten med lesingen er

Under lesing • Overvåke egen forståelse • Stille spørsmål • Finne sammenhenger • Trekke slutninger • Oppklare • Visualisere • Tenke høyt • Lese selektivt • Skille ut viktig informasjon • Fokusere på språk • Fokusere på tekststruktur

Etter lesing • Vurdere og reflektere • Oppsummerer

Lesestrategier – en oversikt

Leseengasjement Lærere må legge like stor vekt på å motivere elever som på å innøve gode lesestrategier John Guthrie (2007)

Kan styrkes ved • Aktivisere forkunnskaper • Spesifikke instrukser • Variasjon

• Stillelesing • Høytlesing

• Variert utvalg av tekster, ikke bare læreboka • Diskutere og bearbeide innhold

Leseengasjement

Gjør deg klar til å lese

Krefter Veiledning: Les setningene nedenfor før du leser boka Krefter. Hvis du er Enig i setningen, skriv en E foran den. Hvis du er Uenig i setningen, skriv en U foran den. Så leser du boka. Når du er ferdig med å lese kommer du tilbake til dette arket og sjekker om ideene dine har forandret seg. Forbered deg på å forklare hva du tenker. ____ Et skyv er en kraft, men et trekk er ikke det ____ Når noen sparker en ball, er det ballen som er kraften ____ Alle krefter kan bare skje ved berøring av objekter ____ Krefter virker mellom to objekter ____ Du kan se bevis på krefter når du leker på lekeplassen

Aktivere forkunnskaper

Skape engasjement for  lesing… Læringsledelse…

Generelle instrukser: • Lekse: Les og ta notater • Lær kapittel 4 til prøven • Les side 23-27 og trekk ut hovedpunktene

Spesifikke instrukser: • Finn og marker alle referanser til fotosyntese • Sett navn på de ulike delene i diagrammet

Fordel: veiledning om hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er viktig, krever at leseren skal bryte av lesingen og reflektere

Gi spesifikke instrukser

• Et formål: Leseren blir gitt spesifikke mål og instrukser. Fokusere på viktige sider i teksten og reflektere over innholdet

• En lærer: Krever støtte, guiding og instruksjon fra læreren

• Samarbeid: Gjøres i fellesskap for eksempel i grupper på 2-3 elever. Leseren får dermed tilbakemelding fra to kilder: selve teksten og andre lesere

Leseoppdrag forkunnskaper

Bildeserie…

Foto: Nick Brandt

Foto: Nick Brandt

Foto: Nick Brandt

Foto: Nick Brandt

Foto: Nick Brandt

Foto: Nick Brandt

Hva handler disse bildene om?

(Tenk) – par – del

Innsjøen som gjør dyr til stein

Leseoppdrag

Forberede lesingen Hva handler teksten om? (overskrifter, innledning,

bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten 1. Strek under ord og fraser som handler om

egenskapene til vannet i innsjøen 2. Strek under ord og fraser som handler om hva som

har skjedd med dyrene 3. Strek under ord og fraser som handler om livet i og

ved innsjøen 4. Strek under ord og fraser som handler om hvordan

fotografen har jobbet med disse bildene

• Kjemi pH-verdi, ammoniakk, natron, alkalisk, etsende, natriumkarbonat, mumifisering

• Biologi bakterier, alger, næring, kadaver, forråtnelse, forsteinet

• Geologi mineraler

Faglige begreper forkunnskaper

Forberede lesingen: Hva handler teksten om? (overskrifter,

innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer

informasjon i teksten: 1. Strek under ord og fraser som handler

om geologiske prosesser 2. Strek under ord og fraser som handler

om datainnsamling

Eksempel på leseoppdrag Leseoppdrag fungerer best med tekster som har flere perspektiver

• forskning.no • gemini.no • nysgjerrigper.no • nrk.no/viten

Aktuelle tekstkilder

• Filmklipp 6 og 7 fra Dagsrevyen 25.11.2013 – Oppgaver til filmen

• Noter argumenter for at helsepersonell skal ta influensavaksine • Noter argumenter mot at helsepersonell skal ta influensavaksine

– Diskusjon etter filmen: Bør helsepersonell ta vaksine? • Vurder begrunnelsene og kvaliteten i argumentene dere fant

• Kan bruke samme framgangsmåte med andre klipp – Lag 1-2 spørsmål elevene skal finne svar på mens de kikker på filmen. – Lag flere oppgaver elevene skal jobbe med etter filmen

• Bli inspirert (bla litt ned på siden for å finne link med forslag til oppgaver): http://kunnskapsfilm.no/smart/smarte-klaer/

Aktuelle tekstkilder

Skriving

Instruksjonstekster

• Tradisjonell naturfag • Følger instruksjoner når de

gjør eksperimenter fra læreboka?

• Lite fokus på instruksjonstekster?

• Skrive instruksjoner når de jobber med åpne forsøk?

• Forskerføtter • Eksempler på mange typer

instruksjonstekster • Hva kjennetegner disse?

Liste over kjennetegn på instruksjonstekster

• Sammenligne god og dårlig instruksjonstekst – hva er forskjellig?

• Skrive egne instruksjoner • Følge egne instruksjoner

Mål: Lære om instruksjonstekster og betydningen de har i forskning

Instruksjonstekster

Grundig innføring gir kunnskaper om, og ferdigheter i å skrive instruksjoner. Investerer i framtida! Del av grunnmuren elevene skal bygge sin naturfag-kompetanse på

En  instruksjon… • Forteller hvordan man gjør

eller lager noe • Har en tittel • Har en utstyrsliste i

begynnelsen • Har en fremgangsmåte med

nummererte trinn • Har med mengder og detaljer • «Gjøreord»

…  gjør  elevene  i  stand  til  å • skrive egne tekster i sjangeren • foreta kritisk vurdering av tekster i sjangeren • gi tilbakemelding på andres tekster i sjangeren Sjangerkjennetegn er konkrete og kan brukes av lærer i underveisvurdering

Sjangerkunnskap

Skap engasjement! Vær eksplisitt og tydelig! Les høyt med elevene! Ha fokus på begreper! Få elevene til å stille spørsmål!

Dagens budskap

Mork, S., M. & Erlien, W. (2010) Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo:

Universitetsforlaget

Kap. 1: Språk i naturfag Kap. 2: Lesing i naturfag Kap. 3: Skriving i naturfag Kap. 4: Argumentasjon og debatt Kap. 5: Digital kompetanse Kap. 6: Info.søk og kildevurdering

Lyst til å lese mer?