Lese og skrive i
matematikk
Gerd Fredheim og Marianne Trettenes
GAN Aschehoug
Karl Johansgate
Karl Johansgate Prinsens gate
Stortingsgata
Roald Amundens gate
870 m
1390 m
625 m
1650 m
1100 m
18491866
19502008
Lese og skrive i
matematikk
Gerd Fredheim og Marianne Trettenes
GAN Aschehoug
VURDERINGSEKSEMPLA
R
InnholdIntroduksjon .............................................................. 3
Tema 1 â Kart Full fart pĂ„ sykkel ..................................................... 8Fiskelykke .................................................................10Trening 1 ...................................................................12Trening 2 ...................................................................14
Tema 2 â SĂžylediagramVerdens bokdag .....................................................16Sommerferielek......................................................18Trening 3 ...................................................................20Trening 4 ...................................................................22
Tema 3 â TallinjeSkoletid .....................................................................24Badetemperatur .....................................................26Trening 5 ...................................................................28Trening 6 ...................................................................30
Tema 4 â TabellKjĂŠledyr ....................................................................32Husdyr .......................................................................34Trening 7 ...................................................................36Trening 8 ...................................................................38
Tema 5 â LinjediagramHjertebank ...............................................................40Rumpetroll ...............................................................42Trening 9 ...................................................................44Trening 10 ................................................................46
VURDERINGSEKSEMPLA
R
3
Introduksjon Denne boka handler om hvordan det kan vÊre smart Ä arbeide med tekststykker og lesing i matematikk. Du skal⹠lÊre hvordan et tekststykke kan vÊre bygget opp⹠lÊre en «oppskrift» du kan bruke nÄr du skal lÞse et tekststykke⹠trene pÄ Ä lese og lage ulike tekster i matematikk
Tekststykker Hvordan kan et tekststykke vÊre bygget opp? Et tekststykke kan vÊre bygget opp av⹠spÞrsmÄl eller beskjed om hva du skal gjÞre⹠tekst med viktig informasjon⹠bilde, illustrasjon eller figur⹠skjult informasjon⹠unÞdvendig informasjonMed skjult informasjon mener vi at du bare finner halvdelen av informasjonen i tekststykket. Den andre halvdelen mÄ du lete etter i ditt eget hode. Med unÞdvendig informasjon mener vi informasjon som ikke er viktig i forhold til det du skal svare pÄ.
EksEmpEl 1
Mats fÄr ukepenger av mor. Han fÄr 10 kr hver dag. Hvor mye fÄr han hver uke?
I dette tekststykket finner du:SpÞrsmÄl: Hvor mye fÄr han hver uke?Viktig informasjon: Han fÄr 10 kr hver dag. Skjult informasjon: Det stÄr ikke hvor mange dager det er i ei uke.
EksEmpEl 2
Stian har 64 leker pÄ rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 Är. Hvor mange leker har Stian igjen nÄ?
I dette tekststykket finner du:SpÞrsmÄl: Hvor mange leker har Stian igjen nÄ?Viktig informasjon: Stian har 64 leker. Han gir bort 11 leker.UnÞdvendig informasjon: Han heter Rune og er 7 Är.
En oppskrift nĂ„r du skal lĂžse et tekststykkeNĂ„r du skal lĂžse et tekststykke, kan det vĂŠre smart Ă„ tenke ut fra ordene FĂR, UNDERVEIS og ETTER. Med dette mener vi:VURDERIN
GSEKSEMPLAR
4
FĂR handler om Ă„1. lese teksten og se pĂ„ bildet, illustrasjonen eller figuren
UNDERVEIS handler om Ä2. finne spÞrsmÄlet eller det du skal gjÞre3. finne viktig informasjon4. tegne en skisse5. regne ut
ETTER handler om Ă„6. skrive svaret i en setning7. tenke over om svaret kan vĂŠre riktig
NÄ skal du fÄ se hvordan vi tenker om Stian og lekene hans, ut fra de sju punktene:
Stian har 64 leker pÄ rommet sitt. Han gir bort 11 leker til lillebroren sin. Han heter Rune og er 7 Är. Hvor mange leker har Stian igjen nÄ?
NÄr du skal tegne en skisse, skal du ikke lage en ordentlig tegning slik illustrasjonen til eksempelet viser. Du kan tegne penger, firkanter, streker eller noe annet enkelt. Poenget er at du skal tegne det du «ser inne i hodet ditt». Vi har valgt Ä tegne penger i stedet for leker. Sammen med lÊreren din kan du bestemme om du skal bruke fargene rÞd og blÄ, eller om du bare skal bruke vanlig blyant nÄr du markerer spÞrsmÄlet og viktig informasjon.
Oppgave â Ăv pĂ„ Ă„ lage tekststykker
A. «Skru pÄ hodet»: Hvordan kan et tekststykke vÊre bygd opp? Diskuter i klassen. LÊreren lager tankekart pÄ tavla.
B. Se pÄ illustrasjonen med godteri. Lag et tekststykke som inneholder a. informasjon b. skjult informasjon c. et spÞrsmÄl
C. Se pÄ illustrasjonen av treet med pÊrer. Lag et tekststykke som inneholder a. unÞdvendig informasjon b. skjult informasjon c. spÞrsmÄl d. informasjon
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
5
Egersund90 km
138 km
357 km
223 km
131 km
265 km
45 km
Sandnes
Oslo
GjĂžvikLillehammer
Trondheim
NordsjĂžen
Alta
Kautokeino
Karasjok
NordsjĂžrittet
StyrkeprĂžven
Oïżœroad Finnmark
SVERIGE
FINLAND
RUSSLAND
N
S
V Ă
lese ulike tekster
Hva er en tekst i matematikk?Det kan vĂŠrea) en oppgave hvor du skal skrive tallene 7, 12, 3, 1 og 9 i
stigende rekkefĂžlge.b) et tekststykke som eksempelet Stian og lekene hans. c) et tekststykke som kan ha et kart eller et diagram.
Det er forskjell pÄ Ä lese en oppgave og et kart. En oppgave har ofte et spÞrsmÄl. En annen oppgave sier hva du skal gjÞre eller lage. Kart er ogsÄ tekst. Selv om det ikke er setninger i kartet, kan du finne mye informasjon. Bare se eksempelet.
Hvordan kan en tekst vÊre bygd opp?FÞr vi begynner Ä lese i matematikk, mÄ vi gjÞre hodet vÄrt klart til Ä lÊre. Vi kan «skru pÄ» hodet vÄrt ved Ä se pÄ teksten og snakke litt om det vi ser. Alle tekster er bygd opp av «tekst-klosser», pÄ samme mÄte som en borg kan vÊre laget av byggeklosser.⹠Hvorfor trenger vi Ä vite hva vi skal lÊre? Hvor i teksten stÄr det hva vi
skal lÊre nÄr vi leser?⹠Hvor mange overskrifter er det i teksten? Hva tror dere er forskjellen pÄ
en overskrift og en underoverskrift? Hvorfor tror dere det er overskrifter i en tekst?
⹠Hvorfor tror dere det er et eller flere bilder i en tekst? Hva skjer i hodet ditt nÄr du ser pÄ et bilde?
âą Hvordan kan vi lese et kart? Hva tror dere et kart gjĂžr i en matematikkbok?
âą Hvorfor tror dere at forfatterne har laget en boks med «Ăveord»?
Ă snakke og tenke om teksten FĂR lesing er superviktig. Vi blir litt mer interessert i det vi skal lese, og vi gjĂžr oss selv klare til lesinga. Da er det mye stĂžrre sjanse for Ă„ forstĂ„ og huske det vi skal lĂŠre.
TreningsteksteneDe fire siste sidene i hvert tema skal gi deg trening. Du kan trene alene eller sammen med en annen i klassen. Disse sidene handler om Ä finne informasjon i et kart, en tabell eller et diagram. Sidene handler ogsÄ om Ä kunne bruke «oppskriften» med de syv punktene ved lÞsing av tekststykker.
NĂ„r du skal lese og regne disse sidene for trening, er det smart Ă„ «skru pĂ„ hodet» ved Ă„âą lese overskriftâą lese bildene, illustrasjonene og figurene âą lese «Ăveord»
Dette kartet viser hvor langt det er mellom noen steder i Norge.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
6
A
B
C
Tekststykker PÄ disse to sidene er det sju oppgaver.Alle oppgavene bestÄr av en illustrasjon, tekst og et spÞrsmÄl.MÄlet er at dere skal trene pÄ Ä bruke «oppskriften» med de sju punktene for Ä lÞse tekststykkene.LÊreren og elevene bÞr jobbe sammen om disse oppgavene.
Klassen til Anna skal spille kanonball.Det er 28 elever i klassen.Hvor mange elever blir det pÄ hvert lag?
Klokka er 11:45. Skolen slutter om 1 time og 40 minutter.NĂ„r ringer det ut etter siste time?
Josefine fÄr 15 kroner for hver tur hun gÄr med hunden Nala.Josefine gÄr tre turer i lÞpet av uka.Hvor mange penger har hun til sammen nÄr uka er over?
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
7
D
E
F
G
Vegard og Kenneth har 12 sjokolader hver.De skal dele sjokoladene med Stein Erik.Alle tre fÄr like mange sjokolader.Hvor mange sjokolader fÄr hver gutt?
Jonathan spiller fotball pÄ onsdager.Fotballtreningen begynner 18:30 og slutter 19:45.Hvor lenge varer treninga?
Emil har 80 kr.Han kjÞper godteri for 49 kroner.Han kjÞper ogsÄ brus for 20 kroner.Hvor mange penger har han igjen?
Rune betaler 56 kr for Ă„tte fiskekroker.Hvor mye koster 10 fiskekroker?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
8
A
B
C
âą TEMA 1 - KART
lEsE OG TEnkE sAmmEn
1. Hvilket sykkelritt er kortest?2. Hvor langt er sykkelrittet StyrkeprÞven?3. Hvor mye lenger er StyrkeprÞven enn det korteste sykkelrittet?4. Hvor mange steder kan du stoppe pÄ i det nordligste sykkelrittet?5. Hvor mange kilometer har du syklet nÄr du har syklet halve Offroad
Finnmark?
OppGAvERALENE eller To og To eller HEL KLASSE
Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjĂžre fĂžrst.1. Tegn et kart som viser omrisset av Norge.
a) Merk av disse byene med en liten sirkel og skriv navnet ved siden av: - Trondheim - Alta - hovedstaden oslob) Tegn en kirke ved byen Trondheim.c) Tegn en laks ved byen Alta.d) Tegn et slott ved hovedstaden oslo.e) Hvor omtrent bor du? Tegn et hus der.f ) Merk av navnet pÄ sjÞen til venstre for Norge.TIPS: Se pÄ kartet pÄ neste side
2. Beskriv plassen din i klasserommet. Skriv i matematikkboken din:a) Hvem sitter til hĂžyre for deg?b) Hvem sitter til venstre for deg?c) Hvem sitter du foran?d) Hvem sitter du bak?
3. Les «Ăveord». Bruk noen av ordene og lag to eller flere spĂžrsmĂ„l til kartet pĂ„ neste side.
snAkkE sAmmEnLÊreren stiller ett og ett spÞrsmÄl til elevene.
1. Hva skal dere lĂŠre i denne teksten? Finn mĂ„lene. Les dem hĂžyt i klassen.2. Les overskriften. Se pĂ„ bildene. Hva tror dere teksten handler om?3. Finn «Ăveord» pĂ„ neste side. Forklar hva hvert enkelt ord betyr. 4. Teksten pĂ„ neste side kalles kart.
a) Hvor er nord (N) pÄ et kart? b) Hva betyr V, à og S pÄ kart?
5. PrÞv Ä forklare hva du gjÞr nÄr du skal finne informasjon i kartet:a) Hvilken by ligger lengst mot nord? b) Hvilken by ligger lengst mot vest?c) Hva kalles sykkelrittet mellom Trondheim og oslo?d) Hva heter havet til venstre for Norge?e) Hvilke land ligger til hÞyre for Norge?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
9
Egersund90 km
138 km
357 km
223 km
131 km
265 km
45 km
Sandnes
Oslo
GjĂžvikLillehammer
Trondheim
NordsjĂžen
Alta
Kautokeino
Karasjok
NordsjĂžrittet
StyrkeprĂžven
Oïżœroad Finnmark
SVERIGE
FINLAND
RUSSLAND
N
S
V Ă
mĂ lDu skal
TEMA 1 - KART âą
âą finne informasjon i et kartâą bruke ord som beskriver plasseringâą lese Ăžveordene og forklare hva de betyr
Full fart pA sykkel!
Sykling er en populĂŠr sport! Kartet viser hvor tre sykkelritt i Norge starter og slutter.
ĂVEORDâą kartâą retningâą nord â sĂžrâą Ăžst â vestâą venstreâą hĂžyreâą mellomâą omtrentâą populĂŠrâą sykkelrittâą hovedstad
VURDERINGSEKSEMPLA
R
10
A
B
C
âą TEMA 1 - KART
lEsE OG TEnkE sAmmEn
NĂ„ skal vi lĂžse tekststykket pĂ„ neste side.Det er lurt Ă„ tenke ut fra ordene FĂR, UNDERVEIS og ETTER.Vi skal fĂžlge «oppskriften» pĂ„ neste side.
OppGAvERALENE eller To og To eller HEL KLASSE
Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjÞre fÞrst.1. FÞlg «oppskriften» pÄ neste side. Bruk kartet nÄr dere skal lÞse ett eller flere
av tekststykkene:a) Se pÄ kartet. Hvilken fiskeplass ble det fisket fÊrrest laks? b) Mange liker Ä fiske i Bollo og Kista. Hvor mange laks ble fisket til
sammen pÄ disse to plassene?c) Marius ga bort 5,5 kg av laksen sin. Hvor mange kilo beholdt han selv?d) Samme sommer fikk Marius enda en laks. Den veide 3 kg mindre enn
laksen pÄ fotografiet. Hvor mye veide laksene hans til sammen?2. Hvor mange laks ble fisket pÄ alle fiskeplassene i Altaelva 2012?
Forklar hvordan du tenker nÄr du skal finne svaret.3. Marius solgte den minste laksen til mormor og morfar.
Mormor betalte med en 500-lapp. Hun fikk 220 kr tilbake. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Hvor mye betalte mormor for fisken? Regn ut.
4. Sorter fiskeplassene etter antall fisket laks. Start med fiskeplassen det ble fisket fĂŠrrest fisk.
snAkkE sAmmEnLÊreren stiller ett og ett spÞrsmÄl til elevene.
1. Hva skal dere lÊre i denne teksten? Finn mÄlene og les dem hÞyt i klassen.2. Les overskriften. Se pÄ fotografiet og tegningen. Hva tror dere teksten
handler om?3. Finn boksen «Ăveord». Kor-les ordene!
a) Hva betyr ordet skisse? b) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen?c) NÄr bruker vi ord som tyngre og tyngst? d) Hva snakker vi om nÄr vi bruker ord som flest og fÊrrest?
4. Se pÄ kartet pÄ neste side.a) Hvilken del av Norge er kartet fra?b) Hva gir kartet informasjon om?c) Hvilken fjord renner Altaelva ut i?
5. PrÞv Ä forklare hva du gjÞr nÄr du skal finne informasjon i kartet og tegningen: a) Hvor mange fiskeplasser er det pÄ kartet?b) Hvor mange laks ble fanget pÄ fiskeplassen Mikkeli?c) Hvilke tre fiskeplasser i Altaelva ble det fanget mest laks i 2012?d) Hvilket Är ble rekordfisken tatt i Altaelva?
6. Lag et tekststykke om en fisketur. Tekststykket skal ha⹠informasjon⹠et spÞrsmÄl
VURDERINGSEKSEMPLA
R
11
mĂ lDu skal
Elvestrand
ALTAFJORDEN
65
Langstilla106
Bollo58
Kista66
Mikkeli81
Steinfossen43
Kartutsnitt
38,6 kg
138 cm
TEMA 1 - KART âą
⹠finne informasjon i et kart⹠bruke en «oppskrift» for Ä lÞse tekststykker⹠lese Þveordene og forklare hva de betyr
Fiskelykke
ĂVEORDâą skisseâą antallâą flere â flestâą fĂ„ â fĂŠrrestâą vektâą tung â tyngre â tyngstâą laksâą fiskeplassâą fjordâą rekordfisk
Den stĂžrste laksen som er tatt i Altaelva, ble fisket i august 2008.
Da Marius var ni Ă„r, fisket han en laks som veide 12,5 kg. Fisken ble tatt i Mikkeli. Kartet viser noen fiskeplasser i Altaelva. Hvor ble det fisket flest laks i 2012?
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
12
mà lDu skaltrene pÄ
âą TEMA 1 - KART
Trening 1lese kartMagnus og morfar er i oslo. De skal se pÄ kjente bygninger. Kartet viser hvor i byen bygningene ligger. Kartet viser ogsÄ avstanden mellom bygningene.
âą Ă„ finne informasjon i et kartâą Ă„ bruke ord som beskriver lengde og alderâą Ă„ lese Ăžveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDâą kartâą avstandâą lengdeâą kort-kortere-kortestâą lang-lengre-lengstâą alderâą ung-yngre-yngstâą gammel-eldre-eldstâą hovedstadâą avstand
VURDERINGSEKSEMPLA
R
13
Karl Johansgate
Karl Johansgate Prinsens gate
Stortingsgata
Roald Amundens gate
870 m
1390 m
625 m
1650 m
1100 m
18491866
19502008
TEMA 1 - KART âą
1. Hvor lang avstand er det fra Slottet til RĂ„dhuset?2. Hvilke to bygninger er det lengst avstand mellom?3. Hvor mange meter er den lengste avstanden?4. Hva kalles den nest eldste bygningen?
1. Magnus og morfar gikk fra Slottet og til Stortinget. Fra Stortinget gikk de videre til RĂ„dhuset og operaen. SĂ„ gikk de tilbake til Slottet. Hvor langt gikk Marius og morfar?
2. Hva kalles de to eldste bygningene?3. Hvor mange Ă„r yngre er Stortinget enn Slottet?4. Det tok 29 Ă„r Ă„ bygge RĂ„dhuset i oslo. Hvilket Ă„r startet byggearbeidet?
1. Hvor langt er det fra RĂ„dhuset til Stortinget?2. Hvilke to bygninger er det kortest avstand mellom?3. Hvor mange meter er den korteste veien?4. Hvilken bygning er yngst?
AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssEâą Les mĂ„lene. Fortelle en annen elev hva du skal trene pĂ„ i denne teksten. âą Finn boksen med «Ăveord». Hva betyr ordene? Snakk med en medelev.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
14
mà lDu skaltrene pÄ
âą TEMA 1 - KART
Trening 2lÞse tekststykker med kartI Är 793 dro norske vikinger til England. De angrep klosteret i Lindisfarne. Vikingene plyndret sÞlv, mat og vÄpen. Kartet viser noen steder de angrep.
⹠Ä hente ut informasjon fra et kart⹠Ä lÞse tekststykker ved Ä fÞlge en «oppskrift»⹠Ä lese Þveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDâą kartâą skisseâą oppskriftâą vikingâą klosterâą plyndreâą kilometerâą seilrute
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
15
325 km260 km
915 km
715 km Oslo
Kristiansand
Stavanger
Bergen
Lindisfarne
London
ENGLAND
SKOTTLAND
WALES
TEMA 1 - KART âą
1. Til hvilken by dro vikingene pÄ plyndring nÄr de seilte 915 km?2. Hvor langt er det mellom oslo og Stavanger pÄ kartet?3. Vikingene dro fra Bergen til Lindisfarne. Hvor langt hadde de igjen da de hadde seilt 200 km?
1. Hvor lang var seilruta mellom oslo og London?2. Hvor lang er den korteste seilruta?3. Vikingene seilte fra oslo til London. Hvor mange kilometer hadde vikingene igjen Ă„ seile da de
var kommet halvveis?
1. I hvilket Är angrep vikingene England?2. Hvor mange kilometer var seilruta fra Bergen til Lindisfarene?3. Hvilke byer er det 260 km mellom pÄ kartet?
AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE⹠Les mÄlene. Fortell en annen elev hva du skal trene pÄ i denne teksten.⹠FÞlg «oppskriften» med de syv punktene nÄr du skal lÞse tekststykkene:
VURDERINGSEKSEMPLA
R
16
A
B
C
âą TEMA 2 - SĂyLEDIAgRAM
lEsE OG TEnkE sAmmEn
1. Hvor mange elever har lest boka Svein og Rotta?2. Hvilken bok er lest av flest elever?3. Hvilken av de fire bÞkene er lest av fÊrrest elever?4. Hva er tittelen pÄ boka som er lest av ti barn?5. Alle elevene startet Ä lese boka Barna som forsvant. Ingerid leste ikke boka
fordi hun var borte fra skolen. Hvor mange elever gÄr i 4A?
OppGAvERALENE eller To og To eller HEL KLASSE
Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjĂžre fĂžrst.1. UndersĂžk hvilke bĂžker de andre i klassen din liker best.
a) Velg to eller tre boktitler elevene kan velge mellom.b) gjennomfĂžr undersĂžkelsen. Hva fant du ut?c) Vis resultatet i et diagram med sĂžyler.
2. Se pÄ alle elevene i klassen din. Finn ut og skriv svarene i matematikkboken din:a) Hvilken gutt er hÞyest?b) Hvilken jente er hÞyest?c) Hva heter eleven som har kortest hÄr?
3. Beskriv ulike ting i klasserommet ditt ut fra hĂžyde. Eksempel: Stolsetet er lavere enn pulten. Tavla er hĂžyere enn hyllene. Skapet er hĂžyest. Bruk ord fra boksen med «Ăveord» nĂ„r du beskriver.
4. Elevene i 4B er ogsÄ glade i Ä lese. 12 elever her lest Rampete Robin, 9 elever har lest Doktor Proktor og tidsbadekaret, mens 5 elever har lest Kasper stÄr i mÄl. Lag et sÞylediagram som viser de tre mest leste bÞkene i 4B.
5. Se rundt i klasserommet ditt. Hva er hĂžyest? Hva er lavest? Tegn de to tingene.
snAkkE sAmmEnLÊreren stiller ett og ett spÞrsmÄl til elevene.
1. Finn mĂ„lene for denne teksten. Hva skal dere lĂŠre? 2. Se pĂ„ fotografiet. Hva tror dere teksten handler om?3. Finn «Ăveord» pĂ„ neste side. Les dem hĂžyt sammen med resten av klassen.
Hva betyr ordene? Diskuter.4. Teksten pÄ neste side kalles sÞylediagram.
a) Hvor mange sĂžyler har diagrammet? b) Hvilken informasjon finner dere i sĂžyle 2?
5. Les teksten til hĂžyre for sĂžylediagrammet. Hvorfor tror dere det er smart Ă„ lese den lille teksten?
6. PrÞv Ä forklare hva dere gjÞr nÄr dere skal finne informasjon i sÞylediagrammet:a) Hvilken sÞyle er hÞyest? b) Hvilken sÞyle er lavest?c) Hvor mye hÞyere er sÞyle 1 enn sÞyle 2? d) Hvor mye kortere er sÞyle 4 enn sÞyle 3?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
17
mĂ lDu skal
0
5
10
15
20
25
ANTALL ELEVER
1 Svein og Rotta
2 En pingles dagbok
3 Barna som forsvant
4 Verdens-rommet
TEMA 2 - SĂyLEDIAgRAM âą
âą finne informasjon i et sĂžylediagramâą bruke ord som beskriver hĂžydeâą lese Ăžveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDdiagramsĂžylehĂžydelav â lavere â lavestkort â kortere â kortest hĂžy â hĂžyere â hĂžyestutstillingtittel
Verdens bokdag
23. april er Verdens bokdag. Berg skole har laget en utstilling i gymsalen. Klassen til Martin og Mathilde viser frem et sĂžylediagram:
SÞylene viser de fire mest leste bÞkene i 4A i mars mÄned.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
18
A
B
C
âą TEMA 2 - SĂyLEDIAgRAM
lEsE OG TEnkE sAmmEn
NĂ„ skal vi lĂžse tekststykket pĂ„ neste side.Det er lurt Ă„ tenke ut fra ordene FĂR, UNDERVEIS og ETTER.Vi skal fĂžlge «oppskriften» pĂ„ neste side.
OppGAvERALENE eller To og To eller HEL KLASSE
Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjÞre fÞrst.1. FÞlg «oppskriften» pÄ neste side. Bruk sÞylediagrammet nÄr dere skal lÞse
ett eller flere av tekststykkene:a) Jentene liker fargen blÄ. Hvor mange blÄ biler sÄ Synne og Hanna? b) guttene liker rÞde biler. Hvor mange rÞde og blÄ biler sÄ guttene til
sammen?c) Erlend og Marius sÄ 12 blÄ biler. Hvor mange fÊrre blÄ biler sÄ guttene
enn jentene? d) Barna talte ikke grÞnne, hvite eller lilla biler. Hvilke bilfarger sÄ guttene
og jentene like mange av?2. Hvor mange biler har Synne, Hanna, Marius og Erlend sett til sammen?
Forklar hvordan du tenker nÄr du skal finne svaret. 3. Sorter bilene i biltellingen i stigende rekkefÞlge.
Start med bilfargen det var fĂŠrrest av.4. Mammaen til Synne og Marius kjĂžpte en tilhenger til bilen sin.
Den koster 12300 kr. Hun betaler med 13 tusenlapper. a) Tegn en skisse som viser regnestykket.b) Hvor mange penger fÄr mamma igjen? Regn ut.
snAkkE sAmmEnLÊreren stiller ett og ett spÞrsmÄl til elevene.
1. Hva skal du lÊre i denne teksten? Pek pÄ mÄlene og les dem hÞyt i klassen.2. Les overskriften og se pÄ bildene. Hva tror dere teksten handler om?3. Se pÄ sÞylediagrammet pÄ neste side.
a) Hvor mange sÞyler er det i diagrammet? b) Les av sÞylene til sÞlvgrÄ biler. Hvor hÞye er de sÞylene?c) Hvilken sÞyle hos guttene er hÞyest?d) Hvor mange flere blÄ biler har jentene sett enn guttene?e) Hvilken bilfarge har den laveste sÞylen?
4. Finn boksen «Ăveord». Kor-les ordene! a) NĂ„r bruker vi ord som antall? b) Hva snakker vi om nĂ„r vi bruker ord som lavest og hĂžyest?c) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen?
5. PrÞv Ä forklare hva dere gjÞr nÄr dere skal finne informasjon i sÞylediagrammet: a) Hvilken bilfarge er det fÊrrest av? b) Hvor mange bilfarger var med i biltellingen?c) Hvor mange biler har Marius og Erlend talt?
6. Lag et tekststykke om biler. Tekststykket skal inneholde:⹠informasjon⹠et spÞrsmÄl
VURDERINGSEKSEMPLA
R
19
mĂ lDu skal
TEMA 2 - SĂyLEDIAgRAM âą
⹠finne informasjon i et sÞylediagram⹠bruke en «oppskrift» for Ä lÞse tekststykker⹠lese Þveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDskisseantalllavesthĂžyestflereflestfĂŠrrefĂŠrreststigende rekkefĂžlge
SommerferielekTekststykketSynne, Hanna, Marius og Erlend leker av og til «bil-telle-leken». Sist sommer talte Marius og Erlend i Storgata. Synne og Hanna stilte seg opp i Lilleveien. Hvor mange rÞde biler sÄ de fire til sammen?
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
0
5
10
15
20
25
30
blÄ sort sÞlvgrÄ rÞd gul
antall biler
jent
ene
jent
ene
jent
ene
jent
ene
jent
ene
gutt
ene
gutt
ene
gutt
ene
gutt
ene
gutt
ene
VURDERINGSEKSEMPLA
R
20
mà lDu skaltrene pÄ
Desember
November
Oktober
September
August
Juli
Juni
Mai
April
Mars
Februar
Januar
Antall barn0 1 2 3 4 5 6 7
âą TEMA 2 - SĂyLEDIAgRAM
Trening 3lese diagramIngrid ville undersÞke nÄr elevene i klassen var fÞdt. FÞrst lagde hun et sÞylediagram med alle mÄnedene i et Är. SÄ tegnet hun sÞyler som viste hvor mange elever som var fÞdt hver mÄned.
âą Ă„ finne informasjon i et sĂžylediagramâą Ă„ bruke ord som beskriver lengde og antallâą Ă„ lese Ăžveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDantallflere â flere â flest fĂ„ â fĂŠrre â fĂŠrresthĂžydelang â lengre â lengstkort â kortere â kortest sĂžylediagramliggende sĂžylermĂ„ned
VURDERINGSEKSEMPLA
R
21TEMA 2 - SĂyLEDIAgRAM âą
1. Hvorfor er det ikke sÞyler i mai og november?2. Hvilke mÄneder er det fÞdt tre elever eller flere?3. Hvilken sÞyle er lengre enn august og kortere enn juli?4. Ingerid har bursdag i Ärets fjerde mÄned. Broren hennes har bursdag en mÄned tidligere. Hva
kalles mÄneden broren har bursdag?
1. Hvilke tre mÄneder er det fÞdt flest barn?2. Hvilken informasjon finner du i sÞylen Þverst i diagrammet?3. Hvor mange elever gÄr i klassen til Ingrid?4. Ingrid har bursdag i Ärets tredje mÄned. Bestevenninnen har bursdag et halvt Är senere.
I hvilken mÄned har venninnen bursdag?
1. Hvor mange barn er fÞdt i august?2. Hvilken mÄned er det flest som har bursdag?3. Hvilken sÞyle er nest lengst?4. Ingrid har bursdag i Ärets fjerde mÄned. Hva heter den?
AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE⹠Hva skal du trene pÄ i denne teksten? Les mÄlene. ⹠Forklar en annen hva du forstÄr du skal trene pÄ.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
22
mà lDu skaltrene pÄ
âą TEMA 2 - SĂyLEDIAgRAM
⹠Ä lÞse tekststykker ved Ä fÞlge en «oppskrift»⹠Ä hente ut informasjon fra et sÞylediagram⹠Ä lese Þveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDdiagramsĂžyleskisseoppskriftfysisk aktivitettransportmiddel
Diagrammet viser hvordan 357 elever i Bergen kom seg til skolen en dag i september.
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
Trening 4lĂžse tekststykker med sĂžylediagramEn skole i Bergen har vĂŠrt med i en undersĂžkelse om fysisk aktivitet. I sĂžylediagrammet ser du resultatet av hvordan elevene kom seg til skolen.
0
20
40
60
80
100
120
GĂ„r Sykler KjĂžrer bil KjĂžrer busstil skolen
gutt
er
jent
er
jent
er
jent
er
jent
er
gutt
er
gutt
er gutt
erantall barn
VURDERINGSEKSEMPLA
R
23TEMA 2 - SĂyLEDIAgRAM âą
1. Hvilken informasjon fÄr du fra den nest hÞyeste jente-sÞyla?2. Hvor mange gutter gÄr pÄ skolen?3. Hvor mange elever er det pÄ hele skolen?
1. Finn ut hvor mange flere jenter enn gutter det er ved skolen.2. NÄr pÄ Äret ble undersÞkelsen gjennomfÞrt?3. Hvor mange elever kom med et transportmiddel som har fire hjul eller mer
1. Hvor mange jenter syklet til skolen?2. Hvordan kom omtrent 60 gutter seg til skolen?3. Hvor mange gutter og jenter tok buss denne dagen?
AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE⹠Les mÄlene. Fortell en annen elev hva du skal trene pÄ i denne teksten.⹠FÞlg «oppskriften» med de syv punktene nÄr du skal lÞse tekststykkene:
VURDERINGSEKSEMPLA
R
24
A
B
C
âą TEMA 3 - TALLINJE
lEsE OG TEnkE sAmmEn
1. Hvilket Är startet gutten pÄ bildet sin aller fÞrste skoledag?2. Hva slags skole gikk tenÄringene pÄ i 2015?3. gutten pÄ bildet startet pÄ skolen da han var 6 Är. Hvilket Är ble han fÞdt?4. NÄr sluttet gutten pÄ barneskolen?5. gutten er russ i 2020. Hvor mange Är skal han gÄ pÄ videregÄende skole?
OppGAvERALENE eller To og To eller HEL KLASSE
Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjĂžre fĂžrst.1. Lag en tall-linje om din egen skolegang.
a) Tall-linjen skal ha ni punkter.b) Midterste punktet pÄ tall-linjen skal vÊre Äret vi har nÄ.c) Fyll inn Ärstallene pÄ alle de Ätte andre punktene.d) Merk av pÄ tall-linjen Äret du begynte i 1. klasse.e) Merk av pÄ tall-linjen Äret du kan starte pÄ ungdomsskolen.
2. Vi kan vise temperatur pÄ en tall-linje. Hva er dagens temperatur?a) Tegn en gradestokk. b) Merk av temperaturen med rÞd farge hvis det er varmegrader.c) Merk av temperaturen med blÄ farge hvis det er kuldegrader. d) Hvordan kan vi merke av hvis det er null grader? Diskuter i klassen.
3. Finn ut hĂžyden til tre av elevene i klassen. a) Lag en tallinje. b) Merk av hĂžyden til elevene. c) Hvor stor forskjell er det mellom det stĂžrste og minste tallet du merket
av?d) Synes du hÞyden til elevene vises best pÄ en stÄende eller liggende
tallinje?
snAkkE sAmmEnLÊreren stiller ett og ett spÞrsmÄl til elevene.
1. Finn mĂ„lene for denne teksten. Hva skal dere lĂŠre? 2. Korles «Ăveord» pĂ„ neste side. Hva betyr hvert enkelt ord? Diskuter.3. Se pĂ„ bildene og les overskriften. Hva tror dere teksten handler om?4. Figuren pĂ„ neste side kalles tall-linje.
a) Hvilket Är starter tall-linjen med?b) Hvorfor tror dere tall-linjen har piler i begge ender?c) Hvor lang er avstanden mellom tallene pÄ tall-linja?
5. PrĂžv Ă„ forklare hva dere gjĂžr nĂ„r dere skal finne informasjon i tall-linjen:a) Hva skal stĂ„ pĂ„ punktene uten tall?b) Hvilket Ă„r startet barna pĂ„ barneskolen?c) Hvilke tall skal stĂ„ mellom 2007 â 2013?
6. Finn boksen med «Fakta». Les den i kor i klassen. Hva vet dere om tall-linjer nÄ?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
25
mĂ lDu skal
1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021
TEMA 3 - TALLINJE âą
âą finne informasjon fra en tall-linjeâą lage en tall-linjeâą lese Ăžveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDtall-linjestĂ„ende tallinjeliggende tallinjepunktstartpunktsluttpunktantalltenĂ„ringvideregĂ„ende skolestigende rekkefĂžlge
FĂžrste skoledag for 6-Ă„ringene
TenÄringer som har friminutt pÄ ungdomsskolen.
Russ som feirer 17. mai.
Skoletid
FaktaEn tall-linje er en linje med tall. Tallene stiger eller synker med samme antall (1-2-3-âŠ, 50-100-150âŠ, 1000-900-800âŠ).
Barneskole Ungdomsskole VideregÄende skole
VURDERINGSEKSEMPLA
R
26
A
B
C
âą TEMA 3 - TALLINJE
lEsE OG TEnkE sAmmEn
NĂ„ skal vi lĂžse tekststykket pĂ„ neste side.Det er lurt Ă„ tenke ut fra ordene FĂR, UNDERVEIS og ETTER.Vi skal fĂžlge «oppskriften» pĂ„ neste side.
OppGAvERALENE eller To og To eller HEL KLASSE
Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjÞre fÞrst.1. FÞlg «oppskriften» pÄ neste side. Bruk tall-linjen pÄ neste side nÄr dere skal
lĂžse ett eller flere av tekststykkene:a) May elsker Ă„ bade. Hvilken by har varmest vann? b) Mammaen til May liker isbading. Hvilke to badeplasser har kaldest vann?c) May badet i BodĂž. Temperaturen i vannet var halvparten av
badetemperaturen i oslo. Hvor mange grader holdt vannet i BodĂž?d) To uker fĂžr May kom til TromsĂž steg badetemperaturen fem grader. En
uke fĂžr May kom til byen, hadde temperaturen steget med fire grader til. Hvor varmt var badevannet i TromsĂž da May kom dit?
2. Hvilke steder ligger pÄ «Topp tre»-lista over varmeste badesteder? Forklar hvordan du tenker nÄr du skal finne svaret.
3. Lag en tabell med to kolonner. a) overskriften i kolonne 1 skal vĂŠre Oddetall.b) overskriften i kolonne 2 skal vĂŠre Partall.c) Sorter temperaturene fra gradestokken.
4. May og familien dro i Badeland. Det kostet 85 kr for barn. En voksenbillett kostet 115 kr. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Hvor mye mÄtte familien betale i inngangsbillett? Regn ut.
snAkkE sAmmEnLÊreren stiller ett og ett spÞrsmÄl til elevene.
1. Finn mÄlene pÄ neste side. Les dem hÞyt i klassen. Hva skal dere lÊre? 2. Les overskriften og se pÄ bildene. Hva tror dere teksten handler om?3. Se pÄ tall-linja pÄ neste side.
a) Hvor mange punkter er det pÄ tall-linjen?b) Hvor stor avstand er det mellom punktene?c) Hva viser tall-linjen oss?d) Hvorfor har ikke tall-linja piler i hver ende? Diskuter forskjellen pÄ denne
tall-linjen og den pÄ forrige side.e) Hva kalles tallene over null pÄ tall-linjer som viser temperatur?f ) Hva kalles tallene under null pÄ slike tall-linjer?g) Diskuter i klassen hva oC betyr. Hvordan uttaler vi uttrykket?
4. Finn boksen «Ăveord». Kor-les ordene! a) NĂ„r bruker vi ord som varmegrader og kuldegrader?b) Hva er forskjellen pĂ„ et fotografi og en tegning?c) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen pĂ„ dem?
5. PrÞv Ä forklare hva dere gjÞr nÄr dere skal finne informasjon i tall-linjen: a) Hvilket badested har kaldest vann?b) Hvor mange grader mÄ badetemperaturen stige i Trondheim for at den
skal bli lik temperaturen i Stavanger?c) Hvilke badesteder har mer enn 13 oC og mindre enn 20 oC?
6. Lag et tekststykke om lek i et svÞmmebasseng eller om temperaturen ute. Tekststykket skal ha: ⹠informasjon ⹠et spÞrsmÄl
VURDERINGSEKSEMPLA
R
27
KarasjokTromsĂž
BodĂž
Trondheim
Bergen
Stavanger
Oslo
mĂ lDu skal
30
25
20
15
10
5
0
-5
-10
-15
24°C: oslo
21°C: Karasjok
21°C: Stavanger
16°C: Bergen
15°C: Trondheim
12°C: TromsÞ
TEMA 3 - TALLINJE âą
⹠finne informasjon pÄ en tall-linje⹠lÞse tekststykker ved Ä bruke en «oppskrift»⹠lese Þveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDskissetegningtemperaturvarmegraderkuldegraderinngangsbillettbadevannisbading
Badetemperatur
TekststykketMay skal pÄ badeferie med mamma og lillebror. FÞrst skal de til oslo.Senere skal de reise til TromsÞ. Hvor mye varmere er badevannet i oslo enn i TromsÞ?
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
28
Trondheim
0 km
Hell|||||
32 km
SnÄsa|||||
182 km
MosjĂžen|||||
407 km
mà lDu skaltrene pÄ
000 100 200 300 400
âą TEMA 3 - TALLINJE
Trening 5lese tall-linjeMartin skal reise til bestemor og bestefar i BodÞ. Han reiser med tog.Tegningen viser noen av togstasjonene mellom Trondheim og BodÞ. Tall-linjen viser ogsÄ avstanden mellom togstasjonene.
âą finne informasjon i en tall-linjeâą bruke ord som beskriver avstand i kilometerâą Ă„ lese Ăžveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDtall-linjeavstandmeterkilometermilstartpunktsluttpunkttogstasjon
VURDERINGSEKSEMPLA
R
29
MosjĂžen|||||
407 km
Mo i Rana|||||
479 km
Fauske|||||
655 km
BodĂž|||||
710 km
400 500 600 700 800
TEMA 3 - TALLINJE âą
1. Hvilken by ligger nesten 700 km fra Trondheim?2. Hvor langt er det fra byen til Martin til byen hvor besteforeldrene bor?3. Hvor mange kilometer er det mellom Mo i Rana og Fauske?4. Hvilken togstasjon ligger ca 300 km fra BodĂž?
1. Hvor langt er det mellom SnÄsa og Fauske?2. Hvilken by ligger nesten 50 mil fra Trondheim?3. Det er 19 stasjoner pÄ stekningen Trondheim - BodÞ. Hvor mange stasjoner er ikke avmerket
pÄ tallinjen?4. Hvor mange kilometer reiser Martin til sammen, nÄr han kjÞrer tog til BodÞ og tilbake til
Trondheim igjen?
1. Hvor mange togstasjoner er avmerket pÄ tall-linjen?2. Hvilken togstasjon ligger 479 km fra Trondheim?3. Hvor langt er det fra Trondheim til SnÄsa?4. Hvor mange kilometer er det fra BodÞ til Trondheim?
AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE⹠Hva skal du trene pÄ i denne teksten?⹠Les mÄlene.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
30
mà lDu skaltrene pÄ
11:00
09:00
07:00
05:00
03:00
01:00
23:00
23:30 -------------------Trondheim
00:05 -------------------Hell
02:20 -------------------SnÄsa
05:05 -------------------MosjĂžen
06:10 -------------------Mo i Rana
08:25 -------------------Fauske
09:15 -------------------BodĂž
âą TEMA 3 - TALLINJE
Trening 6lÞse tekststykker med tall-linjeMartin, Mathilde og mamma bor i Trondheim.De skal besÞke bestemor og bestefar i BodÞ. De skal ta natt-toget. Bruk tall-linjen fÄr Ä finne informasjon om togturen.
⹠Ä finne informasjon pÄ en tall-linje⹠Ä lÞse tekststykker ved Ä fÞlge en «oppskrift»⹠Ä lese Þveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDtidslinjetidtimeminuttsekunddagnattdĂžgnstartpunktsluttpunkt
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
31TEMA 3 - TALLINJE âą
1. Hvor mange familiemedlemmer skal Mathilde ta toget med?2. Hvor omtrent er toget 08:30 om morgenen?3. Mellom hvilke stasjoner bruker toget lengst tid?
1. Hvor lang tid bruker natt-toget fra Trondheim til BodĂž?2. Mellom hvilke stasjoner bruker toget kortest tid?3. Hvor omtrent er toget tre timer etter at det forlot stasjonen i Trondheim?
1. Hvor mange familiemedlemmer er nevnt i tekststykket?2. NÄr stopper toget i BodÞ?3. Hvor lang tid bruker toget pÄ Ä kjÞre mellom MosjÞen og Mo i Rana?
AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE⹠Les mÄlene. ⹠Fortell en annen elev hva du skal trene pÄ i denne teksten.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
32
A
B
C
âą TEMA 4 - TABELL
lEsE OG TEnkE sAmmEn
1. Hvor mange gutter liker kjÊledyret rotte best? 2. Hvor mange gutter er det pÄ fjerde trinn? 3. Hvilket dyr likes best av Ätte elever?4. Hvorfor tror du to av rutene i tabellen er tomme?5. Hvor mange flere jenter enn gutter liker hund best?
OppGAvERALENE eller To og To eller HEL KLASSE
Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjĂžre fĂžrst.1. Tegn og skriv om dyret som til sammen likes best av Ă„tte elever.
a) Skriv tre setninger som forteller hvordan dyret ser ut. Eksempel: Dyret har fire bein. Bakbeina er mindre enn forbeina. Ăynene er
mindre enn snuten b) Tegn dyret.
2. UndersÞk hvilke dyr de andre i gruppen din liker best. a) Lag en tabell med to kolonner.b) Tabellen skal ha fire rader.c) overskriften i kolonne 1 kan vÊre: Dyrd) overskriften i kolonne 2 kan vÊre: Antalle) Skriv navn pÄ tre dyr nedover i rutene i kolonne 1.f ) gjennomfÞr undersÞkelsen. g) Hva fant du ut?
3. Se pÄ alle elevene i klassen din. Finn ut og skriv svarene i matematikkboken din:a) Hvilken genserfarge er det flest av?b) Er det flest gutter eller jenter som har blÄ genser? c) Er det flere jenter enn gutter i gruppa?d) Er det fÊrre gutter enn jenter?
4. Lag minst to eller flere spĂžrsmĂ„l selv der du bruker noen av ordene fra boksen med «Ăveord».
snAkkE sAmmEnLÊreren stiller ett og ett spÞrsmÄl til elevene.
1. Hva skal du lÊre av Ä jobbe med teksten pÄ neste side? Finn mÄlene.2. Les overskriften i kor. Hva tror dere teksten handler om?3. Teksten pÄ neste side kalles tabell.
a) Hvor mange kolonner har tabellen? b) Hvor mange rader har den? c) og hvor mange ruter?
4. Kor-les Þveordene tre ganger. Hva betyr ordene?5. PrÞv Ä forklare hva dere gjÞr nÄr dere skal finne informasjon i tabellen:
a) Hvilket dyr er likt best av flest elever pÄ trinnet? b) Hvilket dyr er likt best av fÊrrest elever pÄ trinnet?c) Hvor mange flere jenter enn gutter liker kanin best?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
33
mĂ lDu skal
KjĂŠledyr
TEMA 4 - TABELL âą
âą finne informasjon i en tabellâą bruke ordene flere-flest, fĂŠrre-fĂŠrrestâą lese Ăžveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDtabellflereflestfĂŠrre fĂŠrrestkolonneradrutekjĂŠledyrminigris
Klassetrinnet til Morten har gjort en undersÞkelse om kjÊledyr. Tabellen viser hvilke dyr som var med. Tabellen viser ogsÄ hvor mange elever som likte hvert dyr.
Liker best Jenter Gutter
Hest 6
Hund 10 3
Kanin 6 2
Rotte 5
Undulat 2 1
Minigris 1 3
Akvariefisk 3 4
VURDERINGSEKSEMPLA
R
34
A
B
C
âą TEMA 4 - TABELL
lEsE OG TEnkE sAmmEn
NĂ„ skal vi lĂžse tekststykket pĂ„ neste side.Det er lurt Ă„ tenke ut fra ordene FĂR, UNDERVEIS og ETTER.Vi skal fĂžlge «oppskriften» pĂ„ neste side.
OppGAvERALENE eller To og To eller HEL KLASSE
Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjÞre fÞrst.1. FÞlg «oppskriften» pÄ neste side. Bruk tabellen nÄr dere skal lÞse ett eller
flere av tekststykkene:a) Eli liker kyllingene. Hvor mange kyllinger har hun?b) HÞne og kylling er fugler. Hvor mange fugler eier bÞndene?c) Etter to uker har bÞndene til sammen 31 griser pÄ gÄrden. Hvor mange
nye griser fikk Eli og olav?d) olav selger tre ridetimer hver onsdag. Alle hestene pÄ gÄrden brukes i
ridetimene. Hvor mange barn rir pÄ gÄrden til Eli og olav pÄ onsdager?2. Sorter dyrene pÄ gÄrden. Start med dyret som veier minst.
a) Hvilke «Ăveord» kan dere bruke? b) Hva er grunnen til at dere velger disse ordene?
3. Hvor mange dyr har bÞndene til sammen pÄ gÄrden? Forklar hvordan du tenker nÄr du skal finne svaret.
4. Noen uker senere selges 34 hÞner. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Hvor mange hÞner er det igjen pÄ gÄrden? Regn ut.
snAkkE sAmmEnLÊreren stiller ett og ett spÞrsmÄl til elevene.
1. Les mĂ„lene pĂ„ neste side. Hva skal dere lĂŠre og finne ut?2. Pek pĂ„ boksen «Ăveord». Kor-les!
a) NÄr bruker vi ord som tung og tyngst? b) Hva snakker vi om nÄr vi bruker ordene liten, minst, stor og stÞrst?c) Hva betyr ordet skisse? d) Snakk om tegning og skisse. Hva er forskjellen pÄ dem?
3. Se pÄ tabellen pÄ neste side.a) Hvor mange rader har tabellen? b) Hvor mange kolonner har den? c) og hvor mange ruter?
4. PrÞv Ä forklare hva dere gjÞr nÄr dere skal finne informasjon i tabellen: a) Hvor mange hÞner finnes pÄ gÄrden?b) Hvilket dyr er minst? c) Hvor mange dyr har bÞndene?
5. Lag et tekststykke om noen husdyr. Tekststykket skal inneholde:⹠informasjon⹠et spÞrsmÄl
VURDERINGSEKSEMPLA
R
35
mĂ lDu skal
Husdyr
TEMA 4 - TABELL âą
⹠bruke en «oppskrift» for Ä lÞse tekststykker⹠finne informasjon i en tabell⹠lese Þveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDskissetung â tyngre â tyngstliten â mindre â minststor â stĂžrre â stĂžrst
TekststykketEli og olav er bÞnder. De har flere husdyr pÄ gÄrden. Dyrene fÄr frokost kl 8 hver morgen. Sist uke solgte Eli og olav 40 kyllinger. Hvor mange kyllinger har de igjen?
Husdyr Antall
HĂžne 145
Kylling 562
Hest 3
gris 18
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
36
mà lDu skaltrene pÄ
âą TEMA 4 - TABELL
Trening 7lese tabell
âą Ă„ finne informasjon ved hjelp av en tabellâą Ă„ sammenligne pris og alderâą Ă„ lese Ăžveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDdyr â dyrere â dyrestbillig â billigere â billigstgammel â eldre â eldstung â yngre - yngstrutekolonneradaldersgrense
Film Tid Pris Aldersgrense
LĂžvenes kongle 5 fre kl 18:00 70 kr 6 Ă„r
gutter kan grÄte lÞr kl 18:00 75 kr 10 Är
Full guffe! lĂžr kl 20:30 105 kr 15 Ă„r
VURDERINGSEKSEMPLA
R
37TEMA 4 - TABELL âą
1. Ărjan har lyst til Ă„ se flere filmer. Han fĂ„r lov til Ă„ gĂ„ pĂ„ de to billigste filmene. Hvor mange penger mĂ„ Ărjan fĂ„ hos mor?
2. Mor gir Ărjan 200 kr. Han fĂ„r lov til Ă„ kjĂžpe godteri for 20 kr. Hvor mange penger gir Ărjan tilbake til mor?
1. Ărjan er like gammel som aldersgrensen til filmen Full guffe! Mor er 23 Ă„r eldre enn Ărjan. Hvor gammel er mor?
2. LĂžrdagen etter vil mor og Ărjan se filmen med 15 Ă„rs aldersgrense. Ărjan gĂ„r sammen med Mathias pĂ„ 14 Ă„r. Mor gĂ„r sammen med en venninne. Mor betaler alle billettene. Hvor mye mĂ„ mor betale til sammen?
1. Agnethe skal pÄ kino med mammaen sin. Hun skal se filmen for de yngste. NÄr begynner filmen?
2. Ărjan er eldre enn Agnethe. Ărjan vil se den dyreste filmen. Hva heter den?
AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE⹠Hva skal du trene pÄ i denne teksten? Les mÄlene. ⹠Fortell en medelev om det du skal trene pÄ.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
38
mà lDu skaltrene pÄ
âą TEMA 4 - TABELL
⹠Ä sammenligne ulike antall ⹠Ä fÞlge en «oppskrift» for Ä lÞse tekststykker⹠Ä lese Þveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDmange â flere â flestfĂ„ â fĂŠrre â fĂŠrrestpoeng
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
Trening 8lĂžse tekststykker med tabellResultater HĂ„ndballturneringa, Gutter 10 Ă„r
Tabell Spilte kamper Vunnet Uavgjort Tap MĂ„l Poeng
Komsa 1 4 3 0 1 25-17 6
Komsa 2 4 3 0 1 24-8 6
Heggeli 4 2 0 2 28-18 4
KĂ„ven 4 1 0 3 14-36 2
Frost 4 1 0 3 16-28 2
VURDERINGSEKSEMPLA
R
39TEMA 4 - TABELL âą
1. Heggeli spilte fire kamper. Hvor mange av kampene vant de?2. Hvilke lag vant tre kamper hver?
1. Komsa 1 og Komsa 2 fikk like mange poeng. Hva gjorde at Komsa 1 vant HĂ„ndballturneringa for g10?
2. olav var toppscorer pÄ Komsa 1. Han fikk dobbelt sÄ mange mÄl som Stian. Stian scoret fem mÄl. Hvor mange mÄl ble scoret av andre enn olav og Stian?
1. Rune spiller pÄ Frost. Hvor mange poeng fikk laget i turneringa?2. olav spiller pÄ Komsa 1. Hvor mange poeng fikk laget hans?
AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE⹠Les mÄlene. Fortell en annen elev hva du skal trene pÄ i denne teksten.⹠FÞlg «oppskriften» med de syv punktene nÄr du skal lÞse tekststykkene:
VURDERINGSEKSEMPLA
R
40
A
B
C
âą TEMA 5 - LINJEDIAgRAM
lEsE OG TEnkE sAmmEn
1. Hvor mange meter opp i lufta var Stian etter 40 sekunder?2. Hvor mange sekunder tok det fra Stian ble skutt i vĂŠret til han landet
igjen? 3. Hvilken informasjon fÄr dere pÄ toppunkt 3?4. Hvilket toppunkt nÄdde Stian etter ett minutt?5. Hvorfor tror dere teksten heter Hjertebank?
OppGAvERALENE eller To og To eller HEL KLASSE
Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjÞre fÞrst.1. UndersÞk hÞyden pÄ fem elever i klassen din.
a. Still dem opp til en vegg i tilfeldig rekkefĂžlge.b. MĂ„l hĂžyden deres.c. Tegn resultatet i et linjediagram.
2. Ta tiden pÄ et bakkelÞp.a. Finn en bakke eller en trapp. b. Ta tiden det tar for en elev Ä springe fra bunnen av bakken til et bestemt
punkt.c. Skriv ned tiden.d. LÞp den samme lengden tre ganger.e. Hva fant dere ut? Ble det noen forskjell pÄ tiden?f. Tegn resultatet i et linjediagram.
3. Hvor langt er egentlig ett minutt? Hva rekker du Ä gjÞre i lÞpet av den tiden? a. En medelev eller lÊreren kan ta tiden. b. Lukk Þynene, ikke gjÞr noen ting, sitt stille i ett minutt. c. SÄ gjÞr du noe du liker i ett minutt. d. Hvordan opplevde du forskjellen pÄ disse minuttene? e. Snakk med en medelev eller diskuter i klassen.
4. Se deg om i klasserommet. Beskriv den hĂžyeste og den laveste tingen i klasserommet. Bruk ord fra boksen «Ăveord» nĂ„r du beskriver.
snAkkE sAmmEnLÊreren stiller ett og ett spÞrsmÄl til elevene.
1. Finn mĂ„lene for denne teksten. Hva skal dere lĂŠre? 2. Se pĂ„ bildene og les overskriften. Hva tror dere teksten handler om?3. Korles «Ăveord» pĂ„ neste side. Hva betyr hvert enkelt ord? Diskuter.4. Se pĂ„ linjediagrammet pĂ„ neste side.
a) Hvor mange topp-punkt er det?b) Hvor hÞyt er det fra startpunktet til nest hÞyeste topp-punkt?c) Hvilken mÄleenhet finner dere i linjen med tall fra 0-70?
5. PrÞv Ä forklare hva dere gjÞr nÄr dere skal finne informasjon i linjediagrammet:a) Hvor hÞyt er det hÞyeste punktet? b) omtrent hvor hÞyt i vÊret er gutten etter 30 sekunder? c) Hvor stor forskjell er det mellom det hÞyeste punktet og det nest
hĂžyeste punktet?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
41
mĂ lDu skal
0
10
20
30
40
50
60
7080
0 25 28 33 36 40 43 47 49 54 57 60 65 70
tid (s)
hĂžyde (m)
TEMA 5 - LINJEDIAgRAM âą
âą finne informasjon i et linjediagramâą bruke ord som beskriver hĂžydeâą lese Ăžveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDdiagrampunktlinjeomtrentgyngetoppunktstartpunktmĂ„leenhet
Stian liker karuseller.Han liker ogsÄ ting som gÄr fort. I sommer var han pÄ tivoli.Da prÞvde han en «rakett».Linjediagrammet viser hvor fort og hvor hÞyt Stian flÞy.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
42
A
B
C
âą TEMA 5 - LINJEDIAgRAM
lEsE OG TEnkE sAmmEn
NĂ„ skal vi lĂžse tekststykket pĂ„ neste side.Det er lurt Ă„ tenke ut fra ordene FĂR, UNDERVEIS og ETTER.Vi skal fĂžlge «oppskriften» pĂ„ neste side.
OppGAvERALENE eller To og To eller HEL KLASSE
Les alle oppgavene. Velg hvilken du vil gjÞre fÞrst.1. FÞlg «oppskriften» pÄ neste side. Bruk linjediagrammet nÄr dere skal lÞse
ett eller flere av tekststykkene:a) Se pÄ dag 4 i diagrammet. Hvor mange egg var klekket?b) Ikke alle eggene i isboksen ble til rumpetroll. Hvilken dag sluttet Sverre
mÄlingen?c) Sverre kikket i isboksen sin hver dag. Hvor mange rumpetroll utviklet
seg fra dag 5 til dag 6?d) Da Sverre var ferdig Ä mÄle hadde han 10 rumpetroll. Hvor mange dager
ville det tatt Ă„ klekke alle eggene i isboksen, hvis det hadde klekket to egg hver dag?
2. Eirik tok med seg 23 egg hjem. 17 ble til rumpetroll. a) Tegn en skisse som viser regnestykket. b) Regn ut hvor mange egg som ikke ble til rumpetroll.
3. Hvem av guttene fikk flest rumpetroll? og fĂŠrrest? 4. Hvor mange rumpetroll fikk Sverre og Eirik til sammen? Forklar hvordan du
tenker nÄr du skal finne svaret.
snAkkE sAmmEnLÊreren stiller ett og ett spÞrsmÄl til elevene.
1. Finn mĂ„lene for denne teksten. Hva skal dere lĂŠre? 2. Se pĂ„ bildene og les overskriften. Hva tror dere teksten handler om?3. Korles «Ăveord» pĂ„ neste side. Hva betyr hvert enkelt ord?4. Figuren pĂ„ neste side kalles linjediagram.
a) Hvor mange dager blir vist i den vannrette delen av diagrammet?b) Hvilken informasjon finner dere i den loddrette delen av diagrammet?c) Sett fingeren pÄ punktet der linjen i diagrammet starter. Hva slags
informasjon fÄr dere i punkt (0,0)?d) Finn punkt (4,2). Hva slags informasjon kan dere lese ut av punktet?
5. PrÞv Ä forklare hva dere gjÞr nÄr dere skal finne informasjon i linjediagrammet:a) Hvilket punkt er hÞyest? b) Hvilket punkt er nest lavest?c) Hvor mange froskeegg er ikke blitt til rumpetroll?
6. Les den grÞnne tekstboksen. Hva fÄr dere vite?7. Lag et tekststykke om frosker. Tekststykket skal inneholde:
⹠informasjon⹠et spÞrsmÄl
VURDERINGSEKSEMPLA
R
43
mĂ lDu skal
0
2
4
6
8
10
Dag1
Dag2
Dag3
Dag4
Dag5
Dag6
Dag7
Dag8
Dag9
Dag10
antall rumpetroll
TEMA 5 - LINJEDIAgRAM âą
⹠bruke en «oppskrift» for Ä lÞse tekststykker⹠finne informasjon i et linjediagram⹠lese Þveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDdiagrampunktlinjefigurvannrett loddrett froskeeggrumpetrollklekkeflestfĂŠrrest
Rumpetroll
Sverre og Eirik har funnet froskeegg i en dam. Sverre tar med seg 16 egg hjem i en isboks. Han vil undersĂžke klekking av froskeegg.Hvilken dag klekket de fĂžrste eggene?
Linjediagram er en figur som bestÄr av punkter og linjer. Linjene tegnes fra punkt til punkt. ofte viser linjediagram hvordan noe forandrer seg over tid. Et eksempel kan vÊre temperaturen hver dag i en uke.
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
44
mà lDu skaltrene pÄ
20
40
60
80
100
Runar
20
40
60
80
100
Tine
hĂžyde (cm)
antall uker0 1 2 3 4 5 6 7 8
hĂžyde (cm)
antall uker0 1 2 3 4 5 6 7 8
âą TEMA 5 - LINJEDIAgRAM
Trening 9lese linjediagram
âą Ă„ finne informasjon i et linjediagramâą Ă„ bruke ord som beskriver mengde og hĂžyde âą Ă„ lese Ăžveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDdiagrampunktlinjefigurlav â lavere â lavesthĂžyâ hĂžyere - hĂžyestmer â mestmindre â minstkonkurransekonkurrereplantecm
Tine og Runar liker solsikker. De liker ogsÄ konkurranser. I Är konkurrerte Tine og Runar i solsikke-mÄling. Resultatene ble skrevet i to linjediagrammer:
VURDERINGSEKSEMPLA
R
45TEMA 5 - LINJEDIAgRAM âą
1. Hvem hadde en solsikke pÄ 60 cm i uke 5?2. Hvor mange cm vokste solsikken til Tine fra uke 5 til uke 6?3. Hvilken solsikke vokste minst den fÞrste uken?4. Hvor mange cm hÞyere var vinnersolsikken enn den andre blomsten?
1. I hvilken uke hadde Tine og Runar like hĂžye solsikker?2. Hvilken uke hadde solsikken til Tine doblet starthĂžyden sin?3. MĂ„lingene startet i uke 23. Hvilken uke avsluttet Tine og Runar konkurransen? 4. Hvilken av plantene vokste mest den siste uken?
1. Hvor mange uker varte konkurransen?2. Hvilken uke var solsikken til Tine 60 cm hĂžy?3. Hvem hadde den hĂžyeste planten i uke 4?4. Var det Tine eller Runar som vant konkurransen?
AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE⹠Les mÄlene. ⹠Hva skal du trene pÄ i denne teksten?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
46
mà lDu skaltrene pÄ
-2
-1
0
1
2
3
4
5
6
7
8
torsdag fredag lĂžrdag sĂžndag mandag tirsdag onsdag
Lilly
Aud
ââ
ââ
â g
rade
r o C â
ââ
ââ
ââââââââââââ ukedag ââââââââââââ
âą TEMA 5 - LINJEDIAgRAM
Trening 10lÞse tekststykker med linjediagramAud bor i Nord-Norge.Lilly bor i SÞr-Norge.Jentene har mÄlt temperaturen der de bor.Bruk linjediagrammet for Ä svare pÄ spÞrsmÄlene.
⹠Ä finne informasjon i et linjediagram⹠Ä bruke en «oppskrift» for Ä lÞse tekststykker ⹠Ä lese Þveordene og forklare hva de betyr
ĂVEORDlinjediagrampunktlinjeskissemĂ„lingtemperaturkuldegradervarmegradergrader oC
Diagrammet viser temperatur. Linjene viser hvordan temperaturen endret seg fra dag til dag.
â â â â â â OppskRIFT â â â â â âFĂžr 1 Les teksten og se pĂ„ bildene.
Underveis 2 Finn spÞrsmÄlet.3 Finn nÞdvendig informasjon.4 Tegn en skisse.5 Regn ut.
Etter 6 Skriv svaret i en setning.7 Kan svaret vĂŠre riktig?
VURDERINGSEKSEMPLA
R
47
BodĂž
Kristiansand
TEMA 5 - LINJEDIAgRAM âą
1. Hvor mange grader var det den dagen det var like varmt hos begge jentene?2. Ble den varmeste dagen mÄlt i nord eller sÞr?3. Hvilke dager var det kuldegrader hos Aud?
1. Hvilken dag var det varmere i Nord-Norge enn i SĂžr-Norge?2. Hvor stor var temperaturforskjellen fra den kaldeste til den varmeste dagen hos Lilly?3. Hva viser linjene i diagrammet?
1. Hvilken dag var det varmest hos Aud?2. NĂ„r var det 1 grad o C hos Lilly?3. Hvilken dag var det like varmt hos Aud og Lilly?
AlEnE eller TO OG TO eller HEl klAssE⹠Les mÄlene. Fortell en annen elev hva du skal trene pÄ i denne teksten.⹠FÞlg «oppskriften» med de syv punktene nÄr du skal lÞse tekststykkene:
VURDERINGSEKSEMPLA
R
48
© 2014 gAN Aschehoug, osloISBN 978-82-492-1727-4 BokmÄl1. utgave / 1. opplag 2014
RedaktĂžr: Nora Broxgrafisk design: Nygaard DesignTrykk og ferdiggjĂžring: Ulma Press, Latvia
Illustrasjoner: ©Thor W. Kristensen 4, 5, 9, 11, 12, 13, 15, 20, 27, 36, 47, ©Anna Hoychuk /Shutterstock 3, ©Sergey Novikov /Shutterstock 6, ©Suzi Nelson /Shutterstock 6, ©prudkov /Shutterstock 6, ©Kati Neudert /Shutterstock 7, ©yuriy Rudyy /Shutterstock 7, ©junpinzon/ Shutterstock 7, ©Serhiy Shullye /Shutterstock 7, ©offroadfinnmark/Lene Thomassen 9, ©Netpilots/WikiMediaCommons 9, ©Trond Einar Persen 11, ©Anne-Britt Svinnset /Shutterstock 13, ©gary718 /Shutterstock 13, ©Arne Bramsen /Shutterstock 14, ©Emese /Shutterstock 17, ©holbox /Shutterstock 17, ©karelnoppe /Shutterstock 21, ©Dasha Rosato /Shutterstock 23, ©sonya etchison /Shutterstock 25, ©Lorraine Swanson /Shutterstock 25, ©Sesse/WikimediaCommons 25, ©ASchindl /Shutterstock 27, ©HanneHolmgren/Creative Commons 27, ©HenHei/WikimediaCommons 27, © Tatiana Popova/Shutterstock 27, ©Stootsy /Shutterstock 27, ©gary718 /Shutterstock 27, ©Harald HÞiland TjÞstheim /Shutterstock 27, ©oliveromg /Shutterstock 27, ©Pavel L Photo and Video /Shutterstock 28, ©kontur-vid/Shutterstock 28-29, ©kassini /Shutterstock 30, © Pinosub /Shutterstock 31, © Tania Kolinko /Shutterstock 33, ©goodluz/Shutterstock 35, ©Fir0002/WikimediaCommons 35, ©Deklofenak /Shutterstock 37, ©sahua d/Shutterstock 41,© tlorna /Shutterstock 41, ©Eric Isselee /Shutterstock 43, ©Melinda Fawver /Shutterstock 44, ©Seregam /Shutterstock 44, ©FamVeld /Shutterstock 45.
Takk til RossabÞ skole i Haugesund ved Kjersti Anita Heien og Komsa skole ved May Jakobsen og Anne-gunn Hansen. Takk ogsÄ til elevene Marius og Synne Trettenes og til vÄr faste konsulent Stian Fredheim.
Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til:gAN AschehougPostboks 363 Sentrum0102 osloE-post: [email protected]
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av Ă„ndsverklovens bestemmelser. Uten sĂŠrskilt avtale med gAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjĂžring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til Ă„ndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfĂžre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bĂžter eller fengsel.
9 788249 217274
Lese og skrive i matematikk â BokmĂ„lISBN 978-82-492-1727-4
lese og skrive i matematikk â hjelper deg med Ă„ forstĂ„
tekststykker i matematikk
â viser deg hvordan et tekststykke kan vĂŠre bygget opp
â lĂŠrer deg en «oppskrift» du kan bruke nĂ„r du skal lĂžse et tekststykke
â gir deg trening i Ă„ lese og lage ulike tekster i matematikk
Lesing og skriving er viktig â ogsĂ„ i matematikk!
VURDERINGSEKSEMPLA
R