IKT i skoleutviklingIKT-tos 090413

Louise MifsudTonje H. Giæver

Kontekstuelle rammer for pedagogisk bruk av IKT

• Digital kompetanse i skolen er mer enn kunnskapskomponenter og evner hos elever og lærere

• Endringer i pedagogisk praksis– Digital kompetanse må tilpasses og inkluderes i

skolens rammevilkår– Digital kompetanse utfordrer den pedagogiske

praksisen ved nye måter å organisere læringsarbeidet på

Teknologistøttede læringsmiljøer som endringsfaktor

• Gir teknologi nye handlingsrom for læring og utvikling eller egner det seg best som en forbedring av tradisjonell praksis?

• Fleksibel læring/fleksible læringsmiljøer– Virtuelle læringsrom– Flipped classroom

• Stimulere elevenes utforskning og bruk av læringsstrategier• Skole med optimale muligheter. Hva skjer?• eks: Nesodden videregående; trådløstnett og bærbare

maskiner til alle; utfordring å få lærerne til å endre pedagogisk praksis

Utviklingsforsøk med IKT

• Elevmedvirkning, elevsentrerte læringsmiljøer– Utforme læringsmiljøer som støtter elevenes

aktiviteter bedre enn det tradisjonelle klasserommet

– Læringsaktivitetene forskyves fra læreren som sentreringspunkt til elevene• Differensiert undervisning• Teknologien støtter elevenes læringsbehov – tilgang til

ressurser og samarbeidsformer

Digitale læringsressurser• Siktemål

– Fungere motiverende for læring– Gi en inngang til det faglige innholdet– Kombinere ulike modalitetsformer

• Læringsressurser kan dekke– Dokumentasjon– Simulering– Analytiske redskaper– Prosesskatalysatorer– Evaluerings- og formidlingsverktøy– Analoge og digitale videoprogrammer

• Pedagogikken må ligge til grunn for bruk av digitale læringsressurser

Grenseløs kommunikasjon og nye samarbeidsformer

• Bruk av IKT endrer klasserommets fysiske rammer– Tilgang til informasjon– Kommunikasjon/samarbeid– Bring your own device

• Alternative former for timefordeling og fagoppdeling som bryter med fastlagte mønstre, gir muligheter– F eks prosjektarbeid og problembasert læring

• Hvordan kan man utnytte dette innovativt og kreativt til å støtte læring?

• Skolen har stort spenn mellom tradisjon og fornying• Noen ideer?

Den digitalt kompetente skolen

• IKT er en viktig bestanddel i generell skoleutvikling

• Ulike tilnærminger:– Omorganisering, fleksible arbeidsformer med

digitale verktøy– Innføring av IKT som brekkstang for å sette i gang

pedagogisk utviklingsarbeid• Et nasjonalt kunnskapsløft krever skoler som er

utviklingsorienterte og omstillingsdyktige

Drivkrefter for skoleutvikling

• «Reformer kommer og går, klasserommet består»

• Måten skolen drives på har basis i en lang tradisjon sentrert rundt læreren og lærestoffet i sentrum

• Ivaretar en kulturarv og opparbeidet kunnskap som innebærer stabilitet og fokus på hva som skal formidles

Tre faktorer som hindrer endring og reell skoleutvikling:

• Faktorer som hindrer at forandringer kommer inn i skolen– Kulturelt hegemoni, skolen som motkultur til fritidskulturen,

teknologiskepsis• Faktorer som hindrer at forandringer oppstår i skolen

– Motstridende mål, forandring belønnes ikke, lærernes kontrollfunksjon i klasserommet

• Faktorer som hindrer at forandringer sprer seg i skolen– Dårlige kommunikasjonskanaler, et hierarkisk system,

profesjonskamp og ulik tilgang til nødvendig utstyr

Reproduksjon av kunnskap Produksjon av kunnskap

Lærerens rolle Presentere strukturert informasjon

Veileder, kritisk dialogpartner, foreleser, støttespiller osv

Elevens rolle Motta informasjon Ansvar på individ- og gruppenivå for læring og deling av kunnskap. Mottaker, navigatør, kommunikator, kritisk vurderer, medhjelper, utfordrer, kreativ produsent

Kunnskapssyn Akkumulering av kunnskap strukturert i ulike disipliner

Kunnskap lagret i fellesskap, kognitivt og sosialt organisert. Noe som skapes

Metode Hukommelse og stimulus-respons

Problemløsning undersøkelser, dialog

Evaluering Tester for gjenkalling av informasjon, psykometriske tester

Portefølje, prosjekt presentasjon osv

• En innovasjon er en planlagt endring som har til hensikt å forbedre praksis

• Innovasjon kan bety ulike ting for ulike personer og ulike kontekster

Nivåer i et pedagogisk utviklingsarbeid

• Nasjonale strategier; tildeling av midler, utvikling av læreplaner

• Regionale eller kommunale satsinger; regionale planer for kompetanseutvikling, spredning av erfaringer mellom skoler

• Skoletrinn; målrettede satsninger mot spesielle nivåer i skolen• Skolenivåer; Eventuelle koblinger mellom skole og nærmiljø• Klasser; spesielle prosjekter og aktiviteter i enkelte klasser• Aktører (rektor, lærer, elev, ikt-ansvarlig); nyskaping hos

individet eller gruppen

Helhetlig planlegging

• Strategiarbeid med IKT må ta hensyn til mange forhold ved skolens drift

• Behov for «oppskalering» - ikke bare for enkeltpersoner, enkeltklasser

• Modellen under framstiller de ulike dimensjonene som inngår i denne sammenhengen

• Digital kompetanse i skolen dreier seg primært om pedagogisk bruk av IKT

• En rekke faktorer på ulike nivåer må sees i sammenheng

• Dynamisk sammenheng mellom faktorene, ikke enkle årsak-virkning-forhold

• Lenger ut i modellen, fjernere fra den pedagogiske praksisen

Skolers endringsberedskap• Norske skoler er svært forskjellige i måten IKT er integrert i

skolekulturen– Et problem og en utfordring– Skiller mellom skolene, ulike muligheter for elevene

• Kulturen ved den enkelte skole vil være utslagsgivende for hvordan skolen takler utvikling– Hverdagslivet; samarbeid, pedagogiske diskusjoner, elevenes

roller etc• De skolene som lykkes best med å integrere IKT i

utviklingsforløp har en god endringsberedskap og strategi for utviklingsarbeidet

To dimensjoner

• Utviklingsorientert – motstand mot endringSkolen er hele tiden åpen for å reflektere over å planlegge sin egen utvikling

• Jobbe systematisk med utviklingsarbeid til det å arbeide mer tilfeldigLedelsen har ikke klare retningslinjer eller strategier for pedagogisk bruk av IKT

Skolers endringspraksis

• Type 1: Pendelskolen• Type 2: Konfliktskolen• Type 3: Den tradisjonstro skolen• Type 4: Skolen med nye handlingsrom

Skolers ulike måter å forholde seg til endringer

• Pendelskolen: Er utviklingsorientert, prøver nye ting, men usystematisk – kommer sjeldent langt i utviklingsprosesser. Ofte svak ledelse og uklare mål.• Konfliktskolen: Preget av motstand mot endringer og

er usystematisk• Den tradisjonstro skolen: også preget av motstand,

sterk ledelse og systematikk, men sterke argumenter mot endring• Skoler med nye handlingsrom: både

utviklingsorientert, systematisk og målrettet

Diskusjonsoppgave

• Se på modellen og bruk Erstads beskrivelser av de ulike «skolene»

• Hvor vil dere plassere deres praksisskole eller en skole dere kjenner i denne modellen?

• Diskutere hvorfor.

Betingelser for en digitalt kompetent skole