Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo – www.runestein.no
A-formate ne
Standard papirfo rmat . Utgangspunkt et
er A0 hvor størrelsen er 841 x
1189cm, det gir arket et areal på 1
m2. De videre formater får man ved å
halvere lengden på det opprinne l ige
arket . Alle formatstø rre lsene i serien
har samme forhold mellom bredde og
høyde.
Absorpsjonsev ne
Materialets evne t il å oppta/t rekke t il
seg farge, fukt ighet , lys eller liknende.
Accesstid
T ilgangst id. Brukes om den t iden det
tar å hente frem data fra et
elekt ron is k lager, oppgis i
mill ise kunde r.
Acrobat
Program fra Adobe som gjør det mulig
å utveksle, og å lese et PostSc ript
dokument uavhengig av hvilken
programp lat t fo rm som benyt tes.
Additiv fargebla nding
Dannelse av fargenyanse r ved hjelp av
rødt , grønt og blåt t lys.
GRAFISK ORDLISTE (utarbeidet
av Institutt for Grafiske Medier
www.igm.no )
Agent
Program som benyt tes på WWW.
Henter automat is k den informas jon
som bruke ren ønsker.
Airbrus h
“Luftpense l” metode hvor fargen
blåses ut på papiret i en f in dusj.
Simule res i elekt ron is ke
bilderet us je r ings- og
tegneprogram mer.
Akromat is k repro
“ikke kolørt repro”. Reprote kn ikk som
benyt tes i forbinde ls e med t rykking av
tert iærf a rgene, grå komponenten i
fargen erstat tes med sort , istedenfor
en kombina s jon av c yan,magenta og
gul. Teknikken redusere r faren for
avsmit t ing , forkorter tørket iden, og
sparer t rykkfarge .
Aksidenst ry k ksa ke r
Mindre t rykksake r som
kontort ry kksake r, privat t ry kksake r
osv, i motsetning t il bøker, t idsskrifte r
og aviser.
Aktinomete r
Inst rument for måling av fotoelekt r is k
belysningssty rke.
Albion-press e
En håndbet jent t rykkpres se av jern,
som brukes ved t rykking av t resnit t og
linole umssn it t .
Aldrings ege ns ka pe r
En gjenstands egenskape r mht .
endring som følge av yt re eller indre
prosesser, og som funksjon av t id. Av
spesiell interesse for oppbevaring av
bøker/ dokumente r over lengre t id.
Alfanum e ris k tegnsett
Alfabet iske og nummeris ke tegn,
innebefat ter også visse spesialtegn.
Algoritme
EDB-ut t ry kk, som betegner et
forutbestemt antall inst ruks jone r t il
t rinnvis løsning av et spesif ikt
problem. Amplitudemodule rt raster
hvor punktene dannes med fast
frekvens, lyse toner gjengis ved bruk
av små rasterpunkte r, mens mørke re
toner dannes ved bruk av større
rasterpunkte r.
2
Analog
Representas jon av en verdi, som en
kont inue rl ig forandring i forhold t il
t idlige re verdi, i motsetning t il digital
hvor alle verdier gjengis ved hjelp av
bit s (1 og 0).
Anilint ry kk
Se f lexogra f i.
Anilox-va lse
Fargedose ringsva lse, opprinne l ig for
f leksofargeve rk, nå også benyt tet i
noen fargeverksysteme r for høyt rykk
og offset .
Animasjon
Metode for a skape innt rykk av
bevegelse ved å lage en sekvens av
bilder i rask rekkefø lge ved hjelp av
tegnefilmtekn ikk eller annen teknolog i.
Anlegg
Det sted i t rykkpres sen hvor arket
ret tes inn før det tas av griperne og
bringes videre t il t rykking.
Anpapping
Påklebing av forsatspapiret på
bokpermens innside.
ASA
Americ an Standard Assoc iat ion
ASCII
Americ an Standard Code for
Informat ion Interc hange.
Standardkode for datateknikk, består
av syv binære sif fer (0 eller 1).
Muligg jø r 128 alfanume ris ke tegn. Mye
brukt for tegnoppset t ing for asynkrone
termina le r. F innes i en variant som
ISO- standard.
AV-utstyr
Forkorte lse for audiovis ue lt utstyr
(f.eks. videospi l le r, lysbildepros je kto r)
Avsmitting
Fargeoverfø r ing mellom t rykkarkene i
et opplag. Kan skyldes at t rykkfargene
ikke tørker hurt ig nok slik at de
smit ter av på det arket som legger seg
ovenpå i ut legget .
Antikva
Skrift type av ret te lat inske typer.
Autolitogra fi
Origina l fotografert med raster, som
over- - føres t il lit ograf is k stein eller
metallt ry kkp late.
Avisrotas jon
Rotasjonst ry k k i offset , høyt rykk og
f lexo, for produks jon av aviser.
Back-up
Sikke rhets kop i for å sikre elekt ron is ke
data mot tyveri og ødelegge ls e.
B-format
Konvolut t fo rmat , utgangspunktet for
formatse rie n er B0 som er 1000 x
1414cm. De videre formater får man
ved å halvere
lengden på det opprinne l ige arket . Alle
formatstø rre lsene i serien har samme
forhold mellom bredde og høyde.
Baksidete kst
Også kalt «f laptekst ». Tekst som
beskrive r en bok og/eller dens
forfat ter, t rykt på bindets bakside , på
smussoms laget eller på
reklamemate rie l l .
3
Bankpost
Postpapir av bedre kvalitet ,
vannme rket .
Baskervil le
Kjent engelsk ant ikvaskrif t fra 1760,
opprinne l ig laget av John Baskerv i l le.
Bastardskrifte r
Betegnels e på skrifter med t ilgjort
snit t , blanding av f lere rene skrifter.
Baud
Måleenhet for hast ighet ved overføring
av data over analogt telenet tet .
Begravelse
Typografis k betegnelse på ord som er
uteglemt .
Berthold
Kjent grotesk- skrift . Laget av Herman
Berthold
Beskjære
1. Renskjære en fotograf isk origina l,
utvelgelse av det utsnit tet av
origina le n som skal brukes.
2. Renskjære en bok eller et hefte på
2 eller 3 kanter.
Bestrøket papir
Papir som er best røket med ulike
pigmente r for å forbedre t rykk-
kvaliteten.
Bindtry kk
Trykk på bokrygg eller på bindets
forside.
Binært tallsystem
Grunnta l lsy stem bestående av to
sif fer, 0 og 1. Brukes i
datateknolog ie n.
Bit
Forkorte lse for den engelske
betegnelsen Binary Digit = binærs iffe r,
Enheten i den binære tallsystem (0
eller 1) og samt idig den minste
lagringsenheten i en datamaskin .
Bitmap
Digita l beskrive lse av et bilde, side,
eller tegn. Objektet beskrive s ved bruk
av små “ruter”. Hver rute inneholde r
informas jon om hvilken farge som skal
gjengis, og hver rute represente re r
det minste biledelement (pixel).
Bleket masse
Kjemis k masse som har vært gjennom
en blekeproses s for å kunne brukes
som råstoff i t refrit t papir.
Blekkst rå let ry k k
Se inkjet .
Blindpre g
Forhøyning/f o rdypn ing av skrift eller
symbole r på papir eller annet medium,
farge brukes ikke.
Blistering
Blæredanne lse.
Bløtt papir
Betegnels e for en type fotograf is k
papir som gir et bilde med lav
kont rast .
Blåkopi
Kontaktkop i av f ilmonta s jen, brukes
som slut tkorre ktur av t rykkformen før
plater fremst i l les.
BMP
Bit MaP f ile. Graf is k f il- format .
4
Boktrykk
Se høyt rykk.
Borgis
Skrift større lse på 9 punkter.
Brannvegg
System for adgangskont ro l l t il deler av
et datanet tverk.
Brillia nt
Minste skrift større lse på 3 punkter.
Bronsering
Metode for t rykking med metallho ld ig
t inktur («sølv» = alumin ium; «gull» =
messing eller bronsepu lve r). En
klebende lys
grunnfa rge t rykkes på arket , deret ter
“st røs”tørt fargepulve r på arket . Et ter
tørking fjernes det overf lød ige
fargepulve ret .
Browser
Dataprogram som tolker HTML-koder,
noe som muligg jø r å lese dokumente r
på internet t .
Bryllup
Typografis k betegnelse for ord, linje
eller avsnit t som er sat t to ganger.
Brødskrift
Vanlig betegnelse på den skriften eller
skriftgraden som benyt tes t il den
fort løpende tekst .
Bulk
Med bulk forstås papirets tykkelse i
forhold t il dets vekt .
Byte
Måleenhet for lagringskapas itet på et
elekt ron is k lagringsmed ium. En byte
består av 8 bit .
Børstevalse
Valse i et fukteverk, som «spruter»
vann inn på fordelerva lsen.
Båndbredde
Betegnels e på overføringskapas itet i et
net tverk.
C-serien
Konvolut t fo rmat , utgangspunktet for
formatse rie n er C0 som er 917 x 1297
mm. De videre formate r får man ved å
halvere lengden på det opprinne l ige
arket . Alle formatstø rre lsene i serien
har samme forhold mellom bredde og
høyde.
Cache
Et mellomlage r i en Pc . Inneholde r t il
enhver t id de delene av indre lager
som det forventes at det er bruk for.
Benyt tes for å øke hast igheten på de
oppgavene som skal ut føres.
CAD
Compute r-A ided Design. Datastyrt
konst ruks jon.
CAM
Compute r-A ided Manufac turing, dvs.
datastyrt produks jon.
CAP
Compute r-A ided Publish ing. System for
datamaskinas s iste rt
t rykksakf remst i l l ing . Forkortelsen
brukes bl.a. i forbinde ls e med
orddelingsprogrammer, fotoset teutstyr
m.m.
5
Cast coated
Papirbest ry kn ingste kn ik k, som gir
ekst remt høy glans ved at
best rykn ingss j iktet presses mellom
høyglanspo le rte sylindere.
CCD-brikke
Charged Coupled Devic e. Brikke for
digital innmat ing , som kan gjøre 2096
avlesninge r. Teknikken bygger på at
CCD-platen ved ref leks jon av en
fargetone fra et bilde, kan bestemme
dens plass i en toneskala med 256
varianter. Brikken anvendes blant
annet i moderne planskanne re, og i
digitale kame rae r.
CCD-skanne r
Se planscanne r.
CCR
Complementa ry Colour Reduc t ion, se
akromat is k repro.
CD
Forkorte lse for «c ompac t disc», et
opt isk lagringsmed ium opprinne l ig
utviklet som lagringsmed ium for
digitale lydsigna le r.
CD-ROM
Forkorte lse for Compac t -Disc Read
Only Memory . Medium for lagring av
digitale data. Disken kan bare leses,
m.a.o. det kan ikke gjøres endringe r
eller t ilføyelse r.
Cicero
Typografis k måleenhet , 1 c ic ero = 12
punkter.
CIE
Commis s ion Internat iona le de
l’Ec lairage
CIELab-syste me t
Et system for definering av
fargenyanse r.
CMM
Color Matching Methode.
CopyDot
Skanner som brukes for å digitalise re
materia le som er rast rert .
Copyright ©
Ret t t il å gjengi. Det er påbudt i bøker
og andre kommers ie l le publikas jone r å
opplyse hvem som har c opyright . Det
er ikke lov å gjengi noe fra
publikas jone r som er merket med
c opyright uten ret t ighetsinnehave rs
t illatelse.
Computer to press
Teknolog i hvor t rykkbi ldet dannes i
t rykkmaskinen, ut fra en digital
origina l.
CTP
Compute r To Plate. Teknikk som
muligg jø r fremst i l l ing av t rykkplate r
direkte fra digitale data uten bruk av
f ilm.
Cyberspace
Den kunst ige verden som dannes i
net tverket av datamaskine r på
internet t , paralle lt med virkel igheten.
Sted, t id og rom har en annen
betydning enn i den virkel ige verden.
Ut t rykket ble skapt av sc ience f ic t ion
forfat teren William Gibson i boken
Neuromance r.
Dandy rulle
Messingduk- t romme l som ligger
ovenpå vireduken i slut ten av
papirmaskinens våtpart i. På
6
dandyru l le n kan en sy på de merke r en
ønsker presset inn i papirbanen som
vannme rke r.
Dash
Tankest rek.
Database
Samling av data som en st rukture rt i
et forhåndsdef ine rt system, i et format
som gjør det mulig å hente og
behandle informas jonen et ter behov.
Databuss
En t ransportve i for elekt ron is ke
signale r i en datamaskin.
Datafi l
Oftest kalt «f il» – en samling av data
som naturlig hører sammen, og
behandle s som en enhet (f.eks. en
adressefi l over et f irmas kunder,
sammensat t av en rekke poster, som
hver inneholde r navn og adresser på
en kunde).
Datagra fikk
Digita lt fremst i lte illust ras jone r.
Datel
Net t - t jeneste for dataoverføring over
telenet tet .
DCS
Desktop Color Separat ion. Et graf isk
format for fargesepa re ring, benyt ter 5
EPS- f iler en t il hver CMYK farge, og en
t il forhåndsv is n ing av bildet .
DDL
Document Disc ript ion Language. Et
sidebeskrive ls esspråk.
Deleatur (dl)
“ta bort ” – tegn, brukes ved korre kt ur
Densitet
Fargetet thet , svertningsgrad (eng.
density).
Densitom ete r
Inst rument for måling av mengden lys
som absorbe res ved belysning av en
f ilm eller t rykk.
Desktop publis hing
Fremst i l l ing av t rykksake r ved hjelp av
datamaskine r.
Diamant
Skrift større lse på 4 punkter.
Didotpunkt
Europeis k typografis k måleenhet .
1 punkt = 0,376 mm.
Et engelsk punkt = 0,013837 tomme .
Digelpre sse
Høyt rykkspre sse hvor t rykket , i
motsetning t il sylinde rt ry kk, skjer
mellom to f late jernfundamente r.
Digita le data
Dist inkt avgrensede data, som er
angit t i det binære tallsystem.
Digita l kamera
Fotoapparat som danner bildet
elekt ron is k umidde lba rt , uten bruk av
f ilm.
Digita lt ry k k
Metoder for fremst i l l ing av t rykk hvor
t rykkbi ldet dannes utelukkende ved
bruk av digital teknologi.
DIN
Forkorte lse for Deutsche Indust rie
Normen, tyske indust r ino rme r.
7
Disk
Forkorte lse for magnet is k disk. En
tynn plate som muligg jø r lagring av
data på begge sider i sektorer.
Dobbelm itte l
Skrift større lse på 28 punkter.
DPI
Dots Per Inch. Mål for
utskrift sopp løsn ing, brukes blant annet
om printere, og betegner hvor mange
punkter denne kan gjengi pr tomme.
Draw-dow n
Metode t il kont rol l av en t rykkfa rges
nyanse og dekkevne.
Dummy
Prøveeksempla r av en t rykksak, som
skal gi innt rykk av det ferdige
produktets størrelse og volum, samt
hovedt rekk av ut forming og innhold.
DVD
Digita l Video Disk.
Dypetsing
Fjerning av bakgrunn på et bilde eller
liknende , slik at mot ivet fremheves.
Dyptrykk
Trykkmetode der t rykkformen består
av en kobbert ruk ket sylinde r der
t rykkbi ldet graveres eller etses ned i
overf laten. En tynn, let t f lytende farge
blir påført sylinderen, deret ter blir
overf lød ig farge fjernet med en rakel,
slik at den kun blir liggende igjen i de
forsenkede part iene, og sylinde ren
presses mot papiret som opptar
fargen. Framst i l l ingen av t rykkformen
er kostbar og komplis e rt og metoden
egner seg bare for store opplag.
T rykkingen foregår i rotasjonsmaskin.
EAN-kode
European Art ic le Numbe r ing. Kode som
er sammensat t av t ret t en sifre, som
ut t rykkes både gjennom tall og
st rekkode. St rekene er opt isk lesbar,
ident if ika s jonen skjer ved å lese
mellom rom mene mellom st rekene og
tykkelsen på st rekene. Hvert vareslag
er merket med en entydig kode, som
angir produsent land ,
produsent nummer, varenummer, og
kont rol ls if fe r.
EDI
Elec ronic Data Interc hange.
Internas jona l standard for utveksling
av dokumente r, på norsk kalt EDU
(Elekron is k DataUtveks l ing).
Elektronis k sidemontas je
Arbeidsope ras jon hvor man ved hjelp
av elekt ron is k databehand l ingsutsty r
og programva re set ter sammen ulike,
selvstendige origina le r av tekst
og/elle r fotograf ier t il en komplet t
side.
Enke
Siste linje i et avsnit t . Kommer denne
øverst på neste side, blir den en
«horunge»
EPS
Encapsulated PostSc ript . PostSc ript
f ilformat som brukes t il å t ransporte re
bildeinfo rmas jon mellom ulike
applikas jone r og plat t forme r. Kan
inneholde dypetsingsmaske , en såkalt
“path”.
Espartopa pir
8
Framst i lt med t ilsetning av esparto
eller alfac ellu los e. Papiret blir meget
voluminøst og let t , og er særlig godt
egnet som t rykkpap ir der hvor en
ønsker at boken skal ruve.
Etsing
Brukt om et graf isk etsearbeid,
prosessen å etse for høyt rykk (klis jé) ,
eller plate (litograf i), eller sylinde r
(dypt rykk) .
Europa-serie n
Trykkfarge r som er laget et ter
nyansene i DIN-no rmen og Kodak-
serien.
Faktor
Avdelings le de r eller formann i graf isk
bedrift .
Falsing
Bret t ing av t rykksake r et ter bestemt
orden. Gjøres oftest maskine lt .
Falsemaskin
Maskin som falser papir. En skille r
mellom knivfalsemaskine r og
lommefa lsemaskine r, ofte har en også
kombina s jone r av de to system.
Falsetrakt
Trekantet “t rakt ”, som ved hjelp av et
t ilknyt tet valsesystem bret ter
papirbanenpå midten i banens
lengderet n ing.
Fargefilte r
Filt re som brukes ved
fargereproduks jone r. Farget
glass/pla st mellom objekt iv et og det
fotograf is ke materia let , som bl.a. gjør
det mulig å separere de subt rakt ive
grunnfa rgene (CMY) ut fra
primærfa rgene (RGB) , slik at man
fotograf is k kan fremst il le plater/ f i lme r
for Cyan, Magenta, Yellow.
Fargegrense
Fotograf is k ut t rykk for skille l in je n
mellom to forskje l l ige fargeområde r i
et bilde.
Fargesepara sjon
Et fargebilde gjengis på t rykk
(vanligv is ) ved bruk av 3 grunnfa rge r
(gul, magen- ta, c yan) + sort . Ved
hjelp av fargefilt re separeres bildet t il
f ire f ilme r, en for hver farge. De f ire
f ilmene utgjør et fargesepa ra s jons set t .
Fargestil l ing
Grad og kvantum av farge som
overføres t il t rykkmate ria let , som
regel kan det te regule res i pressen.
Fargestrips
En standardis e rt kont rol lst r ipe som
plasseres på t rykkarket ved
f irefarget ry k k. Fargest ripen viser
t rykkfargenes densit i, jevnhet , punkt -
st igning og lignende , og er t il hjelp for
t rykkeren for å holde jevn t rykkval itet .
Fargerom
Definis jonsf o rm for hvilke farger som
det er mul ig å gjengi ut fra de git te
forutsetninge r.
Fargetempe ratur
Angivelse av den spekt rale
energifo rde l ingen t il lyset fra et ideelt
svart legeme som har en bestemt
temperatur. Temperaturen oppgis i
kelvin. Fargetempe ratur brukes for å
karakte rise re den
fargesammenset n ingen en lyskilde gir.
Fargemodell
9
Systemat is k oppbygget system for å
kunne beskriv e farger.
Ferdiggjøring
De forskje l l ige prosesser som skal t il
for å gjøre en t rykksak helt ferdig,
f.eks. falsing, st ift ing, skjæring osv.
Fet/halvfet
Betegnels e på bokstavtype med
kraft ige re linje r enn i norma l (mage r)
st il.
Fiber
Cellulo se eller t remassef ibe r som papir
er bygget opp av.
Fiberopt ikk
Teknikk hvor det benyt tes module rt lys
som databære r.
Fiberretning
Om papir, betegner hv ilken retning
mesteparten av f ibrene er orientert ,
denne orienteringen bevirke r at
papiret har ulike egenskape r angående
styrke, st ivhet ,
dimens jonsbe stand ighet på langs
kont ra på tvers av f iberretn ingen.
Filetter
Buete metallstemp le r som brukes ved
t rykking av linjer og tverrbånd på
bøker
Filmsats
Se fotosats.
Finpapir
Best røket papir laget av i hovedsak
kjemis k masse, egner seg godt t il
skrive- og t rykkfo rmå l.
Fisk
Fremmed type i sats.
Flex-test
Dynamis k test ing av styrken hos
klebebundne bøker. Blir også betegnet
som bladvende- test .
Flexografi
Høyt rykksmetode som benyt ter
f leksib le klisjé e r av elastomet ris k
polyester eller gummi. Klisjé en limes
på en sylinder. T rykkmate ria let
presses mot t rykkfo rmen ved hjelp av
en t rykksy l inde r.
Floppydis k
Se Disk.
FM-raster
se frekvensmodule rt raster
Folder
Trykksak som falses paralle lt , med
mer enn en fals.
Folietry kk
Trykk med varmepregef o l ie som regel
et ter digelp rins ippet .
Form
Trykkform, dvs. de sider som må
t rykkes sammen på sylinde r eller plate
for å komme i rikt ig rekkefø lge på
arket et ter falsingen.
Formering
Det at omslaget på hefte eller bok
st ikker ut over materie n på to eller t re
kanter.
Forsats
Det dobbelte dekkbladet av papir som
bokbinde ren dekker permens innside
med, mens den andre delen ligger over
eller under materie n og dekke r denne.
10
Fotomontas je
Bruk av mot iver fra forskje l l ige
fotograf ie r for fremst i l l ing av et nyt t
bilde, som inneholde r disse mot ivene.
Fotopolyme r
Et polyme rt stoff, hvis egenskape r
endres ved lyspåvirk n ing.
Frekvensmodule rt raster
Raster hvor alle punktene er like
store, lyse toner gjengis ved bruk av
få rasterpunkte r, mens mørke re toner
dannes ved bruk av f lere
rasterpunkte r. Et rasterpunkt er
norma lt 28μm.
Frontisp ic e
Helside s illust ras jon som vanligv is står
mot t it telsiden i enkelte bøker. Ofte
t rykket som separat plansje og klebet
inn.
Fyllstoffe r
Ikke organis ke komponente r i papir.
Førstekorre ktur
Første korre kturavt ry kk, som tas som
spaltekorre kt ur før ombrekking av
satsen.
Gamma
Brukes ved korrige ring av bilder for å
avpasse toneomfanget i bildet t il det
mediet det skal brukes. Tar også
hensyn t il hvordan det menneske l ige
øyet opplever toneforskje l le r.
Garamond
Fransk skrift skjære r og skrift støpe r,
berømt for vakre skrift sn it t , særlig et t
som bære r hans navn.
GCR
Gray Color Replac ement . Se
akromat is k repro.
GIF
Graph ic s Interc hange Format . F il-
format t il å utveksle bilder og
illust ra s jone r mellom datamaskine r i
net tverk. I dag standardfo rmat for
bilder på internet t .
Glansfa rge r
Trykkfarge r, som får en hard og
glinsende overf late ved tørking.
Inneholde r forholdsv is mye lakk og
ferniss.
Grad
Betegnels e for størrelsen av skriftene.
Gradasjon
Angivelse av i hvilken grad f ilm har
evnen t il å gjengi ulike kont raste r,
Angis ofte med en gradering fra ekst ra
myk, t il ekst ra hard, hvor ekst ra hard
angir evne t il å gjengi høy kont rast .
Grafikk
Manuelt , mekan is k og/elle r kjemis k
framst i lt kunst . Kopperst ik k, radering ,
origina l litograf i , t resnit t i meget
begrenset opplag. Oftest nummere rt .
Gramvekt
Papirets eller kartongens vekt pr.
kvadrat mete r.
Grantio l
Voksbelagt tekst il som benyt tes t il
bindmate ria le i bokbind ing.
Gripeta k
11
Den del av t rykkarket hvor griperne i
t rykkmaskinen tar tak i t rykkarket og
fører det gjennom maskinen. Denne
del av arket kan det derfor ikke
t rykkes på.
Grotesk
Skrift sn it t bare med den lat inske
bokstavens grunnfo rm. Den er uten
serif fer.
Grunnfa rge r
Primærf a rge r ved fargebland ing . Ved
addit iv fargebla nd ing kombine res rød,
grønn og blå. I subst rakt iv
fargebland ing kombine res c yan,
magenta og gul.
Gullsnitt
Bokblokkens beskårne snit t belagt med
bladgul l eller best røket (dekket ) med
gull- bronse. Gjøres på toppsnit tet eller
(mer sjelden) på alle t re snit t .
Gummiduk
Det overførende element i
offsetpressen. Gumm iduken er
st rukket rundt den såkalte
duksyl inde ren og overføre r t rykkbi ldet
fra t rykkplaten på platesylinde ren t il
papiret på mot t rykksy l inde ren.
Gummiering
1. Å overst ryke en offsetplate med
gummia rab ic um for å beskyt te denne
mot oksidering.
2. Gumm ie ring benyt tes også innen
ferdigg jø rings indust r ie n om de
forskje l l ige former for liming og
best ryking av papir med lim.
HaloRing
I fotograf ien brukt om spredning av
lyset fra kraft ig høylys inn på de
t ilgrensende områdene.
Halvfrans k bind
Innbind ing med rygg og hjørne r av
skinn.
Halvtone
Autotypi- reproduks jon, bilde
sammensat t av rasterpunkte r eller
linjer med forskje l l ig størrelse.
Halvtoneorig ina l
Bilde med ulike nyanser av gråt t , like
fra hvit t il svart , såkalte «ekte
halvtoner». T rykktekn is k gjengis et
halvtoneb i lde med rasterpunkte r.
Hardware/ha rdv a re
Maskinva re, maskinutsty r, maskine lt
utstyr som kan brukes t il
databehand l ing.
Heading
Hode, t it tel eller overskrift .
Hefteomsla g
Kartongoms lag for bøker.
Hefting
Sying med t råd ved innbind ing av
bøker.
Helbind
Bokbind som er overt rukket med et t
og samme materia le (skinn, sjirt ing
eller papir) over hele bindet .
Helfrans k bind
Helskinnsb ind.
Hengende bokstaver
Bokstave r, som ved feilset t ing henger
ned i neste linje i en tekst .
12
Hexacrome
Pantones seksfarge system, som
kombine re r t rykk i rød, gul, blå,
oransje og grønn, samt sort . Metoden
gjør det mulig å gjengi over 90% av
Pantone Matching System fargene.
Hi-Fi Color
Farget rykk med “høy t roverdighet ”,
vanligv is benyt tes syv farger, det te
muligg jø r gjengiv e lse av f lere nyanser
enn ved t radisjone l l CMYK. Spesielle
reprotekn ikke r må brukes.
Hologra fi
Metode for t redimens jona l
bildefremst i l l ing ved hjelp av
laserst rå le r. Interferensfenomen
mellom påfallende og fra gjenstanden
ref lektert laserlys, regist re rt i
lysfølsomme t ransparente sjikt , som
siden ved gjennomlysn ing med samme
slags laserst rå l ing . For øyet oppfat tes
det te som et t redimens jona lt bilde
(ikke kan reproduse res ved t rykking).
Hologram
Todimens jona lt bilde, som gir illusjon
av å være t redimens jona lt . Fremst i l le s
ved hjelp av laserlys. Det f innes i dag
metode for masseproduks jon av
hologrammer («t rykking») ved bl.a.
preging .
Hoppvalse
En valse i et farge/fuktev e rk, som har
t il oppgave å overføre
t rykkfarge /f uktev ann fra duktorva ls en
t il farge/fuktev a ls ene.
Horunge
Del av en linje, som er blit t stående
for seg selv, skilt fra resten av
teksten, f.eks. som første linje på ny
side. Se også «utgangsl in je».
HTML
Hyper Tekst Markup Language. Et
programmeringsspråk som brukes i
mult imed iaproduks jon, og på WWW.
Høylys
De lyseste part ier i et fotograf i eller
en illust ras jon.
Høytrykk
Trykkmetode, hvor t rykkbi ldet t rykkes
fra opphøyde delene i en t rykkform.
Metodevariante r er preget ry kk,
blindt ry k k, f lexograf i og vanlig
høyt rykk (t idlige re kalt bokt rykk).
Hårstrek
De tynne linje r i bokstavformen.
IARIGAI
Internat iona l Assoc iat ion of Research
Inst itutes of the Graph ic Arts
Indust r ies . Internasjona l
sammens lutn ing av graf iske
forsknings inst it ut ter.
ICC
Internat iona l Color Consort ium
ICC profil
Standardise rt informas jon som
beskrive r utstyret som brukes i
forbinde lse med c olor management .
Består av en dataf il som inneho lde r
informas jon om hvilke
fargeromenhetene operere r i, hvilke
fargeegenskape r den har, og hvordan
den avviker fra “ideell oppførsel” i
fargerommet sit t .
ICR
Integrated Colour Remova l, se
Akromat is k repro.
13
Illust ras jon
Tegning eller fotograf i, oftest av
informat iv art
Imprim atur
T il å t rykke, t rykk-kla rt .
Indiapapir
Tynt t rykkpap ir, også kalt bibelpap ir.
Gram vekt 24-45 g/m2
Inkjet
En “t rykkproses s”, benyt ter en teknikk
hvor blekk sprøytes direkte på papiret .
Det anvendes ikke noe
overføringsmate ria le, elekt ron is ke
impuls e r fra en datamaskin styrer
fargedysene direkte. Blir på norsk kalt
blekkst rå let ry kking.
Innfe ll ing
Illust ra s jon som er felt inn i satsen,
på mindre bredder, slik at det er sats
ved siden av illust ras jonen.
Innry kking
Innrykk ing av satsen fra venst re , for
nyt t avsnit t .
Interfo lie ring
Dvs. å forsyne en bok med blanke blad
mellom hvert t rykt blad, oftest for
bruk av notater.
Internett
Verdensomspennende net tverk av
datamaskine r. Har utspring i Arpa-
net t , som ble utviklet av det
amerikanske forsvaret på slut ten av
1960-årene.
Irist ry kk
Farget rykk hvor en oppnår en spesiell
effekt ved å legge f lere farger
samt id ig i fargekassen på
t rykkmaskinen, slik at disse vil f lyte i
hverandre på t rykket .
ISBN
Forkorte lse for «Intetnat iona l
Standard Book Numbe r» - et
referansenummer, som gis ethvert
utkommet verk utgiversted , forlag,
t it tel, etc . Det er innkodet i et
nummer på t i sif fer. Hver ny utgave av
en bok får et nyt t ISBN-nummer.
ISDN
Integrated Servic e Digita l Network.
T jenesteintegre rt digitalt net t , et
heldig ita lt
samband/komm unika s jonsnet t . I
motsetning t il å bruke modem, hvor de
digitale signale r omgjø re s t il analoge
tonesigna le r før de sendes ut over de
vanlig telefonlin je r, vil de digitale
signale ne være uforandret fra de
forlater seriepo rten på PC en t il de er
fremme i mot takerens PC eller
f ilserve r.
ISO
Internat iona l Organiz at ion for
Standardizat ion. Organisa s jon leder og
utarbeide r ulike internas jona le
standarde r. En aktuell ISO-standard er
ISO 9000, som tar for seg
kvalitetssik r ing . Organis as jonen har
sit t hovedsete i Genève.
Joystick
En spak som gjør det enkelt å styre
markø ren på en dataskjerm.
14
JPEG
Joint Pic ture Expert Group.
Komprime ringsst anda rd for digitale
st illbi lde r. Mye brukt f ilformat for
visning av bilder på internet t
Kalendre rings mas k in
Bearbe id ingsmask in i papirfabrikken.
Maskinen glat ter ut overf laten ved
press og friksjon mellom stålvalser.
Kalibre re
Justering av et inst rument t il et på
forhånd definert utgangspunkt , for at
inst rumentet skal gjengi rikt ige
verdier.
Kanon
Skrift større lse på 36 punkter.
Kantskå ret
Bøker som er skåret på alle t re sider
på en gang i en såkalt
t reknivst r imme r. Gjøres særl ig på
pocketbøke r. Kapitelbånd Smalt
tekst ilbånd som limes på bokryggen
oppe og nede.
Kapitele r
Store bokstaver med de små
bokstavers billedhøyde.
Karakte re r
1. En enkelt satsenhet , f.eks. en
bokstav et tall eller et tegn.
2. Et set t symbole r, som ved
elekt ron is k
databehand l ing represente re r et tall,
en bokstav e.l.
Karbonpa pir
Papir som på den ene siden er belagt
med et kopierende sjikt .
Kardus pa pir
Glit tet kraftpap ir av grov masse.
Oftest brunt eller gråt t .
Kartong
Et st ivt papir som er sammensat t av
f lere lag av forskje l l ige kvaliteter som
t remasse, c ellulose, maku latur o.l. Det
f innes ingen faste grenser mellom
papir og kartong, men oftest ligger
kartongkva l itete r på 250-300 g/m2
Kartona sje
Fabrikkf ramst i lt embal las je som esker,
sjakt ler, hylser o.l.
Kasjering
Overt rekking av papir eller kartong
med en tynn plast folie, f.eks.
ac etat folie.
Kelvin
SI-enhet for termodynam is k
temperatur. Enheten er definert ut fra
det absolut te 0-punkt (- 273,15ºC),
som t ilsvare r 0K, (0ºC =273, 15 K).
Brukes som måleenhet for
fargetempe ratur.
Kjemigra fi
Fotokjemis k framst i l l ing av klisjée r i
metall.
Klisjé
For høyt rykk sink- eller kopperp late
med opphøyd (etset ) bilde.
Klisjé betegne lsen kan også brukes i
forbinde lse med andre materia le r, som
nylon, plast , gummi, men er ikke
absolut t dekkende.
15
Klutho ld ig papir
Papir som inneho lde r tekst ilf ibe r.
Knepen sats
Sats som er sat t med redusert
ordme l lomrom.
Kolloty pi
Engelsk betegnelse for lyst rykk.
Kolofon
Tekniske opplysn inge r om boken.
Plassert foran eller bak i boken.
Kompatibe l
Samsvarende. Kompat ib le enheter
snakke r samme språk; kompat ib le
datamaskine r kan kommunis e re med
hverandre.
Kompress
Teknisk betegnelse for satslinje r uten
mellom rom mellom linjene.
Konverte ring
Brukes bl.a. om omforming av data fra
en f ilformat t il en annen uten at
innholdet endres.
Koppers t ikk
Grafis k kunst form hvor tegningen er
stukket i kopper. Platen må t rekkes av
som dypt rykk.
Korpus
Den vanligste (brød) skrift større lse.
10 typografis ke punkter.
Korre ktur
Avt rykk av satsarbeid . T rykkeriet lager
først en huskorre ktur, hvor sats og
manus sammenlikne s og leses før
korre ktur sendes kunden. Når siste
korre ktur er forelagt og lest av
kunden, er t rykkeriet bare ansvarlig
for eventuelle senere t ilkomne feil.
Korre kturavt ry k k
Avt rykk av sats, forandring eller
ret telser av feil som er oppståt t under
set t ingen.
Korre kturse dde l
Seddel som følger korre kturavt ry kk fra
t rykkeriet . Her påføres eventuelt
hvilke ret telser/endringe r som skal
foretas, eller det signeres for
“godkjent korrekt ur, kan t rykkes”.
Korre kturte gn
Tegn som nyt tes t il å marke re feil og
ret telser i korre kturen. I Norge er
disse tegn standardise rt .
Korrige rende retusj
En neddemping av toneverdiene i
omgive lsene i at bilde for å få
hovedmot ivet t il å t re bedre frem. Det
kan gjøres fotograf isk, eller ved hjelp
av airbrush.
Kraftpapir
Sterkt pakkepap ir produsert av
sulfatkraft c e l lu los e. Bruke s t il sekker,
poser, innpakn ing. Leveres både i
brunt og bleket hvit t .
Krompa pir
Spesielt t il f laskeet iket te r og
sjokoladeoms lag.
Kvartbind
Bokinnb ind ing hvor bokens rygg er av
sterkere materia le enn det øvrige
bindet (oftest skinn).
Kunstt ry kkpapir
Trefrit t eller t reholdig papir som er
best røket med et lag av krit t /kase in
16
forsterket med lim. Leveres så vel
mat t som med høy glans. Benyt tes
oftest t il f inere rasterarbe ide r.
Kursiv
Hellende skrift form.
L*A*B Fargerom
Se Cie- lab
Lagringstet thet
Mål for den mengde informas jon
ut t rykt i kb (kilobyte ), som kan lagres
på en databære r (f.eks. disket t ).
Lakkering (UV-lakk m.m.)
Også betegnet fernisse ring . Lakkering
av t rykksake r foretas hovedsakl ig av
to grunne r; dels for å gi den t rykte
overf laten en ekst ra glans, dels for å
gi den en beskyt telse mot mekan is k
eller kjemis k påvirkn ing.
Laminering
Framst i l l ing av et laminat , et produkt
framst i lt ved sammenf øyn ing av to
eller f lere lag av samme eller ulike
materia le r.
LAN
Local Area Network. Geograf is k
avgrenset datanet t for å overføre
informas jon mellom separerte
datamaskine r. Teknikken muligg jø r
f lerbruke rs ystem.
Laserende farge
Farger som er gjennomskinne l ige, i
motsetning t il dekkende farge.
Laserprinte r
Printer som benyt t er magnetograf i.
Laserrast re ring
Elekt ron is k rast rering av både
sort /hvit bilder og fargebi lde r med
laserlys, uten hjelp av kontakt raste r.
Latent bilde
Det eksponerte bildet før det
fremka l les . Bildet er helt usynlig på en
fotograf is k f ilm selv i det skarpeste
mikro s kop. Kan gjøres synlig ved hjelp
av en kjemis k prosess, fremka l l ingen.
Layout
Anvisning for ut formingen av en
t rykksak, f.eks. plassering av
elementene i en annonse eller
liknende .
Layoutskje rm
Typografis k skjerm, som viser ferdig
utseende av f eks. en avisside.
LED
Light Emit t ing Diode. Lysdiode.
Lesepenn
Utstyr i form av en penn, som leser
st rekkode r (EAN, UPC o.l.) eller opt isk
lesbar skrift .
Limfres
Sammenføyn ing av en boks arkdele r
ved liming .
Limstyrke
Styrken på en limfo rb inde lse.
Litogra fi
Reproduks jons- og t rykkmet ode.
Bygger i prinsippet på
motsetningsfo rho ldet mellom fet t og
vann. Betegnes som plant ry kk, da de
t rykkende f later ligger i samme plan
som t rykkp laten forøvrig . Origina le n
tegnes direkte på stein eller
17
sinkplate r, eller overføres med
fotomekan is k metode (fotolito).
T rykkbi ldet er prepare rt slik at det
frastøter vann, men griper den fete
t rykkfargen. Øvrige deler av
t rykkplaten holdes fukt ig under
t rykking og tar derfor ikke farge.
T rykktekn is k deles litograf i i t re
gruppe r: stent rykk, sinkt ry kk og
offset t rykk.
Ved stent rykk er t rykkb i ldet på f late
kalksteine r av spesiell type. Ved sink
og offset t rykk benyt tes bøyelige plater
som spennes rundt en sylinder.
Offset t rykket er en viderefø ring av
sinkt ry kket . Ved sinkt ry kk overføres
t rykket direkte fra t rykkplaten t il
papiret , men ved offset t rykk overføres
t rykket først t il en gummiduk som er
festet rundt en sylinde r, som igjen gir
t rykket t il papiret . Det te gir større
frihet i valg av papirso rte r. Samt id ig
gir det t rykktekn is ke fordeler, særl ig
når t rykkb i ldet inneholde r f ine raster.
Lugging
Iblant benyt tes betegnelsen
«napping». Brukes når papirove rf laten
rives opp i t rykkb i ldet . Skyldes for
st reng farge, for svak papirove rf late
eller en kombina s jon av begge.
Lumen
Måleenhet for lysst røm.
Lux
Måleenhet for belysningssty rke, 1 Lux
= 1 Lumen/m2
Lysekte
Den evne farger har t il holde sin kulør.
Den evne papir har t il å holde sin
hvithet .
Lystrykk
Trykkmetode hvor t rykke lementet
består av en glassplate belagt med et
tynt lag gelat in som gjøres
lysømf int l ig ved hjelp av kromsy re.
T rykking minne r om det litograf is ke
prinsipp , da også lyst rykk benyt ter
prinsippet med motsetningen mellom
fet t og vann. T rykkresu ltatet er f int og
kjennetegnes ved sin f inkornete
gjengive lse.
Mac OS
Operat ivsystem t il Mac intosh.
M.F.
Fellesbetegne lsene på ensidig galt
papir.
M.G.-CAP
Et t reholdig papir, glat t på papirets
ene side. Fabrikke re s med et
minim ums innhold av mekan is k
t remasse på 60%. Leveres ned t il
gram vekt 20 g/m2.
M.G. Poster
Et t refrit t papir som leveres glat t bare
på den ene siden. Papiret leveres allt id
hårdlimet med mindre t ilsetning
fyllstoffer. Leveres med gram vekt ned
t il 40 g/m2.
Magnetis k blekk/fa rge
Blekk/t ry kkfa rge som inneholde r små
magnet ko rn og som gir et t rykk, som
kan leses av både menneske r og av
spesialutsty r.
Magnetis k leser
Spesialmaskin som leser spesialtegn
t rykt med magnet is e rba r farge (som
inneholde r jernoks id) . Se også
Magnet isk blekk/fa rge.
18
Magnetogra fi
Trykkmetode, der t rykkb i ldet bygges
opp på en sylinder med magnet ise rba r
overf laten. De t rykkende områdene får
en posit iv ladning. Et ter denne
elekt ris ke oppladn ingen blir sylinderen
ført forbi en innfarg ingsenhet . Her
t rekker de posit ivt ladede områdene t il
seg negat ivt ladet fargepulv e r.
Deret ter blir t romme len ført mot
posit ivt ladet papir, som opptar
fargepulve ret . Papiret passerer t il slut t
en varmeenhet , som herder
fargepulve ret .
Mailer
Reklamet ry kksak som innbefat ter
innlegg, omslag , svarkort etc ., føyd
sammen t il en enhet .
Manila ka rtong
Brukes t il merke lappe r, omslag, kort
m.v. Framst i l les av t remasse c g
c ellulose.
Maskinre tning
Den retningen hos papir eller papp,
som er paralle l l med banens
langsretn ing i papirmask inen.
Materie
Løse, ferdigt ry kte ark, før de falses og
bindes inn.
Metameri
Det forhold at to ulike farger oppfat tes
som like på grunn av ugunst ig
bet raktnings ly s.
Medival
En gruppe romant is k ant ikvaskrift med
fri kunstne ris k ut forming og avrundete
serif fer.
Mellomlegg
Innlegg ing av rene ark mellom de
t rykte, ofte nødvend ig for f inere
t rykkarbe ide r hvor det er fare for
avsmit t ing .
MICR
Magnet ic Ink Charac ter Recognit ion.
Se Magnet isk leser.
Mignon
Skrift større lse på 7 punkter.
Minuskle r
Små bokstaver.
Mispasning
Betyr at t rykkfargene på papiret ikke
er i rikt ig posisjon i forhold t il
hverandre.
Moaré
Ut ilsiktet “mønste r” som kan oppstå på
et f lerfarge raste rb i lde når feil
rastervinke l er benyt tet , kan også
oppstå ved reproduks jon av t idlige re
rast rerte bilder.
Modem
Forkorte lse for Modulato r-
Demodulato r. En enhet som
konvertere r datamaskinens
elekt ron is ke signale r t il analoge
signale r, som kan overføres på det
analoge telefonnet tet . Modemet er
også i stand t il å konvertere mot tat te
analoge signale r t ilbake t il digitale
data.
MO-disk
Et lagringsmed ium som benyt ter en
kombina s jon av magnet is k og opt isk
teknikk.
19
Montasje
Sammenkleb ing av ulike selvstendige
origina le r eller fotos t il en kombine rt
illust ra s jon.
Multiring-sys te m
Løsblads innb ind ingsmetode, hvor
bladene holdes fast i et ringb ind med
et meget stort antall ringe r.
NC
Net tverks Compute r.
Nedrykking
Begynne ls es side hvor selve
tekst linjen begynne r lit t ned på siden.
Negativ
Fotograf is k f ilm med omvendt
lysforho ld i relasjon t il det posit ive,
endelige bildet . I det graf iske fag i
dag særl ig benyt tet i forbinde lse med
offset reproduks jon.
Nett, nettverk
Sammenknyt n ing av f lere
datamaskine r og termina le r, slik at
disse kan kommunis e re med hverandre
og dele utstyr som skrive re og
servere.
Nonpare il le
6 typografis ke punkter = en halv
c ic ero
Offset
Plant rykk eller litograf is k t rykkmetode
hvor t rykkbi ldet overføres via en
sylinde r bekledd med en spesiell
gummiduk. Se litograf i.
Offsetp late r
Trykkforme r for offset , hovedsakl ig av
alumin ium. T rykking , som skjer fra en
fuktet , plan t rykkp late med fet tholdige
t rykkfarge r, er mul igg jo rt ved det
kjemis ke motsetningsfo rho ldet mellom
fet t og vann.
Oktavforma t
Det format man får når man falser et
t rykt ark t re ganger, slik at det blir
åt te blad med 16 sider. Høyden er
under 25 cm.
Ombrekking
Arbeidet med å plassere alle deler av
et hefte, t idsskrift , bok ol. et ter plan
og ønske, samt deret ter å justere alle
sider på nøyakt ig lik høyde.
Omfangsbe re gning
Beregn ing av en t rykksaks endelige
sideantal l på basis av manuskriptets
totale antall tegn.
Opasitet
Papirets ugjennomskinne l ighet .
Oppløsning
Utt rykk for evnen t il å gjengi f ine
detaljer.
Oppslag
De to motstående sidene i et hefte
eller en bok.
Optisk leser
Maskin som leser et maskins krevet
manuskript og gjør det om t il kode
som så kan mates t il et elekt ron is k
minne .
Overskudd
Papirove rs kudd før t rykkingen eller
overskudd av ferdige t rykksake r.
20
Pagina
Side i en bok.
Paginere
Forsyne en side med sidetall.
Paralle l lport
En kontakt der det er mulig å overføre
de databiter som t il sammen utgjør et
tegn samt idig. Paralle l lpo rte r brukes
vanligv is t il t ilkopl ing av skrivere.
Parametre
En rekke faste eller variable verdier,
som definere r måten et program eller
et system fungerer på.
Paste-up
Montasjesammenk leb ing av ulike,
selvstendige origina le r, fotos,
tegninge r, tekst etc . t il en kombine rt
side klar for framst i l l ingen av
t rykkplaten. Benyt tes om det ferdige
resultat . Arbeidspros ess en kalles
gjerne å «paste» eller å «brekke om».
PCR
Polychromat ic Colour Reduc t ion, se
Akromat is k repro.
Portable Document Format . F ilformat
for utveksling og visning av
dokumente r. F ilformatet er uavheng ig
av hvilken plat t form og programva re
som benyt tes, derfor egner det seg
godt som standard format for
utveksling mellom ulike enheter,
benyt tes sammen med programva ren
Akrobat .
Perfore ring
Hjelpemidde l som gjør det mulig å
fjerne deler av et arket på en enkel
måte. Består av små huller eller kut t
som punktvis frigir den aktuelle del av
arket .
Pergamyn
Spesialbehand let papir som hindre r
gjennoms lag av fet t .
Petit
Skrift større lse på 8 punkter.
PICT
PICTure. F ilformat som brukes på
Mac intosh t il utveksling og arkive ring
av billedf i le r.
Pixel
Bilde-e lement , den minste enhet ved
digital bildebehand l ing. Pixel er et
kvadrat . Angis med antall pixler pr cm.
Jo større oppløsn ing (antall pr cm,
eller tomme), jo bedre oppløsn ing.
Piano
Utbret tet eller ufalset papira rk.
Platform uav hengig
Betegnels e for elekt ron is ke signale r
som er i en form som kan tolkes av
ulike systemer, uavhengig av hvilket
operat ivsystem/ programva re som
benyt tes.
Planska nne r
Skanner som bruker en CCD-brikke for
å omdanne ref lektert lys t il digitale
signale r.
Plantry kk
Offset eller litograf i hvor de ikke
t rykkende og t rykkende deler ligger i
samme plan.
21
PMS
Pantone Matching System. Et innenfo r
graf isk bransje akseptert
referansesystem for angivels e av
fargenyanse r.
Postpapir
Bedre limt papir, 60-110 g/m2.
PostScript
Et sidebeskriv e lse sspråk utviklet av
Adobe. Er godt egnet t il å beskriv e
bilder, illust ras jone r og tekst på en
side, har blit t en standard i graf isk
bransje. Det er også et f ilformat og et
programmeringsspråk.
PPI
Pixels Per Inch. Mål for oppløsn ing på
digitale bilder, og dataskjerme r.
Preflight
Kont rol l av PostSc ript f i l, før den skal
“rippes” og skrives ut på f ilm eller
plate. Det brukes programva re som
kan vise PostSc ript f ilen på skjerm, slik
at man kan se at marke ringe r, fonter
og bilder er rikt ige.
Pregetry kk
Høyt rykkmetode – som preger
t rykkbi lde i arket , gir en lys-
/skyggev irkn ing .
Prima form
Den side av t rykkfo rmen på et a rk
hvor førstesiden står, i motsetning t il
sekundafo r men.
Prepress
Ført rykk
Programv a re
Inst ruks jone r (program mer,
programmeringsspråk og/eller
rut iner) , som kont rol le re r
datamaskinens funksjone r og
virkemåte. Består av to hovedtyper:
systemprogrammer og anvendelses-
programmer (applic at ion programs )
Prosessor
Sent ralenheten i datamaskinen. Den
består av kretser, som kan ut føre
aritmet is ke og logiske funksjone r,
hente og dekode inst ruks jone r og
data, skrive data t il minnet og
kommunise re med eksterne kre tser og
enheter.
Proof
Se prøvet rykk
Prøvetry kk
Et forsøk på å simule re (et terlikne)
det ferdige t rykkre su ltatet som
fremst i l le s i en t rykkpres se. Det kan
enten gjøres direkte fra digitale data,
på en skriver, eller på grunnlag av
reprof i lme r som kopiere s t il et
bæremate ria le.
Punkte r
Enhetsmå l for typografi. 1 m. = 2660
punkter.
Punkts t igning
Ut ilsiktet økning av rasterpunktets
størrelse, som følge av forhold i
reproduks jonsprosess en.
Påleggsa ppa rat
Apparat som tar arket fra papirstøten
og fører det t il t rykkpres sen.
Radering
Polert plate hvor t rykkb i ldet ripes inn i
en hinne, hvoret ter platen etses slik at
22
bildet blir etset ned i platen. T rykkes
som dypt rykk.
Rakel
Kniv med f leksibe lt metallb la d, som
ved dypt rykksprose ssene og i
aniloxf a rgeve r k fjerner overskudd av
t rykkfarge fra t rykk- sylinde r
henholds v is aniloxva ls ens overf late.
RAM
Random Ac cess Memory . Maskin-
varekomponent som utgjør
mesteparten av intern
arbeidshukom me lse i datamaskine r.
Brukes både t il skriving og lesing av
data i binærf o rm. Innholdet
oppbevares bare så lange maskinen er
i drift .
Rasterva lse
Se Aniloxv a ls e
Raster
Linjemønste r som deler opp et
reproduse rt bilde i punkter.
Rasterfre kve ns
Betegnels e for antall rasterpunkte r pr.
lengdeenhet . Angis i linjer/c m, eller
linjer/tomme
Rasterpunkt
Et enkelt punkt i et rast rert
halvtoneb i lde på en negat iv. Punktene
variere r i størrelse, men kan også ha
forskje l l ig form, runde,
elipsefo rmede etc .
Rastervinke l
Den vinkele n rasteret har i forhold t il
vannret t eller loddret t .
Registe rm e rke r
Også kalt passme rke r. Påføres for å
kont rol le re pasningen eller registeret
mellom de forskje l l ige fargene som
påføres t rykkarket .
Rentry kk
Første ferdige t rykk, for kont rol l i
t rykkeriet eller av kunden eller for
arkive ring.
Reproduksjon
Gjeng ive lse av en origina l, i en eller
f lere farger, naturt ro eller bearbeidet .
Ofte kalt repro.
Retusj
Utbedring eller korrige r ing av origina l,
kopi, negat iv eller plate. Ut føres som
tegnetusj eller fargetusj.
RGB
Red Green Blue. Fargemode l l som
brukes ved addit iv fargebland ing.
Rill ing
Pressing eller preging av blindekl is jé e r
i tykt papir eller kartong for å let te
falsingen.
ROM
Read Only Memory. Lag- ringsenhet for
oppbevaring av digitale data. Brukes i
datamaskine r, termina le r osv. for
lagring av programmer og data som
brukes ved oppstart ing. Spesielt utstyr
må brukes for innspi l ing og slet t ing av
data i ROM. I datamaskinen kan ROM-
innholdet bare leses. Det forsvinne r
ikke når maskinen slås av.
23
Rotasjons t ry kk
Trykking på papir fra rull, i motsetning
t il arkt rykk.
Rotogravy r
Betegnels e på dypt rykkrotas jon.
Rubrik ka nnonse
Avis- eller t idsskriftannonse uten
illust ra s jone r. Betales et ter linjetakst .
Rundste reoty pi
Støping av runde t rykkplate r fra
mat rise ka rtong t il bruk i høyt rykks-
rotasjonsmaskine r.
Ryggstift ing
Metallt rådst ift ing gjennom ryggen
(midten) på et hefte med 2-4 st ifter.
Råform at
Papirformat slik det leveres fra
fabrikk.
Satinert papir
Papir som er glat t på begge sider.
Sat ineringen framkommer ved at
papiret et terbehand le s i en
superka landa r.
Satsflate
Den plass satsens høyde og bredde tar
på arket .
Satsforma t
Hele satspart iet i høyde og bredde.
Satshøyde
Målangiv e lse for den høyde set t ingen/
tekst f laten skal ha, f.eks. på en
brosjyre- , bok- eller katalogs ide. Angis
i c i- c ero, mm eller som antall linje r
inklus ive skytning.
Schön/Wiede r
Innretn ing som gjør det mulig å t rykke
på 2 sider av t rykkarket på en
gjennomgang i t rykkmask inen.
Skanne/s ka nning
Avsøking ved hjelp av et elekt ron is k
lysømf int l ig søkerappa rat (skanne r)
for regist re ring av farge og styrke
bl.a. i t rykk (valører, tone, kont rast ).
Ved hjelp av lys- st råler og fotoc eller
foretar CCD-brikken innlesn ing av
toneverdie r.
Skanne r
Enhet , som brukes t il å omgjø re
fotograf ie r, tegninger eller t rykt tekst
t il f iler, som kan lagres på, og
behandle s i PC-en. En lysst råle kastes
t ilbake fra bildet og mengden lys, som
ref lekteres, måles og lagres som et
tall i minnet t il datamaskinen.
SCSI
Small Compute r Systems Interfac e.
Standard for å knyt te yt re enheter t il
datamaskinen.
Sedes-form at
Format som gir 16 blad (32 sider) på
arkf laten, m.a.o. mindre enn
oktavformat .
Sekunda form
Denne er i motsetning t il
primærfo rmen, den side av
t rykkformen på et ark som begynner
med side 2, eller det nest laveste
sidepagina.
Seriell port
En kontakt på baksiden av
datamaskinen der enheter som skrive r
eller modem kan kobles t il.
24
Datamask ine r lagrer informas jon
binært , i form av en rekke tall (1) og
nulltegn (0), som kalles biter. Serielle
porter er beregnet på å kunne sende å
mot ta informas jon med en bit av
gangen.
Seriffe r
De små føt ter og ut løpere på f.eks.
ant ikvaskrifte n.
Serigra fi
Også betegnet silket ry k k. T rykkmetode
hvor farge blir presset gjennom en
sjablon som er festet under en
f inmasket duk, oftest nylon. Metoden
gir tykkere fargelag enn de andre
metoder og brukes mye t il
reklamea rt ikle r. Bruke s også t il t rykk
av såkalte t rykte kretser i elekt ron is k
indust r i.
Server
En datamaskin som kan benyt tes av
f lere brukere. Kan for eksempe l brukes
t il å kjøre programmer, ut føre
operasjone r, og t il arkivering,
Signatur
1. Lite tall nederst t il venst re eller
høyre på første side av et bokark, t il
veiledn ing og kont rol l for bokbinde ren.
2. Navnesignatur, underskri ft .
Sikke rhetst ry k k
Trykk som er ut formet slik at det helt
eller delvis er sikret mot uret tmess ig
bruk.
Sikke rhetst ry k ke ri
Trykkeri som et ter generelle
sikkerhets reg le r for
sikkerhetst ry kke rie r utvikle r,
fremst i l le r, lagrer og leverer
sikkerhetst ry kksake r med definert
sikkerhetsgrad.
Silket ry kk
Se serigraf i.
Skjæremas k in
Manuell, hel- eller halvautomat is k, for
skjæring av papir i støter (plano).
Skjønntry kk
Det første t rykk på et rent ark uten
t rykk på den andre siden.
Skrift
Det te er innen den graf iske indust ri
betegnelsen på alle bokstaver, tall og
tegn. En skrift i samme størrelse
kalles en grad og alle skrifter av
samme karakte r i alle grader kalles et
skriftga rn ity r.
Skriftgra d
Størrelse av skrift re ge l (t radisjone lt ).
Angis i typografis ke punkter eller ved
spesielle navn.
Skrift l inje
Den naturlige fot linje som dannes av
alle skrift sn it t . Dannet ved
underkanten av vanlige versaler og
norma le minuskle r.
Skriftprøve
Katalog fra t rykkeriet over dels
disponib le skrift sn it t .
Skutt sats
Skut t kalles satsen når det mellom
satslinje ne er fylt inn blindmate rie l l
(skytelin je r eller reglet ter), i
motsetning t il kompress sats.
25
Skyting
Mellomrom mellom satslinje r.
Sluttra mme
Stålramme hvor blysatsside r spennes
inn og låses.
Slå om
Et ter t rykking på papirets ene side,
vendes papirarkene for t rykk på den
andre siden. Arket beholde r samme
griperkant ved t rykking på baksiden.
(I motsetning t il stylping)
Smussomslag
Papiroms lag lagt løst rundt bindet på
en innbundet bok.
Softproof
Elekt ron is k prøvet ry kk, ved hjelp av
spesiell programva re gjengis utseende
av en t rykkform på dataskjermen.
Softwa re
Se Programva re
Spektofotom ete r
Måleappa rat som definere r farge på en
entydig måte.
Sperring
Større avstand mellom bokstavene enn
vanlig.
SPI
Servic e Provide r Interfac e.
Spiralhe fting
Heft ing ved hjelp av stål- eller
plast spira le r som t res gjennom
perforerte hull i perm og materie.
Spotfarge
Ekst ra farge som t rykkes på visse
deler av arket .
Standardform ate r
DIN - formatene , består av A- , B- , C- ,
D- , F- , og G- formatene.
Stentrykk
Trykking fra litograf is k sten. Se
litograf i.
Stereotypi
Avstøpning i metall fra asbestblandet
kartongmat ris e. Falt eller buet form.
Stivbind
Bok med st ive perme r.
Stokastis k raster
Se frekvensmodule rt raster.
Streamer
1. En hovedovers k rift tvers over en
sides fulle bredde (spesielt i aviser).
2. Reklameski lt , gjerne selvklebende.
Strekgje ngiv e lse
Reproduks jon som gjengir bare rene
linjer og/elle r f later.
Strekkode
Et t ident if ikas jonsbegrep for varer,
som består av st reker.
Ident if ika s jone n skjer ved å lese
mellom rom mene mellom st rekene og
tykkelsen på st rekene. Brukes bl.a. t il
lagerkont ro l l, raskere regist re ring i
kassaappa rate r m.m. Det f innes i dag
f lere internas jona le st rekkode r, EAN
(European Art ic le Numbe ring) er mest
brukt i Norge.
(Se også EAN-kode.)
Strøk
Det antall ganger et ark er falset .
26
Stylping
Også kalt stolping, en måte å snu
t rykkarkene på, for t rykking på
motsat t side. T rykkarkene vendes slik
at griperkanten på vidert ry kket blir
motsat t av hva den var på
skjønnt ry kket . Det er derfor vikt ig at
t rykkarkene er renskåret , for at ikke
registeret mellom skjønnt ry k ket og
videret ry kket skal variere gjennom
opplaget .
Ståltry kk
I hovedprins ippet bygget på dypt rykk.
T rykkes ofte med blanke spesialfa rge r
for å forhøye relieffvir kn ingen i
høyglans.
Svertningsgrad
Måleresu ltat fra densitomete ret . Også
betegnet densitet , density (eng.).
SWOP
Standard Web Offset Press.
Sylinde rpress e
Automat is k høyt rykkpre sse med f lat t
formfundament .
SyQuest
Lagringsmed ium for elekt ron is ke data.
Tekst
Skriftg rad på 20 punkter.
Termotry k k/te rm ogra fi
1. En t rykkprosess hvor ark t rykkes
med en klebrig t rykkfarge , og deret ter
drysses med et harpiksho ld ig pulver,
som ved varmebehand l ing smelter og
omdannes t il en opphøyd overf late.
2. Samlebegrep som omfat ter print -
teknolog i som benyt ter varme i
forbinde lse med påføring av farge på
t rykkarket .
Tertia
Skriftg rad på 16 punkter.
TIFF
Tagges Image FiIe Format .
Standardfo rmat for skanne rav lesn ing
av bilder, som blir akseptert av de
f leste sideombrekn ingsprogrammer.
Tiksot ropi
Egenskapene et stoff har t il å bli mer
f lytende under mekan is k påvirkn ing,
(f.eks. ved røring eller utst rykning),
for deret ter å tykne igjen når
påvirkn ingen opphører.
Tilret t ing
Ut likn ing av ujevnheter før t rykking ,
særl ig ved bruk av autotypekl is jé e r
ved illust ras jonst ry kk. Man bygger opp
et mot t rykk under dekkela rket på
mot t rykksy l inde ren.
Bare i høyt rykk.
Tosidig papir
Papir som har klar forskjel l mellom
dets to sider. Det te kan ha
framkommet i papir- maskinen eller
ved senere behandl ing av papiret .
Tittela rk
Alt i en bok før de egent lige
tekstsider.
Transpa re ns
Gjennomskinne l ighet .
Trapping
1. Ut t rykk som brukes ved t rykking
“våt i våt ”. Papir som allerede har blit t
t ilført farge har dårlige re evne t il å
oppta den påfølgende farge enn det
27
papir uten t rykk har, det te forholdet
omtales som t rapping .
2. Fordi papir ikke er
dimens jons stab i lt , bør fargeflater som
skal t rykkes side ved side lages med
en liten overlapp ing mellom fargene.
Det te for å unngå mispass mellom
fargene. Den lyse fargen gjøres
norma lt større.
Tredime ns jona lt trykk
Metode for å gi et bilde en
t redimens jona l virkning. Fremst i l le s
ved at origina lmot ivet fotograferes
med spesialkame ra, som oppdele r
bildef laten i vert ika le st riper, som
t ilsvarer vekselvis høyreøyets og
venst reøyets synsbilde r.
Kame rab i ldene reproduse res og
t rykkes i full farge, hvorpå det t rykte
bildet ved preging og/eller lamine ring
gis en opt isk st ruktur, som medføre r
at høyre og venst re øye ser hvert sit t
perspekt iv b i lde.
Se også holograf i og hologram.
Trefrit t papir
Fremst i l le s av kjemis k fremst i lt
papirmasse/- c el lu los e. Kan inneholde
innt il 10% mekan is k masse/t remasse .
Trehold ig papir
Papir med mer enn 10% t remasse.
Tresnit t
Trykk fra høyt rykkp late r eller forme r
av t re.
Tresnit te r
Skjæremaskin med t re kniver som
beskjære r en bok på t re sider
samt id ig .
Trykkested
Trykkeribedrifte ns navn og geografis k
beliggenhet t rykt på t rykksaken.
Trykkpa pir
Gruppe av papirso rte r framst i lt med
egenskape r spesielt beregnet på
t rykking. Omfat ter forskje l l ige
kvaliteter. Egenskapene varierer et ter
de forskje l l ige t rykkmet ode r.
Typehøyde
Metalltypelegemets høyde. 62,2/3
punkt eller 23,56 mm.
Typogra fi
Arbeidet med typer, eller ofte brukt
om skrift og ut forming av det estet iske
ved t rykksake r.
Typogra fis k skisse
Også kalt layout . Et mønster som løst ,
men likevel hva mål angår mest mulig
presist , angir de forskje l l ige
elemente rs (tekst , illust ra s jone r etc .)
plass og art .
Typometer
Linjal med typografis ke og met ris ke
måleenhete r.
Tørrelse
T ilsetningsmid le r, vanlige metallsa lte r,
ofte kalt sikkat iv som blandes i
t rykkfarge r for å fremskynde
tørringen.
Tørro ffse t
1. Se vannfri Offset .
2. Indire kte høyt rykk, let terset t .
UCR
Under Colour Remova l.
Underfa rgef je rn ing. Ved skanning av
naturlig sort , def ineres 100% dekk i
28
alle CMYK- fargene. Det te ønsker vi
ikke å t rykke, derfor dempes CMYK-
fargene for å begrense fargelaget på
papiret .
UNIX
Operat ivsystem, som ble utviklet av
Bell Laboratories 1989, er beregnet for
større og avanserte
datamaskinsy steme r, som kan brukes
av f lere samt idig.
Uskarphe tsm as ke ring
Reprote kn is k metode for å øke
skarpheten i et bilde. Det te gjøres ved
å øke kont rastene i alle grenseflate r.
Utfalle nde illust ras jon
Illust ra s jo n som går helt ut t il
papirkanten.
Utgangs linje
Siste linje i et avsnit t . Kommer denne
øverst på neste side, blir den en
«horunge».
Utprikning
Fotograf is k teknikk ved retusjering av
fotograf ie r, idet feil et c . «prikkes»
bort med pensel.
Utskyting
Plassering av satssider på
pressfundamentet slik at sidene et ter
falsing kommer i rikt ig
rekkefø lge.
Utstansing
Maskine l l gjennomkut t ing (- skjæring)
med t ilbøyde knivstykke r i
digelt ry kkpress e, oftest for
spesialfo rmete papirsake r/ka rtong,
særl ig eskesjakt le r.
UV-lakk
Lakkering av papir for å skape høy
glans, lakken herder ved hjelp av
ult raf io let t best råling.
Vandyke-t ry kk
Et fotograf isk t rykk av et bilde, hvor
bildet gjengis som et mørkebrunt t rykk
enten negat ivt eller posit ivt .
Vannfri offset
Offset - t rykk hvor ikke- t ry kkende
område r avviser farge ved hjelp av et
silikons j ikt . Metoden gir mulighet for å
t rykke med f inere raster, og med
høyere density enn ved t radisjone l l
offset .
Vareomsla g
Løst omslag med innbret te r som ligger
rundt permen.
Vaskesedde l
Sjargong for forlagenes
ret t ledningss kriv t il presse og
anmelde re om en ny bok de står i ferd
med å sende.
Vektorgra fik k
Illust ra s jone r som er bygget opp av
punkter som bindes sammen av
kurver. Disse kan være både åpne, og
slut te. Man kan definere tykkelse og
farge på kurvene, og lage fyllinge r i
slut te felter. Det går også å lage
forløp. Fordelen med vektorgraf ik k er
at f ilstørre lsen blir veldig lit en, og at
illust ra s jonene er
oppløsn ingsuavheng ige.
29
Versaler
Store bokstaver.
VGA
Video Graph ic s Adapter. Fargegraf ikk-
systemet for PC-er.
Videotex/v ideote t
Et interakt ivt kommunikas jonss ystem
mellom termina le r også kalt teledata.
Data overføres via telefonlin je r mellom
en fjern sent ral datamaskin og en TV-
skjerm. I motsetning t il teletekst
t illater systemet inntast ing av data via
et tastatur, bl.a. t il reservering av
billet ter, innkjøp mm.
Viewdata
Et t idligere navn for videotex.
Videretry k k
Mott rykk, t rykk på papirets andre side
(baksiden av skjønnt ry kket ). Se
Schön/Wiede r
Vignett
Illust ra s jon på mindre bredde enn
satsen, eller ornament av begrenset
størrelse.
Vire
Finmasket duk som papiret dannes på i
papirmaskinen.
Vireside
Den side av papiret som ved
fremst i l l ing ligger ned mot viren.
Virtuelt lager
En del av internminnet (RAM), som er
sat t av for å fungere som lager. Fordi
data kan leses fra og skrives t il et
virtuelt lager ved samme hast ighet
som data vanligvis leses fra og skrives
t il et vanlig minne, økes hast igheten
t il operasjonene på lagret betydelig.
Innholdet i virtuelle lagre blir bare
liggende så lenge st rømmen står på.
Alle data må derfor overføres t il det
vanlige konfiguras jonsminnet med en
gang arbeidet er uført .
WMRA/WORM
Se opt isk disk. Isteden for at
informas jon kan lagres en gang, kan
man med denne type disker lagre f lere
ganger, samt id ig med at man også kan
lese den av f lere ganger.
X-høyde
Høyden av en skrift minus oppst reke r
og nedst reke r, f.eks. x.
Xerogra fi
Fotokopie ringsmet ode, hvor bildet
formes ved hjelp av en elekt rostat is k
oppladn ing, som får fargepulv e r t il å
“klebe” seg fast på papiret . F iksering
skjer ved en varmeprose ss.
Xylografi
Tresnit t skåret og t rykket fra endeved.
YL-gruppe
Den klasse et produkt blir plassert i på
basis av yrkeshyg ien is k luftbehov.
YL-merking
Spesielle merkebe stemme ls e r som
gjelder for organis ke løsemid le r, som
brukes bl.a. i maling, lakk, lim,
løsningsmid le r, m.m.
Yrkeshygie nis k luftbehov
Den luftmengde som er nødvendig for
å fortynne dampene fra en lit er av et
produkt eller stoff t il en konsent ras jon
under den admin ist rat ive norm.
30
Ordliste n er utarbeidet av
Inst itut t for Graf is ke
Medierwww. igm.no
Recommended
