Gjennomgang av obligatorisk øvelsesoppgave

Karen Helene Ulltveit-Moe

ECON 1410:Internasjonal økonomi

UiO, Vår 2006

Oppgave 1:

a) OPEC beslutter å redusere sin produksjon av olje. Hvilken konsekvens har dette for verdens tilbud av olje, relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

OPEC

• Organization of the Petroleum Exporting Countries

• Et samarbeid mellom flere av de største oljeprodusentene i verden.

• OPEC står for om lag 40% av verdens samlede oljeproduksjon, og for 50% av oljen som handles internasjonalt.

• OPEC beslutter å redusere oljeproduksjonen. Dette innebærer reduksjon i verdens samlede tilbud av olje, og tilbudskurven skifter innover.

• Prisen på den oljen som fortsatt tilbys på verdensmarkedet presses dermed opp.

Ny tilbudskurvePris på olje

Etterspørsel

Mengde olje

Ny pris

Norges bytteforhold (terms of trade)

• Prisen Norge kan selge sine eksportvarer for, relativt til hva Norge må betale for sine importvarer

• En prisindeks for eksportprisene deles med en prisindeks for importprisene.

eksport

import

P

P

Norges bytteforhold (terms of trade)

• Eksporten av råolje utgjør ca 50% av Norges samlede eksportinntekter.

• Oljeprisen er derfor en viktig del av eksportprisindeksen .

• Økning i oljeprisen → øker → Norges bytteforhold forbedres.

eksportP

eksportP

Norsk velferd (nasjonalinntekt)

• Et forbedret bytteforhold → Norge kan bytte til seg flere importvarer for en gitt mengde eksportvarer.

• Norsk velferd øker.

Import-varer

Eksportvarer

Nytt bytteforhold

b) Kina ekspanderer sin økonomiske aktivitet og bidrar med det til økt etterspørsel etter olje. Hvordan påvirkes relativ verdensmarkedspris på olje, Norges bytteforhold og norsk velferd (nasjonalinntekt)?

Oppgave 1 (forts):

• Kinas ekspansjon gjør at etterspørselskurven etter olje skifter utover.

• Vi ender opp i en ny likevekt med høyere oljepris.

Tilbudskurve

Ny etter-spørselskurve

Pris på olje

Mengde olje

Ny pris

• Som i a) gir økt oljepris bedre bytteforhold for Norge, og norsk nasjonalinntekt, og dermed velferd, øker.

Import-varer

Eksportvarer

Nytt bytteforhold

c) Kina, Sverige og Finland produserer mobiltelefoner. Anta at økt tilgang på ingeniører i Kina fører til økt produksjon og økt tilbud av mobiltelefoner. Hvorledes påvirkes bytteforhold og velferd i de ulike nordiske landene?

Oppgave 1 (forts):

• Ingeniørtilfanget i Kina fører til at det for en gitt verdensmarkedspris tilbys flere mobiltelefoner enn det tidligere, altså at tilbudskurven skifter utover.

• Resultatet er lavere pris på mobiltelefoner.

Ny tilbudskurve

Etterspørsel

Mengde mobiltelefoner

Pris

Ny pris

Sverige og Finland.

• Nettoeksportører av mobiltelefoner.

• Lavere pris på mobiltelefoner gir forverret bytteforhold.

• Nasjonalinntekten og velferden går ned.

Eksportvarer

Import-varer

Nytt bytteforhold

Norge

• Nettoimportør av mobiltelefoner.

• Prisen på mobiltelefoner inngår i .

• Lavere pris på mobiltelefoner → lavere → forbedring av bytteforholdet.

• Atter en gang økt nasjonalinntekt/velferd for Norge.

importP

importP

Eksportvarer

Import-varer

Nytt bytteforhold

Oppgave 2:

Fisk er en av Norges største eksportnæringer.

a) Anta at overfiske fører til at fangsten av fisk går ned. Dette gir en reduksjon av tilbudet på fisk og kan samtidig føre til en økning av prisen på fisk idet Norge er en stor aktør i verdens fiskemarked. Illustrer ved hjelp av diagrammer hvordan dette virker inn på norsk velferd. Vis hvordan dette kan gi redusert velferd i Norge. Vis også hvordan dette kan gi økt velferd i Norge.

• Overfisket har to motstridende effekter på norsk velferd: 1) Endring i produksjonsmulighetene. 2) Endring i prisen på fisk og Norges bytteforhold.

• Utfallet avgjøres av hvordan disse to effektene virker på konsummulighetene for norske konsumenter. Umiddelbart skulle en reduksjon i fiskefangsten tilsi lavere velferd i Norge. Men dersom denne reduksjonen medfører en såpass mye høyere relativ pris på fisk, og norske konsumenter er tilstrekkelig interessert i å bytte til seg andre varer enn fisk, kan det hende at norske konsumenter faktisk kommer bedre ut av det.

1) Produksjonsmulighetsområde

• Nedgangen i fiskebestanden fører til at det norske produksjons-mulighetsområdet innskrenkes fra lysegrønn til mørkegrønn kurve. Innskrenkingen er ujevn (biased) og slår kun ut for produksjonen av eksportvarer.

Eksportvarer

Import-varer

2) Bytteforhold

• Nedgangen i den norske fiskebestanden gir seg utslag i redusert tilbud av fisk på verdensmarkedet og prisen på fisk presses opp. Dette betyr at Norges bytteforhold forbedres.

Import-varer

Eksportvarer

Nytt bytteforhold

• Om sluttresultatet er en økning eller reduksjon av norsk velferd, avhenger av hvor sterke de to motstridende effektene er, og av hvordan nordmenns konsumpreferanser (indifferenskurvene) ser ut.

Redusert velferd:

• Dersom produksjons-mulighetsområdet innskrenkes så mye i forhold til forbedringen av bytteforholdet at man tangerer en indifferenskurve for et lavere nyttenivå, vil norsk velferd være redusert som en følge av nedgangen i fiskebestanden.

Import-varer

Eksportvarer

Nytt bytteforhold

Økt velferd:

• Dersom bytteforholdet forbedres tilstrekkelig til at man, selv med innskrenkingen av produksjons-mulighetsområdet, tangerer en indifferenskurve for et høyere nyttenivå, vil norsk velferd ha økt som en følge av nedgangen i fiskebestanden.

Import-varer

Eksportvarer

Nytt bytteforhold

b) Anta at EU for å beskytte sin egen oppdrettsnæring innfører en såkalt straffetoll på norsk oppdrettslaks. Hvordan påvirker det velferden til konsumenter og produsenter i Norge og EU?

Oppgave 2 (forts):

• EUs straffetoll påvirker ikke verdensmarkedsprisen på norsk laks, og norsk lakseeksport omdirigeres fra EU-markedet til andre markeder, slik at nedgangen i salg av norsk laks i EU kompenseres ved økt salg andre steder.

• De som taper på dette er konsumentene i EU, som må betale høyere pris enn verdensmarkedsprisen for norsk laks. Produsentene i EU tjener på det, mens norske produsenter og konsumenter ikke merker noen endring.

EU som lite land

EU som lite land (forts)

Endringer i overskudd Lite EU NORGE Konsumenter -(a+b+c+d) 0 Produsenter a 0 Tollinntekt c 0 Samlet endring -(b+d) 0

EU som stort land• I og med at EU er en stor etterspørrer etter laks, og Norge en stor

tilbyder, er dette det mest sannsynlige scenariet.• EUs straffetoll reduserer etterspørselen etter norsk laks så mye at

verdensmarkedsprisen synker. • Prisen innad i EU vil også nå ligge høyere enn den opprinnelige

verdensmarkedsprisen, men for samme størrelse på straffetollen vil den være mindre enn i tilfellet med EU som lite land. EUs konsumenter taper stadig på tollinnføringen, men mindre enn de ellers ville gjort. EUs produsenter tjener mindre på innføringen enn de ville gjort om ikke straffetollen hadde påvirket verdensmarkedsprisen.

• For Norges del er det en gevinst for norske konsumenter i og med en lavere verdensmarkedspris. Norske produsenter vil derimot tape – både som resultat av at prisen de mottar for fisken går ned, og på grunn av redusert salg i EU.

EU som stort land (forts)

Endringer i overskudd Stort EU NORGE Konsumenter -(a+b+c+d) g Produsenter a -(e+f) Tollinntekt c+e 0 Samlet endring e-(b+d) g-(e+f)

Hvilke handelsteorier kan bidra til å forklare at Frankrike eksporterer biler til Tyskland og omvendt? Anta at det åpnes for handel i biler med Spania, som også har bilproduksjon. Hvilken konsekvens får dette for antall aktører i bilbransjen, bilpriser og konsumentenes velferd?

Oppgave 3:

Teori om næringsintern handel, monopolistisk konkurranse og

stordriftsfordeler.• Bilindustrien er preget av

monopolistisk konkurranse snarere enn fullkommen konkurranse: Det finnes mange bilprodusenter, men hver produsent har ”monopol” på sitt bilmerke.

• Stordriftsfordeler i bilproduksjonen gjør at jo flere biler en produsent produserer, desto lavere er gjennomsnittskostnadene per bil: Jo færre andre bilprodusenter (jo større markedsandel), jo lavere gjennomsnittskostnader.

• Prisen hvert firma kan ta for en bil er lavere jo flere andre bilprodusenter som er aktive på markedet.

Handel i biler med Spania

• Spanske bilprodusenter konkurrerer med franske og tyske produsenter på samme marked.

• Markedet utvides til også å omfatte spanske bilkjøpere; for det samme antall produsenter på markedet vil hver og en av dem en større markedsandel, og dermed lavere gjennomsnittskostnader. Det vil si at kostnadskurven gjør et nedad skift, fra CC1 til CC2.

• Ny likevekt med lavere pris på biler.

• Antallet aktører i den nye likevekten er større enn i hvert land for seg, men totalt sett har antallet aktører gått ned; noen bilprodusenter er med andre ord presset ut av markedet. Det framgår ikke av modellen hvordan de resterende aktørene fordeler seg mellom landene.

• For konsumentenes del er det to endringer i deres favør:1) Lavere pris på biler2) Flere varianter å velge blant

Som en følge av EUs utvidelse østover har Norge over de siste årene opplevd en markant økning i innvandringen fra Polen. I henhold til teoriene du har lært i internasjonal økonomi, hvilken konsekvens tror du dette har hatt for norsk og polsk arbeidsmarked?

Oppgave 4:

Arbeidsmigrasjon

• Med en viss lønnsfleksibilitet i arbeidsmarkedet, er lønn en dalende funksjon av antall sysselsatte.

• Med arbeidsmigrasjon fra Polen til Norge tilsier teorien at lønningene i Norge vil synke, mens polske lønninger vil stige. Uten noen hindringer for fri migrasjon (som for eksempel lovbegrensninger eller hjemlengsel), vil innvandringen fra Polen til Norge foregå inntil lønningene i de to landene er like.

SSB offentliggjorde i februar tall for lønnsveksten i Norge det siste året. Hva var disse? Hvordan stemmer de overens med det du ville forventet basert på teoriene?

Oppgave 4 (forts):

• I avsnittet om bygge- og anleggsvirksomhet på SSBs side Lav lønnsvekst i 4. kvartal [2005] står: ”(…) Gjennomsnittlig månedslønn økte med 0,8 prosent, mot 1,9 prosent i tilsvarende kvartal [i 2004].”

• Vi ser altså mot slutten av 2005 en meget svak lønnsøkning sammenliknet med lønnsveksten året før. Dette stemmer overens med prediksjonene fra teorien: Et høyere tilbud av arbeidskraft innen bygg- og anleggsvirksomhet, presser lønningene nedover.