FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK
• Eleven skal kunne gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk
HVA TENKER DU NÅR DU HØRER ORDET NORRØNT?
Norrønt er språket som ble brukt i norden ca. 700 til 1350.
den germanske grenen på indoeuropeisk språktre. Moderne norsk har mange spor etter det norrøne språket.
forskjell mellom norrønt og moderne norsk.
hvordan har språket utviklet seg til å bli det det er i dag?
NORSK KULTUREKSPORT Black metal og
death metal Norrøn mytologi https://www.youtub
e.com/watch?v=eAmMcBQavKE (Dimmuborgir – sted på Island)
Burzum – ”Balferd Baldrs”
Jo lenger tilbake i tid vi går – jo likere blir språkene.
1000 år siden – islandsk, færøysk og norsk var ett og samme språk = norrønt (frem til 1350)
Urnordisk Urgermansk Indoeuropeisk
SPRÅK I NORDEN
DE NORDISKE SPRÅKENE – HISTORISK FORKLARING
DE NORDISKE SPRÅKENE – INNBYRDES FORSTÅELIGHET
UTVIKLINGEN AV NORSK SPRÅK
Urnordisk: 200-500 Synkopetid: 500-700 (mange ord forkortes) Norrønt: 700-1350 Mellomnorsk: 1350-1550 Dansk periode : 1550-1814 Gammelnorsk = språket som ble snakket i
Norge i vikingtiden. Norrønt = et fellesord for gammelnorsk og
språket som ble snakket på Færøyene og på Island (nordmenn som bosatte seg her).
FRA URNORDISK TIL NORRØNT Synkope: Ordene ble kortere, fikk færre
stavelser, mange vokaler falt bort Omlyd: Vokaler påvirket hverandre og
endret seg, gastir ble til gestr (og så til gjest)
EKSEMPEL PÅ SYNKOPE OG OMLYD
NORRØN LITTERATUR Kongesagaene:
Heimskringla av Snorre Sturlason (1178-1241)
Ættesagaene/islendingesagaene
Eddadiktene: Den eldre Edda Den yngre Edda (Snorre)
DEN ELDRE EDDA Dikt som omhandler
norrøne guder og helter
Voluspå (spådomsdikt om verdens skjebne)
Hávamál (skikk og bruk)
Om guden Tor (f. eks Trymskvida)
http://ndla.no/nb/node/56775
DEN YNGRE EDDA Skrevet ned av
Snorre Sturlason (1178-1241)
= en lærebok i skaldediktning og historier fra norrøn mytologi
Snorre skrev også Heimskringla (kongesagaer og islandske ættesagaer
NY TRO, NYTT SKRIFTSYSTEM 900-1000 e.Kr: Norge samles til ett rike Ny felles religion: Kristendommen Latinsk alfabet innført Ca. 1150: De første håndskriftene
VIKTIGE FORSKJELLER MELLOM
NORRØNT OG MODERNE NORSK
1. Alfabetet, lyder og uttale.2. Substantiv og pronomen bøyes i
kasus.3. Preposisjoner kunne bestemme kasus. 4. Verb bøyes i person og tall.5. Setningsleddene kunne plasseres
friere, fordi kasus viser setningsleddenes rolle i setningen.
ALFABET OG LYDER Áá = uttales som i engelsk law lá Ðð = stemt th som i engelsk that maðr Éé = lang e-lyd lét Íí = lang i-lyd Kristín Oo = o (uttales som å) Orm Óó = uttales som en slags lang å-lyd bóndi ǫ «o med kvist» som en å-lyd kǫllum Rr = uttales med kraftig rulle-r Rúnar Uu = u konu Úú = uttales som en o-lyd út Yy = uttales som y myndi (ville) Ýý = uttales som lang y ýsa (hyse) Þþ = uttales som ustemt th i thing þak
NORRØNE LYDER Bokstaven f uttales som v inni og på
slutten av et ord:- hafa - haf
Bokstaven f uttales som f i starten av et ord:- fara - fra
Lydene kj- og sj- fantes ikke. Kinn og ski ble uttalt uten j-lyd Tjukk l og skarre-r fantes ikke.
KASUSNorsk: Fast leddstilling
En mann ser en konge.En konge ser en mann.
Verbal = verbetSubjekt = den som utfører handlingenDirekte objekt = den handlingen går
utoverIndirekte objekt = den som mottar noe
PÅ NORSK BRUKER VI KASUS NÅR VI BØYER PRONOMEN:JEG GA DEN TIL DEG. HUN GA DEN TIL MEG.
Nominativ kasus (subjektsform)
Akkusativ kasus (objektsform)
jeg meg
du deg
han han/ham
hun henne
vi oss
dere dere
de dem
NORRØNT HAR KASUSNorrønt: Friere leddstilling pga. kasus. Kasus
fortellerom substantivet er subjekt eller objekt.
• Maðr ser konung.• Konung ser maðr.
Begge disse setningene betyr at en mann ser en konge
fordi kasus bestemmer setningsleddenes oppgave,
altså hvem som er subjekt og hvem som er objekt.
Endelsen på ordet forteller oss om hvilket kasus det er.
4 setningsledd 4 kasus
Subjekt = den som utfører verbhandlingen
NOMINATIV
Direkte objekt = den som handlingen går ut over
AKKUSATIV
Indirekte objekt = den som mottar noe
DATIV
Eiendomsforhold GENITIV
HVORDAN FINNE UT HVILKET KASUS?
SETNINGEN MÅ ANALYSERES! Hvem er subjekt? Hva er direkte objekt? Hva er indirekte objekt? Hva uttrykker eiendomsforhold?
BØYNINGSSKJEMA FOR KASUS
Kasus en mann
en fisk en konge
Entall Nom. maðr fiskr konungrAkk. mann fisk konung
Dat. manni fiski konungiGen. manns fisk konungs
Flertall Nom. menn fiskar konungar
Akk. menn fiska konunga
Dat. monnum fiskum konungum
Gen. manna fiska konunga
OGSÅ PERSONNAVN BØYES I KASUS!
Ólafr gaf Haraldi hest.Haraldi gaf Ólafr hest.
• Altså – i begge tilfellene er det Olav som gir Harald en hest!
• Olafr – er subjekt (den som utfører handlingen) og står i nominativ.
• Haraldi – er indirekte objekt (den som mottar noe) og står i dativ.
Kasus Harald Olaf
En-tall
Nominativ Haraldr Ólafr
Akkusativ Harald Ólaf
Dativ Haraldi ÓlafiGenitiv Haralds Ólafs
Hva må vi gjøre med substantivene for å uttrykke at Harald skal gi Olaf en hest?
PREPOSISJONER OG KASUS Preposisjoner kan ”styre” kasus Substantivet etter en preposisjon må stå i en
kasus Preposisjonen bestemmer kasus Akkusativ: um (om), við (ved)
Ólafr vakti um náttina (Olav våket om natta) Dativ: af, á (på), i
Han bjó á Býnesí (Han bodde på Bynes)
KASUS I MODERNE NORSK Rester i moderne norsk: til fjells, av gårde, (ta
noen) av dage Vikinger i Normandie - normannere
VERB
Pronomen å være å se Engelsk: to be
Entall 1.p. ek em sé I am
2.p. þú ert sér you are
3.p. hannhonþat
er sér heshe isit
Flertall 1.p. vér erum sjám we are
2.p. þér eruð seð you are
3.p. þeirþærþau
eru sjá they are
Recommended
