Bortigard kunst - og naturbarnehage Årsplan 2017-2018
Forord
Årsplanen presenterer vårt pedagogiske arbeid og metoder.
Her gis informasjon om barnehagen, og planen er et av våre viktigste
arbeidsredskap.
Planen danner utgangspunkt for prosjektplaner og tilbakeblikk.
Årsplanen er viktig i evalueringsarbeidet vårt.
Årsplanen bygger på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager, Verdier
og mål for studentbarnehagene og Vedtekter for studentsamskipnadens
barnehager.
Med vennlig hilsen
Bortigard barnehage
v/ Sissel Mongstad
Styrer
Hvem er vi?
Bortigard barnehage åpnet våren 2005.
Gjennom årene har vi spisset vår kunnskap og kompetanse
innen kunst og natur.
Tidlig ble vi del av «Den kulturelle bæremeisen», først som
pilotbarnehage, videre som kompetansebarnehage.
Vi har i samarbeid med en rekke kunstnere fått erfaring med
hvordan vi kan utvikle gode kunstmøter for barn.
I dag har vi ansatt vår egen kunstpedagog.
I 2010 var vi bl.a. praksisfelt for forskere i utarbeidelse av
boken «Kunst, kultur og kreativitet.»
Vi blir spesielt omtalt i kapittel 6 «Prosjektbasert arbeid – om
barns medvirkning og kunstfaglig aktivitet i barnehagen», av
Helene Torsteinson, Høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen.
Siden 2015 har vi deltatt i prosjektet CCE , Cultural Children
of Europe, et kulturelt utviklings- og forskningsprojekt med
europeisk dimensjon. Vi er tilknyttet en klynge under
Kulturskolen i Bergen.
http://www.kulturprinsen.dk/europaeiske-kulturboern/
3
Vår beliggenhet gjør at vi kan tilrettelegge for mye lek og
læring i uterommet. Gjennom ulike prosjekt har vi tilegnet
oss verdifull erfaring i forhold til risikofylt lek, relasjonslek og
naturopplevelser.
Våren 2016 deltok vi i et forskingsprosjekt om «Forholdet
mellom 4-6 år gamle barn sin mestringstro og deres fysiske
risikotaking i lek», i regi av Leyla Eide, student til doktorgrad
under veiledning av Dr. av Dr. Ellen Beate Hansen
Sandseter ved Dronning Mauds Minne.
Bortigard barnehage
Kontaktinformasjon
Bortigard Barnehage
Natland studentby Pb. 148
5082 Bergen
Telefon: 55 54 50 59
Direktenummer avdelinger:
55 54 50 60: Mars
55 54 50 61: Jupiter
55 54 50 62: Saturn
55 54 50 63: Pluto
E-post: [email protected]
Nettside:www.sammen.no
Fau: fau:[email protected]
Pedagogtetthet:
I Bortigard barnehage er det krav til barnehagelærerutdanning
I 2/3 av våre stillinger. Vi vektlegger høy pedagogtetthet for å
kvalitetssikre vårt pedagogiske tilbud.
Menn i barnehagen
Gutter og jenter velger sine roller ut i fra mange forskjellige
identifikasjonsobjekter og miljøer, og spekteret er mer variert enn
tidligere for begge kjønn. Barn utvikler sin kjønnsidentitet gjennom
et komplekst samspill med sine omgivelser.
En større andel menn er med på å berike mangfoldet av
rollemodeller i barnehagene. De åpner opp for mer bredde og
variasjon i det pedagogiske arbeidet.
Menn kan gi omsorgsbegrepet et nytt innhold og en ny definisjon,
som kan nyansere og berike selve omsorgen.
Vi har over tid vektlagt et arbeidsmiljø hvor både kvinner og menn
trives og utvikles. I vår personalgruppe er 8 av 23 mannlige
ansatte.
Bemanning
Den viktigste forutsetningen for kvalitet på barnehagetilbudet, er
menneskene som jobber der.
Forskning viser at mulighetene for at barna skal kunne etablere
en god relasjon til personalet har sammenheng med antall barn
per ansatt. Ved sykdom prioriterer vi å sette inn vikar fra første
fraværsdag.
4
Praktisk informasjon
Mattilbud
Vi tilbyr lunsj tre dager i uken på foreldrefinansierte
kostpenger. Det serveres brødmåltid to dager og varmmat
basert på gode sunne råvarer en dag. Annenhver uke
erstattes et brødmåltid med grøt. I tillegg tilbyr vi melk, frukt og
grønnsaker hver dag. Vi har også knekkebrød tilgjengelig.
Eksamensgaranti
Dersom du har eksamen og barnet ditt er sykt, eller
barnehagen har planleggingsdag, kan vi ordne pass av ditt
barn slik at du får tatt eksamen. Dette må sees i sammenheng
med sikkerhetsrutiner.
Utleie av barnehagen
Barnehagen kan lånes til sosiale arrangementer uten alkohol.
Ta kontakt med personalet.
Feriestengt
Vi er stengt i romjulen og dagene mellom palmesøndag og skjærtorsdag. På sommeren er barnehagen stengt uke 28, 29 og 30.
Planleggingsdager
Barnehagens personale har 5 dager til planlegging per år. Barnehagen er da stengt.
For kommende barnehageår er dagene lagt til 11. september, 18. september, 10. november og 2. februar. Dato for planleggingsdag vår 2018 blir fastsatt senere i samråd med FAU.
MyKid
I løpet av høsten vil studentbarnehagene ta i bruk MyKid som kommunikasjonsverktøy. Foresatte vil da få all informasjon rett på mobilen i sin mobilapp.
Beredskapsplaner
Studentsamskipnaden har utarbeidet beredskapsplaner i henhold til lover og forskrifter.
Praksisbarnehage
Bortigard er praksisbarnehage for barnehagelærere ved HVL.
Fotograf
Bortigard benytter vi ikke barnehagefotograf med hensyn til barnets sensitivitet og fotografens rettigheter til bildene.
5
Miljøfyrtårn
«Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for bedrifter og
virksomheter. Ordningen har til hensikt å heve
miljøprestasjon i små og mellomstore bedrifter og
offentlige virksomheter».
Jf. Wikipedia
Gjennom arbeid med natur og miljø skal barnehagen
bidra til at barna får kjennskap til naturen og bærekraftig
utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og
begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på
naturen».
Jf. Rammmeplan 2017
Som voksne har vi et spesielt ansvar for å være gode
rollemodeller for barna. I hverdagen vil vi vektlegge
miljøfremmende handlinger som skaper gode holdninger hos
barna. Vi har et personlig ansvar for å minne hverandre på at
holdninger og handlingsanvisninger blir fulgt.
I Bortigard får barna kunnskap om dyrking, nyttevekster i
naturen, resirkulering og ulike materialers nedbrytningstid.
Aktiviteter i hverdagen blir tilrettelagt etter alder og modning.
Vi har egne uker med fokus på resirkulering, beplantning,
kompostering og holdningsskapende arbeid.
Barna skal også få kjennskap til miljømerker på produkter.
miljofyrtarn.no
6
Miljøfremmende handlinger:
• Vi holder lekeplassen og skogen vår ryddig
• Vi dyrker, planter og høster i egen hage
• Vi benytter avfallsbinge på uteområdet
• Vi høster fra naturens eget spisskammer
• Vi tilegner oss kunnskap om hvorfor vi resirkulerer
• Vi har fokus på gjenbruk av ulike materialer og klær
• Vi tilegner oss kunnskap om filosofiske betraktninger
og naturens livssyklus
Naturen – vår beste lekeplass
«Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse
for naturens egenart og barnas vilje til å verne om
naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til
bærekraftig utvikling».
«Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og
får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å
orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider».
Jf. Rammeplan 2017
Naturopplevelser
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til
alle arstider og i all slags vær.
«Gjennom leik i naturen far barna kontakt med naturen uten at
barna er bevisst på akkurat det. Dette gjør at de føler nærhet til
naturen og etter hvert som de bruker tid i naturen vil de fa
denne nærheten «under huden». Denne nærheten til natur vil
pavirke dem gjennom resten av oppveksten og gi dem et ønske
om a ta vare på naturen.»
Jf Temaheftet Natur og miljø
I Bortigard har vi en unik naturlekeplass med gode muligheter
for å sanse, iaktta og undre seg over naturens mangfold. Vi har
tilrettelagt grillhytte, gapahuk og bålgruver slik at vi kan gi
barna gode opplevelser med uteliv i all slags vær.
7
Hos oss møter du voksne som bidrar til at barna gradvis
tilegner seg positive erfaringer med å være i naturen.
Vi er opptatt av fellesskapsopplevelser i god bekledning med
varme fra bål.
Gjennom erfaringsdannelse får barna hjelp til håndtering av
eget ubehag.
Våre tanker rundt naturen er inspirert av Arne Næss, professor i
filosofi og Dypøkologiens far.
Arne Næss
Arne Næss var et menneske med dyp kjærlighet til naturen.
Fremtidens tanker må være naturlojale, sa Arne Næss.
De må omfatte alle mennesker. Alle levende vesener. For alt
levende liv har en egenverdi. Arne Næss hadde et ideal om a
være apen, tillitsfull og spørrende.
«Ser man litt nøyere etter, sa skjer det jo masse i naturen.
På en kvadratmeter setereng, hva som skjer der, det er nok for
et langt liv. I motsetning til en kvadratmeter gulvflate, det
skjønner selv små barn», sitat Arne Næss
Evne til risikovurdering
«Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig
alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan
vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle
barn kan oppleve bevegelsesglede.»
«Gjennom arbeid med kropp og bevegelse skal
barnehagen bidra til at barna opplever å vurdere og
mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer.»
Jf. Rammeplan 2017
Det ligger i barns natur å være utforskende på seg selv og
sine omgivelser. Gjennom leken finner de ut hva som er trygt
og utrygt. De tester ubevisst ut muligheter og grenser for
handling innenfor sitt miljø.
I Bortigard har vi en stor og variert naturlekeplass med gode
muligheter for bevegelseslek, mestringsopplevelser og
risikovurdering.
Hos oss møter du voksne som støtter barna på vei til mestring
og hjelper dem til gradvis å regulere sine egne grenser.
Vi ønske å la dem kjenne på følelsen av at det kiler i magen,
fremfor å overbeskytte dem.
8
Ellen Beate Hansen Sandsæter
Vår viktigste inspirasjonskilde på dette området er Ellen Beate
Hansen Sandseter, professor ved Seksjon for fysisk aktivitet og
helse, Dronning Mauds Minne.
Hennes forskningsinteresser omfatter primært barns fysiske og
motoriske lek med vekt på spennings- og risikofylt lek i
barnehagen, både i barns og voksnes perspektiv. Hun tar
tydelig til ordet for å vektlegge betydningen av barns rett til fri
lek, utelek og lek hvor barn utforsker sine egne og
omgivelsenes grenser og muligheter. På den måten er hun en
sterk talskvinne mot det vestlige samfunnets økende
sikkerhetsfokus.
Sandseter mener et overdrevent risikofokus i seg selv kan være
en risiko, idet barna fratas muligheten til egen risikovurdering.
Fysisk og risikofylt lek bidrar til smidige og koordinerte kropper
som reagerer og handler raskt og riktig. Noe som igjen kan
forebygge uhell og skader.
Kunstfaglig tilnærming
«I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med
kunst og kultur i ulike former og organisert på måter
som gir barna anledning til utforsking, fordypning og
progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape
egne kunstneriske og kulturelle uttrykk».
«I arbeid med kunst skal personalet stimulere barnas
nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til
undring, undersøkelser, utprøvinger og
eksperimentering».
Jf. Rammeplan 2017
Barns møte med kunst har egenverdi i opplevelsen her og
nå. I kunstarbeidet jobber vi prosessorientert, der vi
fokuserer på barnas egne opplevelser og uttrykk underveis,
mer enn et ferdig produkt. Ved å være en kunstbarnehage
knytter vi kunsten opp mot rammeplanen, og bruker kunsten
som både læring og opplevelse.
I vårt kunstneriske arbeid lærer barna at det finnes
forskjellige typer uttrykk og mennesker. Ved å erfare
hvordan man selv og andre opplever kunsten sammen, vil
man se at mennesker oppfatter verden rundt seg ulikt. Dette
mener vi bidrar til større toleranse og kreativitet. Vi ønsker at
kunsten skal føre til at barna ser samfunnet fra ulike
perspektiv.
9
Barn er viktige kulturformidlere. I Bortigard gir vi barn
inntrykk og inspirasjon, slik at de selv kan få dele sine
kunstuttrykk. Barna blir presentert for forskjellige kunstnere,
materiale, kunstepoker og stiler. De får erfaring med at kunst
ikke har en fasit, men gir rom for individuelle tolkninger og
opplevelser.
I Bortigard jobber vi kunstfaglig med barn i alle aldre.
Gjennom tidlig erfaring med kunstformidling og deltagelse,
vil barna ha større forutsetninger for å kunne formidle sine
egne uttrykk når de blir eldre.
10
De syv fagområdene
«Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og
egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å
fremme trivsel, allsidig utvikling og helse. Barnehagen
skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene
skal være en gjennomgående del av barnehagens
innhold».
«Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med
fagområdene. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas
engasjement og bidrag slik at arbeidet med fagområdene
kan oppleves som en meningsfull og morsom del av
barnas hverdag».
«Barnas interesse for fagområdene skal stimuleres».
Jf. Rammeplan 2017
De syv fagområdene:
1. Kommunikasjon, språk og tekst
2. Kropp, bevegelse, mat og helse
3. Kunst, kultur og kreativitet
4. Natur, miljø og teknologi
5. Antall, rom og form
6. Etikk, religion og filosofi
7. Nærmiljø og samfunn
Mark Dion
mai - juni
Kunstleik
Utviklingsprosjekt
2016/2017
Jeg kan fortelle!
oktober - november
Her er jeg!
august - september
Kunstleik
«Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek
både ute og inne.»’
«Personalet skal bidra til at barna får felles erfaringer som
grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av
leketemaer.»
Jf. Rammeplan 2017
Kunstleik
Kunst og lek har store fellestrekk. Når barn leker, uttrykker de og
gir form til tanker og følelser, som ellers kunne vært vanskelig å få
tak i. I lekeforløp får de mulighet til å få et forhold til egne og
andres opplevelser. I kunstens mangfold erfarer vi at barna kan
finne sin egen identitet, og gi den større plass gjennom ulike
uttrykksmåter. Både kunst og lek er spontane og kreative
væremåter som åpner for fantasi og bearbeidelser av opplevelser,
på en arena der det ikke er en fasit på rett og galt.
Vi vil gi barna en bredere erfaring om hva lek kan være, og unngå
at barn kun skal ha sykkel og disse som sine trygge arenaer
gjennom et helt barnehageliv.
Kunstleik er et begrep som omfavner våre ønsker for hva barn i
Bortigard skal få møte og delta i. Gjennom kunstleiken får de
hjelpemiddel som kan gjøre at de finner aktiviteter som passer
deres identitet. Vi presenterer kunstnere som jobber med følelser,
identitet, farger, symboler, naturen, språk og kunstnere som bryter
med noen normer, og setter i gang sterke følelser og
assosiasjoner med kunsten sin. Vi mener at barna får en ny
mulighet til å definere seg selv i kunstaktiviteter. Det er en annen
form for lek- der forutinntatte lekeregler spiller en mindre rolle. Vi
har lang erfaring med at barn får en ny status ved at de får vist
seg fram på en ny arena.
11
Den voksnens rolle i kunstarbeid
«Personalet skal samtale med barna om deres og andres
kunstneriske og kulturelle uttrykk, og gi rom for, støtte og
berike barnas bearbeiding av møter med kunst.»
Jf. Rammeplan 2017
Gjennom kunstaktiviteter tilegner vi oss kunnskap om barns
individuelle personligheter og uttrykksformer.
Vi bruker kunsten til å skape et forhold der barn og voksne lar
seg engasjere i noe felles. Vi deler opplevelser, sanser og
uttrykker oss sammen. Dette fellesskapet styrker vår relasjon
til barnet.
I Bortigard tilegner vi oss stadig ny kunnskap om kunstfeltet.
Ved å ha kjennskap til kunstfagets mangfold, bruker vi
kunsten som et pedagogisk verktøy i hverdagen.
Vi er voksne som:
Gir barna kunstneriske inntrykk som de kan ta med seg inn i
kunstleken.
Gir rom for tankeprosesser på barnas egne premisser.
Er sensitive og viser respekt for barnas førstegangsopplevelser.
Gir barna tid og rom til å til å sanse og uttrykke seg.
Er engasjerte medopplevere sammen med barna.
Støtter barna i deres utfordringer.
Benevner og fokuserer på språket inn i de kunstfaglige
prosjektene med barna.
Følger barna gjennom en naturlig progresjon i deres kreative
prosesser.
Legger til rette for barns medskapning.
12
Språkstimulerende fokus i kunstleiken
«Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal
barnehagen bidra til at barna uttrykker sine følelser,
tanker, meninger og erfaringer på ulike måter.»
Jf. Rammeplan 2017
I barnehagen skal vi inkludere alle barn i språkstimulerende
aktiviteter. Ved hjelp av kunsten kan vi framheve- og gjøre det
enklere for minoritetsspråklige barn, barn med språkvansker,
sjenerte barn, eller de som bare trenger mere tid til å ytre sin
mening, å delta i leken. I kunstleiken vil disse barna få mulighet
til å blomstre rundt sin egen kreativitet.
Vi vil jobbe kunstfaglig i mindre grupper, og som voksne skal vi
legge til rette for at barna kan få fortsette med kunsten inn i den
frie leken.
Kunsten har et sterkt non-verbalt potensial i seg. Barna kan
få delta inn i det kunstneriske uten å følge alt som blir sagt.
Disse situasjonene er veldig fine for å kunne bygge opp
språkforståelsen ved hjelp av små ord knyttet til det
visuelle. Når vi er trygge og gjør noe vi liker sammen med
en liten gruppe mennesker, skapes det positive situasjoner.
Dette er med på å gi rom for kognitiv utvikling. Handling og
ord kobles sammen og vi kommer i en «flytsone». Kunst og
kreativt arbeid er en fin inngangsport til slike situasjoner.
Vi husker bedre når vi er følelsesmessig engasjert.
Vi lærer fortere når vi har det fint.
13
Kunstleik bør være en aktivitet som
barna kan og vil være i på egen hånd.
Fysisk miljø
«Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal
barnehagen bidra til at barna har tilgang til ting, rom og
materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske
uttrykksformer.»
«I arbeid med kunst skal personalet synliggjøre og skape
estetiske dimensjoner i barnehagens inne- og uterom».
Jf. Rammeplan 2017
Vi ønsker en flytende hverdag der leken skal kunne ha sitt
utspring fra kunstinntrykk. For å sikre dette må vi ha et fysisk
miljø som inviterer til kunstleik, og som er tilrettelagt for denne
typen lek. I det fysiske miljøet inne- og ute skal vi vektlegge
tilgjengelige rekvisitter og lekematerialer som inspirerer til lek,
knyttet opp mot tema som vi i samarbeid med barna har fokus
på.
I det fysiske miljøet skal:
Barna presenteres for impulser som igangsetter og utvider
deres kunstleik.
Barna ha tilgjengelige lekekasser med rekvisitter og
flerbruksmaterialer som komplimenterer de temaene vi utvikler
sammen.
Barna møte orden og oversikt, så de enklere kan orientere seg
i de muligheter som er der.
Barna få hjelp til å avslutte aktiviteter ved å sorterer og legge
på plass.
Kunstbokser
I våres arbeid med kunstleik har vi utviklet kunstbokser som
personalet bruker med barna. Innholdet i boksene vil være
presentasjon og kunstaktiviteter knyttet opp mot kunstnere,
kunstsjangere eller tema. Boksene bruker vi i samlinger eller
grupper, enten som enkeltaktiviteter eller følge et tema over
lengre tid. Boksene er et hjelpemiddel for at personalet lettere kan
jobbe med kunst som en naturlig del av hverdagen.
14
Her er jeg! Periode: august – september
«I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være
betydningsfulle for felleskapet og å være i positivt samspill
med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette
for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap.
jf. Rammeplan 2017
Mål
Barnet skal bli trygg på sin plass i gruppen gjennom arbeid med
barnas identitet.
Skape felles opplevelser ved bruk av faste sangstunder og
kunstaktiviteter.
Innhold i i tilvenningsperioden
Gjennom daglige samlingsstunder og bruk av kunstbokser, vil
barna få felles sanger og felles opplevelser de kan dele med
hverandre, og som kan gi næring til at lek utvikler seg.
Billedkunst
Inspirert av Frida Kahlo og Vincent Van Gogh vil vi ta
utgangspunkt i barnets identitet. Vi vil arbeide med selvportrett,
og hva ting vi omgir oss med har å si for våres identitet. Vi vil
snakke om hvem vi er, hvor vi bor og våres identitet. Dette bidrar
til å skape en trygghet den første tiden, og både barn og voksne
får mulighet til å bli kjent med hverandre.
Musikk
Musikken har en sterk iboende kraft til å skape gruppefølelse.
Gjennom musikken kan barna gi slipp på egne hemninger og
hengi seg til fellesskapet. Musikk er et universelt språk som alle
kan gjenkjenne uavhengig av alder, nasjonalitet og
funksjonsnivå.
15
Jeg kan fortelle! Periode: oktober-november
«Barnehagen skal bidra til at barna leker med språk,
symboler og tekst og stimulere til språklig
nysgjerrighet, bevissthet og utvikling»
Jmf. Rammeplan 2017
Mål
Gi barna en erfaring med forskjellige typer kommunikasjon.
Gi barna mulighet til å kommunisere ut fra egne forutsetninger.
Innhold i prosjektperioden
I dette prosjektet skal barna få møte kunstnere som har
forskjellige måter å kommunisere på. Vi jobber kontinuerlig
med å flette språkstimulering inn i våres daglige arbeid med
kunst, og i denne prosjektperioden vil vi gå nærmere inn på
flere forskjellige kunstnere som jobber med språk, lyder,
bokstaver, og visualisering av lyd.
Barna vil bli kjent med flere forskjellige måter å kommunisere
på, og vi vil utvide barnas forståelse av hva språk kan
innebære av lyder, bokstaver, rytme, melodi, farger osv.
Inspirasjonskunstnere:
Sol Le Witt “Untitled from Squares with a Different Line
Direction in Each Half Square”
Ebba Moi og Anna Carin Hedberg «Forandringer i det
norske landskapet»
Eirik Havenes Lydkunstner som finner musikk i nordlys,
fossefall og radioaktiv sopp.
Jenny Holzer bokstavkunst
Stephen Malinowski visualisering av musikk
16
Mark Dion
Periode: mai - juni
Personalet skal gi barna tid og anledning til å stille
spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på
problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har
erfart og opplevd.
Fagområdet antall, rom og form omfatter lekende og
undersøkende arbeid med sammenligning, sortering,
plassering, orientering, visualisering, former, mønster,
tall, telling og måling.
Jf. Rammeplan 2017
Mål
Gi barna mulighet til å utforske sammenhenger i naturen ut fra
deres erfaringer og perspektiv.
Innhold i prosjektperioden
Mark Dion er en kunstner som jobber med tema knytt opp til
miljøvern og hvilken innvirkning vi mennesker har på naturen. I
hans arbeider brukar han gjerne element fra naturvitenskapen for
å kategorisere og sette sine funn i et system. Du kan se at Dion
sine utstillinger kan minne om en framstilling av materialer på et
Naturhistorisk museum, den store forskjellen er at Dion ikke
nødvendigvis kategoriserer etter satte normer. Han kategoriserer
uten å bruke akademiske logikk og samme informasjon som den
vitenskapen bruker. Når Dion f.eks. setter i gang en arkeologisk
utgraving er det på hans premisser, ikke naturvitenskapen. Vi vil
være med barna på å utforske naturen og samfunnet uten å skulle
bruke våres tillærte fakta. Barna skal med sitt utgangspunkt få lov
til å sette sitt preg på sammenhenger og sine egne fakta. Vi som
voksne skal være der for å sette ting i perspektiv og stille
filosofiske spørsmål til barna om hvordan ting er, og hvordan vi vil
ha det.
17
Grupper på tvers av avdelinger
«Å møte individets behov for omsorg, trygghet,
tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i
og medvirke i felleskapet er viktige verdier som skal
gjenspeiles i barnehagen.»
Jf Rammeplan 2017
I Bortigard skal vi være bevisst på barnas ulike uttrykksformer
og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset
barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov.
For å skape en mer individtilpasset organisering er deler av
vårt pedagogiske tilbud tilpasset barnas alder, erfaringer,
individuelle forutsetninger og behov.
Hver avdeling har delt barna inn i mikro, mini, midi, maxi og
førskolegruppe. Gruppene kan, med unntak av
førskolegruppen endres gjennom barnehageåret.
Gruppene vil først være sammen på avdeling og etter hvert
også på tvers.
Barna vil da få mulighet til å knytte relasjoner med flere barn
og voksne. Faste voksne følger gruppene gjennom året.
Naturdager
En dag i uken har vi felles naturdag i barnehagen.
Barna møtes da i grupper på tvers av avdelingene.
Faste voksne vil følge gruppene gjennom året.
Gruppene oppsøker ulike naturområder i nærmiljøet.
Det pedagogiske tilbudet følger barnehagens planer.
18
Førskolegruppen
«De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å
begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng
mellom barnehagen og skolen».
«Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har
med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan
gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på
skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte
barnehagetiden på en god måte og møte skolen med
nysgjerrighet og tro på egne evner. »
Jf. Rammeplan 2017
Førskolebarna i Bortigard møtes 2 dager i uken.
Det pedagogiske tilbudet gjenspeiler barnehagens planer.
Vi ønsker at førskolebarna skal være godt forberedt til
skolestart. Målet er at barna i denne gruppen skal få de beste
forutsetninger for å mestre, og oppleve overgangen til skole
på en positiv måte.
Gjennom lek og aktiviteter både i barnehagen og i nærmiljøet
vil vi skape felles opplevelser og felles erfaringer som vil
styrke gruppetilhørigheten.
Ferdigheter vi øver på med førskolebarna:
Blyantgrep
Skrive sitt eget navn
Bli kjent med bokstaver og tall
Øve på å klippe
Bli selvstendig i forhold til påkledning/ toalett
Ta i mot og utføre beskjeder
Vente på tur
Rekke opp hånden når man vil snakke
Lytte til andre
Høytlesning
Ferdes i trafikken
19
Tilknytning og relasjonsbygging
Tilvenning
«Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette
for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen.
Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom
slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte
seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i
barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den
første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet
til å leke, utforske og lære.»
Jf. Rammeplan 2017
Trygghet og tilknytning er det viktigste vi jobber med når barn
begynner i barnehagen. Tilvenningsperioden er sentral for å
oppnå dette. Alle barn får en primærkontakt når de starter i
Bortigard. Primærkontakten har ansvar for å ta i mot barn og
foreldre i oppstarten, og jobber bevisst med å etablere en god
kontakt med dem. På den måten slipper barnet og foreldrene å
forholde seg til mange voksne i starten.
Tilvenningstiden vil variere i lengde for hvert enkelt barn, og vi
vektlegger en tett dialog mellom foreldre og primærkontakt
om progresjon i tilvenningsperioden.
20
Nyere forskning
Det har vært forsket mye på tilknytning med fokus på kvalitet i
barnehagen de senere årene. Blant annet har Gerd
Abrahamsen og May Britt Drugli gitt oss kunnskap om de
yngste barna og ny tilknytningsteori. Svensk forskning har vist
at ettåringer normalt trenger mellom én og fem uker før de er
godt tilvendt. Drugli råder foreldre til å ta av permisjonstiden,
eller bruke noen av feriedagene sine på tilvenning.
http://magasinet.udir.no/barnehage/tryggare-barn-med-lengre-
tilvenning/
Tilstedeværelse de første dagene
Vi legger til rette for at foreldrene skal være tilstede i
barnehagen de første dagene. Vi avtaler korte dager for barna
i starten. Når barna begynner å ta avskjed med foreldrene,
kan foreldrene oppholde seg i 3. etasje, slik at de er
tilgjengelig når personalet vurderer at barnet trenger dem.
Oppstartsamtale
I løpet av den første tiden vil foreldre få tilbud om en
oppstartsamtale, der foreldre og personal snakker om den
første tiden barnet har hatt i barnehagen. Foreldre kan gi oss
viktig informasjon om sitt barn, og vi utdyper vårt pedagogiske
fokus i barnehagen.
Den sensitive voksne
«I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått,
respektert og få den hjelp og støtte de har behov for.
Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle
relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna,
som grunnlag for trivsel, glede og mestring.»
Jf. Rammeplan 2017
I Bortigard vektlegger vi å være sensitive voksne i møte med
barn og foreldre. Sensitivitet krever at vi toner oss inn på den
andre, og er i stand til a fange opp og tolke adferd, reaksjoner
og uttrykk. En sensitiv voksen tilpasser samspillet sitt, og er i
stand til a sette egne behov til side. A være sensitiv er en
sentral faktor i etablering av en trygg tilknytningsrelasjon
mellom den voksne og barnet. Nar barnet blir møtt av en
sensitiv voksen, som forstar barnets signaler, vil barnet føle
seg forstatt og trygg.
Dialog og gjensidig forståelse
I arbeidet med barns identitetsbekreftelse er foreldrene en
viktig ressurs. Gjennom foreldrene kan vi tilegne oss
kunnskaper om barnas liv utenom barnehagen og hva som er
viktig for dem. Vi ønsker at alle foreldre bidrar i barnehagens
hverdag.
Gjennom et bevisst arbeid med å bygge tillit og gjensidig
forståelse for hverandres situasjon i hverdagen, legges et
grunnlag for at både personalet og foreldre skal oppleve det
formelle samarbeidet som tillitsfullt og likeverdig.
Ansatte i Bortigard representerer et mangfold av språk,
kulturer og personligheter. Dette mangfoldet er viktig for oss.
Vi ser på dette som en berikelse for fellesskapet, og et bidrag
til å skape en variert barnehagehverdag.
21
Foreldre kan forvente å møte voksne som:
• Er tilstedeværende
• Er lyttende og observante
• Har kjennskap til det enkelte barn
• Er ærlige
• Er fleksible
Mangfold, gjensidig respekt og
likeverd
«Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling
uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering,
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial
status, språk, religion og livssyn. Barnehagen skal
motvirke alle former for diskriminering og fremme
nestekjærlighet».
«Barnehagen skal fremme demokrati og være et
inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre
seg, bli hørt og delta.»
«Personalet skal bidra til at kulturelt mangfold blir en
berikelse for hele barnegruppen».
Jf. Rammeplan 2017
Bortigard barnehage jobber for et inkluderende fellesskap.
Vi er en arena for mangfold og samhold der mennesker
møtes. Toleranse og gjensidig respekt er sentralt i vår
barnehagehverdag. Vi jobber for at språk, kulturer, tradisjoner
og religioner anerkjennes og synliggjøres i barnehagens
innhold, planer og organisering.
Hvert barn skal kunne gjenkjenne noe som sitt i barnehagen,
slik at deres identitet blir bekreftet.
22
Alle barna skal møte noe kjent i barnehagens hverdag:
• de språkene som snakkes
• eventyrene som fortelles
• sangene som synges
• bøkene i bokhylla
• utstyret i dukkekroken
• bildene på veggene
• høytidene som markeres
Eksempler på identitetsbekreftelse kan være å:
Invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til
å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål.
Bruke relevant litteratur og samtale om ulike og unike
familiesammensetninger.
Samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk.
Gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider
og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre
religioner og livssyn som er representert.
Fremheve flagg på avdeling og fortelle om nasjoner som
er representert.
Språkstimulering
«Alle barn skal få god språkstimulering gjennom
barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i
aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig
språkutvikling».
Jf. Rammeplan 2017
«Språk er en forutsetning for å lære, formidle tanker,
følelser og meninger, noe som gir barna mulighet for
deltagelse og medvirkning i barnehagen».
Jf. Bergen språkstimuleringprogram
Hensikten med å bruke språket er å gjøre oss forstått, men
også å forstå andre mennesker. Målrettet og systematisk
arbeid med språkmiljøet er viktig. Vi ønsker å ha et bevisst og
reflektert forhold til hvordan vi arbeider med barnas
språkutvikling.
Vi ønsker å tilby alle barn god språkstimulering gjennom
barnehagehverdagen, men vi har et spesielt ansvar ovenfor
noen grupper og enkeltindivid.
23
Barn med språkvansker
Språkvansker handler om problemer med å forstå språk,
uttrykke seg muntlig og uttale språklydene.
Flerspråklige barn
Flerspråklige barn er barn som har et annet språk enn norsk
som sitt morsmål eller førstespråk. Disse barna som vokser
opp i Norge, blir etter all sannsynlighet to- eller flerspråklige.
Førskolebarn
De siste årene har oppmerksomheten også vært rettet mot
hva gode språkferdigheter tidlig i livet har å si for senere
skoleprestasjoner, og da særlig lese- og skriveferdigheter.
Det har vist seg å være en sammenheng mellom kvaliteten på
det språklige miljøet barnet vokser opp i, barnets språklige
ferdigheter og lese- og skriveferdigheter senere.
Metoder for språkstimulering
Følg barnet
Sette ord på og bekrefte det som fanger barnets
oppmerksomhet. Anerkjenne og respondere på barnas ulike
verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres
språkutvikling.
Lek
Lek vokser frem gjennom barnas evne til forestillinger, men
også til å formidle, forhandle og inngå kompromisser med
andre deltagere (Kibsgaard 2008).
Lek er barnas viktigste uttrykksmåte og kilde til læring.
Språkstimulering i grupper
For barn som har få ord i sitt vokabular, kan det være
nødvendig å være del av en liten gruppe. Samtaler i en liten
språkgruppe kan bidra til at barnet lettere forstår ordene og
begrepene som er knyttet til det aktuelle temaet.
Fra musikk til språk
Musikk gjør språkinnlæring både lettere, raskere og artigere
(Kulseth 2012). Musikk stimulerer ulike sanser hos barnet.
Barna lærer inn rytmen i språket. I en sang gjentar vi
ordene ofte, det blir da lettere for barnet å fange opp
ordene. Alle sanger der teksten ligger nær opp til
talespråket, bidrar til setningsdannelse.
24
I bøkenes verden
Barnelitteraturen tilbyr barn erfaringer med språk som er mer
komplekst enn deres eget muntlige språk. Rike erfaringer
med høytlesning utvikler barnas ordforråd og fantasi.
Barnebøker hjelper også barn med å tileigne seg et språk
som gjør dei i stand til å uttrykke egne erfaringer og følelser.
Lek med skriftspråket
Førskolebarn får utforske skriftspråket, og barnehagen gir
barna erfaringer som legger grunnlag for lese- og
skriveopplæring. Barn trenger voksne rundt seg som er
interesserte samtalepartnerer om språk, og som inspirerer til
skriving og lesing. Aktivitetene kan føre til at en del barn
løser skriftspråkkoden allerede i førskolealderen, men dette
er ikke et mål i seg selv.
Digitale verktøy
Ved å ta i bruk digitale verktøy som en del
språkstimuleringen, åpner vi opp for et nytt univers der barna
blir medskapere og utforskere av språket. Digitale verktøy gir
oss muligheter til å la barna lære på mange ulike måter, og å
skape sitt eget materiell for språkstimulering.
Planlegging og samarbeid
Foreldremedvirkning
«For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver
barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.»
Lov om barnehager (barnehageloven)
«Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er at disse
ordningene skal gi mulighet for å ivareta foreldrenes kontakt
med barnehagen på en aktiv måte. Foreldrerådet skal fremme
foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom
barnehagen og foreldregruppen skaper et godt
barnehagemiljø.»
Jf. Rammeplan 2017
Barnehagens foreldreråd består av alle barnas foreldre/foresatte.
Her velges 8 representanter, 2 fra hver avdeling, til foreldrerådets
arbeidsutvalg (FAU). Samarbeidsutvalg (SU) er barnehagens
øverste styringsorgan. SU består av 2 representanter fra
foreldrerådet og 2 ansatte i barnehagen. Barnehagens eier er
representert ved styrer.
FAU møtes jevnlig, hvor de tar opp saker som engasjerer
foreldregruppen. Dette kan være det pedagogiske tilbudet, felles
arrangementer eller holdningsdiskusjoner i foreldregruppen.
For å sikre foreldremedvirkning blir saker fra FAU videre tatt opp i
SU. Referater fra alle møter blir sendt ut på e-post til foresatte.
Årsplan, brukerundersøkelse og tilsynsrapport blir behandlet i SU.
I SU får både foreldre og personalet informasjon om endringer som
får konsekvenser for barnehagedriften.
.
25
Det daglige møtet
«Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid
ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens
personale har et felles ansvar for barnets trivsel og
utvikling.»
«Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet
og god dialog med foreldrene.»
Jf. Rammeplan 2017
I Bortigard barnehage arbeider vi for at foreldrene skal føle
seg trygge på at barna deres trives og har det bra, slik at de
kan konsentrere seg om studiene sine. Det er personalets
ansvar at samspillet med barn og foreldre preges av
lydhørhet, nærhet, interesse og innlevelse.
I studentbarnehagene jobber vi ut fra et verdisyn om at
mennesket er grunnleggende godt. Vi vektlegger at barn og
foreldre blir møtte med «Det gode ansikt».
Nettverksbygging:
Barnehagen skal skape et miljø der foreldre treffes og en arena
for nettverksbygging.
I løpet av året inviterer barnehagen til ulike tilstelninger:
• Foreldrefrokost/ kaffe
• Forestillinger/ visninger
• Besøksdag for nye barn og foreldre
Felles sammenkomster i samarbeid med SU og FAU:
• Bli kjent - høstsuppe
• Vårdugnad
• Sommerfest
Foreldre er alltid velkommen til å delta, eller være sammen med
oss i hverdagen. Del gjerne din kunnskap og interesse med oss
og barnegruppen.
26
«Det gode ansikt»
Møte mennesker med et smil
Jeg ser deg – jeg er interessert i deg
Hilse god morgen og takk for i dag
Personalsamarbeid
«Barnehagen er en lærende organisasjon der hele
personalet skal reflektere rundt faglige og etiske
problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige
rollemodeller.»
«Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning
for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes
derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige
og pedagogiske vurderinger i sin styring.»
Jf. Rammeplan 2017
Bortigard barnehage preges av et godt faglig og sosialt
fellesskap, der personalet vil hverandre vel. Dette gir et godt
arbeidsmiljø med engasjerte og kreative voksne.
Vi tilrettelegger for kunnskapsutviklende møter hvor vi jobber
etter en modell av Knut Roalds «Lærende organisasjoner».
I en lærende organisasjon har alle ansatte medansvar i
virksomheten. For å gi rom for medskaping er alle med i
planlegging og vurdering av prosjekter og planer.
I vårt pedagogiske arbeid orienterer vi oss ut fra ny forskning
og samfunnsdebatter. Vi vektlegger refleksjon og utvikling.
Marte Meo – «av egen kraft»
Marte Meo er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert
veiledningsmetode som bruker film som verktøy. Metoden er
utviklet av Maria Aarts i Nederland og er teoretisk forankret i
utviklingspsykologi.
Vi bruker korte videoopptak av samspill mellom barn og voksne
som grunnlag for veiledning. Gjennom veiledning sikrer vi kvalitet
i relasjonen mellom barn og nære voksne. Metoden fremhever
barnets kompetanser, vi ser etter hva som fungerer i samspillet
og hvilken støtte barnet trenger mer av.
Vi har utdannede Marte Meo terapauter i alle
studentbarnehagene i Bergen. I Bortigard barnehage har tre
pedagoger denne videreutdannelsen.
http://www.martemeo.no/
27
Vurdering
«Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske
arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal
beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens
planer, barnehageloven og rammeplanen.»
«Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele
personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over
det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et
utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring.»
Jf. Rammeplan 2017
Møtevirksomhet
I forkant av alle møter mottar personalet innkalling med
fastsatt mål for møtet og refleksjonsspørsmål knyttet opp til
våre pedagogiske planer.
Alle ansatte har planleggingstid som sikrer mulighet til å stille
forberedt til møter.
Tilbakeblikk
Tilbakeblikk er et verktøy for å sikre pedagogiske refleksjoner
i avdelingsteamet. Vi ser tilbake om de pedagogiske målene
for perioden er nådd, og vurderer veien videre. Ved utgangen
av hver måned deler vi tilbakeblikk med foresatte.
Kompetanseheving
Høst 2016 deltok lederteamet i barnehagen på 4
kompetansedager om Omsorgssvikt og seksuelle overgrep.
Målet var å utvikle ansattes kompetanse om vold og overgrep
mot barn, samt øke kunnskapen om tidlig identifikasjon og
intervensjon. Kunnskapen er delt og implementert i hele
personalgruppen.
Vi krever også gjennomført e-læringskurs om Vold og seksuelle
overgrep mot barn for alle våre ansatte. Kurset har til hensikt å
gjøre ansatte i barnehage og skole tryggere når det gjelder det å
snakke med barn, for å kunne avdekke vold og seksuelle
overgrep, og til å melde vold og seksuelle overgrep videre til
barnevern og politi.
http://helsekompetanse.no/kurs/vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn
28
Recommended
