– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

NR. 4DESEMBER 201012. ÅRGANG

Kommunepresentasjon:Kommunepresentasjon:Froland kommuneFroland kommuneSide 32Side 32––4747

Priore KommunikasjonSpindsodden 24, 4550 FARSUND

2

HELSEKUNNSKAPOG AKTIVITET

Vår allsidige kurs og aktivitetsmeny forhøsten er klar!

• Ryggskole• Slyngeaktivitet• Energi og Balanse• Mor og barn aktivitet

– Feldenkrais• Gla’gym• Muskelrigg kurs• Livsstil-kurs• Fotanalyse for riktig fottøy• SALIS shop, utstyr til

hjemme aktivitet

Begrensede plasser på alle våre kurs - Påmelding

Kom innom og opplev et annerledes senter,med aktiviteter tilpasset dine behov

og oppfølging av fagfolk!

Åpningstider: Mand., onsd., fred. 08.00–16.00Tirsd. Og torsd. 08.00–20.00

«Det er bedre med litt SALIS aktivitet ofte,enn mye sjelden»

Du finner oss i Storgt.2 (postgården)Tlf. 4000 4430 - E-post: post@agderhms.no

HELSEHØSTPÅ SALIS

Sikkerhetsløsninger gjennom mennesker

partnerEntreprenørkjeden for cool quality

Profesjonell samarbeidspartner på kulde og ventilasjon

Kontortelefon kl. 08 –16: 979 68 000 Servicetelefon 24 timer: 979 69 000Du besøker oss i Doneheia 68,

på Jåbekk industriområde i Mandal

Se ellers vår hjemmeside www.mandalks.no for ytterligere kontaktinfo og mailadresser

� Dataromskjøling� Prosess- og industrikjøling� Klimaanlegg og isvannsmaskiner� Varmepumper � Alle typer kjøle- og fryseanlegg� Ismaskiner for storkjøkken og fiskeindustri� Prefabrikkerte rom med innredning� Ventilasjon� Logge/alarmsystemer� Serviceavtaler på alle typer anlegg� Døgnvakt

Alt i én kabelInternett - Digital-TV - Telefoni

Les mer på los.no eller ring 02021

Med fiberoptisk bredbånd fra LOS erdu forberedt på fremtidensmuligheter...Vi leverer fiber både til bedrift og bolig.

3

REDAKTØRER:BEINT FOSSbeint@gpartner.no

ogGUNNAR SKARPODDE

gunnar@gpartner.no

Adresse:H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384

4664 Kristiansand STlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12Stoff og annonser: post@gpartner.no

MILJØMERKET

241

Trykksak

640

Annonsepriser:Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout.1/1 side kr. 13.000.- � 1/2 side kr. 7.000.-

1/4 side kr. 4.000.-Det ytes rabatter ved gjentatte innrykk.

Forsidefbilde: Stemningsfult bilde fra Xstrata Nikkelverk i Kristiansand. FOTO: XSTRATA NIKKELVERK

Distribusjon:

POSTEN NORGE AS

Trykk:

ISSN 1501-9705– det lokale næringslivs-bladet for Agderfylkene

NR. 4 - NOVEMBER 2010 - 12. ÅRG. - OPPLAG: 7.000* * *

Utgiver, redaksjon, annonser, utformingog produksjon: Nikkelverket i Kolsdalen runda hun-

dre tidligere på året. Bedriften harhatt mange navn og eiere fra star-ten i 1910. De fleste omtaler frem-deles bedriften som «Falcon bridge»selv om navnet har vært XstrataNikkelverk fra 2006.

Xstrata Nikkelverk sysselsetteromlag 550 personer og handler innvarer og tjenester for 650 millionerkroner fra norske bedrifter, som be-tyr ytterligere over 300 årsverk ogringvirkningene i Agderfylkene erbetydelige. Hvor mange som har,eller har hatt, sitt utkommet på nik-kelverket blant Kristiansand og om -egns kommunenes innbyggere vetvi ikke, men det dreier som om etbety de lig antall tusen.

Bedriften har utvikla seg fra åvære en typisk tungindustribedriftmed betydelige utslipp av foruren-sende metaller, miljøgifter og gasstil sjø og luft til i dag å være en

mønsterbedrift med lite utslipp oggjennvinning av varme som distri-bueres til storforbrukere i Kristian-sand. Varmegjenvinningsanleggetprodusere energi tilsvarende et partusen husstanders årlige forbruk avelektrisk kraft.

Xstrata Nikkelverk er et nyska-pingslokomotiv på Agder og vi sombor i området er glade for å kunnebenytte dette toget og dra fordelerav noe av alt denne bedriften ska-per av økonomisk vekst og utvik-ling.

Vi ønsker jubilanten til lykke medbåde 100-årsdagen og framtida.

Til sist ønskes alle våre lesere,annon sører og andre samarbeids-partner en riktig god jul og et godtog framgangsrikt nytt år.

Vi takker også for godt samar-beid i det Agdernæring går inn i sin13. årgang.

En hjørnesteins-bedrift fyller 100

Alle næringsbygg som skalselges eller leies ut, må haenergiattest. 1. januar 2012blir energimerking av allenæringsbygg over 1000 kva-dratmeter obligatorisk.

– De fleste har nok fått med seg den nye for-skriften om energimerking av bygninger. Visom eiendomsmeglere er pliktig til å informereinteressenter om dette, for eksempel i prospek-tet. Dersom det ikke foreligger energimerkingpå bygget, må vi be om dette, sier Jens HelgeHodne, eiendomsmegler og daglig leder hosNæringsmegleren Sædberg & Hodne.

Dette erNæringsmeglerenSædberg & Hodne AS

NæringsmeglerenSædberg & Hodne ble etablert i 2001 avMeglerhuset Sædberg ASog Hodne Eiendom AS.

Sørlandets eneste eiendomsmeglerfirma somer 100 prosent dedikert tilformidling av eiendommerfor bedrifter og virksom -heter.

Deres visjon er å bidra tilverdiskapning på Sørlandet.

Selskapet har totalt åtte an-satte; fem eiendoms -meglere, en advokat, enoppgjørsansvarlig og ensekretær.

Kontoradressen er 4, etasje i Tollbodgata 8.

Tlf 38 10 44 44

Vil du vite mer:www.naringsmegleren.no

Næringsbygg skal energimerkes

Eiendoms -megler ogdaglig lederhos Nærings -meglerenSædberg &Hodne, JensHelge Hodne,gir gjernegårdeiere rådom hvemsom kan utfø-re energimer-king.

Energimerking er et miljøtiltak som skalbidra til større bevissthet rundt energibruk.Konkret betyr merkingen at bygget får enattest som sier noe om hvor energieffektivtbygget er på en skala fra A til G. – A er beste karakter. Flertallet av eksis-

terende bygg vil få karakter fra D til G.Nybygg som tilfredsstiller normal stan-dard, vil kunne få karakter C eller D.Enkelte nybygg, som Agder Energis nyehovedkontor på Kjøita, får A eller B. AgderEnergi-bygget er for øvrig et godt eksem-pel på et bygg med framtidsrettede løs-ninger for å oppnå lavt energibruk og herbrukes fornybare energikilder, sier JohanRoland, ved Takstkontoret Johan RolandAS i Kristiansand, som det siste året harhatt store oppdrag med energi merking avnæringsbygg. Det kreves takstmenn eller rådgivende

ingeniører for å kunne gjennomføre energi-merking av næringsbygg. Eksperten må haingeniørkompetanse på bachelornivå medhovedbekt på bygningsteknikk og energi -fag, og minst to års praksis med energi -beregninger for bygninger med teknisk an-legg.

– Energimerking av næringsbygg erlangt mer krevende enn energimerking avprivat boliger. For å kunne energimerke enbygning, må vi ha en rekke opplysningerom bygningen og dens tekniske installasjo-ner. På befaring måler vi bygningens area-ler; både golvareal, vegghøyder, veggersom vender mot det fri, mot even tuel le la-ger eller mot nabobygg. Vi ser på vindusty-per, isolasjon, måler bygningens lekkasjeog se på ventilasjonsanlegg. Til slutt bliralle opplysninger lagt inn i et avansert da-taprogram, og det utarbeides en attest somgir en indikasjon på hvilken byggeteknisktilstand bygget er i. Energi karakteren viserbygningens energistandard og beregnesuavhengig av hvordan de som eier eller lei-er bygget bruker byg nin gen, forklarerRoland.Et energimerket bygg gjør det mulig å

sammenligne energibehov med andre byggi samme kategori.– Energimerkingen øker også bevissthe-

ten omkring byggets energitilstand, og der-med bidrar det til redusert energibruk, me-ner Roland.Under gjennomgangen blir det også la-

get en tiltaksliste som forteller hva somkan gjøres for at bygget skal bli merenergi effektivt.– Målet er å gi eier mulighet til forbed -

ringer, sier Roland.Det er vanskelig å gi en eksakt pris på

energimerking; fra 10.000 kroner og opptil flere hundre tusen kroner; avhengig avbygningens størrelse og kompleksitet.Hodne sier at det er en del uklarheter i

forbindelse med energimerkingen, blantannet har mange stilt spørsmål om hvemsom kan bistå gårdeiere i arbeidet medenergimerkingen. Energiattesten må innhentes av et kom-

petent firma, og energimerkingen skal re-gistreres i et eget register. – Vi gir råd om hvem som kan utføre

slik energimerking. Og vi anbefaler går-deiere å få utført denne jobben først somsist. Energimerking forteller leietakere ogomgivelsene for øvrig at gårdeieren tar an-svar både for bygg, leietakere og miljø, sierHodne.

Næringsbygg skal energimerkes

AgderEnergibygget på Kjøita er etgodt eksempel på et energi -effektivt bygg.

– Energimerkingav næringsbygg

er krevende, sier Johan Rolandved TakstkontoretJohan Roland AS

Kristiansand.

Trenger du:

� Ledere som motiverer og håndte rer ?

� Medarbeidere som mestrer og leverer?

� Mennesker som trives og presterer?

Priore Kommunikasjon tilbyr:

� Foredrag, kurs og «workshops»for både ledere og medarbeideremed spennende faglig påfyll ognyttige refleksjoner i arbeidetmed å utvikle en god og effektivjobbhverdag!

� Bistand ved mer omfattende ut-viklingsprosesser, konflikt -håndtering, vanskelige samtaler,nærværsarbeid, arbeidsmiljø -utvikling osv.

� Generell lederstøtte og hjelp tilindividuell utvikling og jobb -mestring gjennom coachings -samtaler

Les mer på: www.priore.no

Cand Polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no

Panta rei! Bokstavelig taltalt flyter! I en verden irask utvikling er endringdet eneste varige. Poli -tiske strømninger forand -rer hele vårt syn på ver -den. Grunnleggendesam funnsomveltningerendrer våre liv. Ny tekno-logi betyr at det som førvar umulig blir mulig ogdet kjente og dagligdagseutdatert og gammeldags.Slik den greske filosofenHeraklit skal ha påpekt erdet umulig å gå ut i densamme elva to ganger:Nytt vann renner forbi istrie strømmer og vi erheller ikke den sammesom vi var for noen øye-blikk siden! Nå mer ennnoen gang før.

Mens endring og omstillingtidligere ble sett på som noesom skjedde ganske langsomteller ble satt i verk med vissemellomrom etter behov, så erendring i og av organisasjonernå noe som foregår i en mer el-ler mindre kontinuerlig pro-sess. «Change is the norm», ogdet gjelder ikke minst iarbeids livet. Dette betyr på denene sida at mange ledere av idag konfronteres med et ytterstkomplekst, utfordrende og nes -ten umenneskelig press. Menogså at de har fått utrolige mu-lig heter som kan utnyttes tilframdrift og nyvinning. End -ring og omstilling stiller medandre ord store krav både til le-delse og til den enkelte leder.Ekstra store krav. Det er storforskjell på å seile i smult far-vann og det å holde skuta pårett kjøl i storm med meter-

høye bølger. Det er når stor -men river at skipperens kvali -teter kommer til sin rett.

Retning og resultatEndringsledelse er blitt et nøk -kel begrep. Slik ledelse betyr åta grep og skape retning for ut -viklinga, for deretter å greie åhåndtere resultatene av end rin -gene på en god måte. Dettekre ver ikkebare en solidfor ank ring somleder, menlangt på veiogså ny og an-nerledes kom -petanse.Dagens lederemå både forstå,og ha ferdighe-ter i å hånd tereendringer for ålyk kes i sitt le-derskap. Å ledeer å lede mennesker. Sværtmye annet en sjef gjør er admi-nistrasjon.

NøkkelkompetanseFundamentet for å kunne væreen god inspirator og motivatori endringsprosesser bygger påtre forutsetninger: At du er engod rollemodell. Folk vil gjøresom du gjør, ikke nødvendigvissom du sier! At du framstårsom en forkjemper for endring,og at du er en som viser vei ogtar initiativ. Du må selv tro pådet du gjør. Inspirasjon er detsom gir lederskapet energi ogkommer til uttrykk gjennom atlederen viser sin ekte entusi as -me og forventning om at noegodt skal skje i framtiden!End ringsledelse er derfor hel -ler ikke en sak bare for de somsitter på toppen. Det er en sakfor mange, til syvende og sistfor oss alle!

Endring og forandringDet er nemlig mye som tyderpå at folk faktisk liker forand -ring. Det er vel heller det å bliendret vi gjerne protestererheftig i mot! Som menneskerog som organisasjoner har visannsynligvis behov for bådestabilitet og endring. Verkenfor lite eller for mye vil duge!Omstillinger preges gjerne avmangel på struktur, utpreget

uvisshet og lavegenkontroll. Åvære med på ka-rusellen kan medandre ord værebåde utfordrendeog inspirerende,men blir farten forstor uten at manhar mulighet til åstige av, og medmålet ute av sikte,kan opplevelsenfor mange bådebli kvalmende og

angstfylt. Vårt behov for utvik-ling må balanseres i forhold tilvårt iboende ønske om trygg -het. Behovet for informasjonkan derfor virke umettelig.Verdien av rask, saklig, ærlig,klar og tydelig informasjonsom er tilpasset målgruppa ermeget viktig. For å låne noenord fra Nietzsche så kan troligden som vet hvorfor holde utnesten et hvilket som helsthvordan ledere og medarbei-dere trenger å vite hva som erhensikten med forandringen,hva den betyr for helheten ogfor den enkelte. Hva som erbra med den, men også hvasom kan være negativt. Hvilkekrav som faktisk stilles og hvaden enkelte person kan påvirkefra sitt ståsted. Informasjonenom dette kan neppe gjentas forofte. Uvisshet gir grobunn forde villeste spekulasjoner.Trussel eller mulighet?

Endringsledelse:

Endringsprosesser synliggjørkvaliteten på ditt lederskap!

«Den største hin-dringen mot en-

dring og utvikling er den tilvante tenkemåte»MIKAEL GORBATSJOV

6

Endringsledelse:

Endringsprosesser synliggjørkvaliteten på ditt lederskap!

Både mennesker og bedriftergår gjennom en rekke omstil-linger i løpet av sin levetid.Endringer som ofte represente-rer store påkjenninger. Men,selv om en omstilling kan værebåde krevende og smertefullt,så er det viktig å huske på atdet ikke betyr at den dermed erverken unødven-dig, uhel dig ellerska delig! End -ringer kan tvertimot vise seg åbåde være nød-vendige og, ikkeminst uunn -gåelige. Organisa sjo -

ner som ikke medjevne mellomromgreier å se segselv i kortene ogsette spørsmåls-tegn ved sin egeneffektivitet og ek-sistens risikererraskt å bli et offerpå utviklingens alter. Læringhandler i denne sammenhengenom ikke bare å gjøre tingeneriktig, men langt mer om å gjø-re de riktige tingene. Til retttid. Endringsledelse handlerderfor også om lederens strate-giske evner. Skal du vinne sei-lasen må du være i forkant. Detkan fort handle om organisasjo-nens liv eller død. Evnen til åtenke framover og initiere nød-vendige omstillinger før skutablir akterutseilt er essensiell.

RaftingDet er likevel grunn til å minneom at det alltid er vanskelig åforutsi hvordan en omstillingvil forløpe, og at det alltid er enrisiko for at det blir anner ledesenn man har forestilt seg. Å troat om stil linger alltid lar seggjennomføre som planlagte, av-grensede, målbare og styrbare

pro ses ser har lenge vært enlivskraf tig myte. At om stillinglett lar seg gjennomføre utenfor store menneskelige offer ogtil en rimelig pris likeså. Mangen leder har lært «the hardway» at det koster. Om ikkeblod, så ofte både svette og tå-rer. Resultatene kan være van-

skelige å nå oggevins tene synesi beste fall å væreuklare. En virke-lighet som rasktkan fortone segmer som å værepå heftig rafting iSjoa på ubestemttid og uten sik-kerhetsutstyr ennå ta den roligevannveien i beha-gelig luksus tilNilens utløp.

«Tining» av organisasjo-nen

Ti prosent omstilling hvert år erbedre enn hundre prosent om -veltning hvert tiende år blir detsagt. Det er selvsagt ikke umu -lig å endre en organisasjon vedomfattende og brå omveltnin -ger som bokstavelig tres nedover organisasjonen, men detblir lett som å slå med en ham -mer for å endre formen på enisterning. Terningen vil defini-tivt endre form i prosessen,men resultatet har man litenkontroll over. Ved isteden å tineisbiten forsiktig, tømme vannetover i ny form for så å fryse detned igjen gir et langt sikrere re-sultat. Sosialpsykologen KurtLewin er den som gjerne blirkreditert for denne trefasede til -nærmingen til endring av orga-nisasjoner: Å berede grunnenved å klargjøre organisasjonenfor endring ved å «løse opp i»strukturer og systemer som

opp rettholder nå-tilstanden.Skape erkjennelse av at endringer nødvendig på grunn av pro-blemer eller for å utnytte mu-ligheter som finnes, slik atmenneskene i organisasjonenforstår hvorfor. Og ikke minstinvolvere ansatte i prosessenerundt utvikling og valg av løs -ninger. Hvordan disse faseneblir gjennomført har trolig storbetydning, og regnes for å værekritisk for om endringsproses -sen vil lykkes eller mislykkes.Omstilling i en organisasjon el-ler bedrift er jo ikke noe somangår bare ledelsen! Forut set -

ningen for en vellykket omstil-ling er jo nettopp at flest muligopplever eierskap og lojalitet tilendringen!

AV HANNE KRISTIN LERVIKPRIORE KOMMUNIKASJON

Agdernærings lederutvikling i neste nr:

«Lederen sommotivator og pådri-

ver»

Omstilling forutsetter: � Erkjennelse av at det er behov for endring! For

å løse problemer eller utnytte muligheter i enomskiftelig verden.

� Erkjennelse av at endringsledelse ofte kreverledelsesendring. Lederen må lede, inspirereog motivere.

� Bevissthet om hva man ønsker å oppnå.Mål for framtida.

� Takhøyde i den interne kommunikasjonensamtidig som behovet for å vite tas på alvor.

� At det skapes oppslutning om målene og ret-ningen for prosessen.

� Forståelse for at endringsledelse er en person-lig oppgave og utfordring for lederen.

� Bevissthet rundt at strukturer, systemer ogmennesker i organisasjonen kan være til hin-der for endring. Grunnen må beredes.

� Kunnskap om og innsikt i endringsprosesserog endringsledelse som fag. Forståelse forkompleksiteten i slike prosesser.

� Innsikt i og forståelse for normale psykologiskereaksjoner hos mennesker i omstillingssitua-sjoner. Kunne håndtere disse konstruktivt.

� At hele organisasjonen involveres. Eierskap oglojalitet til prosessen er uvurderlig for resulta-tet.

«There is nothingthat is a more cer-tain sign of insani-

ty than to do the samething over and

over and expectthe result to be

different»ALBERT EINSTEIN

7

Siden 1910 har detvært raffinert, produsertog eksportert nikkel ogandre metaller fra pro-duk sjonsanleggene tilhenholdsvisKristiansandNikkelraffineringsverk(1910–27),Raffinerings verket(1927–29), Falcon bridgeNikkelverk (1929–06)og Xstrata Nikkelverk(fra 2006).

Flåt gruver ogNikkelraffineriet på EvjeNikkelgruvene ved Flåt og nikkelraffineri-et på Evje, var mot slutten av 1800-talletet av de største industrianleggene i Norge.Dette understrekes ytterligere av atSetesdalsbanen, fra Evje til Kristiansand,ble satt i drift allerede i 1896, over 40 årfør jernbanestrekningen mellom Oslo ogKristiansand ble åpnet.

Inn i en ny tidNikkelverkets historie følger fortellingenom industrialiseringen av Norge. Men his-torien om nikkelverket er likevel annerle-des. Ulikt det som ellers var vanlig i in-dustrifattige land, ble teknologien utvikletog forankret lokalt og råstoffene i all ho-vedsak importert. Nikkel verket har i 100 år spilt en bety-

delig industriell, økonomisk og kulturellrolle i landsdelen. Den industrielle infra-struktur av jernbaner, veier, havner ogvannkraftanlegg, som nikkelverket bidrotil å utvikle, løftet Kristiansand ogSørlandet ut av en provinsiell tilstand oginn en urban og moderne tidsalder.

Ambisiøs global aktør.Mer enn noensinne framstår nikkelraffine-riet som en suksessrik og betydelig globalindustriell aktør. Ambisjonen er fortsatt åkjempe om posisjonen som en av de allerfremste bærekraftige teknologbedrifter iverden. Dette skal oppnås ved et skarpt ogmålrettet fokus på sikkerhet og helse, enmiljøvennlig og bærekraftig teknologi,forskning og utvikling, ansvarlighet ogåpenhet.

SuksesshistorieOppskriften til denne suksesshistorien errekruttering av dyktige og engasjerte med-arbeidere. Utvikling av kompetanse.Forskning og systematisk utdanning, ogikke minst delegering av ansvar og oppga-ver. Dette har gitt et utfordrende lærings-miljø og enestående muligheter for å reali-sere egne og bedriftens ambisjoner.

LæremiljøSå vel ingeniører, prosessoperatører, me-kanikere, laboranter og doktor ingeniører,danner et tett og innovativt læringsmiljø. Itillegg er det til enhver tid, i overkant av30 lærlinger under opplæring til fagbrevog yrkesliv. Nikkelverket har opparbeidetseg et høyt omdømme på opplæring og ut-

Mennesker, miljø og teknologiXstrata Nikkelverk 100 år

8

danning og bedriftskulturen oppmuntrerdem som har egne ønsker og ambisjoner.

Høyt omdømmeEgenutviklet teknologi er nøkkelen tilindustrisuksessen. I Norge var nikkel-verket pionéer når det gjaldt å ta i brukdigital datastyring av produksjonspro-sessene. Allerede på 60-tallet ble data-teknologi tatt i bruk. I dag befinner«Nikkeline» seg på Teknisk museum iOslo. Forsk nings- og utviklingsmiljøetpå nikkelverket har svært høyt omdøm-me og det legges inn store ressurser forå befeste og utvikle posisjonen som le-dende innenfor forskning og utvikling.

Særegen dynamikkNår bedriftskulturen er åpen og imøte-kommende for ny læring, nye metoderog nye mennesker, oppstår en særegendynamikk. Det er i slike miljøer nyeidéer og metoder utvikles og kan prøvesut. Xstrata Nikkelverk vil bestrebe segpå å utvikle og befeste et lære og forsk-ningsmiljø der den enkelte får ivaretattsine evner og talenter.

Stayervilje og selvtillitSamspillet mellom mennesker og miljø ien krevende global konkurransesitua-sjon, har utløst både kreativitet, stayer-vilje og selvtillit. Siden etableringen i1910 har Nikkelverket gradvis vokst til åbli et av verdens største og mest kost-nadseffektive nikkelraffinerier. I 2009ble det fra produksjonsanleggene iKristiansand eksportert ca. 90.000 tonnnikkel, 38.000 tonn kopper, 3.600 tonnkobolt, edle metaller og115.000 tonnsvovelsyre, til en anslått eksportverdi påca. 8 milliarder kroner.

TERJE NÆSSINFORMASJONSRÅDGIVER XSTRATA NIKKELVERK AS

Mennesker, miljø og teknologiXstrata Nikkelverk 100 år

Bygave fraXstrata NickelI forbindelse med 100-årsjubiléets festforstilling i Gimlehallen 9. juni fikkordfører Per Sigurd Sørensen overraktav CEO Mick Davis, 2,5 millioner kro-ner til finansiering av stålskulp turenesom skal smykke utearealet ved tea-ter- og konserthuset Kilden.Nikkelverket har lang tradisjon for ådonere gaver til byen i forbindelse medjubiléet. Blant annet er «Nupen -parken» og klokkespillet i domkirken fi-nansiert av gaver fra nikkelverket.

9

10 XSTRATA NIKKELVERK 100 ÅR XSTRATA NIKKELVERK 100 ÅR

WorkShop SørGRATULERER XSTRATA

MED DE FØRSTE 100 ÅR

Basol®

11XSTRATA NIKKELVERK 100 ÅR XSTRATA NIKKELVERK 100 ÅR

Vi gratulerer Xstrata Nikkelverkmed 100-årsjubiléet

og takker for godt samarbeidom mange oppgaver

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164 - 4683 SøgneTlf. 38 05 18 80 - Fax 38 05 18 81

www.pkas.no

Kristiansand kommunegratulerer Xstrata Nikkelverk

med 100-årsjubiléetVi takker bedriften for godt

samarbeid og ønsker lykke tilvidere framover

Kristiansand kommuneordføreren

12

Desig

n W

alm

annwww.multiconsult.no

Vi gratulererog takker for allsidig

og godt samarbeid i

utfordrende oppdrag

gjennom de første

100 år !

Vi gratulerer Xstrata Nikkelverk

med 100-årsjubiléetog takker for godt

samarbeid

Postboks 64 - 4795 BirkelandTlf. 37 28 02 00 - Fax 37 27 65 18

Mobil 91 16 70 73 E-post: mail@koab.no

www.koab.no

Annonse iAgdernæring?

1/4 side 4.000.-1/2 side 7.000.-1/1 side 13.000.-

Telefon 38 02 19 12post@gpartner.no

7.000 adresserteeksemplarer til næringsliv

og offentlig sektori Aust- og Vest-Agder

XSTRATA NIKKELVERK 100 ÅR

13XSTRATA NIKKELVERK 100 ÅR

For mange i dag er detvanskelig å forestilleseg en jobbhverdaguten mobil og e-post.Slik kommer det også tilå bli med Face book,spår rådgiver i sosialemedier Hanna Aase,som driver firmaetToveis Media. – Ja jeg tror Facebook i framtida kommertil å bli et like naturlig arbeidsverktøy some-post. Det vil bli slik at hvis hele arbeids-plassen fungerer slik at man må anskaffeseg e-post, så vil det kunne komme til detpunkt der så mange på arbeidsplassen bru-ker Facebook til jobb at du vil være nødttil å delta.

– Det er mange som akkurat lærte sege-post og syns det er nok. Fortår du mot-standen mot at det er kommet et nytt verk-tøy å sette seg inn i?

– Ja, men det er naturlig med motstandmot nye ting. Og jeg skal innrømme selvat utviklinga i sosiale medier går så fort atjeg skjønner godt dem som vurderer åhoppe av toget. Hver uke er det en ny tek-nologi jeg må sette meg inn i og det erklart det er krevende, men nå skal jeg ogsåvite mer ettersom jeg har valgt å jobbemed emnet. For den vanlige arbeidstakerholder Facebook i massevis og akkurat derer det ingen unnskyldning. Det må du ut-dype. I dag hadde jeg workshop på grün-dersenteret i Arendal der en 72 år gammeldame var i gang med Facebook på enhalvtime. Samme kvelden fikk jeg fleremeldinger fra henne på veggen min oghun la ut bilder av de produktene hun øn-sket å selge. Hun skrev at hun var så gladat hun hadde denne nysgjerrigheten selvom hun var pensjonist. Det er klart atFacebook ikke hadde oppnådd over 500millioner brukere hadde det ikke vært forat de har laget verktøyet brukervennlig. Nyheten for noen uker siden om at

Facebook kommer med sitt eget e-postsystem fikk mange til å sperre øyene opp.

– Er dette et ledd i det du mener atFacebook blir et arbeidsverktøy?– Absolutt. Vi visste at det kom til å bli

slik at alle ville få sin egen e-postadressefra Facebook, men vi visste ikke når.Fortsatt er det et par måneder til det blirlansert. Hvor mye det blir tatt i bruk av be-drifter er vanskelig og spå, men atFacebook kommer til å spille en viktig rol-le på arbeidsplassen framover er det ingentvil om. De nye gruppene som man kanlukke og dele informasjon internt på vilogså spille en viktig rolle.

– Men Facebook brukes fortsatt privat,blir ikke blandingen mellom privat og jobbutfordrende å skille?– Det er ikke sikkert man skal skille

dem. Blandingen viser troverdighet, merom man bare hadde skrevet om jobben. Vihar sett på samfunnsutviklinga før vi fikkFacebook, at skille mellom jobb og privatogså ble betydelig blanda da vi fikk mobilog e-post. Nå er de to verktøyene såpassintegrert og vanlige at det er vanskelig åvære bevisst på klokka om man svarer påen jobbtelefon eller om man skriver en e-post på kvelden. Det er først når man ikkelegger merke til det, og «alle» gjør det, atdet har skjedd en samfunnsutvikling.

– Har du noen advarsler til folk?– Til dem som har en høy stilling, eller

er profilert som person, så må man gånoen ekstra runder før en impulsivt leggernoe ut. Spesielt det sistnevnte. Er du enprofilert person må du tenke over sterkeytringer i sosiale medier. Det bør alle gjø-re. Men for alle skaper det ikke avisover-skrifter.

– Har du noen tips til de som ikke synsat Facebook tar for mye tid?– Ja! Ha Facebook på mobilen. Da blir

det som å sjekke tekstmeldinger og dutrenger ikke sett av tid til det i løpet av da-gen. Det aller beste er å integrere det ihverdagen på en måte som gjør at du kangå inn når du har ledige stunder. Bruk avFacebook og internett på mobilen genereltkommer til å øke og vi blir mindre bundetfast til pc, om den er bærbar eller stasjo-nær. Teknologiutviklinga ligger først ogfremst i mobiltelefonen.

– Hvis du jobber med å hjelpe bedrifterut i sosiale medier, og hele tiden holderdeg oppdatert. Hva gjør du selv for å ko-ble ut?Aase ler. – Det paradoksale er at famili-

en min driver et stille retreat sted i natu-ren. Altså vil svaret mitt være; en balansertfamilie og av og til yoga retreats i varmestrøk. Men med mobilen med, hvis ikkeblir jeg stressa og det vil jeg jo ikke værepå ferie, svarer Aase med et lurt smil.

Vil du ikke – så må du!Facebook blir ditt nye arbeidsverktøy

Rådgiver i sosiale medier Hanna Aase, Toveis Media.

Langsiktig investeringGjennom Kraftsenteret investerer AgderEnergi store midler i humankapitalen. I tillegg til at bygget vil være en inspira-sjon for medarbeiderne er det planlagt ogtilrettelagt med utgangspunkt i selskapetsarbeidsprosesser. − Bygg former men nes ker. Med en ar-

beidsplass og omgivelser som Kraft -senteret vil medarbeiderne kunne utvikleseg selv og selskapet, sier regiondirektøri Rambøll Bjørn Inge Rundtom. Han trorAgder Energis store investering vil gi godavkastning i mange år. Med dette ut-gangspunktet var det derfor ikke rart atAgder Energi så på det som ekstra viktigå gjen nomføre en god flytteprosess.

Smidighet og tålmodighetMye utstyr og mange mennesker er flyt-tet fra sju ulike adresser til Kjøita. Til ålede prosessen engasjerte Agder Energirådgivningsselskapet Rambøll. – Flytting krever smidighet og tålmo-

dighet hos alle involverte. Ikke minst kre-ver det god planlegging, sier ØysteinSalthaug som har vært prosjektleder forprosessen. Salthaug har deltatt i og ledetmange flytteprosesser tidligere. Det spe-sielle denne gangen har vært størrelsenpå prosessen og de ulike selskapenes kul-tur og behov.

Agder Energi samlet i sitt kraftsenter

I oktober flyttet AgderEnergi med alle sine sel -skaper inn i sitt nye kraft-senter på Kjøita i Kristian -sand. Ca. 400 med arbei -dere som tid ligere varspredt på flere steder harfått en ny arbeidsplass i etav Norges mest energief-fektive bygg. Agder Energihar hatt et bevisst forhold tilen krevende flytteprosessog ikke minst hvilke mulig-heter som ligger i å videre-utvikle organisasjonengjennom nye kontor -løsninger.

14

Agder Energis mangfoldige organisasjonhar ført til mange viktige krav og hensyn.Ikke minst har det vært viktig å sørge for atvirksomhet, som har mye kundekontakt, harvært 100% tilgjengelig for sine kundergjennom hele prosessen. Dette har man fått tilgjennom god plan legging, men også gjennomdublering av systemer i flyttefasen. Ikkeminst har krav til sikkerhet vært viktig for såvel drift som «flyttelasset». Det er lett å tenkeseg hvor avhengig et stort selskap som AgderEnergi er av driftssikkerhet i alle ledd også ien flytteprosess. I tillegg har en betydeligmengde av dokumenter blitt flyttet og sikrethele veien til Kraftsenteret, også i den digita-le tidsalderen.

Gode prosesserØystein Salthaug er tilfreds med prosessenesom har vært gjennomført før og under denkrevende flytteprosessen. – Selv om prosessen sett under ett ble mer

hektisk enn mange nok hadde trodd, ble myeløst gjennom god kommunikasjon. Vår erfa-ring fra både denne og tidligere prosesser erat planleggingen aldri kan starte tidlig nok,sier Salthaug, som roser Agder Energis sty-ringsgruppe for å ha fokusert på de riktigetingene og gjort de riktige prioriteringene iflytteprosessen. – Det må også nevnes atsamarbeidet med entreprenørene har værtsvært godt, noe som er en forutsetning for åhåndtere alle store og små tilpasninger sommå gjøres for å sikre at medarbeiderne flytterinn på den arbeidsplassen de forventer åmøte, avslutter han.

Agder Energi samlet i sitt kraftsenter

Øystein Salthaug har vært pro-sjektleder for Agder Energis fly-ting.

15

16 AGDER ENERGIS NYBYGG AGDER ENERGIS NYBYGG

Vi leverte møbler og inventar til Agder Energi sitt nye hovedkontor på Kjøita

høsten 2010.

Nå er vi klar for nye utfordringer, og vil derfor

komme i kontakt med deg.

La oss være din konsulent i arbeidet . . .

Avdeling ARENDAL telefon 37 07 60 00Avdeling KRISTIANSAND telefon 38 01 93 00post@inventumsor.no | www.inventumsor.no

. . . se våre nettsider og ring oss.

Fo

to: A

gd

er En

ergi

17AGDER ENERGIS NYBYGG AGDER ENERGIS NYBYGG

MALERMESTER & TAKENTREPRENØR

post@malco.no | Tlf: 38 00 21 90

Vi har utført taktekkings-og gulvarbeiderpå nybygget tilAgder Energii Kristiansand

post@malco.no - Tlf. 38 00 21 90

Agder Energi

Søker du design til fornuftig pris?

Du får det litt bedre hos oss!

HTH KJØKKEN KRISTIANSAND ASFestningsgt. 45, 4612 Kristiansand STlf. 38 05 29 00. Fax 38 05 29 01www.hth.no

MODEL L K T09 MODERN A LU HV I T

Du får vårvelfylte

kjøkkenkatalogmed inspirasjon

hos oss

Vi har levert tekjøkken-løsningen til Agder Energisnybygg i Kristiansand

AGDER ENERGI

Malerarbeideter utført av

med maling fra

AGDER ENERGI

Vi har levert panelgardinerpanelskinner og lamellgardiner

til Agder Energis nybygg

Kongens gate 29, 4610 KristiansandTelefon 38 02 66 66 - Fax 38 02 34 66E-post: postmaster@gardinstudio.no

www.gardinstudio.no

AGDER ENERGI

18 AGDER ENERGIS NYBYGG

SMARTE LØSNIGER TAR VERDEN

VIDERE Agder Energi har tatt plass i et av Norges mest energivennlige

bygg – Kraftsenteret. Rambøll ledet flytteprosessen.

www.ramboll.no

BLI SETT!

MED ANNONSE I

Telefon 38 02 19 12Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand

E-brev: post@gpartner.no

Aust Agder fylkeskommune: Regionalsjef Kirsten BorgeTlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90E-brev: kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Vest Agder Fylkeskommune: Næringssjef Johan PensgaardTlf. 38 07 46 94E-brev: johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd: Dagleg leiar Signe Sollien HaugåTlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 48 23 73 00E-brev: ssh@setesdal.no

Arendal kommune: Næringsrådgiver Trond G. HansenTlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mobil 91346677E-brev: trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune: Plan- og næringskons. Trond BendixenTlf. 38 28 20 70 - Fax 38 28 20 99 - Mobil 7E-brev: trond.bendixen@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune: Næringskonsulent Jakob Olaus MoTlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mobil 91 60 84 44E-brev: jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune: Rådmann Trine Pettersen GrønbechTlf. 37 93 47 03 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 94 50 28 58E-brev: trine.gronbech@bygland.kommune.no

Bykle kommune: Bykle og Hovden Vekst AS Dagleg leiar Kjell Pedersen Rise - Tlf. 37 93 85 10 Fax 37 93 85 01 - Mobil 95 84 94 00 E-brev: kjell@bhv.no

Evje og Hornnes kommune: Evje Utvikling A/S: Daglig leder Knut Kjetil MøenTlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mobil 91 73 11 23E-brev: kkm@evjemoen.no

Farsund kommune: Farsund Næringsselskap A/S:Almar FriestadTlf. 38 39 23 23 - Fax 38 39 23 22 - Mobil 90 09 58 98E-brev: adm@fns.no

Flekkefjord kommune: Rådmann Tone Marie Nybø SolheimTlf. 38 32 80 00 - Fax 38 32 81 39E-brev: tmns@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune: Skogbruksrådgiver Martin Due-TønnessenTlf. 37 23 55 29 - Fax 37 23 55 50 - Mobil 90 61 85 28E-brev: martin.due-tonnessen@froland.kommune.no

Gjerstad kommune: Kultur- og næringskonsulent Rolf PihlstrømTlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49E-brev: rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune: Grimstad Næringstråd: Daglig leder Arvid JohannesenTlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55E-brev: arvid@grimstad-nr.no

Hægebostad kommune: Natur- og nær.sjef Odd A. KvinneslandTlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49E-brev: odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune: Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 E-brev: egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune: Kommunalsjef Jostein RøyselandTlf. 38 35 77 00 - Fax 38 35 77 01E-brev: jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no

Kvinesdal Vekst BA: Daglig leder Aina SkailandTlf. 38 35 15 50 - Fax 38 35 88 21 - Mobil 48 29 50 07E-brev: as@kvinesdalvekst.no

Kristiansand kommune: Næringsrådgiver Valborg LangeveiTlf. 38 10 28 06 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 99 21 94 74E-brev: valborg.langevei@kristiansand.kommune.noRådgiver Øyvind Lyngen LaderudTlf. 38 10 29 80 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 47 64 84 92E-brev: oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.noPlan- og næringsrådgiver Asbjørn GrøvanTlf. 38 10 28 96 - Fax 38 07 56 00 - Mobil 90 76 07 04E-brev: asbjorn.grovan@kristiansand.kommune.no

Lillesand kommune: Ordfører Arne ThomassenTlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mobil 91 34 39 05E-brev: arne.thomassen@lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune: Ordfører Ivar LindalTlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01- Mobil 97 58 99 08E-brev: ili@lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune: Lygna Næringshage: Daniel CollettTlf. 38 33 47 00 - Fax 38 33 47 01 - Mobil 41 42 72 07E-brev: daniel.collett@lygnanh.no

Mandal kommune: Rådmann Erik HillesundTlf. 38 27 30 00 - E-brev: erik.hillesund@mandal.kommune.noSjøsanden Næringshage AS v/Are Østmo - Tlf. 41 45 27 25 E-brev: are@sjnh.no

Marnardal kommune: Rådmann Hans StusvikTlf. 38 28 90 29 - Fax 38 28 90 99 - Mobil 90 10 53 80E-brev: hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune: Næringssjef Reidar GrøsleTlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 91 32 01 51E-brev: reidar.grosle@risor.kommune.no

Sirdal kommune: Næringssjef Jan Magne JosdalTlf. 38 37 90 17 - Fax 38 37 90 01E-brev: jan.josdal@sirdal.kommune.no

Sirdalsvekst KF: Daglig leder Sivert HansenTlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01E-brev: sivert.hansen@sirdal kommune.no

Songdalen kommune: Avd.sjef Thor SkjeverakTlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99E-brev: thor.skjeverak@songdalen.kommune.no

Søgne kommune: Næringskonsulent Jahn. A. StrayTlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50E-brev: jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune: Næringssjef Mads OppegaardTlf. 37 19 95 53 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 40 40 67 02E-brev: mads.oppegaard@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune: Næringsutviklar Rune IngebretsenTlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99E-brev: rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune: Rådgiver miljø og næring Liv StrandTlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01E-brev: liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune:Næringsrådgiver Torgeir HaugaaTlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38E-brev: torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune: Næringsrådgjevar Morten BergerTlf: 37 18 52 53 - www.amli.kommune.noE-brev: morten.berger@amli.kommune.no

Åseral kommune: Avdelingssjef Øyvin MoltumyrTlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83E-brev: oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Næringsinstanser i AgderfylkeneNNæærriinnggssiinnssttaannsseerr ii AAggddeerrffyyllkkeennee

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer.

19AGDER ENERGIS NYBYGG

20

Etter at ledelsen elektronikkbe-driften Kitron på Hisøy fikk hen-vendelse fra NHO og de tillit-svalgte ble kontaktet av LO, tak-ket de ja til forfatterbesøk ogbokgave. En onsdag i novembermøtte forfatter Thorvald Steende ansatte i bedriftens kantine.

Thorvald Steen fikk god kontakt med deansatte på Kitron. Han presenterte sin sistebok; Løvehjerte som i følge ham selv erden egentlige historien om Rikard Løve -hjerte som var konge av England fra 1189

til sin død. Thorvald Steen har studertRikard Løvehjerte i seks år og har drevetgrundig research i England, Frankrike ogMidt-Østen. På Kitron fortalte han histori-en levende ved å ta publikum med på enspennende reise i Kong Løvehjertes liv frafødsel til død. Han pekte også på hvorfor historien om

Rikard Løvehjerte fremdeles preger vårsamtid; hvordan konflikten mellom korsfa-reren Løvehjerte og muslimen Saladin kanrelateres til vår tid. Steen fortalte ogsåhvordan Rikard Løvehjerte, gjennom bø-kene om Robin Hood og Ivanhoe, sattespor i hans egen barndom. Ellers mentehan at Astrid Lindgrens eventyr om Brød -

rene Løvehjerte har preget manges oppfat-ning av kongen.Thorvald Steen debuterte som forfatter i

1983 og har de siste femten årene levd avsitt forfatterskap. Steen har også bakgrunnsom håndverker, som faglært maler, og hanvar tidligere også aktiv som tillitsmann ifagbevegelsen.

Lunsjtimen ga muligheterHR Manager Rudi Andersen på KitronHisøy kunne fortelle at både ledelsen og detillitsvalgte ble positivt overrasket da defikk forespørsel om å bli en leseårsbedrift.Han ble positivt overrasket over planen omat alle ansatte skulle få fire bøker hver i

En forfatter til lunsj

Thorvald Steen tok de ansatte på Kitron, Hisøy med på en annerle-des reise i Richard Løvehjertes verden i slutten av 1100-tallet.Publikum fikk en lunsj i litteraturens tegn. Fra venstre: Gerd Åstveit,Gudrun Olsen og Anita Gundersen. Liv Lillemor Gundersen ses tilhøyre for forfatteren. FOTO: OLAUG THORTVEIT

I løpet av november fikk 22 arbeidsplas-ser i begge Agder-fylkene besøk av enforfatter i lunsjen. Besøkene er en del avden nasjonale leseårssatsingen.Forfattere på arbeidsplassen er et nasjo-nalt satsingsområde i anledning Leseåret2010. Samarbeidsprosjektet ble initiert av fyl-kesbibliotekene i Aust- og Vest-Agdersom et av flere prosjekter som mottok na-sjonale prosjektmidler. Både bedrifter og kommunale virksomhe-ter fikk besøk av et rikt knippe forfattere.Det var erfarne forfattere som ThorvaldSteen, Vigdis Hjorth og Selma LønningAarø. I tillegg kom forfatterdebutanteneKjersti Annesdatter Skomsvold og RuneNøstvik. Prosjektledelsen i Agder varopptatt av å gjøre kjent forfattere med lo-kal tilknytning, og flere arbeidsplasserfikk besøk av Line Baugstø, RuneBelsvik, Gaute Heivoll og Hilde Eskild.Hensikten med prosjektet var å gi ar-beidstakere et godt møte med en forfat-ter. Mens de ansatte hadde lunsj, presen-terte forfatterne forfatterskapet sitt. Detlokale folkebiblioteket var med for å for-telle hva biblioteket kan tilby av ulike tje-nester.Unikt for prosjektet var samarbeidetmellom både LO-kontorene i begge fyl-ker, NHO Agder, Norsk ForfattersentrumSørlandet og fylkesbibliotekene.Prosjektet ble støttet av ABM-utvikling.Et av Leseårets fokusområder er arbeids-plassbibliotek med vekt på formidling ogdet å skape leseengasjement blant voks-ne. Les mer om dette på www.leseåret.no

21

gave. Siden Kitron har hele 550 ansatte, blebokpakkene fordelt slik at alle fikk to bøkerhver. – Selv om vi har en gruppe på Kitron

som lager revy med forestilling om kvel-den, er dette første gang vi har kulturinn-slag i arbeidstida, smiler en fornøyd HRManager.For at Kitron skulle ha mulighettil forfatterbesøket, måtte de ha to arrange-menter – ett kl. 11 og ett kl. 12. Å ta ut alleansatte fra produksjonen i en time var ikkemulig for hisøybedriften.

AV KRISTIN HAVSTAD OG OLAUG THORTVEITAUST-AGDER BIBLIOTEK OG KULTURFORMIDLING

En forfatter til lunsj

HR Manager Rudi Andersen ved Kitron kunne fortelle at det er første gangenbedriften har et slikt arrangement i arbeidstida. Forfatter Thorvald Steen besøk-te, foruten Kitron, Hennig Olsen i Kristiansand og Saint-Gobain på Eydehavnved Arendal. FOTO: OLAUG THORTVEIT

Pieter Gerrit van der Zalm (t.v) og Roger Staberg Jensen fulgte interessert medunder forfatterlunsjen. Gerrit van der Zalm sa han hadde sansen for besøket ogvar raskt borte og bestilte en signert bok hos Thorvald Steen etter arrangemen-tet. FOTO: OLAUG THORTVEIT

I leseåret 2010 gir Leser søker bok bort fire gratis bøker til alle på arbeidsplasser som er med ileseårprosjektetet. Til sammen 40.000 bøker sendes ut til bibliotek og arbeidsplasser i løpet avhøsten 2010. Bøkene er raske å lese for de som leser mye, overkommelige for de som leserlitt. Bøkene er også med i bokpakkene LO sender til bibliotek på 200 arbeidsplasser.

DiginnettverketOppstart 200150 dektakende bedrifter Aktuelt fordi: Ambisjon om Arenastatus Daglig Leder: Harald Berntsen

ArenaArena-programmet er en felles satsing mellomInnovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA.Arena-programmets mål er å øke verdiskapingen iregionale næringsmiljøer gjennom å styrke samspil-let mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og detoffentlige. Programmet henvender seg til regionalenæringsmiljøer (næringsklynger) hvor det er en kon-sentrasjon av bedrifter innen en bransje/verdikjedeog relevante kompetansemiljøer. Det skal også væreet potensial for å forsterke samspillet mellom disseaktørene med sikte på å øke bedriftenes evne til inn-ovasjon og videre forretningsutvikling

Kilde: Innvasjon Norge:http://www.innovasjonnorge.no/templates/TjenestePage____53132.aspx

Arenaprosjekter i AgderEyde (fra 2009)Node (Norwegian Center of Expertice fra 2009)USUS (nytt i 2010)Fritidsbåt (fra 2008)Trådløs Framtid (fra 2007)

På 10 år har Digin utvikletseg fra å være et dugnads-basert samarbeid foreLæringsbedrifter til et be-driftsnettverk med over 50bedrifter i Agder-regio nen.Gjennom dugnads innsatsfra ildsjeler og felles innsatsfra regionale offentlige ak-tører har nettverket etablertseg som en viktig aktørinnen IKT-næringen i regio-nen. VRI Agder har fulgtDigin siden 2007 og bidrattmed prosjektfinan siering ogkop lin ger mot relevanteressurser og prosjekter.

EngasjementDugnadsånd og ildsjeler fra ulike bedrifterinnen eLæring så i 2001 nytten av et fagligog sosialt nettverk og etablerte da forenin -gen Elinor. Det er dette som senere ble ut-viklet til bedriftsnettverket Digin. Førstesteg i 2007 var å få på plass en fasilitator i20% stilling, samtidig med fortsatt betyde-lig dugnadsinnsats gjennom styrearbeid ogarrangementer. Finansieringen til fasilita-tor kom på plass som et spleiselag mel lomInnovasjon Norge og fylkeskommunene iAust- og Vest-Agder. – Vi vet at nettverksinitiativ har en ten-

dens til å dabbe av etter en tid, spesielthvis det utelukkende skal baseres på dug-nad. Dette var nok også tilfelle for Elinor,sier Harald Berntsen daglig leder i Digin.

En modningsprosessI 2010 tok foreningen et nytt stort skritt oglagde en ny visjon: – Digin skal skape ensentral nasjonal posisjon for den IKT-rela-terte næringen på Agder, gjennom aktivtilrettelegging av prosjekter, samarbeid,kunnskap og kapital. Foreningen har nå etsiktemål om å samle IKT-næringen i

Agder og bli en IKT-klynge. Med disseambisjonene var det viktig å få på plassdedikerte ressurser, i første omgang i formav en daglig leder i 80%. Dette finansieresmed noe grunnfinansiering og deltakerav-gifter, men hovedsaklig prosjektfinansie-ring fra fylkeskommunene, InnovasjonNorge, VRI Agder, EU/Interreg m.flere.

ArenastatusNeste milepæl for Digin er å oppnå Arena-status slik som Node, Eyde, og flere andrenettverk i regionen har lykkes med. Detteer et ledd i en strategisk satsing og et sen-tralt spørsmål som opptar Digin i denneforbindelsen er hvordan IKT-næringen kanbidra til økt konkurransekraft for nærings-livet i regionen.– IKT inngår i alle prosesser og Digin

har ambisjon om at IKT-næringen i Agderskal gi andre deler av næringslivet konkur-ransekraft, sier Harald Berntsen, daglig le-der i Digin.

AV SISSEL STRICKERTPROSJEKTLEDER VRI-AGDER

OG ASLE PEDERSENDELPROSJEKTLEDER IKT, VRI-AGDER

HTTP://WWW.VRI-AGDER.NO

Fra dugnad til daglig leder

Sammen med Universitetet i Agder deltar Digin i EU prosjektet First Motion, her fra en workshop sammen med deltagere fraNorge, Danmark, Tyskland og Litauen.

22

DiginnettverketOppstart 200150 dektakende bedrifter Aktuelt fordi: Ambisjon om Arenastatus Daglig Leder: Harald Berntsen

ArenaArena-programmet er en felles satsing mellomInnovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA.Arena-programmets mål er å øke verdiskapingen iregionale næringsmiljøer gjennom å styrke samspil-let mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og detoffentlige. Programmet henvender seg til regionalenæringsmiljøer (næringsklynger) hvor det er en kon-sentrasjon av bedrifter innen en bransje/verdikjedeog relevante kompetansemiljøer. Det skal også væreet potensial for å forsterke samspillet mellom disseaktørene med sikte på å øke bedriftenes evne til inn-ovasjon og videre forretningsutvikling

Kilde: Innvasjon Norge:http://www.innovasjonnorge.no/templates/TjenestePage____53132.aspx

Arenaprosjekter i AgderEyde (fra 2009)Node (Norwegian Center of Expertice fra 2009)USUS (nytt i 2010)Fritidsbåt (fra 2008)Trådløs Framtid (fra 2007)

Fra dugnad til daglig leder

Harald Berntsen, daglig leder av Diginnettverket.

23

Hensynet til miljø,kvalitet og kostnads-effektive systemerkrever aktører som

vet hva de driver med

Andøya IndustriparkAndøyveien 27, 4623 Kristiansand

Pb. 8059 Vågsbygd, 4675 KristiansandTelefon 38 00 03 80

www.metallretur.noNS-EN ISO 9001 - NS-EN 14001

24 www.austagderfk.no

25

Tenk å samarbeide med...engasjerte, kompetente ogansvarlige mennesker

MULTICONSULT er et ledende, lands-dekkende og internasjonalt selskap innenrådgivning og prosjektering.

Vi har ett tusen ansatte med flerfagligkompetanse. MULTICONSULT håndtererkomplekse oppdrag for krevende kunder.

www.multiconsult.no

design walm

ann · Foto: Jo Michael

MULTICONSULT i Kristiansand og Grimstadtlf 37 40 20 00

Vi har flyttet inn i nye lokaler i Havnekvartalet

Ny adresse er:Vestre Strandgate 27 - 29

4611 Kristiansand

www.faveoprosjektledelse.no

Faveo er Nordens mest ekspansive selskap innen profesjonell prosjektledelse. Vi tilbyr planlegging, styring og gjennomføring av komplekse prosjekter - hovedsakelig innen områdene bygg, anlegg, samferdsel, energi, eiendomsutvikling og virksomhetsutvikling.

Reell valgfriheteller valgfrihet

under forventningenes åkSom frie mennesker i etvelutviklet demokrati, trorvi vel ofte at de valg enevi foretar oss i hverda-gen, er på fritt grunn lag.Slik er det selvfølgeligikke. Vi på virkes avmange for hold. Vi vet atvalgene er påvirket avhvor vi blir født, hvilketmiljø vi fødes inn i og ikkeminst hvilke forventningersom stilles til oss gjen -nom hele livet.

Men som mennesker vet viinnerst inne, at vi selv, og bareoss selv, må kunne stå for devalgene vi tar som voksne. Vimå selv ta ansvaret og konse-kvensene. I tillegg vet vi at rol-lemodeller er viktige og at vialle fungerer som det. Det erogså et ansvar.Jeg har hatt to sterke opple-

velser på ei uke som minnermeg om at en skal lytte ekstragodt når noen sier at «de må jofå velge fritt»!Den ene hendelsen har sin

opprinnelse fra Høyskolen iOslo. Rektor stilte gratis lokalertil disposisjon for ei muslimskgruppe, IslamNets studentorga-nisasjon, som skulle ha møte.Betingelsene for å kunne be nyt -te lokalene gratis, var at det ikkeskulle være kjønnssegregerteinnganger og ingen plakatervedr. adskilte innganger forkvinner og menn.Likevel ble kvinnene henvist

til én inngang og et bestemt stedi lokalene, mens menn fikk sininngang og sine plasser. Islam -Net har fått beskjed om at deikke får låne lokalene mer. Rek -tor Sissel Østberg sier at «sånnkan vi ikke ha det». Talsmannenfor IslamNet, Qureshi, var skuf -fet og uttalte at «det er kval-mende, og det er kvinneunder-trykkende, å tvinge kvinner til åsitte sammen med menn mot sinvilje».Den andre hendelsen har sin

bakgrunn fra Senter for likestil-ling, der forskerne Ellingsen og

Lillås offentliggjorde en under-søkelse om «Det gode liv påSørlandet og tradisjonellekjønnsroller – er det noensammenheng?».Ca. 1/3 av mennene på

Sørlandet er såkalte «tradisjo-nelle menn» og over halvpartenav disse foretrekker at kvinnerikke jobber, men er heime medbarna, de er for kontantstøtte,gjør ikke husarbeid og vi ser desittende i bilen på Sørlands -senteret mens kona handler. Demisliker innvandring og menerhomofilt partnerskap er galt. Deroser og skryter av konene sinefor å oppnå det de selv vil, nem -lig at kvinnene skal sette men -nenes interesser foran sine egne.Jeg møter slike menn nesten

hver dag. De er unge. Ofte harde viktige stillinger og er ledere.Min erfaring er at de snakkerom at deres kone har valgt åvære hjemme mens barna ersmå. Det må vel være greit? De

snakker ikke om hvorfor de evt.har «valgt» som de har, om deegentlig har valgt det selv oghva de evt. samtidig har valgbort. Ja, dette er etter min mening,

to meget interessante hendelserfra Norge og Sørlandet i 2010. Dere som leser dette må

selvfølgelig selv gjøre dere oppen mening om hvem som velgerhva frivillig, men det er ikke tvilom at IslamNet sine represen-tanter og «tradisjonelle menn»på Sørlandet er til hinder for åfå en moderne velferdsstat og enmoderne landsdel. Det mest be-tenkelige etter min mening, er atdet er menn som hevder hvorviktig det er at alle selv skalkunne velge, samtidig som dehelt klart ikke er med på å leggeforholdene eller forventningeneom et likestilt samfunn til grunnverken i teorien eller rent prak-tisk. Jeg minner om at Like stil -

lings loven er over 30 år gammelog menneskerettighetserklærin -gen over 50!

RANDI ØVERLAND

26

Agdernæring starta i 2005 en pre -sen tasjon av kvinner som har gjortseg synlige i nær ings - og sam funns -liv. I denne utgaven er turen kommettil Vibeke Bals Borge Håverstad, mar-kedssjefen på TTS Energy. Hun er nr.18 i vår rekke av Agders profilertekvinner.

Nr. 2 - 2005Agnes Berntsen

Nr. 4 - 2005TorhildBrandsdal

Nr. 3 - 2005Tine Sundtoft

Nr. 1 - 2006Tulla

Wahlstedt

Nr. 2 - 2006Torhild Rolstad Larsen

Nr. 1 - 2007Dagny Anker Gevelt

Nr. 3 - 2007TorunnLauvdal

Nr. 1 - 2008Gunn Eggebø

Nr. 3 - 2008Bente Urdal

Nr. 1 - 2009Solveig V.Solbakken

Nr. 4 - 2009KirstenLindeberg

Nr. 3- 2010Vibeke BalsBorgeHåverstad

Nr. 3 - 2006Anne Gro

Smith

Nr. 3 - 2006Eli Løite

Vi har vært så heldige å få lov til åkomme på besøk til fylkeslederen iVest-Agder Bondelag, Birte Usland.Hun bor og driver heimgården sin påHøye, som hun overtok på odel, ogdet var en fantastisk kjøretur dit!

Å bo på landet har en romantisk klang i et ur-bant menneskes øre, og det må bare innrømmesat opplevelsen av å være nær naturen, roen detgir, samt erkjennelsen av å være midt i mennes-kenes utgangspunkt, føles sterkt. Birte Uslander oppvokst i denne konteksten, og hun vet åsette pris på hvilke kvaliteter det innebærer. –Jeg føler meg privilegert, sier Birte, som for ti-den venter barn nummer to. – Å sette seg i sol-veggen med en kaffekopp og PC-en for å jobbeet par timer mens kattene smyger seg rundt føt-tene mine, er en god måte å jobbe på som inne-bærer at jeg kan pleie både hele familien ogmeg selv. Akkurat nå er det veldig fint.Bygdene må legge til rette for muligheten til åkunne være på nett trådløst. Det senker skul-drene i større grad enn det spenner dem å kun-ne sitte i fredelige omgivelser og arbeide nårdet passer.Birte er en person som griper utfordringer

og takler å være utenfor flytsonen. – Jeg liker åbryne meg på nye ting, og jeg bryr meg om hvasom skjer. Dermed vil jeg gjerne være en del avdet og tar gjerne på meg styreverv. Veien blirgjerne til mens vi går, og dermed er man åpenfor å skifte retning når det byr seg. Jeg reistefra bygda da jeg var ferdig med ungdomssko-len, tok handelsskolen på Drottningborg iGrimstad, men det var ikke helt meg. Jeg be-stemte meg for å ta agronomutdannelse og gikkpå jordbruksskole i tre år – først i Lyngdal ogderetter i Råde i Østfold. Det var tre fantastiskeår! Etter det hadde jeg bare lyst til å melke kuerog kjøre traktor. Jeg fikk jobb som avløser påMoi i Rogaland og jobba på fem gårder i tre år.I løpet av den tida traff jeg Oddgeir. Vi giftaoss, og i 1996 kom vi hit til Høye for å drivedenne gården. På den tida var det jeg som gjor-de det meste på gården mens han hadde jobbsom mekaniker i Kristiansand. Etter hvert blehan mer involvert i gårdsdriften, og siden hanhadde en fleksibel jobb i byen, kunne han stillemye opp når jeg ble opptatt på andre hold. Jegfikk stadig flere verv i ulike styrer, og han be-stemte seg for å bli bonde på heltid i 2004. I2005 ble jeg leder i Bondelaget, og året etterfikk jeg en forespørsel om jeg ville sitte i kon-sernstyret til Nortura. Det er slakterisamvirke,og bortsett fra oljeindustrien er det ett avNorges største selskap med 6.000 ansatte og 17milliarder i omsetning. Nortura er eid av20.000 små og store norske bønder over helelandet, og har merkevaren Gilde, Prior ogNordgården i butikken. Bøndenes eierrepresen-tanter har flertall i styret, og har en tett kontaktmed grasrota. Landbrukssamvirket i Norge haren viktig rolle i å utøve norsk landbruks -politikk, og styrearbeidet er derfor veldig ut -

ford rende i og med at en må balansere politikkog butikk hele tida. I tillegg har jeg vært medpå NHOs lederutviklingsprogram FemaleFuture 2009–2010. Der var det 40 damer medfra hele Agder, som kunne bidra med store res-surser til landsdelen. Det har vært utrolig gøyog viktig for meg å delta i.Det er tydelig at Birte brenner for helheten i

det hun driver med. – Jeg har to leveregler, ogdet er at det skal være gøy, og at jeg skal væreærlig. Da lever jeg godt med meg selv og detjeg gjør, selv om jeg skulle gjøre noen blem -mer. Jeg fikk ny jobb i SIVA nylig, og er dagligleder i Setesdal Næringshage. Der legger vimye vekt på utviklingen av IKT og ingeniør-virksomhet. Det er 50 næringshager i Norge, ogde springer ut fra næringsdepartementets sel-skap SIVA. Grunnkonseptet er samlokaliseringav små og nye bedrifter for å fremme nærings-grunnlaget i regionen. Setesdal må posisjonereseg for å styrke den typen arbeid og næring forå være attraktive i framtida også, og det erspennende å bidra positivt i en slik sammen-heng, forteller hun.Hun er også styremedlem i Innovasjon

Norge, som er en pådriver for å gi lokale idéerglobale muligheter. De utløser ulike distriktersog regioner næringsmessige muligheter gjen -nom å bidra til innovasjon, internasjonaliseringog profilering. Det henger sammen med stil-lingen hennes for øvrig, og det byr på store ut-fordringer. – Det liker jeg, selv om det innebæ-rer en del reising. Jeg tror på det jeg gjør, me-ner at mine verdier betyr noe, og stoler på minegen magefølelse når det gjelder rett og galt.Selv om min formalutdannelse ikke er veldigomfattende, har jeg en del praktiske erfaringersom har gitt meg kunnskap det ikke går an ålese seg til. Det er veldig verdifullt, og det gjørmeg i stand til å takle mennesker i mange situa-sjoner. Jeg har fått lov til å prøve ut sider avmeg selv som ikke alle får anledning til. I for-bindelse med at jeg har vært mye borte hjem-mefra, har spørsmålet om hvordan Oddgeirhåndterer alt hjemme, kommet opp. Han burdeegentlig bli fornærmet over at noen i det heletatt lurer på hvorvidt han klarer det. I forbin-delse med den problematikken sa en klok dametil meg en gang at: «Kom stille hjem!» Med detmente hun at jeg ikke skulle styre hele butikkenpå hjemmebane når han hadde hatt ansvaretalene. Vi kan nok bli flinkere generelt til å slip-pe kontrollen hjemme og la menn komme til istørre grad. Det er flere veier til Rom, og det erikke bare min måte å gjøre ting på, som funge-rer, hevder Birte.En av hennes store fordeler er evnen til ikke

å ønske seg noe annet hele tida. – Å bo slik vigjør betyr at vi får en del tid i familien til åsnakke sammen. Det blir en del timer i bil pågrunn av store avstander. I stedet for å ergremeg over det, bruker jeg den tida konstruktivt.Snakke med datteren min, for eksempel. Detligger mange gode samtaler i en biltur, smilerBirte.

AV ELISABETH SMITHFOTO: BEINT FOSS

Nr. 4 - 2007Ann Kristin

Olsen

Nr. 2 - 2008Mette

Gundersen

Nr. 4 - 2008Tone Foss By

Nr. 2 - 2009Grete

Fossen

Nr. 1 - 2010Lill Hege Hals

Tilbake på heimgården med soliderøtter og stort engasjementTilbake på heimgården med soliderøtter og stort engasjement

27

Tilbake på heimgården med soliderøtter og stort engasjementTilbake på heimgården med soliderøtter og stort engasjement

28

KONTAKT OSS FOR FORSLAG OG PRISTILBUD!www.ghv.no Telefon 38 01 55 90 post@ghv.no

Vi leverer også datagulv, akustisk regulering, solskjerming og teleskoptribuner. Det er hos GHV du får de originale og sertifiserte DEKO Systemveggene. Vårt valg for kvalitet!

EFFEKTIVE LOKALER!SYSTEMHIMLINGSYSTEMVEGGFOLDEVEGG

Vi utvikler, bygger og leverer fjernvarme.

Dette gir et vesentlig birag til å øke bruken

av miljøvennlige, fornybare energikilder.

Kontakt oss: | tlf 38 60 70 00 | e-post: aev@ae.no | www.aevarme.no

Den nye energimerkeordningaer en god start for å få nedenergikostnadene. Ordninga erobligatorisk, så det er ingengrunn til å vente.

Energi er som regel den største driftskost-naden i et yrkesbygg, og derfor kan detvære mye å vinne på å skaffe seg oversiktover de tiltakene som kan få ned strømreg-ningen. Arkitekt Bengt Michalsen i BMGArkitekter mener den nye merkeordningener det viktigste tiltaket myndighetene harsatt i verk for å redusere energibruk ibygg.– Merkeordninga har gjort det mye en-

klere å nå fram med budskapet. Et godtmerke betyr penger spart hver måned.Med merkeordninga blir dette lettere å senår man skal leie eller kjøpe nærings -lokaler. Energikarakteren gir en god indi-kasjon på hvor store energikostnader mankan forvente, sier Michalsen.

Store forskjeller mellom byggHan mener ordninga vil skape større be-vissthet om hva energikostnader betyr fortotaløkonomien i et bygg, både blant eiereog leietakere. – Skal du leie et lokale på 200 kvadrat-

meter har det stor betydning om det bruker80 eller 200 kWh pr. kvadratmeter.Forskjellen på et år vil være rundt

20.000 kroner, og Michalsen minner om atenergiprisene ikke kommer til å bli laverei framtida.– Større bevissthet rundt energikostna-

der vil også gjøre at byggherrer vil stillestørre krav til byggenæringen, menerMichalsen. I følge arkitekten, som harspesialisert seg på lavenergi og passivebygg, vil etterspørselen etter bygg medslik standard øke etter hvert som folk serat det er både lønnsomt og mer framtids-retta.

Anbefaler alle å gjøre detDen nye energimerkeordninga innebærerat man må foreta en gjennomgang av byg-gets tekniske og bygningsmessige kvaliteti forhold til energibruk. Når merkeproses-sen er gjennomført vil eier få utstedt enenergiattest. Den innholder en energika-rakter og en oppvarmingskarakter.Energikarakteren forteller hvor energi -effektivt et bygg er, mens oppvarmings -

karakteren forteller hvor stor del av opp-varminga som skjer med andre energibæ-rere enn fossilt brensel og strøm.I yrkesbygg skal merkinga gjennomfø-

res av en ekspert. Merkeordninga er obli-gatorisk for alle yrkesbygg med over1.000 kvadratmeter oppvarma areal. Vedsalg og utleie skal alle bygg over 50 kva-dratmeter være merka. Ordninga ble inn-ført 1. juli, og alle byggeiere bør nå ha enplan for merking av sine bygg.– Vil du anbefale eiere av bygg under

1000 kvadratmeter å ta kostnaden med åmerke sine bygg også?– Absolutt. Ved å gjennomføre merking

vil man få en tiltaksliste med lønnsomme

forslag om hvordan man kan få nedenergi kostnadene. Om man ikke ønsker ågjennomføre tiltakene nå, vil det uansettbidra til bevissthet om energibruken, sierMichaelsen.For Bengt Michalsen handler ikke ener-

gibruk i bygg bare om økonomi. Det erogså et spørsmål om å ta et ansvar i for-hold til den globale klimautfordringa:– Jeg tror ikke dette vil være den vik-

tigste drivkrafta for fleste. Det flotte er joat det som regel er lønnsomt å gjøre detsom er bra for klima.

Tenk energi og spar penger!

Det er eieren av bygget som er ansvarlig for at energiattest framlegges ved ut-leie og salg.

30

Man kan redusere energiforbruket med 70prosent i eksisterende bygg. Nå oppfordresleietagere i næringsbygg til å søke Enova omstøtte til energieffektiviseringstiltak.

– Det ligger store sparepotensialer i bådeenkle og mer omfattende tiltak, sier energiråd-giver Stig Allan Stokvik i Enova Svarer.

Leietakere har stor påvirkningsmulighet overfor byggeier vedå stille krav til energibruken i bygget. Energieffektivisering erlønnsomt for både leietager og eier, og for langtidsleietakereer det store summer å spare på målrettede tiltak. I mange eldrebygg går 50-60 prosent av fellesutgiftene til oppvarming ogman kan spare mye ved å installere intelligente styringssyste-mer. – Ved å være bevisst på energibruk og energikostnader kan

leietakere være en viktig pådriver for å få realisert energiøko-nomisering i yrkesbygg, påpeker energirådgiver Stig AllanStokvik i Enova Svarer. Når gårdeier fra 1. juli i år må legge fram energiattest ved

utleie, vil det gi leietager et bilde av hvor energieffektivt byg-get er og dessuten si noe om hvor miljøvennlig energiforsy-ningen er. Leietakere som stiller krav til mer energieffektivebygg bidrar positivt både til egne driftsutgifter og til miljøet. – Lavere energiutgifter, oppgraderte bygg og anlegg, bedre

energiattest og en god miljøprofil er gode grunner til å ha stør-re fokus på energiøkonomisering, sier energirådgiver StigAllan Stokvik i Enova Svarer. I tillegg ligger det sterke profileringsmuligheter for bedrif-

ter som har fokus på energi og miljø, noe som vil bli stadigviktigere i framtiden. Man kan for eksempel miste sin trover-dighet som miljøbedrift hvis lokalene man leier er en miljø-versting.Enkle energieffektiviseringstiltak gir kutt i driftsutgiftene– Leietakere i næringsbygg, som har liten mulighet til å in-

vestere i tiltak på bygg og tekniske anlegg, kan likevel sparemye på enklere energieffektiviseringstiltak ved å innføre ruti-ner på bruken av lokalene, påpeker energirådgiver Stig AllanStokvik i Enova Svarer. Hvis målet er å redusere energibehovet med minimum 10

prosent kan leietaker søke støtte fra Enova. Typiske tiltak vilvære temperaturstyring, daglysstyrke lysarmaturer, sensorstyrtbelysning via tilstedeværelsedetektor og bruk av lysdiode-(LED) eller lavenergipærer. Med et betydelig lavere strømfor-bruk til belysning vil man samlet sett redusere kostnadene yt-terligere. Se Tiltaksliste eksisterende bygg på www.enova.no/bygg

Passivbygg kutter energibehovet med 70%Prosjekter med rehabilitering av næringsbygg til lavenergi-

bygg eller passivhusnivå gir god uttelling i det nye støtteregi-met. Det er et enormt energieffektiviseringspotensiale i norske

næringsbygg og avhengig av den eksisterende bygningsmas-sen kan ambisiøs passivhusrehabilitering redusere energibeho-vet med 70 prosent. Det viser beregninger foretatt i forbin-delse med Enovas forbildeprosjekter.– Energieffektive lokaler gir lavere driftskostnader og med

økende kostnader til oppvarming blir det stadig mer attraktivtfor leietagere, sier energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enovasvarer.

FaktaEnova tilbyr både støtte og informasjonMer informasjon, råd og hjelp om Enovas støtteprogram tilnæringsbygg, borettslag og sameier samt veiledning om pro-gram, satser og søknadsprosedyre får man via Enova Svarerpå tlf. 08049 eller epost: svarer@enova.noFor programdetaljer, gå til www.enova.no/bygg

Leiertakere kan søke støttetil energieffektivisering

partnerEntreprenørkjeden for cool quality

Profesjonell samarbeidspartner på kulde og ventilasjon

Kontortelefon kl. 08 –16: 979 68 000 Servicetelefon 24 timer: 979 69 000Du besøker oss i Doneheia 68,

på Jåbekk industriområde i Mandal

Se ellers vår hjemmeside www.mandalks.no for ytterligere kontaktinfo og mailadresser

� Dataromskjøling� Prosess- og industrikjøling� Klimaanlegg og isvannsmaskiner� Varmepumper � Alle typer kjøle- og fryseanlegg� Ismaskiner for storkjøkken og fiskeindustri� Prefabrikkerte rom med innredning� Ventilasjon� Logge/alarmsystemer� Serviceavtaler på alle typer anlegg� Døgnvakt

31

Trond Henrik Johansen er ansatt som ny prosjektlederhos Mandal Kjøleservice AS. Johansen er bl.a utdannet påStatens Kjølemaskinistskole oghar vært ansatt som kuldemon-tør i bedriften siden 2002. Hanhar allsidig praktisk erfaring påalle typer anlegg og vil meddette ha solid kunnskap om be-driftens rutiner, våre kunder ogderes anlegg.

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjon for bedrifterog offentlig virksomheter som ønsker å informere om ny-ansettelser og endringer som finner sted i næringslivet påAgder. Telefon, adresse og informasjon som naturlig hørermed i en annonse blir ikke tatt med. Send gjerne med bil-der – og husk; skriv kort.Send stoffet til post@gpartner.no

Joachim Strømme deltok i år på yrkes NM på Lillehammer og gikk der helt tiltopps og vant konkurransen for kuldemontører. Joachim er ut-dannet på automasjonslinjen ved Mandal Videregående skoleog er nå inne i sitt siste halvår som lærling. Premien er delta-kelse i WorldSkills i London neste høst samt en bransjepris påkr. 10.000,- Bedriften er allerede i gang forberedelsen mot London

2011 hvor mulighetene for et godt resultat absolutt er tilstedet.

Joachim Strømmes seier i yrkes-NM ble behørig feiret medblomsteroverrekkelse og kake. Her ved en glad og stoltdaglig leder i Mandal Kjøleservice AS, Jan Kåre Skeie.

Mandal Kjøleservice as

Telefon 38 02 19 12 - Mobil 90 17 66 81Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand

E-brev: post@gpartner.no

DigitaltrykkFargekopiering

TidsskriftredaksjonBildebehandling

TrykksakerAviser

Brosjyrer Logo

32

Agdernæring har i flere år presen tertbåde fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrett intervjumed fylkes ordfører/ordfører. Hensikten erat leserne skal bli bedre kjent med kom-munene og den politiske ledelsen.

FrolandAdm. senter: BlakstadArea: 644 km² Befolkning: 5.000.

Froland domineres av store skogsarealersom gjennomskjæres av de to vass -dragene Nidelva og Tovdalselva. Høyestepunkt er Befjell på 658 moh. Kommunengrenser i nord mot Åmli, i øst mot Tvede -strand, i sør mot Arendal, Grimstad ogBirkenes, og i vest mot Evje og Hornnesog Bygland.Dagens kommune ble til ved sammenslå-ing av tidligere Froland og Mykland kom-muner i 1967.Frolands verk ble grunnlagt som jernverk i1763 og ble drevet fram til 1867. I dag erhovedbygningen fra 1791 freda, og dengamle stallen brukes som kultursenter.Skogbruk og jordbruk har tradisjonelt værtviktige næringer i Froland. ArendalsFossekompani, grunnlagt 1896, driver trekraftstasjoner i Froland og Åmli og har sinadministrasjon på Bøylefoss i Froland.

Vi har vært på tur igjen forå besøke en av agder-kommunenes mange ord -førere, og denne gan genhar vi vært i Froland. Derble vi tatt imot av en hyg-gelig og blid person,Sigmund Pedersen, somhar vært ordfører i kommu-nen siden 2003.

Froland var i utgangspunktet en jord- ogskogbrukskommune. Sagbruk, jernverkog gruvedrift har også vært viktige næ-ringer i kommunen fra 1700-tallet ogfram til vårt århundre. Frolands Verk byrogså på en betydelig kulturhistorie knyttatil drift av jernverk og sagbruk særlig på17- og 1800-tallet. På jernverkets hoved-gård er bygningene restaurert og stårklare som galleri for norsk kunst og utstil-lingslokale for lokalt kunsthåndverk oghusflid. – I dag er det andre næringer som har

tatt over, forteller Sigmund. – Anleggs -arbeid er en sentral del av det, og Blak -stad videregående skole utdanner folksom jobber i den bransjen. Både anleggs-arbeidere, tømrere og mekanikere kom -mer fra vår egen skole. Vi har jo savnajenter på disse linjene tidligere, men nåser det ut til at de har fått øynene opp forden typen yrker, og vi finner flere jenterder nå, smiler han.Folketallet i Froland kommune har

vært sterkt stigende siden 80-tallet, ogved årsskiftet passerte de 5000 med éninnbygger. – Med så kraftig befolknings-vekst må vi sørge for å holde tritt i lokal-samfunnet, og det skjer mye her for tida,sier ordføreren. – Vi bygger idrettsanleggi samme kompleks som den sentraliserteskolen, har to kunstgrasbaner med innlagtundervarme, vi bygger flerbrukshall medet fellesareal med plass til 500 men nes -ker, badeanlegg med tre stupetårn og spa-avdeling samt turnhall i forbindelse medflerbrukshallen. Kommunene kan også til-by sine eldre sykehjem med service -boliger innenfor en liten radius, og vi hol-

der på å tenke ut en områdeplan for sen-trum. Da vi skulle bygge biblioteket, fikkvi et lite dilemma med plasseringa, mendet endte opp i sentrum, så vi kan godt siat vi er en sentralisert kommune. Når viikke er større enn vi er, går det helt fint.Det blir ikke veldig store avstander like-vel. – Skyttersporten er ganske utbredt på

Froland, og vi kan skilte med et nytt skyt-teranlegg for de som er interesserte i det.–På Blakstadheia er det i ferd med å

etablere seg flere småbedrifter med for-skjellige virksomheter. Kjøkken pro -dusenter, entreprenører, blikkenslagere,salg av betong er blant flere som lar næ-ringen blomstre der. – Vi er opptatte av åholde hjulene i gang innenfor egen kom-mune. Vi har et eget kraftverk som gir ossgode inntekster, og sammen med Arendaler vi i gang med bygging av en småfly-plass, Arendal Lufthavn Gull knapp. Detgir oss muligheten for å gjødsle nærings-virksomhetene fordi tilgangen blir bedreog muligheten for å reise øker. Vi harogså fått en egen avis som kommer ut engang i uka. Den følger godt opp med bredinformasjon til kommunenes innbyggere,og den går bra økonomisk. Vi vil gjernevære en attraktiv kommune å bo i, medeffektiv drift som vi står for selv.Gunstige forhold når det gjelder arbeid,skole og barnehage er viktig for folk, ogdet legger vi til rette for. Det er stor enig-het i kommunene om at vi vil stå på egnebein og posisjonere oss på egen hånd. Sålangt det er mulig, vil vi ha funksjoneneinnenfor egen kom mune, og foreløpig serdet lyst ut, sier Sigmund. –Selvråderett ogdemokrati er viktig for oss. Alle bestem-mer i denne kommunen.Selv om Osedalen sentrum er karakte-

risert som et av de styggeste (!), er detingenting å si på innholdet og drivviljentil de som styrer der. Og det kan vel slåsfast en gang for alle; det er det indre somteller.

AV ELISABETH SMITHFOTO BEINT FOSS

En dynamiskkommune

Nr. 3 - 2007Harald VestølOrdfører i Birkenes

Nr. 1 - 2008Hans AntonsenOrdføreri Grimstad

Nr. 4 - 2007Kay JeiskelidOrdfører i Bykle

Nr. 2 - 2008Jan DukeneOrdfører iTvedestrand

Nr. 3 - 2008Stein A. YtterdahlOrdfører i Farsund

Nr. 4 - 2008Laila ØygardenFylkesordfører i Aust-Agder

Nr. 1 - 2009Helge SandåkerOrdfører i Marnar dal

Nr. 4 - 2009SolveigKjellandLarsenOrdføreri Søgne

Nr. 3 - 2010ThoreWestermoenFylkesrdføreri Vest-Agder

Nr. 1 - 2010MayeTwedtBerliOrdføreri Vegårshei

Nr. 2 - 2010JohnnyGreibeslandOrdføreri Songdalen

Nr. 2 - 2009RuneHagestrandOrdfører i Gjerstad

Nr. 3 - 2009OddmundLjoslandOrdfører i Åseral

33

En dynamiskkommune

I utdanningssektoren fokuseres detfor tiden mye på å minske frafall ivideregående skole. Hele 30 pro -sent detter av lasset og fullførerikke, brorparten av disse er gutter.Derfor er det kan hende et lite mi-rakel dersom en ren yrkesfagligskole – med nesten bare gutter –har frafall på mindre enn fem pro-sent. I så fall skjer det underverkerpå Blakstad videregående skole iFroland.

Blakstad ble grunnlagt i 1937 og har alltidvært en yrkesskole. I dag er benevnelsenvideregående skole med yrkesfaglige stu-dieretninger. De tre studieretningene erbygg og anlegg, teknikk og industriell pro-duksjon og service og samferdsel.Blakstad er en populær skole og opplevdei år igjen en oversøkning. – Fylkeskommunen har måttet opprette

flere klasser, sier Nils Inge Øyna, rektorpå Blakstad. – Vi har så å si bare første -prioritetssøkere, og det er klart det er etgodt utgangspunkt for læringsmiljøet. Vihar elever som er motiverte når de starter,og det er inspirerende for både lærere ogadministrasjon.

Regional utviklingsaktørØyna tror at en bevisst satsing over tid erårsaken til at så mange elever fullfører ak-kurat på hans skole. – Vi har jobba mål -retta og prosjektbasert med både pedago-gikken og det faglige innholdet i opplæ-ringa, sier han. – De 330 elevene våre skaloppleve at de tas på alvor, at de er viktigebidragsytere for at skolen stadig skal blibedre. Vi lytter til elevene, deres ønsker ogbehov, sier Øyna.

– Vi ønsker at Blakstad vgs skal væreen regional utviklingsaktør, forteller Øynavidere. – Vi mener bestemt at det å gi hverelev utfordringer som passer ham/henne,gjør sitt til at de lykkes godt, hver og en –og da lykkes skolen som helhet og regio-nen får kompetente fagfolk. Øyna er bygningsingeniør og undervis-

te på anleggsfag i mange år før han bleskolens rektor for åtte år siden. Nå er hanselv på skolebenken igjen, ved siden avfulltids rektorjobb, han følger et master-program i ledelse ved Universitetet iAgder, med fordypning i skoleutvikling.

Passivhus og miljøfyrtårnBygg- og anleggelevene er i flertall påskolen. På oppdrag fra Froland kommunebygger skolen nå fire passivhus (miljø -boliger) for vanskeligstilte. Idéen kom fraHusbanken, og arkitekten er Bengt G.Michalsen. Øyna er fornøyd med pilot -prosjektet. – Vi har fått et oppdrag som vilengasjere mange elever. I tillegg lærer vi åbygge etter en framtidig energistandard

som vil gjøre elevene ettertrakta når deskal ut og arbeide som lærlinger. Eleverved utdanningsprogrammet Byggteknikkstår for både murarbeidet og tømrer -arbeidet, mens kommunen har forberedtgrunnarbeidet.Skolen holder videre på å sertifisere seg

som miljøfyrtårn, og passivhusprosjekteter et av tiltakene. – Stiftelsen Miljøfyrtårntilbyr miljøsertifisering som hjelper bådeprivate og offentlige virksomheter til å dri-ve lønnsomt og miljøvennlig, meddelerØyna. Miljøfyrtårnsertifikatet er et offisi-elt norsk miljøsertifikat, støttet av blantandre Miljøverndepartementet.

Nasjonale og internasjonale prosjekterBlakstad har i over ti år hatt samarbeidmed Luznava fagskole og Vilani yrkessko-le i Rezekneregionen. Disse skolene harfått maskiner, verksteds- og undervis-ningsutstyr fra flere skoler i Aust Agder,og lærere og elever har vært på studiebe-søk her. Prosjektene har blitt koordinertfra Blakstad.Innledningsvis nevnte vi den lave fra-

fallsprosenten på skolen, men Blakstad harogså tiltak for dem som ikke fullfører or-dinær skolegang. – Byggkompetanse er etprosjekt for ungdom som ikke har fullførtungdomsskolen, sier Øyna. – Ungdom tasinn i prosjektet for at de skal fylle både deteoretiske og praktiske hullene. Prosjekteter et spleiselag mellom NAV og fylkes-kommunen, og denne typen organiseringhar vært svært vellykket, med god motiva-sjon hos deltakerne, der kravene til fag-oppnåelse er ivaretatt, av slut ter rektor.AV

KJERSTI VEVSTAD

Nils IngeØyna, rektorpå Blakstad.

Blakstad videregående skole i Froland. FOTO LINE FOLKEDAL TRONDSEN

34 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

Blakstad videregående skole:

Der fagfolk skapes

Ole Tom Tjuslia er Fro -land kom munes kultur-rådgiver, og han fårgode skussmål fra kul-turlivet. Det sies at hanstår på mer enn mankan drømme om, for atlag og foreninger skalfå så gode livskår sommulig. Agder næring er-farer at Froland kom-mune, som formelt ikkehar næringsrådgiver,kanskje egent lig hardet likevel; Ole Tom harstålkontroll på hvem,hva og hvor i næringsli-vet i Froland.

– Frolands eldste nåværendebedrift?– Arendals Fossekompani,

etablert allerede i 1897, kjøptopp i 1907 av Sam Eyde somvidereutvikla bedriften til denrollen den fikk som en viktigleverandør av vannkraft tilstorindustrien i området. I ny-ere tid har Fossekompanietogså utvikla seg og blitt enviktig finansiell aktør som eieri andre selskaper gjennom bør-sen.

– Den største bedriften allover?– Arendals Fossekompani,

med milliardomsetning.

– De største kompetanse -bedriftene?– Fro land kommune og

Blakstad videre gående skole

– Den største entreprenø-ren?– Oveland AS.

– Den sist nyankomne be-driften?– Det må være sportsbutik-

ken på Osedalstunet som åpnai sommer. De tenker visstnokallerede på utvidelse.

– Nevn én person som kansies å være typisk for nærings-livet i Froland!– Åge Nystøl

– Hvorfor?– Åge trekker i mange trå-

der. Jeg vil si han er Frolandnærings- og kulturlivs Nexus,den store hjelperen, rådgiverenog strategen, som ikke er syn-lig i alt han gjør, men som like-vel er veldig avgjørende. Tid -ligere politiker, prosjektlederpå Mjøl husmoen, prosjektlederpå Myklands tunet, styreleder iFrolendingen, styreleder iArendal og Omegn Spare -kasse, sentral aktør i Kreativemenns diskusjonsforum... for ånevne noe.

– Hva er det beste ved nær -ings livet i Froland?– 1) Bransjene samarbeider

seg i mellom og på tvers. 2)Blakstad vgs har god innfly-telse på opptaket av lærlinger ibedriftene her. Jeg tror jeg villeframheve evnen til å ta i brukog lære opp ny arbeidskraft. 3) I vekst

– Hva mangler Froland avbedrifter?– Ikke så veldig mange

brans jer, men kanskje en størreskogindustribedrift, i og medat skogbruk er en stor og viktigprimærnæring i Froland. Ogkanskje en større byggvare -bedrift også. Da ville vi hatt enkomplett næringskjede innentrelast, bygg og anlegg. Og såmener jeg vel at Osedalen, somi løpet av 25 år har gått fra åvære et veikryss til å bli en li-ten bygdeby, hadde fortjent oghatt godt av å få et Vin mono -polutsalg. Det ville styrka han-

delen også i de øvrige virk -som hetene på stedet.

– Hvor mange greiner avOveland-familien finnes?– Det finnes mange med

navn Oveland i Froland, jegvet ikke om det er det vanligstenavnet blant alle som ikke harsen-navn, men dersom en serOveland-navnet i sammenhengmed næringslivet, er det særligKnut Oveland som er den heltsentrale, som starta Ov -land AS, men som solgte fir-maet til grimstadfirmaet Rep -stad for noen få år siden. I dagdriver han i mindre format medmindre prosjekter og eien-domsutvikling. Men han harvært viktig, ikke minst med å

relansere tørrmuren, som vei-vesenet rundt 1990 bestilte iforbindelse med veianlegg påhele Agder. Tørrmuren påHarebakken i Arendal varvisstnok den første. I dag kal-les den Ovelandsmuren, noenkaller den også Frolands -muren.

– Hva er sentrum i Frolandom ti år?– Osedalen... fremdeles...

alltid.

– Noe vi ellers bør vite?– Ja, jeg forutser at vi alle

kan reise med fly fra Gull -knapp om ti år.

AV KJERSTI VEVSTAD

35AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

Kulturrådgiver medsans for næringsliv

Kulturrådgiver i Froland kommune,

Ole Tom Tjuslia ved det meste i næringslivet

i kommune.FOTO OTTAR JOHANSEN,

FROLENDINGEN

36

Frolendinger har ønsketseg svømmehall i fleretiår, og nå får de både detog ny idrettshall. Frolandkommune bygger disseanleggene i tilknytning tilallerede eksisterendeidrettshall og kunstgress-baner på Mjølhusmoen.Idrettsparken som knyt-tes sammen med Frolandskole, skal stå ferdig 1.august 2011.

Et av utgangspunktene forplan leggingen av nytt idretts-og badeanlegg på Mjølhus -moen, er at det var behov forutbygging på barne- og ung -domsskolen som ligger der.Det ble i samme moment reisten idé om å bygge nytt idretts-anlegg.

Ved siden av skolen liggerfotballbanen Kringla og dengamle idrettshallen Frolands -hal len. Nå får de følge avsvøm mehallen og en nyidretts hall som vil fungere somet flerbrukshus. – Til sammenblir dette et kjempestort anleggsom kan huse all verdens akti-viteter og bli en møteplass forenda flere frolendinger, sierprosjektleder Åge Nystøl.– Dette er et stort løft for kom-munen. Finansieringen er kom-met i stand gjennom bådekommunal satsing, opptak avlån, delvis gjennom fond og

med en god del tippemidler,forteller han. Frolandsbadet blir et av de

største badeanleggene mellomDrammen og Bergen, kan Ågefortelle. – Lengden på bassen -get blir 25 meter, og det har enbredde på 15,5 meter. Der blirbarnebasseng, varmebasseng,stupetårn, stupebrett og Sør -landets lengste vannsklie påhele 58 meter, sier han. Idrettshallen er en topp mo-

derne hall med fasiliteter somdekker de fleste sportsbehov. Ikjelleren kommer turnhallenpå ca 500 m2, og en halv etasjeopp kommer et nytt fremfor-handlet areal på ca 400 m2 somforeløpig har arbeidsnavnettreningssenter. Dette rommeter det ikke midler til å ferdig-stille i samme tempo somresten av flerbrukshallen.

BiovarmeanleggBioenergi er det mange kom -muner som har fått øynene oppfor, også Froland. Idretts anleg -get på Mjølhusmoen skal var -mes opp via et nytt nærvarme-anlegg. Det påbegynte flisfy-ringsanlegget på Mjølhus skallevere varme til både Frolandbarne- og ungdomskole, svøm-mehallen, den nye idretts- ogflerbrukshallen, den gamleFrolandshallen, kunstgressba-nene og den nye Misjons -kirken.Froland kommune vil eie og

drifte anlegget selv. – Effekt -

leveransen totalt med fornybarenergi er estimert til 2.274.000kWh, forteller Åge. – Og visatser på at 90 prosent av alloppvarming skal skje med flis.Behovet for flis vil selvfølgeligvære avhengig av temperaturenute, men grovt sett kan vi si at

et par billass i uka er nok for åvarme opp de enorme arealene.Åge forteller også at ovnenbrenner så rent at utslippenekan sammenliknes med utslippfra to vanlig husstander somfyrer med ved.

AV KJERSTI VEVSTAD

Prosjektlederne. FOTO: OTTAR JOHANSEN

Frolands nye svømme- og idrettshall.

Froland idrettsparkpå Mjølhusmoen

37

Froland idrettsparkpå Mjølhusmoen

Det første Froland kommune gjordeetter brannen var å opprette det toå-rige prosjektet Mykland – veien vi-dere og et fond som skulle styrkeutviklinga. Tre prosjektledere i tilsammen 80 prosent stilling ble an -satt; Eric Hoenjet, Jannicke ModellRøhmen og Mari Mykland Haugås.

Fokuset til prosjektgruppa var be -folk ningsøkning, næringsutvikling,turisme – og ikke minst økt trivselfor de som allerede bodde i Myk -land. Både kommunen, fylkeskom-munen, fylkesmannen og regjerin -gen gikk inn med penger i fondet.Det resulterte i 8,6 millioner kroner.Og prosjektresultatene har ikke lattvente på seg. Arbeidet med å rekrut-tere nye innbyggere, fortrinnsvisbarnefamilier, har vært med sikte påå øke elevtallet i Mykland opp -vekst senter. Da prosjektet startetsenhøstes 2008 var elevtallet 19,inneværende skoleår er det 32 iopp vekstsenteret.

Mykland i Froland: Mandag 9. juni brøt den størsteskogbrannen Norge hadde sett på 150 år ut, og20.000 mål produktiv skog og 20 hytter gikk tapt. Pået tidspunkt sto også kirka i Mykland i fare for å bliantent. De dagene det tok å få brannen under kon -troll og dernest slukka, var marerittaktige for de be -rørte. Etterpå uttrykte ordføreren redsel for at detteville føre til bygdas endelikt. Men Mykland reiste segfra aska. På to og et halvt år har utviklinga skuttkjempefart, og nå bygges til og med ny butikk.

Mykland – veien videre har i samarbeidmed fondsstyret arrangert fire folkemøterpå ungdomshuset, der aktuelle saker harvært drøftet og prosjektlederne og fonds-styret har fått innspill og signaler.Følgende tiltak har fondsstyret bevilgetmidler til, laveste sum er 25 000 kroner tilmarkedsføring av driftstoffanlegget, høy-este sum er 3.445.000 til nytt bygde-tun/butikk.- Postkort- Myklandsdagen- Forskjønningsprosjekt, vegetasjonsryd-

ding- Rammeavsetning, hjort, 249 mordyr er

innkjøpt, og det er bevilget tilskudd tilviltslakteri

- Gapahuk- Turbok- Mykland drivstoff, markedsføring- Avtale om bruk av Maudalsveien- Bygdetun/butikk- Informasjonstavle- Badeplasser- Mykland skytterlag, skytebane- Tur/skiløype, rentestøtte og støtte til kjøp

av snøscooter, løypekjøring, Myklandidrettslag

- Media service, dokumentarfilm om bran-nen

- Partytelt, Myklandsdagen, for videre ar-rangementet

- Tilskudd Fritun, oppgradering av inven-tar

Som en fugl Fønix:

Mykland– veien videre

38

Myklandstunet – ny butikkEt bærekraftig sentrum er avgjø-ren de for suksessfull stedsutvik-ling. Da Agdernæring besøkteMykland, var takstolene akkuratkommet på plass på den nye bu-tikken som skal bære navnetMyklandstunet. Den skal væreen del av et nytt bygdetun.Prosjektleder Mari MyklandHaugås sier: – Vi trengte blantannet et nytt butikkbygg somkan bidra til en positiv utviklingav sentrum. Butikk på bygda ermer enn en plass å få seg mat ogdrikke. Det er en samlingsplass,og en viktig trigger for det lo ka -le trivselsbarometeret.

Mobilt drivstoffanleggI sentrum står også et nytt driv-stoffanlegg som bygda sjøl harstått på for å få på beina. Anleg -get er flyttbart, ligger over bak -ke nivå og en kan tanke bådebensin, diesel og farga diesel fraden. – Det er 3,5 mil til nær mes -te bensinstasjon, så derfor erdet te et kjærkomment tilbud tilmyklendingene, sier hun. Års -omsetninga på tanken ligger påca. 160.000 liter, og tanken er etbygde-as.

Forskning etterskogbrannenDet er trass i butikk og diesel-tank og nye innbyggere, kanskjeminst like oppsiktsvekkende detforskningsfokuset som nå er på

Mykland. Skogbrannen harskapt et laboratorium som kangi unik kunnskap om brannav-hengige arter. Både skogbunn,skogsvann, dyr og planterundersøkes. Blant annet er detfunnet høyt innhold av miljøgif-ter i skogvann, og visstnok harskogflåtten blitt mye mer infi-sert av borelia.

TEKST: KJERSTI VEVSTADFOTO: MARI MYKLAND HAUGÅS

OG OTTAR JOHANSEN

BrannenEin uvanleg tørr skogbotn kombinert med sterkvind førte til at ein liten gneist frå ein skogsmaskinstarta ein skogbrann i Mjåland skog i Mykland den9. juni 2008. Brannen utvikla seg dei neste 4– 5 dagane til å bliden største skogbrannen i landet i etterkrigstid.Fleire hundre mann frå Brannvernet, Heimevernet,Sivilforsvaret, Røde Kors og politiet deltok samanmed frivillige i sløkkingsarbeidet. Om lag 15 heli-kopter frå inn- og utland blei sette inn. Mest 80 per-sonar blei evakuerte frå Mykland, Belland og YtreLauvrak. Skadane var enorme. Om lag 19.000 da produktivskog gjekk tapt, ca. 40 % av dette var voksterlegog fin ungskog. Nokre skogeigarar miste det allermeste av skogen sin. 21 nyare hytter, 1 stabbur og2 eldre skogshusvære brann ned. Kostnadenemed sløkkinga kom på eit titals millionar kroner.Brannen var ei økologisk katastrofe. Men ingenmenneskeliv gjekk tapt.

Direkte sitert fra: Mykland.org

Prosjektlederne i «Mykland – veien videre», Mari Mykland Haugås (t.v.), Jannicke ModellRøhmen og Eric Hoenjet.

Som en fugl Fønix:

Mykland– veien videre

39AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

Oveland AS holder til inye lokaler på Blak -stad heia og er et heleiddatterselskap av Rep -stad Anlegg i Søgne.Bedriften har 37 an -satte og er en stor aktørpå vei-, gang- og syk-kelstibygging i Aust-Agder. I 2009 var om-setninga på 80 millionerkroner.

Ovelands kjerneområder ersprengning, masseforflytting,fundamentering, veibygging ogtomteutbygging. Noen av detinneværende års prosjekter ergang- og sykkelveien på His,det store VA-anlegget som erlagt ned på Strømsbusletta ogflere større tomteprosjekter iregionen. Men Oveland tar påseg alle typer oppdrag innenanlegg og ikke minst er bedrif -ten kjent for sin natursteins -muring,

OvelandsmurenSelskapet hadde sin oppstart i1962 da Knut Oveland startatradisjonelt med opparbeidelseav bl.a. skogsbilveier. To år sei-nere begynte Kjell Åge Skarli ibedrif ten, og gjennom tida ut-vikla bedriften seg og vokste. I 1987 var det 30 ansatte, og

samme år ble firmaet omdannatil aksjeselskap med fire eiere. I2006 ansatte Knut Oveland nydaglig leder; Per JørgenEskeland. I 2007 solgte Knut

firmaet til Repstad, men PerJørgen er her fortsatt.

Stolt av sine medarbeiderePer Jørgen er sjefen som harskjønt det! Han fronter ikke fir-maet selv i tradisjonell for -stand, han viser fram de ansat -te, lar dem være ansiktene utad.På firmaets webside er det deansatte på anleggene som do -mi nerer bildeporteføljen. – Deter jo de som gjør jobben, hverdag hele året, uten dem haddedet ikke være noe Oveland, sierPer Jørgen til Agdernæring.Han skryter av uteavdelinga:– Vi har utrolig lojale og flinkefolk som skaper resultater. Enmå huske på at det er de somgjør jobben, ikke vi i adminis-trasjonen. Vi skal bare legge tilrette slik at de kan gjøre jobbensin slik de best vil og kan. Deter først da vi lykkes, sier han.Per Jørgen er mer enn godt liktav sine medarbeidere. Han er

Fra arbeidet med gang- og sykkelvei fra Histil Strømmen i Arendal kommune.

FOTO: REPSTAD ANLEGG AS

Daglig leder Per JørgenEskeland (nr 2 fra venstre)og ledelsen på strategisam-ling i Gjerstad-skogene. FOTO REPSTAD ANLEGG

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

Oveland AS:

Det er våreansatte somskaper resultatet!

Han kalles «tørrmurensfar», Knut Oveland, ogsikre kilder vil ha det til atdet er han så visst.

– Det er sikkert noen roga-lendinger som vil være uenig,sier Per Jørgen Eskeland, dag-lig leder i Oveland. – For derborte i Rogaland har de lagetsteinmurer i tusenvis av år,minst... Men Knut Oveland varden første som tok i bruk gra-vemaskin for å lage grovesteinmurer, kan Per Jørgen for-telle. Begrepet Ovelandsmuren

har altså sitt utspring i KnutOveland, mannen som i 1962grunnla bedriften Oveland AS.Knut selv er ikke av den sortensom skryter i tide og utide,men han kan jo si seg enig i athan har laget noen meter medsteinmur. - Men det er kommet

mange etter meg som kan lagevel så god mur, sier han. Knut snakker stillferdig om

sitt virke, og det er først når ensnakker med andre i Froland,at en forstår hvor stor en kapa-sitet og hvor mye kompetansesom bor i Knut Oveland. Dahan solgte Oveland AS tilRepstad i 2007, starta han meden gang et nytt firma; Frolandutbyggingsselskap AS. De dri-ver omtrent med det sammesom Oveland AS, men har noestørre fokus på opparbeidingav tomter. På Ovelandsheia harfirmaet hans opparbeidd 170tomter. Knut har fem ansatteog flere på sesongengasjement.Omsetningen er drøye tolvmillioner kroner. Han går i sitt72. år og har to ansatte som harfylt 74. En kan bli stum av be-undring av mindre.

AV KJERSTI VEVSTAD

Knut Oveland: «Tørr -murens far»

Knut Oveland med kart over utbyggingsfeltet på Ovelabds -heia. FOTO KJERSTI VEVESTAD

en kulturbygger av rang, siesdet. Selv snakker Per Jørgen

gjerne om fordelene ved å an-sette lærlinger. – Da får vi heltny fagkompetanse, vi får toppmotiverte folk, og vi kan utvik-le dem videre i den retningen viønsker og har behov for. Detblir en sunn dynamikk i bedrif-ten, og vi har som policy å ikkekonkurrere om arbeidstakere ikonkurrerende bedrifter. Og da Per Jørgen tok med

ledelsen på strategisamling for-rige gang, overrasket han medteamaktiviteter som leirduesky-ting og fjellklatring i hjembyg-da Gjerstad. Vi forstår atOveland har en leder som bryrseg om at hver enkelt skal tri-ves for at maskineriet skal gåsom smurt.

Hver mann, sin maskinMaskinparken til Oveland be-står av 15 gravemaskiner, todumpere og en lastebil, samt enhel del mindre maskiner og bi-ler. – Vi jobber etter prinsippet«hver mann, sin maskin», for-teller Per Jørgen. – Den somjobber på maskina, har ansvaretfor den, for vedlikeholdet og

for at det dyrebare utstyret kanholde lenge og kan utnyttes tildet fulle, sier han. – Det er ikkerart at maskin førerne får et for-hold til maskinene sine. Oftekan de tilbringe hele dager fratidlig morgen til sein kveld om-bord. Da er det alfa og omegaat maskinførerne trives.Høsten 2009 flytta Oveland

til Blak stad heia i lokaler sombedriften investerte 20 millio-ner kroner i. – Vi så på tomterfra Arendal øst til Arendal vest,mange ulike steder, sier PerJørgen. – Men vi endte opp iFroland, og det er vi svært gla-de for i dag. Oveland er et fro-landsfirma; her er røttene, ogbrorparten av de ansatte borher. Kontakten med gründerenselv, Knut Oveland, har PerJørgen og Oveland fremdeles. –Vi inviterer Knut til det julebor-det hvert år, og han har alltidtakka ja. Vi har bevart tradisjo-nen med å legge julebordet tilEikely i Froland, og det tror jegKnut setter pris på. Det er ihans ånd.

AV KJERSTI VEVSTAD

41AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

42 AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

Alarmpakker fra 490,- m/abn. til 299,-

Der fagfolk skapes og møtesVi utdanner framtidens fagfolk innen:• bygg- og anleggsfag• teknikk og industriell produksjon• transportfag• båtbyggerfag

Besøk oss på www.blakstad.vgs.no

For drøye fem år sidenvar tida moden for lokal-avis i Froland. Med visjonom å levere stoff som ermykt, men ikke tannløst,utkommer Frolendingen iet opplag på 1600 éngang i uka og servererkommunens innbyggerederes egne hverdags -historier. Nå er det redak-tørs kifte, og det knyttesforventninger til at lokal-avissuksessen vil fortset-te.

Frolendingen har gått medover skudd hvert år siden opp -starten. – Vi har etablert osssom et fast punkt i livet forfolk i Froland, sier daglig lederElin Drivdal Rønningen. Hunhar vært med så å si fra starten.– I dag har vi om lag 1400

abonnenter, og det har værtjevn stigning. Vi regner med atvi fremdeles kan vokse. Jeg sy-nes vi har hatt en stabil ut -vikling der vi får til en godblan ding med stoff og annon -ser, sier hun. I likhet med defleste små lokalaviser økeropplaget jevnt. Nå trykkes avi-sa i 1600 eksemplarer, for etpar år siden var det hundre fær-re. Avisa er et AS med mange

småaksjonærer og med Frolandkommune som en av de større.De har 20 prosent av aksjene.Aksjekapitalen er på 500.000kroner. I 2009 var annonse -omsetningen på snaue halvan-nen million kroner. Daglig le-der understreker at de vil driveen god lokalavis, og stre berikke utelukkende mot å dri vegod forretning. – Men det erklart vi er avhengige av an -nonse inntektene, sier hun ogskryter av annonseselgerenJohn Tveiten. – Han er megetdyktig.Trenden i avismarkedet de

siste årene har vært framvekstav lokalaviser og av nettaviser.Mye tyder på at nyansatt sjef-redaktør Olav Svaland vilkom binere de to kanalene. – Vijobber med å opprette en nett -avis, og det kan hende den blirmer nyhetsbasert enn papirut-gaven, sier han. – Vi vil nok ialle fall komme til å lage ny -hets vinklinger i en mer kritisktone. Jeg vil også rette stoffetmot et yngre publikum, sierhan.– Avisa kommer ut én gang

i uka, og da blir det utford ren -de å holde fokus på nyheter.Der for mener jeg det er na tur -lig at vi må satse på nettavis,og det håper jeg vi kan få påplass i løpet av et halvt års tid,sier Svaland. AV KJERSTI VEVSTAD

LokalavisaFrolendingen– snart også med nyheter på nett

Elin Drivdal Rønningen, daglig leder i Frolendingen.

Denne artikkelen kunne gjernehatt «25 års opptur» som over-skrift. Siden starten i 1985 harArilds Motorsenter AS satt nyomsetningsrekord hvert år. Detførste året var omsetninga 1,2millioner, i fjor 35 millioner og iår styrer bedriften mot 43 mil -lioner. Finanskrise er nærmestet ikke-begrep for eier og driverArild Kjempekjenn.

Arilds Motorsenter AS har Osedalens bes-te beliggenhet, sett i forretnings øyemed.Lokalet troner i sentrumskrysset der riks-veiene møter hverandre. Som spesialist påhage- og parkmaskiner selger motorsente-ret gressklippere og snøfresere i stor skala,i alle prisklasser. – Gressklipperne koster fra to tusen til

en halv million, sier Arild til Agdernæring.– Vi er importør av merkene Walker ogFerrari, og mye av proffutstyret derfra sel-ges til kommuner og byer med store park-anlegg og kirkegårder. Oslo kommune eren stor kunde, og de har hittil kjøpt 40 ma-skiner.Som forhandler av Honda-snøfresere

dekker Arilds motorsenter et markedsbe-hov fra Kristiansand til Kragerø. Da vi var

innom i månedsskiftet november-desem-ber, var alle freserne utsolgt – igjen. Arildtar inn mange fresere i flere runder hverhøst/vinter, og lageret tømmes flere gang-er i løpet av sesongen. – Vi setter ny re-kord på salg av snøfresere i år igjen. Sidensesongen startet i år, har Arild solgt 230maskiner, og 30 av dem er i prisklassen75–95.000 kroner. – Det er flest stor-kunder som kommuner og firmaer somkjøper slikt utstyr, men det er også heltvanlige folk som kjøper så kraftige fre-sere, meddeler Arild. – Du vet, folk har fått så fine oppkjørs-

ler etter hvert, med skifer og heller og var-mekabler og det hele, så det holder ikkemed småmaskiner eller traktorvarianter. Arild står på døgnet rundt. – Vi har én

regel, og det er service der og da, sier han.Serviceomtanken har også ført til at mo-

torsenteret har fått ut viklet en egen snø-frøser, NC som produseres i Irland. – Dener lagd etter vårt ønske og kommer påmarkedet nå, den er tilpassa norske snø-forhold.Det viser seg at Arild har naturlig an -

legg for «multitasking». For når vi inter-vjuer ham pr. telefon, betjener han sam -tidig to andre innkomne samtaler på en an-nen telefon, han diskuterer omsetningstallmed en ansatt på vår oppfordring og veks-ler et par replikker med en kunde som erinnom. I bakgrunnen høres hele tida stem-mer fra butikklokalet. På spørsmålet omhan ikke blir lei, kommer svaret kjapt:– Nei, blir aldri det, det er like spennendeog gøy hver dag, seks dager i uka, eller sjunå om vinteren.

AV KJERSTI VEVSTAD

Arilds Motorsenter AS:

Spesialist på hage-og parkmaskiner

Innehaver Arild Kjempekjenn (nr. tre fra venstre) og medarbeiderene står klar med bedriftens store utvalg av snøfresere.FOTO TS AVISEN

Arilds Motorsenter AS er et velkjent trekk i Osedalen FOTO TS AVISEN

44

For ganske nøyaktiget år siden starta GroAnita Venemyr oppFroland Hudpleie påOsedalstunet, ogkundene var på døramed en gang.Omsetninga i år serut til å bli 700.000kroner, og det ergründeren godt for-nøyd med. Hun tilbyrforuten hudpleie ogsåspabehandlinger,negldesign og vippe-forlengelse.

Det har ikke vært hud- ogspatilbud i Froland før GroAnita kom på banen, men be-hovet var der. – Det er jo blitt dagligdags

for kvinner – og også menn –å ta hud- og spabehandlinger,sier hun til Agdernæring. – Kombinasjonen av at detbor relativt mange i Frolandog at butikkene i Osedalentrek ker folk utenfra kom -munen, gjør sitt til at mar -kedet er stort nok til at jegturte å etablere firmaet her.Det gikk visstnok bare to

uker fra idéen om egen sa-long var ferdig utklekt til bu-tikken åpnet. – Kjærestenmin kasta alt til side og hangi stroppa med maling og opp-ussing. Han og min far sne-kra, delte av rom, satte oppvegger og dører, ja, det gikk iturbofart, forteller Gro Anita.Gode venninner hjalp til meddet interiørmessige, og regn-skapet satte hun bort fra dagén. – Jeg kunne sikkert tatt

regnskapet selv, men i så fallville jeg ha brukt minst dob -belt så lang tid som en proff,og da er det ingen vits. Bedreå gjøre det jeg er best på,smiler hun.

Gro Anita er utdanna hud -pleier fra Sørlandet hudpleie-fagskole, men det er ikke deneneste utdanninga hun har ibagasjen. Fra før har hun ek-samen fra helsesekretærlinjaved Møglestu videregåendeskole. Hun har jobba somsekretær i mange år både påsykehus og hos lege. – Jeg er vant til å arbeide

med mennesker og liker å ytegod service, forteller hun.– Veien til å bli hudterapeutvar derfor ikke så lang. Jeg erganske sikker på at folk fårfærre fysiske «vondter» der-som de stresser ned og foku-serer mer på indre og ytrevelvære. Derfor er det behovfor oss, avslutter hun smi-lende.

AV KJERSTI VEVSTAD

Froland Hudpleie

En god dose velvære

Gro Anita Venemyr i FrolandHudpleie kasta seg inn i etnytt marked og byr både fro-lendinger og andre på hud-pleie og spabehandling.

FOTO KJERSTI VEVESTAD

FrolandUtbyggingsselskap AS

Postboks 88, 4855 Froland Telefon 46 82 64 85

� Feltutbygging

� Muring ognaturstein

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

Agder Supply AS på Blak -stad heia har 16 ansatte, om -setter for 35 millioner kronerog merket ingenting til finans-krisa. Nå har de også kjøptAS Hafnors serviceverksted iKristiansand og overtar der -med de service- og salgs-funksjonene i Vest-Agdersom Hafnor tidligere har hatt.

Agder Supply befester dermed sin posi-sjon blant de største leverandørene av bil-verkstedsutstyr i Agder, Vestfold ogTelemark. Salgs- og serviceleder JanPedersen driver Agder Supply sammenmed sin far Tore Stian Pedersen. I 17 århar han jobbet i familiebedriften som farenstartet i 1971. – Vi har bygd stein på stein isnart 40 år, og dermed har vi vokst i jevnttempo – noe som har gitt oss et solid fun-dament for forretningsdriften forteller JanPedersen til Agdernæring. – Og så tar vigodt vare på kundene våre, legger han til.– I Telemark har vi nå nesten 90 pro sentdekning. På Blakstadheia er det to avdelinger;

Dekkpartnersystemet som tilbyr kundene

dekk i forskjellige størrelser og kategorierog en salgsavdeling for bilverksteds- ogdekkrelatert utstyr. Agder Supply har ogsåegen uteavdeling med ansvar for repara-sjoner og service på bilverksteder. Fireservicebiler reiser rundt i Telemark og ag-derfylkene og monterer, reparerer, vedlike-holder og kalibrerer forskjellig typer ut-styr. – Vedlikehold og kalibrering av utstyrer det viktigste et verksted kan gjøre for åsørge for kvalitet til sine kunder, sier Jan.– Ikke minst i forhold til å forlenge utsty-rets levetid. Det kan for eksempel væremange bilgummiverksteder som har avba-lanseringsmaskin, lufttrykkmåler eller mo-mentnøkkel, men som også har behov forkalibrering, forteller han. Agder Supply AS er importør av mer-

kenavn som Stenhøj, Corghi, AC, Facom

og er hovedforhandler og servicepartnerpå Nilfisk Alto og Nederman. Selskapet erogså med i den landsomfattende utstyrsle-verandørkjeden VUG som sørger for avta-ler med bilimportører og kjedekonsepter.Jan styrer bedriften ved hjelp av et

skreddersydd og langt på vei egenutvikladatasystem. – Det har sikkert kosta en mil-lion kroner og fire års strev å få det per-fekt, smiler han. – Men nå gir også systemet oversikt

ned til minste detalj – for eksempel omnår løftebukkene hos Biltilsynet eller av-gassmåleren til et spesifikt bilverksted skalkalibreres. Dette fører til profesjonell opp-følging av kundenes utstyr.

AV KJERSTI VEVSTAD

Agder Supply:

Totalleverandør avbilverkstedutstyr

Agder Supplys moderne anlegg på Blakstadhei. FOTO JAN PEDERSEN

Agder Supplys utstillingsavdeling. FOTO JAN PEDERSEN

46

Torgeir Oveland starta i 1978opp Oveland Planteskole.Han drev anleggsvirksomhetved siden av, og både dennedelen og planteskolen vokstejevnt i årenes løp. I 2001 bleanleggsvirksomheten skilt ut,og firmaet Oveland utemiljøble etablert. I 2006 så Fro -land stein- og hellebrudd da-gens lys, og nå er det endaet firma under stiftelse;Vrådal naturstein.

– Vi er en totalleverandør av uteanleggog tar på oss de fleste oppdrag – alt framindre hagejobber til større parkområ-der, forteller Reiulf Heen, daglig lederog en av tre eiere i Oveland utemiljø tilAgdernæring. – Maskin parken vår ermoderne og egner seg godt til storesom små anlegg – både stein- og grønt-anlegg, sier han. – Vi har for eksempelgjort alt av anleggsgartnerarbeid påCampus Grimstad (Universitetet i

Agder), og det er en forholdsvis storjobb. Men kommer du og vil ha heller ihagen din, gjør vi det også. Oveland utemiljø sysselsetter nær-

mere 30 personer, i høysesongen endaflere. I juni i år var det 52 mann i svingpå det meste. Omsetningsmessig serdet ut til at 2009 blir bedre enn inne-værende år, kan Tor Bjørn Ovelandmeddele. Han er sønn av gründerenTorgeir og prosjektansvarlig (og eier) iOveland utemiljø. – I fjor omsatte detre selskapene for til sammen 60 milli-oner kroner. For tida holder de på med en litt ar-

tig jobb på Tromlingene utenforTromøya. – Vi har fått i oppdrag fraStatens naturoppsyn å fjerne all einerder, forteller Tor Bjørn. – Pga lite hus-dyrhold på øya holder alt på å gro tilmed einer. Den delen vi jobber på, til-hører et landskapsverneområde medkulturlandskap. Så vi lager kulturland-skap med gravemaskiner, kan du si,smiler han.

AV KJERSTI VEVSTAD

Aust-Agders største anleggsgartnerfirma:

Oveland – planteskole,utemiljø og steinbrudd

Muring med naturstein er en av Oveland Utemiljøs spesialiteter.

47

Froland kommune ligger sentralt i Aust-Agder,rett nord for Arendal og Grimstad, og er et bin-deledd mellom kysten og innlandet. Frolandkommune har ca. 5.100 innbyggere, og er for ti-den blant de raskest voksende kommunene iAgder.

Kommunen har godt utbygde skoler og barne -hager, samt gode omsorgstjenester, foruten et riktkulturliv med mange og spennende tilbud foralle. Kommunen er særlig godt rustet med godeutendørs og innendørs anlegg for kultur ogidrett.

Næringslivet i Froland er allsidig og variert, medmange arbeidsplasser innen skogbruk, bygg og anlegg og offentlig sektor. Vi har fremdeles attraktive næringsarealer for ulike typer virksom-het både innen handel og industri.

Kommunesenteret Osedalen er i dag en spen-nende møteplass med mange gode tilbud ogspennende butikker.

Hjertelig velkommen både som etablerer og innbygger til Froland kommuneTa gjerne kontakt med kommunens ordførereller rådmann på telefon 37 23 55 00, e-post: post@froland.kommune.no, eller besøk oss på hjemmesidenwww.froland.kommune.no

Froland kommuneOsedalen, 4820 FrolandTelefon 37 23 55 00 E.post: post@froland.kommune.no

www.froland.kommune.no

Sigmund Pedersen Willy HægelandOrdfører rådmann

Når nærhet, trivselog fellesskap er viktig

Mens de fleste sover itretida om morgenen erdet full aktivitet i bakerietpå Liens. Dag ens brød ogkaker bakes, og klokkaåtte åpner butik ken. Dahar de første mat pak ke -kundene vært på døraalle rede et par timer tidli-gere.

Reidun Lien fra Tromøygrunnla Liens konditori iFroland for 23 år siden, og be-driften er en av de mange iFroland som står fjellstøtt. Noeav årsaken er å finne i produk-tene. Brødene, kakene, smør-brødene og lunsjpakkene er vi-den kjent, og konditoriet er ettrekkplaster for kunder, noesom hele handelsstanden iOsedalen nyter godt av. Mangeav Liens kunder kommer daogså fra nabokommunene.Hemmeligheten bak sukses-

sen mener Reidun ligger i engodt sammensveiset arbeids-gjeng som har det gildt sam-men på jobb. – Vi har 13 ansat-te, alle er svært dyktige, og deter en god lagfølelse som jegtror virker positivt på atmosfæ-ren i butikken og kanskje ogsåpå produktene, smiler hun. Det er god stemning i kafe-

éen også. Liens er et fast sam-lingspunkt for mange. Faktisker det flere faste grupper somhar sine ukentlige treff her.Fredag samles damene, lørdagkommer herrene, allerede nårbutikken åpner, og hver etter-middag benker flere arbeidska-rer seg her, på vei hjem frajobb. Åge Nystøl er å finne i her-

regruppa på lørdagsmorgene-ne, den som kaller seg«Kreative menns diskusjonsfo-rum». – Vi er en del menn i vårbeste alder, 35–75, og formåletmed treffene er nedfelt i vårestatutter, humrer han. –Kaffedrikking og felles hyggeskal høyne medlemmenes livs-kvalitet, sier han.Hver eneste lørdag leverer

konditoriet bryllupskaker.Noen ganger kan det være overti kaker som skal av gårde. Detsier noe om nedslagsfeltet tilkonditoriet. Det er allikevelbrød det bakes mest av. Fleretonn mel går med til bakstenhver uke.– Folk vil ha mer og mer

grovt brød, sier Reidun. – Deter en trend som bare vokser.Og salget av knekkebrød harogså tatt helt av.

AV KJERSTI VEVSTAD

Lienskonditori

Reidun Lien (t.v.) og to av de 13 ansatte i Liens konditori.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FROLAND KOMMUNE

48

Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, KristiansandTlf. +47 38 07 45 00www.vaf.no

fornyskaping

kompetanse

kommunikasjon

internasjonalisering

energi og klima

skaper grunnlag forforandringsevne,konkurransekraftog lønnsomme arbeidsplasserNæringsseksjonen

– en drivkraft for utvikling Folkestyre - kompetanse - samarbeid

stedsutvikling, opplevelsestilbud, reiseliv og primærnæ

ringer er også viktig for en positiv utvikling

KulturReturadresse:13608-314-211099Grafisk Partner, Pb. 384, 4664 Kr.sand S KILDE: BDBWEB