Download pdf - 312 Biologiske undersøkelser ISoenehkjavrie, … Schartau, A.K.L., Langeland, A., Wilmann, B., Aagaard, K. & Berger, H.M. 1994. Biologiske under-søkelser i Soenehkejavrie, Skarddørsjøene

"'..

312

•.:

Biologiske undersøkelserISoenehkjavrie, Skarddørsjøene

og Vigeitjønna med nedbørsfeltSør-Trøndelag 1992 93

Arnfinn LangelandBodil WilmannKaare Aagaard

Hans Mack Berger

Biologiske undersøkelseri Soenehkjavrie, Skarddørsjøene

og Vigeltjønna med nedbørsfelt,Sør-Trøndelag 1992 - 93.

Ann Kristin L. SchartauArnfinn Langeland

Bodil WilmannKaare Aagaard

Hans Mack Berger

NORSK INSTITUTI 1 FOR NAMWORS=G

nina oppdragsmelding 312

NINAs publikasjoner

NINA utgir fem ulike faste publikasjoner:

NINA ForskningsrapportHer publiseres resultater av NINAs eget forskning-sarbeid, i den hensikt å spre forskningsresultater frainstitusjonen til et større publikum. Forsknings-rapporter utgis som et alternativ til internasjonalpublisering, der tidsaspekt, materialets art,målgruppe m.m. gjør dette nødvendig.

NINA UtredningSerien omfatter problemoversikter, kartlegging avkunnskapsnivået innen et emne, litteraturstudier,sammenstilling av andres materiale og annet somikke primært er et resultat av NINAs egenforskningsaktivitet.

NINA OppdragsmeldingDette er det minimum av rapportering som N1NA girtil oppdragsgiver etter fullført forsknings- ellerutredningsprosjekt. Opplaget er begrenset.

NINA Tema hefterDisse behandler spesielle tema og utarbeides etterbehov for å informere om viktige problemstillinger isamfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller sær-skilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenesmiljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l.De gis derfor en mer populærfaglig form og medmer bruk av illustrasjoner enn ovennevntepublikasjoner.

NINA Fakta-arkHensikten med disse er å gjøre de viktigsteresultatene av NINAs faglige virksomhet, og som erpublisert andre steder, tilgjengelig for et størrepublikum (presse, ideelle organisasjoner, natur-forvaltningen på ulike nivåer, politikere oginteresserte enkeltpersoner).

I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forsknings-resultater i internasjonale vitenskapelige journaler,"ennom o ulærfa li e tidsskrifter aviser.

Tilgjengelighet: pen

Prosjekt nr.: 31 21

Ansvarlig signatur:

2

Schartau, A.K.L., Langeland, A., Wilmann, B.,Aagaard, K. & Berger, H.M. 1994.Biologiske undersøkelser i Soenehkejavrie,Skarddørsjøene og Vigeltjønna med nedbørsfelt, Sør-Trø ndelag 1992-93.NINA Oppdragsmelding 312: 1-35

Trondheim, november 1994

ISSN 0802-4103ISBN 82-426-0523-8

Rettighetshaver (D:NINA Norsk institutt for naturforskning

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Redaksjon: Tor G. Heggberget

NINA, Trondheim

Design og layout: Sid Aftret

Sats: NINA

Kopiering: Norservice

Opplag: 100

Kontaktadresse:NINATungasletta 27005 TrondheimTel: 73 58 05 00

Oppdragsgiver:

Norsk institutt for naturforskning

Norges Forskningsråd (TVLF)

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

ReferatSchartau, A.K.L., Langeland, A., Wilmann, B.,Aagaard, K. & Berger, H.M. 1994. Biologiske under-søkelser i Soenehkejavrie, Skarddørsjøene ogVigeltjønna med nedborsfelt, Sør-Trøndelag 1992-93.

Denne rapporten inneholder data fra ferskvanns-biologiske studier i Soenehkejavrie, ØvreSkarddørsjø, Midtre Skarddørsjø og Lille Skarddørsjøi 1992-93, samt fra Vigeltjønna ogKvernhusbekktjønna i 1993. Vannkjemiske data erbehandlet sammen med data på planteplankton,litorale og planktoniske krepsdyr, bunndyr og fisk.Videre er vegetasjons-studier fra nedbørsfeltene tilSoenehkejavrie, Skarddørsjøene og Vigeltjønnainkludert.

De undersøkte områdene er dominert av surebergarter som gneis og granitt med lite løsmasse-avsetninger. De fleste lokalitetene er grunne medkort oppholdstid (<1 år). Sammensetningen av denterrestriske vegetasjonen i nedbørsfeltene varierer litemellom lokaliteter og består i hovedsak av fattigrabbe-, leside- og snøleievegetasjon med noen små,rikere innslag indikert ved fjellsmeHe. Vannkant-vegetasjonen er svært mangelfullt utviklet.Bunnvegetasjonen i innsjøene består av moser somnormalt finnes i næringsfattige innsjøer. Sonen inneved land er for det meste vegetasjonsløs mensinnslaget av mose på øvrige dyp varierer. IVigeltjønna ble det ikke funnet levermoser.

Vannkvaliteten er karakterisert ved lav pH (4,90-6,45), lav alkalitet (0-80 pekv/I), lavt ioneinnhold medspesielt lave Ca-konsentrasjoner (0,25-1,46 mg/l) oglave næringssaltkonsentrasjoner (Tot-N: 2-230 pg/l;Tot-P: <1-21 pg/l). Vigeltjønna og Kvernhus-bekktjønna er noe mer ionerike med høyere pH ognæringssaltkonsentrasjoner enn Soenehkejavrie ogSkarddørsjøene. Biomassen av planktonalger er lav(0,02-0,5 mg våtvekt/l) i alle lokaliteter og domineresav små arter som enkelte blågrønnalger, smådinoflagellater og andre flagellater.

Det er relativt store forskjeller mellom lokalitetenemht. totale tettheter av planktoniske og litoralekrepsdyr, sesongutvikling av enkeltarter,artssammensetning og dominansforhold. De flesteartene er vanlige i høyereliggende fjellområder ogfinnes kun i små tettheter. Soenehkejavrie ogVigeltjønna er mest like med 9 felles arter avhenholdsvis totalt 11 og 12 arter av krepsdyr. Beggelokalitetene er dominert av Bosmina longispina,Cyclops scutifer og Mixodiaptomus laciniatus.Tettheten per arealenhet ser imidlertid ut til å være 2-4 ganger høyere i Vigeltjønna.


Dybdeforholdene er avgjørende for artssammen-setningen av bunndyr i innsjøene. Den typiske kaldeprofundalsonen som i midtnorske fjellvann domineresav larvene av fjærmyggen Heterotrissocladiussubpilosus er kun velutviklet i Øvre Skarddørsjø og inoen mindre grad i Soenehkejavrie. Basert på bunn-dyrfaunaen må Øvre Skaddørsjø betraktes somoligotrof mens de øvrige lokalitetene kankarakteriseres som mesotrofe.

Alle lokalitetene har tette bestander av røye, mensaure kun er fanget i Lille Skarddørsjø og Vigeltjønna.Røye i lengdegruppen 10-15 cm dominerte i allelokaliteter med unntak av Vigeltjønna der lengde-gruppen 20-25 cm var mest vanlig. Innslaget av fiske-spisere synes å være lite i Vigeltjønna sammenlignetmed de øvrige lokalitetene. Samtidig er veksten pårøye klart best i Vigeltjønna.

Som en samlet vurdering må Vigeltjønna betraktessom en aktuell forsøkslokalitet for forsuring av enfjellsjø med delnedbørsfelt. Soenehkejavrie og ØvreSkarddørsjø synes å kunne supplere hverandre somaktuelle referanselokaliteter men bør gjennomgå ennærmere vurdering mht. egnethet når det gjeldergeografisk beliggenhet.


nina oppdragsmeiding 312

ForordDe biologiske undersøkelsene i Skarddørsfjella ogVigelfjella ble satt igang for å kartlegge eventuelleforsøks- og referanselokaliteter i forbindelse medeksperimentell forsuring av et fjellvann med nedbørs-felt. Dataene utgjør en beskrivelse av situasjonen føreventuell forsuring. Videre kan undersøkelsen ses isammenheng med kartlegging av de kjemiske ogbiologiske forholdene i sårbare men ikke forsurings-rammede fjellområder i Norge.

Prosjektansvarlig ved NINA i undersøkelsesperiodenhar vært Ann Kristin Lien Schartau som også har hattansvar for krepsdyrundersøkelsene. Øvrige fag-ansvarlige har vært Arnfinn Langeland (fisk), BodilWilmann (botanikk) og Kaare Aagaard (bunndyr).Hans Mack Berger har vært ansvarlig for organiseringav feltarbeidet. I tillegg har Bjørn Bjøru, JuneBreistein, Leidulf Fløistad, Arne A. Frisvoll, JoHalleraker, Oddvar Hansen, Ottar Michelsen, TerjeNøst og Bjørn Walseng, alle NINA, bidratt tilgjennomføring av feltarbeidet og/eller bearbeiding avprøvene. Næringssalter er analysert vedGauldalsregionen kjøtt- og næringsmiddelkontroll. Deøvrige vannkjemiske analysene er gjennomført avNINAs analyselaboratorium mens Øyvind Løvstad,Limno-consult, har analysert planteplanktonet.Grunneierene i Skarddørsfjella og Feragen fjelistyrehar stilt hytte til disposisjon under feltarbeidet, værtbehjelpelig ved frakt av utstyr og hjulpet til underprøvefisket. Det rettes en takk til alle som har bidratttil gjennomføring av prosjektet.

Olav Grøterud, Institutt for jord- og vannfag, NLH,takkes for verdifulle innspill i forbindelse medvurdering av lokalitetenes egnethet som forsurings-/referanselokaliteter.

Prosjektet har vært finansiert av NINA, samt i 1993av Norsk Forskningsråd gjennom programmet"Tilførsler og virkninger av sur nedbør" (TVLF).

Trondheim, august 1994

Ann Kristin Lien Schartau

4-

InnholdReferat 3Forord 4Innhold 41 Innledning 52 Undersøkelsesområde 63 Materiale og metoder 84 Vannkjemi 105 Planktonalger 116 Litorale og planktoniskekrepsdyr 127 Bunndyr 188 Fisk 219 Vegetasjonsstudier 23

9.1 Moser på innsjøbunn 239.2 Terrestrisk vegetasjon 24

10 Konklusjoner og anbefalinger 2911 Litteratur 30


1 InnledningSelv om alpine områder i Sør-Norge ligger innenforregioner som er rammet av fiskedød og andreforsuringsskader (Hesthagen et al. 1989), er kunn-skaper om forsuringseffekterpå alpine økosystemermangelfulle. Dette til tross for at disse anses somsærlig sårbare overfor forurensningerog at vi i Norgehar spesielle forutsetninger for å arbeide med alpineøkosystemer. Overvåkingen i Sverige viserforsuringseffekter i de sørlige fjellområdene, derekstremt næringsfattige og små innsjøer er hardestrammet (Degerman et al. 1992).

I en fjellsjø vil de økologiske samfunnene ha enrelativt enkel struktur og produktiviteten vil værenaturlig lav. Økologiske endringer vil derfor forventeså få store virkninger. Endringer inæringsstoffomsetning og samfunnsstruktur vil bestkunne undersøkes ved eksperimentell forsuring avhele innsjøer. Innsjømanipulasjoner i forbindelsemed studier av forsuringseffekter har i hovedsakforegått under skoggrensen. Felles for disseinnsjøene er at de alle er moderat til sterkt påvirketav humus. Det er antatt at innhold av uorganiske ogorganiske ligander, deriblant humusforbindelser, ermed på å modifisere virkningene av forsuring ogtungmetallkontaminering.

I innsjøer utsatt for forsuring vil en reduksjon av pHvanligvis også medføre en konsentrasjonsøkning avaluminium og tungmetaller. Samvirkning av metallerog forsuring er kun mangelfullt studert.

Effekten av forsuring på vegetasjon har stort sett værtstudert i barskog. Siden 1990 har det vært utførtstudier av blåbær-vegetasjon som en del avDirektoratet for naturforvaltnings "Program forterrestrisk naturovervåking" (TOV) i områder omkringskoggrensen. Når det skal foretas et alpint fullskalaforsuringseksperiment av en innsjø, er det derforønskelig også å studere effekten på vegetasjonen i ettilgrensende delnedbørsfelt. Kjemiske og biologiskeprosesser i nedbørsfeltet er dessuten av storbetydning for tilførselen av forsurende forbindelser tilselve innsjøen.

Ved valg av forsøks- og referanselokaliteter var detavgjørende at området ikke er ansett å være utsattfor forsuring men samtidig geologisk sårbar i forholdtil forsuringstilførsler. Vi ønsket på denne måten atområdet skulle være representativ for den forsurings-prosessen som har funnet sted i de sørlige fjell-områdene i Skandinavia. Samtidig ville lokalitetenevære egnet som overvåkingslokaliteter i forbindelsemed oppfølgingen av sur nedbør-situasjonen i norskefjellområder. Innsjøene må derfor være lokalisert overtregrensen og ha intakte økosystemer inkludert


populasjoner av røye og ørret. ForsuringslokaIitetenbør være 5-20 ha og av hensyn til syreforbruket ha enrelativt høy oppholdstid (> 1 år).


nina oppdragsmekling 312

2 UndersøkelsesområdeSkarddørsfjellaOmrådet ligger sydvest for Nedalssjøen, i Tydalkommune (Soenehkejavrie, Øvre Skarddersjø, MidtreSkarddørsjø, delvis Store Skarddørsjø, Rotåsjøen ogVillskarddørsjøen) og i Jämtland lån, Sverige (StoreSkarddørsjø og Lille Skarddørsjø) (figur 1). Områdeter geologisk karakterisert ved harde bergarter, her:ensartet granittisk gneis (Sigmond et al. 1984, Nilsen& Wolff 1989). I dalbunnen og omkring innsjøene erdet en del morenemateriale som gir lokatt rikereområder (Thoresen 1990). Soenehkejavrie renner ut iHydda og videre til Glomma. Rotåsjøen ogVillskarddørsjøen drenerer via Stugusjøen og Nea tilNidelva. De øvrige lokalitetene drenerer motNedalssjøen, via Nea til Nidelva. Årligmiddelavrenning i ormrådet er 35-40 lis km2 (NVE1987).

Nedenfor er gitt en oversikt over tilgjengeligeopplysninger mht. innsjøenes morfologiske karakterer(tabell 1).

VigelfjellaOmrådet ligger ca. 30 km syd for Skarddørsfjella iFeragen, Røros kommune. Geologien erkarakterisert ved harde bergarter, her: ensartetgranittisk gneis (Sigmond et al. 1984, Nilsen & Wolff1989), noe morenemateriale (Thoresen 1990) ogenkelte rikere områder med innslag av kalk.Vigeltjønna drenerer området mellom Midtvigelen ogTverrvigelen mens Kvernhusbekktjønna drenererområdet sør for Tverrvigelen (figur 2). Beggetjønnene har sitt utløp i Storvika i Feragen somrenner ut i Femunden og dernest videre tilTrysilelva/Klaraelva. Årlig middelavrenning iormrådet er 18-201/s km2 (NVE 1987).

Tabell i Soenehkejavrie, Skarddørsjøene og Vigeltjønna med nedbørsfelt - morfologiske data.

UTM Arealha

Max.dyp Oppholdstidmnd

H.o.h Nedborsfeltkm2

Soenehkejavrie 33 VUK 512 694 50 11 4-5 1178 4,5øvre Skarddersjø 33 VUK 515 728 40 32 11-12 1118 3,5Midtre Skarddørsjø 33 VUK 515 742 15 5 1078 5,6Store Skarddørsjø 33 VUK 522 755 88 >20 1062 8,2Lille Skarddørsjø 33 VUK 525 770 17 7,5 1037 11,8Villskarddørsjøen 33 VUK 483 764 25 1009 4,0Rotåsjø en 33 VUK 478 745 17 1100 4,3Vigeltjønna 32 VUK 537 402 18 8 4-7 1178 2,1Kvernhusbekktjønna 33 VUK 466 392 0,6 4 1305 1,2


5km

Skarddørs-

Acso B

øvreSkarddørsjø

As

, CsSoenehkejavneDs

(<•"<<ig

Is

,LilleVillskarddørsjø Skarddørsjø

fjella StoreRotåsjøen 1058. Skarddørsjø

1 8 MidtreSkarddørsjø

Figur 1 Soenehkejavrie og Skarddørsjøene med nedbørsfelt og bekkelokaliteter.


nina omdragsmelding 312

1 km

Figur 2 Vigeltjønna og Kvernhusbekktjønna med nedbørsfeit og bekkelokaliteter.

3 Materiale og metoder

Breidbekken

Kvernbusbekken

•Gjennomsnittlig oppholdstid for innsjøene er beregnetpå bakgrunn av årlig middelavrenning, nedbørsfettetsareal og innsjøens volum. Beregnet innsjøvolum erbeheftet med usikkerheter da nøyaktigedybdemålinger ikke er utført. Dette gjenspeiler segvidere i beregnet oppholdstid som ført opp i tabell 1.

Antall og typer av kjemiske og biologiske prøver gårfram av tabell 2. Vannprøver for kjemiske analyserfra innsjøene (dyp: overflate og like over bunnen) ersamlet inn vha. en Ruttner-henter. I tillegg er det vedenkelte anledninger samlet inn vannprøver fra defleste innløps- og utløpsbekkene. Prøvene eranalysert mhp. farge, turbiditet, ledningsevne, pH ogalkalitet. Et utvalg av prøvene er også analysert påkationer (kalsium, magnesium, natrium, kalium),anioner (sulfat, nitrat, klorid, silisium), næringssalter(totalt nitrogen, totalt fosfor, fosfat) og ulikealuminiums-fraksjoner.

Planktonalger er tatt som blandprøver (0-4 m) vha. enRuttner-henter. Det ble tatt to parallelle prøver,hvorav den ene ble fiksert med formalin og den andremed lugol. Planktonalgene ble bestemt til art ellerslekt og talt opp ved bruk av omvendt mikroskop ettermetode beskrevet av Utermöhl (1958). Omregning

-8-

Midtvigelen Vigelfjella

Vigeltjønna

B Tverrvigelen

Kvernhusbekk-tjønna

1305

fra volum til g våtvekt/m3 er gjort i henhold til(1976).

For bestemmelse av zooplankton ble det vanligvistatt blandprøver (0-5 m, 5-10 m, osv.). Under førsteprøvetakingsrunde i 1992 ble det imidlertid tattvertikale serier (0-1 m, 2-3 m 4-5 m, osv.). Alleprøvene ble tatt vha. en 5 I rørhenter og silt gjennomen planktonduk på 45 pm maskevidde. Hver prøverepresenterte et vannvolum på 25 I. I tillegg ble dettatt et vertikalt håvtrekk (maskevidde: 90 pm) fra hverinnsjølokalitet. Alle prøvene ble fiksert med lugol.Cladocerene (vannlopper) ble bestemt ved hjelp avSmirnov (1971), Flössner (1972) og Herbst (1976),mens copepodene (hoppekreps) ble bestemt vedhjelp av Sars (1903, 1918), Rylov (1948) og Kiefer(1973, 1978).

Bunndyrmaterialet ble samlet inn vha. en Ekman-grab(0,02 m2 åpning) på følgende dyp: 1, 3, 5, 7, 10, 20og 25 m. Det ble tatt 4 prøver fra hvert dyp.Prøvene ble fiksert med 96 % sprit i felt og sidensortert og bestemt i laboratoriet.

Litorale krepsdyr ble samlet inn vha. en planktonhåv(maskevidde: 90 pm) som ble trukket over bunnen,ca. 3x7 m. Prøvene ble fiksert med lugol. Det bletatt prøver fra både beskyttede og mer eksponertestrandområder.


Det er gjennomført fiske med bunngam i fem avlokalitetene (tabell 2) mens flytegarn kun ble benytteti Øvre Skarddørsjø og i Soenehkejavrie. Bunngamabesto av både SNSF-serier (maksevidde:10-45 mm)(Rosseland et al. 1979) og Nordic-serier (maskevidde:5-55 mm) i 1992 mens det kun ble fisket med Nordic-serier i 1993. Flytegarna var 6 m dype oversiktsgarnmed 7 m lange paneler i maskeviddene 10, 12.5, 16,21, 25, 29, 38 og 45 mm (2 serier). Det ble i tilleggforetatt elfiske i strandsonen og i bekker iSoenehkejavrie, øvre Skarddørsjø og Vigeltjønna i1993. CPUE (Catch per unit effort) er beregnet somgjennomsnittlig antall fisk (røye+aure) per Nordic-serie. Data fra fiske med både bunngarn (SNSF ogNordic) og flytegarn er benyttet og omregningen erbasert på sammenligning av de ulike garnas

Tabell 2 Antall prøvetakinger og type prøver som ble tatt i de ulike lokalitetene i perioden 1992-93.So: Soenehkejavrie, ØS: Øvre Skarddørsjø, MS: Midtre Skarddørsjø, SS: Store Skarddørsjø,LS: Lille Skarddørsjø, VS: Villskarddørsjøen, Ro: Rotåsjøen, Vi: Vigeltjønna, Kv: Kvernhusbekktjønna

VannkjemiAkvatiske moserPlanktonalgerZooplanktonLitorale krepsdyrBunndyrFiskBotanisk inventeringVegetasjonsanalyser

So ØS MS SS5 5 3 1x x x3 2 14 3 22 2 12 2 12 2 1x x x

-9-


effektivitet gjennom flere års erfaringer (Hans MackBerger, pers. medd.).

Den botaniske inventeringen besto av enundersøkelse av selve innsjøene med nedborsfelt.Arbeidet i felt ble utført 29. - 31. juli 1992(Skarddørsjøene) og 26. juli - 2. august 1993(Vigeltjønna). I 1992 ble det tatt noen ekstragrabbprøver fra moserike deler av innsjøbunn i tilleggtil de tilfeldige grabbprøvene (4 bunnfauna-prøver perdyp). Dette lot seg dessverre ikke gjennomføre i1993. Moseprøvene ble tørket og artsbestemt på etsenere tidspunkt. I tillegg ble vegetasjonen på bunnenav innsjøene undersøkt visuelt ved hjelp avvannkikkert. Ved Vigeltjønna ble det lagt ut noen fåfaste analysefelt i nedbørsfeltet og noenvegetasjonanalyser ble utført. Nomenklaturen følgerKrog et al. (1980), Frisvoll et al. (1984) og Lid (1985).

LS3

12111

VS2

Ro1

Vi4

22122



4 VannkjemiEn oversikt over alle vannkjemiske data er gitt ivedlegg 1. Gjennomsnittsverdier, minimum ogmaksimum for en del utvalgte parametre gjennomundersøkelsesperioden er vist i figur 3. Temperatur-profiler samt vannkjemiske data fra ulike dyp viser atvertikal sjiktning av vannmassene er dårlig utviklet foralle lokalitetene. Jevnt lave temperaturer og kraftigvindpåvirkning gir en kontinuerlig omrøring avvannmassene også i sommermånedene. De flestelokalitetene er næringsfattige klarvannssjøer med lavthumusinnhold (farge<5 mg Pt/I), lavt ioneinnhold(konduktivitet: 4-97 pS/cm), lavt kalsiuminnhold(0,25-1,46 mg/1), lav pH (4,90-6,45), lav alkalitet (0-80pekv/I) og lave næringssaltkonsentrasjoner (Tot-N: 2-230 pg/I, Tot-Pk1 -21 pg/l). Lave sulfatverdier (<1,0mg/1) og lave aluminiumsverdier (TR-Ak40 pg/I, UM-Ak10 pg/l) mesteparten av året tyder på at tilførslerav sure forbindelser via nedbør og tørravsetninger erav mindre betydning. De fleste lokalitetene harimidlertid naturlig lav bufferkapasitet og dermed lavpH. Mulige unntak er Villskarddørsjøen som harsulfatverdier omkring 1,2 mg/I, totalt syrereaktivtaluminium (TR-AI) >100 pg/I og uorganisk monomertaluminium (UM-AI) på ca. 50 pg/I. pH varierermellom 5,37 og 5,80 mens alkaliteten ligger i området18-56 pekv/I. Høyest sulfatverdi (27,3 mg/1) ble målt iRotåsjøen. Tilsvarende var pH 4,70 og alkalitet 0pekv/I. Prøven ble imidlertid ikke analysert mhp.aluminiumsinnholdet.

Antall prøver fra hver lokalitet er lavt men indikererlikevel noe høyere verdier av Tot-N og delvis Tot-Pom våren før isgang og i snosmeltingensammenlignet med sommerprøvene. Vigeltjønna ogKvernhusbekktjønna er generelt noe mer næringsrikeenn Soenehkejavrie og Skarddørsjøene med Tot-Nsom varierer mellom 110 og 230 pg/I og Tot-P iområdet 5,5-13,0 pg/l. De høyeste verdiene av nitratog fosfat ble målt i Vigeltjønna med henholdsvis 97og 6,0 pg/l. Lokalitetene har tilsvarendegjennomgående noe høyere innhold av andre ioner,spesielt sulfat og silisium, som indikerer lettereforvitrbare bergarter sammenlignet medSoenehkejavrie og Skarddørsjøene.

Bekkelokalitetene (figur 1, figur 2) skiller seg ikkevesentlig fra innsjøene mht. vannkvaliteten.Imidlertid kan det være mindre forskjeller mellom deulike bekkelokalitetene til en og samme innsjø. Nårdet gjelder Soenehkejavrie har bekkene DS og Es,som drenerer den vestre delen av nedbørsfeltet, etlavere ioneinnhold og pH enn bekkene AS, BS og CSi nord og nordvest. Best vannkvalitet har bekk CSmed en pH på 6,07 målt i slutten av august 1993.Hovedinnløpet til Øvre Skarddørsjø (bekk AØ) har ennoe bedre vannkvalitet (pH: 6,26; alkalitet: 22 pekv/I;

tO

Ca: 0,54 mg/l) enn bekk BØ (pH: 6,14; alkalitet: 13pekv/I, Ca: 0,41 mg/1). Når det gjelder Vigeltjønnabidrar delnedbørsfeltene i sørøst og nord,representert ved bekk By og bekk Ev, til en bedrevannkvalitet enn de mellomliggendedelnedborsfeltene i øst og nordøst (bekk Cv og bekkDv). pH for innløpsbekkene varierer mellom 6,01 og6,45, alkaliteten mellom 16 og 44 pekv/I og Ca-innholdet ligger i intervallet 0,30-0,69 mg/I.Vannkvaliteten i selve Vigeltjønna og i utløpsbekken(bekk AV) ligger innenfor de samme intervallene.


Figur 3 pH, alkalitet, kalsium (Ca), totai nitrogen(Tot-N) og total fosfor (Tot-P) i Soenehkejavrie,Skarddørsjøene og Vigeltjønna i 1992-93. Gjennom-snitt for undersøkelsesperioden sammen medminimums- og maksimumsverdi er beregnet fra over-flateprøver (0,2 m) samt prøver fra utløpsbekk

5 Planktonalger

nina appdragamsiding 312

Biomassen av planteplankton var lav i alle lokaliteterog varierte mellom 0,02 og 0,50 mg våtvekt/I (figur4). Den laveste planteplanktonbiomassen ble målt iMidtre Skarddørsjø, en grunn innsjø med høygjennomstremning. Høyeste verdier ble målt iSoenehkejavrie (juli, begge år), Øvre Skarddørsjø(august 1993) og Lille Skarddørsjø (august 1992).

Algegruppen «andre» med dominans av p-alger ogmindre mengder Dinobryon sp. ble registrert i allelokalitetene. Det samme gjalt for blågrønnalger medunntak av Lille Skarddørsjø. Kiselalger ble kunregistrert ultimo august 1992 i Øvre Skarddørsjømens dinoflagellater ble funnet i juli-prøvene fraSoenehkejavrie. I alle lokalitetene var fytoplanktonetdominert av små algearler: blågrønnalgeneSynechococcus sp. og Chroococcus sp., smådinoflagellater (diameter <10pm) samt andreflagellater.

De lave planktontetthetene gjør at både totalebiomasser og fordeling på planktongrupper erbeheftet med usikkerheter.



0,5"

-

0,45•

•

0,4

•

0,35ocv

•

0,3cr)E 0,25cu 0,2(r)cacn 0,15E

•

0,1".5 0,05

0

So

ØS

N Cr) C.) N 1#) N N 0, C") Cv)0) 0) 4:3 Ci! Cr) C» CD 0.) 0) 0)N. Ni: CO N Of) r•:, cc; r•:. 0; r.:o o o R R R R o o oO «; O a) 7- 2.7) 1.- cd c.i (d

NCy) C', N Cy) CD N 0 N

Figur 4 Algebiomasse (g våtvekt/m3) fordelt på ulike planteplanktongrupper, 1992 og 1993.So:Soenehkejavrie, ØS: Øvre Skarddørsjø, MS: Midtre Skarddørsjø, LS: Lille Skarddørsja, Vi:Vigeltjønna, Kv: Kvernhusbekktjønna. Merk: Fra lokaliteter med fiere prøvetakingsdatoer erkun førstedato merket med lokalitetsnavn.

6 Litorale og planktoniskekrepsdyr

En oversikt over registrerte arter av krepsdyr finnes itabell 3. Hvis vi antar at Megacyclops sp. er M.viridis og Eucyclops sp. er E. serrulatus ble det totaltregistrert 20 arter, fordelt på 9 arter av Copepoda(hoppekreps) og 11 arter av Cladocera (vannlopper).I Kvernhusbekktjønna ble det kun registrert en art avcopepoder og en art av cladocerer. I de øvrigelokalitetene ble det funnet mellom 10 og 12 arter,med det høyeste artsantallet i Vigeltjønna. Ilokaliteter med stø rre grunnområder (MidtreSkarddørsjo, Lille Skarddørsjø og Vigeltjønna) vardet en overvekt av cladocerer og spesielt litorale artermens forholdet var motsatt i de dypere lokaliteteneØvre Skarddørsjø og Soenehkejavrie.

Den vanligste planktoniske cladoceren Bosminalongispina ble registrert i samtlige lokaliteter medunntak av Kvernhusbekktjønna (tabell 3).Holopedium gibberum ble kun registrert i ØvreSkarddørsjø hvor arten dominerte i de litoraleprøvene fra juli 1992 (tabell 4). Dominans avplanktoniske arter i de litorale prøvene tyder på atlitoralsonen er dårlig utviklet. Til tross for større

MS

O AndreD Dinoflagellater

LS -Kiselalger

Blågrønnalger

VI

Kv

grunne områder i de fleste innsjøene var strandsoneneksponert med lite vannvegetasjon. Chydorussphaericus var den eneste av cladocererne som bleregistrert i samtlige lokaliteter. I tillegg til de vanligstelitorale cladocerene ble C. latus, Alona rustica ogmuligens A. rectangula registrert i en lokalitet hver.Sistnevnte art, som er registrert i Lille Skarddørsjø;pleier vanligvis å forekomme i mer eutrofe og ofteforurensede lokaliteter. Det må imidlertid tasforbehold om riktig artsbestemmelse da lugolvanskeliggjør bestemmelse av de minstechydoridene. C. latus er relativt sjelden men, i følgeFlässner (1972), registrert opp til 3000 m o.h. iKaukasus. De øvrige artene er vanlige i norske høy-fjellsområder.

Av copepodene ble Cyclops scutifer og Mixodiatomuslaciniatus registrert i de fleste lokalitetene hvor devanligvis dominerte blant de cyclopoide, henholdsviscalanoide copepodene. Begge artene sammen medArctodiatomus laticeps, Diacyclops nanus ogEucyclops semilatus er vanlige i høyfjellsvann. C.abyssorum er regnet for å være en konkurransesvakart som lett konkurreres ut av andre copopoder, f.eks.C. scutifer. Arten anses imidlertid for å være enpionerart som ofte dominerer i nyetablerteferskvannslokaliteter. To voksne hunner avAcanthodiatomus tibetanus ble bestemt fra det litoralematerialet fra Øvre Skarddørsjø. Arten er tidligere


kun registrert i sydlige deler av Tibet, Nord-Ural, Øst-Kola, Nord-Finland og på Varangerhalvøya (13jørnWalseng et al., Under utarb.).

Figur 5 viser tetthet av planktoniske og litorale kreps-dyr i planktonprøvene som antall individerper m3.vedlegg 2 er tettheten av de samme organismenevist som individer per m2. Tettheten av krepsdyr iplanktonprøvene (figur 5) varierte i gjennomsnittmellom 20 CMidtre Skarddørsjø, 31. juli 1992) og25.500 ind/rni (Vigeltjønna, 26. juli 1993). Tetthetenav krepsdyr var generelt høy i Vigeltjønna sammen-lignet med de øvrige lokalitetene. Dette gjelder ogsåde litorale håvtrekkene (tabell 4). For de flestelokalitetene ble det funnet sesongvariasjoner mht.zooplanktontetthet. Tettheten av krepsdyr iSoenehkejavrie var høyere i slutten av juli begge år(henholdsvis 11.560 og 5.920 ind/m3) sammenlignetmed prøver fra august og september. I ØvreSkarddørsjø ble høyeste tetthet registert ibegynnelsen av september 1993 (2.470 ind/m3) menstetthetene i juli og august året før var svært lave(figur 5). Dette kan ha sammenheng med at prøvenefra 1992 ble tatt fra grunnere dyp (0-10 m) og atdominerende zooplanktonarter i Øvre Skarddørsjø (C.scutifer og A. laticeps) ble funnet med størstetettheter på større dyp (10-20 m). Fra Midtre og LilleSkarddørsjø ble det kun tatt prøver i to perioder i1992 og tettheten av krepsdyr i planktonet overstegaldri 600 ind/m3. Lokalitetene er preget av storegrunne områder og høy vanngjennomstromning.

nina oppdragamelding 312

Av enkeltarter dominerte vanligvis B. longispina blantcladocerene. Relativt høye tettheter ble registrert iSoenehkejavrie i slutten av juli 1992 (7.240 ind/m3)og i Vigeltjønna i begynnelsen av september 1993(10.850 ind/m3). Vanlig blant copepodene var i førsterekke den cyclopoide C. scutifer. De størstetetthetene ble funnet i Soenehkejavrie (520 - 2.820ind/m3) og i Øvre Skarddørsjø 1. september 1993(1.810 ind/m3). I Vigeltjønna var det imidlertid dencalanoide copepoden M. laciniatus som dominertemed henholdsvis 21.520 ind/m3 i juli og 12.300 ind/m3i september 1993.

Ved sammenligning av de ulike lokalitetene er detrelativt store forskjeller både med hensyn til totaletettheter og zooplanktonbiomasser, sesongutviklingav enkeltarter, artssammensetning ogdominansforhold. De minste lokalitetene (MidtreSkarddørsjø, Lille Skarddørsjø ogKvernhusbekktjønna) skiller seg ut med lave tettheter(både per volumenhet og per arealenhet overflate) ogfå rent planktoniske arter. Soenehkejavrie ogVigeltjønna er mest like med 9 felles arter avhenholdsvis 11 og 12 arter av krepsdyr. I beggelokalitetene er det dessuten B. longispina, C. scutiferog M. laciniatus som utgjør det vesentligste avzooplanktonet. Tettheten av zooplankton, beregnetper arealenhet, ser imidlertid ut til å være omkring 2-4ganger høyere i Vigeltjønna.



30000

25000

E 20000

L7,•15000

10000

5000

0

2500

So

Andre0 Calanoide

Cyclopolde• BosminaoHolopedium

VI

Kv

Andre2000 D Calanolde

1500Cyclopoide

E Bosminaz.--

11) 1000 HolopediumLS

500 Ø S MS

N N Cv) N N N0) 0) Cr) 0) 0) 0) 0)N 05 0; N: ai CD a;o o 0 o 0 CR 0

N C•";) N 0 N

Figur 5 Tetthet av planktoniske krepsdyr (individer/m3) fordelt på ulike grupper, 1992 og 1993.So:Soenehkejavrie, Vi: Vigeftjønna, Kv: Kvernhusbekktjønna, ØS: Øvre Skarddørsjø, MS: MidtreSkarddørsja, LS: Lille Skarddørsjø. Merk: Fra lokaliteter med flere prøvetakingsdatoer er kun første dato merketmed lokalitetsnavn.


Tabell 3 Forekomst av krepsdyr i litorale (L) og planktoniske (P)prøverfra Skarddørsjøene og Vigeltjønna,1992-93. Mede Eucyclopsserrulatus og Eucyclops sp. er antatt å være samme att. Tilsvarendefor Megacyclops viridis og Megacyclops sp.

Lokalitet

CladoceraBosmina longispinaHolopedium gibberumChydorus sphaericusChydorus latusAlona affinisAlona rectangula

cn

LP LP L LP LPLP

LL LLLPP

LP P LP LP

Alona rusticaAlonopsis elongata LP L L L LPAcroperus harpae LP L L LAlonella nana L LEurycercus lamellatus L LP L

CopepodaCyclops scutifer LP LP LP LP PCyclops abyssorum L L LPEucyclops serrulatusEucyclops sp.Diacyclops nanusMegacyclops viridisMegacyclops sp. L LMixodiaptomus laciniatus LP LP P LP PArctodiaptomus laticepsAcanthodiatomus tibetanus

Antall cladoceraAntall copepodaTotalt antall arter

ca

is)a)c..3)



Tabell 4 Prosentvis fordeling av ulike krepsdyr-atter i de litorale prøvene. Prøvene er tattsom håvtrekk langs land. Parallelle prøver (2-3) er slått sammen. E: Eksponert strand,B: Beskyttet strand.

Lokalitet: Soenekejavrie <3.SkarddørsjøDato: 30.07.92 28.09.92 30.08.93 29.07.92 28.09.92 01.09.93Sone: E/B E/B E/B

CladoceraHolopedium gibberum 66,5 2,9Bosmina longispina 2,1 9,4 0,6 5,4 13,0Acroperus harpae 1,8 9,4 0,9 7,4Alonopsis elongata 0,7 12,5 52,0 0,7 0,3Alona affinis 3,1Alona rectangulaAlona rusticaChydorus sphaericus 0,4 3,1 0,3 0,7Chydorus latusAlonella nanaEurycercus lamellatus

CopepodaCyclops scutifer 1,1 18,8 0,9 83,9 74,7Cyclops abyssorumMegacyclops viridis 0,4Megacyclops sp.Eucyclops serrulatus 0,7Diacyclopsnanus 0,4Eucyclops/Diacyclops naup. 2,1 2,3Cyclopoide naup./cop. 56,9 28,1 24,0 15,8Mixodiaptomus laciniatus 15,6 24,0 0,7Acanthodiaptomus tibetanus 0,6Calanoide naup./cop. 34,2 12,3 0,7 9,0

Totalt antall individer 281 32 25 349 298 376




nina oppdragameiding 312

7 BunndyrDet ble tatt bunndyrprover i fem vann (jfr. tabell 2).Av disse er Midtre Skarddørsjø det grunneste medbare 5 m dyp. Lille Skarddørsjø og Vigeltjønna erogså relativt grunne med 8 m som største dyp ibegge. Alle disse tre vannene mangler den typiskekalde profundalsonen som i midtnorske fjellvanndomineres av larvene av fjærmyggenHeterotrissocladius subpilosus. I Soenehkejavriefinner vi denne arten i sjøens største dyp på ca 10 -11 m og i den dypere Øvre Skarddersjø er H. •subpilosus dominerende både på 10, 20 og 25 m dyp.

1000 incihn21--1

Heterotrissocladius

Stictochironomus

Sergentia

Figur 6 viser dypdefordeling av fjærmygglarver i defem innsjøene og forekomsten av tre indikatorformer.En sammenligning av disse vannene på grunnlag avbunndyrfaunaen vil følgelig preges vel så mye av deulike dypdeforholdene som av trofinivået. Grov settsynes imidlertid Øvre Skarddørsjø å være det mestoligotrofe. Soenehkejavrie har som nevnt H.subpilosus i profundalen og dette betyr at det neppeer oksygenmangel i dette vannet på noe tidspunktselv om forekomstene av både Stictochironomus(rosenschoeldi) og Sergentia indikerer et mesotroftnivå.

Andre fjæremygglarver

Fåbørstemark

Figur 6 Dypdefordeling av bunndyr i fem innsjøer i Skarddørsfjella og VigeIjella. Forekomsten av treindikatorgrupper av fjærmygg er angitt.


Lille Skarddørsjø har også rike forekomster av S.rosenschoeldi på 5 m og en del Sergentiaog kan klassifiseres som mesotroft sammen medVigeltjønna. Det samme gjelder Midtre Skarddørsjø.

Ut fra tetthetene av fjærmygglarver registrert vedbunndyrprøvene er det mulig å gi noen groveoverslag over sekundærproduksjonen av enkelte arterav bunndyr og hvordan dette blir utnyttet av fisken.

I Øvre Skarddørsjø er tetthetene av store H.subpilosus larver funnet å være mellom 900 og 1500per m2 på 20 til 25 m dyp. Fullt utvokste larver avdenne arten veier rundt 1,5 -1,6 mg i våtvekt(Aagaard 1982). Dette tilsvarer en våtvektproduksjonav pupper på rundt 1,2 g til 2.4 g per m2.

Tilsvarende beregninger for S. rosenschoeldi ut fra enlarvevekt på ca 4 mg (Aagaard 1978) girbiomassetall på opp mot 8 g våtvekt per m2 på 5 mdyp i Lille Skarddørsjø.

Mageprøver av røye viser at både larve og puppe-stadiet av fjærmygg blir utnyttet (tabell 5). I Øvre

Tabell 5 Innhold i mageprøver fra et antall fisk fra fire av de undersøkte vannene. Tallene angir totalt antalInæringsdyr funnet tilsammen i det antall mageprøver som er angitt i første kolonne. Tomme mageprøver er ikkeinkludert i dette talIet. 1: fisk, 2: vårfluelatver, 3: #ærmygglarver, 4: fjærmyggpupper, 5: overflateinsekter, 6: midd,7: copepoder, 8: linsekreps, 9: cladocerer, 10:muslingskreps, 11: fåbørstemark

Næringsdyr-gruppe

I Soenehkejavrie var det store mengder pupper avStictochironomus i magene på fire av fiskene (figur8). Videre ble det funnet en del Arctopelopiamelanosoma og Procladius pupper i de sammemagene. Det er tydelig at enkelte fisk har gått ogplukket pupper som stiger opp for å klekke i dettetidsrommet.

I Midtre og Lille Skarddørsjø ble det også funnet endel pupper i mageprøvene(tabell 5) uten at det varmulig å identifisere noen dominerende form.Skjoldkreps Lepidurus arcticus ble påvist imageprøver av røye fra Lille Skarddørsjø.

Skarddørsjø har røya spist bl.a. larver avHeterotrissocladius maeaeti og en Tanytarsini (figur7) som er de dominerende formene i bunnprøvene fra5 m og 7 m. Videre ble det funnet en del larver avMesocricotopus thienemanni som opptrer i bunn-prøvene fra 10 og 20 m.




Heterotrissociadiusmaeaeri

31 %

Arctopelopiamelanosoma

11 %Hydrobaenus

2 %

Mesocricotopus. thienemanni

Micropsectra 3 %14 %

Pseudodiamesa1 %

Figur 7 Artsfordeling av fjærmygglarver og pupper ifiskemager fra Øvre Skarddørsjø 30.07.92.

Prociadius3 %

Figur 8 Artsfordeling av fjærmygglatver og pupper ifiskemager fra Soenehkejavrie 31.07.92.

Paracladopelma51 %


8 FiskResultatene viser at alle innsjøene har tette bestanderav røye. Gjennom forsøksfisket ble det fanget mestrøye i Øvre Skarddørsjø (tabell 6). Røyebestandene ide andre innsjøene synes å være av sammestørrelsesorden eller noe mindre. Lille Skarddersjø(N=12) og Vigeltjønna (N=14) har i tillegg tynnebestander av aure.

I Øvre Skarddørsjø og Soenehkejavrie ble det ogsåbenyttet flytegarn men fangstene var svaart små.Dette tyder på at tilgjengeligheten av zooplankton ogluftinsekter er liten og at fisken oppholder seg ibentiske habitater.Lengdefordelingeni røyepopulasjonen er vist i figur9. Med unntak av Vigeltjønna, var lengdegruppen 10-15 cm dominerende i alle innsjøer. Disse innsjøenehadde en varierende andel (1,5 - 9,9 %) med roye >20 cm som potensielt er fiskespisere. I Vigeltjønnadominerte lengdegruppen 20-25 cm og det ble fangetfå fisk under 15 cm. Imidlertid ble det ikke fanget røyeover 30 cm i Vigeltjønna.

Beregnet CPUE viser at tettheten av totale fiske-fangster er størst og tilsvarende i Øvre og MidtreSkarddørsjø med henholdsvis 63 og 62,5 fisk perNordic-serie. I Vigeltjønna var tettheten noe lavere(56,5 fisk/serie) mens laveste tettheter ble registrert iSoenehkejavrie (23 fisk/serie).

Fiske med elektrisk apparat i strandsonen i ØvreSkarddørsjø og Soenehkejavrie viste at yngelenlevde mellom steiner på grunt vann. Det ble ogsåfanget røye i tilløpsbekkene og på utløpet i disseinnsjøene, noe som tyder på at røya gyter i rennende

Lokalitet

Lille SkarddørsjøMidtre SkarddørsjøØvre SkarddørsjøSoenehkejavrieVigeltjønna

1992

12

Aure1993 Sum

120

0 00 014 14


vann. I Vigeltjønna ble det fanget fisk på utløpet,hovedsaklig aure, og kun en fisk i strandsonen.

Aldersfordelingen i røyepopulasjonene var dominertav aldersgruppene 5-9 år men innslaget av 2-4åringer var stort i Lille Skarddørsjø (figur 10). Deeldste og største røyene var opp mot 18 år gamle.Fagrrest eldre roye (over 12 år) ble registrert i LilleSkarddørsjø og Vigeltjønna.

I alle innsjoer, unntatt Vigeltjønna, vokser røya megetdårlig og etter vekststagnasjon skjer kjønnsmodning ien alder på 3-4 år (figur 11). Vekstomslag tilpredatorfisk skjer fra det 10. leveår og ved en lengdepå ca 20 cm. Analyser av røyas mageinnhold viste atrøya allerede ved en lengde på 15-16 cm haddebegynt å spise smårøye på 3-4 cm. Røya iVigeltjønna vokser klart bedre og når en lengde på ca20 cm før vekststagnasjon og kjønnsmodning inntrer.Innslaget av fiskespisere synes å være lite iVigeltjønna sammenlignet med de andre innsjøene.

Fisket ble i alle år gjennomført i august. Røyasernæring i denne perioden var dominert av fjærmygg-larver/-pupper (Chironomidae), overflateinsekter ogvårfluelarver (Trichoptera) (tabell 5). I kun et fåtallstore fisk ble det funnet fisk i magen.

I Vigeltjønna er det gjennomført utfisking av lokalefiskere. Hardere beskatning kan sannsynligvis forklarerøyas bedre vekst og yngre alderssammensetning idenne innsjø sammenlignet med de andre.

I alle innsjøene var røya sterkt befengt med parasitterunntatt i Vigeltjønna og Lille Skarddørsjo.

Tabell 6 Garnfangster av røye og aure (totalt antall individer) i jellsjøene 11992 og 1993. Ikke prøvefisket:CPUE (per Nordic-serie) er tilbakeberegnet fra de ulike fangstene (SNSF-serier + Nordic-serier + flytegarn).

Røye Aure+Røye1992 1993 Sum CPUE

66 66 45,595 95 62,5225 210 432 63,074 54 128 23,0

99 99 56.5



o `,,r3 ? SLengde

t",)-

Alder

Figur 9 Lengdefordeling i fangster av røye i Lille- Figur 10 Aldersfordeling av fangster av røye i(LS), Midtre- (MS) og øvre Skarddørsjø (0S), innsjøene nevnt i figur 9.Soenehkejavrie (SO) og Vigeltjønna (VI)


60

50

40

30ce

-

20

10

5

10

• LS

-

MS

— 011— ØS

Alder

(t) rs. O e) tr)

40

35 Nirå\vå

30

§ 25

fI) 2°

3

•

15—å— so

1.0 N. (", Lr)

Alder

Figur 11 Røyas lengde ved økende alder i fangsterfra innsjøene nevnt i figur 9.

9 Vegetasjonsstudier

9.1 Moser på innsjøbunn


Vegetasjonen på bunnen av innsjøene besto bare avmoser. I alle innsjøene ble det funnet alt fra tettemose-enger til omtrent vegetasjonslos bunn. Soneninne ved land var for det meste vegetasjonsløs. IVigeltjønna ble det i tillegg funnet partier med stein-blokker som var tett overvokst med moser. Artene lotseg ikke bestemme i felt, og dessverre ble det ikketatt noen prøver av disse mosene.

I Soenehkejavrie fantes det middels mosemengder ialle prøvene på 3-7 m dyp. I de 4 prøvene fra 1 mdyp og 3 av 4 prøver fra 10 m dyp, fantes det derimotingen moser. I Øvre Skarddørsjø ble det tatt 1moseprøve fra 3 m dyp i tillegg til prøvene fra 5, 7,10 og 20 m dyp. Kun en prøve fra 20 m dyp inneholdtmoser. Dette er ikke helt representativt for innsjøenda vannkikkert-studiene avslørte store moseenger,særlig i den vestre delen. Midtre Skarddørsjø er myegrunnere enn Soenehkejavrie og Øvre Skarddørsjø.Der ble det tatt moseprøver i en grunn bukt (ca. 0,2 mdyp) og på 3 m dyp. Alle de fire prøvene fra 3 minneholdt moser. I Lille Skarddørsjø, nederst ivassdraget, ble det funnet moser i en av prøvene fra3 m dyp og i alle prøvene fra 5-7 m dyp. I Vigeltjønnable det bare funnet moser i under halvparten avprøvene fra 3-7 m dyp. Til forskjell fraSkarddørsjøene ble det ikke funnet en enestelevermose i noen av prøvene. Resultatenepresenteres i tabell 7.

Somtabell 7 viser var artssammensetningen av blad-mosene omtrent den samme i alle vannene. Dette erarter som normalt kan finnes i fattige innsjøer, dvsunder oligotrofe/mesotrofe forhold (Mårtensson1965a, Asbjørn Moen pers. medd.).

Torvmosene (Sphagnum sp.) har en annenvoksemåte i vann enn på land og er derfor vanskeligeå bestemme. Som regel vil artene være de sammesom de man finner på land i nærheten avvannkanten. Derfor bør våte områder ved innsjøenestuderes for å finne ut hvilke arter det kan være snakkom. Den eneste kjente arten, bjørnetorvmose(Sphagnum stammer fra en dam vedsørenden av Vigeltjønna.



Flere av levermosene i Skarddørsjøene erkarakterisert i litteraturen (Mårtensson 1965b,Schuster 1969 og Smith 1990) som voksende påsure, silikatholdige substrat; broddglefse (Cephaloziabicuspidata), hutremose-artene (Marsupella spp.),elvetrappemose (Nardia compressa) og bekketve-bladmose (Scapania undulata). Det er ikke mulig åfastslå om det finnes levermoser i Vigeltjønna utenytterligere provetaking.

9.2 Terrestrisk vegetasjon

Det generelle inntrykket var at vegetasjonen vedSkarddørssjøene hadde omtrent den sammesammensetningen og besto for det meste av fattigrabbe-, leside- og snoleievegetasjon. Ved det høyest-liggende vannet, Soenehkejavrie, var det etforholdsvis smalere belte med lesidevegetasjon ennved de andre vannene. Vannkantvegetasjonen vardårlig utviklert og ble bare funnet ved de to minstevannene. Myrvegetasjon og en viktig karakterart somdvergbjørk (Betula nana) fantes bare nederst i vass-draget. Selv om vegetasjonen i området er fattigfinnes små rikere innslag indikert av fjellsmelle(Silene acaulis). Slike rikere innslag ble funnet vedalle vannene i omtrent samme mengde. Tabell 8 giren oversikt over de arter som ble funnet i området.

Vegetasjonen ved Vigeltjønna er fattig med omtrentden samme artsammensetning (tabell 8) somvegetasjonen ved Skarddørssjøene, men med endamindre lesidevegetasjon enn ved Soenehkejavrie.Det var bare noen få, lave, krypende individ avlappvier (Salix lapponum) og einer (Juniperuscommunis) i området. Også ved Vigeltjønna ble detfunnet små partier med noe rikere innslag indikert vedfjellsmelle (Silene acaulis).

Kvernhusbekktjønna ligger i mellomalpin region.Rundt tjønna finnes det mye blokkmark med noevegetasjon i mellom. Vegetasjonen er artsfattig(tabell 8) og består for det meste av fattig snoleie- ograbbe-vegetasjon. Lesidevegetasjon mangler helt,bare noen få individ ble funnet i forsenkinger innundersteiner av blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær(Vaccinium vitis-idaea) og fjelikrekling (Empetrumhermaphroditum). Noen få rikere småflekker medfjellsmelle (Silene acaulis) ble funnet også her.

Dersom det blir aktuellt å studere forsuringseffektenpå vegetasjonen i et delnedbørsfelt, bør kontrollfeltetplasseres i det samme geografiske området som detsom forsures. Det er noe forskjell mellom deundersøkte områdene i Skarddørsfjella og Vigelfjella,særlig mht. lesidevegetasjonen. En forundersøkelseble gjort i delnedborsfeltene til de to innløpsbekkenetil Vigeltjønna i nord og nordøst (Ev og Dv). Disseområdene ble valgt ut fordi de har omtrent den

24

samme eksposisjonen. Jordsmonnet er tynt oginneholder mye stein. Derfor var det vanskelig å fåsatt ned merkepinner og aluminiumsrør. Det bleforsøkt med å merke en del steiner med orangespraymaling i tillegg. Ved et eventueltforsuringsforsøk bør man basere seg på noe mersolid. For å få en test på hvor sammenlignbare deutlagte feltene er, ble det analysert 14 ruter ved Ev og10 ruter ved Dv, hver rute å 1 m2. Noen små mose-prøver ble samlet inn fra feltene for bestemmelse.Resultatet (tabell 9) viser at de to delområdene somble undersøkt har omtrent de samme artene og vilvagre egnet til å studere effekten på vegetasjonen avet eventuell forsuringsforsøk.



Tabell 7 Oversikt over moser fra bunnen av Skarddørssjøene og Vigeltjønna. X angir en stor forekomst av arten iminst en prøve. - Survey of mosses from the bottom of the lakes Skardørssjøene and Vigeltjønna. X denotes atleast one sample where the species has a great occurence.

A. Artsoversikt pr. innsjo - Species list from the lakesLokalitet - locality So ØS

Bladmoser - MossesBlindia acutaCalliergon sarmentosumDicranella palustrisDicranella sp.Drepanocladus exannulatus coll.Philonotis sp.Sphagnum sp.

Levermoser - LiverwortsAnthelia sp.Calyopogeia muellerianaCephalozia bicuspidata/plenicepsCephaloziella sp.Jungermannia pumila/atrovirensMarsupella emarginataMarsupella sp.Nardia compressaScapania paludosaScapania undulata

B. Artsoversikt fordelt på dyp -Lokalitet - LocalityVanndybde (m)- Deapth of water (m)

Bladmoser - MossesBlindia acutaCalliergon sarmentosumDicranella palustrisDicranella sp.Drepanocladus exannulatus coll.Philonotis sp.Sphagnum sp.

Levermoser - LiverwortsAnthelia sp.Calypogeia muellerianaCephalozia bicuspidata/plenicepsCephaloziella sp.Jungermannia atrovirens/pumilaMarsupella emarginataMarsupella sp.Nardia compressaScapania paludosaScapania undulata

X

Species list,So

0,2 3

X X

X

X

5 7 7-10 10

MS LS Vi

x X X

Xx x x

X

x

X

X

grouped after different depthsØS MS

3 20 0,23

x.x X .x x x x x x

. . x .

.x .x .x 'x x x

.x .x : .x x x

X X X

x x

xxx x "xx.

X x x

x . .

X X

25

X

•

RødmesigdmoseBlodtjønnmoseKildegrøftemoseGrøftemose

X Vrangklo

•

Kildemose

•

Torvmose

SnømoseSumpflakBroddglefse/StorglefsePistremoseNebbsleivmose/BekkesleivmoseMattehutreHutremoseElvetrappemoseMyrtvebladmoseBekketvebladmose

LS Vi

0,23 5 7 3 5 7

•X X

XXx

X X. .

. x . X x x .

Xx . .. X x. x xx X x. x .



Tabell 8 Floraen i området rundt Skarddørssjøene (lok 1), ved Vigeltjønna (lok. 2) og ved Kvernhusbekktjønna(lok. 3) - The flora of the area near by the lakes of Skardørssjøene (Ioc. 1), Vigeltjønna (loc. 2) andKvernhusbekktjønna (Ioc. 3)

LokaHtet nr. - Locality no. 1 2 3Høyde over havet - Altitude 1037- 1170- 1305-

1220 1220 1315


Urter - HerbsAlchemilla alpina x x x FjellmarikåpeAlchemilla glomerulans x x x KildemarikåpeAntennaria dioica x x KattefotAthyrium distentifolium x x x FjellburkneBartsia alpina x x SvarttoppCardamine bellidifolia x HøyfjellskarseCerastium alpinum x FjellarveCerastium cerastoides x x BrearveCoeloglossum viride x x GrønnkurleDiapensia lapponica x FjellprydDiphasium alpinum x x x FjelljamneDryopteris expansa x SauetelgEpilobium anagaHidifolium x x DvergmjølkeEquisetum arvense x ÅkersnelleEquisetum fluviatile x ElvesnelleEquisetum pratense x EngsnelleEquisetum sylvaticum x SkogsnelleEuphrasia frigida x x FjelløyentrøstGeranium sylvaticum x SkogstorkenebbGnaphalium norvegicum x x SetergråurtGnaphalium supinum x x x DverggråurtHieracium sect. Alpina x FjellsveveHieracium sect. Pilosella x x x HårsveveHuperzia selago ssp. arctica x x x LusegrasLycopodium dubium x HeikråkefotOxyria digyna x x FjellsyrePedicularis lapponica x x BleikmyrkleggPedicularis oederi x GullmyrkleggPingu icula vulgaris x x TettegrasPolygonum viviparum x x x HarerugPotentilla crantzii x x FlekkmurePyrola minor x x PerlevintergrønnRanunculus acris x x EngsoleieRanunculus glacialis x IssoleieRanunculus pygmaeus x x DvergsoleieRubus chamaemorus x x MolteRumex acetosa x x EngsyreSaussurea alpina x x FjelltistelSaxifraga stellaris x x x StjernesildreSedum rosea x RosenrotSibbaldia procumbens x x x TrefingerurtSilene acaulis x x x FjellsmeHeSolidago virgaurea x x GullrisTaraxacum sp. x x x LøvetannThalictrum alpinum x x FjellfrostjerneTofieldia pusilla x x BjønnbroddTrientalis europaea x x SkogstjerneVeronica alpina x x FjellveronikaViola biflora x x FjellfiolViola palustris x x Myrfiol




Tabell 9 Floraen i to forsøksområder ved Vigeltjønna: ved bekk i nord (Ev) og bekk i nordøst (Dv) - The flora of samplesites from two areas by Vigeltjønna.

Forvedete arter - Dwarf shrubsCassiope hypnoidesEmpetrum hermaphroditumLoiseleuria procumbensPhyllodoce coeruleaSalix herbaceaVaccinum myrtillusVaccinium vitis-idaea

Graminider - GraminoldsAnthoxanthum alpinumCarex bigelowiiDeschampsia flexuosaJuncus trifidusNardus stricta

Urter - HerbsAlchemilla alpinaDiphasium alpinaGnaphalium supinumHieracium PilosellioideaHuperzia selagoPedicularis lapponicaPolygonum viviparumSibbaldia procumbensSolidago virgaureaTrientalis europaea

Bladmoser - MossesConostomum tetragonumDicranum majusDicranum scopariumKiaeria starkeiParaleucobryum enervePleurozium schreberiPohlia nutansPolytrichum communePolytrichum pililiferum

Levermoser LiverwortsAnastrophyllum minutumBarbilophozia atlanticaBarbilophozia floerkeiBarbilophozia lycopodioidesDiplophyllum taxifoliumLophozia sudeticaLophozia ventricosa coll.Moerchia blyttiiPleurocladula islandica

Lav - LichensCetraria islandicaCladonia arbuscula coll.Cladonia rangiferinaCladonia stellarisCladonia sp.Stereocaulon s .

Ev Dv

MoselyngFjellkreklingGreplyngBlålyngMuseøreBlåbærTyttebær

GulaksStivstarrSmyleRabbesivFinnskjegg

FjellmarikåpeFjelljamneDverggråurtHårsveveLusegrasBleikmyrkleggHarerugTrefingerurtGullrisSkogstjerne

HjelmmoseBlanksigdRibbesigdSnøfrostmoseFjellnervemoseFurumoseVegnikkemoseStorbjørnemoseRabbebjørnemose

TråddraugmoseKystskjeggmoseLyngskjeggmoseGåsefotskjeggmoseBergfoldmoseRødflikGrokornflikFjellsløyfelsbremose

IslandslavLys reinlavGrå reinlavKvikrullReinlavSaltlav


10 Konklusjoner oganbefalinger

De undersøkte områdene samsvarer med krav somer satt mht. eventuelle forsøks-/referanselokalitetershøydemessige og geologiske beliggenhet.Lokalitetene ligger i lav- og mellomalpin sone ogområdene er næringsfattige med sur berggrunn og litelesmassedekke. Det er ingen synlige effekter avlangtransporterte forurensninger ("sur nedbør") iområdene og innsjøene er antatt å være relativtupåvirket. I følge lokale kilder (Paul Græsli, pers.medd.) hadde imidlertid Store Skarddørsjø inntil1950-60 en fiskebestand som besto av tilsvarendemengder ørret og røye. Det er også rapporterl omforsuringsskader i tilstøtende fjellområder på svenskside av grensen (Engblom & Lingdell 1984, Åslund1988, Degerman et. al. 1992).

Den terrestriske vegetasjonen i nedbørsfeltet er istore trekk tilsvarende for alle de undersøkteområdene, både mht. vegetasjonstyper ogartssammensetning, og må betraktes som typisk fornæringsfattige, fjellområder i Sør-Norge.Bunnvegetasjonen i innsjøene består av moser somnormalt finnes i næringsfattige innsjøer.

Med hensyn til innsjøenes overflateareal, volum ogoppholdstid synes Vigeltjønna å være mest aktuellsom forsuringslokalitet. De øvrige lokalitetene erenten for grunne eller har et uhensiktsmessig stortvolum. Gjennomstrømningshastigheten er imidlertidstor for alle lokalitetene; gjennomsnittlig oppholdstidoverstiger sjelden et halvt år.

De fleste lokalitetene har innløpsbekker av noevarierende vannkvalitet. Vannkvaliteten både ibekkene og i selve innsjøen er imidlertid karakterisertved lav pH og lavt innholdet av næringssalter ogandre ioner.

Tettheten av planktoniske alger og av krepsdyr erliten og typisk for næringsfattige fjellsjøer.Artssammensetning og biomasse av planktoniske oglitorale krepsdyr gjenspeiler forskjeller i vannkvalitetog morfologiske forhold (dyp, litorale områder). Vedsammenligning av artssammensetning synesVigeltjønna og Soenehkejavrie å være mest lik med 9felles arter av henholdsvis 12 og 11 registrerte kreps-dyrarter. Imidlertid har Vigeltjønna en tetthet avzooplankton, beregnet per arealenhet, som er 2-4ganger så stor som tettheten i Soenehkejavrie. Antallindivider registrert i de litorale prøvene fraVigeltjønna er også langt høyere enn fra de øvrigelokalitetene.

nina oppdragsrnelding 312

Basert på bunndyrfaunaen må Øvre Skaddørsjøbetraktes som oligotrof mens de øvrige lokalitetenekan karakteriseres som mesotrofe. Den typiske kaldeprofundalsonen som i midtnorske fjellvann domineresav larvene av fjærmyggen Heterotrissocladiussubpilosuser kun velutviklet i Øvre Skarddørsjø.

Når det gjelder fiskesamfunnet er dominans av små-vokst røye og et fåtall fiskespisere et fellestrekk vedalle lokaliteter unntatt Vigeltjønna. Av aktuelleforsøkslokaliteter er det kun Vigeltjønna som i tillegghar en bestand av orret. Bedre vekst på røya iVigeltjønna antas å ha sammenheng med bedrenæringstilgang og tynningsfiske utført av lokalefiskere. Rsketettheten, beregnet som fangster perNordic-serie, er størst for Øvre- og MidtreSkarddørsjø og lavest i Soenehkejavrie medVigeltjønna og Lille Skarddørsjø i en mellomposisjon.

Lokalitetenes geografiske beliggenhet, med storeavstander til bosetting og bilvei, vil vanskeliggjøreeksperimentelle studier og feltarbeid. Vanskeligeværforhold er også et minus. Imidlertid er detmuligheter for lokal innkvartering og etablering avenklere laboratoriefasiliteter i tilknytning til alleredeoppførte hytter. Som en samlet vurdering betrakteslikevel den geografisk beliggenhet samt deværmessige forholdene å være de største negativebegrensningene for gjennomføring av eneksperimentell forsuring i området. Vurdering avinnsjøenes volum og gjennomstrømningshastighetkonkluderer med at kun Vigeltjønna kan være egnetsom forsuringslokalitet. Biologisk er også dennelokaliteten mest interessant med populasjoner avørret og røye. Vigeltjønna har dessuten enartssammensetning og tetthet av planktoniske oglitorale krepsdyr samt bunndyr som er mest isamsvar mht. de ønsker som på forhånd var satt oppfor en eventuell forsøkslokalitet. Innenfor innsjøensnedborsfelt finnes vegetasjonstyper som er typiskefor næringsfattige fjellområder og her er det ogsåfunnet egnede referanseområder ved forsuring av etdelnedbørsfelt. Soenehkejavrie og Øvre Skarddørsjøligner, på hver sine områder, mest på Vigeltjønna.Likevel er det ingen av lokalitetene som fullt ut dekkerde egenskaper som søkes hos en referanselokalitet.Det må imidlertid vurderes om Soenehkejavrie ogØvre Skarddørsjø samlet gir et tilstrekkelig bilde avuberørte, men naturlig næringsfattige, fjellsjøer slik atdisse kan benyttes som referanselokaliteter.



11 LitteraturDegerman, E., Engblom, E., Lingdell, P.-E., Melin, E.

& Olofsson, E. 1992. Försurning i fjållen? -Inform. från S6tvattenslaboratorietDrottningholm nr. 1/1992, 111 s.

Engblom, E & Lingdell, P.-E. 1984 The mapping ofshort-term acidification with the help ofbiological ph indicators. Rep. Inst. Freshw.Res., Drottningholm 61: 60-68

Flössner, D. 1972. Krebstiere, Crustacea, Kiemen-und Blattfasser, Branchiopoda, Fischlåuse,Branchiura. -Tierwelt Deutschl. 60: 1-501.

Frisvoll, A.A., Elvebakk, A., Flatberg, K.I., Halvorsen,R. & Skogen, A. 1984. Norske navn påmoser. - Polarflokken 8,1: 1-59.

Hesthagen, T., Berger, H.M., Larsen, B.M., Hansen,L.P., Blakar, I., Sevaldrud, I.H., Enge, E.,Fjeld, E., Hegge, 0., Strand, R. & Tysse, 0.1989. The effects of acid precipitation onfreshwater fish in Norway, s. 117- 142. - I:Longhurst, J.W.S. (ed.), Acid deposition:Sources, effects and controls. British Library,Science Reference and Information Serviceand Technical Communication, London.

Herbst, H.V. 1976. Blattfusskrebse (Phyllopoden:Echte Blattfasser und Wasserflöhe). -Kosmos-Verlag Franckh, Stuttgart, 130 s.

Kiefer, F. 1973. Ruderfusskrebse (Copepoden). -Kosmos Verlag Franckh, Stuttgart, 99 s.

Kiefer, F. 1978. Freilebende Copepoda. - I Elster,H.J. & Ohle, W., red. Das Zooplankton derBinnengewässer 26: 1-343.

Krog, H., Østhagen, H. & Tønsberg, T. 1980.Lavflora. Norsk busk- og bladlav. -Universitetsforlaget. 312 s.

Lid, J. 1985. Norsk, svensk, finsk flora. - Det NorskeSamlaget. Oslo. 837 s.

Mårtensson, 0. 1965a. Bryophytes of the TornetråskArea, Northern Swedish Lappland. Il Musci. -K. Svensk. Vet.-Ak. Avh. Naturskyddsårenden14: 1-321.

Mårtensson, 0. 1965b. Bryophytes of the TornetråskArea, Northern Swedish Lappland. IHepaticae. - K. Svensk. Vet.-Ak. Avh.Naturskyddsårenden 12: 1-107.

Nilsen, 0. & Wolff, F.C. 1989. Geologisk kart overNorge, berggrunnskart for Røros & Sveg - M.1:25000. - Norges geologiske undersøkelse.

NVE 1987. Avrenningskart over Norge (1930-60) - M.1:500000, Blad 4. - Norges vassdrags- og

energiverk, Vassdragsdirektoratet,Hydrologisk avdeling.

Rosseland, B.O., Balstad, P., Mohn, E., Muniz, I.P.,Sevaldrud, I. & Svalastog, D. 1979.Bestandsundersøkelser, Datafisk - SNSF-77.Presentasjon av utvalgskriterier, innsamlings-metodikk og anvendelse av programmet vedSNSF-prosjektets prøvefiske i perioden 1976-79. - SNSF-prosjekt, TN 45/79. 63 s.

Rylov, W.M. 1948. Freshwater Cyclopoida. FaunaUSSR, Crustacea 3 (3). - Israel Program forScientific Translations, Jerusalem 1963, 314s.

Sars, G.O. 1903. An account of the Crustacea ofNorway. IV Copopoda, Calanoida. - Bergen,171 s.

Sars, G.O. 1918. An account of the Crustacea ofNorway. VI Copopoda, Cyclopoida. - Bergen,225 s.

Schuster, R.M. 1969. The Hepaticae andAnthocerotae of North America east of thehundredth meridian. Vol. Il. - Columbia Univ.Press. New York. 1062 s.

Sigmond, E.M.O., Gustavson, M., & Roberts, D.1984. Berggrunnskart over Norge - M. 1:1million. - Norges geologiske undersøkelse.

Smirnov, N.N. 1971. Chydoridae. Fauna USSR,Crustacea 1 (2). - Israel Program forScientific Translations, Jerusalem 1974, 644s.

Smith, A.J.E. 1990. The liverworts of Britain andIreland. - Cambridge Univ. Press. Cambridge.362 s.

Thoresen, M.K. 1990. Kvartærgeologisk kart overNorge. Tema: Jordarter. M. 1:1 million. -Norges geologiske undersøkelse.

Utermähl, F. 1958. Zur Vervollkommung derquantitativen Phytoplanktonmethodik. - Mitt.Int. Verein. Limnol. 9: 1-38.

Walseng, B., Halvorsen, G., Huru, H., Nøst, T. &Schartau, A.K.L.. AcanthodiaptomustibetanusDaday. New records of a very rarespecies. - Under utarb.

WiMn, E. 1976. A simplified method of phytoplanktoncounting. - British Phycol. J. 11. 265-278.

Aagaard, K. 1978. The chironomids of lake Målsjøen.A phenological, diversity, and productionstudy. - Norw. J. Ent. 25: 21-37

Aagaard, K. 1982. Profundal chironomid populationsduring a fertilization experiment in Langvatn,Norway. - Holarct. ecol. 5: 325-331

Åslund, J.-E. 1988 Vattprovetagning i Jämtlands lån.Snösmeltingsperioden 1988. PMMiljøvårdsenheten i Jåmtlands lån. 29 p.


Vedlegg I Vankjemiske data fra Soenehkejavrie, Skarddørsjøen og Vigeltjønna, 1992-93.Folkonelser: se tabe112. Bekkelokaliteter er angitt med bokstaver i henhold til figur 1-2.

31




Vedlegg i fortsetter

32


Vedlegg 1 fortsetter

33

nina oppdragsmading 312



Vedlegg 2: Tetthet (antall/m2) av planktoniske og litorale krepsdyr beregnet fra kvantitative rørprøver. Forcyclopoide og calanoide copepoder er copepoditter og adulte individer summert for hver art. Unntak er prøver derflere nærtstående arter er tilstede iplanktonet samtidig. I disse tilfellene er kun adulte individer bestemt til art.* Tilstede i små mengder i hårprøvene.

Lokalitet: Soenekejavrie 13.SkarddørsjøDato: 30.07.92 28.09.92 26.07.93 30.08.93 29.07.92 28.09.92 01.09.93Dyp: 0-3 m 0-10 m 0-10 m 0-10 m 0-5 m 0-10 m 0-20 m

Holopedium gibberum 65 2533Bosmina longispina 21720 1600 12600 1400 400 5333Acroperus harpae 200Alonopsis elongata 200 67Alona affinis 200Chydorus sphaericusEurycercus lamellatusCyclops scutifer 6960 5200 28200 15399 535 1200 36267Cyclops abyssorumMegacyclops viridisEucylops/Diacyclops 200Cyclopoide cop.Cyclopoide naup. 960 46200 3000 12667 4000 12800 30467Mixodiaptomus laciniatus 6000 14200 18000 19067 65 1000Arctodiaptomus laticeps 5200Calanoide naup. 1140 3400 267 865 1400 2800

Totalt 36780 67600 65600 48867 5530 16800 82600

Lokalitet: M.Skarddørsjø L. Skarddørsjø Vigeltjønna Kvernh.Dato: 31.07.92 28.09.92 01.08.92 28.09.92 26.07.93 02.09.93 26.07.93Dyp: 0-3 m 0-5 m 0-7 m 0-5 m 0-8 m 0-7 m 0-5 m

Holopedium gibberumBosmina iongispina 1050 22880 75923Acroperus harpaeAlonopsis elongata 333Alona affinis 100 210 1120 1035Chydorus sphaericus 123 1000Eurycercus lamellatus 70Cyclops scutifer 60 1100 2450 100 1120 2677Cyclops abyssorum 320 1333Megacyclops viridis 333Eucylops/DiacyclopsCyclopoide cop. 6400 1641Cyclopoide naup. 300 3100 350 1400 960 394Mixodiaptomus laciniatus 70 172160 86102 7400Arctodiaptomus laticepsCalanoide naup. 100 630 9000

Totait 360 4400 4830 1500 204960 169894 17400


Forklaring til vedlegg 1

Symbol Parameter Benevnelse

Lok: LokalitetDyp: Prøvetakingspunktets avstand til overflaten mDato: PrøvetakingstidspunktTurb: Turbiditet FrUFarge: Fargetall mgPtilKond: Konduktivitet 1.1S/cmpH: -log [H1Alk: Alkalitet, beregnet gekv/ICa: Kalsium mcilMg: Magnesium mg/INa: Natrium mg/IK: Kalium mg/ISO4: Sulfat mg/ICI: Klorid mg/ITot-N: Totalt nitrogen 119/1NO3-N: Nitrogen i form av nitrat ggilTot-P: Totalt fosfor 1-41PO4-P: Fosfor i form av fosfat 119/1Si: Silisium mg/ITR-Al: Totalt syreaktivt aluminium(Ala) Ltg/ITM-Al: Totalt monomert lig/10M-Al: Organisk monomert aluminium gg/IUM-Al: Uorganisk monomert aluminium (AI,) 1.1gilPK-Al: Polymert kolodialt aluminium ggilANC: Syrenøytraliserende kapasitet (Acid Nautralizing Capacity) gekv/I

-35

ninaoppdragsmelding 312


I.st -. 611