17
LØREN SKOLE

Web view · 2013-02-14Det er vegger av glass og hvitmalt tre og det er også grå elementer i plast og stål. ... Grove skisser av bygningsmassen ved Løren skole laget i Google ScetchUp

Embed Size (px)

Citation preview

LØREN SKOLE

OPPGAVE NR. 1 : BYGNINGENS STIL OG KARAKTER

INNLEDNING

Løren skole er opprinnelig en gammel skole med bygninger helt tilbake til 1891 og som hadde

adresse i Ulvenveien. Skolen flyttet til nye lokaler og nye omgivelser høsten 2005 til Økern

Torgvei 40. Byggingen av skolen startet i februar 2005 og vi flyttet inn i lokalene til skolestart

høsten samme år.

«Gamle» Løren skole til høyre i bildet, med den eldste bygningen til venstre fra 1891.

Undervisningsbygg kommer med følgende informasjon om Løren skole.

Løren skole: 1-7 skole

Max. antall elever: 838

Antall kvadratmeter: 5.000

Uteareal: 15 mål

Kostnader: 95 millioner

Offisielt åpnet: 14. oktober 2005

Skolen ble bygd for 450 elever. Skolen ble fort for liten og derfor ble skolen utvidet med en

ekstra etasje i 2008-2009.

Tilbygget er toppetasjen på den høyre bygningskroppen.

Skolen er bygd av brakkemoduler, og kun i to etasjer opprinnelig. På utsiden er skolen malt

koksgrå og den har mange glassvegger og vindusbånd og stålelementer. I midten av

skolebygget er det et fellesrom som heter Sola, denne binder de to bygningene sammen. I Sola

er det glassvegger på tre sider og det gir mulighet for å se igjennom bygget. Glassveggene

slipper også mye lys inn i bygningene og skaper åpne rom. Plasseringen av skolen på en

bakketopp, gjør at vi har en flott utsikt over Oslo.

BYGGET UTENPÅ/FASADE

Byggets fasade i inngangspartiet viser store flater med glass, koksgrått malt treverk og

stålplater som dekker «klokketårnet». Det er også andre detaljer på fasaden i gråfarget stål

som rekkverk og trappehus. Det er kontraster mellom to grå farger /(lyst og mørkt) og det

varme treverket og det kalde glasset. Når det er mørkt ute (se bildet på forsiden) lyser det

varmt ut av de rom eller korridorer som har vinduer eller vegger av glass. Da virker stålet og

treet kaldt og glassvinduene lyser varmt. Jeg opplever når det er mørkt og kaldt at bygget

inviterer meg inn i varmen. Bygget har flatt tak og når man ser det fra baksiden ser det ut som

om det består av flere bygningskropper tredd inn i hverandre.

Tegning av «klokketårnet».

Bygget sett fra baksiden.

Bygget har flere utvendige trapper og trapperom for å lette inngangen til de ulike klasserom.

Noen av trappene er bratte og har skarpe trinn. Når mange barn presser seg ut og ned/opp

disse trappene skaper det farlige situasjoner hvis noen faller.

Trapperom på siden av bygningen.

De enkelte ytterveggene på skolebygget ser ulike ut. Ulik plassering og mengde av glass, tre

og stål gjør at man kan oppleve bygget ulikt i forhold til hvor man står. Når man tenker på at

bygget er laget av ferdige moduler så skulle man tro at det ville blitt mer ensartet. Bygget har

allikevel mange helhetlige likhetstrekk i fasadene i fordi det er like materialer (glass, stål og

treverk) og dette gjør at bygget oppleves som en naturlig enhet.

Jeg opplever at skolebygningen har mest horisontale trekk, men jeg ser også noe vertikalt i

uttrykket samtidig. Det har mange horisontale trekk med vindusbånd og horisontale

dekorlinjer i grått stål, og at bygningen er lav. Trappehus, rekkverk, det koksgrå plankeverket

og fasongen og kantingen på de store glassvinduene gir bygningen vertikale trekk.

OMGIVELSENE

Løren skole ligger på en bakketopp og nærmeste naboer er tidligere Oslo skinnsenter og et

rekkehusfelt. Jeg vil se på trekkene i disse byggene og se om de «snakker med skolebygget».

Til høyre for skolen ligger det et rekkehusfelt bygd på 70 tallet. Husene har flatt tak og en

kubistisk form. På andre siden av gaten for inngangspartiet til skolen ligger

skinnsenterbygningen. Bygningen er lav, den har flatt tak og vindusbånd som går rundt hele

bygningen. Jeg vet ikke om arkitektene av skolen bevisst har sett på omgivelsene til skolen

når de tegnet den. Som jeg tidligere har sagt er skolen bygd opp av brakkemoduler og slik ser

den også ut. Men det ser ut fra mitt synspunkt at skolebygget kommuniserer både med Oslo

skinnsenter og rekkehusene som er naboer til skolen.

Oslo skinnsenter til venstre og skolen til høyre.

INNI SKOLEBYGNINGEN

Et skolebygg består i korte trekk av korridorer (for å flytte elevene fra sted til sted),

undervisningsrom, fellesrom, personalrom, arbeidsplasser for lærerne og toalettfasiliteter. Vi

anses som en midlertidig skole og derfor har vi ikke gymsal. Jeg skal se nærmere på

korridorene og et fellesrom for disse har noen interessante trekk i forhold til stilen på bygget.

I første etasje er korridorgulvene flislagt og i etasjene over er det linoleum. Jeg tenker at de

har valgt fliser fordi det er slitesterkt, men på snørike dager dras mye snø inn på flisene og

gjør gulvene veldig glatte. Alle korridorer har glassvegger enten ut eller inn på de enkelte

baseområdene, og de befinner seg i bygget som vist på tegningen under.

I første etasje er det flislagte gulv, og tak i naturfarget treverk. Det er vegger av glass og

hvitmalt tre og det er også grå elementer i plast og stål. Valget av farger gjør områdene lyse

og varme, og store områder med glass slipper inn lys både utenfra og innenfra base rommene.

Lys og lyse farger gjør at korridoren virker bredere enn den er. Det som er interessant er de

runde søylene/stålrørene i korridorene, de er gjennomgående opp til 2 etasje men finnes ikke i

den nybygde 3. etasjen. Se bildene under.

Korridor i 1.etg med søyle.

Korridor 2.etg med søyler.

Korridor 3.etg uten søyler.

Hva funksjonen til disse søyleelementene er er jeg usikker på, de kan være bærende, de kan

være til pynt og de kan være til å føre ulike ledninger fra etasje til etasje. Men jeg tenker på

funksjonalisme når jeg ser dem, som et av elementene i denne stilen.

Foran samlingssalen Sola og i 2.etasje foran personalrommet er det også gjennomgående

søyleelementer og andreaskors. Andreaskors var et element i stavkirkene våre og kan knyttes

til Norsk byggeskikk.

Foran Sola 1.etg. Søyler og Andreaskors.

Foran personalrommet i 2.etg og rett over det foregående bildet.

Søylene er gjennomgående mens Andreaskorsene ikke er det og jeg tenker at de er et

dekorativt element.

Tegning av korridor i 2.etasje.

Samlingssalen Sola med søyleelementer og Andreaskors.

Jeg opplever at Løren skole har mange funsjonalistiske trekk, vindusbånd, store glassflater,

gjennomgående søyleelementer, flatt tak og flere bygningskropper som ser ut til å være tredd i

hverandre. Det ser ut som om bygget snakker med omgivelsene sine og at arkitektene har

tenkt på dette når de har planlagt bygget. Glass er brukt som en stor del av bygningsmaterialet

og skaper en lys skole, bruk at treverk skaper varme og kontrastbruk i materialer og farger

skaper et spennede bygg å se på.

KILDER:

FOTO: Marianne Rangsvåg

TEGNING: Marianne Rangsvåg

Undervisningsbyggs nettside: http://www.undervisningsbygg.oslo.kommune.no/article.php?

articleID=53753&categoryID=25405

Grove skisser av bygningsmassen ved Løren skole laget i Google ScetchUp.

Forsiden av skolen.

Skolen sett ovenfra.

Baksiden av skolen.