Embed Size (px)
Citation preview
ÅRSPLAN FOR
SKØIENHAGAN BARNEHAGE
2017 – 2018
«LEK, GLEDE OG LÆRING I ET POSITIVT MILJØ »
Skøienhagan barnehage, Skolevegen 7, 2340 Løten Postadresse:Postboks 113, 2341 Løten
Tlf kontor: 625 64 245 Skogstubben: 902 29 813 Røsslyngen: 902 65 765 Kongla, tlf : 950 80 568
Epost: [email protected]
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Innledning s. 3
1
2. Barnehageloven og Rammeplan for barnehager s. 3
3. Om årsplanen s. 3
4. Skøienhagan barnehage,- hvem er vi? S. 3-5
5. Godt å vite s. 6-7
6. Ansatte og barnegruppene s. 8-9
7. Visjon og verdigrunnlag s. 10
8. Målsetting s. 11
9. Voksne som rollemodeller s. 11
10.Samarbeid hjem - barnehage s. 12-13
11. Kompetanseutvikling s. 14
12. Satsningsområder s. 15-16
13. Året rundt s. 17-19
14. Gjennomgående tema s. 19
15.Rammeplanens fagområder s. 20-25 Progresjonsplan for fagområdene Hvordan jobber vi med fagområdene i løpet av uka?
16.Skoleforberedende aktiviteter s. 26-27
17.Barns medvirkning s. 28
18.Dokumentasjon og vurdering s. 28
19. Samarbeidspartnere s. 29
1.INNLEDNING
Velkommen til et nytt barnehageår og velkommen hit til oss i Skøienhagan barnehage.
I Skøienhagan barnehage legger vi stor vekt på lek og sosial kompetanse. Vi ønsker å være gode rollemodeller for barna og medvirke til at de utvikler selvtillit, trygghet og evnen til å forholde seg til andre mennesker i ulike situasjoner. De voksne skal være tilstede for barna,- de skal veilede og legge til rett for barns lek, utforskning og læring. Felles satsningsområder for alle de kommunale barnehagene i Løten er: språk, realfag, lek og sosial kompetanse
2
2. BARNEHAGELOVEN OG RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER
Bakgrunnen for barnehagens virksomhet er hjemlet i ”Lov 17.juni 2005 nr. 64 Om barnehager” (barnehageloven). Barnehageloven fastsetter overordnede bestemmelser som vedrører barnehagens formål og innhold. Med hjemmel i barnehagelovens §2 har kunnskapsdepartementet fastsatt forskrift til barnehageloven som regulerer barnehagens innhold. Denne forskriften kalles for Rammeplan for barnehager. Rammeplanen trådte i kraft 1. januar 1996, og ble revidert siste gang i 2017.
3. OM ÅRSPLANENI tillegg til Rammeplanen og Barnehageloven skal hver barnehage utarbeide en egen årsplan som konkretiserer arbeidet. Denne årsplanen du leser nå er spesielt for Skøienhagan barnehage. Valg av satsningsområder og arbeidsmåter er tilpasset det enkelte barn og barnegruppens sammensetning (både aldersmessig og etnisk). Årsplanen skal godkjennes av samarbeidsutvalget for Østvang.
4.SKØIENHAGAN BARNEHAGE, HVEM ER VI?
Historikk Skøienhagan barnehage ble åpnet høsten 1989, og var da eid og drevet av Løiten Almenning. Fra 01.01.95 ble barnehagen en A/S-barnehage, med Løiten Almenning og Løten kommune som eiere. Fra 01.08.2000 ble Skøienhagan barnehage overtatt av Løten kommune. Barnehagen er eget virksomhetsområde, med styrer som virksomhetsleder. Kommunalsjef for oppvekst er nærmeste overordnede. Skøienhagan barnehage består av tre avdelinger, SKOGSTUBBEN, RØSSLYNGEN OG KONGLA. Skogstubben og Røsslyngen har søskengrupper (barn i alderen 1-6 år).
Kongla er en ren småbarnsavdeling (barn i alderen 1-3 år), som ble opprettet høsten 2016. Denne avdelingen er etablert i egne lokaler i det tidligere ungdomshuset «Sentralen», og er i første omgang midlertidig for to år. Fordi denne avdelingen ligger i egne lokaler, og har et annet nærområde enn de to andre avdelingene vil de ikke nødvendigvis følge de samme aktiviteter gjennom uka. Skogstubben og Røsslyngen er de to «gamle» avdelingene som er i Skøienhagan sine lokaler. Disse to avdelingene har fortsatt «søskengrupper», noe vi har valgt å beholde fordi vi ser at det er mye positivt ved å ha hele aldersgruppa samlet,- de yngste lærer veldig mye av de som er eldre, og de eldste lærer seg blant annet å ta hensyn til de som er yngre på veldig mange områder. Denne inndelingen medfører at vi ofte deler inn i smågrupper etter alder og modning på hver avdeling når vi har samlinger og andre aktiviteter. På turdagen på torsdager deler vi i tre faste grupper, etter alder, på tvers av avdelingene. Vi har alle et felles mål om å skape et trygt og godt sosialt miljø for store og små.
Beliggenhet og nærmiljø.
3
Barnehagen ligger sentralt i Løten kommune, og har et rikt og variert nærmiljø. Vi har et stort og flott uteområde, med kupert og variert terreng. Skogen er vår nærmeste nabo, og er flittig brukt som et tilleggsområde til utelekeplassen både sommer og vinter. Vi har et godt samarbeid med grunneier, slik at vi har fått satt opp en gapahuk i nærheten av barnehagen, og en leirplass bak hoppbakken. Disse bruker vi mye når vi er på turer, noe som både store og små setter pris på. Helt siden oppstart av barnehagen har vi lagt vekt på «å legge til rette for å gi barna gode naturopplevelser, lære dem å ta vare på skog, natur og miljø.» Dette var en del av barnehagens formålsparagraf da vi var private. Turnhallen (Basishallen) ligger like ved barnehagen, og den bruker vi fast en dag i uka.Småbarnsavdelingen Kongla har ikke samme nærområde som resten av barnehagen, men har allikevel et fint uteområde og nærmiljø som gir mange muligheter for varierte opplevelser. De er også med i Basishallen noen ganger.
Miljøfyrtårn : Våren 2013 ble Skøienhagan barnehage sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette innebærer bl.a. at vi skal være miljøbevisste i våre handlinger og at vi formidler gode holdninger og verdier til barn, foreldre og ansatte i forhold til miljøarbeid. For at dette skal skje må vi la barna være medvirkende i hverdagen. Vi må oppdra barna til å bli miljøbevisste, og utvikle gode holdninger og vaner, slik at de blir interessert i å ta vare på naturen. Vi skal legge til rette for at barna får gode naturopplevelser. Vi ønsker å overføre miljøvennlige holdninger, jobbe med søppelsortering, gjenbruk og benytte naturmaterialer til blant annet forming.
Trafikksikker barnehage: Barnehagen er nå godkjent som Trafikksikker barnehage. Det innebærer at visse kriterier må være oppfylt. De tar for seg tre hovedområder. Noen av punktene handler om barnehagens arbeid i hverdagen, mens andre retter seg mot foreldrene. Det handler om å ivareta barnas sikkerhet på best mulig måte; som god sikring i bil, ha
et bevisst forhold til egen atferd i trafikken og være gode forbilder for barna. Vi har utarbeidet skriftlige rutiner,”kjøreregler”, for når vi er ute på tur, som vi ansatte følger når vi skal ut i trafikken, - enten det er til fots eller med et transportmiddel. Vi snakker mye om trafikkregler når vi ferdes langs veien, - om hvor viktig det er å gå godt langs siden på
vegen og følge med på bilene som kommer. Vi ser oss godt til begge sider. Det er alltid en voksen først og bakerst i rekka og ungene går to - og to. Vi benytter refleksvester på tur langs veien. Underveis stopper vi opp ved skiltene vi ser.Det ungene erfarer, gir best læring.Barnehagen følger Trygg Trafikk sin anbefaling om at barnehager som innkjøper av transporttjenesten stiller krav til transportselskapene om å stille med en buss som er egnet for å transportere barnehagebarn, og ber om busser med 3 pkt – seler.Vi bruker NAF sitt trafikkopplegg for barnehager,-NAFFEN, og Trafikklyset som er opplegg fra Trygg trafikk i samlinger og andre opplegg. Alle avdelinger er medlem av Barnas Trafikklubb og vi har utarbeidet et Årshjul for hva vi skal innom når det gjelder trafikkopplæring for barna.
4
5.GODT Å VITE
Tlf.nr. Kontor : 625 64 245 Skogstubben: 902 29 813 Røsslyngen: 902 65 765 Kongla: 950 80 568 Spesialpedagog: 909 40 350 E-post: [email protected] Hjemmeside: http://www.loten.kommune.no/skoienhagan_barnehageÅpningstider og dagsrytme. Den daglige åpningstiden er fra 07.15 – 16.30. Kjernetiden er fra 09.30 – 14.00. I dette tidsrommet ønsker vi at alle barna er i barnehagen. Dette på grunn av planlagte opplegg og aktiviteter. 07.15: Barnehagen åpner. 08.30: Frokost for de som ønsker det. (Vi vil her påpeke at det er fint om de som skal spise er her til dette tidspunktet, slik at vi får et mest mulig rolig måltid, - og en god start på dagen.) 09.00: Lek og ulike aktiviteter inne eller ute. 09.30: Samling, samtale om dagens gjøremål. Barna forberedes på det som skal skje før vi har ulike aktiviteter. 11.00: Formiddagsmat, med påfølgende påkledning og soving (for de det gjelder) 11.30: Utelek 14.30: Frukt og knekkebrødmåltid. Lek og ulike aktiviteter inne eller ute. 16.30: Barnehagen stenger.
Ulike aktiviteter i løpet av en dag.
5
Mat er viktig for både små og store.
Noen liker å spille, mens andre vil lese bok eller leke litt
HENTING AV BARN.Hvis det er andre enn foreldre/foresatte som skal hente barnet, er det viktig å huske på at barnehagen skal ha beskjed om dette. Har vi ikke fått beskjed , kan vi ikke sende barnet med vedkommende.
SYKDOMHvis barnet er sykt skal det holdes hjemme fra barnehagen. Dersom barnet ikke kan delta i lek ute skal barnet holdes hjemme fra barnehagen. Ved behov for medisinering i barnehagen er det utarbeidet et skjema som fylles ut av foreldrene i hvert enkelt tilfelle. Det er utarbeidet retningslinjer for Fravær fra barnehagen - av smittevernlegen i Løten som ligger på hjemmesida til Løten kommune (Oppvekst og læring -Barnehager i løten.)Ved fravær ønsker vi beskjed til barnehagen.
KLÆRBarna skal ha hensiktsmessig tøy ut ifra årstiden. Klær/sko må merkes.Barna trenger også gode innesko/tøfler (som sitter på bena) som skal brukes hele året.Barna trenger å ha skift liggende i barnehagen.Tøy som lånes av barnehagen vaskes før det leveres tilbake.
BURSDAGER Alle bursdager blir markert i barnehagen med krone, bursdagssamling og noe godt å spise. Barnehagen sørger for dette.Vi ber om at bursdagsinvitasjoner ikke deles ut i garderoben, men leveres til personalet hvis dere ikke ordner det privat.
FORSIKRING.Løten kommune har etablert en forsikringsordning som gjelder barnehagetida. Det vil si at barna er forsikret i barnehagens åpningstid når barnet er i barnehagen eller deltar på turer/aktiviteter som ledes av barnehagen.
6
6. ANSATTE I BARNEHAGEN
7
Styrer
Ingrid Bjørnstad
Røsslyngen
Pedagogisk leder: Anne Cathrine Engebretsen
Barne- og ungdomsarbeidere: Marit Solbakken og Gunn Molstad
Skogstubben
Pedagogisk leder: Mari Wetten Barne- og ungdomsarbeidere:Kjersti Johnson Langseth og Bente Fugleberg. Assistent: Kathrine Brustad Akselsen (20%)
Kongla
Pedagogisk leder: Gunhild Karen Blystad Barne- og ungdomsarbeidere: Lill Marita Fall Tangen og Heidi Pedersen. Assistent: Kathrine Brustad Akselsen (20%). Lærling: Elisabeth Nielsen
Lærling: Elisabeth
BARNEGRUPPENE
Dette barnehageåret er aldersfordelingen på de ulike avdelingene slik:
Røsslyngen Skogstubben Kongla
Barn født:
2012: 4
2013: 3
2014: 5
2015: 3
Barn født:
2012: 4
2013: 1
2014: 5
2015: 2
2016: 2
Barn født:
2015: 5
2016: 4
På torsdager når vi har turdag, deler vi inn i aldersbestemte grupper på tvers av avdelingene, og da er de som er født i 2012 på Lurvelegg, de som er født i 2013 og 2014 på Bukkene Bruse, de som er født i 2015 og 2016 er på Småtroll. Småbarnsavdelingen Kongla er sammen med Småtroll når det er aktiviteter de er med på.
8
Øvrige ansatte
Spesialpedagog: Aina Åseth (vikar for Anne Kroken) og Miriam Jensen (engasjement for ett år)
Renhold: Anne Svendsen Vaktmester: Ove Østborg
Insekter er alltid spennende! Her har vi lagd insektfelle
7. VISJON OG VERDIER.Visjon er noe vi hele tiden strekker oss mot,- som er grunnleggende for hva vi vil vektlegge i jobben vår.
Vår visjon er: «Lek, glede og læring i et positivt miljø»
Verdigrunnlag er de oppfatningene vi har om hva som er godt, viktig og riktig, og skal være en felles plattform for hva vi vektlegger. Våre verdier tar utgangspunkt i barnehagelovens formålsparagraf. § 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv,
hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til
medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal
bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og
vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering.
Verdier Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt.
Nestekjærlighet betyr for oss at vi skal gi barna varme, kjærlighet og fysisk kontakt. Vi voksne skal vise at vi respekterer og bryr oss om hverandre. Vi ønsker å hjelpe barna til å bli glad i seg selv, og å forstå egne følelser, men også å bry seg om andre og vise respekt for andres følelser. For oss betyr nestekjærlighet å være glad i andre mennesker vi omgir oss med, sette pris på den enkelte og ha respekt for andre. Solidaritet betyr for oss å samarbeide og stå sammen om å hjelpe og støtte hverandre, oppleve fellesskap. Vi ønsker at barna skal oppleve et godt samhold i barnehagen, og at de skal lære å handle hensynsfullt og vise forståelse for andre. Respekt betyr for oss å lære å vise hensyn til seg selv og andre. Det betyr også å vise hensyn til omgivelsene og naturen rundt oss. Det er også viktig at barna lærer å godta andres tanker, meninger, følelser og ulikheter.Toleranse betyr for oss å være fordomsfri, og å vise åpenhet til å lære å utvikle seg uten fordommer.
9
8. MÅLSETTING Vi vil ha et oppvekstmiljø som gir trygge, glade, selvstendige og skapende
barn. Skøienhagan barnehage skal være et sted der barna skal få oppleve
trygghet og omsorg, trives og ha det fint sammen med andre barn og voksne.
De voksne skal være med på å bidra til at de får en god og trygg oppvekst, ved å være fleksible, støttende og engasjerte.
Vi legger vekt på å se hvert enkelt barn, og møte det med nærhet, respekt og tillit.
Barna skal lære seg å vise omsorg for hverandre, ta hensyn og respektere hverandre, og lære å samhandle med andre barn og voksne i ulike situasjoner.
Vi ønsker å gi barna allsidige opplevelser og erfaringer som bidrar til å støtte deres utvikling.
Gi mulighet for lek og læring, fysisk utfoldelse, utforskning av omgivelsene og samvær med andre.
Formidle glede og humor. Barna skal bli kjent med sosiale og kulturelle forskjeller i barnehagen og
nærmiljøet.For å nå disse målene støtter vi oss blant annet på grunntankene i «LØFT» og «De utrolige årene» som har fokus på å gi barna raske tilbakemeldinger på positiv adferd og å fokusere på den gode samhandlingen barn imellom, - og mellom barn og voksne. Vi må hele tiden se etter positiv adferd hos barna, for så å belønne det i form av ros og tilbakemeldinger. Det er viktig at vi gjør dette så de andre barna hører det. Det vil bidra til at de også lærer seg å se etter positive handlinger hos andre, og å sette pris på de egenskapene. Gjennom å få tilbakemeldinger på positiv adferd vil de etter hvert erfare at det lønner seg. Dette vil på sikt føre til at barnet får et positivt bilde av seg selv. Barna lærer seg også hva det vil si å samarbeide, vise hensyn, være tålmodig osv., noe som er viktig i sosial samhandling. De voksnes rolle er å være tilstede for å hjelpe barna til å bli den beste utgaven av seg selv.
9. VOKSNE SOM ROLLEMODELLER. En viktig faktor for kvaliteten på barnehagetilbudet er barnehagens personale. Deres holdninger og væremåte er grunnleggende i alt som foregår i barnehagen.
En god voksen skal: Formidle en anerkjennende holdning i samspill med barna. La barna få medvirkning i egen hverdag. Respektere barnas egne følelser. Være åpen og lyttende. Gi barna positive tilbakemeldinger. Sette grenser og regler som er hensiktsmessige og kan begrunnes. Gi barna opplevelser som stimulerer til lek. Oppmuntre barna til å ta initiativ og bygge videre på dette.
10. SAMARBEID HJEM – BARNEHAGE
Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse og danning. Barnehagen skal i samarbeid med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
10
Samarbeid mellom foreldre og personalet er helt avgjørende for et godt og utviklende barnehageopphold. Gjennom foreldremøter, foreldresamtaler og daglige samtaler kan erfaringer og tanker om barnas opphold i barnehagen utveksles. Gjensidig informasjon og tilbakemeldinger er viktig for både personalet og foreldrene.Vi ønsker et åpent og nært foreldresamarbeid, som forutsatt i lov og forskrifter, der foreldrene har innflytelse på årsplanlegging ,- på vurderingsarbeid og på aktiviteter gjennom året. Vi ønsker et samarbeidsforhold der begge parter gir hverandre råd, hjelp og støtte,- basert på trygghet og tillit.Samarbeidet skal ta utgangspunkt i en grunnleggende respekt for foreldrenes kompetanse som foreldre og den rett og det ansvar de har for å oppdra sine barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.Tilvenningsperioden En god tilvenning i barnehagen er viktig for at barnet skal få en best mulig start på sin nye hverdag. Spesielt gjelder dette de yngste barna som oftest har sitt første møte med en hverdag utenfor hjemmet.
Det er store individuelle forskjeller på hvor raskt et barn venner seg til sine nye omgivelser, og der hvor enkelte barn finner seg fort til rette vil andre barn bruke noe lengre tid. Dere foreldre har sikkert mange spørsmål rundt dette,- og da er det viktig at vi har et godt samarbeid.
Vårt mål er at overgangen fra hjem til barnehage ikke skal oppleves som et brudd, men som en utvidelse av mulighetene for kontakt og nye erfaringer. Like fullt innebærer overgangen til barnehagelivet en løsrivingsprosess for både barn og foreldre. Det kan oppleves som vanskelig å overlate barnet sitt til mennesker en ikke kjenner. Man kan bli usikker på om man gjør det rette for barnet, og om barnet vil få det godt her og trives. Tilvenning til nytt miljø og nye situasjoner er en prosess som tar litt tid!
For å skape trygghet og tilknytning mellom barnet og barnehagen vil vi i starten bestrebe oss på at det er den samme ansatte som har mest kontakt med barnet i løpet av dagen. Men på grunn av at vi går ulike vakter kan dette være vanskelig å gjennomføre til enhver tid. Det vil også bli satt av tid til en samtale en av de første dagene etter oppstart.
TRYGGE FORELDRE GIR TRYGGE BARN.
Foreldresamarbeid Hoveddelen av foreldresamarbeidet ligger i den daglige kontakten ved
bringing og henting, men også ved å invitere foreldre til ulike tilstelninger her i barnehagen, - noe som gir dem muligheten til å bli enda bedre kjent med barnehagens personale, aktiviteter og nærmiljø.
Bruke god tid ved oppstart og tilvenning, bli kjent med barnet og familien. Foreldrerådet består av alle foreldre i barnehagen, og det velges
representanter fra hver avdeling som danner FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg). FAU er også en viktig samarbeidspartner, da dette er et bindeledd mellom foreldrene og barnehagens styrer.
11
Alle foreldre inviteres til foreldremøter og foreldresamtaler. Evaluering av opplegg og innhold /brukerundersøkelser. Dette året blir det
en ny brukerundersøkelse som omfatter alle 4-5 åringer og deres foresatte. Denne er en del av et prosjekt som alle kommuner i Hedmark er med , som har tittelen «Kultur for læring».
Dugnad i barnehagen på våren. Vi gir tilbud om to foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. En samtale
om høsten og en om våren. Samtalene er en dialog mellom foreldre og personalet, hvor barnet settes i fokus. Gjensidig åpenhet og informasjon er viktig.
Samarbeidsutvalget:Samarbeidsutvalget (SU) er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende ledd for alle parter i barnehage, skole og SFO. SU skal gi råd om barnehagens virksomhet, om bruk av rammer, om innhold, drift og utvikling. SU kan være høringsinstans i saker som angår virksomheten.
Foreldrene har ansvar for:
At barnet har klær til all slags vær. At barnet har ekstra skift i barnehagen. Å gå inn i garderoben hver dag for å se om det er noen beskjeder, og for å
holde orden på plassen til barnet. Følge med på månedsplaner for å vite hva som skjer hver dag. Ta med møkkete/bløte klær hjem for å vaske/ tørke. Å lukke porten ute hver gang dere kommer eller går fra barnehagen. Å hjelpe barna med å rydde litt når de hentes. At syke barn holdes hjemme til de er friske igjen. (Se brosjyre på Løten
kommunes hjemmeside: Oppvekst og læring – Barnehager i Løten – Barnehager og smittevern.
11.KOMPETANSEUTVIKLING
Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. For å skape et best mulig pedagogisk tilbud er det nødvendig at personalet bruker tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. Det krever at det blir satt av tid til samarbeide. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne gi et barnehagetilbud med høy kvalitet. Noen ganger deltar alle ansatte på kurs for å få en felles plattform å jobbe ut fra. Dette er et utgangspunkt for videre arbeid i den enkelte barnehage. Tidligere har de fleste av oss i barnehagen deltatt på interkommunal rammeplan-skolering.
Dette året skal vi ha et kompetanseløft når det gjelder samspill og kommunikasjon, og vi skal etablere De Utrolige Årenes
barnehageprogram i barnehagen. De utrolige årene i
12
barnehagen er et utviklingsprogram for å styrke ansattes kompetanse rundt godt samspill og god kommunikasjon.
Et viktig prinsipp i De Utrolige Årene (DUÅ) er å fokusere på den gode samhandlingen barn imellom, - og mellom barn og voksne. Dette skal ha en forebyggende effekt for barna, og gi de gode verktøy til å takle utfordringer. Dette er et kompetanseløft for hele barnehagen på et av de viktigste områdene vi arbeider med. Det vil bli veiledning fortløpende gjennom året og oppfølging/ veiledning i 2 år til.
PLANLEGGINGSDAGER OG MØTER.
Barnehagen har 5 planleggingsdager i året og da er barnehagen stengt. Dato for planleggingsdagene er: 14. september, 24. november, 26.
januar, 23. april. Det blir også en planleggingsdag i mai, der dato ikke er bestemt enda.
Planlegging/utviklingsarbeid i barnehagen foregår også når vi har interne møter:o Ped.ledermøter 1 t pr. uke (styrer og pedagogisk ledere)o Avdelingsmøter for hver avdeling 1 t. pr.uke
Personalmøter for hele personalet 2t. hver måned på kveldstid
12. SATSNINGSOMRÅDERSPRÅK
Mål:
Alle barn skal ha et rikt og variert språkmiljø. De skal få varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. De skal bli i stand til å kunne uttrykke sine følelser, beskrive omverdenen, sette ord på sine tanker og samhandle positivt med andre.
Eksempler på metoder:
Sette ord på ting og handlinger vi gjør sammen med barnet i hverdagen.
Lytte til og samtale med barnet. Lesestunder og samlingsstunder.
REALFAG
Mål:
Vi må tilrettelegge for at barns læring kan skje gjennom lek, undring, refleksjon, utforsking og nysgjerrighet. Barna skal oppleve glede over å utforske og leke med blant annet tall og former, og tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper. Legge til rette for at barna skal kunne utvikle matematisk kompetanse gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter.
Eksempler på metoder:
Legge til rette for å gi ulike
13
Gi ekstra støtte til barn som har vanskelig for å kommunisere.
Bruke «Språkkista» og «Snakkepakken» som språkverktøy. Disse verktøyene er også godt egnet i jobben med de minoritetsspråklige barn.
Dele inn i smågrupper både i lek og andre aktiviteter.
Her er noe av det vi bruker: Snakkepakken og Språkkista.
Lesing er spennende!
erfaringer og sanseopplevelser. Ta utgangspunkt i barnas
nysgjerrighet, interesse. Stimulere dem til å oppleve med alle sanser, i akt ta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien.
Tilby lekemateriell som stimulerer forskertrangen (f.eks tekniske leker).
Tilrettelegge for at barna har tilgang til, og tar i bruk, ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser og leker som stimulerer nysgjerrighet.
Tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning.
Mattelek Bruke materiell og ideèr fra blant
annet «Forskerfrø», «Mattelek» og «Forskerfabrikken»
Førskolegruppa i full gang med bygging.
LEK
Mål:
Leken skal ha en fremtredende plass i barnets liv, og barnehagen må legge til rette for at det skjer. Alle barn skal få mulighet til å delta i lek og få venner, etablere gode relasjoner til andre barn og voksne. Barna skal få utvikle fantasien og bearbeide sine opplevelser og følelsesreaksjoner gjennom leken. Alle skal oppleve glede og mestring.
Eksempler på metoder:
Legge til rette for variert lek og inspirerende lekemiljøer.
Tilby materiell som stimulerer til god lek i alle aldersgrupper
Inspirere, oppmuntre og støtte barna i leken slik at alle får gode erfaringer og opplevelser av
SOSIAL KOMPETANSE
Mål:
Barna skal være trygge i barnehagen og oppleve gode relasjoner til andre barn og voksne, der det å ta hensyn til hverandre og vise respekt blir viktig. Alle barn skal oppleve å ha venner, og bli selvstendige og trygge på seg selv. Barna skal lære å bli kjent med egne følelser og lære seg å sette seg inn i andres behov. De skal lære seg å løse konflikter og kontrollere sine handlinger.
Eksempler på metoder:
Tilby et godt tilrettelagt miljø med tanke på lek og læring.
Tilstedeværende voksne som gode rollemodeller. Hjelpe og veilede.
Bruke «Vennebøker» (som bygger på barnekonvensjonen) som
14
mestring i samspill med andre. Voksne være støttende og gode
rollemodeller som viser empati og engasjement.
Legge til rette i frileken med f.eks små lekegrupper/aktivitetsgrupper.
Bruke tips og ideèr fra blant annet «Lekelyst – Fantasifantasten»
Bygge- og konstruksjonslek er gøy!
Utelek er en viktig del av hverdagen!
grunnlag i samlinger og samtaler med barna
Ha fokus på det positive hos hvert enkelt barn.
Legge til rette for gode sosiale relasjoner, barn-barn og barn-voksne.
Voksne som gir direkte og positive tilbakemeldinger .
Aktiv og bevisst bruk av «De utrolige årene», som er et kompetanseløft for hele personalgruppa.
Vi leker sammen
13. ÅRET RUNDT I løpet av et år i barnehagen er det mange aktiviteter som naturlig følger årstidene, og derfor har vi lagd et årshjul.
Høst
Tilvenning/ oppstart på nytt barnehageårHvert enkelt barn settes i fokus, både gamle og nye barn, slik at alle skal få en god barnehagestart. Barna skal bli kjent med hverandre, de voksne og barnehagens regler og rutiner.Barna skal føle trygghet og glede ved å være i barnehagenEn god atmosfære og gode relasjoner er viktig for barns trivsel og utvikling.
Foreldrekaffe Alle foreldre inviteres til å ta seg tid til en kopp kaffe/te når de henter. Kanskje blir det litt underholdning også.
FN-markering. Denne uka skal vi bli bedre kjent med landene til de barna som går i barnehagen, og som kommer fra et annet land enn Norge. Vi skal også få servert mat som noen av foreldrene skal lage til oss. Barns rettigheter i henhold til FN`s Barnekonvensjon vil også være et tema denne uka.
Brannvernuke.
15
Vi lærer om brannvern og får besøk av brannbilen, og så tar vi en tur på brannstasjonen. Leser om «Karsten og Petra kjører brannbil». Kongla kommer også når brannbilen er på besøk.
Foreldremøte.Vi presenterer hovedinnholdet i Årsplanen og gir foreldrene et innblikk i «De utrolige årene».
ForeldresamtalerHver familie blir innkalt til en samtale om sitt barn (trivsel, utvikling m.m).
Vinter
Adventsstund hver mandag i desemberSkogstubben og Røsslyngen har felles adventssamling på fellesrommet hver mandag i desember. Kongla har egne adventssamlinger.
JuleverkstedTo dager i desember lager vi julegaver som vi pakker inn og legger i «juleposen» som hvert barn har pyntet. Denne posen er full av hemmeligheter som tas med hjem til jul.
Julefrokost med foreldreneVi inviterer alle foreldrene til frokost en dag,- da serverer vi mye god mat og drikke.
BesteforeldredagVi inviterer besteforeldre til å komme på besøk i barnehagen,- da blir det kaffe, kaker og en liten adventsstund. (De som har besteforeldre som ikke kan komme, kan ta med seg en annen voksen som de kjenner godt)
NissefestVi går rundt juletreet, synger julesanger og spiser grøt. Og så får vi selvsagt besøk av nissen.
LuciaLuciafeiring med foreldrene i barnehagen på morgenen. De eldste barna går på Luciabesøk til Kongla senere på dagen.
Juletrefest arrangert av foreldrene Vinteraktivitetsuke
Denne uka har vi mange forskjellige aktiviteter. Vi har blant annet stafett og «fem-mila» på ski, akekonkurranse, hinderløype og maling i snøen.
KarnevalVi kler oss ut, har ulike leker og «slår katta ut av sekken».
Samefolkets dagEn enkel markering av denne dagen, hvor vi blir litt kjent med samene og deres kultur.
Vår
ForeldrekaffeVi serverer kaffe og kaker ute ved henting.
PåskeforberedelserVi lager påskepynt og snakker om hvorfor vi feirer påske
PåskelunsjSiste fredag før påske lager vi ekstra god lunsj, som vi koser oss med.
Foreldresamtaler Dugnad
Alle foreldre oppfordres til å være med å rake og pynte opp ute i barnehagen etter vinteren. Dette skjer etter at barnehagen er stengt.
16
Maifest og forberedelse til 17.maiSamlinger og aktiviteter som er knyttet til nasjonaldagen vår. 16.mai har vi maifest for alle avdelingene, der vi synger maisanger og øver på å gå i tog. Og til lunsj er det pølser og is.
Hyggekveld for førskolegruppaAlle som skal begynne på skolen til høsten inviteres til hyggekveld, der de lager mat, leker og koser seg sammen.
FotograferingWestjordet Foto kommer å tar bilder av alle barna, som foreldrene kan bestille.
Sommer
Skolebesøk for de som skal begynne på skolenDe som skal begynne på skolen til høsten inviteres til skolen de skal gå på, for å bli litt kjent før de begynner der. De blir også kjent med sine faddere/skolevenner.
SommeraktivitetsukeDenne uka har vi mange forskjellige aktiviteter ute i barnehagen, i skogen og på idrettsbanen. Det blir blant annet sykkelløp, orientering, lengdehopp og ballkast. Kongla er med på noen av aktivitetene.
Sommerfest for barn, foreldre og øvrig familie. Alle barna inviterer med seg foreldre, søsken og besteforeldre til en avslutning før sommeren. Det er sang, servering og roseutdeling til de som skal begynne på skolen
14. GJENNOMGÅENDE TEMA
Vi har i år valgt å jobbe med «Snakkepakken» som et gjennomgående opplegg på alle avdelingene. «Snakkepakken» er et språkstimuleringsverktøy for barnehagen, og er bevisstgjørende i forhold til språkutvikling. Derfor har vi valgt å bruke dette som basis i planlegging og gjennomføring av aktiviteter og opplegg med alle aldersgruppene. Her legges det vekt på å jobbe med samme tema på ulike måter, og det er derfor lettere for barna å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. «Snakkepakken» består av både hefter med ideèr til samlinger /aktiviteter/ eventyr og en pakke med språkstimulerende materiell som fenger både barn og voksne. I «Snakkepakken året rundt» er et hefte der det blant annet er forslag til ett eventyr for hver måned og ulike aktiviteter knyttet til dette. Bruk av konkreter og visualisering av språket er viktig for barns språkutvikling. «Snakkepakken året rundt» er bygd opp i tråd med Rammeplanen og de syv fagområdene i den. Et godt utviklet språk er viktig for barnet i alle sammenhenger.
Realfag er et vidt begrep,- og innebærer blant annet: undring, forskning, eksperimenter av ulike slag, konstruksjonslek, teknikk, mattelek,
17
naturfag( blomster , trær , fugler og dyr). Det viktigste blir å ta tak i det barna undrer seg over, og la de prøve å finne svar gjennom å prøve sjøl.
Gjennom året kommer vi også til å være innom følgende områder:
Fotogrupper Dyr og fugler i naturen i de ulike årstidene Trafikk og trafikksikkerhet Enkel bruk av PC og nettbrett Eventyr
Vi deler ut månedsplaner hvor aktivitetene vi skal ha hver dag er beskrevet.
15.RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER.
I Rammeplanen for barnehager er det definert syv fagområder, som til sammen dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene opptrer sjelden isolert, det er naturlig at flere fagområder blir berørt samtidig, både i hverdagsaktiviteter og i mer planlagte aktiviteter. I sosialt samspill og lek oppstår spontane situasjoner knyttet til alle fagområdene. Innholdet i barnehagen skal også preges av progresjon, og vil være tilpasset alder og modenhet.
Fagområdene i Rammeplanen Kommunikasjon, språk og tekst.
Barnehagen skal ha et rikt og variert språkmiljø, gode samtaler og opplevelser som stimulerer barns språkutvikling.
Kropp, bevegelse, mat og helse.Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære.
Kunst, kultur og kreativitet.Gi rike opplevelser og erfaring med kunst og kultur. Ta i bruk fantasi og skape sine egne uttrykk.
Natur, miljø og teknikk.Oppleve og bli kjent med naturen, få erfaringer og kunnskap om naturens mangfold. Lære å iaktta, undre seg og å eksperimentere, samt å lære seg hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.
Etikk, religion og filosofi.Tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier, og utvikle respekt og toleranse for andre. De skal også få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner.
Nærmiljø og samfunn.Bli kjent med nærmiljøet og lokalsamfunnet. Bli kjent med at alle mennesker, uansett alder og kjønn, inngår i fellesskapet. Være delaktige i å utforske og oppdage nærmiljøet.
Antall, rom og form.Erfare og utforske lek med tall og begreper, plasseringer og orientering. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikle sin matematiske kompetanse.
18
HVORDAN JOBBER VI MED FAGOMRÅDENE I LØPET AV UKA?For at vi skal sikre oss at vi ivaretar fagområdene på en god måte har vi valgt å bruke disse som gjennomgående «tema» hver dag i løpet av uka. For å gi barna nødvendige holdninger, kunnskaper og ferdigheter innen de ulike fagområdene har vi satt opp eksempler på hva vi vektlegger / hvordan vi gjør dette i hverdagen .
Mandag : Språklek
Bruke språket aktivt sammen med barna i alle sammenhenger,- hverdagsrutiner, lek, samling, konfliktløsning, turer med mer.
Lek med ord, lyder, rim og regler. Samtaler fra opplevelser, bøker og eventyr. Lese bøker og eventyr, ofte sammen med at vi bruker konkreter fra for
eksempel «Snakkepakken». «Språkkista» Lære nye ord og begreper. Se ordbilder i sitt hverdagsmiljø. Sosial kompetanse,- «Vennebøker» (basert på Barnekonvensjonen).
Tirsdag : Mattelek
Lek med tall, telling og mengder Bruke sanger, ellinger, rim og regler med tall og mengder i. Aktiviteter som omhandler størrelsesbegreper og mengder. Lek med ulike former og mønstre. Bruke spill, klosser og tellebrikker. Sortere ulike begreper og gjenstander i grupper,- klær, frukt, leker og
så videre. Konstruksjonslek
Onsdag : Kunst, kultur og kreativitet
Sang og dans
19
Dramatisering Formingsaktiviteter med ulikt materiale og teknikker. Oppleve å skape noe sammen med andre. Bruke rytmeinstrumenter. Kle oss ut.
Torsdag : Natur, miljø og teknikk/ Nærmiljø og samfunn
Utedag/turdag på tvers av avdelingene med varierte aktiviteter og mål for turen. De to eldste gruppene har sin faste plass (gapahuk) som de har som utgangspunkt for turen, men velger noen ganger å oppsøke andre steder. Småtroll er for det meste på uteområdet i barnehagen, og koser seg der alene. Gruppene er delt inn etter alder og modning: * Lurvelegg,- de eldste (førskolebarna)*Bukkene Bruse,- de mellomste (3-4 åringene)*Småtroll,- de yngste (1-2 åringene)
Turer i nærmiljøet,- bli kjent med hva som er i nærheten av barnehagen Følge med på dyre - og fuglelivet i området i og rundt barnehagen. Bruke sansene i ulike sammenhenger. Samtaler om natur og miljø, og om hvordan vi ferdes når vi er på tur. Lage turregler.
Fredag : Kropp, bevegelse, mat og helse
Bruke Basishallen,- ha ulike aktiviteter der (sang – og bevegelsesleker, Røris, hinderløype med mer) . Muligheter til fri lek (klatre, hoppe, balansere o.s.v.)
Ulike aktiviteter ute hele året (ake, gå på ski, klatre, sykle, huske ). Fri lek og utfoldelse både ute og inne Øve på av – og påkledning. Erfare hvilke klær som egner seg til hver
20
årstid Tilby variert pålegg og frukt/grønnsaker. «Matdager» noen ganger i løpet av året, hvor avdelingene deles inn i
grupper og lager mat. Varmmat til lunsj en gang pr. mnd.
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENEI følge Rammeplan for barnehager skal progresjonen for arbeidet synliggjøres og dokumenteres. Hvert barn er unikt, med sine spesielle evner. Barn utvikler seg individuelt og noen er kommet lengre på et område, og mindre på et annet. Planen er ment som en rettesnor i det pedagogiske arbeidet med barna og ikke noe som følges slavisk. Vi vil tilpasse oppleggene i forhold til sammensetningen i gruppene, og hvilke ulike behov det enkelte barn har.
Fago
mr 1-2
åringer2-3 åringer 3-4
åringer4-5 åringer 5-6 åringer
Næ
rmilj
ø og
Bli trygg på seg selv, voksne og barn i barne-hagen
Bli kjent på uteområdet.
Gå turer i nærmiljøet.
Bli kjent med steder i nærmiljøet.
Erfare at vi er likeverdige og bidrar til fellesskapet.
Bli bedre kjent med steder vi har i Løten.
Oppleve med-bestemmelse.
Lære eget navn og adresse.
Skolebesøk.
Brannvernuke, lære nummeret til brannvesenet.
21
Anta
ll, r
om o
g fo
rmFå erfaring med puttekasse og klosser. Orientering i rommet.
Lære tallremse 1-3.
Lære sortering og rydde etter seg.
Lære tallremse 1-5. lære plasserings-begreper. Få kjennskap til former.
Lære tallremse 1-10.
Øve på å se riktig antall øyne på terning.
Bli kjent med flere matematiske begreper.
Gjenkjenne tall 0-10.
Kunne navnet på former.
Mengdeforståelse.
Kjenne til motsatte begreper.
Plassering.
Kom
mun
ikas
jon,
spr
åk o
g te
kst.
Begynnende ett-ords ytringer.
Bruke enkle pekebøker.
Benevne det vi gjør.
Bruke 2-3 ords setninger.
Lære enkle sanger med bevegelse.
Følge med på bildebøker med enkel tekst.
Videreutvikle begreps-forståelse.
Gjenfortelle fra egne opplevelser.
Bruke rim, regler og sanger.
Lære å formulere sine ønsker, følelser og behov verbalt.
Vise interesse for å skrive tall og bokstaver.
Lytte til bøker med lengre tekst.
Forstå noen motsetninger.
Kunne navn på farger.
Skrive navnet sitt.
Bruke rimord, tøyse og leke med språket, dikte egne fortellinger.
Motta og forstå beskjeder.
Lytte til tekst uten bilder.
Bli bevisst på lyder og rytme i språket.
Nat
ur, m
iljø
og t
ekni
kk.
Få erfaring med uteliv i all slags vær.
Lek med sand, vann og snø
Bli kjent med husdyra og dyrelyder.
Kjenne igjen dyr og dyrelyder.
Bli kjent med blomster.
Bruke alle sansene ute i naturen.
Bli kjent med årstidene og de forandringer vi ser.
Bli kjent med dyra i skogen. Følge med på maurtua og andre insekter.
Lære enkel søppelsortering
Prøve forskjellige naturfag-eksperimenter.
Få kjennskap til prosessen bilder-kamera –PC.
Bli kjent med frukt, bær og grønnsaker.
Samtale om miljøvern.
Bli kjent med og få forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær.
Bli miljøbevisste.
Bruke PC som informasjonskanal.
Få bruke sin kreativitet og fantasi.
22
Krop
p, b
eveg
else
, mat
og
hels
e.Bli kjent med egen kropp.
Øve på håndvask.
Bli kjent med nye smaker.
Videreutvikle motoriske ferdigheter.
Lære navn på kroppsdeler.
Lære rutiner for do-trening og håndvask.
Delta i sang og musikk-aktiviteter
Øve på å sitte i ro.
Begynne å smøre egen mat. Trene på av og på kledning.
Bevegelses-sanger og leker.
Øve på blyantgrep og bruke saks.
Bedre grovmotorikk og utholdenhet.
Bedre kontroll på finmotorikken.
Ta på fart i huska selv.
Kjennskap til kosthold og sammenhengen mellom kosthold og tannhelse.
Øve på å hoppe tau, sparke fotball, ta i mot/kaste ball.
Beherske saks og klippe etter streker.
Kuns
t, k
ultu
r og
kre
ativ
itet
Bruke sansene til å utforske forskjellig materialer, erfare gjennom sansene.
Høre sang og musikk og bevege seg fritt.
Jobbe med kjent materiale, innføre ulike teknikker.
Lære sanger med enkel tekst.
Bli kjent med instrumenter.
Få kjennskap til primær-fargene.
Kunne primærfargene, og kjennskap til alle farger.
Begynne å bruke saks.
Dramatisere
Erfare ulike teknikker og materiale, og møte ulike former for kunstuttrykk.
Bruke fantasien
Utvikle tegneferdigheter/få inn flere detaljer i tegningene.
Øve på å opptre for andre.
Etik
k, r
elig
ion
og
Oppleve stemningen ved ulike høytider.
Lære å dele leker og oppmerksom-het med andre.
Være med i advents-stunder.
Lære å være god mot hverandre.
Utforske og undre seg over det de ser og opplever.
Bli kjent med juleevangeliet.
Lære å vente på tur.
Lære forskjell på mitt og ditt.
Bli kjent med påskebudskapet.
Kunne vise omsorg for andre og oppføre seg på en grei måte mot andre.
Få kunnskap om hvorfor vi feirer jul og påske.
Filosofere og undre seg over ulikheter i verden.
16. SKOLEFORBEREDENDE AKTIVITETER OG OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE
23
Våren 2010 ble det utarbeidet rutiner for overgangen fra barnehage til skole i Løten kommune som vi følger. Målet i denne er at barnehagen skal legge til rette for at barn:
Kan ta avskjed med barnehagen på en god måte Kan glede seg til å begynne på skolen Oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole
I veilederen fra kunnskapsdepartementet ”Fra eldst til yngst” vektlegges følgende punkter for å sikre en god overgang:
Barnehagetiden avsluttes på en god måte, og skolen og SFO forbereder seg på å ta imot barnet.
Barnet blir godt kjent med skolen i god tid før skolestart. Det er sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og
skole. Foreldre godkjenner informasjonsoverføring fra barnehage til skole, og har
mulighet til aktiv medvirkning i denne. Pedagoger i barnehage og lærere i skole har felles møteplasser for
forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging. Kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp
samarbeidstiltak gjennom overordnede planer. Planene bør inkludere både kommunale og private barnehager og skoler.
Barnehage-og skoleeier har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeid.
Videre sier rutinebeskrivelsen for Løten kommune at det spesielt skal legges vekt på følgende:
Overføring av informasjon fra barnehagen til skolen. Dette har barnehagen ingen plikt til, men det er ønskelig fra både skole og barnehage. Løten kommune har bestemt at alle barn skal kartlegges med TRAS i barnehagen, og informasjon gis til skolen med foreldre/foresattes samtykke.TRAS(tidlig registrering av språkutvikling)er et kartleggingsverktøy for barn i førskolealder som gir oss nyttig informasjon om barns språkferdigheter, og en hjelp for barnehagen til å gi barna støtte på de områdene innen språkutviklingen de eventuelt trenger hjelp.
Gode rutiner rundt barn med spesielle behov og barn med sterke funksjonshemminger.
Barn med minoritetsspråklig bakgrunn skal ha et særlig fokus i forbindelse med skolestart.
Barnehagebarns kompetanse, både sosialt og selvstendighet. Alle barnehagene i Løten har i samarbeid utarbeidet en felles oversikt over begreper barn i barnehagene bør ha kjennskap til når de begynner på skolen. Dette er begreper innen området ”antall, rom og form” og ”språk, tekst og kommunikasjon”.
Hva legger vi vekt på med førskolebarna i Skøienhagan?Førskolegruppa «Lurvelegg»
De eldste barna i barnehagen utgjør en egen gruppe, ”Lurvelegg-gruppa”, som er sammen på torsdager, som er turdag, og da er ”Lurvelegg” ute på tur i skogen sammen. De er stort sett ved gapahuken som vi har inne i skogen. Dette er en dag da de får mye motorisk trening, og de får mange
24
erfaringer og mye kunnskap om natur og dyreliv. De lærer sin egen kropp å kjenne i forhold til utfordringer og mestring. Det er fine muligheter for å gå på oppdagelsesferd, og oppdage mange spennende ting som de kan undre seg over.Om vinteren bruker vi lysløypa, og det blir mange fine skiturer,- og det er også bakker der de får øvd på å komme opp og ned. De som er på ”Lurvelegg-gruppa” får også lov å ha med kniv for å spikke, og dette er god trening for blant annet finmotorikken.
På tirsdager er det også eget opplegg med denne gruppa inne hvor det blant annet vektlegges aktiviteter som stimulerer både språk og førmatematiske ferdigheter. Her brukes det mye ideèr fra ”Språksprell”, ”Mattelek” og ”Trampoline”. Andre ting de jobber med er å trene på å bli selvstendig, vente på tur, sitte rolig og å være konsentrert om oppgaver over tid.Rim/regler, rime på egenhånd, skrive navnet sitt og gjenkjenne det, gjenfortelle, lytte til tekster uten bilder, tall og telling, flyttetelling, plassering, størrelser og former, mål og vekt er noe av det de skal ha erfaringer med i løpet av barnehagetida.Det brukes mye konkreter og praktiske oppgaver for å gi dem erfaringer innen disse områdene.
Vi snakker om de ulike forventninger som barna har til skolestarten. På våren er det besøksdager på de ulike skolene, og vi går på besøk dit for
å bli kjent med skolevenner, lærere og skolen (både ute og inne).
17. BARNS MEDVIRKNINGRammeplanen sier at medvirkning er et kjennetegn på god kvalitet. Det at barna er medvirkende vil si at de i ulik grad får være med på å planlegge noe av det som skal skje i barnehagen. Graden av medvirkning vil hele tiden være styrt av barnas alder, og hvilke situasjoner det er snakk om. Ved at barna får være med på å påvirke sin egen hverdag på enkelte områder vil føre til økt selvbilde, og det vil også føre til økt mestrings-følelse. Målet er at alle barn skal oppleve at de er betydningsfulle for fellesskapet. For å bidra til dette må vi:
gjøre barna bevisste på at de kan gjøre valg. legge til rette for at barna kan gjøre valg. snakke sammen før vi for eksempel går på tur, om hvor barna ønsker å gå.
25
la barna være med å bestemme noe av innholdet i for eksempel samling lytte til det barna har å fortelle, om hvordan de blant annet har det. være bevisst på at leken er en fin arena for barns medvirkning og valg, de
kan fylle den med aktiviteter de selv er opptatt av og som de mestrer og synes er gøy.
være observante og lytte til det barna forteller/uttrykker være bevisste på at barns uttrykk og meninger anerkjennes i hverdagen
18.DOKUMENTASJON OG VURDERING
Mål: Å se det enkelte barns trivsel og utvikling, og gi hvert enkelt barn individuell oppfølging. Å synliggjøre barnehagens her-og-nå-situasjoner/hverdagsaktiviteter, informasjon om hva barna opplever, lærer og hvordan de utvikler seg. Å reflektere rundt, og å synliggjøre barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.
Dette gjøres på følgende måter:
Årsplan som utarbeides hvert år. Månedsplaner til foreldrene med informasjon om hva den enkelte avdeling
skal jobbe med hver måned . Informasjonsskriv til foreldrene om de ulike gruppene på turdagen vi har
på torsdager. Plakater i garderoben med oversikt over fagområdene, og innholdet i dem. Henge opp bilder fra ulike turer, arrangement og daglige aktiviteter. La
barna være med når vi skriver ut bilder fra pc`n, slik at de får kjennskap til dette verktøyet.
Bruk av kartleggingsskjema TRAS og noen ganger ”Alle med”. Daglig observasjon i lek og aktiviteter. Daglige samtaler med foreldre ved levering og henting. Tilbud om foreldresamtaler to ganger pr år. Permer til hvert barn som vi fyller med bilder, tegninger og opplevelser, -
og som de får med seg når de slutter i barnehagen. Henge opp barnas ”produkter” rundt på avdelingen. Brukerundersøkelse/ foreldreevaluering årlig. Foreldremøte èn eller to ganger pr. år.
19. SAMARBEIDSPARTNERENoen ganger trenger vi i barnehagen å søke råd og samarbeide med andre faginstanser, og da er det flere vi kan kontakte.Helsestasjonen: Vi har jevnlig kontakt i forbindelse med å søke råd knyttet til smittevern og veiledning. Helsestasjonen har som formål å forebygge medfødte og ervervede sykdommer, også tannsykdommer og skader på barn og å fremme barns fysiske og psykiske helse. Helsestasjonen er også aktive i forhold til å fange opp barn med språkvansker.
26
Også denne høsten er de i gang igjen med et prosjekt ” De utrolige årene” som er et veiledningsprogram som vil hjelpe familier som strever i forhold til barn med vanskelig adferd. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste:PPT gir hjelp, råd og veiledning til barn, unge foreldre og personalet barnehager. Tjenesten skal i nært samarbeid med andre rettledningstjenester, hjelpe barn, foresatte og personalet med å utvikle gode læringsvilkår for barn som trenger særlig hjelp.Løten, Stange, Hamar og Hedmark fylkeskommune etablerte ,i 2008,fylkets største PPT. Hamarregionens Interkommunale Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ,- HIPPT, som holder til i IBM-bygget ved Vikasenteret - Ottestad. Vi forholder oss til Førskoleteamet. Barnevernstjenesten:Barneverntjenesten har som mål å prøve å skape tilfredsstillende forhold for barn og unge i hjemmet. Sped,- og småbarnsteam:Det er jevnlige møter der alle instanser ovenfor er representert. Teamet er opprettet for å gi tidlig hjelp til barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Det er et lavterskeltilbud der barnehageansatte, foreldre og ulike instanser skal kunne ta opp saker der det er behov for tverrfaglig drøfting. Foreldre skal kunne melde saker, - direkte eller via barnehage, helsestasjonen etc.Styrer og pedagogisk leder deltar ved behov.
Til foreldre til førskolebarna i Skøienhagan.
OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE.
Begreper vi mener barn som går i barnehage i Løten bør ha kjennskap til når de begynner på skolen.I tillegg til de punktene som kommer nedenfor er det viktig at alle barn har et godt grunnlag når det gjelder sosial kompetanse, og være sjølstendig når det gjelder blant annet påkledning, toalettbesøk, håndhygiene, holde orden på tingene sine osv.Antall, rom og form.Rammeplanen for barnehager sier, når det gjelder barns utvikling av matematisk kompetanse, at barnehagen har et ansvar for å oppmuntre til utforsking og å legge til rette for tidlig og god stimulering, og at dette skjer gjennom lek, eksperimentering og i hverdagsaktiviteter.Barna skal oppleve glede ved å leke med tall og form.
Begreper de bør ha kjennskap til: Tall,Telling:
Tall opp til 10, og forstå mengden av tallene Baklengstelling, 10-0 Ordenstall, til 10 Se mengden på terning uten å telle (automatisert) Flyttetelling
Former: Trekant, sirkel, firkant/kvadrat, rektangel Linje
27
Størrelser: Lang – kort. Hel – halv Stor – liten Størst – minst Bred – smal Like stor/lang/kort osv Lengre/kortere enn osv
Mål og vekt: Lett – tung Like tung Lettere/tyngre enn Høy – lav Like høy Høyere/lavere enn
Plassering: Høyre – venstre Nærmest – lengst borte I Oppå Preposisjoner i forhold til plassering (foran, bak, over, under, ved siden av
osv) Først – i midten – sist
Andre begreper de bør ha kjennskap til: Sin egen alder, og tallsymbolet Gjenkjenne tallsymbolene fra 0 – 10.
Norsk (Språk, tekst, og kommunikasjon)Rammeplanen sier at både den verbale og nonverbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Det er viktig å gi barna varierte og rike erfaringer, slik at de skal bli i stand til å forstå begreper, samt å ha mange begreper/stort ordforråd.Viktige områder:
Rim/regler Klare å rime på egenhånd Ellinger Gjenkjenne navnet sitt (ordbildet) Skrive navnet sitt Lytte ut første lyd i ord Gjenkjenne navnet til barna på avdelingen (ordbildet) Preposisjoner Lekeskriving Kopiere former Øve inn riktig lese og skriveretning Gjenfortelle Lytte til tekst uten bilder Fortelle sjølopplevde hendelser Ulike lytteleker
Hva legger vi vekt på med førskolebarna i Skøienhagan?
Førskolegruppa «Lurvelegg»
28
De eldste barna i barnehagen utgjør en egen gruppe, ”Lurvelegg-gruppa”, som er sammen på torsdager, som er turdag, og da er ”Lurvelegg” ute på tur i skogen sammen. De er stort sett ved gapahuken som vi har inne i skogen. Dette er en dag da de får mye motorisk trening, og de får mange erfaringer og mye kunnskap om natur og dyreliv. De lærer sin egen kropp å kjenne i forhold til utfordringer og mestring. Det er fine muligheter for å gå på oppdagelsesferd, og oppdage mange spennende ting som de kan undre seg over.Om vinteren bruker vi lysløypa, og det blir mange fine skiturer,- og det er også bakker der de får øvd på å komme opp og ned. De som er på ”Lurvelegg-gruppa” får også lov å ha med kniv for å spikke, og dette er god trening for blant annet finmotorikken.
På tirsdager er det også eget opplegg med denne gruppa inne hvor det blant annet vektlegges aktiviteter som stimulerer både språk og førmatematiske ferdigheter. Her brukes det mye ideèr fra ”Språksprell”, ”Mattelek” og ”Trampoline”. Andre ting de jobber med er å trene på å bli selvstendig, vente på tur, sitte rolig og å være konsentrert om oppgaver over tid.Rim/regler, rime på egenhånd, skrive navnet sitt og gjenkjenne det, gjenfortelle, lytte til tekster uten bilder, tall og telling, flyttetelling, plassering, størrelser og former, mål og vekt er noe av det de skal ha erfaringer med i løpet av barnehagetida.Det brukes mye konkreter og praktiske oppgaver for å gi dem erfaringer innen disse områdene.
Vi snakker om de ulike forventninger som barna har til skolestarten. På våren er det besøksdager på de ulike skolene, og vi går på besøk dit for
å bli kjent med skolevenner, lærere og skolen (både ute og inne).
29
INFORMASJON TIL NYE FORELDRE/FORESATTE I SKØIENHAGAN BARNEHAGE.
I dette skrivet finner dere litt informasjon om oppstart, tilvenning og noen praktiske opplysninger. Vi gleder os til å bli kjent med dere og barna deres, og ser fram til et nytt og innholdsrikt barnehageår der vi sammen skal skape en god og trygg hverdag hvor barnets beste skal være utgangspunktet for alt vi gjør.
VÅRE VERDIER ER: NESTEKJÆRLIGHET –TOLERANSE –RESPEKT–SOLIDARITET.
BARNEHAGEOPPSTART OG TILVENNING.
August er en spennende måned for mange,- der noen begynner i barnehagen for første gang, andre bytter barnehage og resten kjenner gjensynsglede over å treffes igjen etter sommerferien, og det er spennende for de barna som har gått i barnehagen før når det begynner nye barn. Det blir mange nye inntrykk, og det er ikke uvanlig å være sliten når mamma og pappa kommer og henter. Det viktigste vi kan gi barna i denne perioden er trygghet, spesielt til nye voksne i barnets liv og til miljøet rundt dem. Trygghet er det bærende fundamentet som alt annet vi gjør bygger på.
En god tilvenning i barnehagen er viktig for at barnet skal få en best mulig start på sin nye hverdag. Spesielt gjelder dette de yngste barna som oftest har sitt første møte med en hverdag utenfor hjemmet.
Det er store individuelle forskjeller på hvor raskt et barn venner seg til sine nye omgivelser, og der hvor enkelte barn finner seg fort til rette vil andre barn bruke noe lengre tid. Dere foreldre har sikkert mange spørsmål rundt dette: Hvor lenge skal barnet være i barnehagen de første dagene? Hvor lenge skal vi foreldre være til stede? Hvor mange dager trenger barnet mitt for å bli trygg? Hva gjør jeg når barnet gråter når jeg går?
Vårt mål er at overgangen fra hjem til barnehage ikke skal oppleves som et brudd, men som en utvidelse av mulighetene for kontakt og nye erfaringer. Like fullt innebærer overgangen til barnehagelivet en løsrivingsprosess for både barn og foreldre. Det kan oppleves som vanskelig å overlate barnet sitt til mennesker en ikke kjenner. Man kan bli usikker på om man gjør det rette for barnet, og om barnet vil få det godt her og trives. Disse følelsene opplever de fleste foreldre, og hvis det kan hjelpe,- snakk med personalet om det. Tilvenning til nytt miljø og nye situasjoner er en prosess som tar litt tid!
30
I Skøienhagan barnehage har vi noen faste rutiner som vi forholder oss til,- og som vi synes er et greit utgangspunkt i tilvenningsperioden. Dette er kun veiledende . - det er dere foreldre som kjenner barnet deres best, og personalet er der for å hjelpe til i denne prosessen,- støtte, gi råd og veilede. Det aller viktigste er at det er et godt samarbeid mellom foreldre og personalet.
Vi anbefaler dette i tilvenningsperioden:
Dag 1: Dere møter til oppsatt tid, og vil bli møtt av den ansatte som vil ha hovedansvaret for tilvenningen. Denne dagen har vi satt av 2 timer. Dere avtaler oppmøtetidspunkt for neste dag før dere går hjem.
Dag 2: Denne dagen er det lurt at barnet får være mest mulig sammen med de andre barna i lek og andre aktiviteter. Vi anbefaler 3-4 timer , avhengig av om barnet skal sove eller ikke. Barnet spiser formiddagsmat i barnehagen.
Dag 3: Kom den tiden dere vanligvis vil levere barnet og vær sammen med barnet en stund. Dere bør avtale å forlate barnet en periode,- men det er viktig å være tilgjengelig på telefon.
Men som sagt,- det store forskjeller på hvor fort barn venner seg til sin nye tilværelse, så hvis dere har mulighet til flere kortere dager i starten, så er det fint.
TRYGGE FORELDRE GIR TRYGGE BARN.
Hvis du synes at tilvenningen er vanskelig, så ikke vis barnet det. Snakk heller med personalet om det du opplever som vanskelig. Vi vil hjelpe deg så godt vi kan å finne løsninger som passer best for dere. Både barn og foreldre kan oppleve det å ta avskjed som vanskelig i starten,- og foreldre vil kanskje måtte forlate et gråtende barn. Det er både naturlig og lov å være lei seg,- det er en helt naturlig reaksjon. Vår erfaring tilsier at gråten ofte stilner når foreldrene er ute av syne. Men selv om barnet gråter er det viktig at dere sier fra til barnet når dere går,- det er viktig for barnet at de vet hva som skjer. Barnet skal lære seg å stole på andre mennesker,- at når mor eller far går, og samtidig sier at de kommer for å hente senere, så skjer faktisk dette.
Hvis dere synes dette er vanskelig så forstår vi det,- og dere kan gjerne ringe eller sende en melding for å høre hvordan det går. Kosedyr eller andre ting som betyr trygghet for barnet er greit å ha med i tilvenningsperioden.
For å skape trygghet og tilknytning mellom barnet og barnehagen vil vi i starten bestrebe oss på at det er den samme ansatte som har mest kontakt med barnet i løpet av dagen. Men på grunn av at vi går ulike vakter kan dette være vanskelig å gjennomføre til enhver tid.
FORELDRESAMARBEID
31
Vi ønsker at barnet skal oppleve barnehagehverdagen på en god måte, og derfor er det nødvendig at vi har god kontakt med dere foresatte. Den daglige kontakten danner grunnlaget for et godt foreldresamarbeid. Dere er våre viktigste samarbeidspartnere. Dere kjenner barna best, og det er dere som har hovedansvaret for oppdragelsen og barnets utvikling. Barnehagen skal være et supplement. For å få til et godt samarbeid er barnehagen avhengig av å få de opplysningene vi trenger for å gi barnet deres den oppfølgingen det har behov for. Likeså er dere foreldre avhengig av å få tilbakemelding på hvordan barnet har hatt det i barnehagen. Dette krever at vi er trygge på hverandre og viser hverandre tillit og respekt. Vi vil gjøre vårt beste for å ivareta ditt barns behov, og trenger derfor tilbakemeldinger,- både i form av «ris og ros». Ta derfor direkte kontakt med en av oss hvis det er noe dere lurer på eller vil snakke om.
VÅR VISJON ER:
LEK, GLEDE OG LÆRING I ET POSITIVT MILJØ
32
