Vurdering og undervisning – veien mot sluttvurdering--- Prosesser og begreper

Nye lærere. Nannestad, 17.1.13 Anne Kristin Dahl,ILS, Univ. i Oslo

Hva er VURDERING?Hva er det mest utfordrende med vurdering?

Vurdering handler om å hjelpe eleven videre: Trene, trene fram til bærekraftig kompetanse

Hovedbegrepene (1): Underveisvurdering

1 Underveisvurdering Handler om vekst, eleven i prosess hele tida.

- All respons/tilbakemelding lærer gir, bevisst og ubevisst. - Skal hjelpe eleven stadig videre- Halvårsvurdering er kompetansen den individuelle eleven har pr 15. jan. (vurdert opp imot seg sjøl – ikke endelige mål for faget)- Egenvurdering- Hverandrevurdering

ABC for underveisvurderingA Hvor skal eleven?B Hvor er eleven?C Hva skal eleven gjøre for å bli bedre?D Egenvurdering - hverandrevurdering

2 Sluttvurdering Handler om rettferdighet, prosessen har nådd sitt sluttpunkt – bærekraftig kompetanse - Rangering ut ifra fagkompetanse ved slutten på opplæringa. - Skal fortelle eleven og andre om hva eleven har klart å tilegne seg: KOMPETANSE

Å kombinere vekst og rettferdighet er vanskelig – umulig?

Hovedbegrepene (2): Sluttvurdering

Du har bestemt deg for å sette av tid neste time for å fortelle elevene hva kompetanse i faget er for noe.Hva sier du? Kompetanse i historiefaget er å …………………………………..

Kompetanse

Elevens evne til å møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver

Da må spørsmålet bli:Hvilke komplekse utfordringer ser vi i faget vårt?

Kompetanse

Sentralt for oss:Kompetanse skal bygges fra første stund

• Elever skal jobbe hardt og mye

• Det skal fokuseres på det som er viktig i faget

• .. på en lærerik måte

Alle faktorene må med her!

-Læreren kommer sliten ut av klasserommet. Elevene?

"Hvor skal du hen?", sa Ole Brumm og skyndte seg etter han.

"Ingen steder", sa Kristoffer Robin, og så gikk de dit.

«Bli god med ball» -

«Bli en knallgod fotballspiller»

1 Begynne

2 Fortsette – hvordan?

- Forutsetter: Være i kontakt med ballen –

nesten hele tida

- Trinn i kompetansebygginga

- Ser på de som er gode, de som har

kompetansen

3 Sluttkompetansen?

Hvordan har vi jobba med LP 06? ……..

Har vi lagt godt nok til rette for

kompetansebygging?

FotballkompetanseJentene vet hva de vil

Hvordan jobba vi?1. Tolka hvert enkelt kompetansemål, helst

lokal tilknytting2. «Tolka» hvert verb3. Brøt ned til delmål/operasjonliserbare mål4. Kunnskaper, ferdigheter, holdninger5. Utarbeidde vurderingskriterier6. Utarbeidde kjennetegn på måloppnåing7. Vi analyserte/brøt ned til bitte små

puslespillbiter

Ingen bad oss om å legge puslespillet!… Og vi klarer ikke, har glømt, mista evnen til å sette dette sammen igjenVi veit ikke hvordan puslespillbildet ser ut! Kritikk: Evaluering av Bedre vurderingspraksis

Naturfag, VG1Energi for framtiden• gjøre forsøk med solceller og solfangere og

gjøre rede for hovedtrekkene i virkemåten

• gjøre rede for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes

• forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene

• beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller

• gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde

• gjøre rede for hydrogen som energibærer

Arbeid med kompetansemål

KD?Utdanningsdirektoratet?Skoleeiere/Akershus fk?Skoleledere?Ildsjeler, idealister, velmenere?

1 Hvordan hjelper vi elevene i tåkelandskapet?2 Hva slags feedback fungerer? OECD + Hopfenbeck m.fl. (-12) Evaluering av «Bedre vurderingspraksis»

Hva gikk feil? Hvorfor kom vi slik ut?Hvor går vi nå? Hva gjør vi nå?

KOMPETANSEBEGREPET (del 1)

FEEDBACK (del 2)

Hvor skal Alice? Lewis Carroll (1851)K

Kan du være så snill og si meg

hvilken vei jeg skal gå?

Det kommer an på hvor du skal.

Det spiller ingen rolle.

Da spiller det heller ingen rolle hvor du

går.

Vi veit at eleven er på veg i prosessen heilt til standpunktkarakteren settes i mai/juni

Vi veit at det er vårt ansvar at de er på rett vei

Underveisvurdering foregår når eleven er i prosessen – ikke etterpå• Hver dag• Hver uke• I det lange løpet

Vi veit hvor elevene skal?

Kompetansemål og kjernepunkt (tema?) i fagetEks: Engelsk 29, norsk 60

? ? ?

vurdering

5 Generell læreplan4 Formål med faget3 Hovedområder2 Grunnleggende ferdigheter1 Kompetansemål

1 Generell læreplan2 Formål med faget3 Hovedområder4 Grunnleggende ferdigheter5 Kompetansemål

Sentralt for å gå videre

Hva er kjernene, kjerneområda i faget ditt?

Nevn 3 for ettårsfag, 4 for flerårsfag

1 ……………………………..2 ……………………………..3 ………………………........

Hva er det viktigste i faget ditt?

Hvordan skal elevene klare dette?Kjernepunkta må nevnes ofte, det meste på knyttes til disse Arbeidet med kompetansemåla og GRF-ene er mursteinene i detteMørtelen er bindemiddelet for muren som helhet – det ferdige produktet

Vanskelig?

Oppgave: Vi tar med oss kjerneområda videre til arbeid medFormål med faget kompetanseområder

Kompetanseområder

Hva slags kompetanse skal eleven ha på slutten av opplæringa?

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

FormålReligion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannende fag. Faget legger vekt på religiøse og filosofiske tradisjoner i norsk, europeisk og internasjonal sammenheng. Religiøse, etiske og filosofiske spørsmål berører den enkelte og samfunnet som helhet, både som grunnlag for felleskap og som kilde til splid. Gjensidig toleranse på tvers av ulikheter i religion og livssyn er en forutsetning for fredelig sameksistens i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Faget skal bidra til kunnskap om og respekt for ulike religiøse, livsynsmessige og etiske ståsteder i lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. Opplæringen i faget skal utvikle teoretisk og praktisk kompetanse til å analysere og sammenligne religioner, livssyn og filosofiske retninger. Som holdningsdannende fag skal religion og etikk også gi rom for refleksjon over egen identitet og egne livsvalg. Opplæringen i faget skal bidra til å stimulere hver enkelt elev i arbeidet med livstolknings- og holdningsspørsmål.

1

2

3

19

Kompetanse – og tema Kompetanse Kompetanse Kompetanse

Hovedområder? Hovedområder? Hovedområder?

TEMA? TEMA? TEMA?

Kompetansemål og GRF Kompetansemål og GRF Kompetansemål og GRF

20

Hva skjer i norske klasserom?Hva veit vi?Feedback

• Veit du hva som skjer i klasserommet ditt?

• Hvordan veit du det?• Hva vil du ev. endre på?• Hva kan vi gjøre for å få det slik

vi ønsker?

Den profesjonelle læreren?Det gode, gamle utsagnet: ”Den som rekner seg som ferdig utdannet, er ikke utdannet, men ferdig”

En rektor om en av lærerne på skolen: ”Han har ikke 20 års erfaring – slik han stadig skryter av – men ett års erfaring 20 ganger”

Rektor til nytilsatt lærer som spør rektor om å få delta på et dagkurs:

Noen dykk i norsk klasseromsforskning

”Aktivitet med oppgåver dominerer no det faglige arbeidet for elevane i skulen. Lytting til ein formidlande lærar har langt mindre omfang”. P. Haug, Bedre skole 1/10 (se også 2/ og 3/10)

Elevene arbeider aleine med oppgaver: 38 % av tida. Klette, 07

24

Aktivitet: Arbeide med oppgåver Tid

Aktivitet: Lytte til lærar Tid

61 % 30 %

Norske klasserom: Innhold, fag/ikke fagP. Haug, Bedre Skole 3/10

25

Norske klasserom. Aktiviteter. Hertzberg og Klette

Lite systematisk arbeid med muntlighet

Mye tid til framføringer av ulike slag (Jf Ny muntlig eksamen v-14)• ”Alle må fram”• Betydningen av muntlighet ikke satt i fokus – men innhold/kunnskap + kontakt med publikum + fri

fra manus• – ikke fagbegreper, formuleringsevne, framstillingsevne osv• Responsen var støttende men ukritisk og uten ”vurdering for læring”

Helklassesamtalen – forekom sjelden, oftere jo høyere klassetrinn• Lærernes spørsmålsformuleringer var lukka, mao mer kontrollerende samtaler enn utforskende, jf

tanke – språk – perspektivet • Læreren stod for 60 % av ytringene• Andelen elever som deltar synker med klassetrinn• De 3 mest aktive eleven stod for 50 % av innspilla 26

HelklassesamtalerEn undersøkelse basert på livet i svenske og amerikanske klasserom i 200 timer, Hansen og Simmonsen (1997)

Hvor lang tid tar det fra læreren har stilt et spørsmål til elevene til læreren venter at elevene skal svare? F. eks: Hva husker dere fra forrige time? Hva forstår dere med bærekraftig utvikling? Hva er Fridtjof Nansen kjent for?

På denne tida skal elevenehøre hva læreren siertolke innholdet i det læreren sierfinne ut om hun har kunnskapene, svaret læreren er ute etterbegynne å formulere tankenefinne uttrykksform som passer situasjonen (valg av ord, bruk av begreper)ta en avgjørelse om hun har lyst til å svareev. rekke opp hånda

27

1,1 sekund 3 sek ….?

Flere elever deltarStille elever deltar mer – og lærernes holdninger til disse endresAntall spontane, relevante svar økerAntall spørsmål fra elevene økerSvara blir lengreFærre elever syns de gir dårlige svarTenkningen blir mer spekulerende, utforskendeElevene lytter mer til hverandreLærernes spørsmålsstillinger blir mer variert

Talis-undersøkelsen (2011)Skolekultur og elevresultater

Norske klasserom, noen funn

• Elevene trives godt• Vi er gode på å kommunisere med elevene • Elevene stiller mange spørsmål – vi er ikke gode på

å gjøre faglighet ut av spørsmåla• Vi er dårligst i klassa ndg å bruke leksene i

læringsaktiviteter

29

Hva kan vi ta med oss videre av dette?

• Hvordan starter du timene dine?• Hvordan utnyttes tida til faglighet?• Trening i muntlighet – ikke bare snakke for å snakke• Mange norske lærere er gode på utforskende samtaler – gjør det for sjelden• Vi er gode på å få elever fram – ikke så gode på å gi konstruktiv veiledning i

forberedelses-fasen eller gi tilbakemeldinger som fører til stadig mer læring• Gi beskrivende, konstruktive tilbakemeldinger basert på konkrete

observasjoner så raskt som mulig/umiddelbart• Bruk av publikumsrolla – lytterroller – ligger der som et stort og viktig

potensial for læring og utviklingVi tar dette med oss videre ….

30

Undervegs- og sluttvurdering

Vekst og rettferdighet

Engelsk: 30 ord pr uke, fredagstest. Far og datter- Til tannlegen ….- Forrige ukes ord ….

Tre eksempel

Elevene skriver – læreren går rundtElev legger armen over det han har skrevet

Elevforedrag i geografi og prøve

• Underveisvurdering • MÅL: Heile tida – fram mot sluttkompetanse , jf. definisjon• VEKST knytta opp til målet: Mestring og feedback – bygge kompetanse

gjennom utallige og varierte situasjoner• LÆREREN: kjenner kompetansen, leder mot denne med tydelige skritt –

gjennom labyrinten – trekker med seg byggesteinene - mot sluttvurdering

• Sluttvurdering• Standpunkt: Læreplanen + generell lp• Eksamen: Deler av læreplanen («trekking») + generell

lp

Standpunktvurdering• ELEVEN skal vise resultat av trening mot målet som han etter hvert ser

tydeligere og tydeligere. Sluttvurderinga viser hvordan kunnskapene og ferdighetene kan anvendes i flere ulike situasjoner på slutten av opplæringa

• LÆREREN lager gode situasjoner som krever ulike handlinger fra eleven – løse komplekse utfordringer og oppgaver. Jf kjernepunkt og kompetanser (se formål)

Noen prinsipper som utgangspunkt - repetisjon

http://icecube.cc/Player.aspx?player=80753a33-df43-470a-a190-1910d3b60a1a&video=1b93a6df-5e3e-4f54-b86d-9bb2185d2a51&station=&width=800

1.10 – ca 30

Egil Hartberg Underveisvurdering og sluttvurdering

• Kopler rangering og tilbakemeldinger

Gjøres ikke ellers i samfunnet

• HVORFOR rangerer vi? (når vi vet at det ikke er hensiktsmessig?)

Den norske skolen

Det daglige vurderingsarbeidet i klasserommet

Oppsummerende vurderinger underveis

Sluttvurdering

Vurdering FOR læring

Vurdering FOR og AV læring

Vurdering AV læring

Fremme elevens læring og utvikling

Skal gi grunnlag for justeringer underveisI undervisningen både for lærer og elev

Skal gi informasjon om elevens måloppnåelse underveis i opplæringen

Informasjonen kan brukes til å - Informere

eleven og foresatte

- Gi grunnlag for tilpasset undervisning

Skal gi informasjon om elevens måloppnåelse ved slutten av opplæringen i et fag (bare 10. klasse og vgs)

Vuderingsformene – en oversikt Slemmen (2009: sd 65)

1 Liste med minimumskrav

2 Helhetlig beskrivelse

3 Rubrikk

Kriterier

1 Hvor skal eleven? Mål og kriterier

2 Hva mestrer eleven?

3 Hva bør eleven arbeide videre med og hvordan?

4 Egenvurdering og hverandrevurdering

De 4 prinsippene

• Tilbakemelding

• Framovermelding

• Feedback

Begrepene – felles på skolen?

«Two stars and a Wish»

Dette mestrer du _______________________________________

Dette mestrer du _______________________________________

Dette må du jobbe mer med ______________________________

Hvordan _______________________________________________

Feedback – dette vet vi!

1. Innhold i feedback: Knyttes direkte til mål for handling, til handling – ikke til personen som person

2. Tidspunkt for feedback: Umiddelbart, ev. kort tid (en dag?)

3. Form/hvordan: Muntlig – skriftlig

Hartberg m.fl. (-12). Feedback i skolen. Gyldendal Akademisk. Kr 310

Feedback: Avgjørende faktorer (3 av 4)

4 Roller i feedback/hvem: Gjør at læreren, ikke bare norsklæreren, «overlever»

• Egenvurdering: metaperspektiv på egen læring. Dette må eleven lære, (knyttes til mål): Den autonome eleven

• Elever med de dårligst utvikla strategiene, har størst utbytte (Black & William 1998)

• Feedback er aldri nøytral, makt. Egenvurdering minsker dette elementet

• Hverandrevurdering• Norge: «Sette karakter». Må læres• Får ei rolle i «den andres» læringsprosess. Læringspartner?• Må sette seg inn i standarder, kompetanse

Hartberg m.fl. (-12). Feedback i skolen. Gyldendal Akademisk. Kr 310

Feedback: Avgjørende faktorer (4 av 4)

SKAL VÆRE LÆRINGSFEMMENDE OG ANERKJENNENDE- Hvilke har vi?- Ros/praise?

1 Karakter? Ingen læringseffekt. Holdning: Positiv for de 25 % beste, negativ for de 25 5 svakeste

2 Karakter + verbal tekst (skriftlig og/eller muntlig)? Læringseffekt: Ingen. Holdning: som 1

3 Verbal tekst? Læringseffekt: 30 %- Holdning: Positiv for alle

Se også Evaluering av UDIRs «Bedre vurderingspraksis»: HOPFENBECK, THRONDSEN , LIE, DALE (2012).

“Assessment with Distinctly Defined Criteria: A research study of a national project”

Feedback – hva vet vi om hva som gir vekst? Tyrdal 2012

Hva funker? Ikke? Trener og dommer?

Terningkast? Dvs rangering• Trenger ikke lese mer hvis 5-6• Hvis vi leser: Med 5-erbriller, dvs begrunner karakteren heller enn å gi tilbakemelding• Eleven: 5 i oktober: rangering, øyeblikksbilde. Ingen er interessert i hva eleven kunne i nov. – hvis det ikke

er på plass i mai• Eleven: 5: rangering + leser med 5-erbriller

• 5 – for hva? Kompetanse? Hva slags? Hvilke byggesteiner?

• Eleven opplever karakter på f. eks ei framføring som et sluttpunkt, noe han er ferdig med. Venter at læreren skal begynne med noe nytt. Mao – ikke underveisvurdering

• Dele ut prøve på slutten av timen? Norsklærer: «Jeg trenger 2 uker på bunken så jeg er sikker på at jeg får satt riktig karakter. Helst skulle jeg hatt 3 slik at en kollega kunne lese 3-4 jeg er i tvil om»

• Elev etter å ha lest til muntlig eksamen: «Nå skjønner jeg hva dette faget egentlig dreier seg om»

• Er trener helt til eleven kommer i de store vurderingssituasjonene mot slutten

Feedback – hva og hvordan?

Case Prosjekt over 2 uker, men denne timen er den sentrale for oss nåNorsk VG2 Sammensatte tekster - bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider- - vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier- - vurderingskriterier er laga for sluttproduktet: ei utstilling med cafemodellen

1 Brainstorming er gjennomført, tavla inneholder mange stikkord som elevene har plassert i ulike innholdskategorier/tema. Elevene sitter i grupper på 3.

2 I denne timen skal de velge tema, stille spørsmål til temaet for å få ulike perspektiv og formulere problemstilling for det videre arbeidet.

3 Læreren sirkulerer noe, men har valgt seg ut to grupper som han følger tett, sitter i gruppa og observerer. I den ene er Ida, Kasper og Mille. Elevene overrasker læreren, får fram mange perspektiv som de drøfter relevansen av og benytter en metode for å lage problemstilling som ble gjennomgått i VG1.

4 På slutten av timen samler læreren elevene og ber Ida, Kasper og Mille fortelle hva de har kommet fram til. Læreren spør dem etterpå om de kan begrunne problemstillinga si. Elevene overrasker læreren igjen, viser solid innsikt i problemfeltet de har valgt, støtter hverandre i situasjonen og ordlegger seg svært godt

45

Hva gjør læreren med disse overraskende positive bidraga? Til drøfting …

Hva ville du ha gjort? Ingen ting? Gi rosende kommentar i klasserommet? Hva sier du? Snakke med dem/rose når de forlater klasserommet? Notere i lærerens bok? Karakter? Tekst? Hva skriver du? ? Hva med resten av elevene? Må elever alltid vurderes

samtidig/i samme vurderingssituasjon? Hva kan dette brukes til i prosessen, til dokumentasjon? Når?

Ingen ting? Utviklingssamtalen? Halvårskarakteren? Standpunkt?

46

• De 2-5 siste ukene (1-2 månedene) • Hvilke kjernesituasjoner i faget? Se kjernepunkt, kompetanse, tema• Med GRF-ene • Ett sett med målesituasjoner: Muntlig, skriftlig, digitalt,

sammensatt, individuelt, samarbeid – fleire?• Bruke medelever i vurderinga?UDIR/Egil Hartberg • Lærer: «Men eleven har mange fag, mange store

vurderingssituasjoner i løpet av 5-7 uker!»• Udir. «De skal ikke lese seg opp kvelden før – de har jo øvd og øvd»• «Vi skal ikke teste hvor mye de har øvd kvelden før – hvis det teller, har ikke

opplæringa vært så god»«Bærekraftig kompetanse»

3 gode sluttvurderingssituasjoner – ei pragmatisk tilnærming

«Lange kompetanser»Forslag til situasjoner?

1.Gruppesamtale?

2.Mappe med en sluttvurderingssituasjon?

3.En presentasjon + samtale?

«Bærekraftig kompetanse»

• Gruppesamtale/fagsamtale

• Mappe med en sluttvurderingssituasjon

• En presentasjon + samtale (fagsamtale)

• ?

• ?

Oppgave: Gode sluttvurderingssituasjoner

Muntlighet i skolen Alle elever skal utvikle sin muntlige kompetanse for å kommunisere og lære

Heimeleksa

Slik er munnlegopplæringa i faget mitt

Muntlig og tekstMuntlig – ikke skrevet ytring

For oss: En muntlig tekst er talesituasjonen, hele ytringa, dvs det verbale, mimikk og kroppsspråk

En muntlig tekst forutsetter: En/flere lyttere til stede i rommet i interaksjon med den/de som snakker

52

Muntlige ferdigheter

53

TALE

LYTTE

Vi deler og utveksler informasjon, ideer, følelser med muntlige beskjeder, uttrykkselementer

Vi mottar, bearbeider, gir mening til verbale og non-verbale beskjeder og viser ev. empati i situasjonen

Muntlig kompetanse – som skriftlig kompetanse – er et stort,

mangfoldig felt som krever et samspill mellom innhold, struktur,

stilistikk (språk og form) og presentasjonsferdigheter

Ett utgangspunktSpråket forener i seg både tenkefunksjonen og formidlingsfunksjonen. Lev Vygotsky

DystheUtprøvende tale er ikke retta mot kommunikasjon . Den som snakker, avbryter seg sjøl, omformulerer, nøler, tanker leter seg fram

Formidlingstale er retta mot kommunikasjon

Hva betyr dette for undervisninga, hvordan du tilrettelegger?

54

Felles for planeneElevene skalFormidle (fortelle, forklare)Argumentere eller drøfteSamtale eller samhandleForstå og reflektereEvnen til å stille gode spørsmålForklare tankegang, resonnementDelta i fagsamtalerDefinere klart og tydeligDrøfte på saklig måteOppsummere osbEtterspør et stort repertoar av muntlighet innafor monologer og dialoger . Hvordan øve både snakke- og lytteferdighet?Eks «Historietime», kopi

55

Grunnleggende kunnskap om språk og tankeTalespråket Dysthe m.fl. 2000

Tenkefunksjon Utprøving av tanker

TENKESPRÅK

Prosessen•Spontant•Forklare for seg sjøl•Fragmentarisk•Personlig, ikke korrekt•Kreativt•Mottaker: jeg•Læreren (og medelever) er samarbeidspartner/veileder

Formidlingsfunksjon Godt forberedt, formidle til andre

PRESENTASJONSSPRÅK

Produktet•Er gjennomtenkt•Forklare for andre•Sammenhengende •”Offisielt” språk•Analytisk•Klassa og læreren er mottakere•Læreren er fof vurderingsinstans

56

Læringsfremmende muntlige aktiviteter (parvis/læringspartner)

Før• Hva vet du om• Hva venter du deg av • Hva mener du om • Hva er du nysgjerrig etter å få vite• Hva forbinder du med• I hvilke sammen- henger har du støtt på • Hva vil du spørre om

Under • Hva mener du om .• Hva er årsakene til• Definer • Forklar• Hvilke ord, begreper reagerer du på• Dersom du var …• Hva venter du skal skje videre, hvorfor• Hva blir konsekvensene av at • Hva vil du spørre om

Etter• Hva likte du og hvorfor• Hva var mest interessant• Hva har du ikke forstått og hvorfor ikke • Hva ble du overraska over• Hva var rart• Hva ble du irritert over• Hva var det viktigste• Hvilke råd har du å gi til• Hva har du lært og hvorfor• Hva blir konsekvensene • Hva vil du spørre om

57

Kan knyttes til fag ---1. Ett ord i minuttet (individuelt)2. Ordproduksjon – med utgangspunkt i et sammensatt ord (plenum)3. Beskrivelse av gjenstander med hendene på ryggen (individuelt, i plenum)4. Hvem kan flest… (to og to)5. Bildebeskrivelse (to og to, bildet skjult for den andre)6. Hvor mange trekanter (3’er grupper)7. Problemløsning i gruppe (eks. ”Kjøp og salg”)8. Moralske dilemmaer (to og to eller grupper på tre), enig, delvis enig, uenig - fordi9. Korte taler (individuelt; eks. ”Da jeg møtte Barack Obama”, ”Da jeg sydde mitt eget telt”,

”Da jeg drev basehopping fra skyskrapere i Singapore”, ”Da jeg lærte å svømme”)10. ”Alt jeg vet om…” (individuelt i plenum)11. Nyhetspresentasjoner (indiv. i plenum)12. Å stave et oppgitt ord (indiv. i plenum)13. Ett dikt om dagen, utenat (indiv. i plenum)14. Fra hvisking til brøling: utgangspunkt i enkle hverdagsforetellinger (to og to)15. Bruk av taleregulator (plenum, sirkel, tema/spørsmål, narrativ)16. Flest ting på veien til skolen som kan knyttes til dages faglige tema – hvordan?

Forslag til øvingssituasjoner i muntlighet Dag Fjeldstad

Å lytte – en aktivitet og en ferdighetThomas Ziehe (01): ”I moderne klasserom gjøres alt grenseløst og uformelt”. Han anbefaler at sekvenser formaliseres, ”stramt og smidig strukturerte arbeidsformer og presentasjonsteknikker”

Oppfatte? Høre? LytterollerForstå? Skape mening for seg sjøl?1.Lytte etter informasjon? Fakta, begreper osv2.Lytte kritisk – og samtidig vurdere3.Lytte empatisk – åpent og velvillig4.Å lytte med hele kroppen, lytte med øynene. Det som gjøres – ikke gjøres, det som sies – ikke sies. 59

ForskerspirenNaturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om natur-vitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser i samarbeid med andre der

en identifiserer variabler, anslår måleusikkerhet og vurderer mulige feilkilder• gjennomføre og tolke animasjoner og enkle datasimuleringer for å illustrere

naturfaglige fenomener og teste hypoteser• forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere måleusikkerhet og unngå

mulige feilkilder i målinger og resultater• vurdere kvalitet på fremstilling av egne og andres observasjonsdata og

tolkninger

Naturfag, vg1, og muntlig

Et empirisk snapshot fra en skole i Oslo, 19. november 2012

I ei klasse bruker læreren rollespill som arbeidsmåte. Det dreier seg om tolkinger og vurderinger av målinger foretatt på to forskjellige steder i Akerselva. Elevene har også hatt tilgang til en populærvitenskapelig artikkel

Hensikt: innlevelse, argumentasjonstrening• forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere måleusikkerhet og unngå mulige

feilkilder i målinger og resultater• vurdere kvalitet på fremstilling av egne og andres observasjonsdata og tolkninger

Elevutsagn «Det er greit at…»«Det er ikke sannsynlig at …»«Helt forferdelig…»«Det er positivt…»«Det er bare tull…»«Det blir bare helt feil…»

«Det kan man ikke…»«Det kan ikke stemme at…»«Det er usakelig å si at …»«Det er greit å vite hvor du er i verden…»«Helt uenig, fordi det ikke stemmer at…«Det blir jo bare helt feil, helt på trynet…»

1. Ville kongehuset vært det samme om Mette-Marit hadde vært dattera til Herman Friele?

2. Årets fredspris til EU: Ei god og velvalgt tildeling?

Argumentasjon – som enkle rollespill…

Hovedsjangere?

Hvilke hovedsjangere i faga dine?

Muntlige hovedsjanger 1: monologenUte som eksamenssjanger fom v-14

”Elevene kan velge framføringsform” Heldig/uheldig?

Lærerens planlegging: Øve snakke- og lytterrolle Hvilke passer godt for faget ditt?

1.Fortelling – lytte aktivt med kropp, mimikk, lyder, gjengi2.Utgreiing – stille spørsmål til uklarheter, ord, begreper, hva var egentlig …3.Forklaring – be om utdyping, gjenta, be om eksempler4.Framføring – interessant, begrunne bedre, uklart, begreper, viktigst5.Presentasjon – lytte aktivt, passivt be om poengtering, (se over)6.Foredrag /forelesing – ”kan du problematisere”, utdype, som over7.Opplesing – lytte aktivt, passivt, spørre 8.Læringseffekt: Drøfte erfaringer med de ulike snakke- og lytterrollene, hvordan

lytteraktiviteten virker inn på partene64

Muntlige hovedsjanger 2: Dialogen

Ny muntlig eksamen v-14?Noe fagavhengigDeltakerroller?

1.Intervju2.Fagsamtale – læringssamtale

• utprøvende eller kontrollerende?• ulike fagsamtaler, diskusjon • roller?

3.Rollespill

65

Lytterroller – samtalepartner i autentiske muntligsituasjoner

Når vi tildeler tale- og lytterroller, må elevene skifte perspektiv, sette seg inn i andres situasjon

66

Du er Ordfører Mann på bussen

Informasjonsarbeider i Skuespiller

Fagkonsulent Guide

Bibliotekar Lærer

Forsker Tante Anna

Markus, 10 år Journalist

Telefonintervjuer Fra Sierra Leone

Den gode fagsamtalen