70
Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Rapport 3/2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no

Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

  • Upload
    others

  • View
    1

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

R a p p o r t 3 / 2 0 1 1

Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir

Voldsforebygging i NorgeAktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner

Forebygging av vold i nære relasjoner har vært et nasjonalt satsningsområde de siste 10–15 årene. Mens målsetningen på 1980-tallet først og fremst var å forhindre menns vold mot kvinner, er også barn, menn og eldre kommet i fokus som ofre for vold i nære relasjoner. At kvinner også utøver vold er på samme måte tatt inn som en realitet. Forebyggende tiltak inkluderer dermed alle aldersgrupper og begge kjønn.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har samarbeidet med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om innhenting av informasjon om forebyggende aktiviteter og programmer i Norge. Resultatet viser et bredt spekter av aktiviteter, innenfor tre hovedstrategier:

a) Undervisning, veiledning og kunnskapsformidling b) Hjelpetiltak, behandling, selvhjelp etc. c) Holdningskampanjer, aksjoner, informasjonsmateriell etc.

I rapporten gis det eksempler på forebyggende aktiviteter som drives både av offentlige instanser og av frivillige organisasjoner. Her finnes eksempler på så vel tradisjonelle arbeidsformer som utprøving av nye metoder og tilnærming til nye målgrupper .

Fire av fem forebyggende tiltak er drevet i offentlig regi. Dette viser at poli-tiske incentiver har stimulert utviklingen i offentlig sektor på dette området.

Rap

po

rt 3/2011

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s

www.nkvts.no

Randi Saur, A

rnt Even H

ustad, Trond H

eir Voldsforebygging i N

orgeKirkeveien 166 (bygning 48)

N-0407 Oslo

Tlf.: +47 22 59 55 00

Faks: +47 22 59 55 01

e-post: [email protected]

ISBN 978-82-8122-045-4

ISSN 0809-9103

Om

slag: In

ger San

dved

An

finsen

KO

BO

LT ww

w.ko

bo

ltdesig

n.n

o Trykk: 07 G

rup

pen

AS

Page 2: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

Voldsforebygging i NorgeAktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner

Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir

2011

Page 3: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

2

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble stiftet 17.november 2003. Selskapet er et datterselskap av UNIRAND AS, som er heleid av Universitetet i Oslo.

Senterets oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, undervisning, formidling og veiledning innen temaene

• Vold• Seksuelle overgrep• Flyktninger/asylsøkere• Katastrofer• Andre traumatiske hendelser

Senteret samarbeider med de fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selv-mordsforebygging (RVTS) samt relevante kliniske miljøer, forskningsinstitusjoner og faginstan-ser, nasjonalt og internasjonalt.

Ved Universitetet i Oslo driver senteret en Master i psykososialt arbeid – selvmord, rus, vold og traumer, sammen med Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonalt senter for selvmords-forskning og forebygging (NSSF).

Alle rapporter og notater fra senteret er tilgjengelige i fulltekst på våre hjemmesider nkvts.no under «biblioteket».

Senteret gjennomfører prosjekter som er finansiert av departementer og direktorater, Norges forskningsråd, frivillige organisasjoner og andre.

Bak opprettelsen og drift av senteret står:Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis og politideparte-mentet, Forsvarsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

ISBN 978-82-8122-045-4 (Trykk)ISBN 978-82-8122-050-8 (Pdf)ISSN 0809-9103

Henvendelse vedrørende publikasjonen rettes til Nasjonal kunnskapssenter om vold og trauma-tisk stress. Kontaktinformasjon på www.nkvts.no

Page 4: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

3

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRåD)Det kriminalitetsforebyggende råd er regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet

KRåDs oppgave er å bidra aktivt til en samordning av de ulike forebyggende tiltakene i krimi-nalpolitikken, og rådet har et særlig fokus rettet mot barn og unge.

KRåD har innført en egen modell for samordning av lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen), som i dag brukes av nærmere 200 norske kommuner. Administrativt er rådet knyttet til Justisdepartementet.

Rådet skal – med særlig oppmerksomhet rettet mot barn og ungdom – ha følgende primære oppgaver:• ta initiativ til, stimulere og støtte det kriminalitetsforebyggende arbeid sentralt og lokalt med

særlig søkelys på utviklingen av nasjonale tiltak som kan fremme det lokale arbeidet• aktivt søke samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner og gi råd og veiledning

om utvikling av kriminalitetsforebyggende strategier og tiltak på eget initiativ, i samråd med eller på oppdrag fra Justis- og politidepartementet eller andre departement utføre oppgaver, uttale seg og gi høringsuttalelser i relevante saker

• bidra til å avdekke eventuelle behov for forskning på dette området bidra til økt bevisshet om viktighheten av forebygging på alle nivåer i samfunnet• delta aktivt i samfunnsdebatten, især på den kriminalpolitiske arena

Page 5: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging
Page 6: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

5

ForordVold i nære relasjoner skaper utrygge levevilkår for barn og voksne. Vold kan føre til alvorlige fysiske, psykologiske og sosiale problemer for de involverte. All bruk av vold er i strid med norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter.

Vold i nære relasjoner har fått økt oppmerksomhet i det norske samfunn de siste 30 år. Forsk-ning har i løpet av denne perioden utviklet seg til å omfatte et mer sammensatt bilde av konse-kvenser; fra å være mest opptatt av fysiske skader, til også å inkludere økonomiske, sosiale og psykologiske ettervirkninger. Vold virker ødeleggende på trygghet, selvfølelse og livskvalitet. Både forskning og klinisk arbeid har gitt oss kunnskap om at vold i familien berører alle de involverte, både de som er direkte utsatt, de som selv utøver vold, og de som lever med andres vold.

De ti siste årene har det vært utført flere undersøkelser av omfanget av vold i nære relasjoner. Undersøkelsene viser at både kvinner og menn i alle aldere utsettes for vold. Grov vold i parfor-hold rammer i større grad kvinner. Ett av ti norske barn opplever at foreldre utsettes for vold, mange av disse er også selv direkte utsatt. I Norge har offentlige myndigheter tatt initiativ til ulike aktiviteter og programmer for å fore-bygge og redusere virkningene av vold. Det dreier seg om tiltak innen under visning, kunn-skapsformidling, holdningsskapende arbeid, hjelpe- og behandlingstilbud. I tillegg er en rekke frivillige organisasjoner viktige bidragsytere på feltet .

Rapporten Voldsforebygging i Norge gir en oversikt over tiltak som skal kunne forebygge vold i Norge, med vekt på organisering, arbeidsmetoder og målgrupper. Rapporten har som mål å gi oversikt over relevante voldsforebyggende tiltak i Norge pr. 2011.

Vi ønsker med dette å bidra til å utveksle nasjonale erfaringer med andre som planlegger å gjen-nomføre tiltak på det voldsforebyggende området.

Oslo, september 2011

Trond HeirProsjektleder

Page 7: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

6

Takk Bak denne rapporten står flere bidragsytere. Takk til dere som sendte inn beskrivelser av aktivi-teter til oss og gjorde denne undersøkelsen mulig!

En spesiell takk til Ole Kristian Hjemdal for lesing og verdifulle innspill under utarbeidelse av rapporten. Takk også til Inger Lise Johnsrud for korrekturlesing og til Solveig Laugerud for hjelp med utforming av rapportene.

Page 8: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

7

InnholdSummary 9Oppsummering 9

Voldsforebygging i Norge 11 Bakgrunn for rapporten 11 Hvordan oppdraget er løst 11 Avgrensning og definisjoner 11 Rapportens oppbygging 11

Forebygging av vold i nære relasjoner i Norge 12 Et lite land med lav forekomst av vold 12 Historikk 12 Politiske incentiver og oppfølging 13 Aktiviteter og handlingsplaner mot vold 14 Tre nasjonale handlingsplaner 14 Straffebestemmelser og politiarbeid som voldsforebyggende aktiviteter. 15

Voldsforebyggende aktiviteter i Norge pr 2011 16 Om kartleggingen 16 Begreper og modeller 16 Overordnede strategier i voldsforebygging 17 Tabelloppsett og lesing av tabeller 17

A: Undervisning, veiledning og kunnskapsformidling 17 A-1: Type aktivitet/program 17 A-2: Ansvarlig organisasjon 18 A-3: Hva som forebygges 18 A-4: Målgrupper for undervisningsstrategier 18 A-5: Arbeidsmetoder 19 A-6: Evaluering av undervisning og kunnskapsformidling 19

B: Forebygging gjennom Hjelpetiltak/behandling/selvhjelp/megling etc. 20 B-1: Type aktivitet/program 20 B-2: Ansvarlige organisasjoner 20 B-3: Hva som forebygges 20 B-4: Målgrupper for Hjelpetiltak, behandling m.m. 20 B-5: Arbeidsmetoder i hjelpetiltak og behandling 20 B-6: Evaluering av forebyggende hjelpetiltak og behandling 21

C: Holdningskampanjer og informasjonsmateriell m.m. 22 C-1: Type akrivitet/program 22 C-2: Ansvarlige organisasjoner 22 C-3: Hva som forebygges 22 C-4: Målgrupper 22

Page 9: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

8

C-5: Arbeidsmetoder 23C-6: Evaluering av kampanjer og informasjon som voldsforebyggende aktivitet 23

Konklusjon 24

Tabeller 25 Tabell 1: Forebygging gjennom undervisning og kunnskapsformidling –Tabell 26 Tabell 2: Forebygging gjennom hjelpetiltak/behandling/selvhjelp/megling 44 Tabell 3: Forebygging gjennom holdningskampanjer, informasjonsmateriell etc. 56 Tabell 4: Andre aktiviteter relatert til voldsforebygging 64

Litteratur 66

Vedlegg 1: 67

Page 10: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

9

Summary

Domestic violence has received increased attention in the Norwegian society in the last 30 years. A number of activities and programs have emerged. The purpose of this project has been to col-lect, systematize and disseminate examples of violence prevention, with emphasis on violence in close relationships.

Norwegian Centre for  Violence and Traumatic Stress Studies and The Norwegian National Crime Prevention have collaborated on the collection of information on violence prevention activities in Norway.

The result is a report that shows a wide and comprehensive range of preventive initiatives. Most programs are run by public authorities or by NGOs with government support. The activities have been systematized as teaching /knowledge dissemination, assistance /treatment/therapy, information strategies and research projects, where most measures seem to be on education/knowledge dissemination.

Violence prevention is a priority task for the government and the public sector in Norway. Few of the ongoing activities are evaluated, and the effectiveness of the projects is rarely documented.

Oppsummering

Vold i nære relasjoner har fått økt oppmerksomhet i det norske samfunn de siste 30 år. En rekke tiltak og program har vokst fram. Hensikten med denne rapporten har vært å samle, systemati-sere og formidle eksempler på forebyggende arbeid med vekt på vold i nære relasjoner.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Kriminalitetsforebyggende råd har samarbeidet om innhenting av opplysninger om forebyggende aktiviteter og programmer. Resultatet er en rapport som viser et bredt og omfattende spekter av forebyggende tiltak.

Disse er i all hovedsak drevet i offentlig regi eller av frivillige organisasjoner med offentlig støtte. Samarbeid mellom flere aktører er vanlig. Mange av aktivitetene er initiert av myndighetene gjennom nasjonale handlingsplaner, noe som også medfører finansiering.

Forebygging av vold er en prioritert oppgave for det offent lige i Norge. Få av de igangsatte tilta-kene er evaluert, og det er lite dokumentasjon av effekten av til takene.

Page 11: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging
Page 12: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

11

Voldsforebygging i Norgeteter som har som formål å forebygge fysisk, psykisk eller materiell vold, seksuelle overgrep, barnemishand-ling og avstraffelse av barn, kjønnslemlestelse, tvangs-ekteskap og drap. Termen nære relasjoner innebærer i denne sammenhengen at en er indirekte eller direkte rammet av vold som utøves av- og mot noen innen-for en familierelasjon eller der familierelasjoner er brutt, av/mot kjærester, ekskjærester, nære venner eller omgangs venner. Faktorer på samfunnsnivå (for eksempel grad av likestilling, økonomisk fordeling, tilgang til utdanning og arbeid, marginalisering, alkoholpolitikk osv.) som kan bidra til å fremme eller forebygge vold i samfunnet er viktig å identifisere og drøfte når det gjelder nasjo-nale strategier for forebygging av vold (WHO 2010). Vi har imidlertid ikke funnet plass til en spesifikk drøfting av slike faktorer innenfor denne rapportens rammer.

Rapportens oppbygging

Rapporten Voldsforebygging i Norge består av tre hoved-deler: I første del omtales bakgrunn for rapporten, hvor-dan oppdraget er løst og avgrensninger. I andre del gis det en generell beskrivelse av forebyg­ging av vold i nære relasjoner i Norge de siste 30 år, med hovedvekt på utvikling av feltet vold i nære relasjoner. I den tredje delen gjennomgås resultatene av kart-lagte voldsforebyggende aktiviteter og programmer i Norge pr. 2011. De kartlagte eksemplene inngår i et eget tabelloppsett.

Bakgrunn for rapporten

Helsedirektoratet har gitt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å gi et sammendrag av programmer og aktiviteter rettet mot voldsforebygging i Norge, med tanke på arbeidsmeto-der, målgrupper, organisering og evaluering av effekt. Videre var det ønsket en beskrivelse av NKVTSs aktu-elle forskningsprosjekter på dette feltet samt informa-sjon om undervisningstilbud som kan være av betyd-ning for forebygging av vold.

Hvordan oppdraget er løst

Det falt naturlig å dele oppdraget i to, hvorav denne rapporten omhandler voldsforebygging i Norge pr 2011, belyst med eksempler. Kunnskap om program-mer og aktiviteter rettet mot voldsforebygging ble inn-hentet ved å gjøre en enkel kartlegging hvor offentlige instanser og frivillige organisasjoner ble oppfordret til å melde inn hva de gjorde med hensyn til voldsforebyg-gende aktiviteter. Nesten 90 instanser har gitt oss infor-masjon om sine aktiviteter. Resultatet er systematisert i tabeller og oppsummert med hensyn til aktivitetstyper, organisering, arbeidsmetoder, målgrupper, og evalu-ering av effekt, innenfor tre hovedstrategier av volds-forebygging. I en separat rapport, Voldsforebyggende forskning og undervisning ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), er det redegjort for forsk-nings- og utviklingsprosjekter samt undervisning som har voldsforebyggende formål (Saur, Hjemdal, and Heir 2011).

Avgrensning og definisjoner

Temaet voldsforebygging er i denne rapporten avgrenset til å gjelde forebygging av vold i nære relasjoner. Med forebyggende aktiviteter menes her organiserte aktivi-

Page 13: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

12

Forebygging av vold i nære relasjoner i NorgeEt lite land med lav forekomst av vold vold og seksuelle overgrep. Hjelpetiltakene var primært

drevet av frivillige organisasjoner som mottok offent-lig støtte, slik som krisesentre, støttesentre mot incest, krise- og rådgivingstelefoner. Samtidig var det lagt vekt på straffe rettslige tiltak overfor voldsutøvere og sek-sualovergripere. Nordens første krisesenter ble åpnet i Oslo i 1978. Vi har i dag 46 krisesentertilbud fordelt på alle landets fylker2. Fra 2010 fikk kommunene et lov-pålagt ansvar for å ha et krisesentertilbud, og fra 2011 ble finansi eringen av tilbudene lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Fylkesmannen har tilsynsansvar når det gjelder kommunenes oppfyllelse av plikten om krisesen-tertilbud etter krisesenterloven (BLD 2010). Frivillige organisasjoner og stiftelser har spilt en vesent lig rolle i etablering av hjelpetilbud, organisering av selvhjelpsgrupper og terapeutisk behandlingstilbud. I tillegg til krisesentrene for mishandlede kvinner ble det etablert en rekke støtte og hjelpetiltak, for kvinner, menn og barn.

Krisesenterbevegelsen og kvinnepolitiske grupper øvde ut over 1980- og 1990-tallet et effektivt press på myn-digheter og fagmiljøer og bidro til at kunnskap om kvinnemishandling og andre overgrep mot kvinner ble satt på den politiske agendaen. Også i de offentlige tje-nestene ble det iverksatt tiltak. Kommunale legevakter og sykehus etablert mottak for medisinske undersøkel-ser og oppfølging av kvinner og barn som var blitt ut-satt for mishandling eller seksuelle overgrep (Ahnfelt 1987; Saur 2007). Landets første voldtektsmottak for voksne kvinner og det første medisinske mottak for seksuelt misbrukte barn ble begge etablert i 1986. Det kommunale hjelpetiltaket «Vern for eldre», som hadde som oppgave å hjelpe eldre som ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt ble etablert i Oslo i 1991.

Siden andre halvdel av 1980-tallet har seksualovergri-pere og voldsutøvere i Norge fått tilbud om behand-ling. Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) ble opprettet i 1987 som det første europeiske behandlingstilbudet til menn som utøver vold mot sin samlivspartner og Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) ble oppret-

2 Ifølge. opplysninger gitt av Krisesentersekretariatet pr. 15.9.2011.

I verdensmålestokk er Norge et land med få innbyg-gere, en befolkning i underkant av 5 millioner, spredt over 429 kommuner. Nesten 600 000 av disse bor i Oslo. Sammenlignet med mange andre land har Norge et lavt voldsnivå. I følge Statistisk sentralbyrås levekårs-undersøkelser i tidsrommet 1987–2007 oppgir rundt 5 prosent av den voksne befolkningen i Norge utsatthet for vold eller trusler om vold i løpet av det siste året. De siste 10 årene har tallene vært stabile. En ser heller ikke signifikante forskjeller mellom voldsutsatthet i leve-kårsundersøkelsene i 1983 og 2007 (Lid and R.J.Stene 2010). Den lave voldsforekomsten i Norge kan forstås i lys av karakteristika ved samfunnet som et kjønnslike-stilt samfunn, med lav arbeidsledighet1 , god tilgang til utdanning, god økonomi og en god inntektsfordeling, sammenlignet med andre land. Som i de fleste andre land er imidlertid forekomsten av vold høyere i befolk-ningsgrupper som er avhengige av offentlige ytelser, som er arbeidsløse og har lavere utdanning. (Haaland, Clausen, and Schei 2005; Mossige and Dyb 2009; Pape and Stefansen 2004). Det norske samfunnet preges av en sosial tetthet og stor grad av samvirke mellom ulike samfunnsinstitu-sjoner. Befolkningens nærhet til samfunnsinstitusjo-nene gjør at små og konkrete aktiviteter i lokalsamfunn og kommuner kan få betydelige virkninger. Og motsatt kan statlige initiativ ha stor gjennomslagskraft lokalt når det er tverrpolitisk enighet om tiltakene og en all-menn forståelse av at det dreier seg om problemområ-der som krever samordnet handling.

Historikk

Vold i nære relasjoner har fått økt oppmerksomhet i det norske samfunn de siste 30 år, og en rekke hjelpetiltak og programmer har vokst fram. I de tidlige fasene ble akti vitetene først og fremst rettet mot trygghetsskapende hjelpe- og behandlingstiltak for dem som ble utsatt for

1 3,2 % i 2009 (http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/tema/arbeidsmar-kedspolitikk/arbeid_og_ledighet/arbeidsledighet-2.html?id=86893)

Page 14: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

13

I dag blir innsatser på voldsfeltet i Norge i stor grad initiert fra et overordnet politisk nivå, gjennom nasjo-nale planarbeider og incentiver. Dette foregår i form av politiske vedtak, lovgivning, utarbeidelse av statlige handlingsplaner og bevilgninger i statsbudsjett. Det gjøres omfattende utredninger som danner grunnlag for videre politisk handling og det utarbeides veiledere og retningslinjer for arbeid på mange oppgaveområder som vedrører vold i nære relasjoner (BLD 2010; BLD and HOD 2008; NOU 2003; NOU 2008). I tidsrommet 1986 til 2004 ble det etablert flere sen-tre for å utvikle kunnskap og kompetanse på voldsfeltet. Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (tidligere Senter for kvinneforskning) ble etablert i 1986 ved Universi-tetet i Oslo, Norges Forskningsråd iverksatte i 1987 det første forskningsprogrammet om kvinnemishandling. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn og Kompetansesenter for voldsofferarbeid ble begge oppret-tet i 19953 . I 2003 leverte et oppnevnt kvinnevolds utvalg en NOU4 om problemstillinger knyttet til kvinners ut-satthet for vold fra nåværende eller tidligere ektefelle. Etablering av regionale ressurssentre om vold, trau-matisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), fra 2005, i de fem regionale helseforetakene er eksempel på etablering av strukturer som har oppgaver på volds-feltet i regionene. Sentrene skal bidra til at mennesker som har vært utsatt for vold, overgrep og traumer får bedre og mer helhetlige tjenester ved å arbeide for at tjenesteapparatet både på kommunalt nivå og spe-sialistnivå tilføres relevant kompetanse. Sentrene skal ikke selv drive behandling, men bistå hjelpeapparatet med kompetanseutvikling, informasjon, veiledning og etablering av hensiktsmessige samarbeidsmodeller på tvers av profesjoner, samfunnssektorer og forvaltnings-nivå.

Selv om kommunene har en utstrakt politisk selvrå-derett kan staten gjennom lovverk, retningslinjer og øremerkede bevilgninger stimulere aktiviteter i tråd med nasjonale målsettinger. Oppgaver og ansvar for-deles til ulike nivåer i statlig og kommunal forvaltning; med regionale, fylkesadministrative og kommunale an-svarsområder. I tillegg ivaretar frivillige organisasjoner mange omsorgsoppgaver og voldsforebyggende aktivi-teter.

3 Begge sentrene ble i 2004 innlemmet i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).4 NOU 2003:31, Norges offentlige utredninger publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper nedsatt av regjeringen eller et departement (http://no.wikipedia.org)

tet i 1989 En nasjonal kartlegging av behandlingstilbud til personer med volds- og aggresjonsproblemer utført ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2007 fant at det på undersøkelsestids-punktet fantes 64 tilbud til voksne og 47 tilbud til barn og unge. De to største tilbudene er ATV og Sinnemest-ringstilbud utviklet ved Brøset. Behandlingstilbud til seksualovergripere var ikke inkludert i denne kartleg-gingen. Noe over halvparten av voksentilbudene og nesten 90 % av tilbudene til barn og unge var åpne for begge kjønn. Bare to av 108 tilbud var tilbud var uteluk-kende rettet mot kvinner (Jonassen and Paulsen 2007). Andre eksempler på frivillige organisasjoner er Krise- og rådgivningstelefon for menn (1980), Støtte-sentre mot incest (fra 1986) og Stiftelsen Kirkens Res-surssenter mot vold og seksuelle overgrep som ble etab-lert i (1996). Blant de store aktørene er Redd Barna og Norges Røde Kors.

Politiske incentiver og oppfølging

Bekjempelse av vold i nære relasjoner er et temaområde som i utgangspunktet ble løftet fram av private aktører som kvinnebevegelsen, aktivister og ansvarlige sam-funnsborgere, men som i de siste 10–15 årene har fått stor politisk og offentlig oppmerksomhet, samt økte bevilg ninger. I 1983 ble det første tverrdepartementale handlings-programmet for tiltak mot kvinnemishandling utredet av Sosialdepartementet. Med bakgrunn i at Verdens helseorganisasjons (WHO) utarbeidet strategidoku-mentet «Helse for alle i år 2000» utarbeidet Helsedirek-toratet i 1986 handlingsplanen Helsetjenesten og privat vold. Da, som nå, var det lagt vekt på å synliggjøre vold (mot kvinner) som et offentlig ansvarsområde. Et av de to overordnede målene i planen var «… å medvirke til og å initiere tiltak som på kortere og lengere sikt kan gjøre det mulig å redusere volden og dens helsemessige konsekvenser. Videre var ett av delmålene i uttrykt slik: «… Å utvikle strategier for og å initiere virksomhet i nært samarbeid med andre aktuelle instanser som på kort og lang sikt kan bidra til å forebygge volden». Videre var det å bidra til økt skolering av personell utvikling av undersøkelses- og behandlingsprogrammer, tverrfaglig samarbeid og å stimulere til forskning og forsøksvirk-somhet definert som delmål (Helsedirektoratet 1986). I første omgang ble det ikke satt av økonomiske ressurser for å oppnå disse målsettingene og en finner derfor de samme målene uttrykt i handlingsplaner på 2000-tallet.

Page 15: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

14

Aktiviteter og handlingsplaner mot vold

På 1990-talet ble de første kommunale handlingspla-nene utarbeidet. Disse hadde først og fremst fokus på hjelpetiltak til volds- og overgrepsutsatte. Oslo kom-mune kom med sin første handlingsplan for tiltak mot vold, seksualisert vold og prostitusjon i 1991. Deretter fulgte Drammen kommune, Bærum komme og flere. En gjennomgang av den offentlige innsatsen for voldsofre i 1996 –97 viste at få kommuner hadde tiltak for voldsofre (Hjemdal 1997). Unntakene var enkelte legevakter og sykehus som hadde tilbud om behandling og støtte til ofre for seksuelle overgrep (separate tiltak for barn og for voksne), samt tilbud etter mishandling og vold mot familiemedlemmer. Prosjektet Vern for eldre var likeledes etablert i Oslo og samtaletilbud for voldsutsatte var prioritert ved enkelte familievernkon-tor og psykiatriske poliklinikker. Det gjennomgående var at tiltakene ennå var preget av pionerånd og ildsje-ler. Inntil årtusenskiftet var vold og voldsforebygging vektlagt i varierende grad i kommunale tjenester. Mest erfaring var opparbeidet i de største byene, der befolk-ningsgrunnlaget er stort nok til at fagfolk kunne utvikle kunnskap gjennom arbeid med utsatte og utøvere. Barns erfaringer med vold og omsorgssvikt i hjem-met fått økt oppmerksomhet. Seksuelle overgrep mot barn har vært tematisert siden 1980-tallet, mens barne-mishandling og barns sårbarhet ved vold mellom voksne har særlig de siste 5– 6 årene blitt løftet fram (Glad, Øver-lien, and Dyb 2010; Mossige and Stefansen 2007; Myhre, Lindboe, and Dyb 2010; Øverlien 2010). Forebygging av vold mot barn er et utfordrende felt, særlig fordi tiltak i høy grad må rettes mot voksne omsorgspersoner, miljøer som påvirker barn og mot samfunnsforhold som påvirker gode vekst- og utviklingsmuligheter for barn og voksne.

Tre nasjonale handlingsplaner

Fra 2000 og frem til nå har de skiftende regjerningene suksessivt lagt fram tre handlingsplaner som omhand-ler vold i privatsfæren. Det er også lagt fram egne hand-lingsplaner mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap5. Likeledes er det utarbeidet handlingsplan mot seksu-elle og fysiske overgrep mot barn og handlingsplan mot voldtekt. Gjennom handlingsplanene har forebyggings-tenkning kommet mer i fokus I handlingsplanen Vold mot kvinner (2000–2003) var hovedfokus økt vern av voldsutsatte, målrettet og sam-

5 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008 – 2011 og Handlingsplan mot tvangsekteskap 2008–2011,

ordnet innsats mellom ulike tjenester, heving av kunn-skapsnivået i tjenesteapparatet og styrking og videre-utvikling av politiets arbeid i voldssaker. å hjelpe, sikre og beskytte kvinner som utsettes for vold fra mannlige partnere var et hovedanliggende i planen, men også behov for å oppsummere erfaringer fra hjelpe tilbud til voldsutøvende menn ble satt på den politiske dags-ordenen (Jonassen and Paulsen 2007). Planen hadde 20 konkrete tiltak til gjennomføring.

Handlingsplanen Vold i nære relasjoner (2004–2007) had-de fire overordnede målsettinger: Styrking av kunnskap og samarbeidskompetanse i hjelpeapparatet, forebyg-ging av den private volden gjennom holdningsendringer i samfunnet, sikre nødvendig bistand og beskyt telse til voldsofre og styrking av behandlingstilbudet til volds-utøver. Samtidig ble det rettet søkelys mot barn som vok-ser opp med vold og tiltak for nødvendig beskyttelse og oppfølging av barn i voldsfamilier ble satt på dagsorden. Kompetanseutvikling i fagmiljøene og utvikling av kli-niske tilbud til utsatte barn var en del av dette. Planen hadde totalt 30 tiltak for gjennomføring i perioden.

I handlingsplanen Vendepunkt (2008–2011) ble tid-ligere målsettinger videreført og supplert med noen nye. Eksempler på nye tiltak var at det skulle gis til-bud om tilrettelagte samtaler mellom den voldsutsatte og voldsutøver (Restorative Justice) og at forskning og utviklingsarbeid skulle initieres. Planen inneholdt 50 konkrete tiltak for gjennomføring i perioden.

Gjennomgående målsettinger i alle tre planer er at vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdnings-endringer i samfunnet, styrking av fagmiljøer og kom-petanse. å sikre nødvendig bistand til voldsutsatte og (videre)utvikling av behandlingstilbud til voldsutøvere var likeledes vektlagt i alle handlingsplanene.

Som en stimulans og pådriver for at landets kommuner skal følge opp tiltakene i den statlige handlingsplanen ble det i 2008 utarbeidet en veileder for kommunene (Justisdepartementet 2008)6. Veilederen er sendt ut til alle landets kommuner med oppfordring fra justis-ministeren om å lage egne kommunale handlingspla-ner. Handlingsplanen skal hjelpe kommunene med å sette i gang tiltak for å forebygge vold i nære relasjoner og gi bedre hjelp til de som er utsatt for vold7.

6 For mer informasjon om historikk og offentlige tiltak fram til 2007, se kapitlet Tidslinje i boka Bjørnen sover og en oversikt over offentlige utredninger og tiltak i Notat 3/2007 fra NKVTS 7 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemel-dinger/2009/kommunene-ma-pa-banen-mot-vold-i-nare-re.html?id=542410

Page 16: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

15

Straffebestemmelser og politiarbeid som voldsforebyggende aktiviteter.

I den første nasjonale handlingsplanen var det å fore­bygge vold i nære relasjoner en del av et langsiktig pro-sjekt. Dels skulle dette skje i form av kompetansebyg-ging i fagmiljøene og dels ved å vektlegge bedre rutiner i politiets arbeid. (Justisdepartementet 1999).

I Norge er all bruk av vold straffbar. Håndhevelsen av straffebestemmelsene følger i etterkant av hendelsen, og ikke i forkant slik forebyggende aktiviteter vanligvis er kjennetegnet ved. Et reaktivt virkemiddel, som straff kan likevel hevdes å ha en individualpreventiv virking, ved at voldsutøver fjernes fra voldsarenaen (vanligvis hjemmet) ved å ilegges kontaktforbud eller fengsels-straff. På denne måten antas det at voldsutsatte beskyt-tes så lenge utøver er i politiets varetekt eller i fengsel. Hvorvidt dette i realiteten fungerer voldsforebyggende på lengere sikt er en stor diskusjon som vi ikke går inn på her.

Kriminalstatistikken viser en økning i antallet anmel-delser i voldssaker de senere årene. Samtidig har tallene for voldsforekomst i Norge ikke endret seg nevne verdig de siste 20 årene (Lid and R.J.Stene 2010; Stene 2003). Noe av økningen i politianmeldte voldslovbrudd hen-ger sannsynligvis sammen med bedre rutiner og opp-følging knyttet til politiets arbeid. Økningen i antall anmeldelser kan også innebære en økt anmeldelsestil-bøyelighet i befolkingen for slike saker. Selv om vold i familieforhold fortsatt er tabubelagt, har den økende oppmerksomheten rundt tema trolig bidratt til at flere hendelser i dag blir anmeldt. Flere anmeldte voldsfor-brytelser i familieforhold kan derfor i kriminalpolitisk perspektiv sees som en bekreftelse på en politisk ønsket utvikling.

Page 17: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

16

Voldsforebyggende aktiviteter i Norge pr 2011 forespørsel om å delta. Dette gjelder ikke minst mange kliniske miljøer som etter hvert har fått mer kunnskap om vold. Likeledes gjelder det undervisningsmiljøer ved høgskoler og universiteter som har utviklet volds-relaterte undervisningstilbud. Likeledes er resultatene fra en nasjonal kartlegging av behandlingstilbud til personer med volds- og aggresjonsproblemer heller ikke tatt med (Jonassen and Paulsen 2007). Inklude-ring av tidligere undersøkelser ville sprengt rammene for denne kartlegging, men resultatene hører med i et større «bilde» av voldsforebyggende aktiviteter i Norge.

Begreper og modeller

I det innsendte materialet fant vi at forebyggingsformå-let ofte kunne være indirekte uttrykt og omtalt i ulike termer. Uttrykk som «å forhindre gjentakelse av volds-handlinger», «å bekjempe vold», «utvikle kunnskap om god konflikthåndtering», «motivere for atferdsendring» og «å sette egne grenser mot vold i parforhold» har et meningsinnhold som dreier seg om å forebygge vold uten at forebyggingstermen er benyttet. å forebygge at barn viderefører sosiale mønstre med bruk av vold ut-trykkes slik i et av de innsendte eksemplene: «… Sam­tidig legges det stor vekt på opplæring i beskyttelsestiltak overfor voldsutsatte barn. Dette skal bidra til å redusere risiko for sosial arv av voldsbruk…» Forebyggingsbegrepet har i litteraturen blitt delt opp og beskrevet gjennom ulike modeller for å spe-sifisere målgrupper og nivåer. En vanlig inndeling av begrepet innenfor helseprofesjonene har vært primær, sekundær og tertiær forebygging. I løpet av de siste fem-ten årene har disse begrepene i stor grad blitt erstat-tet med betegnelsene universell, selektiv og indikativ forebygging(Major 2011). Universell forebygging viser til strategier som rettes mot en hel populasjon uten hen-syn til risikovurdering. Selektiv forebygging brukes om de tiltak som rettes mot spesielle grupper som er risiko-utsatt. Indikativ forebygging er betegnelsen for de tiltak som retter seg mot individer som har vært utsatt for vold, har utøvet vold eller på annen måte er berørt. En annen måte å kategorisere ulike forebyggen-

I denne delen av rapporten beskrives eksempler fra innsamling av eksempler på forebygging av vold i nære relasjoner. Oversikten viser aktiviteter innenfor et stort spekter av målgrupper og metoder slik det framstår på innsamlingstidspunktet i 2011.

Om kartleggingen

Oversikten er framskaffet i et samarbeid mellom Nasjo nalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Det kriminalitetsforebyggende råd (KRåD). Samarbeidet ble initiert fordi KRåD er en instans som arbeider med å utvikle og koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser i voldsforbyggende tiltak i kommunene. KRåD har engasjert seg spesielt i forhold til barn og unge og målet er at voldsutsatte barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper, skoler og politi. Det ble sendt ut forespørsel på e-post til utvalgte offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Motta-kerne ble invitert til å fylle ut et enkelt skjema (vedlegg 1) med opplysninger om aktiviteter/programmer som var rettet mot forebygging av vold, spesielt vold i nære relasjoner. I alt fikk vi tilsendt i underkant av 90 eksempler på forebyggende aktiviteter/programmer fra ulike steder i landet. Disse er presentert i et tabelloppsett. Noen av aktivitetene foregår flere steder i landet, og når dette innebærer samme type aktivitet har vi plassert dem sammen som én aktivitetstype. Resultatet er et tabell-oppsett med til sammen 63 ulike aktiviteter. Hver aktivitet er presentert med kontaktopplysninger og samarbeidspartnere der slike opplysninger foreligger, organisasjonsform, hensikten med aktiviteten, mål-grupper aktivitetene rettes mot, metoder som benyttes og hvorvidt aktiviteten/programmet evalueres. Det finnes en rekke voldsforebyggende aktiviteter som ikke inngår i vår oversikt. En nasjonal, representa-tiv kartlegging lå utenfor rammene for dette oppdraget. Mange vil derfor med rette kunne si at de ikke har fått

Page 18: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

17

Tabelloppsett og lesing av tabeller

Hver enkelt aktivitet er ført opp i tabellen med beskri-velser av aktivitetstype, organisering, hva som forebyg-ges, målgruppe, arbeidsmetoder og evaluering. Hver aktivitet er gitt et eget nummer, noe som gjør det mulig å knytte kommentarer i oppsummeringene til eksem-pler i tabellene. Horisontal lesning av tabellene gir informasjon om hver enkelt aktivitet. Vertikal lesing av tabellene gjør det mulig å se mønstre av likheter og variasjoner mellom aktivitetene I kolonnen for «Instans/organisasjon» er det angitt i parentes om aktiviteten er drevet av offentlig eller privat organisasjon. Under kolonnen for «Hensikt – hva skal forebygges», angis det, i tillegg til beskrivelsene i paren-tesen om forebyggingsnivået er universelt, selektivt eller indikert og i kolonnen for «Målgruppe» viser opplys-ning i parentes til hvilke nivåer i samfunnet aktivi teten rettes inn mot. Begrepene vi har benyttet her tilsvarer de som benyttes i økologiske modeller (WHO 2010), men vi har lagt til fagmiljø som en egen kategori.

A: Undervisning, veiledning og kunnskapsformidling

Felles for aktiviteter under denne kategorien er at alle dreier seg om å styrke noens kompetanse, som skal komme voldsutsatte, utøvere av vold og berørte til gode.

A-1: TYPE AKTIVITET/PROGRAM

Aktivitetstypene i denne hovedgruppen varierer over et bredt spekter; fra enkle dagskurs, med formidling av kunnskap og generell kompetansestyrking i kommu-nene, til omfattende utdanningsprogram for fagperso-nell som går over flere år (for eksempel nr. 5 og nr. 23). Noen opplæringstiltak handler om å tilegne seg kunn-skap i bruk av spesielle metoder (nr. 1, 3, 13, 22 og 26), mens andre er rettet mot endringsarbeid overfor spesi-elle målgrupper. Aktivitetene er i mange tilfeller tverr-faglig innrettet, med formål å styrke felles kunnskaps-grunnlag og samarbeid mellom instanser og faggrupper (nr. 2, 20 og 30). Andre aktivitetstyper vi ser i denne kategorien er implementering av veiledere, studiegrup-per og oppbygging av konsultasjonsteam. Kunnskap følger personer og ikke organisasjoner. Bare en fjerdedel av undervisningsaktivitetene er tids-avgrenset, de øvrige gjentas fortløpende. Én betydning av dette er at dette kan bidra til å vedlikeholde og opp-

de tiltak, er ved bruk av en økologisk modell. Denne modellen beskriver fire forebyggingsnivåer: Individuelt nivå (inkluderer personlig og biologisk historie). Indi­videts nære relasjoner (faktorer knyttet til familie, ven-ner, nærmeste omgangskrets). Lokalmiljø (faktorer i nærmiljø som påvirker individet gjennom sosiale rela-sjoner og institusjoner; skoler, arbeidsplasser, nabolag etc.). Samfunnet generelt (omfatter storsamfunnet på makronivå med religion, kultur, holdninger, kjønns-forskjeller, maktforhold, økonomisk, sosial- og helse-politikk som bidrar til å forme levekårene i samfunnet) (WHO 2010). Modellen vektlegger det dynamiske sam-spillet mellom risikofaktorer på hvert enkelt nivå – og mellom de ulike nivåene i modellen. I rapportens tabelloversikt med eksempler på fore-byggende tiltak i Norge brukes inndelingen universell, selek tiv, og indikative tiltak. For å skille mellom de ulike målgruppene for de forebyggende aktivitetene benytter vi den økologiske modellen. I tillegg har vi lagt til fag­miljø som en egen kategori, siden det var hensiktsmes-sig å synliggjøre fagmiljøer som målgruppe.

Overordnede strategier i voldsforebygging

Forebyggende aktiviteter drives med stor variasjon i metoder og tilnærminger. Materialet vi samlet inn innehold metoder som var fundamentalt forskjellige. Disse ble klassifisert og satt sammen i grupper. Vi fant at de innsamlede eksemplene falt inn under tre hoved-strategier for forebygging av vold: A. Forebygging gjennom undervisning, veiledning og

kunnskapsformidling (33 aktiviteter, hvorav 29 i offentlig regi)

B. Forebygging gjennom hjelpetiltak/behandling/selv-hjelp/megling (15 aktiviteter, hvorav 10 i offentlig regi)

C. Forebygging gjennom holdningskampanjer, aksjo-ner, informasjonsmateriell etc. (12 aktiviteter, hvor-av 8 i offent lig regi)

I oppsummering og analyse av de forebyggende aktivi-tetene tar vi utgangspunkt i de tre overordnede strategi-ene. Under hver hovedstrategi drøftes gjennomgående trekk ved aktivitetenes organisering, målgruppe og arbeidsmetoder samt i hvilken grad aktivitetene evalu-eres.

Page 19: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

18

datere kunnskap i organisasjoner ved utskifting av per-sonell. En annen betydning er at bestemte typer kurs holdes for stadig nye organisasjoner og arbeidsplasser. To av tre aktører samarbeidet med andre aktører/ instanser om gjennomføring av programmene.

A-2: ANSVARLIG ORGANISASJON

I vår oversikt er det offentlige instanser som først og fremst drifter voldsforebyggende undervisning. Regio-nale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selv-mordsforebygging (RVTS) har ansvar for – eller er samarbeidspartnere for andre aktører i tre av fire til-feller. Andre eksempler på offentlige aktører er Barne- ungdoms – og familieetaten (Bufetat), helsestasjoner, kommuner, høgskoler og nasjonale kompetansesentra. Kun fire av 33 aktiviteter finansieres og organiseres av frivillige organisasjoner (nr. 8, 10, 11, 28).

A-3: HVA SOM FOREBYGGES

På spørsmål om hva som skal forebygges gjennom de aktuelle undervisningsaktivitetene svarer aktørene «vold i nære relasjoner», «bedre avdekking av vold», «hindre at konflikter eskaleres til voldshandlinger» og lignende, i nokså generelle vendinger. Flere aktører har vansker med å formulere forskjellen mellom hva som er forebyggende strategier og det å konkretisere hva som skal forebygges. Dette handler trolig om at forebyggin-gen foregår indirekte, gjennom opplæring av personer i de fagmiljøene som møter brukere. Økt kompetanse på voldsfeltet skal bidra til at fagmiljøene blir bedre i stand til å oppdage risikofaktorer slik at de gjennom sin kon-takt med brukere kan identifisere risiko, påvirke risiko-faktorer og dermed forebygge vold. To aktører har kurs for å motivere ledere til å «kompetanseutvike» fagper-sonell slik at kunnskap i neste ledd igjen skal komme risikogrupper eller voldsutsatte til gode, for eksempel fra skoleledere – til lærere – til elever/befolkningen (nr. 6). Et lignende fokus har kurs for ledere av over-grepsmottak (nr. 14). En tredjedel av undervisningsaktivitetene er uni­verselt innrettet, dvs. at de rettes inn mot alle deltakere i en gruppe, uavhengig av voldserfaringer. Dette er programmer som gjennomføres på skoler, i barne- og ungdomsmiljøer eller med nybakte foreldre. Hensik-ten er å formidle gode konfliktløsningsmetoder eller programmer som legger vekt på holdningsskapende arbeid. Dette skal forhindre at bruk av vold i familier skal gå i arv – «… forebygge at gårsdagens ofre blir morgen dagens voldsutøvere og overgripere» (nr. 16).

Eksempler på universelt innrettede aktiviteter er: Du, jeg, vi – kurs for å lære god konflikthåndtering i nære relasjoner (nr. 7) som har elever i videregående skole som målgruppe. Hensikten er at elevene gjennom kur-set skal lære hvordan de kan unngå å ty til vold i for-bindelse med konflikter, både i nære – og mer perifere relasjoner. Et annet eksempel er Opplæringsprogram i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre (nr. 1). Tiltaket har fagmiljø som målgruppe for aktiviteten, som i neste omgang skal bruke kunnskapen på «alle gravide» som går til svangerskapskontroll. Over halvparten av undervisningsaktivitetene om-handler selektiv forebygging. Det innebærer at kunnskap som formidles skal benyttes overfor grupper som har en forhøyet risiko for å oppleve vold. Foreldreveilednings-programmet International Child Development Program (ICDP) har for eksempel som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge i minoritetsmiljøer ved å tilby kurs og opplæring til foreldre og til fagpersoner som arbeide med utsatte minoritetsgrupper (nr. 22). Et annet eksempel er konsultasjonsteam som gir råd, vei-ledning og opplæring til fagmiljøer som arbeider med avklaring av mistanker om vold og overgrep (nr. 31). Eksempler på indikerte tiltak i denne hovedkate-gorien er når det foregår undervisning, kursing eller opplæring direkte rettet mot individer eller grupper har vært voldsutsatte, har utøvet vold eller som på an-nen måte er direkte berørt. Sinnemestringsgrupper, sam talegrupper med barn som er utsatt for familie-vold, eller opplæringskurs for fosterforeldre som tar i mot barn som har vært utsatt for vold eller overgrep er eksemp ler på indikerte programmer (8, 15, 16 og 28).

A-4: MÅLGRUPPER FOR UNDERVISNINGSSTRATEGIER

De fleste undervisningsaktivitetene er rettet mot fag-miljøer som skal øke sin kompetanse i arbeid med voldstema overfor risikogrupper slik at personer som er volds- eller overgrepsutsatte ytes bedre hjelp (nr. 10, 12, 13). Fagmiljø som målgruppe kan deles i to kategorier: Den første kategorien utgjøres av heterogene og sam-mensatte fagmiljø, hvor det undervises på konferan-ser med deltakere satt sammen av ulike ansatte- og profesjonsgrupper fra flere instanser og fagmiljøer (helse tjenester, kommunale førstelinjetjenester, lærere, barnehager, barnevern osv.). Den andre gruppen er under visning som er «skreddersydd» og egnet kun for én spesialisert faggruppe, for eksempel ansatte i barne-

Page 20: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

19

vernet, helsepersonell ved overgrepsmottak, ansatte ved krisesentre, lærere i grunnskolen og lignende. I økende grad har det vokst fram opplæringspro-grammer som har som mål å bygge opp kompetanse hos fagpersonell for å gi behandlingstilbud til voldsut-øvere (nr. 15). Undervisningen rettes da mot fagperso-nell som i neste omgang benytter kunnskapen i direkte arbeid med personer som har brukt vold mot partner. Noen undervisningstiltak rettes direkte mot indivi-der og grupper eller mot nærmiljø eller lokalsamfunn, uten omveier om fagmiljøene. Dette kan være begrun-net i at de har spesielle erfaringer med vold eller over-grep eller fordi de har kulturkompetanse på temaene som er i fokus. Nærmiljø/lokalsamfunn som målgrup-per kan være etniske minoritetsgrupper som danner egne miljøer, foreninger og møteplasser. Hensikten kan være å gi en generell opplæring i konfliktløsning (nr. 9), lover, regler og holdninger i det norske samfun-net. I andre tilfelle tilbys opplæring i å takle konflikter til individer som har erfaring med vold for å forebygge nye episoder (8, 16 og 28). Målgruppen «Lokalmiljø/nærmiljø» består i våre eksempler av skoleelever, kvinner i minoritetsmiljøer og ledere og frivillige i ungdomsorganisasjoner (nr. 7, 11, 17, 21).

A-5: ARBEIDSMETODER

En nærmere belysning av hvordan undervisning, vei-ledning og kunnskapsformidling gjennomføres synlig-gjør tre kategorier av arbeidsmetoder: Den første kategorien er metoder innrettet på for-midling av kunnskap på tverrfaglige, kortvarige kurs og seminarer (1–2 dager). Foredrag og presentasjoner i plenum og i noen tilfeller kombinert med arbeid i grup-per er vanlig. Dette gir mulighet for å koble temaer opp til utfordringer i eget arbeid. Dessuten ansees tverrfag-lighet i læringssituasjonen som viktig forutsetning for å tilegne seg kompetanse i tverrfaglig samarbeid. Dette bygger på prinsipper og erfaringer fra andre anbefalte opplæringsprogram og er i tråd med myndighetenes framheving av behovet for samarbeid på tvers av fag og etater. Den andre kategorien er undervisning som ret-tes direkte inn mot brukergrupper, dvs. grupper av befolk ningen som enten har en større risiko for fram-tidige voldshandlinger eller grupper som har vært utsatt for – eller som har utøvet vold (nr. 16). Gjen-nom teoretisk kunnskap og praktiske øvelser i kom-munikasjon og konflikthåndtering er formålet å endre negative mønstre fra egen livserfaring. Arbeid i grup-

per eller individuelle samtaler er metodiske grep som tilpasses målgruppen. Her ser vi at enkelte tar i bruk multi medieprogram, lydinstruksjoner med språkdub-bing for å nå fram til målgrupper uten leseferdigheter (nr. 16, 17). Den tredje gruppen undervisningsmetoder rettes mot profesjonsgrupper i hjelpetjenestene. Hensikten er tilførsel av (mer)kunnskap om vold som fenomen og å styrke spisskompetanse i spesialisert arbeid med vold. Metodene omfatter blant andre dialogisk samtale­metode til bruk i barnevernet (nr.3), tidlig interven­sjon og kognitive metoder i sinnemestringsbehandling (nr. 1, 12, 15, 16). Veiledningsopplæring og konsulta-sjon er andre eksempler (nr. 22 og 24). Opplæringen kan ha et stort tidsmessig spenn, fra 2-dagers fagspesi-fikk opp læring til et 5-årig videreutdanningsforløp for tera peuter. Studieforløp innebærer både oppgaveskri-ving og veiledning på arbeid med egne saker. Enkelte utdanningsforløp er eksamensrettet med tilknytning til universitet eller høgskoler (nr. 23, 26 og 27).

A-6: EVALUERING AV UNDERVISNING OG KUNNSKAPSFORMIDLING

å evaluere undervisningsaktivitet, kan by på utfordrin-ger. Hva som er gjenstand for evaluering varierer. Et hovedskille går mellom forventede eller målte effekter av innsats, for eksempel undervisning og evalueringer som omhandler mottakeres tilfredshet med prosess og opplevelse av faglig relevans. Tre fjerdedeler av aktivitetene i gruppen undervisning og kunnskapsformidling har en eller annen form for evalu-ering. De fleste av disse er deltakerevalueringer, dvs. un-dervisningsprogrammene evalueres av mottakerne. Det-te skjer vanligvis ved utfylling av enkle spørreskjemaer som måler den enkelte deltakers vurdering av nytteverdi for egen del, tilfredshet med forelesere og innhold. En annen form er evaluering i fokusgrupper. Disse foretas også som regel av den som organiserer opplæringen, og formålet er å få tilbakemeldinger på relevans av innhold og undervisningsmetoder. Slik deltakerevaluering er nyt-tig for de som organiserer opplæringstiltak, men fortel-ler ikke noe om hvordan kunnskapsinnhold fungerer i senere praktisk bruk. Vår kartlegging gir ikke nærmere informasjon om resultater av deltakerevaluering. Fire undervisningsaktiviteter i denne gruppen er underlagt ekstern evaluering (nr. 1, 15, 17, 33). For det meste er det høgskoler eller andre kunnskaps- og forskningsmiljøer som forestår evalueringsoppdraget. I oversikten foreligger det ingen resultater fra disse eksterne evaluatorene.

Page 21: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

20

B: Forebygging gjennom Hjelpetiltak/behandling/selvhjelp/megling etc.

B-1: TYPE AKTIVITET/PROGRAM

Under denne gruppen finner vi aktivitetstyper av nok-så ulik karakter. Over halvparten dreier seg om inter-vensjoner eller terapeutisk behandling, hvor en rekke behand lingstilbud for menn og kvinner som har utøvet vold er beskrevet (nr. 36, 37, 48). Andre aktivitetstyper er krise- og alarmtelefoner, samt overvåknings- og kontrolltiltak iverksatt for å hin-dre nye voldsepisoder. Forsøk med tiltak for å nå grup-per som ellers er vanskelig tilgjengelige (nr. 38), samt konfliktråd for megling i voldssaker, skiller seg ut som «nye» tilnærminger i voldsforebyggende virksomhet. De fleste aktivitetene i denne hovedgruppen er per-manente. Tre av tiltakene er forsøk eller utprøving av arbeidsmodeller og dermed tidsbegrenset.

B-2: ANSVARLIGE ORGANISASJONER

Offentlige instanser står bak majoriteten av aktivite-tene også i denne gruppen. Et unntak er behandlings-tilbud til menn og kvinner som har utøvd vold i nære relasjoner, som drives både av frivillige organisasjon og offent lige instanser. Vi ser at frivillige organisasjo-ner er viktige aktører som har utviklet arbeidsmetoder som når ut til målgrupper som ikke dekkes av offentlige instan ser. Konfliktrådene, behandlingstilbudene til voldsut-øvere, barnehusene og politiets familievoldskoordina-torer er eksempler på aktiviteter som foregår flere ste-der i landet. De fleste voksentilbudene i denne gruppen drives av etater underlagt Justisdepartementet.

Over halvparten av aktørene har samarbeidspartnere.

B-3: HVA SOM FOREBYGGES

Menn og kvinner som har utøvet vold (som regel mot partner) får gjennom to ulike programmer behand-lingstilbud for å slutte å bruke vold. De to mest utbredte behandlingstilbudene er i dag Alternativ til Vold (ATV) og Sinnemestringsprogrammet utviklet ved Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset. Begge har relaterte prosjekter og programmer som er ført opp i tabellen (nr. 36, 37, 48). Konfliktrådene har som formål å forebygge at per-soner som har vært involvert i voldshandlinger fortset-

ter med et slikt handlingsmønster ved senere konflikter. Et annet og like aktuelt formål er å unngå eskalering av aktuell konflikt gjennom at partene får tilbud om dia-logmøter. Voldssaker utgjør den største sakskategorien for konfliktrådene og inkluderer vold i nære relasjoner. Det å møte voldsutøver og få hjelp til å bilegge en kon-flikt kan også for den voldsutsatte bidra til å forebygge voldens psykiske konsekvenser (nr. 35). Aktivitetene ved barnehusene (nr. 42) er eksem-pler på andre indikerte tiltak. Forebyggingsaspektet ligger her i å redusere belastningen med juridiske og behandlingsmessige prosesser etter vold eller overgrep, ved at barn og pårørende ivaretas innenfor en helhetlig ramme. Bare to av 14 aktiviteter i denne gruppen var selek-tive i den forstand at de henvendte seg til individer i kjente risikogrupper (nr. 38 og 47).

B-4: MÅLGRUPPER for Hjelpetiltak, behandling m.m.

Forebygging gjennom hjelpetiltak og behandling impli-serer at noe gjøres overfor personer som har problemer med vold, det vil si et indikert forebyggingsnivå. De fleste tiltakene retter seg mot flere målgrupper. Halvparten av aktivitetene har barn og unge som del av målgruppen, sammen med voksne. To aktiviteter er utlukkende rettet mot ungdom (nr. 36, 43) mens flere har barn og unge som målgruppe i tillegg til voksne omsorgspersoner. Eksempler på tiltak som er rettet mot barn og unge er konfliktråd, enesamtaler med ung­dom med voldsproblem, gruppetilbud til jenter i fare for kjønnslemlestelse og Barnehus (nr. 35, 36. 38 og 42). Menn og kvinner som har brukt vold dominerer som målgruppe om en inkluderer alle parallelle til-tak. Fire av tiltakene har kvinner som målgruppe, tre av disse gjelder kvinner som soner fengselsstraff, den fjerde gjelder kvinner som er utsatt for menneskehan-del. Et sinnemestringstilbud har ungdom som mål-gruppe (nr. 36).

B-5: ARBEIDSMETODER I HJELPETILTAK OG BEHANDLING

Arbeidsmetodene viser i store trekk ulike nivåer for bistand til brukere; fra kortvarige kontakter med råd og veiledning, døgnåpen akuttberedskap ved alarmtele-foner og barnevernvakter – til lengere kontakt og opp-følging over tid overfor enkeltpersoner eller grupper. Utprøving av metodiske tilnærminger er en del av dette

Page 22: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

21

bildet. Eksemp ler på nye metoder som tas i bruk er grup-petilbud for jenter i minoritetsmiljø som er uten mulig-het for å delta i fellesaktiviteter med andre barn (nr. 38). Enkelte behandlingstilbud har karakter av en serie, med gruppetilbud over et visst antall ganger. Andre er tilrettelagt for individuell behandling. Individuelle og gruppebaserte terapier er metodefokuserte. Eksempler på stikkord fra beskrivelser av terapeutiske metoder er: psykoedukativ arbeidsform, kognitiv terapi, humanistisk psykologi, humanistisk, klientsentrert tradisjon. Sam­talegrupper med bruk av motiverende samtale, lærings­teori, kognitiv psykologi og humanistisk psykologi. Den terapeutiske behandlingen ved Alternativ til vold (ATV) er frivillig, individuelt tilrettelagt og ikke tidsbegrenset, fundert i en psykoterapeutisk tradisjon og drevet av profesjonelle terapeuter (i stor grad psyko-loger). Behandlingen bygger på kunnskap om de ulike gruppenes karakteristika og unike behov, samt et fami-lieperspektiv som er tatt inn de siste årene (nr.48). Sin-nemestringsprogrammet, utviklet ved Regional Sikker-hetsavdeling og Kompetansesenter Brøset, bygger på kognitiv atferdsterapi, den er tidsavgrenset og manua-lisert. Samtalene foregår i grupper og er stort sett basert på frivillig deltagelse (nr. 37).

Arbeid med krevende problemstillinger fordrer faglig oppfølging og veiledning av personell (nr. 36 og 40 og 41). Arbeid med støtte og veiledning til brukere og på-rørende ved barnehusene krever likeledes samarbeid, koordinering og veiledning av personell. Metoder i form av beskyttelsestiltak som overvåk-ning, voldsalarmer og støttetelefon til kriminalitetsofre er aktiviteter i regi av justissektoren (nr. 44, 45, 46, 47). Funksjonen som familievoldskoordinator i politiet (nr. 44) er opprettet for at politiet skulle forbedre sine metoder i arbeid med familievold. I korthet går disse ut på å etablere gode systemer i politidistriktene for arbeid med og oppfølging av voldsutsatte samt å være en res-sursperson i kontakten mellom politi og voldsofre. Dessuten er det et mål å etablere god kontakt med andre etater, institusjoner og organisasjoner med tilknytning til voldsproblematikk (Politidirektoratet 2002). I den samme gruppen finner vi også metoden konflikt­rådsbehandling (nr. 35) som baseres på frivillighet, tilrettelagte samtaler og/eller stormøter rundt voksne og barn som er berørte av vold i nære relasjoner. Gjen-nom å skape en arena for dialog om konsekvensene av straffbare, voldelige handlinger er målet å redusere konfliktnivået og forebygge gjentakelser av vold. Meto-den er forankret i Restorative Justice tankegang. En av aktørene uttrykker det slik: «… Fornærmede skal styr­

kes i å ta vare på seg og sin fremtid gjennom tilrettelagt dialog med voldsutøver. En reintegrering av partene til deres nær miljø er viktig i forebyggende perspektiv mot nye lovbrudd». En eller to personer har ansvar som til-retteleggere i hver enkelt sak. Forarbeidet er sentralt. Dialogmøter, familieråd eller stormøter er sentrale møte former, hvor de som er berørt møtes for å finne en løsning på situasjonen.

B-6: EVALUERING AV FOREBYGGENDE HJELPETILTAK OG BEHANDLING

Gruppen inneholder 15 forskjellige aktiviteter. I syv tilfelle er det ikke opplyst eller ingen planer for evalu-ering, fem aktiviteter har ekstern evaluering og tre akti-viteter har intern evaluering. Fem av aktivitetene evalueres av eksterne forsk-nings- eller kunnskapsmiljøer, som Regionale ressurs-sentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebyg-ging (RVTS), høgskoler eller forskningsinstitutter (34, 35, 37, 39 og 42). Hva evalueringen rettes mot kan være svært ulikt, men som regel har oppdragsgiverne ønsker om hva som skal undersøkes. Vi nevner her noen eksemp ler på ulike fokus i evaluering: I bestillingen for evaluering av Tiltak for å bekjempe handel med kvinner (nr. 34) var det et ønske om fokus på systemsiden, ikke på brukersiden, fordi det tidligere var gjort en brukerundersøkelse på samme prosjektet. Systemsiden omfattet bl.a. rammebetingelser, organi-sering, samarbeidsrelasjoner, faglige prioriteringer/arbeidsformer og daglig drift. Evalueringen pekte på systemfaktorer som burde forbedres og tydeliggjøres, særlig gjaldt det plassering av ansvar og oppgaver i for-hold til det offentlige tjenesteapparat8. Et annet eksem-pel er evaluering av Konfliktrådene i Norge (nr. 35). Her var det ønsket en gjennomgang av hvordan konflikt-rådsbehandling, spesielt i vold- og trusselsaker, virket på de impliserte. Hovedkonklusjonen var at de som valgte å gå i konfliktråd rapporterte at møtene bidro til en bedring i relasjonene og at det hadde vært viktig for å legge hendelsene bak seg. Særlig i saker som omhand-let vold i nære relasjoner uttrykte klagere glede over å slippe påkjenninger ved å gå gjennom det strafferetts-lige systemet (Eide and Gjertsen 2009). Et tredje eksem-pel er ordningen med familievoldskoordinatorene i poli­tiet (nr. 42) som var gjenstand for en gjennomgang av hvordan ordningen fungerte i praksis ute i distriktene. Studien viste at politidistriktene hadde løst oppgaven svært ulikt. I noen få distrikter kunne koordinatorene skjøtte sine pålagte oppgaver på full tid, og fant støtte

8 http://www.rosa-help.no/pdf/rapportRosa-evaluering.pdf

Page 23: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

22

for arbeidet i sin ledelse. Hovedinntrykket var likevel at de fleste koordinatorene fant det vanskelig eller umu-lig å avsette tid til dette arbeidet, ettersom de ikke var blitt løst fra sine øvrige politioppgaver. Studien avdek-ket både ressursmessige og organisatoriske mangler, og at det heller ikke var enighet blant politimestrene om hva som er den beste måten å organisere politiets ulike arbeidsoppgaver på (Grøvdal 2004). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er engasjert for å evaluere Sinnemes-tringsprogrammet ved Brøset kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (nr. 37). Målet for evalueringen er å undersøke om de som gjennom-går gruppeterapi etter sinnemestringsmodellen i større grad vil avstå fra senere voldsbruk enn de som bare får støttesamtaler.

C: Holdningskampanjer og informasjonsmateriell m.m.

C-1: AKTIVITET/PROGRAM

De voldsforebyggende aktivitetene i denne gruppen består av kampanjer, produksjon av tekster og informa-sjonsmateriell som presenteres på nettsteder, på skoler, som teaterstykker og i brosjyreform. Tematisk dekker eksemplene menns vold mot kvinner, kjønnslemles-telse og tvangsekteskap, vold i hjemmet, norsk retts- og forvaltningspraksis og vold mot eldre i hjem og insti-tusjon. Ung.no er et eksempel på nettbasert informa-sjon til unge, som dekker en rekke tema, herunder også vold, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse og tvangs-ekteskap. Nettstedet er opprettet og drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Tre av infor-masjonstiltakene er rettet inn mot barn og unge. Varighet av aktivitetene varierer; holdningskam-panjer gjentas årlig, mens produksjon av informasjons-materiell foregår innenfor et avgrenset tidsrom. Websider for ungdom, overvåkning av norsk forvalt-ningspraksis fra likestillingsombudet og to årlige kam-panjer som omhandler menns vold mot kvinner er per-manente aktiviteter (nr. 53, 54). Fire av aktørene samarbeider med andre om prosjek-tene.

C-2: ANSVARLIGE ORGANISASJONER

Offentlige instanser står bak 7 av totalt 11 aktiviteter innenfor denne hovedstrategien. Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), Likestillings- og diskrimi-

neringsombudet og Krisesentersekretariatet har ansvar for to eller flere aktiviteter. De resterende, Redd barna, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin NKLM), Vern for eldre (Oslo kommune) og Reform – ressurssenter for menn har ett tiltak hver.

C-3: HVA SOM FOREBYGGES

Holdningskampanjer og informasjonsmateriell rettes hovedsakelig mot samfunnet som helhet (universelle) eller for risikoutsatte grupper (selektive). Blant forebyg-gingstemaene er vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, æresrelatert vold, kjønnslemlestelse, vold mot kvinner, vold- og overgrep mot eldre. Menns vold og seksuell trakassering av kvinner er fokus for den internasjonale kampanjen Hvitt Bånd (nr. 57). Vold i hjemmet er tema for skoleprosjektet Tonna Brix. Nettstedet Ung.no er en stor formidlings-kanal som fungerer forebyggende gjennom informa-sjon og åpenhet om vold i nære relasjoner, tvangsekte-skap og kjønnslemlestelse (nr. 51).

C-4: MÅLGRUPPER

Organisering av kampanjer og produksjon av infor-masjonsmateriell har som hensikt å spre kunnskap og informasjon til større deler av befolkningen. Blant mål-gruppene er politikere, barn og unge, eldre, pasienter ved legevakter, menn eller «folk flest».

Likestillings- og diskrimineringsombudet, som rap-porterer til FN om tilstanden på likestillingsområdet og om vold i nære relasjoner, har politikere og norske myndigheter på sentralt og lokalt nivå som målgruppe (nr. 52). Hvitt Bånd kampanjen retter seg mot gutter og menn i alle aldre, og tar sikte på å påvirke menns hold-ninger gjennom opplysning, bevisstgjøring og etable-ring av gode rollemodeller (nr. 57). Krisesentersekretariatets internasjonale kampanje om menns vold mot kvinner har menn som målgruppe (nr. 54). Målgruppen for denne kampanjen varierer fra år til år. Skoleprosjektet Tonna Brix har barn og unge som mål-gruppe.

Ingen av de innmeldte prosjektene i denne gruppen ret-tet seg utelukkende mot kvinner.

Page 24: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

23

C-5: ARBEIDSMETODER

Til tross for en sterk dreining mot sosiale medier er utarbeidelse av brosjyrer, informasjonshefter og plaka-ter metoder fortsatt i bruk. Disse egner seg til utdeling på aksjonsdager, spredning på konferanser og andre arrange menter, utdeling til skoleelever, offentlige kon-torer og lignende. Utvikling av brosjyrer og informa-sjonsmateriell for å forebygge vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er eksempler på selektivt orientert forebygging (nr. 49 og 50). Tilsvarende er informa-sjonsbrosjyre om forekomst av vold mot eldre og til-gjengelige hjelpetilbud et selektivt tiltak som skal bidra til å gjøre det lettere for voldsutsatte eldre å søke hjelp (nr. 58). Et annet eksempel er utarbeidelse av en lands-dekkende informasjonsbrosjyre om overgrepsmottak (nr. 59) som informerer om hjelpetilbud og hva det går ut på; hva seksuelt overgrep og vold i nære relasjoner er, hva mottaket tilbyr, taushetsplikt og vanlige reaksjoner. I tillegg gis det informasjon om andre hjelpeinstanser og konkrete telefonnumre. Brosjyrene er oversatt til 6 andre språk. Hvert mottak har fått tilpasset sin bro-sjyre med eget kart og besøksadresse. Et eksempel på kampanjer er Hvitt Bånd som har fokus på menn og menns rolle i voldsforebygging. Kampanjen tar sikte på å påvirke menns holdninger gjennom opplysning, bevisstgjøring og etablering av gode rollemodeller. Kampanjen er lagt til en fast dag i året. Kampanjen gjøres synlig i sosiale nettverk, riks-dekkende media og i lokalmiljø og kombinerer en rekke ulike metoder; en samarbeider med en rekke andre insti tusjoner og instanser, produserer og distribuerer plakat og informasjonshefte til lokallag, medlemssentre og publisering på nettsider, tilbyr undervisningspakker, workshops og annen kunnskapsformidling. Kampan-jen har en egen internettside. Produksjon av film/video og teaterforestillinger er metoder som er tatt i bruk og som supplerer annen opplysningsvirksomhet ved å levendegjøre temaer og problemstillinger. å kommunisere budskap med vari-erte metoder gjør at informasjonen kan nå ut til flere. For å nå fram til minoritetsgrupper ser vi at hensyn til språk og leseferdigheter vektlegges i noen tilfelle, blant annet sees eksempler på oversettelse til flere språk, pro-duksjon av lydfiler, dubbing av filmer o.l. Tonna Brix er eksempel på bruk av flere metoder i forebyggingshensikt: holde foredrag og opptre for barn og unge på skoler og andre arrangementer, ved å pro-dusere og distribuere informasjon via sosiale medier, dokumentarfilm m.m. (nr. 55). Telefontjenester, bruk av internett og sosiale media

er interaktive metoder som gjør det mulig for publikum selv å søke informasjon. Utfordringer er synliggjøring av seriøse aktører i et vell av nettsteder med varierende kvaliteter. Ung.no (nr. 51) er eksempel på en statlig dre-vet informasjonstjeneste på internett, med spørsmål og svartjeneste. Nettstedet gir ungdomsrelevant informa-sjon, herunder også om vold i nære relasjoner, seksu-elle overgrep, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Nettstedet har en interaktiv spørsmål- og svartjeneste. Faginstanser som NKVTS og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap svarer på spørsmål om henholdsvis kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

C-6: EVALUERING AV KAMPANJER OG INFORMASJON SOM VOLDSFOREBYGGENDE AKTIVITET

Under halvparten av aktivitetene i denne gruppen har plan en eller annen form for evaluering. Tre av tiltakene skal evalueres eksternt (nr. 49, 50 og 58) men foreløpig har ingen av disse ferdige rapporter å vise til. Øvrige publikumsrettede holdningskampanjer i vår oversikt har ingen planer om evaluering. Forklaringen på det kan dels ligge i at det er metodisk komplisert og dels kan forklaringen ligge i økonomiske begrensnin-ger.

Page 25: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

24

Konklusjon Vår gjennomgang av voldsforebyggende tiltak i Norge viser variasjon i aktivitetenes organisering, arbeids-metoder og målgrupper. Ulike tilnærminger og meto-der anvendes og nye tiltak prøves ut for å nå nye mål-grupper.

Kunnskapstilførsel har vært et viktig satsningsområde både i statlige utredninger og i nasjonale handlings-planer. Oppbygging av kompetansemiljøer og satsning på forskning har vært en viktig strategi for å utvikle og formidle kunnskap. At den overordnede strategien Undervisning, veiledning og kunnskapsformidling inne-holder mer enn halvparten av alle innmeldte aktiviteter avspeiler denne satsningen.

Av samtlige voldsforebyggende tiltak som er med i vår oversikt er fire av fem drevet i offentlig regi. Dette viser at politiske incentiver er sentrale for aktivitetsnivået. Blant annet har finansiering gjennom handlingspla-nene muliggjort flere av tiltakene.

De fleste voldsforebyggende aktivitetene i vår oversikt samsvarer i høy grad med målsettinger som er uttrykt i de nasjonale handlingsplanene. Aktiviteter som er be-skrevet under Undervisning, veiledning og kunnskaps­formidling gjenspeiler handlingsplanenes målsetting om å heve kunnskapsnivå og kompetanse i hjelpeap-paratet, styrke fagmiljøet og rette søkelys mot barn som vokser opp med vold. I kapitlet om Hjelpetiltak, behandling, selvhjelp m.m. sees eksempler som tilsva-rer målsettinger om beskyttelse og oppfølging av barn i voldsfamilier, styrking og videreutvikling av politiets arbeid i voldssaker, nødvendig bistand og beskyttelse til voldsofre og styrking av behandlingstilbudet til volds-utøver. Beskrivelsene i kapitlet Holdningskampanjer, informasjonsmateriell etc. inneholder aktiviteter som har som mål å forebygge den private volden gjennom holdningsendringer i samfunnet. I eksemplene ser vi også at målet om samordnet inn­sats mellom ulike tjenester delvis realiseres gjennom at mer enn halvparten av aktørene samarbeider med an-dre instanser, de fleste med andre offentlige aktører.

Vold i nære relasjoner har vært et samfunnsanliggende i Norge i flere ti-år. Slagordet fra 1970-tallets feministis-ke kamp for å få satt vold mot kvinner på den politiske dagsorden, det private er politisk, er virkeliggjort gjen-nom myndighetenes satsning på bekjempelse av vold, men utvidet til å gjelde begge kjønn, alle aldersgrupper og ulike former for vold- og overgrep.

Et mindretall av aktivitetene i vårt materiale evalueres av eksterne forskningsinstanser. I flere andre tilfeller er det lagt opp til intern evaluering på bakgrunn av tilba-kemeldinger fra brukerne. Det er lite systematisk do-kumentasjon om effektene av voldsforebyggende tiltak.

Page 26: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

25

Tabeller

Page 27: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

26

Tabe

ll 1:

For

ebyg

ging

gje

nnom

und

ervi

snin

g og

kun

nska

psfo

rmid

ling

–Tab

ell

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn

Kont

aktp

erso

n:Sa

mar

beid

spar

tner

e:

Tids

rom

:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

1 opp

læri

ngsp

rogr

am i

bruk

av

kar

tlegg

ings

verk

tøy

og

sam

tale

met

odik

k i m

øte

med

gra

vide

og

småb

arns

-fo

reld

re

Tids

rom

:V

arig

tilta

k fr

a 20

10

(Off

entl

ig)

Hel

sedi

rekt

orat

et i

sam

-ar

beid

med

og

Bar

ne-

ungd

oms

og fa

mili

edi-

rekt

orat

et, N

asjo

nalt

ku

nnsk

apss

ente

r om

vo

ld o

g tr

aum

atis

k st

ress

(N

KV

TS)

og

Reg

iona

le r

essu

rsse

ntre

om

vol

d, t

raum

atis

k st

ress

og

sel

vmor

dsfo

reby

ggin

g (R

VTS

) RV

TS Ø

stRV

TS S

ørRV

TS M

idt

RVTS

Ves

tRV

TS N

ord

(Uni

vers

elt)

opp

læri

ngen

ska

l gjø

re

pers

onel

l i s

tand

til å

pra

k-tis

ere

tidlig

inte

rven

sjon

fo

r å

fore

bygg

e og

hin

dre

at b

arn

voks

er o

pp m

ed

skad

elig

e vo

lds-

og

kon-

flikt

møn

stre

og

tilby

tidl

ig

hjel

p til

gra

vide

og

små-

barn

sfam

ilier

for

å un

ngå

nega

tiv u

tvik

ling

over

tid.

(Fag

milj

ø)Fa

gper

sone

ll i k

omm

unal

e fø

rste

linje

tjene

ster

, med

rlig

vek

t på

hels

eper

so-

nell,

men

ogs

å ba

rnev

ern,

pp

T og

bar

neha

ger

som

og

så jo

bber

i fo

rhol

d til

ba

rn o

g sm

åbar

nsfa

mili

er.

Et 5

dag

ers

oppl

æri

ngs-

prog

ram

med

innf

ørin

g av

ka

rtle

ggin

gs-i

nstr

umen

ter.

opp

læri

ngen

er

base

rt p

å fo

rskn

ings

base

rt k

unns

kap.

En

vik

tig d

el a

v m

etod

en

er å

sam

le fa

gper

sone

ll fr

a ul

ike

tjene

ster

til f

elle

s op

plæ

ring

for

å st

imul

ere

til b

edre

og

mer

tver

reta

tlig

og tv

errf

aglig

sam

arbe

id

og ti

dlig

inte

rven

sjon

.

opp

læri

ngsp

rogr

amm

et

skal

impl

emen

tere

s i f

em

pilo

t-ko

mm

uner

. Føl

geev

a-lu

eres

av

SIR

US.

Eva

luer

es

og fe

rdig

still

es h

øste

n 20

12.

Page 28: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

27

2 Impl

emen

teri

ng a

v Ve

i-le

der

for

kom

mun

ale

hand

lings

plan

er m

ot v

old

i næ

re r

elas

jone

r

Kont

aktp

erso

ner:

ps

ykol

og a

ne H

. Sim

on-

sen,

RV

TS Ø

st

anes

im@

ous-

hf.n

o

Sids

el.h

ager

@dr

amm

en.

kom

mun

e.no

Lene

-Jen

sen.

Vik

en@

nam

-so

s.ko

mm

une.

no

ann

ica.

oyga

rd@

nitte

dal.

kom

mun

e.no

Mon

ica.

joha

nsen

.bje

rkr-

eim

@gj

esda

l.kom

mun

e.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

a

ltern

ativ

til v

old

(D

ram

men

), fy

lkes

men

-ne

ne, k

omm

unen

e og

de

regi

onal

e re

ssur

ssen

tren

e (R

VTS

)

Tids

rom

: Var

iere

nde

fra

2008

til 2

014.

(Off

entl

ig)

RVTS

Øst

, RV

TS S

ør, R

VTS

M

idt,

RV

TS V

est

og

RVTS

Nor

d bi

står

kom

-m

unen

e på

opp

drag

fra

Hel

sedi

rek-

tora

tet

Konk

rete

pro

gram

mer

i •

Dra

mm

en k

omm

une

• N

amso

s ko

mm

une

• N

itted

al k

omm

une

• G

jesd

al k

omm

une

(Uni

vers

elt)

Vol

d i n

ære

rel

asjo

ner.

Mål

et e

r å

øke

sam

hand

-lin

g og

der

med

han

dlin

gs-

kom

peta

nse

for

å få

effe

k-tiv

e til

tak.

Vei

lede

ren

gir

kom

mun

er

og lo

kals

amfu

nn m

ulig

-he

t til

å la

ge e

gne

hand

-lin

gspl

aner

med

tilta

k fo

r å

bekj

empe

vol

d i n

ære

re

lasj

oner

, og

for

å st

yrke

til

bude

ne ti

l de

som

alle

-re

de u

tset

tes

for

det

Tver

reta

tlig

og tv

errf

aglig

sa

mar

beid

for

fore

bygg

ing

og o

ppfø

lgin

g av

rlig

ba

rn o

g un

ge e

kspo

nert

fo

r vo

ld i

nære

rel

asjo

ner.

Skap

e he

lhet

i hj

elpe

til-

take

ne

(Fag

milj

ø)M

ålgr

uppe

r er

alle

ans

atte

i k

omm

unen

, som

har

pu-

blik

umsr

ette

de h

jelp

e- o

g be

hand

lings

tjens

ter.

Foku

s er

syst

emni

vå,

for

bedr

e sa

mha

ndlin

g m

ello

m tj

enes

tene

, utv

i-kl

e go

de a

rbei

dsru

tiner

, st

yrki

ng a

v ko

mpe

tans

e og

hol

dnin

gs-s

kape

nde

virk

som

het.

Det

te s

kal f

øre

til b

edre

tjen

este

r i d

irek

te

arbe

id m

ed v

olds

utsa

tte o

g ut

øver

e.

Vei

lede

ren

gir

innf

ørin

g i t

ema

og o

mha

ndle

r be

-st

emm

else

r kn

ytte

t til

tver

r-et

atlig

sam

arbe

id. a

rena

er

for

sam

hand

ling

iden

tifise

-re

s i p

lane

ne o

g de

t ang

is

rutin

er b

åde

for

sam

arbe

id

og p

rakt

isk

indi

vidr

ette

t hj

elpe

arbe

id.

Kom

mun

ale

hand

lings

-pl

aner

uta

rbei

des

ette

r m

ønst

er fr

a en

nas

jona

l ve

ilede

r so

m e

r se

ndt a

lle

land

ets

430

kom

mun

er.

Han

dlin

gspl

an fo

r N

amso

s ko

mm

une

inne

hold

er k

on-

kret

e til

tak,

tids

fris

ter

for

effe

ktue

ring

, ans

vars

plas

-se

ring

og

fris

t for

eva

lu-

erin

g av

tilta

kene

. Ku

rs o

g ve

iledn

ing

til

enke

lt kom

mun

er s

om b

er

om d

et, e

t pro

sjek

t i S

ogn-

og

Fjo

rdan

e fy

lke,

der

alle

ko

mm

unar

er

med

sam

t ku

rsre

kke

over

eit

år fo

r di

sse

tjene

sten

e.

Få k

omm

uner

har

pla

n om

ev

alue

ring

.

RVTS

Øst

ska

l arr

ange

re

en e

rfar

ings

konf

eran

se

høst

en 2

011

med

en

opp-

følg

ings

dag

i apr

il 20

12.

Han

dlin

gspl

anen

i N

amso

s ev

alue

res

mid

tvei

s og

i si

n he

lhet

i 20

14.

arb

eid

og k

ursd

elta

kels

e i S

ogn

og F

jord

ane

eval

u-er

es v

ed H

øgsk

olen

.

Inge

n ev

alue

ring

, men

op

psum

mer

ing

av h

vilk

e ko

mm

uner

som

er

i gan

g m

ed p

lane

r og

hvi

lke

som

ik

ke e

r de

t.

Page 29: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

28

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn

Kont

aktp

erso

n:Sa

mar

beid

spar

tner

e:

Tids

rom

:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

3 Bar

nesa

mta

len

– en

dia

-lo

gisk

sam

tale

met

ode

til

bruk

i ba

rnev

erne

tKo

ntak

tper

son:

spe

sial

råd-

give

r K

ari T

. Gam

st

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

HEV

, osl

o ko

mm

une,

Sa

gene

bar

neve

rnsk

onto

r

Tids

rom

: 201

1

(Off

entl

ig)

RVTS

Øst

i sa

mar

beid

med

H

else

- og

vel

ferd

seta

ten

(osl

o ko

mm

une)

, fina

nsi-

ert a

v o

slo

kom

mun

e.

Tils

vare

nde

kurs

iRV

TS S

ør

(Sel

ekti

vt)

Fore

bygg

e vi

dere

vol

d ve

d å

avde

kke

vold

i næ

re

rela

sjon

er d

er b

arn

kom

-m

er i

kont

akt m

ed b

arne

-ve

rnet

.

(Fag

milj

ø)B

arne

vern

sans

atte

i o

slo

kom

mun

e.o

pplæ

ring

spak

ke i

sam

-ta

lem

etod

ikk

som

går

ove

r fe

m u

nder

visn

ings

dage

r m

ed o

mfa

ttend

e ve

iled-

ning

. Met

oden

er

utfo

rmet

av

Gam

st o

g La

ngba

lle.

Eval

uere

s in

tern

t av

RVTS

Ø

st

4 Opp

læri

ng fo

r an

satt

e på

kr

ises

entr

ene

Kont

aktp

erso

n:

Ran

di E

ggen

, RV

TS Ø

stTi

dsro

m:

ant

agel

ig e

t per

man

ent

tilta

k.

(Off

entl

ig)

RVTS

Øst

Et

opp

drag

fra

Buf

dir

Tils

vare

nde

kurs

iRV

TS S

ørRV

TS V

est

(Sel

ekti

vt)

Vol

d i n

ære

rel

asjo

ner.

Ved

å ø

ke h

andl

ings

-ko

mpe

tans

en p

å kr

ise-

sent

rene

og

øke

sam

-ar

beid

skom

peta

nsen

i ko

mm

unen

e sk

al o

rdni

n-ge

n bi

dra

til a

t kri

sese

ntre

-ne

inng

år i

en ti

ltaks

kjed

e.

(Fag

milj

ø)a

nsat

te p

å kr

ises

entr

ene

og d

eres

sam

arbe

idsp

art-

nere

, som

er

RVTS

i al

le

regi

oner

, kri

sese

ntre

ne o

g ko

mm

unen

e

arr

ange

re n

asjo

nal k

onfe

-ra

nse

over

tre

dage

r i 2

011

og r

egio

nale

kon

fera

nser

i 2

012.

Inge

n pl

anla

gt e

valu

erin

g

5 Tryg

gere

tra

umet

erap

eute

r (T

T)

Kont

aktp

erso

n: T

rine

a

nsto

rp

Sam

arbe

id m

ed:

Hel

sefo

re ta

kene

Tids

rom

:pr

ogra

mm

et e

r fo

rtlø

pen-

de, m

ed c

a. fe

m å

rs a

ktiv

i-te

t i h

vert

hel

sefo

reta

k.

(Off

entl

ig)

RVTS

Øst

i sa

mar

beid

med

H

else

fore

take

ne

(Sel

ekti

vt)

Vol

d i n

ære

rel

asjo

-ne

r. pr

ogra

mm

et s

kal

gi ø

kt fo

rstå

else

og

øke

beha

ndlin

gsko

mpe

tans

en

i spe

sial

ist h

else

tjene

sten

. Te

rape

uten

e sk

al b

li tr

yg-

gere

i m

øte

med

vok

sne

og

barn

, som

er

trau

mat

iser

t av

vol

d og

ove

rgre

p.

(Fag

milj

ø)a

nsat

te i

spes

ialis

thel

se-

tjene

sten

i Hel

sefo

reta

kene

i re

gio-

nen,

i til

legg

til n

ettv

erk

av

fagp

erso

ner

som

RV

TS h

ar

kont

akt m

ed.

prog

ram

met

går

ove

r fe

m å

r. I f

ørst

e pe

riod

e er

det

und

ervi

snin

g og

w

orks

hops

for

alle

ans

atte

. D

eret

ter

form

es n

ettv

erk

av a

nsat

te s

om v

ider

e-fø

rer

kom

peta

nsen

og

som

m

otta

r vi

dere

ford

ypni

ng

i for

m a

v ku

rs o

g ve

iled-

ning

.

Inge

n pl

anla

gt e

valu

erin

g

Page 30: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

29

6 Opp

læri

ng o

m v

old

i næ

re

rela

sjon

er, t

vang

sekt

eska

p,

kjøn

nsle

mle

stel

se

Kont

aktp

erso

n: B

eate

Li

nner

ud b

eate

.linn

erud

@vo

x.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

In

tegr

erin

gs-

og m

ang-

fold

sdir

ekto

rate

t (IM

DI)

som

sam

arbe

idsp

artn

er,

fylk

esm

enne

ne

Tids

rom

: 200

9–20

11

(Off

entl

ig)

VO

X –

Nas

jona

lt fa

gorg

an

for

kom

peta

nsep

olit

ikk

Et o

ppdr

ag fr

a B

LD

(Sel

ekti

vt)

Fore

bygg

e st

ress

og

utbr

ent h

et h

os læ

rere

. Ku

rsen

e ha

ndle

r om

gr

ense

setti

ng o

g ta

r op

p sp

ørsm

ål s

om: h

vord

an

hånd

tere

egn

e re

aksj

oner

i a

rbei

d m

ed m

enne

sker

so

m h

ar o

pple

vd v

old,

kr

enke

lser

, tap

og

trau

mer

? H

va k

an v

i gjø

re fo

r at

rere

n sk

al m

estr

e un

der-

visn

ing

om v

old

i næ

re

rela

sjon

er, t

vang

sekt

eska

p og

kjø

nnsl

emle

stel

se?

(Fag

milj

ø)V

okse

nopp

læri

ngss

entr

ene

i alle

kom

mun

er s

om ti

lbyr

no

rsko

pplæ

ring

. Ette

r-ut

dann

ings

kurs

for

lære

re

i alle

fylk

er i

nors

kopp

-læ

ring

for

innv

andr

ere

og fo

r to

språ

klig

e læ

rere

so

m u

nder

vise

r i 5

0 tim

er

sam

funn

skun

nska

p på

in

nvan

drer

språ

k. K

urse

ne

i 201

1 vi

l fok

user

e på

«L

ære

ren

som

und

ervi

ser

og h

jelp

er».

Det

hol

des

dags

kurs

om

vo

ld m

ot b

arn/

bar

n so

m

vitn

er ti

l vol

d/ v

old

i ba

rne o

ppdr

agel

sen,

sam

t ku

rs fo

r le

dere

. Inn

ledn

in-

ger

av fa

gfol

k.

Dis

kusj

on o

g re

fleks

jons

-ar

beid

i gr

uppe

r. D

et e

r fo

kus

på fa

ginn

hold

, på

hvem

man

kan

sam

ar-

beid

e m

ed i

kom

mun

ene

og p

å hv

orda

n læ

rere

n ka

n be

skyt

te s

eg s

elv

elle

r ta

var

e på

seg

sel

v i d

et

vans

kelig

e ar

beid

et d

et e

r å

form

idle

det

te s

toffe

t.

Vo

X e

valu

erer

alle

kur

s se

lv v

ed h

jelp

av

elek

tro-

nisk

e sp

ørre

skje

mae

r.

7 «Du,

jeg,

vi –

kur

s fo

r å

lære

god

kon

flik

thån

d-te

ring

i næ

re r

elas

jone

på v

ider

egåe

nde

skol

er.

Kont

aktp

erso

ner:

m

aria

.dah

l@B

ufdi

r.no

berg

er.h

arei

de@

Buf

dir.n

o

Tids

rom

:20

10–2

011

(Off

entl

ig)

Bar

ne-,

ung

dom

s- o

g fa

mili

e dir

ekto

rate

t

(Buf

dir)

, fina

nsie

rt a

v B

LD

gjen

nom

mid

ler

knyt

tet t

il V

ende

punk

t –ha

ndlin

gs-

plan

mot

vol

d i n

ære

rel

a-sj

oner

– (t

iltak

44)

.

(Uni

vers

elt)

Kurs

et ta

r si

kte

på å

fore

-by

gge

vold

gje

nnom

å

tilby

ele

ver

i vid

ereg

åend

e sk

oler

et u

nder

visn

ings

-op

pleg

g de

r de

utv

ikle

r ku

nnsk

aper

, fer

digh

eter

og

hold

ning

er ti

l god

kon

flikt

-hå

ndte

ring

.

(Næ

rmilj

ø/lo

kals

amfu

nn)

Elev

er v

ed a

ndre

og

tred

je

trin

n på

vid

ereg

åend

e sk

ole

over

hel

e la

ndet

.

Et k

urs

i kom

mun

ikas

jon

og k

onfli

kthå

ndte

ring

i næ

re r

elas

jone

r re

ttet m

ot

elev

er i

vide

regå

ende

sk

ole.

I løp

et a

v hø

sten

201

1 sk

al

ti ul

ike

skol

er fr

a he

le la

n-de

t ha

prøv

d ut

og

eval

uert

ku

rset

. Ku

rset

eva

luer

es a

v el

ever

og

lære

re s

om d

elta

r i u

t-pr

øvin

gen

Page 31: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

30

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn

Kont

aktp

erso

n:Sa

mar

beid

spar

tner

e:

Tids

rom

:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

8 UN

DER

VIS

NIN

G O

G

KU

NN

SKA

PSFO

RM

ID-

LIN

G –

ATV

-mod

elle

n

a:«

Bry

t Vol

dsar

ven»

Kont

aktp

erso

n:

psyk

olog

spes

ialis

t pe

r Is

dal

5193

4343

9754

7712

Tids

rom

:20

09–2

011

(Fri

villi

g or

gani

sasj

on)

Stift

else

n A

lter

nati

v ti

l Vo

ld

(ATV

) –

Stav

ange

rpr

osje

ktet

er

finan

sier

t m

ed m

idle

r fr

a «E

KST

Ra

-ST

IFTE

LSEN

», e

n st

iftel

se

som

eie

r og

ford

eler

ove

r-sk

udde

t fra

Ext

ra-s

pille

t.

(Ind

iker

t)

a: I

nter

gene

rasj

onel

l ove

r-fø

ring

av

vold

, at u

nge

voks

ne s

om e

r vo

kst o

pp

med

vol

d i s

in fa

mili

e

(en

risi

kogr

uppe

) ikk

e ov

er fø

rer

denn

e er

fari

ngen

til

å u

tøve

vol

d m

ot s

ine

egne

bar

n.

(Ind

ivid

nivå

/rel

asjo

n)

a: V

oksn

e so

m h

ar v

okst

op

p m

ed v

old

og s

om s

kal

få e

ller

nylig

har

fått

egne

ba

rn. D

eres

par

tner

e er

og

så in

klud

ert i

tilb

udet

.

a: E

t 12

timer

s ku

rs i

å br

yte

vold

sarv

en. M

etod

en

er la

get a

v aT

V (I

sdal

, B

øgh

Søre

ide

& M

osse

-fin

n) o

g vi

l bes

kriv

es i

en

egen

hån

dbok

.

a: K

urse

t eva

luer

es a

v de

ltage

rne

selv

i fo

rm a

v de

t utb

ytte

de

får.

Ut o

ver

dette

er

det i

ngen

str

uktu

-re

rt e

valu

erin

g.

B: S

TUD

IEG

RU

ppER

o

M V

oLD

Man

ualis

ert

påvi

rkni

ngs-

prog

ram

for

krim

inal

omso

rgen

Ko

ntak

tper

son:

psy

ko-

logs

pesi

alis

t per

Isda

l

Tlf:

5193

4343

/ 97

5477

12, e

-pos

t:

per@

atv-

stift

else

n.no

Ti

dsro

m: K

ontin

uerl

ig

Stift

else

n A

lter

nati

v ti

l Vo

ld

B: p

rosj

ekte

t driv

es in

nen-

for

ram

men

e av

den

pri

-va

te s

tifte

lsen

«a

ltern

ativ

til

Vol

d» o

g fin

ansi

eres

av

Kri

min

alom

sorg

ens

Utd

an-

ning

ssen

ter

B: F

oreb

ygge

fram

tidig

vo

ldsa

dfer

d ho

s vo

lds-

døm

te p

erso

ner

gjen

nom

be

viss

tgjø

ring

av

vold

ens

psyk

olog

i og

effe

kt.

B: V

oksn

e st

raffe

døm

te

inne

nfor

ram

men

e av

so-

ning

stid

i an

stal

t som

er

døm

t for

vol

d. G

rupp

en e

r fr

ivill

ig

B: G

rupp

er s

om m

øtes

28

gang

er, d

er s

traf

fedø

mte

st

uder

er v

old.

Met

odik

ken

er p

syko

eduk

ativ

og

vold

s-fo

kuse

rte

(se

«Hån

dbok

i St

udie

grup

per

om V

old»

).

B: I

ngen

eva

luer

ing

Page 32: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

31

C: K

urs

om fo

rstå

else

og

beha

ndlin

g av

1)

vol

dsut

øver

e,

2) v

oksn

e vo

ldsu

tsat

te o

g 3)

bar

n so

m le

ver

med

vo

ld i

fam

ilien

sam

t ku

rs

om fo

rstå

else

av

4) s

ekun

dært

raum

atis

e-ri

ng h

os h

jelp

ere

og b

e-sk

ytte

lses

tilt

ak

Kont

aktp

erso

n:

psyk

olog

spes

ialis

t / D

irek

-tø

r M

ariu

s R

åkil

+

47 9

1363

022

m

ariu

s@at

v-st

iftel

sen.

no

Ti

dsro

m: K

ontin

uerl

ig

hver

t hal

vår/

år.

Stift

else

n A

lter

nati

v ti

l Vo

ld (

ATV

) O

slo.

C

: Del

tage

rfina

nsie

rt.

C: (

Uni

vers

elt)

Hen

sikt

en

med

kur

sene

er

å fo

rmid

le

kunn

skap

og

met

odik

k so

m b

ehan

dler

e og

hje

l-pe

re k

an b

ruke

i si

tt ar

beid

fam

iliev

olds

felte

t

C: (

Fagm

iljø)

Kur

sene

ret

-te

r se

g m

ot p

rofe

sjon

elle

so

m i

kraf

t av

sitt

arbe

id p

å fa

mili

evol

dsfe

ltet k

an n

yt-

tiggj

øre

seg

den

fors

tåel

sen

og m

etod

ikke

n so

m fo

r-m

idle

s på

dis

se k

urse

ne.

C: 4

5 an

satte

i kr

imin

al-

omso

rgen

er

oppl

ært

som

ku

rsle

dere

og

met

odik

ken

har

blitt

bru

kt i

3 an

stal

ter.

Fore

lesn

inge

r om

teor

i og

met

oder

, ple

num

sdrø

ftin-

ger,

bruk

av

klin

isk

mat

e-ri

ale

og g

rupp

eopp

gave

r.

C: I

nter

n ev

alue

ring

og

eval

ueri

ng fr

a ku

rsde

lta-

kern

e et

ter

hver

t kur

s.

9 GO

DT

SAM

LIV

– s

amliv

s-ku

rs fo

r fø

rste

gang

sfor

-el

dre

Tids

rom

:pe

rman

ent v

irks

omhe

t ved

he

lses

tasj

onen

e

(Off

entl

ig)

Hel

sest

asjo

nene

i ko

m-

mun

ene

(Uni

vers

elt)

Fore

bygg

e ko

nflik

ter

og

sam

livsb

rudd

og

bidr

a til

at

fore

ldre

søk

er h

jelp

når

de

t er

nødv

endi

g.

(Ind

ivid

nivå

)N

ybak

te fo

reld

reEn

dag

s sa

mliv

skur

s fo

r fø

rste

gang

sfor

eldr

e m

ed

utga

ngsp

unkt

i ut

arbe

idet

ku

rsm

anua

l.

Eval

uere

s av

hel

sest

asjo

-ne

ne s

elv

Page 33: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

32

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn

Kont

aktp

erso

n:Sa

mar

beid

spar

tner

e:

Tids

rom

:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

10 Kom

peta

nses

tyrk

ing

i ko

mm

uner

og

i kon

sult

a-sj

onst

eam

Kont

aktp

erso

ner:

Zoe

.oie

stad

@re

ddba

rna.

no rvts

@he

lse-

berg

en.n

o

Tids

rom

: 201

1–20

12

(Fri

villi

g or

gani

sasj

on)

Red

d B

arna

i sa

mar

beid

m

ed R

VTS

Ves

t

(Sel

ekti

vt)

Å a

vdek

ke v

old

og s

ek-

suel

le o

verg

rep

mot

bar

n og

ung

e. In

tens

jone

n er

å

fore

bygg

e vi

dere

vol

d og

ov

ergr

ep s

amt r

edus

ere

skad

evir

knin

gene

av

slik

e be

last

ning

er, g

jenn

om å

st

yrke

kom

peta

nsen

fel-

tet i

kom

mun

ene

gene

relt,

og

kon

sulta

sjon

stea

men

es

evne

til å

hån

dter

e sl

ike

sake

r sp

esie

lt.

(Fag

milj

ø)Ko

nsul

tasj

onst

eam

i ko

m-

mun

ene.

Styr

ke s

piss

kom

peta

nsen

vol

d og

ove

rgre

pspr

o-bl

emat

ikk

Gjø

re k

onsu

ltasj

onst

eam

-ar

beid

et b

ære

kraf

tig o

ver

tid, v

ed å

: •

legg

e ve

kt p

å av

dekk

en-

de s

amta

ler,

og v

eile

d-ni

ng i

hvor

dan

slik

e sk

al

gjen

nom

føre

s •

kva

lifise

re v

oksn

e ru

ndt

barn

, til

å ku

nne

tilre

tte-

legg

e fo

r ba

rnes

amta

len

og å

følg

e op

p•

kva

lifise

re r

essu

rspe

r-so

ner

til å

gje

nnom

føre

un

derv

isni

ng o

g ko

mpe

-ta

nseh

evin

g vi

a un

der-

visn

ing

av u

like

tjene

ster

in

nen

egen

kom

mun

e •

utv

ikle

sta

ndar

dise

rt,

mul

timed

ie-b

aser

t un

derv

isni

ngsm

ater

iell

Inge

n

11 Sam

tale

r om

vol

dKo

ntak

tper

son:

Bjø

rn

Løvl

and,

Tel

22

34 0

9 50

Tids

rom

: Beg

rens

et

(Fri

villi

g or

gani

sasj

on)

Ref

orm

– r

essu

rsse

nter

for

men

n R

efor

m e

r en

stif

tels

e so

m

mot

tar

grun

nfina

nsie

ring

fr

a B

LD o

g pr

osje

ktfin

an-

sier

ing

fra

andr

e bi

drag

s-yt

ere.

Sa

mta

ler

om v

old

er u

like

tilta

k av

ulik

var

ighe

t som

er

fina

nsie

rt a

v ul

ike

bidr

ags y

tere

: fyl

ker,

priv

ate

bidr

agsy

tere

, sko

ler

og

fago

rgan

isas

jone

r.

(Uni

vers

elt)

Sam

tale

r om

vol

d er

pa

rapl

y nav

net p

å ul

ike

tilta

k so

m r

ette

r se

g m

ot

ungd

om o

g vo

ksne

der

fo

rmål

et e

r ku

nnsk

apsf

or-

mid

ling

om v

old

i næ

re

rela

sjon

er (i

nkl.

kjæ

rest

e-vo

ld) g

jenn

om s

amta

ler,

oppg

aver

og

unde

rvis

ning

(Næ

rmilj

ø/lo

kals

amfu

nn )

Ung

dom

mer

og

voks

ne

i sko

ler,

orga

nisa

sjon

er,

idre

ttsla

g og

firm

aer.

Und

ervi

snin

g, o

ppga

ver

og

refle

ksjo

nssa

mta

ler

klas

se-

vis

elle

r i a

ndre

gru

pper

. Te

mae

r so

m in

klud

eres

er:

• H

va e

r vo

ld?

• H

va e

r ko

nsek

vens

er a

v vo

ld?

• H

vord

an g

jenk

jenn

e vo

ld?

• H

vord

an g

ripe

inn

for

å st

anse

vol

den?

Del

take

reva

luer

ing

ette

r gj

enno

mfø

rte

til-

tak.

Tilb

ake m

eldi

ng fr

a sa

m ar

beid

spar

tner

e og

ek

ster

ne a

ktør

er, e

ksem

-pe

lvis

pol

itiet

, for

eldr

e,

lære

re.

Page 34: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

33

12 Spes

ialk

urs

i vol

d i n

ære

re

lasj

oner

for

hels

eper

so-

nell

ved

over

grep

smot

tak

Kont

aktp

erso

n:G

reth

e.Jo

hnse

n@un

i.no

Sam

arbe

id m

ed: o

slo

kom

mun

ale

lege

vakt

ove

rgre

psm

otta

ket,

alte

r-na

tiv ti

l vol

d og

Sen

ter

for

kris

epsy

kolo

gi.

Tids

rom

:Ku

rset

ble

arr

ange

rt fø

rste

ga

ng i

2011

, det

pla

nleg

-ge

s fo

r vi

dere

kur

s

(Off

entl

ig)

Nas

jona

lt k

ompe

tans

e-se

nter

for

lege

vakt

med

isin

dr

ifter

tilta

ket.

Hel

se-

dire

ktor

atet

er

nærm

este

ov

eror

dnet

e m

yndi

ghet

og

finan

sier

ings

kild

e. K

urse

t er

ledd

i an

befa

lt ko

mpe

-ta

nseo

ppby

ggin

g in

nen

over

grep

smot

tak

som

er

besk

reve

t i H

else

dire

ktor

a-te

ts v

eile

der.

(Sel

ekti

vt)

Fore

bygg

e yt

terl

iger

e vo

ld

og s

kade

r ve

d at

hel

sepe

r-so

nell

ved

over

grep

smot

-ta

k få

r nø

dven

dig

kunn

-sk

ap o

g fe

rdig

hete

r til

å

gi a

dekv

at b

ehan

dlin

g og

hj

elp

til p

erso

ner

utsa

tt fo

r vo

ld i

nære

rel

asjo

ner.

(Fag

milj

ø)H

else

pers

onel

l ved

land

ets

over

grep

smot

tak.

Ett 2

- da

gers

kur

ws

med

fo

rele

snin

ger,

foku

s på

pr

aktis

ke ø

vels

er o

g gr

uppe

arbe

id.

Det

gis

innf

ørin

g i i

nter

-ve

nsjo

ner,

kunn

skap

om

vo

lden

s ps

ykol

ogi,

barn

so

m le

ver

med

vol

d og

el

dre

utsa

tt fo

r vo

ld. F

okus

er

men

ns v

old

mot

kv

inne

r og

hvo

rdan

fare

-vu

rder

ing

og s

ikke

rhet

s-pl

anle

ggin

g ka

n iv

aret

as.

Kurs

et e

valu

eres

skr

iftlig

av

del

take

rne

ette

r hv

ert

kurs

. I ti

llegg

innh

ente

s til

bake

mel

ding

fra

lede

rne

ved

over

grep

smot

take

ne.

I det

te li

gger

eva

luer

ing

av k

urse

t med

tank

e på

fo

rbed

ring

og

tilpa

ssin

g til

de

ltage

rnes

øns

ker.

13 Spes

ialk

urs

i klin

isk

rett

s-m

edis

in v

ed s

eksu

elle

ov

ergr

ep

Kont

aktp

erso

n:

Gre

the.

John

sen@

uni.n

o Sa

mar

beid

med

: RV

TS

Mid

t, o

verg

reps

enhe

ten,

St

ola

vs H

ospi

tal,

ove

r-gr

epsm

otta

ket v

ed o

slo

kom

mun

ale

lege

vakt

og

den

retts

med

isin

ske

kom

-m

isjo

n.

Tids

rom

:Ku

rset

ble

arr

ange

rt fø

rste

ga

ng i

2011

, det

pla

nleg

-ge

s vi

dere

kur

s hv

ert a

nnet

år

.

(Off

entl

ig)

Nas

jona

lt k

ompe

tans

esen

-te

r fo

r le

geva

ktm

edis

in

Reg

iona

lt re

ssur

ssen

ter

om v

old,

trau

mat

isk

stre

ss

og s

elvm

ords

fore

bygg

ing,

R

egio

n M

idt (

RVTS

Mid

t) dr

ifter

tilta

ket.

(Sel

ekti

vt)

Fore

bygg

e m

ange

lfull

doku

men

tasj

on i

sake

r ve

dr. v

old

og o

verg

rep

opp

læri

ngen

ska

l gi n

ød-

vend

ig r

etts

med

isin

ske

kunn

skap

er o

g fe

rdig

hete

r sl

ik a

t kur

sdel

take

rne

kan

unde

rsøk

e og

dok

umen

-te

re s

kade

r ho

s pa

sien

ter

som

har

rt u

tsat

t for

se

ksue

lle o

verg

rep

og v

old

i næ

re r

elas

jone

r.

(Fag

milj

ø)H

else

pers

onel

l ved

ove

r-gr

epsm

otta

k, m

en o

gså

anne

t hel

sepe

rson

ell k

an

søke

om

å d

elta

anb

efal

t kom

peta

nse-

oppb

yggi

ng in

nen

klin

isk

retts

med

isin

, C-k

urs

(No

U

2001

:12

Ret

tsm

edis

insk

sa

kkyn

digh

et i

stra

ffesa

ker,

No

U 2

008:

4 Fr

a or

d til

ha

ndlin

g sa

mt H

else

dire

k-to

rate

ts v

eile

der,

IS-1

457

ove

rgre

psm

otta

k, V

eile

der

for

hels

etje

nest

en) .

Ett 2

dag

ers

spes

ialk

urs

som

inkl

uder

er p

lenu

ms-

fore

lesn

inge

r og

akt

ivt

grup

pear

beid

der

und

er-

vise

rne

er v

eile

dere

. Kur

set

avsl

utte

s m

ed e

n sk

riftl

ig

prøv

e og

bes

tått

kurs

prøv

e er

en

foru

tset

ning

for

god-

kjen

ning

av

kurs

et.

Kurs

et s

kal g

i hel

sepe

rso-

nell

en in

nfør

ing

i hva

kli-

nisk

ret

tsm

edis

in e

r: D

en

syst

emat

iske

kro

ppsl

ige

unde

rsøk

else

n, d

okum

en-

tasj

on a

v sk

ader

og

psy-

kisk

e re

aksj

oner

, lov

verk

et

og ju

ridi

ske

vurd

erin

ger

om p

åtal

ebes

lutn

inge

n.

Kurs

et e

valu

eres

skr

iftlig

av

delta

kern

e et

ter

hver

t kur

s.

I till

egg

innh

ente

s til

bake

-m

eldi

ng fr

a le

dern

e ve

d ov

ergr

epsm

otta

kene

.

Page 35: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

34

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn

Kont

aktp

erso

n:Sa

mar

beid

spar

tner

e:

Tids

rom

:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

14 Lede

rsem

inar

ved

ove

r-gr

epsm

otta

k ve

d la

ndet

s 23

ove

rgre

psm

otta

k.

Kont

aktp

erso

n:

Gre

the.

John

sen@

uni.n

o

Tids

rom

rlig

e se

min

ar fr

a 20

08

(Off

entl

ig)

Nas

jona

lt k

ompe

tans

esen

-te

r fo

r le

geva

ktm

edis

in

drift

er ti

ltake

t. H

else

-di

rekt

orat

et e

r næ

rmes

te

over

ordn

ete

myn

digh

et o

g fin

ansi

erin

gski

lde.

(Sel

ekti

vt)

Sem

inar

et s

kal s

kape

en

aren

a fo

r ko

mpe

tans

e-ut

vikl

ing

og k

ompe

tan-

seut

veks

ling

i mot

take

ne

med

tank

e på

å b

idra

til å

ut

vikl

e et

bed

re ti

lbud

til

bruk

erne

. M

ålse

tnin

gen

med

sem

i-na

ret e

r å

skap

e en

are

na

for

kom

peta

nseu

tvek

slin

g og

kom

peta

nseu

tvik

ling

med

tank

e på

å b

idra

til å

ut

vikl

e et

t bed

re ti

lbud

til

bruk

erne

.

(Fag

milj

ø)a

dmin

istr

ativ

e og

med

i-si

nsk

fagl

ige

lede

re v

ed

land

ets

over

grep

smot

tak

Ett 2

dag

ers

sem

inar

m

ed fo

kus

på g

rupp

e og

pl

enum

s drø

ftels

er.

Mer

spe

sifik

t er

diss

e se

mi-

nare

ne r

ette

t mot

å

– be

dre

den

gene

relle

og

spes

ielle

kom

peta

nsen

– kl

argj

øre

beho

v fo

r ku

nnsk

ap, u

tsty

r og

an

nen

bist

and

i arb

eide

t–

kart

legg

e fr

emtid

sper

-sp

ektiv

– ut

vikl

e fe

lles

mal

er o

g pr

osed

yrer

– kl

argj

øre

mul

ighe

ter

for

pros

jekt

sam

arbe

id–

klar

gjør

e fo

rskn

ings

-be

hov

Det

innh

ente

s til

bake

mel

-di

ng fr

a le

dern

e ve

d ov

er-

grep

smot

take

ne. I

det

te

ligge

r ev

alue

ring

av

kurs

et

med

tank

e på

forb

edri

ng

og ti

lpas

sing

til d

elta

kern

es

ønsk

er

15 Sinn

emes

trin

g: O

pplæ

ring

i b

ehan

dlin

gsm

etod

ikk

(kog

niti

v te

rapi

-bas

ert)

.

Kont

aktp

erso

n: s

enio

r-rå

dgiv

er R

agnh

ild L

eite

ra

gnhi

ld.le

ite@

Buf

etat

.no

Ikke

opp

gitt

rvts

.sor

@B

ufet

at.n

o

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

B

røse

t kom

peta

nses

ente

r fo

r si

kker

hets

-, fe

ngse

ls-

og

retts

psyk

iatr

i, St

. ola

vs

Hos

pita

l i T

rond

heim

Tids

rom

: for

tløpe

nde

(Off

entl

ig)

RVTS

Sør

(Ind

iker

t)

Vol

d i n

ære

rel

asjo

ner.

Et

lavt

ersk

el-b

ehan

dlin

gs-

tilbu

d til

vol

dsut

øven

de

men

n og

kvi

nner

(Fag

milj

ø)

Fagm

iljø,

fam

iliev

ernk

on-

tore

r, di

stri

ktps

ykia

tris

ke

sent

ra (D

pS),

barn

ever

n-tje

nest

er, f

engs

ler

mv.

som

tr

effe

r vo

ldsu

tsat

te fa

mili

er

Gru

ppeb

aser

t opp

læri

ng

i beh

andl

ings

met

odik

k (k

ogni

tiv te

rapi

-bas

ert).

opp

følg

ing

av u

teks

ami-

nert

e ka

ndid

ater

gje

nnom

ne

ttver

kstr

eff.

pros

jekt

et e

valu

eres

av

NK

VTS

Page 36: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

35

16 PRID

E, o

pplæ

ring

skur

s fo

r fo

ster

fore

ldre

som

tar

im

ot fo

ster

barn

som

er/

har

vært

uts

att

for

vold

og

seks

uelle

ove

rgre

p

Kont

aktp

erso

n: M

artin

M

ølsæ

ter,

RVTS

Sør

rvts

.sor

@B

ufet

at.n

o

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

B

ufet

ats

fost

erhj

emtje

nes-

ter

Tids

rom

: pro

gram

met

vil

løpe

fler

e år

frem

over

(Off

entl

ig)

RVTS

Sør

oppd

rag

fra

Buf

dir

(Ind

iker

t)

Fore

bygg

e at

går

sdag

ens

ofre

blir

mor

gend

agen

s vo

ldsu

tøve

re o

g ov

ergr

i-pe

re

(Ind

ivid

nivå

/ Fa

gmilj

ø)

Fost

erfo

reld

re, b

arne

vern

-an

satte

, Buf

etat

s m

ed-

arbe

ider

e

prog

ram

met

er

et m

ulti-

med

ie-o

pplæ

ring

spro

gram

st

ilt ti

l dis

posi

sjon

for

alle

B

ufet

ats

oppt

akso

mrå

der

i for

bind

else

med

rek

rut-

teri

ng o

g op

plæ

ring

av

fost

erfo

reld

re. o

pplæ

ring

ov

er fl

ere

dage

r om

fatte

r un

derv

isni

ng, s

pesi

alpr

o-du

sert

e do

kum

enta

rfilm

er,

refle

ksjo

n, s

amha

ndlin

gs-

og k

omm

unik

asjo

nsøv

el-

ser,

info

om

om

sorg

s- o

g hj

emm

ebas

erte

inte

rven

-sj

oner

ove

rfor

vol

dstr

au-

mat

iser

te b

arn.

Fort

løpe

nde

eval

ueri

ng

gjen

nom

ege

n st

yrin

gs-

grup

pe o

g gj

enno

m

foku

sgru

ppe

med

bru

ker-

repr

esen

tasj

on

17 Like

man

nsar

beid

for

og

av k

vinn

er fr

a ge

ogra

fisk

e om

råde

r be

rørt

av

kjøn

ns-

lem

lest

else

Kont

aktp

erso

n: s

osio

log

Gw

yn Ø

verl

and,

RV

TS S

ørrv

ts.s

or@

Buf

etat

.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

R

edd

Bar

na, K

vinn

esen

-te

ret (

lavt

ersk

ellti

lbud

for

innv

andr

erkv

inne

r dr

evet

av

innv

andr

erkv

inne

r),

Buf

dir

Tids

rom

: 201

0 og

vid

ere

(Off

entl

ig)

RVTS

Sør

(Sel

ekti

vt)

Kjø

nnsl

emle

stel

se a

v kv

inne

r

(Næ

rmilj

ø/lo

kals

amfu

nn)

Kvi

nner

fra

berø

rte

områ

der

Friv

illig

e kv

inne

r fr

a be

rørt

e om

råde

r op

plæ

res

i und

ervi

snin

g/lik

eman

ns-

arbe

id o

verf

or je

nter

og

kvin

ner

fra

sam

me

språ

k-om

råde

r. D

et o

rgan

iser

es

likem

anns

tref

f og

gjen

-no

mfø

res

unde

rvis

ning

. So

m le

dd i

pros

jekt

et

utar

beid

es e

n in

stru

ksjo

ns-

film

for

språ

kdub

bing

flere

spr

åk fo

r å

nå fr

em

til k

vinn

er u

ten

lese

ferd

ig-

hete

r. Te

nkes

å e

rsta

tte

nåvæ

rend

e pa

pirb

aser

te

unde

rvis

ning

smat

erie

ll

Eval

uere

s av

Red

d B

arna

20

11

Page 37: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

36

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn

Kont

aktp

erso

n:Sa

mar

beid

spar

tner

e:

Tids

rom

:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

18 Han

dleK

raft

O

pplæ

ring

spro

gram

om

bi

stan

d ti

l bar

n un

der

barn

e ver

nets

om

sorg

og

som

er

i ris

iko

for-

elle

r so

m h

ar e

rfar

t vo

ld/o

ver-

grep

Kont

aktp

erso

n: te

amle

der

Mar

tin M

ølsæ

ter,

RVTS

Sør

rvts

.sor

@B

ufet

at.n

o

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

B

ufdi

r

Tids

rom

: U

tvik

les

2011

, tas

i br

uk

fra

2012

(Off

entl

ig)

RVTS

Sør

(Sel

ekti

vt)

Vol

d og

ove

rgre

p m

ot b

arn

i bar

neve

rnin

stitu

sjon

er

(Fag

milj

ø)

alle

ans

atte

i al

le la

ndet

s ba

rnev

erni

nstit

usjo

ner

alle

ans

atte

i B

ufet

ats

fos-

terh

jem

tjene

ster

i la

ndet

Det

uta

rbei

des

et k

ompe

-ta

nseh

evin

gspr

ogra

m s

om

over

fler

e fa

ser

skal

stø

tte

en u

tvik

ling

av a

nsat

tes

hand

lings

kom

peta

nse

i m

øte

med

bar

n so

m e

r i r

isik

oson

en fo

r vo

ld/

over

grep

og

som

er

unde

r ba

rnev

erne

ts o

mso

rg.

prog

ram

met

kom

bine

rer

trad

isjo

nell

unde

rvis

ning

, m

ed e

-læ

ring

s-ba

sert

sel

v-st

udiu

m, w

orks

hops

for

tren

ing

i sam

hand

ling

og

kont

roll

av læ

ring

smål

Eval

uere

s fo

rtlø

pend

e gj

enno

m fø

lgee

valu

erin

g av

foku

sgru

ppe.

Mid

tvei

s ev

alue

res

i for

bind

else

m

ed p

ilotu

tprø

ving

av

prog

ram

met

i re

gi a

v RV

TS

Sør.

Slut

teva

luer

es a

v B

ufdi

r et

ter

nærm

ere

avta

le.

19 Tryg

ge fa

mili

eter

apeu

ter

– un

derv

isni

ng t

il an

satt

e på

fam

iliev

ernk

onto

rer

i re

gion

enKo

ntak

tper

son:

R

agnh

ild L

eite

, rv

ts.s

or@

Buf

etat

.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Tids

rom

: For

tløpe

nde

(Off

entl

ig)

RVTS

Sør

(Sel

ekti

vt)

Vid

ere

vold

sesk

aler

ing

skal

fo

reby

gges

. Sam

tidig

leg-

ges

det s

tor

vekt

opp-

læri

ng i

besk

ytte

lses

tilta

k ov

erfo

r vo

ldsu

tsat

te b

arn.

D

ette

ska

l bid

ra ti

l å r

edu-

sere

ris

iko

for

sosi

al a

rv a

v vo

ldsb

ruk

(Fag

milj

ø)

alle

fam

iliev

ernk

onto

rer

i re

gion

enIn

terv

ensj

on i

vold

stru

-ed

e og

vol

dsek

spon

erte

fa

mili

er. D

et d

rives

opp

-sø

kend

e un

derv

isni

ng.

alle

fam

iliev

ernk

onto

rer

besø

kes

av u

nder

vise

re

ette

r av

tale

.

Bru

kerf

ornø

ydhe

tsm

ålin

g

Page 38: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

37

20 Reg

iona

le fa

gkur

s in

nen

vold

i næ

re r

elas

jone

r

Kont

aktp

erso

n: s

enio

rråd

-gi

ver

Rag

nhild

Lei

te,

RVTS

Sør

rvts

.sor

@B

ufet

at.n

o

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Tids

rom

: Fag

kurs

avh

olde

s to

gan

ger

pr k

alen

derå

r. Ti

ltake

t vid

eref

øres

fore

-lø

pig

uten

tids

begr

ensn

ing

(Off

entl

ig)

RVTS

Sør

(Uni

vers

elt)

Vol

d i n

ære

rel

asjo

ner.

Geo

grafi

sk lo

kalis

erin

g sp

res

utov

er r

egio

nen.

(Fag

milj

ø)

Dag

ssem

inar

er

Åpe

nt fo

r al

le (o

verv

ekt a

v de

ltake

re fr

a ba

rneh

ager

, sk

ole,

hel

se-

og s

osia

ltje-

nest

er s

amt f

rivill

ige

orga

-ni

sasj

oner

)

Ikke

opp

lyst

Ikke

opp

lyst

21 Opp

læri

ngsp

rogr

am o

m

fore

bygg

ing

av s

eksu

elle

ov

ergr

ep i

friv

illig

e or

ga-

nisa

sjon

er

Kont

aktp

erso

n: a

nne-

Lill

Nils

enrv

ts.s

or@

Buf

etat

.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

N

orge

s Id

retts

forb

und

(NIF

), de

t nor

ske

spei

der-

forb

und

(KFU

M, K

FUK

)

Tids

rom

: 20

10–2

011

(Off

entl

ig)

RVTS

Sør

(U

nive

rsel

t)Fo

reby

ggin

g av

sek

suel

le

over

grep

i fr

ivill

ige

orga

ni-

sasj

oner

(Næ

rmilj

ø/lo

kals

amfu

nn)

Lede

re o

g fr

ivill

ige

i id

retts

fore

ning

erLe

dere

og

friv

illig

e i s

pei-

dero

rgan

isas

jone

r

Det

arr

ange

res

oppl

æri

ngs-

prog

ram

ove

r 4

kvel

der

for

lede

re o

g fr

ivill

ige.

I till

egg

gis

hver

klu

bb/

fore

ning

bis

tand

til u

tar-

beid

ing

og im

plem

ente

ring

av

inte

rne

retn

ings

linje

r fo

r hå

ndte

ring

av

seks

uelle

ov

ergr

ep.

Eval

uere

s av

RV

TS S

ør

2011

Page 39: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

38

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn

Kont

aktp

erso

n:Sa

mar

beid

spar

tner

e:

Tids

rom

:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

22 Opp

læri

ng a

v fo

reld

reve

i-le

dere

i br

uk a

v In

tern

a-ti

onal

Chi

ld D

evel

opm

ent

Prog

ram

me

(IC

DP)

, min

o-ri

tets

vers

jone

n

Kont

aktp

erso

ner:

pat

rick

o

’Lou

ghlin

, RV

TS V

est,

Vib

eke

Hei

tman

og

Kar

i Er

ikst

ein,

Buf

etat

ves

t.

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

B

ufet

at R

egio

n ve

st, f

ag-

team

Ber

gen,

Buf

dir,

Ber

gen

Kom

mun

e.

Tids

rom

: Jun

i 201

0 –

vår

2012

med

mul

ighe

t for

fo

rlen

gels

e.

(Off

entl

ig)

RVTS

Ves

t (S

elek

tivt

) Fo

reby

gge

fysi

sk a

vstr

affe

l-se

i op

pdra

gels

e av

bar

na,

fore

bygg

e tv

angs

ekte

skap

, æ

resr

elat

ert v

old,

sam

t kj

ønns

lem

lest

else

.

(Fag

milj

ø)pr

ofes

jone

lle o

g fr

ivill

ige

som

arb

eide

r m

ed b

arn

og fa

mili

er m

ed e

tnis

ke

min

orite

tsba

kgru

nn: M

ors-

mål

slæ

rere

, tos

pråk

lige

barn

ehag

eass

iste

nter

, an-

satte

kris

esen

ter,

tilta

k un

der

Kir

kens

bym

isjo

n,

barn

ever

n, M

otta

ks-

og

kom

peta

nses

ente

ret f

or

flykt

ning

er i

Ber

gen

og p

å as

ylm

otta

k.

6-da

gers

opp

læri

ng i

ICD

p-pr

ogra

mm

et. B

estå

r av

teor

i og

prak

tiske

øve

l-se

r. Fo

kuse

rer

på k

ultu

relle

si

der

ved

omso

rg fo

r ba

rn

og u

ngdo

m. p

rogr

amm

et

legg

er v

ekt p

å å

forb

edre

sa

msp

illet

mel

lom

bar

n og

om

sorg

sgiv

ere

gjen

nom

å

utvi

kle

en s

tøtte

nde

dial

og.

Inne

hold

er o

gså

et s

elvt

re-

ning

spro

gram

som

bes

tår

i 12

gru

ppem

øter

for

fore

l-dr

e m

edm

inor

itets

bakg

runn

. K

an o

gså

få o

pplæ

ring

so

m IC

Dp-

veile

der

med

va

righ

et p

å 8–

9 m

nd.

Eval

uere

s un

der

veis

av

tren

ere

og s

kal s

lutte

valu

-er

es v

åren

201

2 i s

amar

-be

id m

ed B

ufdi

r.

23 2 år

ig v

ider

eutd

anni

ng o

m

vold

og

trau

mat

isk

stre

ss:

tver

rfag

lig fo

rstå

else

og

tilta

k

Kont

aktp

erso

n: V

enke

a.

Joha

nsen

/ Esp

en R

. Jo

hans

son

rvts

@he

lse-

berg

en.n

o+

47

55 9

7 66

95

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

H

øgsk

olen

i B

erge

n (H

IB)

Tids

rom

: per

man

ent k

om-

peta

nseh

evin

g

(Off

entl

ig)

Høg

skol

en i

Ber

gen

(HIB

) og

RV

TS V

est.

Fin

ansi

eres

vi

a st

udie

avgi

ft og

RV

TS-

Ves

t.

(Sel

ekti

vt)

Stud

iet s

kal g

i kom

peta

nse

i arb

eid

med

båd

e of

re fo

r –

og u

tøve

re a

v vo

ld s

amt

trau

mat

isk

stre

ss i

alle

al-

ders

grup

per.

Vol

d i n

ære

re

lasj

oner

har

en

sent

ral

plas

s i s

tudi

et. F

oreb

yg-

gend

e ar

beid

og

psyk

oso-

sial

stø

tte i

et tv

errf

aglig

pe

rspe

ktiv

.

(Fag

milj

ø)

Fagp

erso

ner

som

i si

tt vi

r-ke

møt

er m

enne

sker

som

di

rekt

e er

uts

att f

or v

old,

tr

aum

er, s

elvm

ords

atfe

rd

elle

r re

la te

rte

bela

sten

de

livsh

ende

lser

, sam

t pår

ø-re

nde/

ette

rlat

te o

g ov

ergr

i-pe

re.

Kra

v til

opp

tak

er b

ache

-lo

rgra

d el

ler

tilsv

aren

de i

hels

e- o

g so

sial

fag,

med

i-si

n, p

edag

ogik

k, p

oliti

ar-

beid

og/

elle

r ps

ykol

ogi.

Del

tidst

udiu

m o

ver

2 år

. U

nder

visn

ing

i tre

til fi

re

sam

linge

r hv

ert s

emes

ter,

med

en

vari

ghet

tre

elle

r fir

e da

ger

hver

. Tra

di-

sjon

elle

fore

lesn

inge

r og

til

bud

om s

kriv

etre

ning

s-ku

rs. D

et b

lir d

anne

t stu

-di

egru

pper

, sam

t pro

sess

-ve

iledn

ings

grup

per

som

ar

beid

er m

ed e

gen

fagl

ig

utvi

klin

g.

Syst

emat

isk

eval

ueri

ng

gjen

nom

ført

i et

sam

arbe

id

mel

lom

RV

TS V

est o

g H

iB

Page 40: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

39

24 Opp

bygg

ing

av k

onsu

lta-

sjon

stea

m i

regi

on v

est

Kont

aktp

erso

n: V

enke

a.

Joha

nsen

rvts

@he

lse-

berg

en.n

o+

47

55 9

7 66

95

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Lo

kale

bar

neve

rn, B

ufet

at

og a

ndre

. Ti

dsro

m:

(Off

entl

ig)

RVTS

-Ves

t(S

elek

tivt

)

Fore

bygg

ing

av (y

tterl

iger

e)

vold

og

seks

uelle

ove

rgre

p m

ot b

arn

(Fag

milj

ø)

Bar

neve

rn, h

else

stas

jo-

ner,

BU

p, p

oliti

, og

andr

e so

m g

ir k

onsu

ltasj

on

til b

arne

hage

ansa

tte o

g sk

ole a

nsat

te

opp

læri

ng a

v fa

gper

sone

r i k

onsu

ltasj

onst

eam

slik

at

de

kan

gi k

valit

etsm

es-

sig

god

hjel

p til

sin

mål

-gr

uppe

. Ku

rs fo

r sk

oler

/bar

neha

ger

sam

men

med

kon

sulta

-sj

ons-

team

ene.

Inte

rn e

valu

erin

g so

m

gjen

nom

føre

s av

team

-le

dern

e.

25 Vold

og

over

grep

spro

sjek

t fo

r sk

olen

Kont

aktp

erso

n:

Kje

ll pe

tters

enrv

ts@

hels

e-be

rgen

.no

+ 4

7 55

97

66 9

5

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

RV

TS

Ves

t, B

Upa

Hel

se S

tava

n-ge

r, B

ufet

at, S

tava

nger

Sand

nes

– Ti

me

kom

mu-

ner,

Bar

ne hu

set S

tava

nger

Tids

rom

: 200

8–20

11

(Off

entl

ig)

RVTS

Ves

t og

Møl

leha

gen

skol

esen

ter,

Stav

ange

r

(Uni

vers

elt)

Fo

reby

gge

at e

leve

r ve

d sk

olen

leve

r m

ed v

old

/ ov

ergr

ep o

g fo

reby

gge

at

skol

en s

tår

alen

e I a

rbei

det

og u

ten

tilta

k fo

r el

even

e

(Fag

milj

ø)

Lære

rne

får

hand

lings

- ko

mpe

tans

e sl

ik a

t de

bedr

e ka

n bi

stå

vold

s-ut

satte

ele

ver.

Ved

at M

ølle

hage

n fo

rest

år

kom

peta

nseh

evin

g fo

r læ

rern

e på

and

re s

kole

r i R

ogal

and

vil d

ette

ogs

å ko

mm

e el

ever

ved

dis

se

skol

ene

til g

ode.

pros

jekt

er k

nytte

t til

unde

r-vi

snin

gen.

Utv

iklin

g av

sa

mha

ndlin

gsru

tiner

. a

rran

gere

kon

fera

nser

.Ko

mpe

tans

ehev

ing

av

ansa

tte v

ed s

kole

sent

eret

(e

kste

rne

og in

tern

e ku

rs

og k

onfe

rans

er)

Kurs

rekk

e fo

r an

dre

skol

er.

Møl

leha

gen

skol

esen

ter

ved

pros

jekt

lede

r K

jell

pet-

ters

en, j

uni 2

011

Page 41: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

40

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn

Kont

aktp

erso

n:Sa

mar

beid

spar

tner

e:

Tids

rom

:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

26 Agg

ress

ion

Rep

lace

men

t Tr

aini

ng –

ART

Kont

aktp

erso

n: V

enke

a.

Joha

nsen

rvts

@he

lse-

berg

en.n

o+

47

55 9

7 66

95

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

G

runn

skol

er, a

RT s

ente

-re

t ved

Dia

konh

jem

met

s hø

ysko

le R

ogal

and

Tids

rom

: Kon

tinue

rlig

.

(Off

entl

ig)

RVTS

Ves

t RV

TS o

rgan

iser

er, a

RT

sent

eret

und

ervi

ser

lære

re,

skol

er i

Ber

gens

områ

det

driv

er g

rupp

er

(Uni

vers

elt)

Vol

d m

ed b

arn

og u

nge

som

utø

vere

(Fag

milj

ø)Læ

rere

i gr

unns

kole

n o

pplæ

ring

av

lære

re i

grun

nsko

len

til å

bli

aRT

-tr

ener

e og

opp

følg

ing

av

diss

e læ

rern

e.

Nye

tren

ere

utda

nnes

2

gang

er i

året

, vei

ledn

ing

til e

ksis

tere

nde

tren

ere

2

gang

er i

året

Eval

ueri

ng 2

gan

ger

i åre

t i s

amar

beid

med

aRT

kon

-ta

kter

i by

dele

r

27 Vid

ereu

tdan

ning

om

vol

d i

nære

rel

asjo

ner

og a

ggre

-sj

onsp

robl

emat

ikk

– 30

st

udie

poen

g.

Kont

aktp

erso

n:

Jens

Sal

amon

sen

RVTS

@un

n.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

H

øgsk

olen

i N

arvi

k og

U

nive

rsite

tet i

Bod

ø

Tids

rom

: Kon

tinue

rlig

si

den

2008

(Off

entl

ig)

RVTS

Nor

d og

Høg

skol

en

i Nar

vik.

Utd

anni

ngen

fin

ansi

eres

via

stu

diea

vgift

. RV

TS b

idra

r m

ed o

rgan

ise-

ring

av

unde

rvis

ning

stilb

u-de

t og

med

fore

lese

re.

Kan

ben

ytte

s so

m m

odul

i m

aste

rgra

dsst

udie

t ved

U

nive

rsite

tet i

Bod

ø.

(Uni

vers

elt)

Vol

d i n

ære

rel

asjo

ner

gjen

nom

sty

rkin

g av

fag-

folk

s ko

mpe

tans

e

(Fag

milj

ø)

Fagf

olk

i offe

ntlig

og

priv

at

virk

som

het s

om ø

nske

r ko

mpe

tans

ehev

ing

tem

aom

råde

t vol

d i n

ære

re

lasj

oner

. Utd

anni

ngen

re

krut

tere

r st

uden

ter

fra

tjene

stea

ppar

atet

i ko

m-

mun

al o

g st

atlig

vir

ksom

-he

t.

Et o

vero

rdne

t per

spek

tiv i

utda

nnin

gen

er v

iktig

hete

n av

tidl

ig id

entifi

kasj

on o

g tid

lig in

terv

ensj

on i

forh

old

til v

old

i næ

re r

elas

jone

r. Ko

mpe

tans

eutv

iklin

g i

trau

mef

orst

åels

e og

tidl

ig-

fase

trau

meb

ehan

dlin

g er

og

så v

ektla

gt. I

ulik

e te

ma-

bolk

er v

ektle

gges

kom

pe-

tans

eutv

iklin

g i a

rbei

d m

ed d

em s

om e

r vi

tne

til

– , u

tsat

t for

–, e

ller

utøv

er

vold

. St

udie

t inn

ehol

der

bidr

ag

fra

alle

fagt

eam

ene

i RV

TS

Nor

d, o

g er

org

anis

ert m

ed

opps

tart

i hø

stse

mes

tere

t og

eks

amen

i vå

rsem

este

-re

t åre

t ette

r.

Eval

ueri

ng g

jenn

omfø

-re

s år

lig i

et s

amar

beid

m

ello

m R

VTS

Nor

d og

H

øgsk

olen

i N

arvi

k.

Page 42: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

41

28 Opp

læri

ngsp

rogr

am fo

r sk

olee

leve

r om

fam

ilie-

vold

.

Kont

aktp

erso

n M

agne

Rau

ndal

en, S

ente

r fo

r kr

isep

syko

logi

, Ber

gen.

Te

l: +

47

55 5

9 61

80

Tids

rom

: Bok

en b

le la

nser

t i 2

008.

(Pri

vat

bidr

ag/f

rivi

llig

orga

ni sa

sjon

)B

oken

er

skre

vet

av

Mag

ne R

aund

alen

, Sen

ter

for

kris

e psy

kolo

gi, B

erge

n og

Jon-

Håk

on S

chul

tz,

Nas

jona

lt k

unns

kaps

sent

er

om v

old

og t

raum

atis

k st

ress

.

I 200

8 se

ndte

Bar

ne o

g Li

ke st

illin

gsde

part

emen

tet

boke

n ut

til a

lle la

ndet

s kr

ises

entr

e.

(Uni

vers

elt/

indi

kert

)N

år b

oken

bru

kes

i sko

len

som

et u

nder

visn

ings

opp-

legg

er

det f

oreb

yggi

ng p

å un

iver

selt

nivå

: ele

vene

sk

al læ

re o

m fa

mili

evol

d,

om å

rsak

er, h

vem

en

skal

va

rsle

og

hvor

dan

en k

an

få h

jelp

i et

terk

ant.

Når

bok

en b

ruke

s so

m e

t ut

gang

spun

kt fo

r sa

mta

le

med

bar

n so

m e

r ut

satt

for

fam

iliev

old

er fo

reby

g-gi

ngen

et in

dike

rt n

ivå.

B

arna

ska

l få

hjel

p til

å

fors

tå s

itua s

jone

n de

be-

finne

r se

g i,

fors

tå å

rsak

er

til fa

mili

evol

d og

hvi

lken

hj

elp

de n

å ha

r til

gang

til.

(Sto

rsam

funn

et/i

ndiv

id-

nivå

)B

oken

har

to m

ålgr

uppe

r:

1) a

lle b

arn

i sko

len

2) B

arn

utsa

tt fo

r fa

mili

e-vo

ld.

Bok

en s

kiss

erer

en

mal

fo

r hv

orda

n an

satte

kris

esen

tre

kan

innl

ede

sam

tale

r m

ed b

erør

te b

arn

om h

vorf

or d

e er

kris

e-se

ntre

. Bok

en g

ir in

nspi

ll til

hvo

rdan

en

kan

fork

lare

fa

mili

evol

d fo

r ba

rn.

Høy

tlesn

ing

og u

tgan

gs-

punk

t for

sam

tale

r. B

oken

er

eval

uert

i en

m

aste

r opp

gave

ved

U

nive

rsite

tet i

osl

o:

Øve

rli,

Siv

June

& In

gvild

Ø

sevi

k (2

010)

Bar

n på

kri

sese

nter

: tilt

aks-

pakk

en «

Hje

lp p

appa

slå

som

et h

jelp

emid

del f

or

vold

suts

atte

bar

n. In

stitu

tt fo

r sp

esia

lped

agog

ikk,

U

nive

rsite

tet i

osl

o.

29 Veile

der

om r

egel

verk

, ro

ller

og a

nsva

r kn

ytte

t ti

l kj

ønns

lem

lest

else

Kont

akt:

Gei

r B

orge

n ge

ir.bo

rgen

@nk

vts.

unira

nd.

no ww

w.n

kvts

.no

(Off

entl

ig)

Bar

ne-,

like

still

ings

- og

in

klud

erin

gsde

part

emen

-te

t og

Hel

se-

og o

mso

rgs-

depa

rtem

ente

t

(Sel

ekti

vt)

Fore

bygg

e kj

ønns

lem

les-

tels

e ve

d å

bidr

a til

økt

be

viss

thet

og

kunn

skap

. G

i vei

ledn

ing

om h

va d

en

enke

lte tj

enes

te k

an e

ller

skal

gjø

re v

ed b

ekym

ring

fo

r at

en

jent

e st

år i

fare

fo

r –

elle

r ha

r bl

itt k

jønn

s-le

mle

stet

.

(Fag

milj

ø)pr

imæ

rt e

n ju

ridi

sk v

eile

-de

r fo

r he

lse

og b

arne

vern

-tje

nest

en.

Vei

lede

ren

besk

river

an-

svar

et s

om h

else

tjene

sten

, ba

rnev

ernt

jene

sten

og

po-

litie

t har

, slik

at o

gså

andr

e in

stan

ser

vet h

vor

man

ska

l he

nven

de s

eg. T

aush

ets-

plik

t og

oppl

ysni

ngsp

likt e

r eg

ne te

ma

i vei

lede

ren

Inge

n ev

alue

ring

30 Styr

ke k

ompe

tans

e ho

s fa

gfol

k so

m a

rbei

der

med

m

inor

i tet

sfam

ilier

Kont

aktp

erso

n:o

laf.h

auge

n@kr

istia

nsan

d.ko

mm

une.

noSa

mar

beid

spar

tner

e: IM

DI

Tids

rom

:

(Off

entl

ig)

Kri

stia

nsan

d ko

mm

une

(Sel

ekti

vt)

Bid

ra ti

l at v

oksn

e so

m

kom

mer

i ko

ntak

t med

mi-

nori

tets

barn

og

unge

kla

rer

å id

entifi

sere

vol

d, k

jønn

s-le

mle

stel

se o

g tv

angs

gifte

. B

li kj

ent m

ed h

vera

ndre

s ko

mpe

tans

e. G

jøre

rik

tige,

fa

glig

om

fore

nte

avgj

ø-re

lser

(Fag

milj

ø)V

oksn

e so

m jo

bber

med

m

inor

itets

barn

og

unge

egen

hje

mm

eare

na

Form

idlin

g av

kom

peta

nse

rette

t mot

sys

tem

er o

g st

rukt

urer

i K

rist

ians

and

kom

mun

e

Ikke

avk

lart

Page 43: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

42

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn

Kont

aktp

erso

n:Sa

mar

beid

spar

tner

e:

Tids

rom

:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

31 Kons

ulta

sjon

stea

met

vol

d og

sek

suel

le o

verg

rep

Kont

aktp

erso

n:G

eorg

.Bre

ivik

@H

auge

-su

nd.k

omm

une.

noEl

len.

andr

eass

en2@

bufe

-ta

t.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Buf

etat

Hau

gesu

nd,

Hau

gesu

nd s

juke

hus,

fa

mili

e ver

nkon

tore

t, po

litie

t I H

auge

sund

, he

lses

øste

r I H

auge

sund

Tids

rom

: per

man

ent

(Off

entl

ig)

Buf

etat

Hau

gesu

nd,

(Sel

ekti

vt)

Gi r

åd o

g ve

iledn

ing

til

inst

anse

r og

fagm

iljø

som

ar

beid

er m

ed e

ller

har

mis

tank

e om

vol

d og

ove

r-gr

ep i

kom

mun

ene.

(Fag

milj

ø)o

ffent

lig a

nsat

te s

om jo

b-be

r m

ed b

arn,

og

som

har

be

kym

ring

om

bar

n ka

n væ

re u

tsat

t for

vol

d el

ler

seks

uelle

ove

rgre

p

Kons

ulta

sjon

stea

met

møt

es

en d

ag i

mån

eden

. Tea

met

ka

n i t

illeg

g m

øte

på s

ko-

ler,

barn

ehag

er e

ller

hels

e-st

asjo

ner

ette

r be

hov

Inge

n ev

alue

ring

32 Kur

s og

opp

date

ring

er.

Dag

ssem

inar

om

vol

d og

ov

ergr

epKo

ntak

tper

son:

Lars

.ivar

.gru

nnal

eite

@po

-lit

iet.n

oSa

mar

beid

spar

tner

e:H

auge

sund

kom

mun

e Te

am m

ed B

arne

vern

, po

liti,

fam

iliev

ern,

vok

sen-

psyk

iatr

i og

hels

esøs

ter

(Off

entl

ig)

Buf

etat

v/

rådg

iver

for

fagt

eam

ene

(Sel

ekti

vt)

Fore

bygg

e ny

e til

felle

r av

vo

ld o

g ov

ergr

ep, f

ore-

bygg

e se

nska

der

(Fag

milj

ø)In

stan

ser

og fa

gmilj

ø so

m

arbe

ider

med

elle

r ha

r m

ista

nke

om v

old

og o

ver-

grep

i ko

mm

unen

e.

Dag

ssem

inar

for

aktu

elle

in

stitu

sjon

er G

i råd

og

veile

dnin

g til

inst

anse

r og

fa

ggru

pper

.

Ikke

opp

lyst

Page 44: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

43

33 UN

DER

VIS

NIN

G O

G

KU

NN

SKA

PSFO

RM

ID-

LIN

G –

sin

nem

estr

ing

a: S

inne

mes

trin

g B

røse

tmod

elle

n. K

ogni

tivt

be

hand

lings

prog

ram

for

vold

sutø

vere

i næ

re r

ela-

sjon

er.

Kont

aktp

erso

n: S

tig Ja

rw-

son

stig

.jarw

son@

stol

av.n

o

B: S

inne

mes

trin

g, fe

ngse

ls-

prog

ram

met

. Ko

ntak

tper

son:

M

eret

e B

erg

Nes

set :

m

eret

e.be

rg.n

esse

t@st

olav

.no Sa

mar

beid

spar

tner

e:

Hel

sedi

rekt

orat

et, a

lle

Reg

iona

le R

VTS

, Nor

sk

fore

ning

for

kogn

itiv

tera

pi.

Tids

rom

: Kon

tinue

rlig

(Off

entl

ig)

St. O

lavs

Hos

pita

l, av

d B

røse

t Ko

mpe

tans

esen

ter

for

sikk

erhe

ts-,

feng

sels

-,

og r

etts

psyk

iatr

i. H

else

M

idt

– N

orge

Nas

jona

l im

plem

ente

ring

av

Sin

nem

estr

ing

– B

røse

t-m

odel

len

er fi

nans

iert

av

Hel

sedi

rekt

orat

et

akk

redi

tert

for

krim

inal

-om

sorg

en 2

009.

(Uni

vers

elt)

Vol

d i n

ære

rel

asjo

ner

som

en

del a

v re

gjer

inge

ns

hand

lings

plan

» V

ende

-pu

nkt 2

008–

2011

»

(Fag

milj

ø)Tv

errf

aglig

utd

anni

ng.

Fagp

erso

nell

som

arb

eide

r m

ed v

olds

utøv

ere;

fam

i-lie

vern

kont

or, k

omm

unal

e tje

nest

er /

barn

ever

n, p

sy-

kiat

ri, k

rim

inal

omso

rg.

Utd

anni

ngsp

rogr

amm

et

beny

ttes

av u

like

tjene

ster

so

m s

kal i

verk

sette

be-

hand

lings

prog

ram

met

i si

tt tje

nest

eapp

arat

.

Gru

ppeb

aser

t opp

læri

ng

i beh

andl

ings

met

odik

k,

med

2 s

amlin

ger

pr s

e-m

este

r ov

er 3

sem

este

r. In

nfør

ings

sem

inar

i ko

gni-

tiv te

rapi

med

avs

lutte

nde

eksa

men

. opp

følg

ing

og

veile

dnin

g av

tera

peut

er

gjen

nom

net

tver

kstr

eff.

Eval

uere

s av

NK

VTS

fra

høst

en 2

011

Page 45: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

44

Tabe

ll 2:

For

ebyg

ging

gje

nnom

hje

lpet

iltak

/beh

andl

ing/

selv

hjel

p/m

eglin

g

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn:

Ko

ntak

tper

son:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Ti

dsro

m:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

34 RO

SA-p

rosj

ekte

tFo

reby

gge

og b

ekje

mpe

ha

ndel

med

kvi

nner

. Hje

l-pe

tilta

k og

nas

jona

l kri

se-

og in

form

asjo

nste

lefo

n

2005

– på

gåen

de p

rosj

ekt.

Kont

aktp

erso

n:

Dag

lig le

der

Mild

rid

Mik

-ke

lsen

Sam

arbe

id m

ed: K

rise

sen-

tren

e, S

orop

timis

tene

, TL-

desi

gn, U

NE,

UD

I, Io

M,

Koor

dine

ring

s-en

hete

n fo

r of

re fo

r m

enne

skeh

ande

l, po

litie

t, pR

o s

ente

ret,

Kir

kens

Bym

isjo

n

(Fri

villi

g or

gani

sasj

on)

Kri

sese

nter

sekr

etar

iate

t på

op

pdra

g fr

a Ju

stis

depa

rte-

men

tet

http

://w

ww

.kri

sese

nter

.co

m/s

ekre

tari

atet

/aar

s-m

eldi

ng/R

oSa

_aar

srap

-po

rt-2

010.

pdf

(Ind

iker

tFo

reby

gge

og b

ekje

mpe

ha

ndel

med

kvi

nner

(Ind

ivid

nivå

og

Fagm

iljø)

Kvi

nner

uts

att f

or m

enne

s-ke

hand

elKo

ordi

nere

og

sikr

e op

p-ho

ldss

tede

r m

ed ti

lgan

g til

dven

dig

bist

and

og in

-fo

rmas

jon

til k

vinn

er u

tsat

t fo

r m

enne

skeh

ande

l, sa

mt

gi v

eile

dnin

g og

info

rma-

sjon

ove

rfor

de

ansa

tte p

å bo

sted

ene.

.

Eval

uert

av

NTN

U S

am-

funn

sfor

skni

ng, i

sam

ar-

beid

med

Høg

skol

en i

Sør-

Trøn

dela

g (H

iST)

http

://w

ww

.ros

a-he

lp.n

o/pd

f/ra

ppor

tRos

a-ev

alue

ring

.pdf

Page 46: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

45

35 Konfl

iktr

åd

Kont

aktp

erso

n na

sjon

alt:

Siri

Kem

eny

Siri

.Kem

eny@

konfl

iktr

aade

t.no

tlf 2

2 03

25

18.

A: F

rivi

llige

, tilr

ette

lagt

e sa

mta

ler

og/e

ller

stor

-m

øter

run

dt v

oksn

e og

ba

rn s

om e

r be

rørt

e av

vo

ld i

nære

rel

asjo

ner

(Kon

flik

tråd

et i

Sør-

Trøn

-de

lag)

Kont

aktp

erso

n: p

rosj

ekt-

lede

r G

uro

ang

ell G

imse

, tlf

. 22

03 2

5 68

(Off

entl

ig)

Konfl

iktr

åden

e i N

orge

Ko

nflik

tråd

ene

er e

n st

at-

lig o

rgan

isas

jon

med

22

regi

onal

e ko

ntor

er, o

g et

ov

eror

dnet

sek

reta

riat

og

har

dire

ktor

atsf

unks

jon

unde

r Ju

stis

depa

rtem

ente

t.

Ekse

mpl

er p

å lo

kale

akt

i-vi

tete

r:

A: K

onfl

iktr

ådet

i Sø

r-Tr

ønde

lag

(Ind

iker

t)Fo

reby

gge

gjen

take

lse

av

vold

/ ove

rgre

p sa

mt f

ore-

bygg

e vo

lden

s ps

ykis

ke

kons

ekve

nser

Hin

dre

eska

leri

ng a

v en

kon

flikt

gje

nnom

ko

nflik

tråd

s-be

hand

ling.

V

olds

sake

r ut

gjør

den

st

ørst

e sa

kska

tego

rien

, og

inkl

uder

er b

l.a. s

aker

som

om

hand

ler

vold

i næ

re

rela

sjon

er.

Mål

et e

r be

dre

ivar

eta-

kels

e av

ofr

ene,

bea

rbei

-de

lse

av ti

llits

brud

d og

sk

aded

e re

la sj

oner

, sam

t m

obili

seri

ng a

v pr

ivat

e og

offe

nt lig

e ne

ttver

k fo

r ko

nstr

uktiv

t sam

arbe

id

om fr

emtid

en, d

er d

ette

er

ønsk

elig

elle

r nø

dven

dig.

(Ind

ivid

/Rel

asjo

n/

rmilj

ø)Ko

nflik

tråd

et h

enve

nder

se

g til

hel

e be

folk

ning

en.

Sent

rale

mål

grup

per

er

ofre

, gje

rnin

gspe

rson

er

og a

ndre

som

er

berø

rt

av v

old

i næ

re r

elas

jone

r (b

arn,

søs

ken,

onk

el, t

ante

, na

bo, v

enni

nne

sam

t an

satte

i hj

elpe

tjene

ster

). D

e fle

ste

gjer

ning

sper

so-

nene

er

unge

gut

ter

mel

-lo

m 1

5 og

17

år.

Konfl

iktr

åden

e be

hand

ler

både

siv

ile s

aker

og

stra

ffe-

sake

r.

prøv

e ut

friv

illig

bru

k av

til

rette

lagt

e sa

mta

ler

og/

elle

r st

orm

øter

run

dt

voks

ne o

g ba

rn s

om e

r be

rørt

e av

vol

d i n

ære

re

lasj

oner

, tilb

ud o

m å

dis

-ku

tere

de

prak

tiske

følg

er

av b

esøk

sfor

bud,

ska

pe e

n ar

ena

for

dial

og o

m fø

lel-

sesm

essi

ge k

onse

kven

ser

av s

traf

fbar

e ha

ndlin

ger,

ansv

ar, t

illits

brud

d, e

vent

u-el

l fre

mtid

ig r

elas

jon,

felle

s ba

rn m

.m. F

ornæ

rmed

e sk

al s

tyrk

es i

å ta

var

e på

se

g se

lv o

g si

n fr

emtid

gj

enno

m ti

lret

tela

gt d

ia-

log

med

vol

dsut

øver

. En

rein

tegr

erin

g av

par

tene

til

dere

s næ

rmilj

ø er

vik

tig i

fore

bygg

ende

per

spek

tiv

mot

nye

lovb

rudd

.

Konfl

iktr

åden

e i

Nor

ge e

r ev

alue

rt a

v N

ordl

ands

fors

k nin

g i

2009

. NF-

rapp

ort n

r. 14

/200

9. IS

BN

-nr.:

080

5-44

60. w

ww

.nor

dlan

ds-

fors

k nin

g.no

NTN

U S

amfu

nnsf

orsk

ning

pu

blis

erte

eva

luer

ing

av

pros

jekt

et fo

r Ko

nflik

t råd

et

i Sør

-Trø

ndel

ag, i

mai

20

11 h

ttp://

ww

w.n

tnus

am-

funn

sfor

skni

ng.n

o/pu

blik

a-sj

on.a

spx?

id=

959d

ff99-

45a2

-4ad

f-80

65-6

785b

f646

5b6&

them

eove

rrid

e=D

efau

lt

and

re p

rosj

ekte

r ha

r ku

n lo

kal e

valu

erin

g el

ler

det

er ik

ke o

pply

st n

oe o

m

det.

B: U

tprø

ving

av

tilr

ette

-la

gte

sam

tale

r i s

aker

der

de

t er

ilag

t be

søks

forb

ud

(Kon

flik

tråd

et i

Osl

o og

A

kers

hus)

Kont

aktp

erso

n:pr

osje

ktle

der

Kje

rsti

Lillo

e-o

lsen

, 22

03 2

5 40

B: K

onfl

iktr

ådet

i O

slo

og

Ake

rshu

s. a

sker

og

rum

po

litid

istr

ikt e

r pr

osje

kt-

delta

ger.

Dis

kute

re d

e pr

aktis

ke

følg

ene

av b

esøk

sfor

bud.

Fo

rnæ

rmed

e sk

al s

tyrk

es

til å

ta v

are

på s

eg o

g si

n fr

emtid

gje

nnom

dia

log

med

vol

dsut

øver

der

det

er

ilagt

bes

øksf

orbu

d. B

idra

til

at p

arte

ne få

r en

fred

e-lig

ere

gjen

nom

føri

ng a

v be

søks

forb

udet

. Det

te k

an

hind

re n

ye v

olde

lige

hen-

dels

er m

ello

m p

arte

ne.

Dia

logm

øter

, fam

ilier

åd/

stor

møt

er e

r se

ntra

le m

øte-

form

er. D

et s

entr

ale

er å

im

øtek

omm

e pa

rten

e de

r de

sel

v er

i pr

oses

sen,

i fo

rhol

d til

den

kon

kret

e m

øtef

orm

en s

om s

kal

beny

ttes.

Res

tora

tive

Just

ice-

tank

e-ga

ng p

rege

r pr

oses

sene

. D

e so

m e

r be

rørt

(ikk

e ba

re h

oved

part

ene)

møt

es

for

å fin

ne e

n lø

snin

g på

si

tuas

jone

n.

Page 47: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

46

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn:

Ko

ntak

tper

son:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Ti

dsro

m:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

C: T

ilret

tela

gte

sam

tale

r m

ello

m p

arte

r i s

aker

som

om

hand

ler

vold

Kont

aktp

erso

nEt

hel F

jellb

akk

m

obil:

976

7459

4

Tids

rom

: Kon

flikt

råde

ne

gene

relt

er p

erm

anen

te

tilbu

d.pr

osje

kter

og

fors

øk e

r av

be

gren

set k

arak

ter,

f.eks

. 2

år.

C: K

onfl

iktr

ådet

i Ø

stfo

ldPr

osje

ktei

er: J

ustis

- og

po

litid

epar

tem

ente

t

Jfr. t

iltak

22

og 2

3 i

Reg

jeri

ngen

s ha

ndlin

gs-

plan

mot

vol

d i n

ære

rel

a-sj

oner

200

8–20

11

Skap

e en

are

na h

vor

det

åpne

s fo

r di

alog

om

kon

-se

kven

sene

av

stra

ffbar

e ha

ndlin

ger,

ansv

ar, t

illits

-br

udd,

frem

tidig

rel

asjo

n,

felle

s ba

rn m

.m. F

oreb

ygge

yt

terl

iger

e ko

nflik

ter.

Mob

ilise

ring

av

priv

ate

og o

ffent

lige

nettv

erk

for

kons

truk

tivt s

amar

beid

om

fr

emtid

en

Når

det

ileg

ges

besø

ksfo

r-bu

d gi

s de

t sam

tidig

tilb

ud

om ti

lret

tela

gt s

amta

le

mel

lom

par

tene

. Det

er

et

vikt

ig p

rins

ipp

at s

aken

e ov

erse

ndes

kon

flikt

råde

t m

ed e

n ga

ng b

esøk

sfor

bu-

det i

legg

es. D

et e

r fr

ivill

ig

for

begg

e pa

rter

om

de

ønsk

er å

ben

ytte

seg

av

tilbu

det.

Eval

uert

av

ann

Kri

stin

Ei

de o

g H

ege

Gje

rtse

n,

Nor

dlan

dsfo

rskn

ing

2009

.M

ed!

elle

r ? V

irkn

inge

r av

, og

utfo

rdri

nger

ved

, gj

enop

pret

tend

e re

tt so

m

alte

rnat

iv e

ller

supp

lem

ent

til s

traf

f. (N

F-ra

ppor

t nr.

14/2

009.

ISB

N-n

r.: 0

805-

4460

). w

ww

.nor

dlan

ds-

fors

knin

g.no

NTN

U S

amfu

nnsf

orsk

ning

pu

blis

erte

eva

luer

ings

rap-

port

en i

mai

201

1. h

ttp://

ww

w.n

tnus

amfu

nnsf

ors-

knin

g.no

/pub

likas

jon.

aspx

?id=

959d

ff99-

45a2

-4a

df-8

065-

6785

bf64

65b6

&th

emeo

verr

ide=

Def

ault

pros

jekt

et a

nbef

ales

vid

e-re

ført

med

sik

te p

å å

gjør

e de

t til

et p

erm

anen

t tilb

ud

og /e

ller

impl

emen

tere

m

etod

en i

det e

tabl

erte

st

raffe

syst

emet

.Ku

n lo

kal e

valu

erin

g.

Page 48: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

47

36

Enes

amta

ler

med

ung

dom

m

ed v

olds

prob

lem

– s

in-

nem

estr

ings

tilb

ud

Kont

aktp

erso

n:B

jørn

Løv

land

, Te

l 22

34 0

9 50

(Fri

villi

g or

gani

sasj

on)

Ref

orm

– r

essu

rsse

nter

for

men

n

Ref

orm

er

en s

tifte

lse

som

m

otta

r gr

unnfi

nans

ieri

ng

fra

BLD

og

pros

jekt

finan

-si

erin

g fr

a an

dre

bidr

ags-

yter

e

Tilb

udet

fina

nsie

res

pri-

rt fr

a ek

ster

ne b

idra

gs-

yter

e (N

aV,

bar

neve

rnet

os

v.).

Sam

tale

ne g

jenn

om-

føre

s i o

slo.

(Ind

iker

t)Fo

reby

ggin

g av

vol

d i

nære

rel

asjo

ner

gjen

nom

å

endr

e vo

ldel

ig a

tferd

(ind

ivid

nivå

)M

ålgr

uppe

r er

ung

dom

so

m h

ar e

t vol

dspr

oble

m

og s

om u

tøve

r vo

ld,

prim

ært

mot

fam

ilie

og

kjæ

rest

e, m

en o

gså

mot

an

dre

pers

oner

. Tilb

udet

re

ttes

mot

ung

dom

som

er

mot

iver

t til

å gå

i sa

mta

ler

for

å en

dre

den

vold

elig

e at

ferd

en.

Indi

vidu

alte

rapi

som

inte

-gr

erer

fire

ulik

e til

nær-

min

ger:

psy

koed

ukat

iv

arbe

idsf

orm

, klie

ntse

ntre

rt

met

odik

k, v

olds

pers

pekt

iv

og «

ungd

omm

ens

vold

s-pr

osje

kt».

Sam

tale

tilbu

det

stre

kker

seg

fra

2 m

åned

er

til 1

år.

Det

er

ikke

bev

ilget

mid

ler

til e

kste

rn e

valu

erin

g av

til

take

ne.

Ref

orm

gje

nnom

føre

r je

vn-

lig in

tern

eva

luer

ing

gjen

-no

m ti

lbak

emel

ding

fra

delta

kere

og

part

nere

. I t

illeg

g sø

kes

det o

m

mid

ler

til å

kun

ne fo

reta

en

eks

tern

uav

heng

ig e

va-

luer

ing.

37 A: B

ehan

dlin

gsti

lbud

til

vold

sutø

vere

– S

inne

mes

t-ri

ng

Kont

aktp

erso

n :

Bjø

rn L

øvla

nd,

Tel 2

2 34

09

50

Sam

arbe

id:

I osl

o gj

enno

mfø

rer

Ref

orm

sin

nem

estr

ings

til-

bude

t ale

ne, p

å Su

nnm

øre

i sam

arbe

id m

ed fa

mili

e-ve

rnko

ntor

et i

Åle

sund

(Fri

villi

ge o

rgan

isas

jone

r og

off

entl

ige

inst

anse

r)A

: Ref

orm

– r

essu

rsse

n-te

r fo

r m

enn.

Fin

ansi

eres

fr

a gr

unnb

evilg

ning

, fra

pr

osje

ktm

idle

r fr

a B

arne

-,

ungd

oms-

og

fam

ilied

irek

-to

rate

t (B

ufdi

r), f

ra p

rivat

e bi

drag

syte

re o

g eg

enan

del

fra

klie

nten

e

(Ind

iker

t)a

: Mål

setti

ngen

er

at

den

enke

lte d

elta

ker

skal

m

estr

e si

tt si

nne

på e

n ko

nstr

uktiv

og

god

måt

e gj

enno

m å

ers

tatte

usu

nne

hand

lings

alte

rnat

iver

med

su

nne.

Med

usu

nne

hand

-lin

gsal

tern

ativ

er m

enes

fo

rmer

for

vold

og

anne

n ut

ager

ing

elle

r un

dert

ryk-

king

.

(Ind

ivid

nivå

)a

: Men

n so

m u

tøve

r vo

ld

elle

r ut

ager

er s

itt s

inne

m

ot a

ndre

, mot

ting

elle

r m

ot s

eg s

elv

og/e

ller

som

un

dert

rykk

er s

itt s

inne

.

a: G

rupp

eter

api s

om in

te-

grer

er fi

re u

like

tilnæ

rmin

-ge

r (s

om i

nr

. 35)

, men

med

avm

akt-

pers

pekt

iv s

om d

en fj

erde

til

nærm

inge

n. T

erap

ien

best

år a

v to

gru

ppet

ilbud

, et

sin

ne-m

estr

ings

kurs

ove

r 15

sam

linge

r og

en

åpen

gr

uppe

for

de s

om ø

nske

r å

fort

sette

ette

r ku

rset

.

a: D

et e

r ik

ke b

evilg

et

mid

ler

til å

kun

ne fo

reta

ek

ster

n ev

alue

ring

av

tilta

kene

. Ref

orm

gje

n-no

mfø

rer

jevn

lig in

tern

ev

alue

ring

gje

nnom

tilb

a-ke

mel

ding

fra

delta

kere

og

part

nere

. I t

illeg

g sø

kes

det o

m

mid

ler

til å

kun

ne fo

reta

en

eks

tern

uav

heng

ig e

va-

luer

ing.

B-1

: Sin

nem

estr

ing

Brø

set-

m

odel

len

Kont

aktp

erso

n:

Stig

Jarw

son

stig

.jarw

son@

stol

av.n

o el

ler

Roa

r B

erg,

ro

ar.b

erg@

stol

av.n

o

Tids

rom

: per

man

ent

B: S

t. O

lavs

Hos

pita

l, av

d.

Brø

set

Kom

peta

nses

ente

r fo

r si

kker

hets

-, fe

ngse

ls-,

og

ret

tsps

ykia

tri.

Hel

se

Mid

t-N

orge

. Fin

ansi

ert a

v H

else

fore

take

t.

B: V

old

i næ

re r

elas

jone

r so

m e

n de

l av

hand

lings

-pl

anen

«V

ende

punk

t 200

8 –

2011

»

B: V

olds

utøv

ere

av b

egge

kj

ønn

som

friv

illig

øns

ker

beha

ndlin

gstil

bude

t.

B: K

ogni

tiv g

rupp

ebe-

hand

ling

34 ti

mer

. To

tera

peut

er, 4

–6 d

elta

kere

i gr

uppe

n.

B: N

KV

TS fr

a hø

sten

20

11Fe

ngse

lspr

ogra

mm

et

gjen

nom

Kri

min

alom

sor-

gens

Sen

tral

e Fo

rval

tnin

g in

nen

2014

.

Page 49: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

48

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn:

Ko

ntak

tper

son:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Ti

dsro

m:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

B-2

: Fen

gsel

spro

gram

met

Kont

aktp

erso

n M

eret

e B

erg

Nes

set:

mer

ete.

berg

.nes

-se

t@st

olav

.no

elle

r ann

e M

eisi

ngse

tan

ne.m

eisi

ngse

t@st

iola

v.no Sa

mar

beid

med

: H

else

dire

ktor

atet

, RV

TS

Mid

t

C: S

inne

mes

trin

gsgr

uppe

r – B

røds

ethm

odel

len

Kont

aktp

erso

n:

Turi

d a

aser

ød

Tele

fon:

55

97 6

6 95

D: S

amta

ler

om v

old

og

sinn

e i n

ære

rel

asjo

ner/

sinn

emes

trin

g

Kont

aktp

erso

n:R

eidu

n H

obbe

slan

d St

av-

ne.p

ostm

otta

k@tr

ondh

eim

.ko

mm

une.

no

Sam

arbe

id m

ed:

Tron

dhei

m K

rets

feng

sel

akk

redi

tert

for

krim

inal

-om

sorg

en 2

009.

C: R

VTS

Ves

t i s

amar

beid

m

ed B

røse

t kom

peta

nse-

sent

er

D: F

elle

sska

p m

ot s

eksu

el-

le o

verg

rep

(FM

So) i

sam

-ar

beid

med

Sta

vne

arb

eid

og K

ompe

tans

e K

F

C: F

oreb

ygge

vok

sne

men

ns v

old

mot

fam

ilie

D: S

inne

tera

pi g

ir d

e so

m

delta

r en

mul

ighe

t til

å fin

ne p

asse

nde

reak

sjon

s-fo

rmer

for

sitt

sinn

e, o

g av

de

n gr

unn

unng

å vo

ld.

C: G

rupp

ebeh

andl

ing

for

men

n

D: D

e fle

ste

delta

kern

e ha

r ut

øvet

båd

e fy

sisk

og

psy-

kisk

vol

d m

ot s

amliv

spar

t-ne

r og

bar

n. T

ilbud

et b

lir

gjen

nom

ført

i o

slo

og p

å Su

nnm

øre,

men

er

åpen

fo

r m

enn

i hel

e la

ndet

. M

ålgr

uppe

r ve

d FM

So

kan

være

båd

e kv

inne

r og

men

n so

m b

ruke

r vo

ld

elle

r be

går

over

grep

.

C: G

rupp

e fo

r 6–

8 m

enn,

2

gang

er i

året

D: T

erap

ien

best

år fø

rst a

v 3

indi

vidu

elle

tim

er, d

er-

ette

r gi

s de

t 30

timer

i gr

uppe

tera

pi, m

ed læ

ring

av

mes

trin

g og

kog

nitiv

te

rapi

. Det

gis

tilb

ud o

m

indi

vidu

alsa

mta

ler

ders

om

det i

kke

er h

ensi

ktsm

essi

g m

ed g

rupp

e beh

andl

ing.

C: E

valu

erin

g av

end

-re

t atfe

rd e

tter

endt

be

hand

lings

sekv

ens,

opp

-fø

lgin

g av

par

tner

ette

r et

år D

: Beg

ge p

rogr

amm

ene

blir

inte

rnt e

valu

ert.

Page 50: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

49

38 Utp

røvi

ng a

v gr

uppe

tilb

ud

til j

ente

r

Kont

aktp

erso

n: s

osia

lant

ro-

polo

g To

runn

Fla

dsta

d

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Fa-

mili

ever

nkon

tore

ne, K

Up

(Kir

kens

ung

dom

spro

sjek

t),

IMD

I

Tids

rom

: Fo

rtlø

pend

e

(Off

entl

ig)

RVTS

Sør

(Sel

ekti

vt)

Kjø

nnsl

emle

stel

se, t

vang

s-gi

fte o

g ek

stre

m k

ontr

oll i

op

pdra

gels

en a

v je

nter

fra

min

orite

tsgr

uppe

r

(Næ

rmilj

ø/lo

kals

amfu

nn)

Ung

e je

nter

(og

mød

rene

de

res)

fra

lukk

ede

fam

ilier

G

rupp

etilb

ud fo

r je

nter

. G

rupp

en fø

lger

jent

ene

fra

barn

e- ti

l ung

dom

s-sk

ole.

Sam

tale

r, m

åltid

er,

aktiv

itete

r. Je

nter

som

er

uten

mul

ighe

t for

å d

elta

i fe

llesa

ktiv

itete

r m

ed a

ndre

ba

rn/u

nge

gis

anle

dnin

g til

lik

eman

nsar

beid

og

bear

-be

idin

g av

ege

n til

være

lse/

iden

titet

.Sp

in-o

ff ef

fekt

er

at je

n-te

nes

mød

re in

vite

rer

seg

selv

inn

i tils

vare

nde

grup

-pe

aktiv

itet.

Ved

å la

fam

iliev

erne

t dr

ive

opps

øken

de o

g ut

ad-

rette

t akt

ivite

t mot

gru

ppen

pr

esen

tere

r fa

mili

ekon

tore

t se

g so

m e

n m

ulig

hje

lpea

-re

na v

ed b

ehov

.

Eval

uere

s og

rap

port

eres

av

sos

iala

ntro

polo

g To

runn

Fl

adst

ad, R

VTS

Sør

39 Tidl

ig in

terv

ensj

on i

fam

i-lie

r m

ed b

arn

utsa

tt fo

r vo

ld i

nære

rel

asjo

ner

Kont

aktp

erso

n:o

laf.h

auge

n@kr

istia

nsan

d.ko

mm

une.

no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

pol

i-tie

t og

Reg

iona

lt se

nter

for

barn

e- o

g un

gdom

spsy

-ki

atri

(R-B

Up)

og

IMD

I.

(Off

entl

ig)

Bar

neve

rnsv

akta

i K

rist

i-an

sand

kom

mun

e og

RV

TS

Sør

Tils

vare

nde

inte

rven

sjon

gj

øres

av

de s

amm

e in

-st

anse

r i m

inor

itet

sfam

i-lie

r, m

ed I

nteg

reri

ngs-

og

man

gfol

dsdi

rekt

orat

et

(IM

DI)

som

sam

arbe

ids-

part

ner.

(Ind

iker

t)Fø

lge

opp

barn

som

har

rt u

tsat

t for

vol

d i n

ære

re

lasj

oner

og

som

bar

-ne

vern

svak

ta h

ar v

ært

in

volv

ert i

, sam

men

med

po

litie

t. pr

osje

ktet

ska

l se

om d

et e

r ge

vins

t i å

inte

r-ve

nere

tidl

ig .

Følg

e op

p m

inor

itets

barn

so

m h

ar v

ært

uts

att f

or

vold

i næ

re r

elas

jone

r

(Ind

ivid

/rel

asjo

n)Fa

mili

er m

ed b

arn

unde

r 18

år

utsa

tt fo

r vo

ld i

nære

re

lasj

oner

.

Klin

isk

jobb

ing

for

å vu

r-de

re p

oten

sial

for

mul

ig

endr

ing

sam

t å s

nakk

e m

ed b

arna

. Bar

neve

rntje

-ne

sten

gje

nnom

føre

r pa

ral-

lelt

en u

nder

søke

lse,

jfr.

bvl §

4-3

Eval

ueri

ng a

v RV

TS i

2012

Page 51: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

50

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn:

Ko

ntak

tper

son:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Ti

dsro

m:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

40 Vin

n –

sam

tale

grup

per

for

kvin

ner

Kont

aktp

erso

n:

Kri

stin

Tan

dber

gK

ristin

.tand

berg

@jd

.dep

.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Tids

rom

:

(Off

entl

ig)

Kri

min

alom

sorg

en.

(ind

iker

t)

Fore

bygg

e ny

vol

dskr

imi-

nalit

et v

ed å

øke

sel

vinn

-si

kt o

g so

sial

e fe

rdig

hete

r.

(Ind

ivid

nivå

)D

omfe

lte k

vinn

er s

om h

ar

prob

lem

er k

nytte

t til

rus,

vo

ld, l

ivsm

estr

ing,

gre

nse-

setti

ng o

g an

dre

kvin

nere

-la

tert

e fo

rhol

d

Sam

tale

grup

per

med

bru

k av

mot

iver

ende

sam

tale

, læ

ring

steo

ri, k

ogni

tiv p

sy-

kolo

gi o

g hu

man

istis

k ps

ykol

ogi

ann

erkj

ent m

etod

e

41

Arb

eid

med

vol

dsut

satt

e kv

inne

r i f

engs

el –

Osl

o K

rise

sent

er, F

engs

els-

pros

jekt

et

Kont

aktp

erso

n: o

slo

kris

e-se

nter

Tlf 2

2480

381

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

K

rim

inal

omso

rgen

Tids

rom

:

(Fri

villi

g or

gani

sasj

on)

Kri

sese

nter

sekr

etar

iate

t på

op

pdra

g fr

a Ju

stis

depa

rte-

men

tet

(ind

iker

t)

Hje

lpe

kvin

ner

ut a

v of

-fe

rrol

len

ved

at d

e se

lv

erkj

enne

r å

ha v

ært

uts

att

for

vold

og

hvor

dan

sette

eg

ne g

rens

er m

ot v

old

i pa

rfor

hold

(Ind

ivid

nivå

)D

omfe

lte k

vinn

er s

om h

ar

vært

uts

att f

or v

old

psyk

oded

uktiv

e ku

rs, s

am-

tale

grup

pe, i

ndiv

idue

lle

sam

tale

r og

sos

ial t

reni

ng

Ikke

opp

lyst

Page 52: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

51

42 Bar

nehu

sKo

ntak

tper

son:

Trom

sø: p

ost@

trom

so.

barn

ehus

et.c

omTr

ondh

eim

: pos

tmot

tak@

barn

ehus

et-t

rond

heim

.no

Ber

gen:

post

@ba

rneh

uset

.ne

tH

amar

:pos

t@ba

rneh

uset

-ha

mar

.no

osl

o: B

arne

huse

t.osl

o@po

litet

.no

Kri

stia

nsan

d: k

rist

ian-

sand

@ba

rneh

uset

.com

Stav

ange

r: B

arne

huse

t.st

avan

ger@

polit

et.n

o

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

RV

TS,

polit

iet,

barn

ever

n, h

else

-ve

sen,

ting

rette

ne.

Tids

rom

: 3-å

rig

pros

jekt

(Off

entl

ig)

Just

is-

og p

olit

idep

arte

-m

ente

t, B

arne

- og

like

stil-

lings

depa

rtem

ente

t og

H

else

- og

om

sorg

s-de

par-

tem

ente

t.

Etab

lert

i:

• T

rom

sø•

Tro

ndhe

im•

Ber

gen

• H

amar

• K

rist

ians

and

• o

slo

• S

tava

nger

3-år

ig s

amar

beid

spro

sjek

t m

ello

m d

epar

tem

ente

ne

med

sty

ring

sgru

ppe

dire

ktor

atsn

ivå,

lede

t av

polit

idir

ekto

rate

ts le

der.

Det

adm

inis

trat

ive

ansv

a-re

t er

dele

gert

til

polit

imes

tere

n de

r ba

rne-

huse

t er

loka

liser

t.

(ind

iker

t)

Red

user

e be

last

ning

en fo

r ba

rn o

g på

røre

nde

med

he

lhet

lig iv

aret

akel

se.

Sørg

e fo

r go

d iv

aret

akel

se

og ø

kt r

etts

ikke

rhet

for

barn

og

psyk

isk

utvi

-kl

ings

hem

med

e vo

ksne

i do

mm

er av

hør.

Sikr

e ra

sk h

jelp

og

be-

hand

ling.

Utv

ikle

sam

arbe

id o

g si

kre

god

info

rmas

jon

mel

lom

fa

gins

tans

er.

Tilr

ette

legg

e fo

r øk

t kun

n-sk

ap o

g fo

rskn

ing

på fe

ltet.

(Ind

ivid

nivå

)B

arn

og u

nge

sam

t psy

-ki

sk u

tvik

lings

hem

med

e m

ed p

årør

ende

hvo

r de

t er

mis

tank

e om

sek

suel

le

over

grep

elle

r vo

ld i

nære

re

lasj

oner

Ras

k ig

angs

ette

lse

og g

jen-

nom

føri

ng a

v do

mm

erav

-hø

r, vi

dere

hje

lp o

g op

p-fø

lgin

g. T

ilret

tele

gge

for

dom

mer

avhø

r, m

edis

insk

un

ders

økel

se ta

nnhe

lseu

n-de

rsøk

else

i ba

rnev

ennl

ige

omgi

vels

er. R

ådgi

vnin

g.

Koor

dine

ring

av

sam

råds

-m

øter

mel

lom

invo

lver

te

inst

anse

r. St

øtte

og

veile

d-ni

ng ti

l bar

n og

pår

øren

de.

Kort

tidst

erap

i

Eval

ueri

ng ig

angs

ette

s i

2011

.

43 Døg

nåpe

n al

arm

tele

fon

for

barn

og

unge

ww

w.1

1611

1.no

Kont

aktp

erso

n: li

ne.n

ærs

-ne

s@jd

.dep

.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Bar

-ne

vern

vakt

ene

i Nor

ge

Tids

rom

: 200

9–20

11

(Off

entl

ig)

Bar

neve

rnsv

akte

n i K

rist

i-an

sand

(Ind

iker

t)H

va fo

reby

gges

?

Form

idle

kon

takt

med

ko

ntak

t med

pol

iti o

g a

MK

i a

kutte

situ

asjo

ner,

til d

et

loka

le b

arne

vern

et v

ed

gene

rell

beky

mri

ng

(Ind

ivid

nivå

)B

arn

og u

nge

og b

ekym

-re

de v

oksn

e so

m s

elv

tar

kont

akt

ala

rmte

lefo

nen

1161

11

kan

oppr

ette

kon

takt

med

po

liti,

aM

K e

ller

med

det

lo

kale

bar

neve

rnet

dagt

id e

ller

til b

arne

vern

-va

kten

e på

kve

ldst

id. B

ar-

neve

rnva

kten

e ha

r ak

utt-

bere

dska

p på

kve

ldst

id o

g i h

elge

ne o

g jo

bber

ette

r lo

v om

bar

neve

rntje

nest

er.

1161

11 h

ar o

gså

en e

gen

nettp

orta

l med

info

rma-

sjon

om

bar

neve

rnva

kter

og

bar

ne ve

rntje

nest

er i

Nor

ge.

Ikke

opp

lyst

Page 53: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

52

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn:

Ko

ntak

tper

son:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Ti

dsro

m:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

44 Fam

iliev

olds

koor

dina

tor

Kont

aktp

erso

n:lin

e.næ

rsne

s@jd

.dep

.no

Tids

rom

: Var

ig

(Off

entl

ig)

Polit

iet

alle

pol

itidi

stri

kter

er

på-

lagt

min

stes

tand

ard

100%

st

illin

g so

m fa

mili

evol

ds-

koor

dina

tor

(ind

iker

t)

Red

user

e om

fang

et a

v fa

mili

evol

dssa

ker.

Koor

dina

tore

ne h

ar d

is-

trik

tsov

ergr

ipen

de, k

oord

i-ne

rend

e an

svar

sopp

gave

r in

nen

felte

t fam

iliev

old,

og

ska

l bid

ra ti

l at p

oliti

et

utøv

er e

n he

lhet

lig o

g en

s-ar

tet b

ehan

dlin

g av

den

ne

type

sak

er

(Ind

ivid

nivå

)V

olds

ofre

Koor

dine

re a

nsva

rsop

p-ga

vene

for

polit

idis

trik

tet,

frem

me

fors

lag

om r

utin

er

og m

etod

eutv

iklin

g, h

a go

d ku

nnsk

ap o

m a

ndre

et

ater

, ins

titus

jone

r og

or

gani

sasj

oner

s m

ulig

het

til å

bid

ra m

ed a

dekv

at

oppf

ølgi

ng o

g væ

re e

n re

ssur

sper

son

i kon

takt

en

mel

lom

pol

iti o

g vo

ldso

fre.

In

itier

e et

able

ring

av

god

kont

akt m

ed a

ndre

eta

ter,

inst

itusj

oner

og

orga

nisa

-sj

oner

med

tilk

nytn

ing

til

vold

spro

blem

atik

k

http

://w

ww

.nkv

ts.n

o/

bibl

iote

ket/P

ublik

a sjo

ner/

Fam

iliev

olds

koor

dina

-to

rene

_i_p

oliti

et.p

df

45 Vold

sala

rm, l

ivva

kt, p

oli-

tiov

ervå

knin

g, e

lekt

roni

sk

over

våkn

ing,

byt

te a

v id

enti

tet

(Off

entl

ig)

Polit

iet

(ind

iker

t)

Fore

bygg

e yt

terl

iger

e vo

ld

ved

å øk

e ri

siko

en fo

r at

ut

øver

blir

tatt

sam

tidig

som

an

stre

ngel

sene

ved

å b

egå

over

grep

øke

r

(Ind

ivid

nivå

)pe

rson

er u

tsat

t for

vol

d og

se

ksue

lle o

verg

rep

Vol

dsal

arm

en k

oble

s til

hus

-te

lefo

nen

elle

r so

m a

kust

isk

alar

m ti

l hus

tele

fone

n

Ikke

opp

lyst

46

Om

vend

t vo

ldsa

larm

Kont

aktp

erso

n:as

kero

gbae

rum

@po

litie

t.no

Tids

rom

:

(Off

entl

ig)

Polit

iet

(ind

iker

t)

Fore

bygg

e at

vol

dsut

øver

be

går

nye

over

grep

(Ind

ivid

nivå

)Fo

r pe

rson

er id

ømt k

on-

takt

forb

ud, j

fr s

traf

felo

ven

§33

og s

traf

fepr

oses

slov

en

§181

-kon

takl

tforb

ud

(bes

øksf

orbu

d) m

ed e

lek-

tron

isk

mer

king

Vol

dsut

øver

uts

tyre

s m

ed

elek

tron

isk

enhe

t som

ut-

løse

r al

arm

hos

pol

itiet

st

raks

han

bev

eger

seg

inn

i en

forb

udss

one.

pol

itiet

vi

l da

vars

le d

en v

olds

-ut

satte

og

kan

følg

e vo

lds-

utøv

ers

beve

gels

er p

å el

ek-

tron

isk

kart

for

så å

fore

ta

arre

stas

jon

før

han

når

fram

til d

en v

olds

utsa

tte.

Ikke

opp

lyst

Page 54: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

53

47

A)

Støt

tete

lefo

nen

for

krim

inal

itet

sofr

e 80

0 40

008

B)

Råd

givi

ng fo

r K

rim

ina-

litet

sofr

e

Tids

rom

: Var

ig

(Off

entl

ig)

Kont

oret

for

vold

soff

erer

-st

atni

ng o

g R

ådgi

vnin

gs-

kont

oren

e fo

r kr

imin

ali-

tets

ofre

(R

KK

)

(Sel

ekti

vt)

Gi s

tøtte

, råd

og

veile

ding

til

kri

min

alite

tsof

re

(Ind

ivid

nivå

)Fo

r al

le r

amm

et a

v kr

imin

elle

han

dlin

ger,

ente

n di

rekt

e el

ler

som

røre

nde

RK

K g

ir b

åde

råd,

vei

led-

ning

og

prak

tisk

hjel

p.

Info

rmas

jon

og h

jelp

til

å ko

ntak

te ø

vrig

hje

lpe-

appa

rate

t, po

liti o

g re

tts-

vese

n og

om

gan

gen

i en

stra

ffesa

k fr

a an

mel

dels

e til

dom

.V

ider

e gi

s in

form

asjo

n om

re

ttigh

eter

som

offe

r fo

r kr

imin

alite

t, vi

tnes

tøtte

og

vei

ledn

ing

unde

r re

tts-

beha

ndlin

g og

hje

lp ti

l å

utar

beid

e sø

knad

om

vo

ldso

ffere

rsta

tnin

g og

bil-

lighe

tser

stat

ning

. H

enve

ndel

sene

beh

andl

es

konfi

dens

ielt

av r

ådgi

vere

m

ed u

lik e

rfar

ings

bak-

grun

n

Ikke

opp

lyst

Page 55: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

54

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn:

Ko

ntak

tper

son:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Ti

dsro

m:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

48 A: B

ehan

dlin

gsti

lbud

til

dom

felt

e vo

ldsu

tøve

re:

ATV

-mod

elle

n

Kont

aktp

erso

n:K

rist

in T

andb

erg

Kris

tin.ta

ndbe

rg@

jd.d

ep.n

o

(Fri

villi

g or

gani

sasj

on)

A: A

lter

nati

v ti

l vol

d (A

TV)

på o

ppdr

ag fr

a Ju

stis

de-

part

emen

tet

(Ind

iker

t)a

: End

re g

rupp

edel

take

r-ne

s fo

rstå

else

og

hold

nin-

ger

til e

gen

vold

sbru

k

(Ind

ivid

nivå

)a

: Dom

felte

kvi

nner

og

men

n m

ed p

robl

emer

in

nen

vold

, rus

og

seks

ua-

liser

t vol

d

a: H

uman

istis

k kl

ient

-se

ntre

rt tr

adis

jon.

Det

er

egne

gru

pper

for

ulik

e pr

oble

mer

. Min

imal

t ant

all

møt

er e

r 12

. Sam

tale

r og

op

pgav

er

a: a

nerk

jent

met

ode

B: B

ehan

dlin

gsti

lbud

til

voks

ne u

tøve

re a

v vo

ld i

nære

rel

asjo

ner

(men

n og

kv

inne

r).

Kont

aktp

erso

n: p

syko

logs

-pe

s/ d

irek

tør

Mar

ius

Råk

il.M

obil

9136

3022

, e-p

ost:

mar

ius@

atv-

stift

else

n.no

Tids

rom

:Ko

ntin

uerl

ig

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Loka

le h

jelp

eins

tans

er i

regi

onen

der

aTV

-kon

tore

t lig

ger;

fam

iliev

erne

t, ba

r-ne

vern

et, p

syki

sk h

else

-ve

rn, p

oliti

, kri

sese

nter

etc

.

B: S

tift

else

n A

lter

nati

v ti

l Vo

ld (

ATV

) i O

slo,

Tils

vare

nde

beha

ndlin

gstil

-bu

d til

bys

av a

TV i:

B

æru

m, S

keds

mo,

Dra

m-

men

, Ves

tfold

, Tel

emar

k,

are

ndal

, Kri

stia

nsan

d,

Stav

ange

r og

Tro

msø

.

Fina

nsie

ring

fra

stat

en o

g/el

ler

kom

mun

er.

B: F

rem

tidig

bru

k av

vol

d i

parr

elas

jone

n.B

: Vok

sne

utøv

ere

av v

old

i næ

re r

elas

jone

rB

: Den

tera

peut

iske

be

hand

linge

n ve

d aT

V e

r fr

ivill

ig, i

ndiv

idue

lt til

rette

-la

gt o

g ik

ke ti

dsbe

gren

set,

fund

ert i

en

psyk

oter

apeu

-tis

k tr

adis

jon

og d

reve

t av

prof

esjo

nelle

tera

peut

er

(i st

or g

rad

psyk

olog

er).

Beh

andl

inge

n by

gger

kunn

skap

om

de

ulik

e gr

uppe

nes

kara

kter

istik

a og

uni

ke b

ehov

, sam

t et

fam

iliep

ersp

ektiv

som

er

tatt

inn

de s

iste

åre

ne.

Forl

øpet

kar

akte

rise

res

ved

innl

eden

de in

ntak

/eva

lu-

erin

g, o

g vi

dere

beh

and-

ling,

ent

en in

divi

duel

t elle

r i g

rupp

e. G

rupp

etilb

udet

ka

n en

ten

være

løpe

nde,

el

ler

24 u

kers

ikke

-vol

ds-

grup

pe (m

anua

liser

t/aTV

), el

ler

en 1

2 ga

nger

s fo

r-el

dreg

rupp

e (a

TV) s

om e

n m

odul

i de

t tot

ale

tilbu

det

de få

r ve

d aT

V.

B: E

valu

eres

av

NK

VTS

i tid

srom

met

201

0 –

2013

Page 56: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

55

C: «

Fore

ldre

pros

jekt

et»

Fa

mili

evol

d og

om

sorg

.

Kont

aktp

erso

n: p

syko

log-

spes

ialis

t og

pros

jekt

lede

r In

gunn

Eri

ksen

Mob

il: 2

2401

116,

e-p

ost:

ingu

nn.e

riks

en@

atv-

stift

el-

sen.

no

Tids

rom

: 200

8–20

11

C: S

tift

else

n A

lter

nati

v ti

l Vo

ld (

ATV

) i O

slo.

pr

osje

ktet

er

finan

sier

t av

Gje

nsid

iges

tifte

lsen

C: M

ålse

tnin

g om

å ø

ke

fore

ldre

kom

peta

nsen

til

mød

re s

om u

tset

tes

for

vold

og

fedr

e so

m u

tøve

r vo

ld. F

oreb

yggi

ng a

v om

-so

rgss

vikt

rel

ater

t til

vold

i fa

mili

er.

C: p

rosj

ekte

t er

rette

t mot

ba

rn s

om le

ver

med

vol

d i

fam

ilien

og

fedr

e so

m u

tø-

ver

vold

og

mød

re s

om e

r ut

satt

for

vold

.

C: U

tvik

ling

av m

etod

ikk

som

ret

ter

seg

mot

vok

sne

vold

sutø

vere

og

vold

sut-

satte

s fo

reld

refu

nger

ing

for

å in

tegr

ere

slik

met

odik

k i

vold

sbeh

andl

ing

for

øvri

g.B

ruk

og v

ider

efor

mid

ling

av d

en p

syko

eduk

ativ

e m

etod

ikke

n, “

Cir

cle

of S

e-cu

rity

par

entin

g” (C

oS-

p).

psyk

oedu

kativ

e gr

uppe

r fo

r m

ødre

og

fedr

e, s

amt

indi

vidu

ell b

ehan

dlin

g.

Res

ulta

tene

fra

pros

jekt

et

skal

for m

idle

s til

hel

se-

tjene

sten

, bar

ne ve

rn,

fam

ilie v

ern,

kri

se se

ntre

, et

c.

C: I

ngen

eva

luer

ing

Page 57: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

56

Tabe

ll 3:

For

ebyg

ging

gje

nnom

hol

dnin

gska

mpa

njer

, inf

orm

asjo

nsm

ater

iell

etc.

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn:

Ko

ntak

tper

son:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Ti

dsro

m:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Ev

alue

ring

49

Tils

kudd

til

fore

bygg

ing

av k

jønn

slem

lest

else

gje

n-no

m h

oldn

ings

endr

ing

Kont

aktp

erso

n: S

aksb

e-ha

ndle

r i B

ufdi

r: a

stri

Kle

v

astr

i.kle

v@B

ufdi

r.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Tids

rom

: 200

8–20

11

(Off

entl

ig)

Bar

ne-,

ung

dom

s- o

g fa

mili

e dir

ekto

rate

t (B

uf-

dir)

Fina

nsie

rt g

jenn

om m

idle

r fr

a B

arne

-, li

kest

illin

gs-

og

inkl

uder

ings

depa

rtem

ente

t (B

LD) k

nytte

t til

tilta

k 20

i h

andl

ings

plan

en m

ot

kjøn

nsle

mle

stel

se.

(Sel

ekti

vt)

Gje

nnom

føri

ng a

v kj

ønns

-le

mle

stel

se p

å ba

rn s

om

har

opph

old

i Nor

ge.

Hol

dnin

gsen

drin

g gj

en-

nom

friv

illig

e or

gani

sasj

o-ne

rs fo

reby

ggen

de a

rbei

d.

(Næ

rmilj

ø/lo

kals

amfu

nn)

Friv

illig

e or

gani

sasj

oner

(e

ller

orga

nisa

sjon

er i

sam

arbe

id m

ed o

ffent

lige

aktø

rer)

kan

søk

e om

mid

-le

r til

pro

sjek

ter

og k

onkr

e-te

akt

ivite

ter

som

har

som

m

ål å

end

re h

oldn

inge

r og

å

hind

re k

jønn

slem

lest

else

bar

n i N

orge

Hol

dnin

gsen

dren

de a

r-be

id, g

jenn

om ti

lsku

dd ti

l fr

ivill

ige

orga

nisa

sjon

ers

arbe

id, m

er in

fo: w

ww

.B

ufet

at.n

o/til

skud

d

Eval

uere

s av

oxf

ord

Res

earc

h.

50 Utv

iklin

g av

bro

sjyr

er o

m

tvan

gsek

tesk

ap

Kont

aktp

erso

n: E

lin S

kog-

øy, e

-pos

t: el

in.s

kogo

y@B

ufdi

r.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Tids

rom

: 201

0 –

2011

(Off

entl

ig)

Bar

ne-,

ung

dom

s- o

g fa

-m

ilied

irek

tora

tet

(Buf

dir)

, i s

amar

beid

med

Utl

en-

ding

sdir

ekto

rate

t, I

nteg

re-

ring

s- o

g m

angf

olds

dire

k-to

rate

t, H

else

dire

ktor

atet

og

Pol

itid

irek

tora

tet.

Fina

nsie

rt a

v B

LD

Han

dlin

gspl

anen

mot

tv

angs

ekte

skap

(Sel

ekti

vt)

Tvan

gsek

tesk

ap/æ

resr

ela-

tert

vol

d, e

kstr

em k

ontr

oll.

(Næ

rmilj

ø/lo

kals

amfu

nn)

Ung

dom

og

fore

ldre

fra

berø

rte

grup

per.

Fore

ldre

bros

jyre

n ha

r ho

ved s

akel

ig e

t for

ebyg

-ge

nde

sikt

emål

, å u

nder

-st

reke

fore

ldre

nes

ansv

ar

for

god

kom

mun

ikas

jon

med

bar

na s

ine.

Ung

dom

s-br

osjy

ren

har

i stø

rre

grad

til

hen

sikt

å g

i inf

orm

asjo

n om

hvo

r m

an k

an få

hje

lp

hvis

man

opp

leve

r de

nne

type

kon

flikt

er.

Fore

bygg

ing

av tv

angs

ek-

tesk

ap g

jenn

om in

form

a-sj

onsm

ater

iell

utvi

klet

i sa

mar

beid

mel

lom

ulik

e of

fent

lige

aktø

rer.

Det

nye

i de

tte a

rbei

det

er b

åde

at d

et o

ffent

lige

i st

ørre

gra

d in

volv

erer

seg

og

ikke

min

st s

amar

beid

et

mel

lom

ulik

e of

fent

lige

aktø

rer

(fem

dir

ekto

rate

r).

De

invo

lver

te d

irek

tora

-te

ne s

kal e

valu

ere

arbe

id,

dist

ribu

sjon

og

bruk

av

bros

jyre

ne i

2012

.a

rbei

det m

ed h

andl

ings

-pl

anen

mot

tvan

gsek

tesk

ap

eval

uere

s av

Inst

itutt

for

sam

funn

sfor

skni

ng

Page 58: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

57

51 UN

G:N

O –

(O

ffen

tlig

) in

form

asjo

nska

nal f

or u

ng-

dom

.

Kont

aktp

erso

n: B

eate

aas

, re

dakt

ør u

ng.n

o. E

-pos

t: be

ate.

aas@

Buf

dir.n

o,

tele

fon:

466

15

000.

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Tids

rom

: pe

rman

ent t

ilbud

+ s

pesi

-el

le p

erio

der.

(Off

entl

ig)

Bar

ne-,

ung

dom

s- o

g fa

mili

e dir

ekto

rate

t

(Buf

dir)

Han

dlin

gspl

anen

e: V

old

i næ

re r

elas

jone

r –

Ven

de-

punk

t og

Han

dlin

gspl

an

mot

kjø

nnsl

emle

stel

se.

(Uni

vers

elt)

Vol

d i n

ære

rel

asjo

ner,

inkl

uder

t tva

ngse

ktes

kap

og k

jønn

slem

lest

else

.

(Sto

rsam

funn

et)

Ung

dom

13–

20 å

r In

form

asjo

n om

vol

d.

Ung

.no

skal

om

fatte

in

form

asjo

n og

spø

rsm

ål-

svar

-tje

nest

e om

vol

d i n

ære

rel

asjo

ner

(in-

klud

ert t

vang

sekt

eska

p og

kjø

nnsl

emle

stel

se).

Spør

re tje

nest

e de

r un

g-do

m k

an få

sva

r på

det

de

lure

r på

. Tem

aene

er

inte

grer

t i in

form

asjo

nen

på n

ett s

iden

e, i

info

r-m

asjo

nsbr

osjy

re o

g i

spør

smål

og

svar

tjene

sten

. Fa

gins

tans

er s

om N

KV

TS

og K

ompe

tans

e tea

met

mot

tv

angs

ekte

skap

sva

rer

spør

smål

om

hen

hold

svis

tv

angs

ekte

skap

og

kjøn

ns-

lem

lest

else

.

Kva

litat

iv e

valu

erin

g av

un

g.no

ved

bru

k av

foku

s-gr

uppe

r de

sem

ber

2010

. R

esul

tate

ne fr

a ev

alue

rin-

gen

blir

beny

ttet i

vid

e-re

utvi

klin

g av

net

tste

det,

grafi

sk, s

truk

ture

lt og

inn-

hold

smes

sig.

52 påse

at n

orsk

ret

t og

for-

valtn

ings

prak

sis

sam

svar

er

med

Nor

ges

forp

likte

lser

et

ter

FNs

kvin

neko

nven

-sj

on o

g FN

s ra

sedi

skri

mi-

neri

ngsk

onve

nsjo

n

Kont

aktp

erso

n:

post

@ld

o.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Tids

rom

: Kon

tinue

rlig

(Off

entl

ig)

Like

still

ings

- og

dis

krim

i-ne

ring

som

bude

t

om

bude

t ska

l bek

jem

pe

disk

rim

iner

ing

og fr

emm

e lik

estil

ling

uavh

engi

g av

bl

ant a

nnet

kjø

nn, e

tnis

i-te

t, ne

dsat

t fun

ksjo

nsev

ne,

språ

k, r

elig

ion,

sek

suel

l or

ient

erin

g og

ald

er

(Uni

vers

elt)

Vol

d i n

ære

rel

asjo

ner

– ps

ykis

k vo

ld, e

piso

disk

pa

rtne

rvol

d og

vol

d m

ot

kvin

ner.

(Sto

rsam

funn

et)

polit

iker

e og

nor

ske

myn

-di

ghet

er p

å se

ntra

lt og

lo

kalt

nivå

.

Rap

port

erin

g til

FN

om

lik

estil

lings

tilst

ande

n og

om

vol

d i n

ære

rel

asjo

ner.

Rap

port

ene

er u

tgan

gs-

punk

t for

åpn

e hø

ring

er

der

nors

ke m

yndi

ghet

er

svar

e fo

r si

tt fo

reby

g-ge

nde

arbe

id m

ot v

old

i næ

re r

elas

jone

r. R

ap-

port

en ti

l Kom

iteen

for

avsk

affe

lse

av k

vinn

edis

-kr

imin

erin

g (C

EDa

W) e

r nå

und

er a

rbei

d og

vil

bli

lagt

ut p

å de

res

hjem

mes

i-de

r. ht

tp://

ww

w.ld

o.no

/no/

akt

uelt/

publ

ikas

jone

r/ra

p-po

rter

/CER

D-r

appo

rt/

Det

fore

ligge

r in

gen

ekst

erne

eva

luer

ings

ruti-

ner

av d

et o

verf

or n

evnt

e ar

beid

et.

Page 59: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

58

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn:

Ko

ntak

tper

son:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Ti

dsro

m:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Ev

alue

ring

53 Utg

ivel

se a

v do

kum

enta

-sj

on o

g pu

blik

asjo

ner

Kont

aktp

erso

n:

post

@ld

o.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Tids

rom

:

(Off

entl

ig)

Like

still

ings

- og

dis

krim

i-ne

ring

som

bude

t

(Uni

vers

elt)

Vol

d i n

ære

rel

asjo

ner

(Sto

rsam

funn

et)

polit

iker

e og

nor

ske

myn

-di

ghet

er p

å se

ntra

lt og

lo

kalt

nivå

.

om

bude

t utg

ir d

okum

en-

tasj

on o

g pu

blik

asjo

ner

som

ret

ter

seg

mot

nor

ske

myn

digh

eter

for

å be

dre

det v

olds

fore

bygg

ende

ar-

beid

et. I

dis

se d

okum

ente

-ne

inng

år s

tatis

tikk,

vur

de-

ring

er o

g fo

rsla

g til

tilta

k so

m m

yndi

ghet

ene

kan

sette

i ve

rk. a

rbei

dsm

eto-

den

er e

t påd

river

arbe

id

rette

t mot

pol

itike

re o

g m

yndi

ghet

er. D

enne

funk

-sj

onen

til L

Do

er

hjem

let

i dis

krim

iner

ings

ombu

ds-

love

n m

ed fo

rskr

ift

Det

fore

ligge

r in

gen

ekst

erne

eva

luer

ings

ruti-

ner

av d

et o

verf

or n

evnt

e ar

beid

et.

Page 60: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

59

54 Inte

rnas

jona

l kam

panj

e m

ot

men

ns v

old

mot

kvi

nner

Kont

aktp

erso

n: h

ttp://

ww

w.

kris

esen

ter.c

om/a

ksjo

ner/

aksj

oner

.htm

l

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Tids

rom

: Årl

ig 1

0 da

gers

ak

sjon

(25.

nov

– 1

0. d

es)

(Fri

villi

g or

gani

sasj

on)

Kri

sese

nter

sekr

etar

iate

t

(Uni

vers

elt)

alle

form

er fo

r vo

ld m

ot

kvin

ner.

(Sto

rsam

funn

et)

Var

iere

r fr

a år

til å

r, i 2

010

var

mål

grup

pen

men

n. Å

ret

før

var

mål

grup

pen

besl

ut-

ning

stak

ere.

I 201

0 ka

mpa

njen

mot

m

enns

vol

d m

ot k

vinn

er,

foku

s på

men

n og

men

ns

rolle

i vo

ldsf

oreb

yggi

ng.

Sam

arbe

id m

ello

m L

o,

Res

surs

sent

eret

for

men

n (R

efor

m),

Hvi

tt bå

nd o

g K

rise

sent

erse

kret

aria

tet.

Uta

rbei

det p

laka

t og

et

info

rmas

jons

hefte

om

om

-fa

ng, v

olde

ns k

onse

kven

ser

og ti

ps o

m h

va m

enn

kan

gjør

e. a

lt m

ater

iell

ble

send

t ut t

il al

le d

elta

gend

e fa

gfor

bund

og

unde

rlig

gen-

de lo

kalla

g, s

amt m

edle

ms-

sent

rene

. Fra

25.

nov

embe

r til

10.

des

embe

r bl

e de

t ak-

sjon

ert p

å ul

ike

måt

er r

undt

i l

ande

t. a

lt m

ater

iell

ble

også

pub

liser

t på

hjem

me-

side

ne ti

l del

tage

rne.

Inge

n ev

alue

ring

55 TON

NA

BR

IX S

KOLE

-PR

OSJ

EKT

kam

panj

e(jf

r. ha

ndlin

gspl

anen

V

ende

punk

t 200

9–10

)

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

K

rise

sent

rene

, Mo

T, R

edd

Bar

na, S

tine

Sofie

Stif

tel-

sen

og U

NIC

EF

(Fri

villi

g or

gani

sasj

on)

Kri

sese

nter

sekr

etar

iate

t.

pros

jekt

et e

r et

sam

arbe

id

mel

lom

Ton

na B

rix

og

Kri

sese

nter

sekr

etar

iate

t og

er s

tøtte

t med

mid

ler

fra

Gje

nsid

ige

Stift

else

n

(Uni

vers

elt)

Kam

panj

en h

ar s

om m

ål å

en

dre

hold

ning

er o

g vi

rke

vold

sfor

ebyg

gend

e.

(Sto

rsam

funn

et)

Bev

isst

gjør

e ba

rn o

g un

ge

om h

vilk

e in

stan

ser

som

ka

n yt

e hj

elp,

sam

t bid

ra

til å

fjer

ne ta

buer

run

dt

vold

i hj

emm

et.

• S

pre

kunn

skap

om

vol

d i h

jem

met

, kon

sekv

en-

sene

av

vold

og

råd

om

hjel

p•

Fje

rne

tabu

run

dt d

et å

pr

ate

om v

old

i hje

mm

et•

Møt

e un

gdom

og

fag-

pers

oner

fra

ulik

e ko

m-

mun

er•

avd

ekke

beh

ovet

for

hjel

p og

bid

ra ti

l for

s-kn

ing

• K

nytte

seg

til a

ndre

ak

tøre

r i s

amm

e fa

g-om

råde

• G

jøre

kam

panj

en o

g te

mae

t syn

lig i

sosi

ale

nettv

erk,

rik

sdek

kend

e m

edia

og

loka

lmilj

ø

Inge

n pl

anla

gt e

valu

erin

g

Page 61: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

60

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn:

Ko

ntak

tper

son:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Ti

dsro

m:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

56 Teat

erpr

osje

kt o

m «

Å le

ve

på k

ode

Kont

aktp

erso

n: Z

oe.o

i-es

tad@

redd

barn

a.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Tids

rom

: 20

11

(Fri

villi

g or

gani

sasj

on)

Red

d B

arna

i sa

mar

beid

m

ed B

lend

wer

k te

ater

-gr

uppe

(Uni

vers

elt)

Gje

nnom

en

teat

erfo

rest

il-lin

g vi

se h

vord

an d

et e

r å

leve

kode

6. S

kape

in

nlev

else

og

fort

elle

om

be

last

ning

ene

og u

tford

rin-

gene

.

(Sto

rsam

funn

et)

Folk

fles

t som

ser

fore

stil-

linge

nFo

rest

illin

gen

vil g

i inn

-bl

ikk

og in

nlev

else

i hv

ilke

bela

stni

nger

det

gir

å

leve

kode

6 o

g vi

l ku

nne

bidr

a til

at f

olk

som

kj

enne

r til

at n

oen

leve

r på

kod

e 6

i stø

rre

grad

vil

skjø

nne

at fa

mili

en tr

enge

r hj

elp

og s

tøtte

. Vi m

ener

de

t lig

ger

et e

lem

ent a

v fo

reby

ggin

g i d

ette

pro

-sj

ekte

t. D

et s

kal o

gså

utgi

s m

anus

til t

eate

rfor

estil

-lin

gen.

Inge

n

Page 62: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

61

57 Hvi

tt B

ånd

– K

ampa

nje

Kont

aktp

erso

n:a

nder

s H

uuse

Kar

tzow

, tlf

22

34 0

9 50

,

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Nor

ges

Fotb

allfo

rbun

d,

Lo, K

rise

sent

erse

kret

aria

-te

t, N

orsk

Kri

sese

nter

for-

bund

Tids

rom

: H

vitt

Bån

d er

en

perm

a-ne

nt k

ampa

nje

(Fri

villi

g or

gani

sasj

on)

Ref

orm

– r

essu

rsse

nter

for

men

n R

efor

m e

r en

stif

tels

e so

m

mot

tar

grun

nfina

nsie

ring

fr

a B

LD o

g pr

osje

ktfin

an-

sier

ing

fra

andr

e bi

drag

s-yt

ere.

Hvi

tt B

ånd

kam

pan-

jen

er s

tøtte

t med

mid

ler

fra

Gje

nsid

iges

tifte

lsen

, av

gren

sete

pro

sjek

tmid

ler

fra

BLD

sam

t fra

Ref

orm

s gr

unnfi

nans

ieri

ng.

(Uni

vers

elt)

Hvi

tt B

ånd

er e

n ka

mpa

nje

mot

men

ns v

old

mot

- og

se

ksue

ll tr

akas

seri

ng a

v kv

inne

r. K

ampa

njen

ret

ter

seg

mot

gut

ter

og m

enn

i al

le a

ldre

, og

tar

sikt

e på

å

påvi

rke

men

ns h

oldn

in-

ger

gjen

nom

opp

lysn

ing,

be

viss

t gjø

ring

og

etab

le-

ring

av

gode

rol

lem

odel

ler.

Kam

panj

en H

vitt

bånd

sk

al

• S

ynlig

jøre

og

øke

men

ns

enga

sjem

ent m

ot v

old

mot

kvi

nner

• V

ekke

pos

itivt

eng

asje

-m

ent,

ikke

spr

e sk

rem

-m

ebild

er•

Bid

ra ti

l økt

kun

nska

p om

men

ns h

oldn

inge

r til

vo

ld m

ot k

vinn

er

(Sto

rsam

funn

et)

Hvi

tt B

ånd

kam

panj

en r

et-

ter

seg

mot

gut

ter

og m

enn

i alle

ald

re, o

g ta

r si

kte

å på

virk

e m

enns

hol

dnin

-ge

r gj

enno

m o

pply

snin

g,

bevi

sstg

jøri

ng o

g et

able

-ri

ng a

v go

de r

olle

mod

elle

r.

Hvi

tt B

ånd

skal

: •

Sam

arbe

ide

med

and

re

aktø

rer

om u

like

pro-

sjek

ter,

bl.a

. Fot

ball

mot

vo

ld, R

usse

n m

ot v

old

osv.

• T

ilby

unde

rvis

ning

s-pa

kker

, wor

ksho

ps o

g an

nen

kunn

skap

sfor

-m

idlin

g•

Driv

e ko

ntin

uerl

ig

rekr

utte

ring

av

sam

ar-

beid

spar

tner

e og

am

bas-

sadø

rer

• S

timul

ere

arbe

idet

mot

vo

ld g

jenn

om å

rlig

ut

delin

g av

Hvi

tt B

ånd-

pris

en•

For

mid

le a

ktue

ll in

for-

mas

jon

gjen

nom

net

tste

-de

t hvi

ttban

d.no

• E

tabl

ere

25. n

ovem

ber

som

den

årl

ige

mar

ke-

ring

en a

v m

enns

eng

a-sj

emen

t mot

vol

d

Inge

n ek

ster

n ev

alue

ring

pl

anla

gt

Page 63: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

62

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn:

Ko

ntak

tper

son:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Ti

dsro

m:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Eval

ueri

ng

58 Nas

jona

l kon

takt

tele

fon

for

å av

dekk

e ov

ergr

ep o

g fo

reby

gge

vold

mot

eld

re i

hjem

og

inst

itus

jon

Kont

aktp

erso

n:kr

istin

.by.

adel

er@

sby.

oslo

.ko

mm

une.

no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Kont

aktp

erso

ner

i kom

-m

unen

e

Tids

rom

: 3-å

rig

pros

jekt

2009

–201

1

(Off

entl

ig)

Vern

for

eldr

e, O

slo

kom

-m

une.

pr

osje

ktet

er

finan

sier

t av

Hel

se-

og o

mso

rgsd

epar

te-

men

tet.

(Sel

ekti

vt)

avd

ekke

ove

rgre

p og

fo

reby

gge

vold

mot

eld

re

i hje

m o

g in

stitu

sjon

. Syn

-lig

gjør

e om

fang

et a

v ov

er-

grep

mot

eld

re

(Ind

ivid

nivå

/Fag

milj

ø)El

dre

som

er

utsa

tt fo

r vo

ld. a

nsat

te i

sosi

al-

elle

r he

lset

jene

sten

, hje

lpe-

appa

rate

t friv

illig

e or

ga-

nisa

sjon

er m

v. s

om e

r i

kont

akt m

ed e

ldre

som

de

mis

tenk

er e

ller

vet e

r ut

satt

for

vold

/ove

rgre

p

Råd

og

veile

dnin

g på

tele

-fo

n til

den

som

hen

vend

er

seg

og h

envi

se ti

l akt

uelle

in

stan

ser

som

hje

mm

etje

-ne

ste,

inst

itusj

on, f

astle

ge,

kom

mun

eleg

e, p

asie

nt-

og

bruk

erom

bud,

ove

rfor

-m

ynde

riet

, pol

itiet

mfl.

En

vik

tig d

el a

v ar

beid

et

er å

ut m

ed in

form

a-sj

on o

m tj

enes

ten.

Det

te

gjør

es g

jenn

om u

tsen

dels

e av

bro

sjyr

emat

erie

ll, o

pp-

lysn

ings

film

for

kino

og

tv, i

nfor

mas

jons

film

til

alle

land

ets

lege

kont

or

og le

geva

kter

som

har

tv

-skj

erm

for

info

rmas

jon,

op

parb

eide

kon

takt

nett

i ko

mm

unen

e, fa

gsem

inar

og

fore

drag

om

tem

aet u

t til

hje

lpea

ppar

atet

.

Kva

litet

ssik

ring

av

sam

ta-

len

fore

går

ved

at a

lle s

om

bruk

er tj

enes

ten

blir

spu

rt

om å

eva

luer

e sa

mta

len

ved

to k

onkr

ete

spør

smål

: V

ar s

amta

len

nytti

g fo

r de

g? F

ikk

du s

var

på d

e sp

ørsm

ål d

u ha

dde

før

du

ring

te?

pros

jekt

et e

r in

ne i

sitt

sist

e år

og

slut

teva

luer

es a

v H

else

dire

ktor

atet

des

em-

ber

2011

.

Page 64: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

63

59 Info

rmas

jons

bros

jyre

om

ov

ergr

epsm

otta

k

Kont

aktp

erso

n:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

H

else

pers

onel

l ved

5

utva

lgte

mot

tak

Tids

rom

: Fra

200

9

(Off

entl

ig)

Nas

jona

lt k

ompe

tans

esen

-te

r fo

r le

geva

ktm

edis

in

(NK

LM).

Hel

sedi

rekt

orat

et e

r næ

rmes

te o

vero

rdne

te

myn

digh

et o

g fin

ansi

er-

ings

kild

e.

opp

drag

gitt

av

Hel

sedi

-re

ktor

atet

.

(Uni

vers

elt/

Sele

ktiv

t/In

-di

kert

)

Bro

sjyr

en s

kal g

i pas

ient

er

og a

ndre

per

sone

r kj

enn-

skap

til o

verg

reps

mot

ta-

kene

. Hva

tilb

udet

bes

tår

i og

hvo

r m

otta

kene

finn

es.

Hen

sikt

en e

r at

dis

se p

er-

sone

ne s

kal f

å kj

enns

kap

til h

vor

det g

is s

pesi

alis

ert

hjel

p in

nen

prim

ærh

else

-tje

nest

en.

(Ind

ivid

nivå

/Fag

milj

ø)

pasi

ente

r på

lege

vakt

og

over

grep

smot

tak

som

har

rt u

tsat

t for

sek

suel

le

over

grep

og/

elle

r vo

ld i

nær

rela

sjon

, men

ogs

å an

dre

pers

oner

og

fagp

er-

sone

ll so

m b

ør få

elle

r ha

kj

enns

kap

til ti

lbud

et.

Bro

sjyr

ene

info

rmer

er

om h

jelp

etilb

udet

, hva

se

ksue

lt ov

ergr

ep o

g vo

ld

i næ

re r

elas

jone

r er

, hva

m

otta

ket t

ilbyr

, tau

shet

s-pl

ikt o

g va

nlig

e re

aksj

o-ne

r. H

vert

mot

tak

har

fått

tilpa

sset

sin

bro

sjyr

e m

ed e

get k

art o

g be

søks

a-dr

esse

. I t

illeg

g gi

s de

t inf

orm

a-sj

on ti

l and

re h

jelp

eins

tan-

ser

og k

onkr

ete

tele

fon-

num

re.

Bro

sjyr

ene

er o

vers

att t

il 6

andr

e sp

råk.

Mot

take

ne

har

ansv

aret

for

å di

stri

bu-

ere

bros

jyre

ne i

sitt

fylk

e.

Ikke

opp

lyst

60 Net

tver

ksko

nfer

anse

om

kj

ønns

lem

lest

else

og

tvan

gsek

tesk

ap

Kont

aktp

erso

n: V

enke

a.

Joha

nsen

rvts

@he

lse-

berg

en.n

o+

47

55 9

7 66

95

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Buf

e-ta

t Reg

ion

vest

og

Fylk

es-

men

nene

s he

lsea

vdel

ing

Tids

rom

: 200

8–20

11

(Off

entl

ig)

RVTS

Ves

t (S

elek

tivt

) Sk

adel

ige

trad

isjo

ner

som

kjø

nnsl

emle

stel

se o

g tv

angs

ekte

skap

(Fag

milj

ø)

alle

hje

lpet

jene

ster

som

ko

mm

er i

berø

ring

med

pr

oble

mst

illin

gene

Årl

ig k

onfe

rans

e i h

and-

lings

plan

peri

oden

Ut o

ver

delta

kere

valu

erin

g bl

ir ti

ltake

t eva

luer

t som

de

l av

hand

lings

plan

ene

Page 65: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

64

Tabe

ll 4:

And

re a

ktiv

itet

er r

elat

ert

til v

olds

fore

bygg

ing

Akt

ivit

et/p

rogr

am n

avn:

Ko

ntak

tper

son:

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Ti

dsro

m:

Ans

varl

ig o

rgan

isas

jon

(Dre

vet a

v of

fent

lig e

ller

friv

illig

org

anis

asjo

n)

Hva

som

fore

bygg

es

(Uni

vers

elt,

sele

ktiv

t elle

r in

dike

rt fo

reby

ggin

gsni

vå)

Mål

grup

pe(In

divi

dniv

å, r

elas

jon/

bekj

ente

, næ

rmilj

ø/ lo

kal-

sam

funn

, sto

rsam

funn

et

elle

r fa

gmilj

ø)

Arb

eids

met

oder

Ev

alue

ring

61 Kar

tleg

ge d

rap

i Nor

ge i

peri

oden

200

4–20

09 o

g ko

mm

e m

ed fo

rsla

g ti

l fo

reby

ggin

g av

dra

p.

Dra

p i N

orge

i pe

riod

en

2004

– 2

009:

Del

take

lse

i s

kriv

ing

av

Kont

aktp

erso

n: U

tval

gs-

sekr

etæ

r Eg

il N

ygaa

rdeg

il.ny

gaar

d@nk

vts.

uni-

rand

.no

Tids

rom

: mai

200

9 til

mai

20

10..

Sam

arbe

id m

ed: N

orsk

e ek

ster

ne fa

gper

sone

r og

fa

gmilj

øer

sam

t Uni

vers

ity

of M

anch

este

r, En

glan

d,

Nat

iona

l Con

fiden

tial

Inqu

iry

into

Sui

cide

and

H

omic

ide

by p

eopl

e w

ith

Men

tal I

llnes

s.

(Off

entl

ig)

Hel

se-

og o

mso

rgsd

epar

-te

men

tet

(Uni

vers

elt)

Hov

edm

ålse

tting

en fo

r ra

ppor

ten

var

å op

psum

-m

ere

kunn

skap

om

dra

p og

fore

slå

tilta

k fo

r fo

re-

bygg

ing

av v

old

i Nor

ge,

inkl

usiv

e vo

ld i

nære

rel

a-sj

oner

.D

a dr

ap e

r en

sje

lden

t fo

reko

mm

ende

hen

dels

e an

befa

lte

utva

lget

tilt

ak

som

fore

bygg

er v

old

gene

relt

.

(Sto

rsam

funn

et)

Gje

nnom

gang

av

alle

re

ttskr

aftig

e dr

ap i

Nor

ge

i per

iode

n 1.

janu

ar 2

004

til 1

. mai

200

9 (N

= 1

32).

Utv

alge

t fikk

en

egen

lo

v so

m g

a til

gang

til a

ll re

leva

nt in

form

asjo

n. U

t-va

lget

bru

kte

info

rmas

jon

fra

man

ge k

ilder

, for

ek

sem

pel:

polit

i, fa

stle

ge,

sakk

yndi

ge, H

else

tilsy

net.

Det

alje

rt g

jenn

omga

ng a

v na

sjon

al o

g in

tern

asjo

nal

litte

ratu

r om

sam

men

hen-

gen

mel

lom

psy

kisk

hel

se

og d

rap

Det

alje

rt k

vant

itativ

gje

n-no

mga

ng a

v al

le d

raps

-sa

kene

(N =

312

) hvo

r m

an k

ateg

oris

erte

info

rma-

sjon

en b

aser

t på

314

for-

hånd

sdefi

nert

e va

riab

ler.

I till

egg

kval

itativ

gje

n-no

mga

ng a

v en

del

av

drap

ene.

In

terv

ju m

ed h

jelp

eper

-so

nell

(N =

43)

i hj

elpe

-in

stan

ser

anal

yser

t kva

li-ta

tivt.

Inte

rvju

av

gjer

ning

sper

so-

ner

og p

årør

ende

til g

jer-

ning

sper

sone

r og

offe

r.

Litte

ratu

rgje

nnom

gang

.V

urde

ring

av

retts

lige

re-

gler

.

Bis

tand

fra

ekst

erne

fag-

pers

oner

og

fagm

iljøe

r.

Stor

møt

e m

ed 1

17 m

øte-

delta

kere

.

Utv

alge

ts a

rbei

d er

en

opps

umm

erin

g av

kun

n-sk

ap.

Utv

alge

ts k

onkl

usjo

ner

var:

Det

er

man

ge u

like

årsa

ker

til d

rap,

og

fore

bygg

ing

av d

rap

derf

or s

kje

man

ge p

lan.

Der

som

man

lik

evel

sku

lle p

eke

på e

n vi

ktig

fakt

or fo

r at

alv

orlig

vo

ld e

ller

drap

skj

er, m

å de

t væ

re r

usm

idde

lbru

k,

i før

ste

rekk

e av

alk

ohol

. D

ette

gje

lder

båd

e dr

ap

begå

tt av

per

sone

r m

ed o

g ut

en p

syki

ske

lidel

ser.

Utv

alge

t ga

et b

redt

sp

ekte

r av

fors

lag

til ti

l-ta

k, o

ppsu

mm

ert i

45

punk

ter

i kap

ittel

16

i N

oU

-en.

No

U20

10:3

ht

tp://

ww

w.r

egje

ring

en.

no/n

b/de

p/ho

d/do

k/no

uer/

2010

/No

U-2

010-

3.ht

ml?

id=

6022

57N

oU

-en

har

vært

til

høri

ng o

g lig

ger

til

beha

ndlin

g ho

s H

else

- og

om

sorg

sdep

arte

men

tet.

Page 66: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

65

62 Hør

ings

utta

lels

e fr

a RV

TS

Nor

d i f

orbi

ndel

se m

ed n

y ra

mm

epla

n fo

r fø

rsko

le-

lære

rutd

anni

ngen

i N

orge

Kont

aktp

erso

n: a

ud-M

ari

Sohi

ni F

jellt

un o

g Je

ns S

a-la

mon

sen

RVTS

@un

n.no

Sam

arbe

idsp

artn

ere:

Tids

rom

: 201

1.

(Off

entl

ig)

RVTS

Nor

d(U

nive

rsel

t)Id

entifi

kasj

on/a

vdek

king

av

vol

d i n

ære

rel

asjo

ner

(b

arne

mis

hand

ling

og/e

ller

barn

som

eks

pone

res

for

vold

mel

lom

fore

ldre

).

Bar

neha

gene

i N

orge

mø-

ter

nest

en a

lle b

arn,

i 20

09

hadd

e 88

,5 %

av

alle

bar

n i a

lder

en 1

–5 å

r pl

ass

i ba

rne h

age.

(Fag

milj

ø)

Førs

kole

lære

rutd

anni

ngen

og

sen

tral

bes

lutn

ings

myn

-di

ghet

sam

t bar

neha

ge-

adm

inis

tras

jon,

førs

kole

-læ

rere

og

andr

e ba

rneh

a-ge

ansa

tte.

I hør

ings

utta

lels

en v

ektle

g-ge

s vi

ktig

hete

n av

tidl

ig

iden

tifika

sjon

/avd

ekki

ng

av v

old

i næ

re r

elas

jone

r (b

arne

mis

hand

ling

og/

elle

r ba

rn s

om e

kspo

nere

s fo

r vo

ld m

ello

m fo

reld

re),

og å

gi b

arne

hage

an-

satte

kom

peta

nse

på te

ma-

områ

det o

g un

derv

isni

ng

i fag

lig a

nerk

jent

sam

tale

-m

etod

ikk.

Uak

tuel

t

63 Kar

tleg

ging

sund

ersø

kels

e av

land

ets

over

grep

smot

-ta

k

Nas

jona

lt ko

mpe

tans

esen

-te

r fo

r le

geva

ktm

edis

in.

Fina

nsie

rt a

v H

else

dire

k-to

rate

t

Kont

aktp

erso

n:G

reth

e.Jo

hnse

n@un

i.no

Tids

rom

: 200

8 og

200

9

Form

ålet

med

und

ers-

økel

sen

var

en s

yste

mat

isk

gjen

nom

gang

av

ram

-m

ebet

inge

lser

og

orga

-ni

seri

ng, s

lik a

t en

bedr

e ku

nne

tilre

ttele

gge

for

et

likt t

ilbud

ved

alle

mot

tak

og s

ikre

at a

lle o

verg

reps

-ut

satte

får

et fo

rsva

rlig

til

bud.

Kar

tlegg

ings

unde

rsøk

else

av

ove

rgre

psm

otta

kene

i N

orge

. pro

sjek

tet h

ar h

att

som

form

ål å

kar

tlegg

e hv

orda

n si

tuas

jone

n på

m

otta

kene

er.

Vi s

å næ

rmer

e på

følg

ende

om

råde

r: e

tabl

erin

g, a

n-ta

ll sa

ker,

tilgj

enge

lighe

t, be

man

ning

, vak

tord

ning

er,

spor

sikr

ing,

med

isin

sk o

g ps

ykos

osia

l opp

følg

ing,

ko

mpe

tans

ehev

ings

tilta

k og

info

rmas

jons

mat

erie

ll til

pas

ient

er.

adm

inis

trat

ive

lede

re v

ed

land

ets

over

grep

smot

tak.

Et s

pørr

eskj

ema

ble

send

t ut

for

å be

lyse

ove

rgre

ps-

mot

take

nes

orga

nisa

to-

risk

e, ø

kono

mis

ke o

g pe

r-so

nellm

essi

ge s

ituas

jon.

alle

mot

take

ne b

esva

rte

spør

resk

jem

aet.

Res

ulta

-te

ne b

le a

naly

sert

og

rap-

port

en «

ove

rgre

psm

otta

k i N

orge

200

9» b

le u

tar-

beid

et.

Page 67: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

66

LitteraturMossige, Svein and Kari Stefansen. 2007. «Vold og

overgrep mot barn og unge. En selvsrapporterings-studie blant avgangselever i videregående skole.» Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Oslo.

Myhre, Mia C., Anne Lindboe, and Grete Dyb. 2010. «Oppdager sykehusene barnemishandling? En kart-legging av utredningspraksis.» NKVTS og Oslo uni-versitstssykehus, Oslo.

NOU. 2003. «Retten til et liv uten vold.» 2003:31, Justis-departementet: Statens forvaltningstjeneste.

NOU. 2008. «Fra ord til handling. bekjempelse av vold-tekt krever handling.»

Pape, Hilde and Kari Stefansen. 2004. «Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens ut-satthet for trusler, vold og seksuelle overgrep.» in Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 1/2004 edited by Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Oslo.

Politidirektoratet. 2002. Politiets behandling av familie­voldssaker. Oslo: Politidirektoratet.

Saur, Randi. 2007. «Vold i nære relasjoner – Forslag til felles opplæringstiltak for ansatte i relevante hjelpe-tjenester.» Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo.

Saur, Randi, Ole K. Hjemdal, and Trond Heir. 2011. «Voldsforebyggende forskning og undervisning ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.» NKVTS, Oslo.

Stene, Reid J. 2003. «Vold og trusler i 20 år. Levekårs-undersøkelsen 1983–2001.» Statistisk sentralbyrå

WHO. 2010. «Preventing intimate partner and sexual violence against women: taking action and genera-ting evidence.» Geneva.

Øverlien, Carolina. 2010. «Children Exposed to Domestic Violence: Conclusions from the Litera-ture and Challenges Ahead.» Journal of Social Work pp 80–97.

Ahnfelt, Ellen. 1987. «Kvinnemishandling: fra privat problem til offentlig ansvar: en dagsordenbyggings-prosess.» Universitetet i Oslo.

BLD. 2010. «Fylkesmannens tilsyn med krisesentertil-budet. Veileder for fylkesmennene.» Barne-, like-stillings- og inkluderingsdepartementet.

BLD and HOD. 2008. «Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse.»

Eide, Ann Kristin and Hege Gjertsen. 2009. Med ! eller?: virkninger av, og utfordringer ved, gjenopprettende rett som alternativ eller supplement til straff, NF-rapport nr. 14/2009. Bodø: Nordlandsforskning.

Glad, Kristin Alve, Carolina Øverlien, and Grete Dyb. 2010. «Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn - En kunnskapsoversikt.» Nasjonalt kunn-skapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo.

Grøvdal, Yngvil. 2004. Familievoldskoordinatorene i poli tiet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo.

Haaland, Thomas, Sten Erik Clausen, and Berit Schei. 2005. «Vold i parforhold – ulike perspektiver.» Oslo.

Hjemdal, Ole Kristian. 1997. «Voldsarbeid i Norge. Oversikt over tiltak og tilbud.» Høgskolen i Oslo.

Jonassen, Wenche and Majken Paulsen. 2007. «Hjelp og behandling til personer med volds- og aggre-sjonsproblemer. En nasjonal kartlegging av tilbud.» Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo.

Justisdepartementet. 1999. «Regjeringens handlings-plan «Vold mot kvinner».» Justisdepartementet

Justisdepartementet. 2008. «Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner.» Justis- og politide-partementet.

Lid, Stian and Reid J. Stene. 2010. «Mindre utsatt – men hvem utsettes hvor? .» Samfunnsspeilet 24. årgang.

Major, Ellinor F. 2011. Bedre føre var – psykisk helse, vol. 2011:1. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Mossige, Svein and Grete Dyb. 2009. «Voldsutsatte barn og unge i Oslo. Forekomst og innsatsområder for forebygging.» Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring og Nasjonalt kunn-skapssenter om vold og traumatisk stress.

Page 68: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

NKVTS-RappoRT 3-2011

67

Vedlegg 1:

REGISTRERINGSSKJEMa

Beskrivelse av voldsforebyggende program/aktivitet

• Navn på instans som drifter tiltaket, organisatorisk tilhørighet og finansiering

• Hva slags program/aktivitet (evt. benevnelse) og kontaktperson

• Hva skal forebygges?

• I hvilken tidsperiode foregår aktiviteten/programmet (permanent eller tidsavgrenset?)

• Målgruppe for aktiviteten?

• Samarbeidspartnere

• Arbeidsmetoder/framgangsmåte

• Evaluering, av hvem og når?

Page 69: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging
Page 70: Voldsforebygging i Norge · 2015-10-27 · Rapport 3 / 2011 Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir Voldsforebygging i Norge Aktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner Forebygging

R a p p o r t 3 / 2 0 1 1

Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir

Voldsforebygging i NorgeAktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner

Forebygging av vold i nære relasjoner har vært et nasjonalt satsningsområde de siste 10–15 årene. Mens målsetningen på 1980-tallet først og fremst var å forhindre menns vold mot kvinner, er også barn, menn og eldre kommet i fokus som ofre for vold i nære relasjoner. At kvinner også utøver vold er på samme måte tatt inn som en realitet. Forebyggende tiltak inkluderer dermed alle aldersgrupper og begge kjønn.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har samarbeidet med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om innhenting av informasjon om forebyggende aktiviteter og programmer i Norge. Resultatet viser et bredt spekter av aktiviteter, innenfor tre hovedstrategier:

a) Undervisning, veiledning og kunnskapsformidling b) Hjelpetiltak, behandling, selvhjelp etc. c) Holdningskampanjer, aksjoner, informasjonsmateriell etc.

I rapporten gis det eksempler på forebyggende aktiviteter som drives både av offentlige instanser og av frivillige organisasjoner. Her finnes eksempler på så vel tradisjonelle arbeidsformer som utprøving av nye metoder og tilnærming til nye målgrupper .

Fire av fem forebyggende tiltak er drevet i offentlig regi. Dette viser at poli-tiske incentiver har stimulert utviklingen i offentlig sektor på dette området.

Rap

po

rt 3/2011

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s

www.nkvts.no

Randi Saur, A

rnt Even H

ustad, Trond H

eir Voldsforebygging i N

orge

Kirkeveien 166 (bygning 48)

N-0407 Oslo

Tlf.: +47 22 59 55 00

Faks: +47 22 59 55 01

e-post: [email protected]

ISBN 978-82-8122-045-4

ISSN 0809-9103

Om

slag: In

ger San

dved

An

finsen

KO

BO

LT ww

w.ko

bo

ltdesig

n.n

o Trykk: 07 G

rup

pen

AS