Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
R a p p o r t 3 / 2 0 1 1
Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir
Voldsforebygging i NorgeAktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner
Forebygging av vold i nære relasjoner har vært et nasjonalt satsningsområde de siste 10–15 årene. Mens målsetningen på 1980-tallet først og fremst var å forhindre menns vold mot kvinner, er også barn, menn og eldre kommet i fokus som ofre for vold i nære relasjoner. At kvinner også utøver vold er på samme måte tatt inn som en realitet. Forebyggende tiltak inkluderer dermed alle aldersgrupper og begge kjønn.
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har samarbeidet med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om innhenting av informasjon om forebyggende aktiviteter og programmer i Norge. Resultatet viser et bredt spekter av aktiviteter, innenfor tre hovedstrategier:
a) Undervisning, veiledning og kunnskapsformidling b) Hjelpetiltak, behandling, selvhjelp etc. c) Holdningskampanjer, aksjoner, informasjonsmateriell etc.
I rapporten gis det eksempler på forebyggende aktiviteter som drives både av offentlige instanser og av frivillige organisasjoner. Her finnes eksempler på så vel tradisjonelle arbeidsformer som utprøving av nye metoder og tilnærming til nye målgrupper .
Fire av fem forebyggende tiltak er drevet i offentlig regi. Dette viser at poli-tiske incentiver har stimulert utviklingen i offentlig sektor på dette området.
Rap
po
rt 3/2011
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s
www.nkvts.no
Randi Saur, A
rnt Even H
ustad, Trond H
eir Voldsforebygging i N
orgeKirkeveien 166 (bygning 48)
N-0407 Oslo
Tlf.: +47 22 59 55 00
Faks: +47 22 59 55 01
e-post: [email protected]
ISBN 978-82-8122-045-4
ISSN 0809-9103
Om
slag: In
ger San
dved
An
finsen
KO
BO
LT ww
w.ko
bo
ltdesig
n.n
o Trykk: 07 G
rup
pen
AS
Voldsforebygging i NorgeAktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner
Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir
2011
NKVTS-RappoRT 3-2011
2
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble stiftet 17.november 2003. Selskapet er et datterselskap av UNIRAND AS, som er heleid av Universitetet i Oslo.
Senterets oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, undervisning, formidling og veiledning innen temaene
• Vold• Seksuelle overgrep• Flyktninger/asylsøkere• Katastrofer• Andre traumatiske hendelser
Senteret samarbeider med de fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selv-mordsforebygging (RVTS) samt relevante kliniske miljøer, forskningsinstitusjoner og faginstan-ser, nasjonalt og internasjonalt.
Ved Universitetet i Oslo driver senteret en Master i psykososialt arbeid – selvmord, rus, vold og traumer, sammen med Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og Nasjonalt senter for selvmords-forskning og forebygging (NSSF).
Alle rapporter og notater fra senteret er tilgjengelige i fulltekst på våre hjemmesider nkvts.no under «biblioteket».
Senteret gjennomfører prosjekter som er finansiert av departementer og direktorater, Norges forskningsråd, frivillige organisasjoner og andre.
Bak opprettelsen og drift av senteret står:Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis og politideparte-mentet, Forsvarsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
ISBN 978-82-8122-045-4 (Trykk)ISBN 978-82-8122-050-8 (Pdf)ISSN 0809-9103
Henvendelse vedrørende publikasjonen rettes til Nasjonal kunnskapssenter om vold og trauma-tisk stress. Kontaktinformasjon på www.nkvts.no
NKVTS-RappoRT 3-2011
3
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRåD)Det kriminalitetsforebyggende råd er regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet
KRåDs oppgave er å bidra aktivt til en samordning av de ulike forebyggende tiltakene i krimi-nalpolitikken, og rådet har et særlig fokus rettet mot barn og unge.
KRåD har innført en egen modell for samordning av lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen), som i dag brukes av nærmere 200 norske kommuner. Administrativt er rådet knyttet til Justisdepartementet.
Rådet skal – med særlig oppmerksomhet rettet mot barn og ungdom – ha følgende primære oppgaver:• ta initiativ til, stimulere og støtte det kriminalitetsforebyggende arbeid sentralt og lokalt med
særlig søkelys på utviklingen av nasjonale tiltak som kan fremme det lokale arbeidet• aktivt søke samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner og gi råd og veiledning
om utvikling av kriminalitetsforebyggende strategier og tiltak på eget initiativ, i samråd med eller på oppdrag fra Justis- og politidepartementet eller andre departement utføre oppgaver, uttale seg og gi høringsuttalelser i relevante saker
• bidra til å avdekke eventuelle behov for forskning på dette området bidra til økt bevisshet om viktighheten av forebygging på alle nivåer i samfunnet• delta aktivt i samfunnsdebatten, især på den kriminalpolitiske arena
NKVTS-RappoRT 3-2011
5
ForordVold i nære relasjoner skaper utrygge levevilkår for barn og voksne. Vold kan føre til alvorlige fysiske, psykologiske og sosiale problemer for de involverte. All bruk av vold er i strid med norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter.
Vold i nære relasjoner har fått økt oppmerksomhet i det norske samfunn de siste 30 år. Forsk-ning har i løpet av denne perioden utviklet seg til å omfatte et mer sammensatt bilde av konse-kvenser; fra å være mest opptatt av fysiske skader, til også å inkludere økonomiske, sosiale og psykologiske ettervirkninger. Vold virker ødeleggende på trygghet, selvfølelse og livskvalitet. Både forskning og klinisk arbeid har gitt oss kunnskap om at vold i familien berører alle de involverte, både de som er direkte utsatt, de som selv utøver vold, og de som lever med andres vold.
De ti siste årene har det vært utført flere undersøkelser av omfanget av vold i nære relasjoner. Undersøkelsene viser at både kvinner og menn i alle aldere utsettes for vold. Grov vold i parfor-hold rammer i større grad kvinner. Ett av ti norske barn opplever at foreldre utsettes for vold, mange av disse er også selv direkte utsatt. I Norge har offentlige myndigheter tatt initiativ til ulike aktiviteter og programmer for å fore-bygge og redusere virkningene av vold. Det dreier seg om tiltak innen under visning, kunn-skapsformidling, holdningsskapende arbeid, hjelpe- og behandlingstilbud. I tillegg er en rekke frivillige organisasjoner viktige bidragsytere på feltet .
Rapporten Voldsforebygging i Norge gir en oversikt over tiltak som skal kunne forebygge vold i Norge, med vekt på organisering, arbeidsmetoder og målgrupper. Rapporten har som mål å gi oversikt over relevante voldsforebyggende tiltak i Norge pr. 2011.
Vi ønsker med dette å bidra til å utveksle nasjonale erfaringer med andre som planlegger å gjen-nomføre tiltak på det voldsforebyggende området.
Oslo, september 2011
Trond HeirProsjektleder
NKVTS-RappoRT 3-2011
6
Takk Bak denne rapporten står flere bidragsytere. Takk til dere som sendte inn beskrivelser av aktivi-teter til oss og gjorde denne undersøkelsen mulig!
En spesiell takk til Ole Kristian Hjemdal for lesing og verdifulle innspill under utarbeidelse av rapporten. Takk også til Inger Lise Johnsrud for korrekturlesing og til Solveig Laugerud for hjelp med utforming av rapportene.
NKVTS-RappoRT 3-2011
7
InnholdSummary 9Oppsummering 9
Voldsforebygging i Norge 11 Bakgrunn for rapporten 11 Hvordan oppdraget er løst 11 Avgrensning og definisjoner 11 Rapportens oppbygging 11
Forebygging av vold i nære relasjoner i Norge 12 Et lite land med lav forekomst av vold 12 Historikk 12 Politiske incentiver og oppfølging 13 Aktiviteter og handlingsplaner mot vold 14 Tre nasjonale handlingsplaner 14 Straffebestemmelser og politiarbeid som voldsforebyggende aktiviteter. 15
Voldsforebyggende aktiviteter i Norge pr 2011 16 Om kartleggingen 16 Begreper og modeller 16 Overordnede strategier i voldsforebygging 17 Tabelloppsett og lesing av tabeller 17
A: Undervisning, veiledning og kunnskapsformidling 17 A-1: Type aktivitet/program 17 A-2: Ansvarlig organisasjon 18 A-3: Hva som forebygges 18 A-4: Målgrupper for undervisningsstrategier 18 A-5: Arbeidsmetoder 19 A-6: Evaluering av undervisning og kunnskapsformidling 19
B: Forebygging gjennom Hjelpetiltak/behandling/selvhjelp/megling etc. 20 B-1: Type aktivitet/program 20 B-2: Ansvarlige organisasjoner 20 B-3: Hva som forebygges 20 B-4: Målgrupper for Hjelpetiltak, behandling m.m. 20 B-5: Arbeidsmetoder i hjelpetiltak og behandling 20 B-6: Evaluering av forebyggende hjelpetiltak og behandling 21
C: Holdningskampanjer og informasjonsmateriell m.m. 22 C-1: Type akrivitet/program 22 C-2: Ansvarlige organisasjoner 22 C-3: Hva som forebygges 22 C-4: Målgrupper 22
NKVTS-RappoRT 3-2011
8
C-5: Arbeidsmetoder 23C-6: Evaluering av kampanjer og informasjon som voldsforebyggende aktivitet 23
Konklusjon 24
Tabeller 25 Tabell 1: Forebygging gjennom undervisning og kunnskapsformidling –Tabell 26 Tabell 2: Forebygging gjennom hjelpetiltak/behandling/selvhjelp/megling 44 Tabell 3: Forebygging gjennom holdningskampanjer, informasjonsmateriell etc. 56 Tabell 4: Andre aktiviteter relatert til voldsforebygging 64
Litteratur 66
Vedlegg 1: 67
NKVTS-RappoRT 3-2011
9
Summary
Domestic violence has received increased attention in the Norwegian society in the last 30 years. A number of activities and programs have emerged. The purpose of this project has been to col-lect, systematize and disseminate examples of violence prevention, with emphasis on violence in close relationships.
Norwegian Centre for Violence and Traumatic Stress Studies and The Norwegian National Crime Prevention have collaborated on the collection of information on violence prevention activities in Norway.
The result is a report that shows a wide and comprehensive range of preventive initiatives. Most programs are run by public authorities or by NGOs with government support. The activities have been systematized as teaching /knowledge dissemination, assistance /treatment/therapy, information strategies and research projects, where most measures seem to be on education/knowledge dissemination.
Violence prevention is a priority task for the government and the public sector in Norway. Few of the ongoing activities are evaluated, and the effectiveness of the projects is rarely documented.
Oppsummering
Vold i nære relasjoner har fått økt oppmerksomhet i det norske samfunn de siste 30 år. En rekke tiltak og program har vokst fram. Hensikten med denne rapporten har vært å samle, systemati-sere og formidle eksempler på forebyggende arbeid med vekt på vold i nære relasjoner.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Kriminalitetsforebyggende råd har samarbeidet om innhenting av opplysninger om forebyggende aktiviteter og programmer. Resultatet er en rapport som viser et bredt og omfattende spekter av forebyggende tiltak.
Disse er i all hovedsak drevet i offentlig regi eller av frivillige organisasjoner med offentlig støtte. Samarbeid mellom flere aktører er vanlig. Mange av aktivitetene er initiert av myndighetene gjennom nasjonale handlingsplaner, noe som også medfører finansiering.
Forebygging av vold er en prioritert oppgave for det offent lige i Norge. Få av de igangsatte tilta-kene er evaluert, og det er lite dokumentasjon av effekten av til takene.
NKVTS-RappoRT 3-2011
11
Voldsforebygging i Norgeteter som har som formål å forebygge fysisk, psykisk eller materiell vold, seksuelle overgrep, barnemishand-ling og avstraffelse av barn, kjønnslemlestelse, tvangs-ekteskap og drap. Termen nære relasjoner innebærer i denne sammenhengen at en er indirekte eller direkte rammet av vold som utøves av- og mot noen innen-for en familierelasjon eller der familierelasjoner er brutt, av/mot kjærester, ekskjærester, nære venner eller omgangs venner. Faktorer på samfunnsnivå (for eksempel grad av likestilling, økonomisk fordeling, tilgang til utdanning og arbeid, marginalisering, alkoholpolitikk osv.) som kan bidra til å fremme eller forebygge vold i samfunnet er viktig å identifisere og drøfte når det gjelder nasjo-nale strategier for forebygging av vold (WHO 2010). Vi har imidlertid ikke funnet plass til en spesifikk drøfting av slike faktorer innenfor denne rapportens rammer.
Rapportens oppbygging
Rapporten Voldsforebygging i Norge består av tre hoved-deler: I første del omtales bakgrunn for rapporten, hvor-dan oppdraget er løst og avgrensninger. I andre del gis det en generell beskrivelse av forebygging av vold i nære relasjoner i Norge de siste 30 år, med hovedvekt på utvikling av feltet vold i nære relasjoner. I den tredje delen gjennomgås resultatene av kart-lagte voldsforebyggende aktiviteter og programmer i Norge pr. 2011. De kartlagte eksemplene inngår i et eget tabelloppsett.
Bakgrunn for rapporten
Helsedirektoratet har gitt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å gi et sammendrag av programmer og aktiviteter rettet mot voldsforebygging i Norge, med tanke på arbeidsmeto-der, målgrupper, organisering og evaluering av effekt. Videre var det ønsket en beskrivelse av NKVTSs aktu-elle forskningsprosjekter på dette feltet samt informa-sjon om undervisningstilbud som kan være av betyd-ning for forebygging av vold.
Hvordan oppdraget er løst
Det falt naturlig å dele oppdraget i to, hvorav denne rapporten omhandler voldsforebygging i Norge pr 2011, belyst med eksempler. Kunnskap om program-mer og aktiviteter rettet mot voldsforebygging ble inn-hentet ved å gjøre en enkel kartlegging hvor offentlige instanser og frivillige organisasjoner ble oppfordret til å melde inn hva de gjorde med hensyn til voldsforebyg-gende aktiviteter. Nesten 90 instanser har gitt oss infor-masjon om sine aktiviteter. Resultatet er systematisert i tabeller og oppsummert med hensyn til aktivitetstyper, organisering, arbeidsmetoder, målgrupper, og evalu-ering av effekt, innenfor tre hovedstrategier av volds-forebygging. I en separat rapport, Voldsforebyggende forskning og undervisning ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), er det redegjort for forsk-nings- og utviklingsprosjekter samt undervisning som har voldsforebyggende formål (Saur, Hjemdal, and Heir 2011).
Avgrensning og definisjoner
Temaet voldsforebygging er i denne rapporten avgrenset til å gjelde forebygging av vold i nære relasjoner. Med forebyggende aktiviteter menes her organiserte aktivi-
NKVTS-RappoRT 3-2011
12
Forebygging av vold i nære relasjoner i NorgeEt lite land med lav forekomst av vold vold og seksuelle overgrep. Hjelpetiltakene var primært
drevet av frivillige organisasjoner som mottok offent-lig støtte, slik som krisesentre, støttesentre mot incest, krise- og rådgivingstelefoner. Samtidig var det lagt vekt på straffe rettslige tiltak overfor voldsutøvere og sek-sualovergripere. Nordens første krisesenter ble åpnet i Oslo i 1978. Vi har i dag 46 krisesentertilbud fordelt på alle landets fylker2. Fra 2010 fikk kommunene et lov-pålagt ansvar for å ha et krisesentertilbud, og fra 2011 ble finansi eringen av tilbudene lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Fylkesmannen har tilsynsansvar når det gjelder kommunenes oppfyllelse av plikten om krisesen-tertilbud etter krisesenterloven (BLD 2010). Frivillige organisasjoner og stiftelser har spilt en vesent lig rolle i etablering av hjelpetilbud, organisering av selvhjelpsgrupper og terapeutisk behandlingstilbud. I tillegg til krisesentrene for mishandlede kvinner ble det etablert en rekke støtte og hjelpetiltak, for kvinner, menn og barn.
Krisesenterbevegelsen og kvinnepolitiske grupper øvde ut over 1980- og 1990-tallet et effektivt press på myn-digheter og fagmiljøer og bidro til at kunnskap om kvinnemishandling og andre overgrep mot kvinner ble satt på den politiske agendaen. Også i de offentlige tje-nestene ble det iverksatt tiltak. Kommunale legevakter og sykehus etablert mottak for medisinske undersøkel-ser og oppfølging av kvinner og barn som var blitt ut-satt for mishandling eller seksuelle overgrep (Ahnfelt 1987; Saur 2007). Landets første voldtektsmottak for voksne kvinner og det første medisinske mottak for seksuelt misbrukte barn ble begge etablert i 1986. Det kommunale hjelpetiltaket «Vern for eldre», som hadde som oppgave å hjelpe eldre som ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt ble etablert i Oslo i 1991.
Siden andre halvdel av 1980-tallet har seksualovergri-pere og voldsutøvere i Norge fått tilbud om behand-ling. Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) ble opprettet i 1987 som det første europeiske behandlingstilbudet til menn som utøver vold mot sin samlivspartner og Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) ble oppret-
2 Ifølge. opplysninger gitt av Krisesentersekretariatet pr. 15.9.2011.
I verdensmålestokk er Norge et land med få innbyg-gere, en befolkning i underkant av 5 millioner, spredt over 429 kommuner. Nesten 600 000 av disse bor i Oslo. Sammenlignet med mange andre land har Norge et lavt voldsnivå. I følge Statistisk sentralbyrås levekårs-undersøkelser i tidsrommet 1987–2007 oppgir rundt 5 prosent av den voksne befolkningen i Norge utsatthet for vold eller trusler om vold i løpet av det siste året. De siste 10 årene har tallene vært stabile. En ser heller ikke signifikante forskjeller mellom voldsutsatthet i leve-kårsundersøkelsene i 1983 og 2007 (Lid and R.J.Stene 2010). Den lave voldsforekomsten i Norge kan forstås i lys av karakteristika ved samfunnet som et kjønnslike-stilt samfunn, med lav arbeidsledighet1 , god tilgang til utdanning, god økonomi og en god inntektsfordeling, sammenlignet med andre land. Som i de fleste andre land er imidlertid forekomsten av vold høyere i befolk-ningsgrupper som er avhengige av offentlige ytelser, som er arbeidsløse og har lavere utdanning. (Haaland, Clausen, and Schei 2005; Mossige and Dyb 2009; Pape and Stefansen 2004). Det norske samfunnet preges av en sosial tetthet og stor grad av samvirke mellom ulike samfunnsinstitu-sjoner. Befolkningens nærhet til samfunnsinstitusjo-nene gjør at små og konkrete aktiviteter i lokalsamfunn og kommuner kan få betydelige virkninger. Og motsatt kan statlige initiativ ha stor gjennomslagskraft lokalt når det er tverrpolitisk enighet om tiltakene og en all-menn forståelse av at det dreier seg om problemområ-der som krever samordnet handling.
Historikk
Vold i nære relasjoner har fått økt oppmerksomhet i det norske samfunn de siste 30 år, og en rekke hjelpetiltak og programmer har vokst fram. I de tidlige fasene ble akti vitetene først og fremst rettet mot trygghetsskapende hjelpe- og behandlingstiltak for dem som ble utsatt for
1 3,2 % i 2009 (http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/tema/arbeidsmar-kedspolitikk/arbeid_og_ledighet/arbeidsledighet-2.html?id=86893)
NKVTS-RappoRT 3-2011
13
I dag blir innsatser på voldsfeltet i Norge i stor grad initiert fra et overordnet politisk nivå, gjennom nasjo-nale planarbeider og incentiver. Dette foregår i form av politiske vedtak, lovgivning, utarbeidelse av statlige handlingsplaner og bevilgninger i statsbudsjett. Det gjøres omfattende utredninger som danner grunnlag for videre politisk handling og det utarbeides veiledere og retningslinjer for arbeid på mange oppgaveområder som vedrører vold i nære relasjoner (BLD 2010; BLD and HOD 2008; NOU 2003; NOU 2008). I tidsrommet 1986 til 2004 ble det etablert flere sen-tre for å utvikle kunnskap og kompetanse på voldsfeltet. Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (tidligere Senter for kvinneforskning) ble etablert i 1986 ved Universi-tetet i Oslo, Norges Forskningsråd iverksatte i 1987 det første forskningsprogrammet om kvinnemishandling. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn og Kompetansesenter for voldsofferarbeid ble begge oppret-tet i 19953 . I 2003 leverte et oppnevnt kvinnevolds utvalg en NOU4 om problemstillinger knyttet til kvinners ut-satthet for vold fra nåværende eller tidligere ektefelle. Etablering av regionale ressurssentre om vold, trau-matisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), fra 2005, i de fem regionale helseforetakene er eksempel på etablering av strukturer som har oppgaver på volds-feltet i regionene. Sentrene skal bidra til at mennesker som har vært utsatt for vold, overgrep og traumer får bedre og mer helhetlige tjenester ved å arbeide for at tjenesteapparatet både på kommunalt nivå og spe-sialistnivå tilføres relevant kompetanse. Sentrene skal ikke selv drive behandling, men bistå hjelpeapparatet med kompetanseutvikling, informasjon, veiledning og etablering av hensiktsmessige samarbeidsmodeller på tvers av profesjoner, samfunnssektorer og forvaltnings-nivå.
Selv om kommunene har en utstrakt politisk selvrå-derett kan staten gjennom lovverk, retningslinjer og øremerkede bevilgninger stimulere aktiviteter i tråd med nasjonale målsettinger. Oppgaver og ansvar for-deles til ulike nivåer i statlig og kommunal forvaltning; med regionale, fylkesadministrative og kommunale an-svarsområder. I tillegg ivaretar frivillige organisasjoner mange omsorgsoppgaver og voldsforebyggende aktivi-teter.
3 Begge sentrene ble i 2004 innlemmet i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).4 NOU 2003:31, Norges offentlige utredninger publiseres av utvalg eller arbeidsgrupper nedsatt av regjeringen eller et departement (http://no.wikipedia.org)
tet i 1989 En nasjonal kartlegging av behandlingstilbud til personer med volds- og aggresjonsproblemer utført ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2007 fant at det på undersøkelsestids-punktet fantes 64 tilbud til voksne og 47 tilbud til barn og unge. De to største tilbudene er ATV og Sinnemest-ringstilbud utviklet ved Brøset. Behandlingstilbud til seksualovergripere var ikke inkludert i denne kartleg-gingen. Noe over halvparten av voksentilbudene og nesten 90 % av tilbudene til barn og unge var åpne for begge kjønn. Bare to av 108 tilbud var tilbud var uteluk-kende rettet mot kvinner (Jonassen and Paulsen 2007). Andre eksempler på frivillige organisasjoner er Krise- og rådgivningstelefon for menn (1980), Støtte-sentre mot incest (fra 1986) og Stiftelsen Kirkens Res-surssenter mot vold og seksuelle overgrep som ble etab-lert i (1996). Blant de store aktørene er Redd Barna og Norges Røde Kors.
Politiske incentiver og oppfølging
Bekjempelse av vold i nære relasjoner er et temaområde som i utgangspunktet ble løftet fram av private aktører som kvinnebevegelsen, aktivister og ansvarlige sam-funnsborgere, men som i de siste 10–15 årene har fått stor politisk og offentlig oppmerksomhet, samt økte bevilg ninger. I 1983 ble det første tverrdepartementale handlings-programmet for tiltak mot kvinnemishandling utredet av Sosialdepartementet. Med bakgrunn i at Verdens helseorganisasjons (WHO) utarbeidet strategidoku-mentet «Helse for alle i år 2000» utarbeidet Helsedirek-toratet i 1986 handlingsplanen Helsetjenesten og privat vold. Da, som nå, var det lagt vekt på å synliggjøre vold (mot kvinner) som et offentlig ansvarsområde. Et av de to overordnede målene i planen var «… å medvirke til og å initiere tiltak som på kortere og lengere sikt kan gjøre det mulig å redusere volden og dens helsemessige konsekvenser. Videre var ett av delmålene i uttrykt slik: «… Å utvikle strategier for og å initiere virksomhet i nært samarbeid med andre aktuelle instanser som på kort og lang sikt kan bidra til å forebygge volden». Videre var det å bidra til økt skolering av personell utvikling av undersøkelses- og behandlingsprogrammer, tverrfaglig samarbeid og å stimulere til forskning og forsøksvirk-somhet definert som delmål (Helsedirektoratet 1986). I første omgang ble det ikke satt av økonomiske ressurser for å oppnå disse målsettingene og en finner derfor de samme målene uttrykt i handlingsplaner på 2000-tallet.
NKVTS-RappoRT 3-2011
14
Aktiviteter og handlingsplaner mot vold
På 1990-talet ble de første kommunale handlingspla-nene utarbeidet. Disse hadde først og fremst fokus på hjelpetiltak til volds- og overgrepsutsatte. Oslo kom-mune kom med sin første handlingsplan for tiltak mot vold, seksualisert vold og prostitusjon i 1991. Deretter fulgte Drammen kommune, Bærum komme og flere. En gjennomgang av den offentlige innsatsen for voldsofre i 1996 –97 viste at få kommuner hadde tiltak for voldsofre (Hjemdal 1997). Unntakene var enkelte legevakter og sykehus som hadde tilbud om behandling og støtte til ofre for seksuelle overgrep (separate tiltak for barn og for voksne), samt tilbud etter mishandling og vold mot familiemedlemmer. Prosjektet Vern for eldre var likeledes etablert i Oslo og samtaletilbud for voldsutsatte var prioritert ved enkelte familievernkon-tor og psykiatriske poliklinikker. Det gjennomgående var at tiltakene ennå var preget av pionerånd og ildsje-ler. Inntil årtusenskiftet var vold og voldsforebygging vektlagt i varierende grad i kommunale tjenester. Mest erfaring var opparbeidet i de største byene, der befolk-ningsgrunnlaget er stort nok til at fagfolk kunne utvikle kunnskap gjennom arbeid med utsatte og utøvere. Barns erfaringer med vold og omsorgssvikt i hjem-met fått økt oppmerksomhet. Seksuelle overgrep mot barn har vært tematisert siden 1980-tallet, mens barne-mishandling og barns sårbarhet ved vold mellom voksne har særlig de siste 5– 6 årene blitt løftet fram (Glad, Øver-lien, and Dyb 2010; Mossige and Stefansen 2007; Myhre, Lindboe, and Dyb 2010; Øverlien 2010). Forebygging av vold mot barn er et utfordrende felt, særlig fordi tiltak i høy grad må rettes mot voksne omsorgspersoner, miljøer som påvirker barn og mot samfunnsforhold som påvirker gode vekst- og utviklingsmuligheter for barn og voksne.
Tre nasjonale handlingsplaner
Fra 2000 og frem til nå har de skiftende regjerningene suksessivt lagt fram tre handlingsplaner som omhand-ler vold i privatsfæren. Det er også lagt fram egne hand-lingsplaner mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap5. Likeledes er det utarbeidet handlingsplan mot seksu-elle og fysiske overgrep mot barn og handlingsplan mot voldtekt. Gjennom handlingsplanene har forebyggings-tenkning kommet mer i fokus I handlingsplanen Vold mot kvinner (2000–2003) var hovedfokus økt vern av voldsutsatte, målrettet og sam-
5 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008 – 2011 og Handlingsplan mot tvangsekteskap 2008–2011,
ordnet innsats mellom ulike tjenester, heving av kunn-skapsnivået i tjenesteapparatet og styrking og videre-utvikling av politiets arbeid i voldssaker. å hjelpe, sikre og beskytte kvinner som utsettes for vold fra mannlige partnere var et hovedanliggende i planen, men også behov for å oppsummere erfaringer fra hjelpe tilbud til voldsutøvende menn ble satt på den politiske dags-ordenen (Jonassen and Paulsen 2007). Planen hadde 20 konkrete tiltak til gjennomføring.
Handlingsplanen Vold i nære relasjoner (2004–2007) had-de fire overordnede målsettinger: Styrking av kunnskap og samarbeidskompetanse i hjelpeapparatet, forebyg-ging av den private volden gjennom holdningsendringer i samfunnet, sikre nødvendig bistand og beskyt telse til voldsofre og styrking av behandlingstilbudet til volds-utøver. Samtidig ble det rettet søkelys mot barn som vok-ser opp med vold og tiltak for nødvendig beskyttelse og oppfølging av barn i voldsfamilier ble satt på dagsorden. Kompetanseutvikling i fagmiljøene og utvikling av kli-niske tilbud til utsatte barn var en del av dette. Planen hadde totalt 30 tiltak for gjennomføring i perioden.
I handlingsplanen Vendepunkt (2008–2011) ble tid-ligere målsettinger videreført og supplert med noen nye. Eksempler på nye tiltak var at det skulle gis til-bud om tilrettelagte samtaler mellom den voldsutsatte og voldsutøver (Restorative Justice) og at forskning og utviklingsarbeid skulle initieres. Planen inneholdt 50 konkrete tiltak for gjennomføring i perioden.
Gjennomgående målsettinger i alle tre planer er at vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdnings-endringer i samfunnet, styrking av fagmiljøer og kom-petanse. å sikre nødvendig bistand til voldsutsatte og (videre)utvikling av behandlingstilbud til voldsutøvere var likeledes vektlagt i alle handlingsplanene.
Som en stimulans og pådriver for at landets kommuner skal følge opp tiltakene i den statlige handlingsplanen ble det i 2008 utarbeidet en veileder for kommunene (Justisdepartementet 2008)6. Veilederen er sendt ut til alle landets kommuner med oppfordring fra justis-ministeren om å lage egne kommunale handlingspla-ner. Handlingsplanen skal hjelpe kommunene med å sette i gang tiltak for å forebygge vold i nære relasjoner og gi bedre hjelp til de som er utsatt for vold7.
6 For mer informasjon om historikk og offentlige tiltak fram til 2007, se kapitlet Tidslinje i boka Bjørnen sover og en oversikt over offentlige utredninger og tiltak i Notat 3/2007 fra NKVTS 7 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemel-dinger/2009/kommunene-ma-pa-banen-mot-vold-i-nare-re.html?id=542410
NKVTS-RappoRT 3-2011
15
Straffebestemmelser og politiarbeid som voldsforebyggende aktiviteter.
I den første nasjonale handlingsplanen var det å forebygge vold i nære relasjoner en del av et langsiktig pro-sjekt. Dels skulle dette skje i form av kompetansebyg-ging i fagmiljøene og dels ved å vektlegge bedre rutiner i politiets arbeid. (Justisdepartementet 1999).
I Norge er all bruk av vold straffbar. Håndhevelsen av straffebestemmelsene følger i etterkant av hendelsen, og ikke i forkant slik forebyggende aktiviteter vanligvis er kjennetegnet ved. Et reaktivt virkemiddel, som straff kan likevel hevdes å ha en individualpreventiv virking, ved at voldsutøver fjernes fra voldsarenaen (vanligvis hjemmet) ved å ilegges kontaktforbud eller fengsels-straff. På denne måten antas det at voldsutsatte beskyt-tes så lenge utøver er i politiets varetekt eller i fengsel. Hvorvidt dette i realiteten fungerer voldsforebyggende på lengere sikt er en stor diskusjon som vi ikke går inn på her.
Kriminalstatistikken viser en økning i antallet anmel-delser i voldssaker de senere årene. Samtidig har tallene for voldsforekomst i Norge ikke endret seg nevne verdig de siste 20 årene (Lid and R.J.Stene 2010; Stene 2003). Noe av økningen i politianmeldte voldslovbrudd hen-ger sannsynligvis sammen med bedre rutiner og opp-følging knyttet til politiets arbeid. Økningen i antall anmeldelser kan også innebære en økt anmeldelsestil-bøyelighet i befolkingen for slike saker. Selv om vold i familieforhold fortsatt er tabubelagt, har den økende oppmerksomheten rundt tema trolig bidratt til at flere hendelser i dag blir anmeldt. Flere anmeldte voldsfor-brytelser i familieforhold kan derfor i kriminalpolitisk perspektiv sees som en bekreftelse på en politisk ønsket utvikling.
NKVTS-RappoRT 3-2011
16
Voldsforebyggende aktiviteter i Norge pr 2011 forespørsel om å delta. Dette gjelder ikke minst mange kliniske miljøer som etter hvert har fått mer kunnskap om vold. Likeledes gjelder det undervisningsmiljøer ved høgskoler og universiteter som har utviklet volds-relaterte undervisningstilbud. Likeledes er resultatene fra en nasjonal kartlegging av behandlingstilbud til personer med volds- og aggresjonsproblemer heller ikke tatt med (Jonassen and Paulsen 2007). Inklude-ring av tidligere undersøkelser ville sprengt rammene for denne kartlegging, men resultatene hører med i et større «bilde» av voldsforebyggende aktiviteter i Norge.
Begreper og modeller
I det innsendte materialet fant vi at forebyggingsformå-let ofte kunne være indirekte uttrykt og omtalt i ulike termer. Uttrykk som «å forhindre gjentakelse av volds-handlinger», «å bekjempe vold», «utvikle kunnskap om god konflikthåndtering», «motivere for atferdsendring» og «å sette egne grenser mot vold i parforhold» har et meningsinnhold som dreier seg om å forebygge vold uten at forebyggingstermen er benyttet. å forebygge at barn viderefører sosiale mønstre med bruk av vold ut-trykkes slik i et av de innsendte eksemplene: «… Samtidig legges det stor vekt på opplæring i beskyttelsestiltak overfor voldsutsatte barn. Dette skal bidra til å redusere risiko for sosial arv av voldsbruk…» Forebyggingsbegrepet har i litteraturen blitt delt opp og beskrevet gjennom ulike modeller for å spe-sifisere målgrupper og nivåer. En vanlig inndeling av begrepet innenfor helseprofesjonene har vært primær, sekundær og tertiær forebygging. I løpet av de siste fem-ten årene har disse begrepene i stor grad blitt erstat-tet med betegnelsene universell, selektiv og indikativ forebygging(Major 2011). Universell forebygging viser til strategier som rettes mot en hel populasjon uten hen-syn til risikovurdering. Selektiv forebygging brukes om de tiltak som rettes mot spesielle grupper som er risiko-utsatt. Indikativ forebygging er betegnelsen for de tiltak som retter seg mot individer som har vært utsatt for vold, har utøvet vold eller på annen måte er berørt. En annen måte å kategorisere ulike forebyggen-
I denne delen av rapporten beskrives eksempler fra innsamling av eksempler på forebygging av vold i nære relasjoner. Oversikten viser aktiviteter innenfor et stort spekter av målgrupper og metoder slik det framstår på innsamlingstidspunktet i 2011.
Om kartleggingen
Oversikten er framskaffet i et samarbeid mellom Nasjo nalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Det kriminalitetsforebyggende råd (KRåD). Samarbeidet ble initiert fordi KRåD er en instans som arbeider med å utvikle og koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser i voldsforbyggende tiltak i kommunene. KRåD har engasjert seg spesielt i forhold til barn og unge og målet er at voldsutsatte barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper, skoler og politi. Det ble sendt ut forespørsel på e-post til utvalgte offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Motta-kerne ble invitert til å fylle ut et enkelt skjema (vedlegg 1) med opplysninger om aktiviteter/programmer som var rettet mot forebygging av vold, spesielt vold i nære relasjoner. I alt fikk vi tilsendt i underkant av 90 eksempler på forebyggende aktiviteter/programmer fra ulike steder i landet. Disse er presentert i et tabelloppsett. Noen av aktivitetene foregår flere steder i landet, og når dette innebærer samme type aktivitet har vi plassert dem sammen som én aktivitetstype. Resultatet er et tabell-oppsett med til sammen 63 ulike aktiviteter. Hver aktivitet er presentert med kontaktopplysninger og samarbeidspartnere der slike opplysninger foreligger, organisasjonsform, hensikten med aktiviteten, mål-grupper aktivitetene rettes mot, metoder som benyttes og hvorvidt aktiviteten/programmet evalueres. Det finnes en rekke voldsforebyggende aktiviteter som ikke inngår i vår oversikt. En nasjonal, representa-tiv kartlegging lå utenfor rammene for dette oppdraget. Mange vil derfor med rette kunne si at de ikke har fått
NKVTS-RappoRT 3-2011
17
Tabelloppsett og lesing av tabeller
Hver enkelt aktivitet er ført opp i tabellen med beskri-velser av aktivitetstype, organisering, hva som forebyg-ges, målgruppe, arbeidsmetoder og evaluering. Hver aktivitet er gitt et eget nummer, noe som gjør det mulig å knytte kommentarer i oppsummeringene til eksem-pler i tabellene. Horisontal lesning av tabellene gir informasjon om hver enkelt aktivitet. Vertikal lesing av tabellene gjør det mulig å se mønstre av likheter og variasjoner mellom aktivitetene I kolonnen for «Instans/organisasjon» er det angitt i parentes om aktiviteten er drevet av offentlig eller privat organisasjon. Under kolonnen for «Hensikt – hva skal forebygges», angis det, i tillegg til beskrivelsene i paren-tesen om forebyggingsnivået er universelt, selektivt eller indikert og i kolonnen for «Målgruppe» viser opplys-ning i parentes til hvilke nivåer i samfunnet aktivi teten rettes inn mot. Begrepene vi har benyttet her tilsvarer de som benyttes i økologiske modeller (WHO 2010), men vi har lagt til fagmiljø som en egen kategori.
A: Undervisning, veiledning og kunnskapsformidling
Felles for aktiviteter under denne kategorien er at alle dreier seg om å styrke noens kompetanse, som skal komme voldsutsatte, utøvere av vold og berørte til gode.
A-1: TYPE AKTIVITET/PROGRAM
Aktivitetstypene i denne hovedgruppen varierer over et bredt spekter; fra enkle dagskurs, med formidling av kunnskap og generell kompetansestyrking i kommu-nene, til omfattende utdanningsprogram for fagperso-nell som går over flere år (for eksempel nr. 5 og nr. 23). Noen opplæringstiltak handler om å tilegne seg kunn-skap i bruk av spesielle metoder (nr. 1, 3, 13, 22 og 26), mens andre er rettet mot endringsarbeid overfor spesi-elle målgrupper. Aktivitetene er i mange tilfeller tverr-faglig innrettet, med formål å styrke felles kunnskaps-grunnlag og samarbeid mellom instanser og faggrupper (nr. 2, 20 og 30). Andre aktivitetstyper vi ser i denne kategorien er implementering av veiledere, studiegrup-per og oppbygging av konsultasjonsteam. Kunnskap følger personer og ikke organisasjoner. Bare en fjerdedel av undervisningsaktivitetene er tids-avgrenset, de øvrige gjentas fortløpende. Én betydning av dette er at dette kan bidra til å vedlikeholde og opp-
de tiltak, er ved bruk av en økologisk modell. Denne modellen beskriver fire forebyggingsnivåer: Individuelt nivå (inkluderer personlig og biologisk historie). Individets nære relasjoner (faktorer knyttet til familie, ven-ner, nærmeste omgangskrets). Lokalmiljø (faktorer i nærmiljø som påvirker individet gjennom sosiale rela-sjoner og institusjoner; skoler, arbeidsplasser, nabolag etc.). Samfunnet generelt (omfatter storsamfunnet på makronivå med religion, kultur, holdninger, kjønns-forskjeller, maktforhold, økonomisk, sosial- og helse-politikk som bidrar til å forme levekårene i samfunnet) (WHO 2010). Modellen vektlegger det dynamiske sam-spillet mellom risikofaktorer på hvert enkelt nivå – og mellom de ulike nivåene i modellen. I rapportens tabelloversikt med eksempler på fore-byggende tiltak i Norge brukes inndelingen universell, selek tiv, og indikative tiltak. For å skille mellom de ulike målgruppene for de forebyggende aktivitetene benytter vi den økologiske modellen. I tillegg har vi lagt til fagmiljø som en egen kategori, siden det var hensiktsmes-sig å synliggjøre fagmiljøer som målgruppe.
Overordnede strategier i voldsforebygging
Forebyggende aktiviteter drives med stor variasjon i metoder og tilnærminger. Materialet vi samlet inn innehold metoder som var fundamentalt forskjellige. Disse ble klassifisert og satt sammen i grupper. Vi fant at de innsamlede eksemplene falt inn under tre hoved-strategier for forebygging av vold: A. Forebygging gjennom undervisning, veiledning og
kunnskapsformidling (33 aktiviteter, hvorav 29 i offentlig regi)
B. Forebygging gjennom hjelpetiltak/behandling/selv-hjelp/megling (15 aktiviteter, hvorav 10 i offentlig regi)
C. Forebygging gjennom holdningskampanjer, aksjo-ner, informasjonsmateriell etc. (12 aktiviteter, hvor-av 8 i offent lig regi)
I oppsummering og analyse av de forebyggende aktivi-tetene tar vi utgangspunkt i de tre overordnede strategi-ene. Under hver hovedstrategi drøftes gjennomgående trekk ved aktivitetenes organisering, målgruppe og arbeidsmetoder samt i hvilken grad aktivitetene evalu-eres.
NKVTS-RappoRT 3-2011
18
datere kunnskap i organisasjoner ved utskifting av per-sonell. En annen betydning er at bestemte typer kurs holdes for stadig nye organisasjoner og arbeidsplasser. To av tre aktører samarbeidet med andre aktører/ instanser om gjennomføring av programmene.
A-2: ANSVARLIG ORGANISASJON
I vår oversikt er det offentlige instanser som først og fremst drifter voldsforebyggende undervisning. Regio-nale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selv-mordsforebygging (RVTS) har ansvar for – eller er samarbeidspartnere for andre aktører i tre av fire til-feller. Andre eksempler på offentlige aktører er Barne- ungdoms – og familieetaten (Bufetat), helsestasjoner, kommuner, høgskoler og nasjonale kompetansesentra. Kun fire av 33 aktiviteter finansieres og organiseres av frivillige organisasjoner (nr. 8, 10, 11, 28).
A-3: HVA SOM FOREBYGGES
På spørsmål om hva som skal forebygges gjennom de aktuelle undervisningsaktivitetene svarer aktørene «vold i nære relasjoner», «bedre avdekking av vold», «hindre at konflikter eskaleres til voldshandlinger» og lignende, i nokså generelle vendinger. Flere aktører har vansker med å formulere forskjellen mellom hva som er forebyggende strategier og det å konkretisere hva som skal forebygges. Dette handler trolig om at forebyggin-gen foregår indirekte, gjennom opplæring av personer i de fagmiljøene som møter brukere. Økt kompetanse på voldsfeltet skal bidra til at fagmiljøene blir bedre i stand til å oppdage risikofaktorer slik at de gjennom sin kon-takt med brukere kan identifisere risiko, påvirke risiko-faktorer og dermed forebygge vold. To aktører har kurs for å motivere ledere til å «kompetanseutvike» fagper-sonell slik at kunnskap i neste ledd igjen skal komme risikogrupper eller voldsutsatte til gode, for eksempel fra skoleledere – til lærere – til elever/befolkningen (nr. 6). Et lignende fokus har kurs for ledere av over-grepsmottak (nr. 14). En tredjedel av undervisningsaktivitetene er universelt innrettet, dvs. at de rettes inn mot alle deltakere i en gruppe, uavhengig av voldserfaringer. Dette er programmer som gjennomføres på skoler, i barne- og ungdomsmiljøer eller med nybakte foreldre. Hensik-ten er å formidle gode konfliktløsningsmetoder eller programmer som legger vekt på holdningsskapende arbeid. Dette skal forhindre at bruk av vold i familier skal gå i arv – «… forebygge at gårsdagens ofre blir morgen dagens voldsutøvere og overgripere» (nr. 16).
Eksempler på universelt innrettede aktiviteter er: Du, jeg, vi – kurs for å lære god konflikthåndtering i nære relasjoner (nr. 7) som har elever i videregående skole som målgruppe. Hensikten er at elevene gjennom kur-set skal lære hvordan de kan unngå å ty til vold i for-bindelse med konflikter, både i nære – og mer perifere relasjoner. Et annet eksempel er Opplæringsprogram i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre (nr. 1). Tiltaket har fagmiljø som målgruppe for aktiviteten, som i neste omgang skal bruke kunnskapen på «alle gravide» som går til svangerskapskontroll. Over halvparten av undervisningsaktivitetene om-handler selektiv forebygging. Det innebærer at kunnskap som formidles skal benyttes overfor grupper som har en forhøyet risiko for å oppleve vold. Foreldreveilednings-programmet International Child Development Program (ICDP) har for eksempel som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge i minoritetsmiljøer ved å tilby kurs og opplæring til foreldre og til fagpersoner som arbeide med utsatte minoritetsgrupper (nr. 22). Et annet eksempel er konsultasjonsteam som gir råd, vei-ledning og opplæring til fagmiljøer som arbeider med avklaring av mistanker om vold og overgrep (nr. 31). Eksempler på indikerte tiltak i denne hovedkate-gorien er når det foregår undervisning, kursing eller opplæring direkte rettet mot individer eller grupper har vært voldsutsatte, har utøvet vold eller som på an-nen måte er direkte berørt. Sinnemestringsgrupper, sam talegrupper med barn som er utsatt for familie-vold, eller opplæringskurs for fosterforeldre som tar i mot barn som har vært utsatt for vold eller overgrep er eksemp ler på indikerte programmer (8, 15, 16 og 28).
A-4: MÅLGRUPPER FOR UNDERVISNINGSSTRATEGIER
De fleste undervisningsaktivitetene er rettet mot fag-miljøer som skal øke sin kompetanse i arbeid med voldstema overfor risikogrupper slik at personer som er volds- eller overgrepsutsatte ytes bedre hjelp (nr. 10, 12, 13). Fagmiljø som målgruppe kan deles i to kategorier: Den første kategorien utgjøres av heterogene og sam-mensatte fagmiljø, hvor det undervises på konferan-ser med deltakere satt sammen av ulike ansatte- og profesjonsgrupper fra flere instanser og fagmiljøer (helse tjenester, kommunale førstelinjetjenester, lærere, barnehager, barnevern osv.). Den andre gruppen er under visning som er «skreddersydd» og egnet kun for én spesialisert faggruppe, for eksempel ansatte i barne-
NKVTS-RappoRT 3-2011
19
vernet, helsepersonell ved overgrepsmottak, ansatte ved krisesentre, lærere i grunnskolen og lignende. I økende grad har det vokst fram opplæringspro-grammer som har som mål å bygge opp kompetanse hos fagpersonell for å gi behandlingstilbud til voldsut-øvere (nr. 15). Undervisningen rettes da mot fagperso-nell som i neste omgang benytter kunnskapen i direkte arbeid med personer som har brukt vold mot partner. Noen undervisningstiltak rettes direkte mot indivi-der og grupper eller mot nærmiljø eller lokalsamfunn, uten omveier om fagmiljøene. Dette kan være begrun-net i at de har spesielle erfaringer med vold eller over-grep eller fordi de har kulturkompetanse på temaene som er i fokus. Nærmiljø/lokalsamfunn som målgrup-per kan være etniske minoritetsgrupper som danner egne miljøer, foreninger og møteplasser. Hensikten kan være å gi en generell opplæring i konfliktløsning (nr. 9), lover, regler og holdninger i det norske samfun-net. I andre tilfelle tilbys opplæring i å takle konflikter til individer som har erfaring med vold for å forebygge nye episoder (8, 16 og 28). Målgruppen «Lokalmiljø/nærmiljø» består i våre eksempler av skoleelever, kvinner i minoritetsmiljøer og ledere og frivillige i ungdomsorganisasjoner (nr. 7, 11, 17, 21).
A-5: ARBEIDSMETODER
En nærmere belysning av hvordan undervisning, vei-ledning og kunnskapsformidling gjennomføres synlig-gjør tre kategorier av arbeidsmetoder: Den første kategorien er metoder innrettet på for-midling av kunnskap på tverrfaglige, kortvarige kurs og seminarer (1–2 dager). Foredrag og presentasjoner i plenum og i noen tilfeller kombinert med arbeid i grup-per er vanlig. Dette gir mulighet for å koble temaer opp til utfordringer i eget arbeid. Dessuten ansees tverrfag-lighet i læringssituasjonen som viktig forutsetning for å tilegne seg kompetanse i tverrfaglig samarbeid. Dette bygger på prinsipper og erfaringer fra andre anbefalte opplæringsprogram og er i tråd med myndighetenes framheving av behovet for samarbeid på tvers av fag og etater. Den andre kategorien er undervisning som ret-tes direkte inn mot brukergrupper, dvs. grupper av befolk ningen som enten har en større risiko for fram-tidige voldshandlinger eller grupper som har vært utsatt for – eller som har utøvet vold (nr. 16). Gjen-nom teoretisk kunnskap og praktiske øvelser i kom-munikasjon og konflikthåndtering er formålet å endre negative mønstre fra egen livserfaring. Arbeid i grup-
per eller individuelle samtaler er metodiske grep som tilpasses målgruppen. Her ser vi at enkelte tar i bruk multi medieprogram, lydinstruksjoner med språkdub-bing for å nå fram til målgrupper uten leseferdigheter (nr. 16, 17). Den tredje gruppen undervisningsmetoder rettes mot profesjonsgrupper i hjelpetjenestene. Hensikten er tilførsel av (mer)kunnskap om vold som fenomen og å styrke spisskompetanse i spesialisert arbeid med vold. Metodene omfatter blant andre dialogisk samtalemetode til bruk i barnevernet (nr.3), tidlig intervensjon og kognitive metoder i sinnemestringsbehandling (nr. 1, 12, 15, 16). Veiledningsopplæring og konsulta-sjon er andre eksempler (nr. 22 og 24). Opplæringen kan ha et stort tidsmessig spenn, fra 2-dagers fagspesi-fikk opp læring til et 5-årig videreutdanningsforløp for tera peuter. Studieforløp innebærer både oppgaveskri-ving og veiledning på arbeid med egne saker. Enkelte utdanningsforløp er eksamensrettet med tilknytning til universitet eller høgskoler (nr. 23, 26 og 27).
A-6: EVALUERING AV UNDERVISNING OG KUNNSKAPSFORMIDLING
å evaluere undervisningsaktivitet, kan by på utfordrin-ger. Hva som er gjenstand for evaluering varierer. Et hovedskille går mellom forventede eller målte effekter av innsats, for eksempel undervisning og evalueringer som omhandler mottakeres tilfredshet med prosess og opplevelse av faglig relevans. Tre fjerdedeler av aktivitetene i gruppen undervisning og kunnskapsformidling har en eller annen form for evalu-ering. De fleste av disse er deltakerevalueringer, dvs. un-dervisningsprogrammene evalueres av mottakerne. Det-te skjer vanligvis ved utfylling av enkle spørreskjemaer som måler den enkelte deltakers vurdering av nytteverdi for egen del, tilfredshet med forelesere og innhold. En annen form er evaluering i fokusgrupper. Disse foretas også som regel av den som organiserer opplæringen, og formålet er å få tilbakemeldinger på relevans av innhold og undervisningsmetoder. Slik deltakerevaluering er nyt-tig for de som organiserer opplæringstiltak, men fortel-ler ikke noe om hvordan kunnskapsinnhold fungerer i senere praktisk bruk. Vår kartlegging gir ikke nærmere informasjon om resultater av deltakerevaluering. Fire undervisningsaktiviteter i denne gruppen er underlagt ekstern evaluering (nr. 1, 15, 17, 33). For det meste er det høgskoler eller andre kunnskaps- og forskningsmiljøer som forestår evalueringsoppdraget. I oversikten foreligger det ingen resultater fra disse eksterne evaluatorene.
NKVTS-RappoRT 3-2011
20
B: Forebygging gjennom Hjelpetiltak/behandling/selvhjelp/megling etc.
B-1: TYPE AKTIVITET/PROGRAM
Under denne gruppen finner vi aktivitetstyper av nok-så ulik karakter. Over halvparten dreier seg om inter-vensjoner eller terapeutisk behandling, hvor en rekke behand lingstilbud for menn og kvinner som har utøvet vold er beskrevet (nr. 36, 37, 48). Andre aktivitetstyper er krise- og alarmtelefoner, samt overvåknings- og kontrolltiltak iverksatt for å hin-dre nye voldsepisoder. Forsøk med tiltak for å nå grup-per som ellers er vanskelig tilgjengelige (nr. 38), samt konfliktråd for megling i voldssaker, skiller seg ut som «nye» tilnærminger i voldsforebyggende virksomhet. De fleste aktivitetene i denne hovedgruppen er per-manente. Tre av tiltakene er forsøk eller utprøving av arbeidsmodeller og dermed tidsbegrenset.
B-2: ANSVARLIGE ORGANISASJONER
Offentlige instanser står bak majoriteten av aktivite-tene også i denne gruppen. Et unntak er behandlings-tilbud til menn og kvinner som har utøvd vold i nære relasjoner, som drives både av frivillige organisasjon og offent lige instanser. Vi ser at frivillige organisasjo-ner er viktige aktører som har utviklet arbeidsmetoder som når ut til målgrupper som ikke dekkes av offentlige instan ser. Konfliktrådene, behandlingstilbudene til voldsut-øvere, barnehusene og politiets familievoldskoordina-torer er eksempler på aktiviteter som foregår flere ste-der i landet. De fleste voksentilbudene i denne gruppen drives av etater underlagt Justisdepartementet.
Over halvparten av aktørene har samarbeidspartnere.
B-3: HVA SOM FOREBYGGES
Menn og kvinner som har utøvet vold (som regel mot partner) får gjennom to ulike programmer behand-lingstilbud for å slutte å bruke vold. De to mest utbredte behandlingstilbudene er i dag Alternativ til Vold (ATV) og Sinnemestringsprogrammet utviklet ved Regional Sikkerhetsavdeling og Kompetansesenter Brøset. Begge har relaterte prosjekter og programmer som er ført opp i tabellen (nr. 36, 37, 48). Konfliktrådene har som formål å forebygge at per-soner som har vært involvert i voldshandlinger fortset-
ter med et slikt handlingsmønster ved senere konflikter. Et annet og like aktuelt formål er å unngå eskalering av aktuell konflikt gjennom at partene får tilbud om dia-logmøter. Voldssaker utgjør den største sakskategorien for konfliktrådene og inkluderer vold i nære relasjoner. Det å møte voldsutøver og få hjelp til å bilegge en kon-flikt kan også for den voldsutsatte bidra til å forebygge voldens psykiske konsekvenser (nr. 35). Aktivitetene ved barnehusene (nr. 42) er eksem-pler på andre indikerte tiltak. Forebyggingsaspektet ligger her i å redusere belastningen med juridiske og behandlingsmessige prosesser etter vold eller overgrep, ved at barn og pårørende ivaretas innenfor en helhetlig ramme. Bare to av 14 aktiviteter i denne gruppen var selek-tive i den forstand at de henvendte seg til individer i kjente risikogrupper (nr. 38 og 47).
B-4: MÅLGRUPPER for Hjelpetiltak, behandling m.m.
Forebygging gjennom hjelpetiltak og behandling impli-serer at noe gjøres overfor personer som har problemer med vold, det vil si et indikert forebyggingsnivå. De fleste tiltakene retter seg mot flere målgrupper. Halvparten av aktivitetene har barn og unge som del av målgruppen, sammen med voksne. To aktiviteter er utlukkende rettet mot ungdom (nr. 36, 43) mens flere har barn og unge som målgruppe i tillegg til voksne omsorgspersoner. Eksempler på tiltak som er rettet mot barn og unge er konfliktråd, enesamtaler med ungdom med voldsproblem, gruppetilbud til jenter i fare for kjønnslemlestelse og Barnehus (nr. 35, 36. 38 og 42). Menn og kvinner som har brukt vold dominerer som målgruppe om en inkluderer alle parallelle til-tak. Fire av tiltakene har kvinner som målgruppe, tre av disse gjelder kvinner som soner fengselsstraff, den fjerde gjelder kvinner som er utsatt for menneskehan-del. Et sinnemestringstilbud har ungdom som mål-gruppe (nr. 36).
B-5: ARBEIDSMETODER I HJELPETILTAK OG BEHANDLING
Arbeidsmetodene viser i store trekk ulike nivåer for bistand til brukere; fra kortvarige kontakter med råd og veiledning, døgnåpen akuttberedskap ved alarmtele-foner og barnevernvakter – til lengere kontakt og opp-følging over tid overfor enkeltpersoner eller grupper. Utprøving av metodiske tilnærminger er en del av dette
NKVTS-RappoRT 3-2011
21
bildet. Eksemp ler på nye metoder som tas i bruk er grup-petilbud for jenter i minoritetsmiljø som er uten mulig-het for å delta i fellesaktiviteter med andre barn (nr. 38). Enkelte behandlingstilbud har karakter av en serie, med gruppetilbud over et visst antall ganger. Andre er tilrettelagt for individuell behandling. Individuelle og gruppebaserte terapier er metodefokuserte. Eksempler på stikkord fra beskrivelser av terapeutiske metoder er: psykoedukativ arbeidsform, kognitiv terapi, humanistisk psykologi, humanistisk, klientsentrert tradisjon. Samtalegrupper med bruk av motiverende samtale, læringsteori, kognitiv psykologi og humanistisk psykologi. Den terapeutiske behandlingen ved Alternativ til vold (ATV) er frivillig, individuelt tilrettelagt og ikke tidsbegrenset, fundert i en psykoterapeutisk tradisjon og drevet av profesjonelle terapeuter (i stor grad psyko-loger). Behandlingen bygger på kunnskap om de ulike gruppenes karakteristika og unike behov, samt et fami-lieperspektiv som er tatt inn de siste årene (nr.48). Sin-nemestringsprogrammet, utviklet ved Regional Sikker-hetsavdeling og Kompetansesenter Brøset, bygger på kognitiv atferdsterapi, den er tidsavgrenset og manua-lisert. Samtalene foregår i grupper og er stort sett basert på frivillig deltagelse (nr. 37).
Arbeid med krevende problemstillinger fordrer faglig oppfølging og veiledning av personell (nr. 36 og 40 og 41). Arbeid med støtte og veiledning til brukere og på-rørende ved barnehusene krever likeledes samarbeid, koordinering og veiledning av personell. Metoder i form av beskyttelsestiltak som overvåk-ning, voldsalarmer og støttetelefon til kriminalitetsofre er aktiviteter i regi av justissektoren (nr. 44, 45, 46, 47). Funksjonen som familievoldskoordinator i politiet (nr. 44) er opprettet for at politiet skulle forbedre sine metoder i arbeid med familievold. I korthet går disse ut på å etablere gode systemer i politidistriktene for arbeid med og oppfølging av voldsutsatte samt å være en res-sursperson i kontakten mellom politi og voldsofre. Dessuten er det et mål å etablere god kontakt med andre etater, institusjoner og organisasjoner med tilknytning til voldsproblematikk (Politidirektoratet 2002). I den samme gruppen finner vi også metoden konfliktrådsbehandling (nr. 35) som baseres på frivillighet, tilrettelagte samtaler og/eller stormøter rundt voksne og barn som er berørte av vold i nære relasjoner. Gjen-nom å skape en arena for dialog om konsekvensene av straffbare, voldelige handlinger er målet å redusere konfliktnivået og forebygge gjentakelser av vold. Meto-den er forankret i Restorative Justice tankegang. En av aktørene uttrykker det slik: «… Fornærmede skal styr
kes i å ta vare på seg og sin fremtid gjennom tilrettelagt dialog med voldsutøver. En reintegrering av partene til deres nær miljø er viktig i forebyggende perspektiv mot nye lovbrudd». En eller to personer har ansvar som til-retteleggere i hver enkelt sak. Forarbeidet er sentralt. Dialogmøter, familieråd eller stormøter er sentrale møte former, hvor de som er berørt møtes for å finne en løsning på situasjonen.
B-6: EVALUERING AV FOREBYGGENDE HJELPETILTAK OG BEHANDLING
Gruppen inneholder 15 forskjellige aktiviteter. I syv tilfelle er det ikke opplyst eller ingen planer for evalu-ering, fem aktiviteter har ekstern evaluering og tre akti-viteter har intern evaluering. Fem av aktivitetene evalueres av eksterne forsk-nings- eller kunnskapsmiljøer, som Regionale ressurs-sentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebyg-ging (RVTS), høgskoler eller forskningsinstitutter (34, 35, 37, 39 og 42). Hva evalueringen rettes mot kan være svært ulikt, men som regel har oppdragsgiverne ønsker om hva som skal undersøkes. Vi nevner her noen eksemp ler på ulike fokus i evaluering: I bestillingen for evaluering av Tiltak for å bekjempe handel med kvinner (nr. 34) var det et ønske om fokus på systemsiden, ikke på brukersiden, fordi det tidligere var gjort en brukerundersøkelse på samme prosjektet. Systemsiden omfattet bl.a. rammebetingelser, organi-sering, samarbeidsrelasjoner, faglige prioriteringer/arbeidsformer og daglig drift. Evalueringen pekte på systemfaktorer som burde forbedres og tydeliggjøres, særlig gjaldt det plassering av ansvar og oppgaver i for-hold til det offentlige tjenesteapparat8. Et annet eksem-pel er evaluering av Konfliktrådene i Norge (nr. 35). Her var det ønsket en gjennomgang av hvordan konflikt-rådsbehandling, spesielt i vold- og trusselsaker, virket på de impliserte. Hovedkonklusjonen var at de som valgte å gå i konfliktråd rapporterte at møtene bidro til en bedring i relasjonene og at det hadde vært viktig for å legge hendelsene bak seg. Særlig i saker som omhand-let vold i nære relasjoner uttrykte klagere glede over å slippe påkjenninger ved å gå gjennom det strafferetts-lige systemet (Eide and Gjertsen 2009). Et tredje eksem-pel er ordningen med familievoldskoordinatorene i politiet (nr. 42) som var gjenstand for en gjennomgang av hvordan ordningen fungerte i praksis ute i distriktene. Studien viste at politidistriktene hadde løst oppgaven svært ulikt. I noen få distrikter kunne koordinatorene skjøtte sine pålagte oppgaver på full tid, og fant støtte
8 http://www.rosa-help.no/pdf/rapportRosa-evaluering.pdf
NKVTS-RappoRT 3-2011
22
for arbeidet i sin ledelse. Hovedinntrykket var likevel at de fleste koordinatorene fant det vanskelig eller umu-lig å avsette tid til dette arbeidet, ettersom de ikke var blitt løst fra sine øvrige politioppgaver. Studien avdek-ket både ressursmessige og organisatoriske mangler, og at det heller ikke var enighet blant politimestrene om hva som er den beste måten å organisere politiets ulike arbeidsoppgaver på (Grøvdal 2004). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er engasjert for å evaluere Sinnemes-tringsprogrammet ved Brøset kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (nr. 37). Målet for evalueringen er å undersøke om de som gjennom-går gruppeterapi etter sinnemestringsmodellen i større grad vil avstå fra senere voldsbruk enn de som bare får støttesamtaler.
C: Holdningskampanjer og informasjonsmateriell m.m.
C-1: AKTIVITET/PROGRAM
De voldsforebyggende aktivitetene i denne gruppen består av kampanjer, produksjon av tekster og informa-sjonsmateriell som presenteres på nettsteder, på skoler, som teaterstykker og i brosjyreform. Tematisk dekker eksemplene menns vold mot kvinner, kjønnslemles-telse og tvangsekteskap, vold i hjemmet, norsk retts- og forvaltningspraksis og vold mot eldre i hjem og insti-tusjon. Ung.no er et eksempel på nettbasert informa-sjon til unge, som dekker en rekke tema, herunder også vold, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse og tvangs-ekteskap. Nettstedet er opprettet og drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Tre av infor-masjonstiltakene er rettet inn mot barn og unge. Varighet av aktivitetene varierer; holdningskam-panjer gjentas årlig, mens produksjon av informasjons-materiell foregår innenfor et avgrenset tidsrom. Websider for ungdom, overvåkning av norsk forvalt-ningspraksis fra likestillingsombudet og to årlige kam-panjer som omhandler menns vold mot kvinner er per-manente aktiviteter (nr. 53, 54). Fire av aktørene samarbeider med andre om prosjek-tene.
C-2: ANSVARLIGE ORGANISASJONER
Offentlige instanser står bak 7 av totalt 11 aktiviteter innenfor denne hovedstrategien. Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), Likestillings- og diskrimi-
neringsombudet og Krisesentersekretariatet har ansvar for to eller flere aktiviteter. De resterende, Redd barna, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin NKLM), Vern for eldre (Oslo kommune) og Reform – ressurssenter for menn har ett tiltak hver.
C-3: HVA SOM FOREBYGGES
Holdningskampanjer og informasjonsmateriell rettes hovedsakelig mot samfunnet som helhet (universelle) eller for risikoutsatte grupper (selektive). Blant forebyg-gingstemaene er vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, æresrelatert vold, kjønnslemlestelse, vold mot kvinner, vold- og overgrep mot eldre. Menns vold og seksuell trakassering av kvinner er fokus for den internasjonale kampanjen Hvitt Bånd (nr. 57). Vold i hjemmet er tema for skoleprosjektet Tonna Brix. Nettstedet Ung.no er en stor formidlings-kanal som fungerer forebyggende gjennom informa-sjon og åpenhet om vold i nære relasjoner, tvangsekte-skap og kjønnslemlestelse (nr. 51).
C-4: MÅLGRUPPER
Organisering av kampanjer og produksjon av infor-masjonsmateriell har som hensikt å spre kunnskap og informasjon til større deler av befolkningen. Blant mål-gruppene er politikere, barn og unge, eldre, pasienter ved legevakter, menn eller «folk flest».
Likestillings- og diskrimineringsombudet, som rap-porterer til FN om tilstanden på likestillingsområdet og om vold i nære relasjoner, har politikere og norske myndigheter på sentralt og lokalt nivå som målgruppe (nr. 52). Hvitt Bånd kampanjen retter seg mot gutter og menn i alle aldre, og tar sikte på å påvirke menns hold-ninger gjennom opplysning, bevisstgjøring og etable-ring av gode rollemodeller (nr. 57). Krisesentersekretariatets internasjonale kampanje om menns vold mot kvinner har menn som målgruppe (nr. 54). Målgruppen for denne kampanjen varierer fra år til år. Skoleprosjektet Tonna Brix har barn og unge som mål-gruppe.
Ingen av de innmeldte prosjektene i denne gruppen ret-tet seg utelukkende mot kvinner.
NKVTS-RappoRT 3-2011
23
C-5: ARBEIDSMETODER
Til tross for en sterk dreining mot sosiale medier er utarbeidelse av brosjyrer, informasjonshefter og plaka-ter metoder fortsatt i bruk. Disse egner seg til utdeling på aksjonsdager, spredning på konferanser og andre arrange menter, utdeling til skoleelever, offentlige kon-torer og lignende. Utvikling av brosjyrer og informa-sjonsmateriell for å forebygge vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er eksempler på selektivt orientert forebygging (nr. 49 og 50). Tilsvarende er informa-sjonsbrosjyre om forekomst av vold mot eldre og til-gjengelige hjelpetilbud et selektivt tiltak som skal bidra til å gjøre det lettere for voldsutsatte eldre å søke hjelp (nr. 58). Et annet eksempel er utarbeidelse av en lands-dekkende informasjonsbrosjyre om overgrepsmottak (nr. 59) som informerer om hjelpetilbud og hva det går ut på; hva seksuelt overgrep og vold i nære relasjoner er, hva mottaket tilbyr, taushetsplikt og vanlige reaksjoner. I tillegg gis det informasjon om andre hjelpeinstanser og konkrete telefonnumre. Brosjyrene er oversatt til 6 andre språk. Hvert mottak har fått tilpasset sin bro-sjyre med eget kart og besøksadresse. Et eksempel på kampanjer er Hvitt Bånd som har fokus på menn og menns rolle i voldsforebygging. Kampanjen tar sikte på å påvirke menns holdninger gjennom opplysning, bevisstgjøring og etablering av gode rollemodeller. Kampanjen er lagt til en fast dag i året. Kampanjen gjøres synlig i sosiale nettverk, riks-dekkende media og i lokalmiljø og kombinerer en rekke ulike metoder; en samarbeider med en rekke andre insti tusjoner og instanser, produserer og distribuerer plakat og informasjonshefte til lokallag, medlemssentre og publisering på nettsider, tilbyr undervisningspakker, workshops og annen kunnskapsformidling. Kampan-jen har en egen internettside. Produksjon av film/video og teaterforestillinger er metoder som er tatt i bruk og som supplerer annen opplysningsvirksomhet ved å levendegjøre temaer og problemstillinger. å kommunisere budskap med vari-erte metoder gjør at informasjonen kan nå ut til flere. For å nå fram til minoritetsgrupper ser vi at hensyn til språk og leseferdigheter vektlegges i noen tilfelle, blant annet sees eksempler på oversettelse til flere språk, pro-duksjon av lydfiler, dubbing av filmer o.l. Tonna Brix er eksempel på bruk av flere metoder i forebyggingshensikt: holde foredrag og opptre for barn og unge på skoler og andre arrangementer, ved å pro-dusere og distribuere informasjon via sosiale medier, dokumentarfilm m.m. (nr. 55). Telefontjenester, bruk av internett og sosiale media
er interaktive metoder som gjør det mulig for publikum selv å søke informasjon. Utfordringer er synliggjøring av seriøse aktører i et vell av nettsteder med varierende kvaliteter. Ung.no (nr. 51) er eksempel på en statlig dre-vet informasjonstjeneste på internett, med spørsmål og svartjeneste. Nettstedet gir ungdomsrelevant informa-sjon, herunder også om vold i nære relasjoner, seksu-elle overgrep, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Nettstedet har en interaktiv spørsmål- og svartjeneste. Faginstanser som NKVTS og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap svarer på spørsmål om henholdsvis kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.
C-6: EVALUERING AV KAMPANJER OG INFORMASJON SOM VOLDSFOREBYGGENDE AKTIVITET
Under halvparten av aktivitetene i denne gruppen har plan en eller annen form for evaluering. Tre av tiltakene skal evalueres eksternt (nr. 49, 50 og 58) men foreløpig har ingen av disse ferdige rapporter å vise til. Øvrige publikumsrettede holdningskampanjer i vår oversikt har ingen planer om evaluering. Forklaringen på det kan dels ligge i at det er metodisk komplisert og dels kan forklaringen ligge i økonomiske begrensnin-ger.
NKVTS-RappoRT 3-2011
24
Konklusjon Vår gjennomgang av voldsforebyggende tiltak i Norge viser variasjon i aktivitetenes organisering, arbeids-metoder og målgrupper. Ulike tilnærminger og meto-der anvendes og nye tiltak prøves ut for å nå nye mål-grupper.
Kunnskapstilførsel har vært et viktig satsningsområde både i statlige utredninger og i nasjonale handlings-planer. Oppbygging av kompetansemiljøer og satsning på forskning har vært en viktig strategi for å utvikle og formidle kunnskap. At den overordnede strategien Undervisning, veiledning og kunnskapsformidling inne-holder mer enn halvparten av alle innmeldte aktiviteter avspeiler denne satsningen.
Av samtlige voldsforebyggende tiltak som er med i vår oversikt er fire av fem drevet i offentlig regi. Dette viser at politiske incentiver er sentrale for aktivitetsnivået. Blant annet har finansiering gjennom handlingspla-nene muliggjort flere av tiltakene.
De fleste voldsforebyggende aktivitetene i vår oversikt samsvarer i høy grad med målsettinger som er uttrykt i de nasjonale handlingsplanene. Aktiviteter som er be-skrevet under Undervisning, veiledning og kunnskapsformidling gjenspeiler handlingsplanenes målsetting om å heve kunnskapsnivå og kompetanse i hjelpeap-paratet, styrke fagmiljøet og rette søkelys mot barn som vokser opp med vold. I kapitlet om Hjelpetiltak, behandling, selvhjelp m.m. sees eksempler som tilsva-rer målsettinger om beskyttelse og oppfølging av barn i voldsfamilier, styrking og videreutvikling av politiets arbeid i voldssaker, nødvendig bistand og beskyttelse til voldsofre og styrking av behandlingstilbudet til volds-utøver. Beskrivelsene i kapitlet Holdningskampanjer, informasjonsmateriell etc. inneholder aktiviteter som har som mål å forebygge den private volden gjennom holdningsendringer i samfunnet. I eksemplene ser vi også at målet om samordnet innsats mellom ulike tjenester delvis realiseres gjennom at mer enn halvparten av aktørene samarbeider med an-dre instanser, de fleste med andre offentlige aktører.
Vold i nære relasjoner har vært et samfunnsanliggende i Norge i flere ti-år. Slagordet fra 1970-tallets feministis-ke kamp for å få satt vold mot kvinner på den politiske dagsorden, det private er politisk, er virkeliggjort gjen-nom myndighetenes satsning på bekjempelse av vold, men utvidet til å gjelde begge kjønn, alle aldersgrupper og ulike former for vold- og overgrep.
Et mindretall av aktivitetene i vårt materiale evalueres av eksterne forskningsinstanser. I flere andre tilfeller er det lagt opp til intern evaluering på bakgrunn av tilba-kemeldinger fra brukerne. Det er lite systematisk do-kumentasjon om effektene av voldsforebyggende tiltak.
NKVTS-RappoRT 3-2011
25
Tabeller
NKVTS-RappoRT 3-2011
26
Tabe
ll 1:
For
ebyg
ging
gje
nnom
und
ervi
snin
g og
kun
nska
psfo
rmid
ling
–Tab
ell
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn
Kont
aktp
erso
n:Sa
mar
beid
spar
tner
e:
Tids
rom
:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
1 opp
læri
ngsp
rogr
am i
bruk
av
kar
tlegg
ings
verk
tøy
og
sam
tale
met
odik
k i m
øte
med
gra
vide
og
småb
arns
-fo
reld
re
Tids
rom
:V
arig
tilta
k fr
a 20
10
(Off
entl
ig)
Hel
sedi
rekt
orat
et i
sam
-ar
beid
med
og
Bar
ne-
ungd
oms
og fa
mili
edi-
rekt
orat
et, N
asjo
nalt
ku
nnsk
apss
ente
r om
vo
ld o
g tr
aum
atis
k st
ress
(N
KV
TS)
og
Reg
iona
le r
essu
rsse
ntre
om
vol
d, t
raum
atis
k st
ress
og
sel
vmor
dsfo
reby
ggin
g (R
VTS
) RV
TS Ø
stRV
TS S
ørRV
TS M
idt
RVTS
Ves
tRV
TS N
ord
(Uni
vers
elt)
opp
læri
ngen
ska
l gjø
re
pers
onel
l i s
tand
til å
pra
k-tis
ere
tidlig
inte
rven
sjon
fo
r å
fore
bygg
e og
hin
dre
at b
arn
voks
er o
pp m
ed
skad
elig
e vo
lds-
og
kon-
flikt
møn
stre
og
tilby
tidl
ig
hjel
p til
gra
vide
og
små-
barn
sfam
ilier
for
å un
ngå
nega
tiv u
tvik
ling
over
tid.
(Fag
milj
ø)Fa
gper
sone
ll i k
omm
unal
e fø
rste
linje
tjene
ster
, med
sæ
rlig
vek
t på
hels
eper
so-
nell,
men
ogs
å ba
rnev
ern,
pp
T og
bar
neha
ger
som
og
så jo
bber
i fo
rhol
d til
ba
rn o
g sm
åbar
nsfa
mili
er.
Et 5
dag
ers
oppl
æri
ngs-
prog
ram
med
innf
ørin
g av
ka
rtle
ggin
gs-i
nstr
umen
ter.
opp
læri
ngen
er
base
rt p
å fo
rskn
ings
base
rt k
unns
kap.
En
vik
tig d
el a
v m
etod
en
er å
sam
le fa
gper
sone
ll fr
a ul
ike
tjene
ster
til f
elle
s op
plæ
ring
for
å st
imul
ere
til b
edre
og
mer
tver
reta
tlig
og tv
errf
aglig
sam
arbe
id
og ti
dlig
inte
rven
sjon
.
opp
læri
ngsp
rogr
amm
et
skal
impl
emen
tere
s i f
em
pilo
t-ko
mm
uner
. Føl
geev
a-lu
eres
av
SIR
US.
Eva
luer
es
og fe
rdig
still
es h
øste
n 20
12.
NKVTS-RappoRT 3-2011
27
2 Impl
emen
teri
ng a
v Ve
i-le
der
for
kom
mun
ale
hand
lings
plan
er m
ot v
old
i næ
re r
elas
jone
r
Kont
aktp
erso
ner:
ps
ykol
og a
ne H
. Sim
on-
sen,
RV
TS Ø
st
anes
im@
ous-
hf.n
o
Sids
el.h
ager
@dr
amm
en.
kom
mun
e.no
Lene
-Jen
sen.
Vik
en@
nam
-so
s.ko
mm
une.
no
ann
ica.
oyga
rd@
nitte
dal.
kom
mun
e.no
Mon
ica.
joha
nsen
.bje
rkr-
eim
@gj
esda
l.kom
mun
e.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
a
ltern
ativ
til v
old
(D
ram
men
), fy
lkes
men
-ne
ne, k
omm
unen
e og
de
regi
onal
e re
ssur
ssen
tren
e (R
VTS
)
Tids
rom
: Var
iere
nde
fra
2008
til 2
014.
(Off
entl
ig)
RVTS
Øst
, RV
TS S
ør, R
VTS
M
idt,
RV
TS V
est
og
RVTS
Nor
d bi
står
kom
-m
unen
e på
opp
drag
fra
Hel
sedi
rek-
tora
tet
Konk
rete
pro
gram
mer
i •
Dra
mm
en k
omm
une
• N
amso
s ko
mm
une
• N
itted
al k
omm
une
• G
jesd
al k
omm
une
(Uni
vers
elt)
Vol
d i n
ære
rel
asjo
ner.
Mål
et e
r å
øke
sam
hand
-lin
g og
der
med
han
dlin
gs-
kom
peta
nse
for
å få
effe
k-tiv
e til
tak.
Vei
lede
ren
gir
kom
mun
er
og lo
kals
amfu
nn m
ulig
-he
t til
å la
ge e
gne
hand
-lin
gspl
aner
med
tilta
k fo
r å
bekj
empe
vol
d i n
ære
re
lasj
oner
, og
for
å st
yrke
til
bude
ne ti
l de
som
alle
-re
de u
tset
tes
for
det
Tver
reta
tlig
og tv
errf
aglig
sa
mar
beid
for
fore
bygg
ing
og o
ppfø
lgin
g av
sæ
rlig
ba
rn o
g un
ge e
kspo
nert
fo
r vo
ld i
nære
rel
asjo
ner.
Skap
e he
lhet
i hj
elpe
til-
take
ne
(Fag
milj
ø)M
ålgr
uppe
r er
alle
ans
atte
i k
omm
unen
, som
har
pu-
blik
umsr
ette
de h
jelp
e- o
g be
hand
lings
tjens
ter.
Foku
s er
på
syst
emni
vå,
for
bedr
e sa
mha
ndlin
g m
ello
m tj
enes
tene
, utv
i-kl
e go
de a
rbei
dsru
tiner
, st
yrki
ng a
v ko
mpe
tans
e og
hol
dnin
gs-s
kape
nde
virk
som
het.
Det
te s
kal f
øre
til b
edre
tjen
este
r i d
irek
te
arbe
id m
ed v
olds
utsa
tte o
g ut
øver
e.
Vei
lede
ren
gir
innf
ørin
g i t
ema
og o
mha
ndle
r be
-st
emm
else
r kn
ytte
t til
tver
r-et
atlig
sam
arbe
id. a
rena
er
for
sam
hand
ling
iden
tifise
-re
s i p
lane
ne o
g de
t ang
is
rutin
er b
åde
for
sam
arbe
id
og p
rakt
isk
indi
vidr
ette
t hj
elpe
arbe
id.
Kom
mun
ale
hand
lings
-pl
aner
uta
rbei
des
ette
r m
ønst
er fr
a en
nas
jona
l ve
ilede
r so
m e
r se
ndt a
lle
land
ets
430
kom
mun
er.
Han
dlin
gspl
an fo
r N
amso
s ko
mm
une
inne
hold
er k
on-
kret
e til
tak,
tids
fris
ter
for
effe
ktue
ring
, ans
vars
plas
-se
ring
og
fris
t for
eva
lu-
erin
g av
tilta
kene
. Ku
rs o
g ve
iledn
ing
til
enke
lt kom
mun
er s
om b
er
om d
et, e
t pro
sjek
t i S
ogn-
og
Fjo
rdan
e fy
lke,
der
alle
ko
mm
unar
er
med
sam
t ku
rsre
kke
over
eit
år fo
r di
sse
tjene
sten
e.
Få k
omm
uner
har
pla
n om
ev
alue
ring
.
RVTS
Øst
ska
l arr
ange
re
en e
rfar
ings
konf
eran
se
høst
en 2
011
med
en
opp-
følg
ings
dag
i apr
il 20
12.
Han
dlin
gspl
anen
i N
amso
s ev
alue
res
mid
tvei
s og
i si
n he
lhet
i 20
14.
arb
eid
og k
ursd
elta
kels
e i S
ogn
og F
jord
ane
eval
u-er
es v
ed H
øgsk
olen
.
Inge
n ev
alue
ring
, men
op
psum
mer
ing
av h
vilk
e ko
mm
uner
som
er
i gan
g m
ed p
lane
r og
hvi
lke
som
ik
ke e
r de
t.
NKVTS-RappoRT 3-2011
28
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn
Kont
aktp
erso
n:Sa
mar
beid
spar
tner
e:
Tids
rom
:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
3 Bar
nesa
mta
len
– en
dia
-lo
gisk
sam
tale
met
ode
til
bruk
i ba
rnev
erne
tKo
ntak
tper
son:
spe
sial
råd-
give
r K
ari T
. Gam
st
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
HEV
, osl
o ko
mm
une,
Sa
gene
bar
neve
rnsk
onto
r
Tids
rom
: 201
1
(Off
entl
ig)
RVTS
Øst
i sa
mar
beid
med
H
else
- og
vel
ferd
seta
ten
(osl
o ko
mm
une)
, fina
nsi-
ert a
v o
slo
kom
mun
e.
Tils
vare
nde
kurs
iRV
TS S
ør
(Sel
ekti
vt)
Fore
bygg
e vi
dere
vol
d ve
d å
avde
kke
vold
i næ
re
rela
sjon
er d
er b
arn
kom
-m
er i
kont
akt m
ed b
arne
-ve
rnet
.
(Fag
milj
ø)B
arne
vern
sans
atte
i o
slo
kom
mun
e.o
pplæ
ring
spak
ke i
sam
-ta
lem
etod
ikk
som
går
ove
r fe
m u
nder
visn
ings
dage
r m
ed o
mfa
ttend
e ve
iled-
ning
. Met
oden
er
utfo
rmet
av
Gam
st o
g La
ngba
lle.
Eval
uere
s in
tern
t av
RVTS
Ø
st
4 Opp
læri
ng fo
r an
satt
e på
kr
ises
entr
ene
Kont
aktp
erso
n:
Ran
di E
ggen
, RV
TS Ø
stTi
dsro
m:
ant
agel
ig e
t per
man
ent
tilta
k.
(Off
entl
ig)
RVTS
Øst
Et
opp
drag
fra
Buf
dir
Tils
vare
nde
kurs
iRV
TS S
ørRV
TS V
est
(Sel
ekti
vt)
Vol
d i n
ære
rel
asjo
ner.
Ved
å ø
ke h
andl
ings
-ko
mpe
tans
en p
å kr
ise-
sent
rene
og
øke
sam
-ar
beid
skom
peta
nsen
i ko
mm
unen
e sk
al o
rdni
n-ge
n bi
dra
til a
t kri
sese
ntre
-ne
inng
år i
en ti
ltaks
kjed
e.
(Fag
milj
ø)a
nsat
te p
å kr
ises
entr
ene
og d
eres
sam
arbe
idsp
art-
nere
, som
er
RVTS
i al
le
regi
oner
, kri
sese
ntre
ne o
g ko
mm
unen
e
arr
ange
re n
asjo
nal k
onfe
-ra
nse
over
tre
dage
r i 2
011
og r
egio
nale
kon
fera
nser
i 2
012.
Inge
n pl
anla
gt e
valu
erin
g
5 Tryg
gere
tra
umet
erap
eute
r (T
T)
Kont
aktp
erso
n: T
rine
a
nsto
rp
Sam
arbe
id m
ed:
Hel
sefo
re ta
kene
Tids
rom
:pr
ogra
mm
et e
r fo
rtlø
pen-
de, m
ed c
a. fe
m å
rs a
ktiv
i-te
t i h
vert
hel
sefo
reta
k.
(Off
entl
ig)
RVTS
Øst
i sa
mar
beid
med
H
else
fore
take
ne
(Sel
ekti
vt)
Vol
d i n
ære
rel
asjo
-ne
r. pr
ogra
mm
et s
kal
gi ø
kt fo
rstå
else
og
øke
beha
ndlin
gsko
mpe
tans
en
i spe
sial
ist h
else
tjene
sten
. Te
rape
uten
e sk
al b
li tr
yg-
gere
i m
øte
med
vok
sne
og
barn
, som
er
trau
mat
iser
t av
vol
d og
ove
rgre
p.
(Fag
milj
ø)a
nsat
te i
spes
ialis
thel
se-
tjene
sten
i Hel
sefo
reta
kene
i re
gio-
nen,
i til
legg
til n
ettv
erk
av
fagp
erso
ner
som
RV
TS h
ar
kont
akt m
ed.
prog
ram
met
går
ove
r fe
m å
r. I f
ørst
e pe
riod
e er
det
und
ervi
snin
g og
w
orks
hops
for
alle
ans
atte
. D
eret
ter
form
es n
ettv
erk
av a
nsat
te s
om v
ider
e-fø
rer
kom
peta
nsen
og
som
m
otta
r vi
dere
ford
ypni
ng
i for
m a
v ku
rs o
g ve
iled-
ning
.
Inge
n pl
anla
gt e
valu
erin
g
NKVTS-RappoRT 3-2011
29
6 Opp
læri
ng o
m v
old
i næ
re
rela
sjon
er, t
vang
sekt
eska
p,
kjøn
nsle
mle
stel
se
Kont
aktp
erso
n: B
eate
Li
nner
ud b
eate
.linn
erud
@vo
x.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
In
tegr
erin
gs-
og m
ang-
fold
sdir
ekto
rate
t (IM
DI)
som
sam
arbe
idsp
artn
er,
fylk
esm
enne
ne
Tids
rom
: 200
9–20
11
(Off
entl
ig)
VO
X –
Nas
jona
lt fa
gorg
an
for
kom
peta
nsep
olit
ikk
Et o
ppdr
ag fr
a B
LD
(Sel
ekti
vt)
Fore
bygg
e st
ress
og
utbr
ent h
et h
os læ
rere
. Ku
rsen
e ha
ndle
r om
gr
ense
setti
ng o
g ta
r op
p sp
ørsm
ål s
om: h
vord
an
hånd
tere
egn
e re
aksj
oner
i a
rbei
d m
ed m
enne
sker
so
m h
ar o
pple
vd v
old,
kr
enke
lser
, tap
og
trau
mer
? H
va k
an v
i gjø
re fo
r at
læ
rere
n sk
al m
estr
e un
der-
visn
ing
om v
old
i næ
re
rela
sjon
er, t
vang
sekt
eska
p og
kjø
nnsl
emle
stel
se?
(Fag
milj
ø)V
okse
nopp
læri
ngss
entr
ene
i alle
kom
mun
er s
om ti
lbyr
no
rsko
pplæ
ring
. Ette
r-ut
dann
ings
kurs
for
lære
re
i alle
fylk
er i
nors
kopp
-læ
ring
for
innv
andr
ere
og fo
r to
språ
klig
e læ
rere
so
m u
nder
vise
r i 5
0 tim
er
sam
funn
skun
nska
p på
in
nvan
drer
språ
k. K
urse
ne
i 201
1 vi
l fok
user
e på
«L
ære
ren
som
und
ervi
ser
og h
jelp
er».
Det
hol
des
dags
kurs
om
vo
ld m
ot b
arn/
bar
n so
m
vitn
er ti
l vol
d/ v
old
i ba
rne o
ppdr
agel
sen,
sam
t ku
rs fo
r le
dere
. Inn
ledn
in-
ger
av fa
gfol
k.
Dis
kusj
on o
g re
fleks
jons
-ar
beid
i gr
uppe
r. D
et e
r fo
kus
på fa
ginn
hold
, på
hvem
man
kan
sam
ar-
beid
e m
ed i
kom
mun
ene
og p
å hv
orda
n læ
rere
n ka
n be
skyt
te s
eg s
elv
elle
r ta
var
e på
seg
sel
v i d
et
vans
kelig
e ar
beid
et d
et e
r å
form
idle
det
te s
toffe
t.
Vo
X e
valu
erer
alle
kur
s se
lv v
ed h
jelp
av
elek
tro-
nisk
e sp
ørre
skje
mae
r.
7 «Du,
jeg,
vi –
kur
s fo
r å
lære
god
kon
flik
thån
d-te
ring
i næ
re r
elas
jone
r»
på v
ider
egåe
nde
skol
er.
Kont
aktp
erso
ner:
m
aria
.dah
l@B
ufdi
r.no
berg
er.h
arei
de@
Buf
dir.n
o
Tids
rom
:20
10–2
011
(Off
entl
ig)
Bar
ne-,
ung
dom
s- o
g fa
mili
e dir
ekto
rate
t
(Buf
dir)
, fina
nsie
rt a
v B
LD
gjen
nom
mid
ler
knyt
tet t
il V
ende
punk
t –ha
ndlin
gs-
plan
mot
vol
d i n
ære
rel
a-sj
oner
– (t
iltak
44)
.
(Uni
vers
elt)
Kurs
et ta
r si
kte
på å
fore
-by
gge
vold
gje
nnom
å
tilby
ele
ver
i vid
ereg
åend
e sk
oler
et u
nder
visn
ings
-op
pleg
g de
r de
utv
ikle
r ku
nnsk
aper
, fer
digh
eter
og
hold
ning
er ti
l god
kon
flikt
-hå
ndte
ring
.
(Næ
rmilj
ø/lo
kals
amfu
nn)
Elev
er v
ed a
ndre
og
tred
je
trin
n på
vid
ereg
åend
e sk
ole
over
hel
e la
ndet
.
Et k
urs
i kom
mun
ikas
jon
og k
onfli
kthå
ndte
ring
i næ
re r
elas
jone
r re
ttet m
ot
elev
er i
vide
regå
ende
sk
ole.
I løp
et a
v hø
sten
201
1 sk
al
ti ul
ike
skol
er fr
a he
le la
n-de
t ha
prøv
d ut
og
eval
uert
ku
rset
. Ku
rset
eva
luer
es a
v el
ever
og
lære
re s
om d
elta
r i u
t-pr
øvin
gen
NKVTS-RappoRT 3-2011
30
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn
Kont
aktp
erso
n:Sa
mar
beid
spar
tner
e:
Tids
rom
:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
8 UN
DER
VIS
NIN
G O
G
KU
NN
SKA
PSFO
RM
ID-
LIN
G –
ATV
-mod
elle
n
a:«
Bry
t Vol
dsar
ven»
Kont
aktp
erso
n:
psyk
olog
spes
ialis
t pe
r Is
dal
5193
4343
9754
7712
Tids
rom
:20
09–2
011
(Fri
villi
g or
gani
sasj
on)
Stift
else
n A
lter
nati
v ti
l Vo
ld
(ATV
) –
Stav
ange
rpr
osje
ktet
er
finan
sier
t m
ed m
idle
r fr
a «E
KST
Ra
-ST
IFTE
LSEN
», e
n st
iftel
se
som
eie
r og
ford
eler
ove
r-sk
udde
t fra
Ext
ra-s
pille
t.
(Ind
iker
t)
a: I
nter
gene
rasj
onel
l ove
r-fø
ring
av
vold
, at u
nge
voks
ne s
om e
r vo
kst o
pp
med
vol
d i s
in fa
mili
e
(en
risi
kogr
uppe
) ikk
e ov
er fø
rer
denn
e er
fari
ngen
til
å u
tøve
vol
d m
ot s
ine
egne
bar
n.
(Ind
ivid
nivå
/rel
asjo
n)
a: V
oksn
e so
m h
ar v
okst
op
p m
ed v
old
og s
om s
kal
få e
ller
nylig
har
fått
egne
ba
rn. D
eres
par
tner
e er
og
så in
klud
ert i
tilb
udet
.
a: E
t 12
timer
s ku
rs i
å br
yte
vold
sarv
en. M
etod
en
er la
get a
v aT
V (I
sdal
, B
øgh
Søre
ide
& M
osse
-fin
n) o
g vi
l bes
kriv
es i
en
egen
hån
dbok
.
a: K
urse
t eva
luer
es a
v de
ltage
rne
selv
i fo
rm a
v de
t utb
ytte
de
får.
Ut o
ver
dette
er
det i
ngen
str
uktu
-re
rt e
valu
erin
g.
B: S
TUD
IEG
RU
ppER
o
M V
oLD
Man
ualis
ert
påvi
rkni
ngs-
prog
ram
for
krim
inal
omso
rgen
Ko
ntak
tper
son:
psy
ko-
logs
pesi
alis
t per
Isda
l
Tlf:
5193
4343
/ 97
5477
12, e
-pos
t:
per@
atv-
stift
else
n.no
Ti
dsro
m: K
ontin
uerl
ig
Stift
else
n A
lter
nati
v ti
l Vo
ld
B: p
rosj
ekte
t driv
es in
nen-
for
ram
men
e av
den
pri
-va
te s
tifte
lsen
«a
ltern
ativ
til
Vol
d» o
g fin
ansi
eres
av
Kri
min
alom
sorg
ens
Utd
an-
ning
ssen
ter
B: F
oreb
ygge
fram
tidig
vo
ldsa
dfer
d ho
s vo
lds-
døm
te p
erso
ner
gjen
nom
be
viss
tgjø
ring
av
vold
ens
psyk
olog
i og
effe
kt.
B: V
oksn
e st
raffe
døm
te
inne
nfor
ram
men
e av
so-
ning
stid
i an
stal
t som
er
døm
t for
vol
d. G
rupp
en e
r fr
ivill
ig
B: G
rupp
er s
om m
øtes
28
gang
er, d
er s
traf
fedø
mte
st
uder
er v
old.
Met
odik
ken
er p
syko
eduk
ativ
og
vold
s-fo
kuse
rte
(se
«Hån
dbok
i St
udie
grup
per
om V
old»
).
B: I
ngen
eva
luer
ing
NKVTS-RappoRT 3-2011
31
C: K
urs
om fo
rstå
else
og
beha
ndlin
g av
1)
vol
dsut
øver
e,
2) v
oksn
e vo
ldsu
tsat
te o
g 3)
bar
n so
m le
ver
med
vo
ld i
fam
ilien
sam
t ku
rs
om fo
rstå
else
av
4) s
ekun
dært
raum
atis
e-ri
ng h
os h
jelp
ere
og b
e-sk
ytte
lses
tilt
ak
Kont
aktp
erso
n:
psyk
olog
spes
ialis
t / D
irek
-tø
r M
ariu
s R
åkil
+
47 9
1363
022
m
ariu
s@at
v-st
iftel
sen.
no
Ti
dsro
m: K
ontin
uerl
ig
hver
t hal
vår/
år.
Stift
else
n A
lter
nati
v ti
l Vo
ld (
ATV
) O
slo.
C
: Del
tage
rfina
nsie
rt.
C: (
Uni
vers
elt)
Hen
sikt
en
med
kur
sene
er
å fo
rmid
le
kunn
skap
og
met
odik
k so
m b
ehan
dler
e og
hje
l-pe
re k
an b
ruke
i si
tt ar
beid
på
fam
iliev
olds
felte
t
C: (
Fagm
iljø)
Kur
sene
ret
-te
r se
g m
ot p
rofe
sjon
elle
so
m i
kraf
t av
sitt
arbe
id p
å fa
mili
evol
dsfe
ltet k
an n
yt-
tiggj
øre
seg
den
fors
tåel
sen
og m
etod
ikke
n so
m fo
r-m
idle
s på
dis
se k
urse
ne.
C: 4
5 an
satte
i kr
imin
al-
omso
rgen
er
oppl
ært
som
ku
rsle
dere
og
met
odik
ken
har
blitt
bru
kt i
3 an
stal
ter.
Fore
lesn
inge
r om
teor
i og
met
oder
, ple
num
sdrø
ftin-
ger,
bruk
av
klin
isk
mat
e-ri
ale
og g
rupp
eopp
gave
r.
C: I
nter
n ev
alue
ring
og
eval
ueri
ng fr
a ku
rsde
lta-
kern
e et
ter
hver
t kur
s.
9 GO
DT
SAM
LIV
– s
amliv
s-ku
rs fo
r fø
rste
gang
sfor
-el
dre
Tids
rom
:pe
rman
ent v
irks
omhe
t ved
he
lses
tasj
onen
e
(Off
entl
ig)
Hel
sest
asjo
nene
i ko
m-
mun
ene
(Uni
vers
elt)
Fore
bygg
e ko
nflik
ter
og
sam
livsb
rudd
og
bidr
a til
at
fore
ldre
søk
er h
jelp
når
de
t er
nødv
endi
g.
(Ind
ivid
nivå
)N
ybak
te fo
reld
reEn
dag
s sa
mliv
skur
s fo
r fø
rste
gang
sfor
eldr
e m
ed
utga
ngsp
unkt
i ut
arbe
idet
ku
rsm
anua
l.
Eval
uere
s av
hel
sest
asjo
-ne
ne s
elv
NKVTS-RappoRT 3-2011
32
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn
Kont
aktp
erso
n:Sa
mar
beid
spar
tner
e:
Tids
rom
:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
10 Kom
peta
nses
tyrk
ing
i ko
mm
uner
og
i kon
sult
a-sj
onst
eam
Kont
aktp
erso
ner:
Zoe
.oie
stad
@re
ddba
rna.
no rvts
@he
lse-
berg
en.n
o
Tids
rom
: 201
1–20
12
(Fri
villi
g or
gani
sasj
on)
Red
d B
arna
i sa
mar
beid
m
ed R
VTS
Ves
t
(Sel
ekti
vt)
Å a
vdek
ke v
old
og s
ek-
suel
le o
verg
rep
mot
bar
n og
ung
e. In
tens
jone
n er
å
fore
bygg
e vi
dere
vol
d og
ov
ergr
ep s
amt r
edus
ere
skad
evir
knin
gene
av
slik
e be
last
ning
er, g
jenn
om å
st
yrke
kom
peta
nsen
på
fel-
tet i
kom
mun
ene
gene
relt,
og
kon
sulta
sjon
stea
men
es
evne
til å
hån
dter
e sl
ike
sake
r sp
esie
lt.
(Fag
milj
ø)Ko
nsul
tasj
onst
eam
i ko
m-
mun
ene.
Styr
ke s
piss
kom
peta
nsen
på
vol
d og
ove
rgre
pspr
o-bl
emat
ikk
Gjø
re k
onsu
ltasj
onst
eam
-ar
beid
et b
ære
kraf
tig o
ver
tid, v
ed å
: •
legg
e ve
kt p
å av
dekk
en-
de s
amta
ler,
og v
eile
d-ni
ng i
hvor
dan
slik
e sk
al
gjen
nom
føre
s •
kva
lifise
re v
oksn
e ru
ndt
barn
, til
å ku
nne
tilre
tte-
legg
e fo
r ba
rnes
amta
len
og å
følg
e op
p•
kva
lifise
re r
essu
rspe
r-so
ner
til å
gje
nnom
føre
un
derv
isni
ng o
g ko
mpe
-ta
nseh
evin
g vi
a un
der-
visn
ing
av u
like
tjene
ster
in
nen
egen
kom
mun
e •
utv
ikle
sta
ndar
dise
rt,
mul
timed
ie-b
aser
t un
derv
isni
ngsm
ater
iell
Inge
n
11 Sam
tale
r om
vol
dKo
ntak
tper
son:
Bjø
rn
Løvl
and,
Tel
22
34 0
9 50
Tids
rom
: Beg
rens
et
(Fri
villi
g or
gani
sasj
on)
Ref
orm
– r
essu
rsse
nter
for
men
n R
efor
m e
r en
stif
tels
e so
m
mot
tar
grun
nfina
nsie
ring
fr
a B
LD o
g pr
osje
ktfin
an-
sier
ing
fra
andr
e bi
drag
s-yt
ere.
Sa
mta
ler
om v
old
er u
like
tilta
k av
ulik
var
ighe
t som
er
fina
nsie
rt a
v ul
ike
bidr
ags y
tere
: fyl
ker,
priv
ate
bidr
agsy
tere
, sko
ler
og
fago
rgan
isas
jone
r.
(Uni
vers
elt)
Sam
tale
r om
vol
d er
pa
rapl
y nav
net p
å ul
ike
tilta
k so
m r
ette
r se
g m
ot
ungd
om o
g vo
ksne
der
fo
rmål
et e
r ku
nnsk
apsf
or-
mid
ling
om v
old
i næ
re
rela
sjon
er (i
nkl.
kjæ
rest
e-vo
ld) g
jenn
om s
amta
ler,
oppg
aver
og
unde
rvis
ning
(Næ
rmilj
ø/lo
kals
amfu
nn )
Ung
dom
mer
og
voks
ne
i sko
ler,
orga
nisa
sjon
er,
idre
ttsla
g og
firm
aer.
Und
ervi
snin
g, o
ppga
ver
og
refle
ksjo
nssa
mta
ler
klas
se-
vis
elle
r i a
ndre
gru
pper
. Te
mae
r so
m in
klud
eres
er:
• H
va e
r vo
ld?
• H
va e
r ko
nsek
vens
er a
v vo
ld?
• H
vord
an g
jenk
jenn
e vo
ld?
• H
vord
an g
ripe
inn
for
å st
anse
vol
den?
Del
take
reva
luer
ing
ette
r gj
enno
mfø
rte
til-
tak.
Tilb
ake m
eldi
ng fr
a sa
m ar
beid
spar
tner
e og
ek
ster
ne a
ktør
er, e
ksem
-pe
lvis
pol
itiet
, for
eldr
e,
lære
re.
NKVTS-RappoRT 3-2011
33
12 Spes
ialk
urs
i vol
d i n
ære
re
lasj
oner
for
hels
eper
so-
nell
ved
over
grep
smot
tak
Kont
aktp
erso
n:G
reth
e.Jo
hnse
n@un
i.no
Sam
arbe
id m
ed: o
slo
kom
mun
ale
lege
vakt
–
ove
rgre
psm
otta
ket,
alte
r-na
tiv ti
l vol
d og
Sen
ter
for
kris
epsy
kolo
gi.
Tids
rom
:Ku
rset
ble
arr
ange
rt fø
rste
ga
ng i
2011
, det
pla
nleg
-ge
s fo
r vi
dere
kur
s
(Off
entl
ig)
Nas
jona
lt k
ompe
tans
e-se
nter
for
lege
vakt
med
isin
dr
ifter
tilta
ket.
Hel
se-
dire
ktor
atet
er
nærm
este
ov
eror
dnet
e m
yndi
ghet
og
finan
sier
ings
kild
e. K
urse
t er
ledd
i an
befa
lt ko
mpe
-ta
nseo
ppby
ggin
g in
nen
over
grep
smot
tak
som
er
besk
reve
t i H
else
dire
ktor
a-te
ts v
eile
der.
(Sel
ekti
vt)
Fore
bygg
e yt
terl
iger
e vo
ld
og s
kade
r ve
d at
hel
sepe
r-so
nell
ved
over
grep
smot
-ta
k få
r nø
dven
dig
kunn
-sk
ap o
g fe
rdig
hete
r til
å
gi a
dekv
at b
ehan
dlin
g og
hj
elp
til p
erso
ner
utsa
tt fo
r vo
ld i
nære
rel
asjo
ner.
(Fag
milj
ø)H
else
pers
onel
l ved
land
ets
over
grep
smot
tak.
Ett 2
- da
gers
kur
ws
med
fo
rele
snin
ger,
foku
s på
pr
aktis
ke ø
vels
er o
g gr
uppe
arbe
id.
Det
gis
innf
ørin
g i i
nter
-ve
nsjo
ner,
kunn
skap
om
vo
lden
s ps
ykol
ogi,
barn
so
m le
ver
med
vol
d og
el
dre
utsa
tt fo
r vo
ld. F
okus
er
på
men
ns v
old
mot
kv
inne
r og
hvo
rdan
fare
-vu
rder
ing
og s
ikke
rhet
s-pl
anle
ggin
g ka
n iv
aret
as.
Kurs
et e
valu
eres
skr
iftlig
av
del
take
rne
ette
r hv
ert
kurs
. I ti
llegg
innh
ente
s til
bake
mel
ding
fra
lede
rne
ved
over
grep
smot
take
ne.
I det
te li
gger
eva
luer
ing
av k
urse
t med
tank
e på
fo
rbed
ring
og
tilpa
ssin
g til
de
ltage
rnes
øns
ker.
13 Spes
ialk
urs
i klin
isk
rett
s-m
edis
in v
ed s
eksu
elle
ov
ergr
ep
Kont
aktp
erso
n:
Gre
the.
John
sen@
uni.n
o Sa
mar
beid
med
: RV
TS
Mid
t, o
verg
reps
enhe
ten,
St
ola
vs H
ospi
tal,
ove
r-gr
epsm
otta
ket v
ed o
slo
kom
mun
ale
lege
vakt
og
den
retts
med
isin
ske
kom
-m
isjo
n.
Tids
rom
:Ku
rset
ble
arr
ange
rt fø
rste
ga
ng i
2011
, det
pla
nleg
-ge
s vi
dere
kur
s hv
ert a
nnet
år
.
(Off
entl
ig)
Nas
jona
lt k
ompe
tans
esen
-te
r fo
r le
geva
ktm
edis
in
Reg
iona
lt re
ssur
ssen
ter
om v
old,
trau
mat
isk
stre
ss
og s
elvm
ords
fore
bygg
ing,
R
egio
n M
idt (
RVTS
Mid
t) dr
ifter
tilta
ket.
(Sel
ekti
vt)
Fore
bygg
e m
ange
lfull
doku
men
tasj
on i
sake
r ve
dr. v
old
og o
verg
rep
opp
læri
ngen
ska
l gi n
ød-
vend
ig r
etts
med
isin
ske
kunn
skap
er o
g fe
rdig
hete
r sl
ik a
t kur
sdel
take
rne
kan
unde
rsøk
e og
dok
umen
-te
re s
kade
r ho
s pa
sien
ter
som
har
væ
rt u
tsat
t for
se
ksue
lle o
verg
rep
og v
old
i næ
re r
elas
jone
r.
(Fag
milj
ø)H
else
pers
onel
l ved
ove
r-gr
epsm
otta
k, m
en o
gså
anne
t hel
sepe
rson
ell k
an
søke
om
å d
elta
anb
efal
t kom
peta
nse-
oppb
yggi
ng in
nen
klin
isk
retts
med
isin
, C-k
urs
(No
U
2001
:12
Ret
tsm
edis
insk
sa
kkyn
digh
et i
stra
ffesa
ker,
No
U 2
008:
4 Fr
a or
d til
ha
ndlin
g sa
mt H
else
dire
k-to
rate
ts v
eile
der,
IS-1
457
ove
rgre
psm
otta
k, V
eile
der
for
hels
etje
nest
en) .
Ett 2
dag
ers
spes
ialk
urs
som
inkl
uder
er p
lenu
ms-
fore
lesn
inge
r og
akt
ivt
grup
pear
beid
der
und
er-
vise
rne
er v
eile
dere
. Kur
set
avsl
utte
s m
ed e
n sk
riftl
ig
prøv
e og
bes
tått
kurs
prøv
e er
en
foru
tset
ning
for
god-
kjen
ning
av
kurs
et.
Kurs
et s
kal g
i hel
sepe
rso-
nell
en in
nfør
ing
i hva
kli-
nisk
ret
tsm
edis
in e
r: D
en
syst
emat
iske
kro
ppsl
ige
unde
rsøk
else
n, d
okum
en-
tasj
on a
v sk
ader
og
psy-
kisk
e re
aksj
oner
, lov
verk
et
og ju
ridi
ske
vurd
erin
ger
om p
åtal
ebes
lutn
inge
n.
Kurs
et e
valu
eres
skr
iftlig
av
delta
kern
e et
ter
hver
t kur
s.
I till
egg
innh
ente
s til
bake
-m
eldi
ng fr
a le
dern
e ve
d ov
ergr
epsm
otta
kene
.
NKVTS-RappoRT 3-2011
34
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn
Kont
aktp
erso
n:Sa
mar
beid
spar
tner
e:
Tids
rom
:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
14 Lede
rsem
inar
ved
ove
r-gr
epsm
otta
k ve
d la
ndet
s 23
ove
rgre
psm
otta
k.
Kont
aktp
erso
n:
Gre
the.
John
sen@
uni.n
o
Tids
rom
:Å
rlig
e se
min
ar fr
a 20
08
(Off
entl
ig)
Nas
jona
lt k
ompe
tans
esen
-te
r fo
r le
geva
ktm
edis
in
drift
er ti
ltake
t. H
else
-di
rekt
orat
et e
r næ
rmes
te
over
ordn
ete
myn
digh
et o
g fin
ansi
erin
gski
lde.
(Sel
ekti
vt)
Sem
inar
et s
kal s
kape
en
aren
a fo
r ko
mpe
tans
e-ut
vikl
ing
og k
ompe
tan-
seut
veks
ling
i mot
take
ne
med
tank
e på
å b
idra
til å
ut
vikl
e et
bed
re ti
lbud
til
bruk
erne
. M
ålse
tnin
gen
med
sem
i-na
ret e
r å
skap
e en
are
na
for
kom
peta
nseu
tvek
slin
g og
kom
peta
nseu
tvik
ling
med
tank
e på
å b
idra
til å
ut
vikl
e et
t bed
re ti
lbud
til
bruk
erne
.
(Fag
milj
ø)a
dmin
istr
ativ
e og
med
i-si
nsk
fagl
ige
lede
re v
ed
land
ets
over
grep
smot
tak
Ett 2
dag
ers
sem
inar
m
ed fo
kus
på g
rupp
e og
pl
enum
s drø
ftels
er.
Mer
spe
sifik
t er
diss
e se
mi-
nare
ne r
ette
t mot
å
– be
dre
den
gene
relle
og
spes
ielle
kom
peta
nsen
– kl
argj
øre
beho
v fo
r ku
nnsk
ap, u
tsty
r og
an
nen
bist
and
i arb
eide
t–
kart
legg
e fr
emtid
sper
-sp
ektiv
– ut
vikl
e fe
lles
mal
er o
g pr
osed
yrer
– kl
argj
øre
mul
ighe
ter
for
pros
jekt
sam
arbe
id–
klar
gjør
e fo
rskn
ings
-be
hov
Det
innh
ente
s til
bake
mel
-di
ng fr
a le
dern
e ve
d ov
er-
grep
smot
take
ne. I
det
te
ligge
r ev
alue
ring
av
kurs
et
med
tank
e på
forb
edri
ng
og ti
lpas
sing
til d
elta
kern
es
ønsk
er
15 Sinn
emes
trin
g: O
pplæ
ring
i b
ehan
dlin
gsm
etod
ikk
(kog
niti
v te
rapi
-bas
ert)
.
Kont
aktp
erso
n: s
enio
r-rå
dgiv
er R
agnh
ild L
eite
ra
gnhi
ld.le
ite@
Buf
etat
.no
Ikke
opp
gitt
rvts
.sor
@B
ufet
at.n
o
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
B
røse
t kom
peta
nses
ente
r fo
r si
kker
hets
-, fe
ngse
ls-
og
retts
psyk
iatr
i, St
. ola
vs
Hos
pita
l i T
rond
heim
Tids
rom
: for
tløpe
nde
(Off
entl
ig)
RVTS
Sør
(Ind
iker
t)
Vol
d i n
ære
rel
asjo
ner.
Et
lavt
ersk
el-b
ehan
dlin
gs-
tilbu
d til
vol
dsut
øven
de
men
n og
kvi
nner
(Fag
milj
ø)
Fagm
iljø,
fam
iliev
ernk
on-
tore
r, di
stri
ktps
ykia
tris
ke
sent
ra (D
pS),
barn
ever
n-tje
nest
er, f
engs
ler
mv.
som
tr
effe
r vo
ldsu
tsat
te fa
mili
er
Gru
ppeb
aser
t opp
læri
ng
i beh
andl
ings
met
odik
k (k
ogni
tiv te
rapi
-bas
ert).
opp
følg
ing
av u
teks
ami-
nert
e ka
ndid
ater
gje
nnom
ne
ttver
kstr
eff.
pros
jekt
et e
valu
eres
av
NK
VTS
NKVTS-RappoRT 3-2011
35
16 PRID
E, o
pplæ
ring
skur
s fo
r fo
ster
fore
ldre
som
tar
im
ot fo
ster
barn
som
er/
har
vært
uts
att
for
vold
og
seks
uelle
ove
rgre
p
Kont
aktp
erso
n: M
artin
M
ølsæ
ter,
RVTS
Sør
rvts
.sor
@B
ufet
at.n
o
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
B
ufet
ats
fost
erhj
emtje
nes-
ter
Tids
rom
: pro
gram
met
vil
løpe
fler
e år
frem
over
(Off
entl
ig)
RVTS
Sør
på
oppd
rag
fra
Buf
dir
(Ind
iker
t)
Fore
bygg
e at
går
sdag
ens
ofre
blir
mor
gend
agen
s vo
ldsu
tøve
re o
g ov
ergr
i-pe
re
(Ind
ivid
nivå
/ Fa
gmilj
ø)
Fost
erfo
reld
re, b
arne
vern
-an
satte
, Buf
etat
s m
ed-
arbe
ider
e
prog
ram
met
er
et m
ulti-
med
ie-o
pplæ
ring
spro
gram
st
ilt ti
l dis
posi
sjon
for
alle
B
ufet
ats
oppt
akso
mrå
der
i for
bind
else
med
rek
rut-
teri
ng o
g op
plæ
ring
av
fost
erfo
reld
re. o
pplæ
ring
ov
er fl
ere
dage
r om
fatte
r un
derv
isni
ng, s
pesi
alpr
o-du
sert
e do
kum
enta
rfilm
er,
refle
ksjo
n, s
amha
ndlin
gs-
og k
omm
unik
asjo
nsøv
el-
ser,
info
om
om
sorg
s- o
g hj
emm
ebas
erte
inte
rven
-sj
oner
ove
rfor
vol
dstr
au-
mat
iser
te b
arn.
Fort
løpe
nde
eval
ueri
ng
gjen
nom
ege
n st
yrin
gs-
grup
pe o
g gj
enno
m
foku
sgru
ppe
med
bru
ker-
repr
esen
tasj
on
17 Like
man
nsar
beid
for
og
av k
vinn
er fr
a ge
ogra
fisk
e om
råde
r be
rørt
av
kjøn
ns-
lem
lest
else
Kont
aktp
erso
n: s
osio
log
Gw
yn Ø
verl
and,
RV
TS S
ørrv
ts.s
or@
Buf
etat
.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
R
edd
Bar
na, K
vinn
esen
-te
ret (
lavt
ersk
ellti
lbud
for
innv
andr
erkv
inne
r dr
evet
av
innv
andr
erkv
inne
r),
Buf
dir
Tids
rom
: 201
0 og
vid
ere
(Off
entl
ig)
RVTS
Sør
(Sel
ekti
vt)
Kjø
nnsl
emle
stel
se a
v kv
inne
r
(Næ
rmilj
ø/lo
kals
amfu
nn)
Kvi
nner
fra
berø
rte
områ
der
Friv
illig
e kv
inne
r fr
a be
rørt
e om
råde
r op
plæ
res
i und
ervi
snin
g/lik
eman
ns-
arbe
id o
verf
or je
nter
og
kvin
ner
fra
sam
me
språ
k-om
råde
r. D
et o
rgan
iser
es
likem
anns
tref
f og
gjen
-no
mfø
res
unde
rvis
ning
. So
m le
dd i
pros
jekt
et
utar
beid
es e
n in
stru
ksjo
ns-
film
for
språ
kdub
bing
på
flere
spr
åk fo
r å
nå fr
em
til k
vinn
er u
ten
lese
ferd
ig-
hete
r. Te
nkes
å e
rsta
tte
nåvæ
rend
e pa
pirb
aser
te
unde
rvis
ning
smat
erie
ll
Eval
uere
s av
Red
d B
arna
20
11
NKVTS-RappoRT 3-2011
36
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn
Kont
aktp
erso
n:Sa
mar
beid
spar
tner
e:
Tids
rom
:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
18 Han
dleK
raft
O
pplæ
ring
spro
gram
om
bi
stan
d ti
l bar
n un
der
barn
e ver
nets
om
sorg
og
som
er
i ris
iko
for-
elle
r so
m h
ar e
rfar
t vo
ld/o
ver-
grep
Kont
aktp
erso
n: te
amle
der
Mar
tin M
ølsæ
ter,
RVTS
Sør
rvts
.sor
@B
ufet
at.n
o
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
B
ufdi
r
Tids
rom
: U
tvik
les
2011
, tas
i br
uk
fra
2012
(Off
entl
ig)
RVTS
Sør
(Sel
ekti
vt)
Vol
d og
ove
rgre
p m
ot b
arn
i bar
neve
rnin
stitu
sjon
er
(Fag
milj
ø)
alle
ans
atte
i al
le la
ndet
s ba
rnev
erni
nstit
usjo
ner
alle
ans
atte
i B
ufet
ats
fos-
terh
jem
tjene
ster
i la
ndet
Det
uta
rbei
des
et k
ompe
-ta
nseh
evin
gspr
ogra
m s
om
over
fler
e fa
ser
skal
stø
tte
en u
tvik
ling
av a
nsat
tes
hand
lings
kom
peta
nse
i m
øte
med
bar
n so
m e
r i r
isik
oson
en fo
r vo
ld/
over
grep
og
som
er
unde
r ba
rnev
erne
ts o
mso
rg.
prog
ram
met
kom
bine
rer
trad
isjo
nell
unde
rvis
ning
, m
ed e
-læ
ring
s-ba
sert
sel
v-st
udiu
m, w
orks
hops
for
tren
ing
i sam
hand
ling
og
kont
roll
av læ
ring
smål
Eval
uere
s fo
rtlø
pend
e gj
enno
m fø
lgee
valu
erin
g av
foku
sgru
ppe.
Mid
tvei
s ev
alue
res
i for
bind
else
m
ed p
ilotu
tprø
ving
av
prog
ram
met
i re
gi a
v RV
TS
Sør.
Slut
teva
luer
es a
v B
ufdi
r et
ter
nærm
ere
avta
le.
19 Tryg
ge fa
mili
eter
apeu
ter
– un
derv
isni
ng t
il an
satt
e på
fam
iliev
ernk
onto
rer
i re
gion
enKo
ntak
tper
son:
R
agnh
ild L
eite
, rv
ts.s
or@
Buf
etat
.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Tids
rom
: For
tløpe
nde
(Off
entl
ig)
RVTS
Sør
(Sel
ekti
vt)
Vid
ere
vold
sesk
aler
ing
skal
fo
reby
gges
. Sam
tidig
leg-
ges
det s
tor
vekt
på
opp-
læri
ng i
besk
ytte
lses
tilta
k ov
erfo
r vo
ldsu
tsat
te b
arn.
D
ette
ska
l bid
ra ti
l å r
edu-
sere
ris
iko
for
sosi
al a
rv a
v vo
ldsb
ruk
(Fag
milj
ø)
alle
fam
iliev
ernk
onto
rer
i re
gion
enIn
terv
ensj
on i
vold
stru
-ed
e og
vol
dsek
spon
erte
fa
mili
er. D
et d
rives
opp
-sø
kend
e un
derv
isni
ng.
alle
fam
iliev
ernk
onto
rer
besø
kes
av u
nder
vise
re
ette
r av
tale
.
Bru
kerf
ornø
ydhe
tsm
ålin
g
NKVTS-RappoRT 3-2011
37
20 Reg
iona
le fa
gkur
s in
nen
vold
i næ
re r
elas
jone
r
Kont
aktp
erso
n: s
enio
rråd
-gi
ver
Rag
nhild
Lei
te,
RVTS
Sør
rvts
.sor
@B
ufet
at.n
o
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Tids
rom
: Fag
kurs
avh
olde
s to
gan
ger
pr k
alen
derå
r. Ti
ltake
t vid
eref
øres
fore
-lø
pig
uten
tids
begr
ensn
ing
(Off
entl
ig)
RVTS
Sør
(Uni
vers
elt)
Vol
d i n
ære
rel
asjo
ner.
Geo
grafi
sk lo
kalis
erin
g sp
res
utov
er r
egio
nen.
(Fag
milj
ø)
Dag
ssem
inar
er
Åpe
nt fo
r al
le (o
verv
ekt a
v de
ltake
re fr
a ba
rneh
ager
, sk
ole,
hel
se-
og s
osia
ltje-
nest
er s
amt f
rivill
ige
orga
-ni
sasj
oner
)
Ikke
opp
lyst
Ikke
opp
lyst
21 Opp
læri
ngsp
rogr
am o
m
fore
bygg
ing
av s
eksu
elle
ov
ergr
ep i
friv
illig
e or
ga-
nisa
sjon
er
Kont
aktp
erso
n: a
nne-
Lill
Nils
enrv
ts.s
or@
Buf
etat
.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
N
orge
s Id
retts
forb
und
(NIF
), de
t nor
ske
spei
der-
forb
und
(KFU
M, K
FUK
)
Tids
rom
: 20
10–2
011
(Off
entl
ig)
RVTS
Sør
(U
nive
rsel
t)Fo
reby
ggin
g av
sek
suel
le
over
grep
i fr
ivill
ige
orga
ni-
sasj
oner
(Næ
rmilj
ø/lo
kals
amfu
nn)
Lede
re o
g fr
ivill
ige
i id
retts
fore
ning
erLe
dere
og
friv
illig
e i s
pei-
dero
rgan
isas
jone
r
Det
arr
ange
res
oppl
æri
ngs-
prog
ram
ove
r 4
kvel
der
for
lede
re o
g fr
ivill
ige.
I till
egg
gis
hver
klu
bb/
fore
ning
bis
tand
til u
tar-
beid
ing
og im
plem
ente
ring
av
inte
rne
retn
ings
linje
r fo
r hå
ndte
ring
av
seks
uelle
ov
ergr
ep.
Eval
uere
s av
RV
TS S
ør
2011
NKVTS-RappoRT 3-2011
38
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn
Kont
aktp
erso
n:Sa
mar
beid
spar
tner
e:
Tids
rom
:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
22 Opp
læri
ng a
v fo
reld
reve
i-le
dere
i br
uk a
v In
tern
a-ti
onal
Chi
ld D
evel
opm
ent
Prog
ram
me
(IC
DP)
, min
o-ri
tets
vers
jone
n
Kont
aktp
erso
ner:
pat
rick
o
’Lou
ghlin
, RV
TS V
est,
Vib
eke
Hei
tman
og
Kar
i Er
ikst
ein,
Buf
etat
ves
t.
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
B
ufet
at R
egio
n ve
st, f
ag-
team
Ber
gen,
Buf
dir,
Ber
gen
Kom
mun
e.
Tids
rom
: Jun
i 201
0 –
vår
2012
med
mul
ighe
t for
fo
rlen
gels
e.
(Off
entl
ig)
RVTS
Ves
t (S
elek
tivt
) Fo
reby
gge
fysi
sk a
vstr
affe
l-se
i op
pdra
gels
e av
bar
na,
fore
bygg
e tv
angs
ekte
skap
, æ
resr
elat
ert v
old,
sam
t kj
ønns
lem
lest
else
.
(Fag
milj
ø)pr
ofes
jone
lle o
g fr
ivill
ige
som
arb
eide
r m
ed b
arn
og fa
mili
er m
ed e
tnis
ke
min
orite
tsba
kgru
nn: M
ors-
mål
slæ
rere
, tos
pråk
lige
barn
ehag
eass
iste
nter
, an-
satte
på
kris
esen
ter,
tilta
k un
der
Kir
kens
bym
isjo
n,
barn
ever
n, M
otta
ks-
og
kom
peta
nses
ente
ret f
or
flykt
ning
er i
Ber
gen
og p
å as
ylm
otta
k.
6-da
gers
opp
læri
ng i
ICD
p-pr
ogra
mm
et. B
estå
r av
teor
i og
prak
tiske
øve
l-se
r. Fo
kuse
rer
på k
ultu
relle
si
der
ved
omso
rg fo
r ba
rn
og u
ngdo
m. p
rogr
amm
et
legg
er v
ekt p
å å
forb
edre
sa
msp
illet
mel
lom
bar
n og
om
sorg
sgiv
ere
gjen
nom
å
utvi
kle
en s
tøtte
nde
dial
og.
Inne
hold
er o
gså
et s
elvt
re-
ning
spro
gram
som
bes
tår
i 12
gru
ppem
øter
for
fore
l-dr
e m
edm
inor
itets
bakg
runn
. K
an o
gså
få o
pplæ
ring
so
m IC
Dp-
veile
der
med
va
righ
et p
å 8–
9 m
nd.
Eval
uere
s un
der
veis
av
tren
ere
og s
kal s
lutte
valu
-er
es v
åren
201
2 i s
amar
-be
id m
ed B
ufdi
r.
23 2 år
ig v
ider
eutd
anni
ng o
m
vold
og
trau
mat
isk
stre
ss:
tver
rfag
lig fo
rstå
else
og
tilta
k
Kont
aktp
erso
n: V
enke
a.
Joha
nsen
/ Esp
en R
. Jo
hans
son
rvts
@he
lse-
berg
en.n
o+
47
55 9
7 66
95
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
H
øgsk
olen
i B
erge
n (H
IB)
Tids
rom
: per
man
ent k
om-
peta
nseh
evin
g
(Off
entl
ig)
Høg
skol
en i
Ber
gen
(HIB
) og
RV
TS V
est.
Fin
ansi
eres
vi
a st
udie
avgi
ft og
RV
TS-
Ves
t.
(Sel
ekti
vt)
Stud
iet s
kal g
i kom
peta
nse
i arb
eid
med
båd
e of
re fo
r –
og u
tøve
re a
v vo
ld s
amt
trau
mat
isk
stre
ss i
alle
al-
ders
grup
per.
Vol
d i n
ære
re
lasj
oner
har
en
sent
ral
plas
s i s
tudi
et. F
oreb
yg-
gend
e ar
beid
og
psyk
oso-
sial
stø
tte i
et tv
errf
aglig
pe
rspe
ktiv
.
(Fag
milj
ø)
Fagp
erso
ner
som
i si
tt vi
r-ke
møt
er m
enne
sker
som
di
rekt
e er
uts
att f
or v
old,
tr
aum
er, s
elvm
ords
atfe
rd
elle
r re
la te
rte
bela
sten
de
livsh
ende
lser
, sam
t pår
ø-re
nde/
ette
rlat
te o
g ov
ergr
i-pe
re.
Kra
v til
opp
tak
er b
ache
-lo
rgra
d el
ler
tilsv
aren
de i
hels
e- o
g so
sial
fag,
med
i-si
n, p
edag
ogik
k, p
oliti
ar-
beid
og/
elle
r ps
ykol
ogi.
Del
tidst
udiu
m o
ver
2 år
. U
nder
visn
ing
i tre
til fi
re
sam
linge
r hv
ert s
emes
ter,
med
en
vari
ghet
på
tre
elle
r fir
e da
ger
hver
. Tra
di-
sjon
elle
fore
lesn
inge
r og
til
bud
om s
kriv
etre
ning
s-ku
rs. D
et b
lir d
anne
t stu
-di
egru
pper
, sam
t pro
sess
-ve
iledn
ings
grup
per
som
ar
beid
er m
ed e
gen
fagl
ig
utvi
klin
g.
Syst
emat
isk
eval
ueri
ng
gjen
nom
ført
i et
sam
arbe
id
mel
lom
RV
TS V
est o
g H
iB
NKVTS-RappoRT 3-2011
39
24 Opp
bygg
ing
av k
onsu
lta-
sjon
stea
m i
regi
on v
est
Kont
aktp
erso
n: V
enke
a.
Joha
nsen
rvts
@he
lse-
berg
en.n
o+
47
55 9
7 66
95
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Lo
kale
bar
neve
rn, B
ufet
at
og a
ndre
. Ti
dsro
m:
(Off
entl
ig)
RVTS
-Ves
t(S
elek
tivt
)
Fore
bygg
ing
av (y
tterl
iger
e)
vold
og
seks
uelle
ove
rgre
p m
ot b
arn
(Fag
milj
ø)
Bar
neve
rn, h
else
stas
jo-
ner,
BU
p, p
oliti
, og
andr
e so
m g
ir k
onsu
ltasj
on
til b
arne
hage
ansa
tte o
g sk
ole a
nsat
te
opp
læri
ng a
v fa
gper
sone
r i k
onsu
ltasj
onst
eam
slik
at
de
kan
gi k
valit
etsm
es-
sig
god
hjel
p til
sin
mål
-gr
uppe
. Ku
rs fo
r sk
oler
/bar
neha
ger
sam
men
med
kon
sulta
-sj
ons-
team
ene.
Inte
rn e
valu
erin
g so
m
gjen
nom
føre
s av
team
-le
dern
e.
25 Vold
og
over
grep
spro
sjek
t fo
r sk
olen
Kont
aktp
erso
n:
Kje
ll pe
tters
enrv
ts@
hels
e-be
rgen
.no
+ 4
7 55
97
66 9
5
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
RV
TS
Ves
t, B
Upa
Hel
se S
tava
n-ge
r, B
ufet
at, S
tava
nger
–
Sand
nes
– Ti
me
kom
mu-
ner,
Bar
ne hu
set S
tava
nger
Tids
rom
: 200
8–20
11
(Off
entl
ig)
RVTS
Ves
t og
Møl
leha
gen
skol
esen
ter,
Stav
ange
r
(Uni
vers
elt)
Fo
reby
gge
at e
leve
r ve
d sk
olen
leve
r m
ed v
old
/ ov
ergr
ep o
g fo
reby
gge
at
skol
en s
tår
alen
e I a
rbei
det
og u
ten
tilta
k fo
r el
even
e
(Fag
milj
ø)
Lære
rne
får
hand
lings
- ko
mpe
tans
e sl
ik a
t de
bedr
e ka
n bi
stå
vold
s-ut
satte
ele
ver.
Ved
at M
ølle
hage
n fo
rest
år
kom
peta
nseh
evin
g fo
r læ
rern
e på
and
re s
kole
r i R
ogal
and
vil d
ette
ogs
å ko
mm
e el
ever
ved
dis
se
skol
ene
til g
ode.
pros
jekt
er k
nytte
t til
unde
r-vi
snin
gen.
Utv
iklin
g av
sa
mha
ndlin
gsru
tiner
. a
rran
gere
kon
fera
nser
.Ko
mpe
tans
ehev
ing
av
ansa
tte v
ed s
kole
sent
eret
(e
kste
rne
og in
tern
e ku
rs
og k
onfe
rans
er)
Kurs
rekk
e fo
r an
dre
skol
er.
Møl
leha
gen
skol
esen
ter
ved
pros
jekt
lede
r K
jell
pet-
ters
en, j
uni 2
011
NKVTS-RappoRT 3-2011
40
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn
Kont
aktp
erso
n:Sa
mar
beid
spar
tner
e:
Tids
rom
:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
26 Agg
ress
ion
Rep
lace
men
t Tr
aini
ng –
ART
Kont
aktp
erso
n: V
enke
a.
Joha
nsen
rvts
@he
lse-
berg
en.n
o+
47
55 9
7 66
95
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
G
runn
skol
er, a
RT s
ente
-re
t ved
Dia
konh
jem
met
s hø
ysko
le R
ogal
and
Tids
rom
: Kon
tinue
rlig
.
(Off
entl
ig)
RVTS
Ves
t RV
TS o
rgan
iser
er, a
RT
sent
eret
und
ervi
ser
lære
re,
skol
er i
Ber
gens
områ
det
driv
er g
rupp
er
(Uni
vers
elt)
Vol
d m
ed b
arn
og u
nge
som
utø
vere
(Fag
milj
ø)Læ
rere
i gr
unns
kole
n o
pplæ
ring
av
lære
re i
grun
nsko
len
til å
bli
aRT
-tr
ener
e og
opp
følg
ing
av
diss
e læ
rern
e.
Nye
tren
ere
utda
nnes
2
gang
er i
året
, vei
ledn
ing
til e
ksis
tere
nde
tren
ere
2
gang
er i
året
Eval
ueri
ng 2
gan
ger
i åre
t i s
amar
beid
med
aRT
kon
-ta
kter
i by
dele
r
27 Vid
ereu
tdan
ning
om
vol
d i
nære
rel
asjo
ner
og a
ggre
-sj
onsp
robl
emat
ikk
– 30
st
udie
poen
g.
Kont
aktp
erso
n:
Jens
Sal
amon
sen
RVTS
@un
n.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
H
øgsk
olen
i N
arvi
k og
U
nive
rsite
tet i
Bod
ø
Tids
rom
: Kon
tinue
rlig
si
den
2008
(Off
entl
ig)
RVTS
Nor
d og
Høg
skol
en
i Nar
vik.
Utd
anni
ngen
fin
ansi
eres
via
stu
diea
vgift
. RV
TS b
idra
r m
ed o
rgan
ise-
ring
av
unde
rvis
ning
stilb
u-de
t og
med
fore
lese
re.
Kan
ben
ytte
s so
m m
odul
i m
aste
rgra
dsst
udie
t ved
U
nive
rsite
tet i
Bod
ø.
(Uni
vers
elt)
Vol
d i n
ære
rel
asjo
ner
gjen
nom
sty
rkin
g av
fag-
folk
s ko
mpe
tans
e
(Fag
milj
ø)
Fagf
olk
i offe
ntlig
og
priv
at
virk
som
het s
om ø
nske
r ko
mpe
tans
ehev
ing
på
tem
aom
råde
t vol
d i n
ære
re
lasj
oner
. Utd
anni
ngen
re
krut
tere
r st
uden
ter
fra
tjene
stea
ppar
atet
i ko
m-
mun
al o
g st
atlig
vir
ksom
-he
t.
Et o
vero
rdne
t per
spek
tiv i
utda
nnin
gen
er v
iktig
hete
n av
tidl
ig id
entifi
kasj
on o
g tid
lig in
terv
ensj
on i
forh
old
til v
old
i næ
re r
elas
jone
r. Ko
mpe
tans
eutv
iklin
g i
trau
mef
orst
åels
e og
tidl
ig-
fase
trau
meb
ehan
dlin
g er
og
så v
ektla
gt. I
ulik
e te
ma-
bolk
er v
ektle
gges
kom
pe-
tans
eutv
iklin
g i a
rbei
d m
ed d
em s
om e
r vi
tne
til
– , u
tsat
t for
–, e
ller
utøv
er
vold
. St
udie
t inn
ehol
der
bidr
ag
fra
alle
fagt
eam
ene
i RV
TS
Nor
d, o
g er
org
anis
ert m
ed
opps
tart
i hø
stse
mes
tere
t og
eks
amen
i vå
rsem
este
-re
t åre
t ette
r.
Eval
ueri
ng g
jenn
omfø
-re
s år
lig i
et s
amar
beid
m
ello
m R
VTS
Nor
d og
H
øgsk
olen
i N
arvi
k.
NKVTS-RappoRT 3-2011
41
28 Opp
læri
ngsp
rogr
am fo
r sk
olee
leve
r om
fam
ilie-
vold
.
Kont
aktp
erso
n M
agne
Rau
ndal
en, S
ente
r fo
r kr
isep
syko
logi
, Ber
gen.
Te
l: +
47
55 5
9 61
80
Tids
rom
: Bok
en b
le la
nser
t i 2
008.
(Pri
vat
bidr
ag/f
rivi
llig
orga
ni sa
sjon
)B
oken
er
skre
vet
av
Mag
ne R
aund
alen
, Sen
ter
for
kris
e psy
kolo
gi, B
erge
n og
Jon-
Håk
on S
chul
tz,
Nas
jona
lt k
unns
kaps
sent
er
om v
old
og t
raum
atis
k st
ress
.
I 200
8 se
ndte
Bar
ne o
g Li
ke st
illin
gsde
part
emen
tet
boke
n ut
til a
lle la
ndet
s kr
ises
entr
e.
(Uni
vers
elt/
indi
kert
)N
år b
oken
bru
kes
i sko
len
som
et u
nder
visn
ings
opp-
legg
er
det f
oreb
yggi
ng p
å un
iver
selt
nivå
: ele
vene
sk
al læ
re o
m fa
mili
evol
d,
om å
rsak
er, h
vem
en
skal
va
rsle
og
hvor
dan
en k
an
få h
jelp
i et
terk
ant.
Når
bok
en b
ruke
s so
m e
t ut
gang
spun
kt fo
r sa
mta
le
med
bar
n so
m e
r ut
satt
for
fam
iliev
old
er fo
reby
g-gi
ngen
på
et in
dike
rt n
ivå.
B
arna
ska
l få
hjel
p til
å
fors
tå s
itua s
jone
n de
be-
finne
r se
g i,
fors
tå å
rsak
er
til fa
mili
evol
d og
hvi
lken
hj
elp
de n
å ha
r til
gang
til.
(Sto
rsam
funn
et/i
ndiv
id-
nivå
)B
oken
har
to m
ålgr
uppe
r:
1) a
lle b
arn
i sko
len
2) B
arn
utsa
tt fo
r fa
mili
e-vo
ld.
Bok
en s
kiss
erer
en
mal
fo
r hv
orda
n an
satte
på
kris
esen
tre
kan
innl
ede
sam
tale
r m
ed b
erør
te b
arn
om h
vorf
or d
e er
på
kris
e-se
ntre
. Bok
en g
ir in
nspi
ll til
hvo
rdan
en
kan
fork
lare
fa
mili
evol
d fo
r ba
rn.
Høy
tlesn
ing
og u
tgan
gs-
punk
t for
sam
tale
r. B
oken
er
eval
uert
i en
m
aste
r opp
gave
ved
U
nive
rsite
tet i
osl
o:
Øve
rli,
Siv
June
& In
gvild
Ø
sevi
k (2
010)
Bar
n på
kri
sese
nter
: tilt
aks-
pakk
en «
Hje
lp p
appa
slå
r»
som
et h
jelp
emid
del f
or
vold
suts
atte
bar
n. In
stitu
tt fo
r sp
esia
lped
agog
ikk,
U
nive
rsite
tet i
osl
o.
29 Veile
der
om r
egel
verk
, ro
ller
og a
nsva
r kn
ytte
t ti
l kj
ønns
lem
lest
else
Kont
akt:
Gei
r B
orge
n ge
ir.bo
rgen
@nk
vts.
unira
nd.
no ww
w.n
kvts
.no
(Off
entl
ig)
Bar
ne-,
like
still
ings
- og
in
klud
erin
gsde
part
emen
-te
t og
Hel
se-
og o
mso
rgs-
depa
rtem
ente
t
(Sel
ekti
vt)
Fore
bygg
e kj
ønns
lem
les-
tels
e ve
d å
bidr
a til
økt
be
viss
thet
og
kunn
skap
. G
i vei
ledn
ing
om h
va d
en
enke
lte tj
enes
te k
an e
ller
skal
gjø
re v
ed b
ekym
ring
fo
r at
en
jent
e st
år i
fare
fo
r –
elle
r ha
r bl
itt k
jønn
s-le
mle
stet
.
(Fag
milj
ø)pr
imæ
rt e
n ju
ridi
sk v
eile
-de
r fo
r he
lse
og b
arne
vern
-tje
nest
en.
Vei
lede
ren
besk
river
an-
svar
et s
om h
else
tjene
sten
, ba
rnev
ernt
jene
sten
og
po-
litie
t har
, slik
at o
gså
andr
e in
stan
ser
vet h
vor
man
ska
l he
nven
de s
eg. T
aush
ets-
plik
t og
oppl
ysni
ngsp
likt e
r eg
ne te
ma
i vei
lede
ren
Inge
n ev
alue
ring
30 Styr
ke k
ompe
tans
e ho
s fa
gfol
k so
m a
rbei
der
med
m
inor
i tet
sfam
ilier
Kont
aktp
erso
n:o
laf.h
auge
n@kr
istia
nsan
d.ko
mm
une.
noSa
mar
beid
spar
tner
e: IM
DI
Tids
rom
:
(Off
entl
ig)
Kri
stia
nsan
d ko
mm
une
(Sel
ekti
vt)
Bid
ra ti
l at v
oksn
e so
m
kom
mer
i ko
ntak
t med
mi-
nori
tets
barn
og
unge
kla
rer
å id
entifi
sere
vol
d, k
jønn
s-le
mle
stel
se o
g tv
angs
gifte
. B
li kj
ent m
ed h
vera
ndre
s ko
mpe
tans
e. G
jøre
rik
tige,
fa
glig
om
fore
nte
avgj
ø-re
lser
(Fag
milj
ø)V
oksn
e so
m jo
bber
med
m
inor
itets
barn
og
unge
på
egen
hje
mm
eare
na
Form
idlin
g av
kom
peta
nse
rette
t mot
sys
tem
er o
g st
rukt
urer
i K
rist
ians
and
kom
mun
e
Ikke
avk
lart
NKVTS-RappoRT 3-2011
42
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn
Kont
aktp
erso
n:Sa
mar
beid
spar
tner
e:
Tids
rom
:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
31 Kons
ulta
sjon
stea
met
vol
d og
sek
suel
le o
verg
rep
Kont
aktp
erso
n:G
eorg
.Bre
ivik
@H
auge
-su
nd.k
omm
une.
noEl
len.
andr
eass
en2@
bufe
-ta
t.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Buf
etat
Hau
gesu
nd,
Hau
gesu
nd s
juke
hus,
fa
mili
e ver
nkon
tore
t, po
litie
t I H
auge
sund
, he
lses
øste
r I H
auge
sund
Tids
rom
: per
man
ent
(Off
entl
ig)
Buf
etat
Hau
gesu
nd,
(Sel
ekti
vt)
Gi r
åd o
g ve
iledn
ing
til
inst
anse
r og
fagm
iljø
som
ar
beid
er m
ed e
ller
har
mis
tank
e om
vol
d og
ove
r-gr
ep i
kom
mun
ene.
(Fag
milj
ø)o
ffent
lig a
nsat
te s
om jo
b-be
r m
ed b
arn,
og
som
har
be
kym
ring
om
bar
n ka
n væ
re u
tsat
t for
vol
d el
ler
seks
uelle
ove
rgre
p
Kons
ulta
sjon
stea
met
møt
es
en d
ag i
mån
eden
. Tea
met
ka
n i t
illeg
g m
øte
på s
ko-
ler,
barn
ehag
er e
ller
hels
e-st
asjo
ner
ette
r be
hov
Inge
n ev
alue
ring
32 Kur
s og
opp
date
ring
er.
Dag
ssem
inar
om
vol
d og
ov
ergr
epKo
ntak
tper
son:
Lars
.ivar
.gru
nnal
eite
@po
-lit
iet.n
oSa
mar
beid
spar
tner
e:H
auge
sund
kom
mun
e Te
am m
ed B
arne
vern
, po
liti,
fam
iliev
ern,
vok
sen-
psyk
iatr
i og
hels
esøs
ter
(Off
entl
ig)
Buf
etat
v/
rådg
iver
for
fagt
eam
ene
(Sel
ekti
vt)
Fore
bygg
e ny
e til
felle
r av
vo
ld o
g ov
ergr
ep, f
ore-
bygg
e se
nska
der
(Fag
milj
ø)In
stan
ser
og fa
gmilj
ø so
m
arbe
ider
med
elle
r ha
r m
ista
nke
om v
old
og o
ver-
grep
i ko
mm
unen
e.
Dag
ssem
inar
for
aktu
elle
in
stitu
sjon
er G
i råd
og
veile
dnin
g til
inst
anse
r og
fa
ggru
pper
.
Ikke
opp
lyst
NKVTS-RappoRT 3-2011
43
33 UN
DER
VIS
NIN
G O
G
KU
NN
SKA
PSFO
RM
ID-
LIN
G –
sin
nem
estr
ing
a: S
inne
mes
trin
g B
røse
tmod
elle
n. K
ogni
tivt
be
hand
lings
prog
ram
for
vold
sutø
vere
i næ
re r
ela-
sjon
er.
Kont
aktp
erso
n: S
tig Ja
rw-
son
stig
.jarw
son@
stol
av.n
o
B: S
inne
mes
trin
g, fe
ngse
ls-
prog
ram
met
. Ko
ntak
tper
son:
M
eret
e B
erg
Nes
set :
m
eret
e.be
rg.n
esse
t@st
olav
.no Sa
mar
beid
spar
tner
e:
Hel
sedi
rekt
orat
et, a
lle
Reg
iona
le R
VTS
, Nor
sk
fore
ning
for
kogn
itiv
tera
pi.
Tids
rom
: Kon
tinue
rlig
(Off
entl
ig)
St. O
lavs
Hos
pita
l, av
d B
røse
t Ko
mpe
tans
esen
ter
for
sikk
erhe
ts-,
feng
sels
-,
og r
etts
psyk
iatr
i. H
else
M
idt
– N
orge
Nas
jona
l im
plem
ente
ring
av
Sin
nem
estr
ing
– B
røse
t-m
odel
len
er fi
nans
iert
av
Hel
sedi
rekt
orat
et
akk
redi
tert
for
krim
inal
-om
sorg
en 2
009.
(Uni
vers
elt)
Vol
d i n
ære
rel
asjo
ner
som
en
del a
v re
gjer
inge
ns
hand
lings
plan
» V
ende
-pu
nkt 2
008–
2011
»
(Fag
milj
ø)Tv
errf
aglig
utd
anni
ng.
Fagp
erso
nell
som
arb
eide
r m
ed v
olds
utøv
ere;
fam
i-lie
vern
kont
or, k
omm
unal
e tje
nest
er /
barn
ever
n, p
sy-
kiat
ri, k
rim
inal
omso
rg.
Utd
anni
ngsp
rogr
amm
et
beny
ttes
av u
like
tjene
ster
so
m s
kal i
verk
sette
be-
hand
lings
prog
ram
met
i si
tt tje
nest
eapp
arat
.
Gru
ppeb
aser
t opp
læri
ng
i beh
andl
ings
met
odik
k,
med
2 s
amlin
ger
pr s
e-m
este
r ov
er 3
sem
este
r. In
nfør
ings
sem
inar
i ko
gni-
tiv te
rapi
med
avs
lutte
nde
eksa
men
. opp
følg
ing
og
veile
dnin
g av
tera
peut
er
gjen
nom
net
tver
kstr
eff.
Eval
uere
s av
NK
VTS
fra
høst
en 2
011
NKVTS-RappoRT 3-2011
44
Tabe
ll 2:
For
ebyg
ging
gje
nnom
hje
lpet
iltak
/beh
andl
ing/
selv
hjel
p/m
eglin
g
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn:
Ko
ntak
tper
son:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Ti
dsro
m:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
34 RO
SA-p
rosj
ekte
tFo
reby
gge
og b
ekje
mpe
ha
ndel
med
kvi
nner
. Hje
l-pe
tilta
k og
nas
jona
l kri
se-
og in
form
asjo
nste
lefo
n
2005
– på
gåen
de p
rosj
ekt.
Kont
aktp
erso
n:
Dag
lig le
der
Mild
rid
Mik
-ke
lsen
Sam
arbe
id m
ed: K
rise
sen-
tren
e, S
orop
timis
tene
, TL-
desi
gn, U
NE,
UD
I, Io
M,
Koor
dine
ring
s-en
hete
n fo
r of
re fo
r m
enne
skeh
ande
l, po
litie
t, pR
o s
ente
ret,
Kir
kens
Bym
isjo
n
(Fri
villi
g or
gani
sasj
on)
Kri
sese
nter
sekr
etar
iate
t på
op
pdra
g fr
a Ju
stis
depa
rte-
men
tet
http
://w
ww
.kri
sese
nter
.co
m/s
ekre
tari
atet
/aar
s-m
eldi
ng/R
oSa
_aar
srap
-po
rt-2
010.
(Ind
iker
tFo
reby
gge
og b
ekje
mpe
ha
ndel
med
kvi
nner
(Ind
ivid
nivå
og
Fagm
iljø)
Kvi
nner
uts
att f
or m
enne
s-ke
hand
elKo
ordi
nere
og
sikr
e op
p-ho
ldss
tede
r m
ed ti
lgan
g til
nø
dven
dig
bist
and
og in
-fo
rmas
jon
til k
vinn
er u
tsat
t fo
r m
enne
skeh
ande
l, sa
mt
gi v
eile
dnin
g og
info
rma-
sjon
ove
rfor
de
ansa
tte p
å bo
sted
ene.
.
Eval
uert
av
NTN
U S
am-
funn
sfor
skni
ng, i
sam
ar-
beid
med
Høg
skol
en i
Sør-
Trøn
dela
g (H
iST)
http
://w
ww
.ros
a-he
lp.n
o/pd
f/ra
ppor
tRos
a-ev
alue
ring
NKVTS-RappoRT 3-2011
45
35 Konfl
iktr
åd
Kont
aktp
erso
n na
sjon
alt:
Siri
Kem
eny
Siri
.Kem
eny@
konfl
iktr
aade
t.no
tlf 2
2 03
25
18.
A: F
rivi
llige
, tilr
ette
lagt
e sa
mta
ler
og/e
ller
stor
-m
øter
run
dt v
oksn
e og
ba
rn s
om e
r be
rørt
e av
vo
ld i
nære
rel
asjo
ner
(Kon
flik
tråd
et i
Sør-
Trøn
-de
lag)
Kont
aktp
erso
n: p
rosj
ekt-
lede
r G
uro
ang
ell G
imse
, tlf
. 22
03 2
5 68
(Off
entl
ig)
Konfl
iktr
åden
e i N
orge
Ko
nflik
tråd
ene
er e
n st
at-
lig o
rgan
isas
jon
med
22
regi
onal
e ko
ntor
er, o
g et
ov
eror
dnet
sek
reta
riat
og
har
dire
ktor
atsf
unks
jon
unde
r Ju
stis
depa
rtem
ente
t.
Ekse
mpl
er p
å lo
kale
akt
i-vi
tete
r:
A: K
onfl
iktr
ådet
i Sø
r-Tr
ønde
lag
(Ind
iker
t)Fo
reby
gge
gjen
take
lse
av
vold
/ ove
rgre
p sa
mt f
ore-
bygg
e vo
lden
s ps
ykis
ke
kons
ekve
nser
Hin
dre
eska
leri
ng a
v en
kon
flikt
gje
nnom
ko
nflik
tråd
s-be
hand
ling.
V
olds
sake
r ut
gjør
den
st
ørst
e sa
kska
tego
rien
, og
inkl
uder
er b
l.a. s
aker
som
om
hand
ler
vold
i næ
re
rela
sjon
er.
Mål
et e
r be
dre
ivar
eta-
kels
e av
ofr
ene,
bea
rbei
-de
lse
av ti
llits
brud
d og
sk
aded
e re
la sj
oner
, sam
t m
obili
seri
ng a
v pr
ivat
e og
offe
nt lig
e ne
ttver
k fo
r ko
nstr
uktiv
t sam
arbe
id
om fr
emtid
en, d
er d
ette
er
ønsk
elig
elle
r nø
dven
dig.
(Ind
ivid
/Rel
asjo
n/
Næ
rmilj
ø)Ko
nflik
tråd
et h
enve
nder
se
g til
hel
e be
folk
ning
en.
Sent
rale
mål
grup
per
er
ofre
, gje
rnin
gspe
rson
er
og a
ndre
som
er
berø
rt
av v
old
i næ
re r
elas
jone
r (b
arn,
søs
ken,
onk
el, t
ante
, na
bo, v
enni
nne
sam
t an
satte
i hj
elpe
tjene
ster
). D
e fle
ste
gjer
ning
sper
so-
nene
er
unge
gut
ter
mel
-lo
m 1
5 og
17
år.
Konfl
iktr
åden
e be
hand
ler
både
siv
ile s
aker
og
stra
ffe-
sake
r.
prøv
e ut
friv
illig
bru
k av
til
rette
lagt
e sa
mta
ler
og/
elle
r st
orm
øter
run
dt
voks
ne o
g ba
rn s
om e
r be
rørt
e av
vol
d i n
ære
re
lasj
oner
, tilb
ud o
m å
dis
-ku
tere
de
prak
tiske
følg
er
av b
esøk
sfor
bud,
ska
pe e
n ar
ena
for
dial
og o
m fø
lel-
sesm
essi
ge k
onse
kven
ser
av s
traf
fbar
e ha
ndlin
ger,
ansv
ar, t
illits
brud
d, e
vent
u-el
l fre
mtid
ig r
elas
jon,
felle
s ba
rn m
.m. F
ornæ
rmed
e sk
al s
tyrk
es i
å ta
var
e på
se
g se
lv o
g si
n fr
emtid
gj
enno
m ti
lret
tela
gt d
ia-
log
med
vol
dsut
øver
. En
rein
tegr
erin
g av
par
tene
til
dere
s næ
rmilj
ø er
vik
tig i
fore
bygg
ende
per
spek
tiv
mot
nye
lovb
rudd
.
Konfl
iktr
åden
e i
Nor
ge e
r ev
alue
rt a
v N
ordl
ands
fors
k nin
g i
2009
. NF-
rapp
ort n
r. 14
/200
9. IS
BN
-nr.:
080
5-44
60. w
ww
.nor
dlan
ds-
fors
k nin
g.no
NTN
U S
amfu
nnsf
orsk
ning
pu
blis
erte
eva
luer
ing
av
pros
jekt
et fo
r Ko
nflik
t råd
et
i Sør
-Trø
ndel
ag, i
mai
20
11 h
ttp://
ww
w.n
tnus
am-
funn
sfor
skni
ng.n
o/pu
blik
a-sj
on.a
spx?
id=
959d
ff99-
45a2
-4ad
f-80
65-6
785b
f646
5b6&
them
eove
rrid
e=D
efau
lt
and
re p
rosj
ekte
r ha
r ku
n lo
kal e
valu
erin
g el
ler
det
er ik
ke o
pply
st n
oe o
m
det.
B: U
tprø
ving
av
tilr
ette
-la
gte
sam
tale
r i s
aker
der
de
t er
ilag
t be
søks
forb
ud
(Kon
flik
tråd
et i
Osl
o og
A
kers
hus)
Kont
aktp
erso
n:pr
osje
ktle
der
Kje
rsti
Lillo
e-o
lsen
, 22
03 2
5 40
B: K
onfl
iktr
ådet
i O
slo
og
Ake
rshu
s. a
sker
og
Bæ
rum
po
litid
istr
ikt e
r pr
osje
kt-
delta
ger.
Dis
kute
re d
e pr
aktis
ke
følg
ene
av b
esøk
sfor
bud.
Fo
rnæ
rmed
e sk
al s
tyrk
es
til å
ta v
are
på s
eg o
g si
n fr
emtid
gje
nnom
dia
log
med
vol
dsut
øver
der
det
er
ilagt
bes
øksf
orbu
d. B
idra
til
at p
arte
ne få
r en
fred
e-lig
ere
gjen
nom
føri
ng a
v be
søks
forb
udet
. Det
te k
an
hind
re n
ye v
olde
lige
hen-
dels
er m
ello
m p
arte
ne.
Dia
logm
øter
, fam
ilier
åd/
stor
møt
er e
r se
ntra
le m
øte-
form
er. D
et s
entr
ale
er å
im
øtek
omm
e pa
rten
e de
r de
sel
v er
i pr
oses
sen,
i fo
rhol
d til
den
kon
kret
e m
øtef
orm
en s
om s
kal
beny
ttes.
Res
tora
tive
Just
ice-
tank
e-ga
ng p
rege
r pr
oses
sene
. D
e so
m e
r be
rørt
(ikk
e ba
re h
oved
part
ene)
møt
es
for
å fin
ne e
n lø
snin
g på
si
tuas
jone
n.
NKVTS-RappoRT 3-2011
46
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn:
Ko
ntak
tper
son:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Ti
dsro
m:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
C: T
ilret
tela
gte
sam
tale
r m
ello
m p
arte
r i s
aker
som
om
hand
ler
vold
Kont
aktp
erso
nEt
hel F
jellb
akk
m
obil:
976
7459
4
Tids
rom
: Kon
flikt
råde
ne
gene
relt
er p
erm
anen
te
tilbu
d.pr
osje
kter
og
fors
øk e
r av
be
gren
set k
arak
ter,
f.eks
. 2
år.
C: K
onfl
iktr
ådet
i Ø
stfo
ldPr
osje
ktei
er: J
ustis
- og
po
litid
epar
tem
ente
t
Jfr. t
iltak
22
og 2
3 i
Reg
jeri
ngen
s ha
ndlin
gs-
plan
mot
vol
d i n
ære
rel
a-sj
oner
200
8–20
11
Skap
e en
are
na h
vor
det
åpne
s fo
r di
alog
om
kon
-se
kven
sene
av
stra
ffbar
e ha
ndlin
ger,
ansv
ar, t
illits
-br
udd,
frem
tidig
rel
asjo
n,
felle
s ba
rn m
.m. F
oreb
ygge
yt
terl
iger
e ko
nflik
ter.
Mob
ilise
ring
av
priv
ate
og o
ffent
lige
nettv
erk
for
kons
truk
tivt s
amar
beid
om
fr
emtid
en
Når
det
ileg
ges
besø
ksfo
r-bu
d gi
s de
t sam
tidig
tilb
ud
om ti
lret
tela
gt s
amta
le
mel
lom
par
tene
. Det
er
et
vikt
ig p
rins
ipp
at s
aken
e ov
erse
ndes
kon
flikt
råde
t m
ed e
n ga
ng b
esøk
sfor
bu-
det i
legg
es. D
et e
r fr
ivill
ig
for
begg
e pa
rter
om
de
ønsk
er å
ben
ytte
seg
av
tilbu
det.
Eval
uert
av
ann
Kri
stin
Ei
de o
g H
ege
Gje
rtse
n,
Nor
dlan
dsfo
rskn
ing
2009
.M
ed!
elle
r ? V
irkn
inge
r av
, og
utfo
rdri
nger
ved
, gj
enop
pret
tend
e re
tt so
m
alte
rnat
iv e
ller
supp
lem
ent
til s
traf
f. (N
F-ra
ppor
t nr.
14/2
009.
ISB
N-n
r.: 0
805-
4460
). w
ww
.nor
dlan
ds-
fors
knin
g.no
NTN
U S
amfu
nnsf
orsk
ning
pu
blis
erte
eva
luer
ings
rap-
port
en i
mai
201
1. h
ttp://
ww
w.n
tnus
amfu
nnsf
ors-
knin
g.no
/pub
likas
jon.
aspx
?id=
959d
ff99-
45a2
-4a
df-8
065-
6785
bf64
65b6
&th
emeo
verr
ide=
Def
ault
pros
jekt
et a
nbef
ales
vid
e-re
ført
med
sik
te p
å å
gjør
e de
t til
et p
erm
anen
t tilb
ud
og /e
ller
impl
emen
tere
m
etod
en i
det e
tabl
erte
st
raffe
syst
emet
.Ku
n lo
kal e
valu
erin
g.
NKVTS-RappoRT 3-2011
47
36
Enes
amta
ler
med
ung
dom
m
ed v
olds
prob
lem
– s
in-
nem
estr
ings
tilb
ud
Kont
aktp
erso
n:B
jørn
Løv
land
, Te
l 22
34 0
9 50
(Fri
villi
g or
gani
sasj
on)
Ref
orm
– r
essu
rsse
nter
for
men
n
Ref
orm
er
en s
tifte
lse
som
m
otta
r gr
unnfi
nans
ieri
ng
fra
BLD
og
pros
jekt
finan
-si
erin
g fr
a an
dre
bidr
ags-
yter
e
Tilb
udet
fina
nsie
res
pri-
mæ
rt fr
a ek
ster
ne b
idra
gs-
yter
e (N
aV,
bar
neve
rnet
os
v.).
Sam
tale
ne g
jenn
om-
føre
s i o
slo.
(Ind
iker
t)Fo
reby
ggin
g av
vol
d i
nære
rel
asjo
ner
gjen
nom
å
endr
e vo
ldel
ig a
tferd
(ind
ivid
nivå
)M
ålgr
uppe
r er
ung
dom
so
m h
ar e
t vol
dspr
oble
m
og s
om u
tøve
r vo
ld,
prim
ært
mot
fam
ilie
og
kjæ
rest
e, m
en o
gså
mot
an
dre
pers
oner
. Tilb
udet
re
ttes
mot
ung
dom
som
er
mot
iver
t til
å gå
i sa
mta
ler
for
å en
dre
den
vold
elig
e at
ferd
en.
Indi
vidu
alte
rapi
som
inte
-gr
erer
fire
ulik
e til
nær-
min
ger:
psy
koed
ukat
iv
arbe
idsf
orm
, klie
ntse
ntre
rt
met
odik
k, v
olds
pers
pekt
iv
og «
ungd
omm
ens
vold
s-pr
osje
kt».
Sam
tale
tilbu
det
stre
kker
seg
fra
2 m
åned
er
til 1
år.
Det
er
ikke
bev
ilget
mid
ler
til e
kste
rn e
valu
erin
g av
til
take
ne.
Ref
orm
gje
nnom
føre
r je
vn-
lig in
tern
eva
luer
ing
gjen
-no
m ti
lbak
emel
ding
fra
delta
kere
og
part
nere
. I t
illeg
g sø
kes
det o
m
mid
ler
til å
kun
ne fo
reta
en
eks
tern
uav
heng
ig e
va-
luer
ing.
37 A: B
ehan
dlin
gsti
lbud
til
vold
sutø
vere
– S
inne
mes
t-ri
ng
Kont
aktp
erso
n :
Bjø
rn L
øvla
nd,
Tel 2
2 34
09
50
Sam
arbe
id:
I osl
o gj
enno
mfø
rer
Ref
orm
sin
nem
estr
ings
til-
bude
t ale
ne, p
å Su
nnm
øre
i sam
arbe
id m
ed fa
mili
e-ve
rnko
ntor
et i
Åle
sund
(Fri
villi
ge o
rgan
isas
jone
r og
off
entl
ige
inst
anse
r)A
: Ref
orm
– r
essu
rsse
n-te
r fo
r m
enn.
Fin
ansi
eres
fr
a gr
unnb
evilg
ning
, fra
pr
osje
ktm
idle
r fr
a B
arne
-,
ungd
oms-
og
fam
ilied
irek
-to
rate
t (B
ufdi
r), f
ra p
rivat
e bi
drag
syte
re o
g eg
enan
del
fra
klie
nten
e
(Ind
iker
t)a
: Mål
setti
ngen
er
at
den
enke
lte d
elta
ker
skal
m
estr
e si
tt si
nne
på e
n ko
nstr
uktiv
og
god
måt
e gj
enno
m å
ers
tatte
usu
nne
hand
lings
alte
rnat
iver
med
su
nne.
Med
usu
nne
hand
-lin
gsal
tern
ativ
er m
enes
fo
rmer
for
vold
og
anne
n ut
ager
ing
elle
r un
dert
ryk-
king
.
(Ind
ivid
nivå
)a
: Men
n so
m u
tøve
r vo
ld
elle
r ut
ager
er s
itt s
inne
m
ot a
ndre
, mot
ting
elle
r m
ot s
eg s
elv
og/e
ller
som
un
dert
rykk
er s
itt s
inne
.
a: G
rupp
eter
api s
om in
te-
grer
er fi
re u
like
tilnæ
rmin
-ge
r (s
om i
nr
. 35)
, men
med
avm
akt-
pers
pekt
iv s
om d
en fj
erde
til
nærm
inge
n. T
erap
ien
best
år a
v to
gru
ppet
ilbud
, et
sin
ne-m
estr
ings
kurs
ove
r 15
sam
linge
r og
en
åpen
gr
uppe
for
de s
om ø
nske
r å
fort
sette
ette
r ku
rset
.
a: D
et e
r ik
ke b
evilg
et
mid
ler
til å
kun
ne fo
reta
ek
ster
n ev
alue
ring
av
tilta
kene
. Ref
orm
gje
n-no
mfø
rer
jevn
lig in
tern
ev
alue
ring
gje
nnom
tilb
a-ke
mel
ding
fra
delta
kere
og
part
nere
. I t
illeg
g sø
kes
det o
m
mid
ler
til å
kun
ne fo
reta
en
eks
tern
uav
heng
ig e
va-
luer
ing.
B-1
: Sin
nem
estr
ing
Brø
set-
m
odel
len
Kont
aktp
erso
n:
Stig
Jarw
son
stig
.jarw
son@
stol
av.n
o el
ler
Roa
r B
erg,
ro
ar.b
erg@
stol
av.n
o
Tids
rom
: per
man
ent
B: S
t. O
lavs
Hos
pita
l, av
d.
Brø
set
Kom
peta
nses
ente
r fo
r si
kker
hets
-, fe
ngse
ls-,
og
ret
tsps
ykia
tri.
Hel
se
Mid
t-N
orge
. Fin
ansi
ert a
v H
else
fore
take
t.
B: V
old
i næ
re r
elas
jone
r so
m e
n de
l av
hand
lings
-pl
anen
«V
ende
punk
t 200
8 –
2011
»
B: V
olds
utøv
ere
av b
egge
kj
ønn
som
friv
illig
øns
ker
beha
ndlin
gstil
bude
t.
B: K
ogni
tiv g
rupp
ebe-
hand
ling
34 ti
mer
. To
tera
peut
er, 4
–6 d
elta
kere
i gr
uppe
n.
B: N
KV
TS fr
a hø
sten
20
11Fe
ngse
lspr
ogra
mm
et
gjen
nom
Kri
min
alom
sor-
gens
Sen
tral
e Fo
rval
tnin
g in
nen
2014
.
NKVTS-RappoRT 3-2011
48
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn:
Ko
ntak
tper
son:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Ti
dsro
m:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
B-2
: Fen
gsel
spro
gram
met
Kont
aktp
erso
n M
eret
e B
erg
Nes
set:
mer
ete.
berg
.nes
-se
t@st
olav
.no
elle
r ann
e M
eisi
ngse
tan
ne.m
eisi
ngse
t@st
iola
v.no Sa
mar
beid
med
: H
else
dire
ktor
atet
, RV
TS
Mid
t
C: S
inne
mes
trin
gsgr
uppe
r – B
røds
ethm
odel
len
Kont
aktp
erso
n:
Turi
d a
aser
ød
Tele
fon:
55
97 6
6 95
D: S
amta
ler
om v
old
og
sinn
e i n
ære
rel
asjo
ner/
sinn
emes
trin
g
Kont
aktp
erso
n:R
eidu
n H
obbe
slan
d St
av-
ne.p
ostm
otta
k@tr
ondh
eim
.ko
mm
une.
no
Sam
arbe
id m
ed:
Tron
dhei
m K
rets
feng
sel
akk
redi
tert
for
krim
inal
-om
sorg
en 2
009.
C: R
VTS
Ves
t i s
amar
beid
m
ed B
røse
t kom
peta
nse-
sent
er
D: F
elle
sska
p m
ot s
eksu
el-
le o
verg
rep
(FM
So) i
sam
-ar
beid
med
Sta
vne
arb
eid
og K
ompe
tans
e K
F
C: F
oreb
ygge
vok
sne
men
ns v
old
mot
fam
ilie
D: S
inne
tera
pi g
ir d
e so
m
delta
r en
mul
ighe
t til
å fin
ne p
asse
nde
reak
sjon
s-fo
rmer
for
sitt
sinn
e, o
g av
de
n gr
unn
unng
å vo
ld.
C: G
rupp
ebeh
andl
ing
for
men
n
D: D
e fle
ste
delta
kern
e ha
r ut
øvet
båd
e fy
sisk
og
psy-
kisk
vol
d m
ot s
amliv
spar
t-ne
r og
bar
n. T
ilbud
et b
lir
gjen
nom
ført
i o
slo
og p
å Su
nnm
øre,
men
er
åpen
fo
r m
enn
i hel
e la
ndet
. M
ålgr
uppe
r ve
d FM
So
kan
være
båd
e kv
inne
r og
men
n so
m b
ruke
r vo
ld
elle
r be
går
over
grep
.
C: G
rupp
e fo
r 6–
8 m
enn,
2
gang
er i
året
D: T
erap
ien
best
år fø
rst a
v 3
indi
vidu
elle
tim
er, d
er-
ette
r gi
s de
t 30
timer
i gr
uppe
tera
pi, m
ed læ
ring
av
mes
trin
g og
kog
nitiv
te
rapi
. Det
gis
tilb
ud o
m
indi
vidu
alsa
mta
ler
ders
om
det i
kke
er h
ensi
ktsm
essi
g m
ed g
rupp
e beh
andl
ing.
C: E
valu
erin
g av
end
-re
t atfe
rd e
tter
endt
be
hand
lings
sekv
ens,
opp
-fø
lgin
g av
par
tner
ette
r et
år D
: Beg
ge p
rogr
amm
ene
blir
inte
rnt e
valu
ert.
NKVTS-RappoRT 3-2011
49
38 Utp
røvi
ng a
v gr
uppe
tilb
ud
til j
ente
r
Kont
aktp
erso
n: s
osia
lant
ro-
polo
g To
runn
Fla
dsta
d
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Fa-
mili
ever
nkon
tore
ne, K
Up
(Kir
kens
ung
dom
spro
sjek
t),
IMD
I
Tids
rom
: Fo
rtlø
pend
e
(Off
entl
ig)
RVTS
Sør
(Sel
ekti
vt)
Kjø
nnsl
emle
stel
se, t
vang
s-gi
fte o
g ek
stre
m k
ontr
oll i
op
pdra
gels
en a
v je
nter
fra
min
orite
tsgr
uppe
r
(Næ
rmilj
ø/lo
kals
amfu
nn)
Ung
e je
nter
(og
mød
rene
de
res)
fra
lukk
ede
fam
ilier
G
rupp
etilb
ud fo
r je
nter
. G
rupp
en fø
lger
jent
ene
fra
barn
e- ti
l ung
dom
s-sk
ole.
Sam
tale
r, m
åltid
er,
aktiv
itete
r. Je
nter
som
er
uten
mul
ighe
t for
å d
elta
i fe
llesa
ktiv
itete
r m
ed a
ndre
ba
rn/u
nge
gis
anle
dnin
g til
lik
eman
nsar
beid
og
bear
-be
idin
g av
ege
n til
være
lse/
iden
titet
.Sp
in-o
ff ef
fekt
er
at je
n-te
nes
mød
re in
vite
rer
seg
selv
inn
i tils
vare
nde
grup
-pe
aktiv
itet.
Ved
å la
fam
iliev
erne
t dr
ive
opps
øken
de o
g ut
ad-
rette
t akt
ivite
t mot
gru
ppen
pr
esen
tere
r fa
mili
ekon
tore
t se
g so
m e
n m
ulig
hje
lpea
-re
na v
ed b
ehov
.
Eval
uere
s og
rap
port
eres
av
sos
iala
ntro
polo
g To
runn
Fl
adst
ad, R
VTS
Sør
39 Tidl
ig in
terv
ensj
on i
fam
i-lie
r m
ed b
arn
utsa
tt fo
r vo
ld i
nære
rel
asjo
ner
Kont
aktp
erso
n:o
laf.h
auge
n@kr
istia
nsan
d.ko
mm
une.
no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
pol
i-tie
t og
Reg
iona
lt se
nter
for
barn
e- o
g un
gdom
spsy
-ki
atri
(R-B
Up)
og
IMD
I.
(Off
entl
ig)
Bar
neve
rnsv
akta
i K
rist
i-an
sand
kom
mun
e og
RV
TS
Sør
Tils
vare
nde
inte
rven
sjon
gj
øres
av
de s
amm
e in
-st
anse
r i m
inor
itet
sfam
i-lie
r, m
ed I
nteg
reri
ngs-
og
man
gfol
dsdi
rekt
orat
et
(IM
DI)
som
sam
arbe
ids-
part
ner.
(Ind
iker
t)Fø
lge
opp
barn
som
har
væ
rt u
tsat
t for
vol
d i n
ære
re
lasj
oner
og
som
bar
-ne
vern
svak
ta h
ar v
ært
in
volv
ert i
, sam
men
med
po
litie
t. pr
osje
ktet
ska
l se
om d
et e
r ge
vins
t i å
inte
r-ve
nere
tidl
ig .
Følg
e op
p m
inor
itets
barn
so
m h
ar v
ært
uts
att f
or
vold
i næ
re r
elas
jone
r
(Ind
ivid
/rel
asjo
n)Fa
mili
er m
ed b
arn
unde
r 18
år
utsa
tt fo
r vo
ld i
nære
re
lasj
oner
.
Klin
isk
jobb
ing
for
å vu
r-de
re p
oten
sial
for
mul
ig
endr
ing
sam
t å s
nakk
e m
ed b
arna
. Bar
neve
rntje
-ne
sten
gje
nnom
føre
r pa
ral-
lelt
en u
nder
søke
lse,
jfr.
bvl §
4-3
Eval
ueri
ng a
v RV
TS i
2012
NKVTS-RappoRT 3-2011
50
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn:
Ko
ntak
tper
son:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Ti
dsro
m:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
40 Vin
n –
sam
tale
grup
per
for
kvin
ner
Kont
aktp
erso
n:
Kri
stin
Tan
dber
gK
ristin
.tand
berg
@jd
.dep
.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Tids
rom
:
(Off
entl
ig)
Kri
min
alom
sorg
en.
(ind
iker
t)
Fore
bygg
e ny
vol
dskr
imi-
nalit
et v
ed å
øke
sel
vinn
-si
kt o
g so
sial
e fe
rdig
hete
r.
(Ind
ivid
nivå
)D
omfe
lte k
vinn
er s
om h
ar
prob
lem
er k
nytte
t til
rus,
vo
ld, l
ivsm
estr
ing,
gre
nse-
setti
ng o
g an
dre
kvin
nere
-la
tert
e fo
rhol
d
Sam
tale
grup
per
med
bru
k av
mot
iver
ende
sam
tale
, læ
ring
steo
ri, k
ogni
tiv p
sy-
kolo
gi o
g hu
man
istis
k ps
ykol
ogi
ann
erkj
ent m
etod
e
41
Arb
eid
med
vol
dsut
satt
e kv
inne
r i f
engs
el –
Osl
o K
rise
sent
er, F
engs
els-
pros
jekt
et
Kont
aktp
erso
n: o
slo
kris
e-se
nter
Tlf 2
2480
381
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
K
rim
inal
omso
rgen
Tids
rom
:
(Fri
villi
g or
gani
sasj
on)
Kri
sese
nter
sekr
etar
iate
t på
op
pdra
g fr
a Ju
stis
depa
rte-
men
tet
(ind
iker
t)
Hje
lpe
kvin
ner
ut a
v of
-fe
rrol
len
ved
at d
e se
lv
erkj
enne
r å
ha v
ært
uts
att
for
vold
og
hvor
dan
sette
eg
ne g
rens
er m
ot v
old
i pa
rfor
hold
(Ind
ivid
nivå
)D
omfe
lte k
vinn
er s
om h
ar
vært
uts
att f
or v
old
psyk
oded
uktiv
e ku
rs, s
am-
tale
grup
pe, i
ndiv
idue
lle
sam
tale
r og
sos
ial t
reni
ng
Ikke
opp
lyst
NKVTS-RappoRT 3-2011
51
42 Bar
nehu
sKo
ntak
tper
son:
Trom
sø: p
ost@
trom
so.
barn
ehus
et.c
omTr
ondh
eim
: pos
tmot
tak@
barn
ehus
et-t
rond
heim
.no
Ber
gen:
post
@ba
rneh
uset
.ne
tH
amar
:pos
t@ba
rneh
uset
-ha
mar
.no
osl
o: B
arne
huse
t.osl
o@po
litet
.no
Kri
stia
nsan
d: k
rist
ian-
sand
@ba
rneh
uset
.com
Stav
ange
r: B
arne
huse
t.st
avan
ger@
polit
et.n
o
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
RV
TS,
polit
iet,
barn
ever
n, h
else
-ve
sen,
ting
rette
ne.
Tids
rom
: 3-å
rig
pros
jekt
(Off
entl
ig)
Just
is-
og p
olit
idep
arte
-m
ente
t, B
arne
- og
like
stil-
lings
depa
rtem
ente
t og
H
else
- og
om
sorg
s-de
par-
tem
ente
t.
Etab
lert
i:
• T
rom
sø•
Tro
ndhe
im•
Ber
gen
• H
amar
• K
rist
ians
and
• o
slo
• S
tava
nger
3-år
ig s
amar
beid
spro
sjek
t m
ello
m d
epar
tem
ente
ne
med
sty
ring
sgru
ppe
på
dire
ktor
atsn
ivå,
lede
t av
polit
idir
ekto
rate
ts le
der.
Det
adm
inis
trat
ive
ansv
a-re
t er
dele
gert
til
polit
imes
tere
n de
r ba
rne-
huse
t er
loka
liser
t.
(ind
iker
t)
Red
user
e be
last
ning
en fo
r ba
rn o
g på
røre
nde
med
he
lhet
lig iv
aret
akel
se.
Sørg
e fo
r go
d iv
aret
akel
se
og ø
kt r
etts
ikke
rhet
for
barn
og
psyk
isk
utvi
-kl
ings
hem
med
e vo
ksne
i do
mm
er av
hør.
Sikr
e ra
sk h
jelp
og
be-
hand
ling.
Utv
ikle
sam
arbe
id o
g si
kre
god
info
rmas
jon
mel
lom
fa
gins
tans
er.
Tilr
ette
legg
e fo
r øk
t kun
n-sk
ap o
g fo
rskn
ing
på fe
ltet.
(Ind
ivid
nivå
)B
arn
og u
nge
sam
t psy
-ki
sk u
tvik
lings
hem
med
e m
ed p
årør
ende
hvo
r de
t er
mis
tank
e om
sek
suel
le
over
grep
elle
r vo
ld i
nære
re
lasj
oner
Ras
k ig
angs
ette
lse
og g
jen-
nom
føri
ng a
v do
mm
erav
-hø
r, vi
dere
hje
lp o
g op
p-fø
lgin
g. T
ilret
tele
gge
for
dom
mer
avhø
r, m
edis
insk
un
ders
økel
se ta
nnhe
lseu
n-de
rsøk
else
i ba
rnev
ennl
ige
omgi
vels
er. R
ådgi
vnin
g.
Koor
dine
ring
av
sam
råds
-m
øter
mel
lom
invo
lver
te
inst
anse
r. St
øtte
og
veile
d-ni
ng ti
l bar
n og
pår
øren
de.
Kort
tidst
erap
i
Eval
ueri
ng ig
angs
ette
s i
2011
.
43 Døg
nåpe
n al
arm
tele
fon
for
barn
og
unge
ww
w.1
1611
1.no
Kont
aktp
erso
n: li
ne.n
ærs
-ne
s@jd
.dep
.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Bar
-ne
vern
vakt
ene
i Nor
ge
Tids
rom
: 200
9–20
11
(Off
entl
ig)
Bar
neve
rnsv
akte
n i K
rist
i-an
sand
(Ind
iker
t)H
va fo
reby
gges
?
Form
idle
kon
takt
med
ko
ntak
t med
pol
iti o
g a
MK
i a
kutte
situ
asjo
ner,
til d
et
loka
le b
arne
vern
et v
ed
gene
rell
beky
mri
ng
(Ind
ivid
nivå
)B
arn
og u
nge
og b
ekym
-re
de v
oksn
e so
m s
elv
tar
kont
akt
ala
rmte
lefo
nen
1161
11
kan
oppr
ette
kon
takt
med
po
liti,
aM
K e
ller
med
det
lo
kale
bar
neve
rnet
på
dagt
id e
ller
til b
arne
vern
-va
kten
e på
kve
ldst
id. B
ar-
neve
rnva
kten
e ha
r ak
utt-
bere
dska
p på
kve
ldst
id o
g i h
elge
ne o
g jo
bber
ette
r lo
v om
bar
neve
rntje
nest
er.
1161
11 h
ar o
gså
en e
gen
nettp
orta
l med
info
rma-
sjon
om
bar
neve
rnva
kter
og
bar
ne ve
rntje
nest
er i
Nor
ge.
Ikke
opp
lyst
NKVTS-RappoRT 3-2011
52
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn:
Ko
ntak
tper
son:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Ti
dsro
m:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
44 Fam
iliev
olds
koor
dina
tor
Kont
aktp
erso
n:lin
e.næ
rsne
s@jd
.dep
.no
Tids
rom
: Var
ig
(Off
entl
ig)
Polit
iet
alle
pol
itidi
stri
kter
er
på-
lagt
min
stes
tand
ard
100%
st
illin
g so
m fa
mili
evol
ds-
koor
dina
tor
(ind
iker
t)
Red
user
e om
fang
et a
v fa
mili
evol
dssa
ker.
Koor
dina
tore
ne h
ar d
is-
trik
tsov
ergr
ipen
de, k
oord
i-ne
rend
e an
svar
sopp
gave
r in
nen
felte
t fam
iliev
old,
og
ska
l bid
ra ti
l at p
oliti
et
utøv
er e
n he
lhet
lig o
g en
s-ar
tet b
ehan
dlin
g av
den
ne
type
sak
er
(Ind
ivid
nivå
)V
olds
ofre
Koor
dine
re a
nsva
rsop
p-ga
vene
for
polit
idis
trik
tet,
frem
me
fors
lag
om r
utin
er
og m
etod
eutv
iklin
g, h
a go
d ku
nnsk
ap o
m a
ndre
et
ater
, ins
titus
jone
r og
or
gani
sasj
oner
s m
ulig
het
til å
bid
ra m
ed a
dekv
at
oppf
ølgi
ng o
g væ
re e
n re
ssur
sper
son
i kon
takt
en
mel
lom
pol
iti o
g vo
ldso
fre.
In
itier
e et
able
ring
av
god
kont
akt m
ed a
ndre
eta
ter,
inst
itusj
oner
og
orga
nisa
-sj
oner
med
tilk
nytn
ing
til
vold
spro
blem
atik
k
http
://w
ww
.nkv
ts.n
o/
bibl
iote
ket/P
ublik
a sjo
ner/
Fam
iliev
olds
koor
dina
-to
rene
_i_p
oliti
et.p
df
45 Vold
sala
rm, l
ivva
kt, p
oli-
tiov
ervå
knin
g, e
lekt
roni
sk
over
våkn
ing,
byt
te a
v id
enti
tet
(Off
entl
ig)
Polit
iet
(ind
iker
t)
Fore
bygg
e yt
terl
iger
e vo
ld
ved
å øk
e ri
siko
en fo
r at
ut
øver
blir
tatt
sam
tidig
som
an
stre
ngel
sene
ved
å b
egå
over
grep
øke
r
(Ind
ivid
nivå
)pe
rson
er u
tsat
t for
vol
d og
se
ksue
lle o
verg
rep
Vol
dsal
arm
en k
oble
s til
hus
-te
lefo
nen
elle
r so
m a
kust
isk
alar
m ti
l hus
tele
fone
n
Ikke
opp
lyst
46
Om
vend
t vo
ldsa
larm
Kont
aktp
erso
n:as
kero
gbae
rum
@po
litie
t.no
Tids
rom
:
(Off
entl
ig)
Polit
iet
(ind
iker
t)
Fore
bygg
e at
vol
dsut
øver
be
går
nye
over
grep
(Ind
ivid
nivå
)Fo
r pe
rson
er id
ømt k
on-
takt
forb
ud, j
fr s
traf
felo
ven
§33
og s
traf
fepr
oses
slov
en
§181
-kon
takl
tforb
ud
(bes
øksf
orbu
d) m
ed e
lek-
tron
isk
mer
king
Vol
dsut
øver
uts
tyre
s m
ed
elek
tron
isk
enhe
t som
ut-
løse
r al
arm
hos
pol
itiet
st
raks
han
bev
eger
seg
inn
i en
forb
udss
one.
pol
itiet
vi
l da
vars
le d
en v
olds
-ut
satte
og
kan
følg
e vo
lds-
utøv
ers
beve
gels
er p
å el
ek-
tron
isk
kart
for
så å
fore
ta
arre
stas
jon
før
han
når
fram
til d
en v
olds
utsa
tte.
Ikke
opp
lyst
NKVTS-RappoRT 3-2011
53
47
A)
Støt
tete
lefo
nen
for
krim
inal
itet
sofr
e 80
0 40
008
B)
Råd
givi
ng fo
r K
rim
ina-
litet
sofr
e
Tids
rom
: Var
ig
(Off
entl
ig)
Kont
oret
for
vold
soff
erer
-st
atni
ng o
g R
ådgi
vnin
gs-
kont
oren
e fo
r kr
imin
ali-
tets
ofre
(R
KK
)
(Sel
ekti
vt)
Gi s
tøtte
, råd
og
veile
ding
til
kri
min
alite
tsof
re
(Ind
ivid
nivå
)Fo
r al
le r
amm
et a
v kr
imin
elle
han
dlin
ger,
ente
n di
rekt
e el
ler
som
på
røre
nde
RK
K g
ir b
åde
råd,
vei
led-
ning
og
prak
tisk
hjel
p.
Info
rmas
jon
og h
jelp
til
å ko
ntak
te ø
vrig
hje
lpe-
appa
rate
t, po
liti o
g re
tts-
vese
n og
om
gan
gen
i en
stra
ffesa
k fr
a an
mel
dels
e til
dom
.V
ider
e gi
s in
form
asjo
n om
re
ttigh
eter
som
offe
r fo
r kr
imin
alite
t, vi
tnes
tøtte
og
vei
ledn
ing
unde
r re
tts-
beha
ndlin
g og
hje
lp ti
l å
utar
beid
e sø
knad
om
vo
ldso
ffere
rsta
tnin
g og
bil-
lighe
tser
stat
ning
. H
enve
ndel
sene
beh
andl
es
konfi
dens
ielt
av r
ådgi
vere
m
ed u
lik e
rfar
ings
bak-
grun
n
Ikke
opp
lyst
NKVTS-RappoRT 3-2011
54
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn:
Ko
ntak
tper
son:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Ti
dsro
m:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
48 A: B
ehan
dlin
gsti
lbud
til
dom
felt
e vo
ldsu
tøve
re:
ATV
-mod
elle
n
Kont
aktp
erso
n:K
rist
in T
andb
erg
Kris
tin.ta
ndbe
rg@
jd.d
ep.n
o
(Fri
villi
g or
gani
sasj
on)
A: A
lter
nati
v ti
l vol
d (A
TV)
på o
ppdr
ag fr
a Ju
stis
de-
part
emen
tet
(Ind
iker
t)a
: End
re g
rupp
edel
take
r-ne
s fo
rstå
else
og
hold
nin-
ger
til e
gen
vold
sbru
k
(Ind
ivid
nivå
)a
: Dom
felte
kvi
nner
og
men
n m
ed p
robl
emer
in
nen
vold
, rus
og
seks
ua-
liser
t vol
d
a: H
uman
istis
k kl
ient
-se
ntre
rt tr
adis
jon.
Det
er
egne
gru
pper
for
ulik
e pr
oble
mer
. Min
imal
t ant
all
møt
er e
r 12
. Sam
tale
r og
op
pgav
er
a: a
nerk
jent
met
ode
B: B
ehan
dlin
gsti
lbud
til
voks
ne u
tøve
re a
v vo
ld i
nære
rel
asjo
ner
(men
n og
kv
inne
r).
Kont
aktp
erso
n: p
syko
logs
-pe
s/ d
irek
tør
Mar
ius
Råk
il.M
obil
9136
3022
, e-p
ost:
mar
ius@
atv-
stift
else
n.no
Tids
rom
:Ko
ntin
uerl
ig
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Loka
le h
jelp
eins
tans
er i
regi
onen
der
aTV
-kon
tore
t lig
ger;
fam
iliev
erne
t, ba
r-ne
vern
et, p
syki
sk h
else
-ve
rn, p
oliti
, kri
sese
nter
etc
.
B: S
tift
else
n A
lter
nati
v ti
l Vo
ld (
ATV
) i O
slo,
Tils
vare
nde
beha
ndlin
gstil
-bu
d til
bys
av a
TV i:
B
æru
m, S
keds
mo,
Dra
m-
men
, Ves
tfold
, Tel
emar
k,
are
ndal
, Kri
stia
nsan
d,
Stav
ange
r og
Tro
msø
.
Fina
nsie
ring
fra
stat
en o
g/el
ler
kom
mun
er.
B: F
rem
tidig
bru
k av
vol
d i
parr
elas
jone
n.B
: Vok
sne
utøv
ere
av v
old
i næ
re r
elas
jone
rB
: Den
tera
peut
iske
be
hand
linge
n ve
d aT
V e
r fr
ivill
ig, i
ndiv
idue
lt til
rette
-la
gt o
g ik
ke ti
dsbe
gren
set,
fund
ert i
en
psyk
oter
apeu
-tis
k tr
adis
jon
og d
reve
t av
prof
esjo
nelle
tera
peut
er
(i st
or g
rad
psyk
olog
er).
Beh
andl
inge
n by
gger
på
kunn
skap
om
de
ulik
e gr
uppe
nes
kara
kter
istik
a og
uni
ke b
ehov
, sam
t et
fam
iliep
ersp
ektiv
som
er
tatt
inn
de s
iste
åre
ne.
Forl
øpet
kar
akte
rise
res
ved
innl
eden
de in
ntak
/eva
lu-
erin
g, o
g vi
dere
beh
and-
ling,
ent
en in
divi
duel
t elle
r i g
rupp
e. G
rupp
etilb
udet
ka
n en
ten
være
løpe
nde,
el
ler
24 u
kers
ikke
-vol
ds-
grup
pe (m
anua
liser
t/aTV
), el
ler
en 1
2 ga
nger
s fo
r-el
dreg
rupp
e (a
TV) s
om e
n m
odul
i de
t tot
ale
tilbu
det
de få
r ve
d aT
V.
B: E
valu
eres
av
NK
VTS
i tid
srom
met
201
0 –
2013
NKVTS-RappoRT 3-2011
55
C: «
Fore
ldre
pros
jekt
et»
Fa
mili
evol
d og
om
sorg
.
Kont
aktp
erso
n: p
syko
log-
spes
ialis
t og
pros
jekt
lede
r In
gunn
Eri
ksen
Mob
il: 2
2401
116,
e-p
ost:
ingu
nn.e
riks
en@
atv-
stift
el-
sen.
no
Tids
rom
: 200
8–20
11
C: S
tift
else
n A
lter
nati
v ti
l Vo
ld (
ATV
) i O
slo.
pr
osje
ktet
er
finan
sier
t av
Gje
nsid
iges
tifte
lsen
C: M
ålse
tnin
g om
å ø
ke
fore
ldre
kom
peta
nsen
til
mød
re s
om u
tset
tes
for
vold
og
fedr
e so
m u
tøve
r vo
ld. F
oreb
yggi
ng a
v om
-so
rgss
vikt
rel
ater
t til
vold
i fa
mili
er.
C: p
rosj
ekte
t er
rette
t mot
ba
rn s
om le
ver
med
vol
d i
fam
ilien
og
fedr
e so
m u
tø-
ver
vold
og
mød
re s
om e
r ut
satt
for
vold
.
C: U
tvik
ling
av m
etod
ikk
som
ret
ter
seg
mot
vok
sne
vold
sutø
vere
og
vold
sut-
satte
s fo
reld
refu
nger
ing
for
å in
tegr
ere
slik
met
odik
k i
vold
sbeh
andl
ing
for
øvri
g.B
ruk
og v
ider
efor
mid
ling
av d
en p
syko
eduk
ativ
e m
etod
ikke
n, “
Cir
cle
of S
e-cu
rity
par
entin
g” (C
oS-
p).
psyk
oedu
kativ
e gr
uppe
r fo
r m
ødre
og
fedr
e, s
amt
indi
vidu
ell b
ehan
dlin
g.
Res
ulta
tene
fra
pros
jekt
et
skal
for m
idle
s til
hel
se-
tjene
sten
, bar
ne ve
rn,
fam
ilie v
ern,
kri
se se
ntre
, et
c.
C: I
ngen
eva
luer
ing
NKVTS-RappoRT 3-2011
56
Tabe
ll 3:
For
ebyg
ging
gje
nnom
hol
dnin
gska
mpa
njer
, inf
orm
asjo
nsm
ater
iell
etc.
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn:
Ko
ntak
tper
son:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Ti
dsro
m:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Ev
alue
ring
49
Tils
kudd
til
fore
bygg
ing
av k
jønn
slem
lest
else
gje
n-no
m h
oldn
ings
endr
ing
Kont
aktp
erso
n: S
aksb
e-ha
ndle
r i B
ufdi
r: a
stri
Kle
v
astr
i.kle
v@B
ufdi
r.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Tids
rom
: 200
8–20
11
(Off
entl
ig)
Bar
ne-,
ung
dom
s- o
g fa
mili
e dir
ekto
rate
t (B
uf-
dir)
Fina
nsie
rt g
jenn
om m
idle
r fr
a B
arne
-, li
kest
illin
gs-
og
inkl
uder
ings
depa
rtem
ente
t (B
LD) k
nytte
t til
tilta
k 20
i h
andl
ings
plan
en m
ot
kjøn
nsle
mle
stel
se.
(Sel
ekti
vt)
Gje
nnom
føri
ng a
v kj
ønns
-le
mle
stel
se p
å ba
rn s
om
har
opph
old
i Nor
ge.
Hol
dnin
gsen
drin
g gj
en-
nom
friv
illig
e or
gani
sasj
o-ne
rs fo
reby
ggen
de a
rbei
d.
(Næ
rmilj
ø/lo
kals
amfu
nn)
Friv
illig
e or
gani
sasj
oner
(e
ller
orga
nisa
sjon
er i
sam
arbe
id m
ed o
ffent
lige
aktø
rer)
kan
søk
e om
mid
-le
r til
pro
sjek
ter
og k
onkr
e-te
akt
ivite
ter
som
har
som
m
ål å
end
re h
oldn
inge
r og
å
hind
re k
jønn
slem
lest
else
på
bar
n i N
orge
Hol
dnin
gsen
dren
de a
r-be
id, g
jenn
om ti
lsku
dd ti
l fr
ivill
ige
orga
nisa
sjon
ers
arbe
id, m
er in
fo: w
ww
.B
ufet
at.n
o/til
skud
d
Eval
uere
s av
oxf
ord
Res
earc
h.
50 Utv
iklin
g av
bro
sjyr
er o
m
tvan
gsek
tesk
ap
Kont
aktp
erso
n: E
lin S
kog-
øy, e
-pos
t: el
in.s
kogo
y@B
ufdi
r.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Tids
rom
: 201
0 –
2011
(Off
entl
ig)
Bar
ne-,
ung
dom
s- o
g fa
-m
ilied
irek
tora
tet
(Buf
dir)
, i s
amar
beid
med
Utl
en-
ding
sdir
ekto
rate
t, I
nteg
re-
ring
s- o
g m
angf
olds
dire
k-to
rate
t, H
else
dire
ktor
atet
og
Pol
itid
irek
tora
tet.
Fina
nsie
rt a
v B
LD
Han
dlin
gspl
anen
mot
tv
angs
ekte
skap
(Sel
ekti
vt)
Tvan
gsek
tesk
ap/æ
resr
ela-
tert
vol
d, e
kstr
em k
ontr
oll.
(Næ
rmilj
ø/lo
kals
amfu
nn)
Ung
dom
og
fore
ldre
fra
berø
rte
grup
per.
Fore
ldre
bros
jyre
n ha
r ho
ved s
akel
ig e
t for
ebyg
-ge
nde
sikt
emål
, å u
nder
-st
reke
fore
ldre
nes
ansv
ar
for
god
kom
mun
ikas
jon
med
bar
na s
ine.
Ung
dom
s-br
osjy
ren
har
i stø
rre
grad
til
hen
sikt
å g
i inf
orm
asjo
n om
hvo
r m
an k
an få
hje
lp
hvis
man
opp
leve
r de
nne
type
kon
flikt
er.
Fore
bygg
ing
av tv
angs
ek-
tesk
ap g
jenn
om in
form
a-sj
onsm
ater
iell
utvi
klet
i sa
mar
beid
mel
lom
ulik
e of
fent
lige
aktø
rer.
Det
nye
i de
tte a
rbei
det
er b
åde
at d
et o
ffent
lige
i st
ørre
gra
d in
volv
erer
seg
og
ikke
min
st s
amar
beid
et
mel
lom
ulik
e of
fent
lige
aktø
rer
(fem
dir
ekto
rate
r).
De
invo
lver
te d
irek
tora
-te
ne s
kal e
valu
ere
arbe
id,
dist
ribu
sjon
og
bruk
av
bros
jyre
ne i
2012
.a
rbei
det m
ed h
andl
ings
-pl
anen
mot
tvan
gsek
tesk
ap
eval
uere
s av
Inst
itutt
for
sam
funn
sfor
skni
ng
NKVTS-RappoRT 3-2011
57
51 UN
G:N
O –
(O
ffen
tlig
) in
form
asjo
nska
nal f
or u
ng-
dom
.
Kont
aktp
erso
n: B
eate
aas
, re
dakt
ør u
ng.n
o. E
-pos
t: be
ate.
aas@
Buf
dir.n
o,
tele
fon:
466
15
000.
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Tids
rom
: pe
rman
ent t
ilbud
+ s
pesi
-el
le p
erio
der.
(Off
entl
ig)
Bar
ne-,
ung
dom
s- o
g fa
mili
e dir
ekto
rate
t
(Buf
dir)
Han
dlin
gspl
anen
e: V
old
i næ
re r
elas
jone
r –
Ven
de-
punk
t og
Han
dlin
gspl
an
mot
kjø
nnsl
emle
stel
se.
(Uni
vers
elt)
Vol
d i n
ære
rel
asjo
ner,
inkl
uder
t tva
ngse
ktes
kap
og k
jønn
slem
lest
else
.
(Sto
rsam
funn
et)
Ung
dom
13–
20 å
r In
form
asjo
n om
vol
d.
Ung
.no
skal
om
fatte
in
form
asjo
n og
spø
rsm
ål-
svar
-tje
nest
e om
vol
d i n
ære
rel
asjo
ner
(in-
klud
ert t
vang
sekt
eska
p og
kjø
nnsl
emle
stel
se).
Spør
re tje
nest
e de
r un
g-do
m k
an få
sva
r på
det
de
lure
r på
. Tem
aene
er
inte
grer
t i in
form
asjo
nen
på n
ett s
iden
e, i
info
r-m
asjo
nsbr
osjy
re o
g i
spør
smål
og
svar
tjene
sten
. Fa
gins
tans
er s
om N
KV
TS
og K
ompe
tans
e tea
met
mot
tv
angs
ekte
skap
sva
rer
på
spør
smål
om
hen
hold
svis
tv
angs
ekte
skap
og
kjøn
ns-
lem
lest
else
.
Kva
litat
iv e
valu
erin
g av
un
g.no
ved
bru
k av
foku
s-gr
uppe
r de
sem
ber
2010
. R
esul
tate
ne fr
a ev
alue
rin-
gen
blir
nå
beny
ttet i
vid
e-re
utvi
klin
g av
net
tste
det,
grafi
sk, s
truk
ture
lt og
inn-
hold
smes
sig.
52 påse
at n
orsk
ret
t og
for-
valtn
ings
prak
sis
sam
svar
er
med
Nor
ges
forp
likte
lser
et
ter
FNs
kvin
neko
nven
-sj
on o
g FN
s ra
sedi
skri
mi-
neri
ngsk
onve
nsjo
n
Kont
aktp
erso
n:
post
@ld
o.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Tids
rom
: Kon
tinue
rlig
(Off
entl
ig)
Like
still
ings
- og
dis
krim
i-ne
ring
som
bude
t
om
bude
t ska
l bek
jem
pe
disk
rim
iner
ing
og fr
emm
e lik
estil
ling
uavh
engi
g av
bl
ant a
nnet
kjø
nn, e
tnis
i-te
t, ne
dsat
t fun
ksjo
nsev
ne,
språ
k, r
elig
ion,
sek
suel
l or
ient
erin
g og
ald
er
(Uni
vers
elt)
Vol
d i n
ære
rel
asjo
ner
– ps
ykis
k vo
ld, e
piso
disk
pa
rtne
rvol
d og
vol
d m
ot
kvin
ner.
(Sto
rsam
funn
et)
polit
iker
e og
nor
ske
myn
-di
ghet
er p
å se
ntra
lt og
lo
kalt
nivå
.
Rap
port
erin
g til
FN
om
lik
estil
lings
tilst
ande
n og
om
vol
d i n
ære
rel
asjo
ner.
Rap
port
ene
er u
tgan
gs-
punk
t for
åpn
e hø
ring
er
der
nors
ke m
yndi
ghet
er
må
svar
e fo
r si
tt fo
reby
g-ge
nde
arbe
id m
ot v
old
i næ
re r
elas
jone
r. R
ap-
port
en ti
l Kom
iteen
for
avsk
affe
lse
av k
vinn
edis
-kr
imin
erin
g (C
EDa
W) e
r nå
und
er a
rbei
d og
vil
bli
lagt
ut p
å de
res
hjem
mes
i-de
r. ht
tp://
ww
w.ld
o.no
/no/
akt
uelt/
publ
ikas
jone
r/ra
p-po
rter
/CER
D-r
appo
rt/
Det
fore
ligge
r in
gen
ekst
erne
eva
luer
ings
ruti-
ner
av d
et o
verf
or n
evnt
e ar
beid
et.
NKVTS-RappoRT 3-2011
58
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn:
Ko
ntak
tper
son:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Ti
dsro
m:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Ev
alue
ring
53 Utg
ivel
se a
v do
kum
enta
-sj
on o
g pu
blik
asjo
ner
Kont
aktp
erso
n:
post
@ld
o.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Tids
rom
:
(Off
entl
ig)
Like
still
ings
- og
dis
krim
i-ne
ring
som
bude
t
(Uni
vers
elt)
Vol
d i n
ære
rel
asjo
ner
(Sto
rsam
funn
et)
polit
iker
e og
nor
ske
myn
-di
ghet
er p
å se
ntra
lt og
lo
kalt
nivå
.
om
bude
t utg
ir d
okum
en-
tasj
on o
g pu
blik
asjo
ner
som
ret
ter
seg
mot
nor
ske
myn
digh
eter
for
å be
dre
det v
olds
fore
bygg
ende
ar-
beid
et. I
dis
se d
okum
ente
-ne
inng
år s
tatis
tikk,
vur
de-
ring
er o
g fo
rsla
g til
tilta
k so
m m
yndi
ghet
ene
kan
sette
i ve
rk. a
rbei
dsm
eto-
den
er e
t påd
river
arbe
id
rette
t mot
pol
itike
re o
g m
yndi
ghet
er. D
enne
funk
-sj
onen
til L
Do
er
hjem
let
i dis
krim
iner
ings
ombu
ds-
love
n m
ed fo
rskr
ift
Det
fore
ligge
r in
gen
ekst
erne
eva
luer
ings
ruti-
ner
av d
et o
verf
or n
evnt
e ar
beid
et.
NKVTS-RappoRT 3-2011
59
54 Inte
rnas
jona
l kam
panj
e m
ot
men
ns v
old
mot
kvi
nner
Kont
aktp
erso
n: h
ttp://
ww
w.
kris
esen
ter.c
om/a
ksjo
ner/
aksj
oner
.htm
l
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Tids
rom
: Årl
ig 1
0 da
gers
ak
sjon
(25.
nov
– 1
0. d
es)
(Fri
villi
g or
gani
sasj
on)
Kri
sese
nter
sekr
etar
iate
t
(Uni
vers
elt)
alle
form
er fo
r vo
ld m
ot
kvin
ner.
(Sto
rsam
funn
et)
Var
iere
r fr
a år
til å
r, i 2
010
var
mål
grup
pen
men
n. Å
ret
før
var
mål
grup
pen
besl
ut-
ning
stak
ere.
I 201
0 ka
mpa
njen
mot
m
enns
vol
d m
ot k
vinn
er,
foku
s på
men
n og
men
ns
rolle
i vo
ldsf
oreb
yggi
ng.
Sam
arbe
id m
ello
m L
o,
Res
surs
sent
eret
for
men
n (R
efor
m),
Hvi
tt bå
nd o
g K
rise
sent
erse
kret
aria
tet.
Uta
rbei
det p
laka
t og
et
info
rmas
jons
hefte
om
om
-fa
ng, v
olde
ns k
onse
kven
ser
og ti
ps o
m h
va m
enn
kan
gjør
e. a
lt m
ater
iell
ble
send
t ut t
il al
le d
elta
gend
e fa
gfor
bund
og
unde
rlig
gen-
de lo
kalla
g, s
amt m
edle
ms-
sent
rene
. Fra
25.
nov
embe
r til
10.
des
embe
r bl
e de
t ak-
sjon
ert p
å ul
ike
måt
er r
undt
i l
ande
t. a
lt m
ater
iell
ble
også
pub
liser
t på
hjem
me-
side
ne ti
l del
tage
rne.
Inge
n ev
alue
ring
55 TON
NA
BR
IX S
KOLE
-PR
OSJ
EKT
kam
panj
e(jf
r. ha
ndlin
gspl
anen
V
ende
punk
t 200
9–10
)
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
K
rise
sent
rene
, Mo
T, R
edd
Bar
na, S
tine
Sofie
Stif
tel-
sen
og U
NIC
EF
(Fri
villi
g or
gani
sasj
on)
Kri
sese
nter
sekr
etar
iate
t.
pros
jekt
et e
r et
sam
arbe
id
mel
lom
Ton
na B
rix
og
Kri
sese
nter
sekr
etar
iate
t og
er s
tøtte
t med
mid
ler
fra
Gje
nsid
ige
Stift
else
n
(Uni
vers
elt)
Kam
panj
en h
ar s
om m
ål å
en
dre
hold
ning
er o
g vi
rke
vold
sfor
ebyg
gend
e.
(Sto
rsam
funn
et)
Bev
isst
gjør
e ba
rn o
g un
ge
om h
vilk
e in
stan
ser
som
ka
n yt
e hj
elp,
sam
t bid
ra
til å
fjer
ne ta
buer
run
dt
vold
i hj
emm
et.
• S
pre
kunn
skap
om
vol
d i h
jem
met
, kon
sekv
en-
sene
av
vold
og
råd
om
hjel
p•
Fje
rne
tabu
run
dt d
et å
pr
ate
om v
old
i hje
mm
et•
Møt
e un
gdom
og
fag-
pers
oner
fra
ulik
e ko
m-
mun
er•
avd
ekke
beh
ovet
for
hjel
p og
bid
ra ti
l for
s-kn
ing
• K
nytte
seg
til a
ndre
ak
tøre
r i s
amm
e fa
g-om
råde
• G
jøre
kam
panj
en o
g te
mae
t syn
lig i
sosi
ale
nettv
erk,
rik
sdek
kend
e m
edia
og
loka
lmilj
ø
Inge
n pl
anla
gt e
valu
erin
g
NKVTS-RappoRT 3-2011
60
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn:
Ko
ntak
tper
son:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Ti
dsro
m:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
56 Teat
erpr
osje
kt o
m «
Å le
ve
på k
ode
6»
Kont
aktp
erso
n: Z
oe.o
i-es
tad@
redd
barn
a.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Tids
rom
: 20
11
(Fri
villi
g or
gani
sasj
on)
Red
d B
arna
i sa
mar
beid
m
ed B
lend
wer
k te
ater
-gr
uppe
(Uni
vers
elt)
Gje
nnom
en
teat
erfo
rest
il-lin
g vi
se h
vord
an d
et e
r å
leve
på
kode
6. S
kape
in
nlev
else
og
fort
elle
om
be
last
ning
ene
og u
tford
rin-
gene
.
(Sto
rsam
funn
et)
Folk
fles
t som
ser
fore
stil-
linge
nFo
rest
illin
gen
vil g
i inn
-bl
ikk
og in
nlev
else
i hv
ilke
bela
stni
nger
det
gir
å
leve
på
kode
6 o
g vi
l ku
nne
bidr
a til
at f
olk
som
kj
enne
r til
at n
oen
leve
r på
kod
e 6
i stø
rre
grad
vil
skjø
nne
at fa
mili
en tr
enge
r hj
elp
og s
tøtte
. Vi m
ener
de
t lig
ger
et e
lem
ent a
v fo
reby
ggin
g i d
ette
pro
-sj
ekte
t. D
et s
kal o
gså
utgi
s m
anus
til t
eate
rfor
estil
-lin
gen.
Inge
n
NKVTS-RappoRT 3-2011
61
57 Hvi
tt B
ånd
– K
ampa
nje
Kont
aktp
erso
n:a
nder
s H
uuse
Kar
tzow
, tlf
22
34 0
9 50
,
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Nor
ges
Fotb
allfo
rbun
d,
Lo, K
rise
sent
erse
kret
aria
-te
t, N
orsk
Kri
sese
nter
for-
bund
Tids
rom
: H
vitt
Bån
d er
en
perm
a-ne
nt k
ampa
nje
(Fri
villi
g or
gani
sasj
on)
Ref
orm
– r
essu
rsse
nter
for
men
n R
efor
m e
r en
stif
tels
e so
m
mot
tar
grun
nfina
nsie
ring
fr
a B
LD o
g pr
osje
ktfin
an-
sier
ing
fra
andr
e bi
drag
s-yt
ere.
Hvi
tt B
ånd
kam
pan-
jen
er s
tøtte
t med
mid
ler
fra
Gje
nsid
iges
tifte
lsen
, av
gren
sete
pro
sjek
tmid
ler
fra
BLD
sam
t fra
Ref
orm
s gr
unnfi
nans
ieri
ng.
(Uni
vers
elt)
Hvi
tt B
ånd
er e
n ka
mpa
nje
mot
men
ns v
old
mot
- og
se
ksue
ll tr
akas
seri
ng a
v kv
inne
r. K
ampa
njen
ret
ter
seg
mot
gut
ter
og m
enn
i al
le a
ldre
, og
tar
sikt
e på
å
påvi
rke
men
ns h
oldn
in-
ger
gjen
nom
opp
lysn
ing,
be
viss
t gjø
ring
og
etab
le-
ring
av
gode
rol
lem
odel
ler.
Kam
panj
en H
vitt
bånd
sk
al
• S
ynlig
jøre
og
øke
men
ns
enga
sjem
ent m
ot v
old
mot
kvi
nner
• V
ekke
pos
itivt
eng
asje
-m
ent,
ikke
spr
e sk
rem
-m
ebild
er•
Bid
ra ti
l økt
kun
nska
p om
men
ns h
oldn
inge
r til
vo
ld m
ot k
vinn
er
(Sto
rsam
funn
et)
Hvi
tt B
ånd
kam
panj
en r
et-
ter
seg
mot
gut
ter
og m
enn
i alle
ald
re, o
g ta
r si
kte
på
å på
virk
e m
enns
hol
dnin
-ge
r gj
enno
m o
pply
snin
g,
bevi
sstg
jøri
ng o
g et
able
-ri
ng a
v go
de r
olle
mod
elle
r.
Hvi
tt B
ånd
skal
: •
Sam
arbe
ide
med
and
re
aktø
rer
om u
like
pro-
sjek
ter,
bl.a
. Fot
ball
mot
vo
ld, R
usse
n m
ot v
old
osv.
• T
ilby
unde
rvis
ning
s-pa
kker
, wor
ksho
ps o
g an
nen
kunn
skap
sfor
-m
idlin
g•
Driv
e ko
ntin
uerl
ig
rekr
utte
ring
av
sam
ar-
beid
spar
tner
e og
am
bas-
sadø
rer
• S
timul
ere
arbe
idet
mot
vo
ld g
jenn
om å
rlig
ut
delin
g av
Hvi
tt B
ånd-
pris
en•
For
mid
le a
ktue
ll in
for-
mas
jon
gjen
nom
net
tste
-de
t hvi
ttban
d.no
• E
tabl
ere
25. n
ovem
ber
som
den
årl
ige
mar
ke-
ring
en a
v m
enns
eng
a-sj
emen
t mot
vol
d
Inge
n ek
ster
n ev
alue
ring
pl
anla
gt
NKVTS-RappoRT 3-2011
62
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn:
Ko
ntak
tper
son:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Ti
dsro
m:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Eval
ueri
ng
58 Nas
jona
l kon
takt
tele
fon
for
å av
dekk
e ov
ergr
ep o
g fo
reby
gge
vold
mot
eld
re i
hjem
og
inst
itus
jon
Kont
aktp
erso
n:kr
istin
.by.
adel
er@
sby.
oslo
.ko
mm
une.
no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Kont
aktp
erso
ner
i kom
-m
unen
e
Tids
rom
: 3-å
rig
pros
jekt
2009
–201
1
(Off
entl
ig)
Vern
for
eldr
e, O
slo
kom
-m
une.
pr
osje
ktet
er
finan
sier
t av
Hel
se-
og o
mso
rgsd
epar
te-
men
tet.
(Sel
ekti
vt)
avd
ekke
ove
rgre
p og
fo
reby
gge
vold
mot
eld
re
i hje
m o
g in
stitu
sjon
. Syn
-lig
gjør
e om
fang
et a
v ov
er-
grep
mot
eld
re
(Ind
ivid
nivå
/Fag
milj
ø)El
dre
som
er
utsa
tt fo
r vo
ld. a
nsat
te i
sosi
al-
elle
r he
lset
jene
sten
, hje
lpe-
appa
rate
t friv
illig
e or
ga-
nisa
sjon
er m
v. s
om e
r i
kont
akt m
ed e
ldre
som
de
mis
tenk
er e
ller
vet e
r ut
satt
for
vold
/ove
rgre
p
Råd
og
veile
dnin
g på
tele
-fo
n til
den
som
hen
vend
er
seg
og h
envi
se ti
l akt
uelle
in
stan
ser
som
hje
mm
etje
-ne
ste,
inst
itusj
on, f
astle
ge,
kom
mun
eleg
e, p
asie
nt-
og
bruk
erom
bud,
ove
rfor
-m
ynde
riet
, pol
itiet
mfl.
En
vik
tig d
el a
v ar
beid
et
er å
nå
ut m
ed in
form
a-sj
on o
m tj
enes
ten.
Det
te
gjør
es g
jenn
om u
tsen
dels
e av
bro
sjyr
emat
erie
ll, o
pp-
lysn
ings
film
for
kino
og
tv, i
nfor
mas
jons
film
til
alle
land
ets
lege
kont
or
og le
geva
kter
som
har
tv
-skj
erm
for
info
rmas
jon,
op
parb
eide
kon
takt
nett
i ko
mm
unen
e, fa
gsem
inar
og
fore
drag
om
tem
aet u
t til
hje
lpea
ppar
atet
.
Kva
litet
ssik
ring
av
sam
ta-
len
fore
går
ved
at a
lle s
om
bruk
er tj
enes
ten
blir
spu
rt
om å
eva
luer
e sa
mta
len
ved
to k
onkr
ete
spør
smål
: V
ar s
amta
len
nytti
g fo
r de
g? F
ikk
du s
var
på d
e sp
ørsm
ål d
u ha
dde
før
du
ring
te?
pros
jekt
et e
r in
ne i
sitt
sist
e år
og
slut
teva
luer
es a
v H
else
dire
ktor
atet
des
em-
ber
2011
.
NKVTS-RappoRT 3-2011
63
59 Info
rmas
jons
bros
jyre
om
ov
ergr
epsm
otta
k
Kont
aktp
erso
n:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
H
else
pers
onel
l ved
5
utva
lgte
mot
tak
Tids
rom
: Fra
200
9
(Off
entl
ig)
Nas
jona
lt k
ompe
tans
esen
-te
r fo
r le
geva
ktm
edis
in
(NK
LM).
Hel
sedi
rekt
orat
et e
r næ
rmes
te o
vero
rdne
te
myn
digh
et o
g fin
ansi
er-
ings
kild
e.
opp
drag
gitt
av
Hel
sedi
-re
ktor
atet
.
(Uni
vers
elt/
Sele
ktiv
t/In
-di
kert
)
Bro
sjyr
en s
kal g
i pas
ient
er
og a
ndre
per
sone
r kj
enn-
skap
til o
verg
reps
mot
ta-
kene
. Hva
tilb
udet
bes
tår
i og
hvo
r m
otta
kene
finn
es.
Hen
sikt
en e
r at
dis
se p
er-
sone
ne s
kal f
å kj
enns
kap
til h
vor
det g
is s
pesi
alis
ert
hjel
p in
nen
prim
ærh
else
-tje
nest
en.
(Ind
ivid
nivå
/Fag
milj
ø)
pasi
ente
r på
lege
vakt
og
over
grep
smot
tak
som
har
væ
rt u
tsat
t for
sek
suel
le
over
grep
og/
elle
r vo
ld i
nær
rela
sjon
, men
ogs
å an
dre
pers
oner
og
fagp
er-
sone
ll so
m b
ør få
elle
r ha
kj
enns
kap
til ti
lbud
et.
Bro
sjyr
ene
info
rmer
er
om h
jelp
etilb
udet
, hva
se
ksue
lt ov
ergr
ep o
g vo
ld
i næ
re r
elas
jone
r er
, hva
m
otta
ket t
ilbyr
, tau
shet
s-pl
ikt o
g va
nlig
e re
aksj
o-ne
r. H
vert
mot
tak
har
fått
tilpa
sset
sin
bro
sjyr
e m
ed e
get k
art o
g be
søks
a-dr
esse
. I t
illeg
g gi
s de
t inf
orm
a-sj
on ti
l and
re h
jelp
eins
tan-
ser
og k
onkr
ete
tele
fon-
num
re.
Bro
sjyr
ene
er o
vers
att t
il 6
andr
e sp
råk.
Mot
take
ne
har
ansv
aret
for
å di
stri
bu-
ere
bros
jyre
ne i
sitt
fylk
e.
Ikke
opp
lyst
60 Net
tver
ksko
nfer
anse
om
kj
ønns
lem
lest
else
og
tvan
gsek
tesk
ap
Kont
aktp
erso
n: V
enke
a.
Joha
nsen
rvts
@he
lse-
berg
en.n
o+
47
55 9
7 66
95
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Buf
e-ta
t Reg
ion
vest
og
Fylk
es-
men
nene
s he
lsea
vdel
ing
Tids
rom
: 200
8–20
11
(Off
entl
ig)
RVTS
Ves
t (S
elek
tivt
) Sk
adel
ige
trad
isjo
ner
som
kjø
nnsl
emle
stel
se o
g tv
angs
ekte
skap
(Fag
milj
ø)
alle
hje
lpet
jene
ster
som
ko
mm
er i
berø
ring
med
pr
oble
mst
illin
gene
Årl
ig k
onfe
rans
e i h
and-
lings
plan
peri
oden
Ut o
ver
delta
kere
valu
erin
g bl
ir ti
ltake
t eva
luer
t som
de
l av
hand
lings
plan
ene
NKVTS-RappoRT 3-2011
64
Tabe
ll 4:
And
re a
ktiv
itet
er r
elat
ert
til v
olds
fore
bygg
ing
Akt
ivit
et/p
rogr
am n
avn:
Ko
ntak
tper
son:
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Ti
dsro
m:
Ans
varl
ig o
rgan
isas
jon
(Dre
vet a
v of
fent
lig e
ller
friv
illig
org
anis
asjo
n)
Hva
som
fore
bygg
es
(Uni
vers
elt,
sele
ktiv
t elle
r in
dike
rt fo
reby
ggin
gsni
vå)
Mål
grup
pe(In
divi
dniv
å, r
elas
jon/
bekj
ente
, næ
rmilj
ø/ lo
kal-
sam
funn
, sto
rsam
funn
et
elle
r fa
gmilj
ø)
Arb
eids
met
oder
Ev
alue
ring
61 Kar
tleg
ge d
rap
i Nor
ge i
peri
oden
200
4–20
09 o
g ko
mm
e m
ed fo
rsla
g ti
l fo
reby
ggin
g av
dra
p.
Dra
p i N
orge
i pe
riod
en
2004
– 2
009:
Del
take
lse
i s
kriv
ing
av
Kont
aktp
erso
n: U
tval
gs-
sekr
etæ
r Eg
il N
ygaa
rdeg
il.ny
gaar
d@nk
vts.
uni-
rand
.no
Tids
rom
: mai
200
9 til
mai
20
10..
Sam
arbe
id m
ed: N
orsk
e ek
ster
ne fa
gper
sone
r og
fa
gmilj
øer
sam
t Uni
vers
ity
of M
anch
este
r, En
glan
d,
Nat
iona
l Con
fiden
tial
Inqu
iry
into
Sui
cide
and
H
omic
ide
by p
eopl
e w
ith
Men
tal I
llnes
s.
(Off
entl
ig)
Hel
se-
og o
mso
rgsd
epar
-te
men
tet
(Uni
vers
elt)
Hov
edm
ålse
tting
en fo
r ra
ppor
ten
var
å op
psum
-m
ere
kunn
skap
om
dra
p og
fore
slå
tilta
k fo
r fo
re-
bygg
ing
av v
old
i Nor
ge,
inkl
usiv
e vo
ld i
nære
rel
a-sj
oner
.D
a dr
ap e
r en
sje
lden
t fo
reko
mm
ende
hen
dels
e an
befa
lte
utva
lget
tilt
ak
som
fore
bygg
er v
old
gene
relt
.
(Sto
rsam
funn
et)
Gje
nnom
gang
av
alle
re
ttskr
aftig
e dr
ap i
Nor
ge
i per
iode
n 1.
janu
ar 2
004
til 1
. mai
200
9 (N
= 1
32).
Utv
alge
t fikk
en
egen
lo
v so
m g
a til
gang
til a
ll re
leva
nt in
form
asjo
n. U
t-va
lget
bru
kte
info
rmas
jon
fra
man
ge k
ilder
, for
ek
sem
pel:
polit
i, fa
stle
ge,
sakk
yndi
ge, H
else
tilsy
net.
Det
alje
rt g
jenn
omga
ng a
v na
sjon
al o
g in
tern
asjo
nal
litte
ratu
r om
sam
men
hen-
gen
mel
lom
psy
kisk
hel
se
og d
rap
Det
alje
rt k
vant
itativ
gje
n-no
mga
ng a
v al
le d
raps
-sa
kene
(N =
312
) hvo
r m
an k
ateg
oris
erte
info
rma-
sjon
en b
aser
t på
314
for-
hånd
sdefi
nert
e va
riab
ler.
I till
egg
kval
itativ
gje
n-no
mga
ng a
v en
del
av
drap
ene.
In
terv
ju m
ed h
jelp
eper
-so
nell
(N =
43)
i hj
elpe
-in
stan
ser
anal
yser
t kva
li-ta
tivt.
Inte
rvju
av
gjer
ning
sper
so-
ner
og p
årør
ende
til g
jer-
ning
sper
sone
r og
offe
r.
Litte
ratu
rgje
nnom
gang
.V
urde
ring
av
retts
lige
re-
gler
.
Bis
tand
fra
ekst
erne
fag-
pers
oner
og
fagm
iljøe
r.
Stor
møt
e m
ed 1
17 m
øte-
delta
kere
.
Utv
alge
ts a
rbei
d er
en
opps
umm
erin
g av
kun
n-sk
ap.
Utv
alge
ts k
onkl
usjo
ner
var:
Det
er
man
ge u
like
årsa
ker
til d
rap,
og
fore
bygg
ing
av d
rap
må
derf
or s
kje
på
man
ge p
lan.
Der
som
man
lik
evel
sku
lle p
eke
på e
n vi
ktig
fakt
or fo
r at
alv
orlig
vo
ld e
ller
drap
skj
er, m
å de
t væ
re r
usm
idde
lbru
k,
i før
ste
rekk
e av
alk
ohol
. D
ette
gje
lder
båd
e dr
ap
begå
tt av
per
sone
r m
ed o
g ut
en p
syki
ske
lidel
ser.
Utv
alge
t ga
et b
redt
sp
ekte
r av
fors
lag
til ti
l-ta
k, o
ppsu
mm
ert i
45
punk
ter
i kap
ittel
16
i N
oU
-en.
No
U20
10:3
ht
tp://
ww
w.r
egje
ring
en.
no/n
b/de
p/ho
d/do
k/no
uer/
2010
/No
U-2
010-
3.ht
ml?
id=
6022
57N
oU
-en
har
vært
til
høri
ng o
g lig
ger
til
beha
ndlin
g ho
s H
else
- og
om
sorg
sdep
arte
men
tet.
NKVTS-RappoRT 3-2011
65
62 Hør
ings
utta
lels
e fr
a RV
TS
Nor
d i f
orbi
ndel
se m
ed n
y ra
mm
epla
n fo
r fø
rsko
le-
lære
rutd
anni
ngen
i N
orge
Kont
aktp
erso
n: a
ud-M
ari
Sohi
ni F
jellt
un o
g Je
ns S
a-la
mon
sen
RVTS
@un
n.no
Sam
arbe
idsp
artn
ere:
Tids
rom
: 201
1.
(Off
entl
ig)
RVTS
Nor
d(U
nive
rsel
t)Id
entifi
kasj
on/a
vdek
king
av
vol
d i n
ære
rel
asjo
ner
(b
arne
mis
hand
ling
og/e
ller
barn
som
eks
pone
res
for
vold
mel
lom
fore
ldre
).
Bar
neha
gene
i N
orge
mø-
ter
nest
en a
lle b
arn,
i 20
09
hadd
e 88
,5 %
av
alle
bar
n i a
lder
en 1
–5 å
r pl
ass
i ba
rne h
age.
(Fag
milj
ø)
Førs
kole
lære
rutd
anni
ngen
og
sen
tral
bes
lutn
ings
myn
-di
ghet
sam
t bar
neha
ge-
adm
inis
tras
jon,
førs
kole
-læ
rere
og
andr
e ba
rneh
a-ge
ansa
tte.
I hør
ings
utta
lels
en v
ektle
g-ge
s vi
ktig
hete
n av
tidl
ig
iden
tifika
sjon
/avd
ekki
ng
av v
old
i næ
re r
elas
jone
r (b
arne
mis
hand
ling
og/
elle
r ba
rn s
om e
kspo
nere
s fo
r vo
ld m
ello
m fo
reld
re),
og å
gi b
arne
hage
an-
satte
kom
peta
nse
på te
ma-
områ
det o
g un
derv
isni
ng
i fag
lig a
nerk
jent
sam
tale
-m
etod
ikk.
Uak
tuel
t
63 Kar
tleg
ging
sund
ersø
kels
e av
land
ets
over
grep
smot
-ta
k
Nas
jona
lt ko
mpe
tans
esen
-te
r fo
r le
geva
ktm
edis
in.
Fina
nsie
rt a
v H
else
dire
k-to
rate
t
Kont
aktp
erso
n:G
reth
e.Jo
hnse
n@un
i.no
Tids
rom
: 200
8 og
200
9
Form
ålet
med
und
ers-
økel
sen
var
en s
yste
mat
isk
gjen
nom
gang
av
ram
-m
ebet
inge
lser
og
orga
-ni
seri
ng, s
lik a
t en
bedr
e ku
nne
tilre
ttele
gge
for
et
likt t
ilbud
ved
alle
mot
tak
og s
ikre
at a
lle o
verg
reps
-ut
satte
får
et fo
rsva
rlig
til
bud.
Kar
tlegg
ings
unde
rsøk
else
av
ove
rgre
psm
otta
kene
i N
orge
. pro
sjek
tet h
ar h
att
som
form
ål å
kar
tlegg
e hv
orda
n si
tuas
jone
n på
m
otta
kene
er.
Vi s
å næ
rmer
e på
følg
ende
om
råde
r: e
tabl
erin
g, a
n-ta
ll sa
ker,
tilgj
enge
lighe
t, be
man
ning
, vak
tord
ning
er,
spor
sikr
ing,
med
isin
sk o
g ps
ykos
osia
l opp
følg
ing,
ko
mpe
tans
ehev
ings
tilta
k og
info
rmas
jons
mat
erie
ll til
pas
ient
er.
adm
inis
trat
ive
lede
re v
ed
land
ets
over
grep
smot
tak.
Et s
pørr
eskj
ema
ble
send
t ut
for
å be
lyse
ove
rgre
ps-
mot
take
nes
orga
nisa
to-
risk
e, ø
kono
mis
ke o
g pe
r-so
nellm
essi
ge s
ituas
jon.
alle
mot
take
ne b
esva
rte
spør
resk
jem
aet.
Res
ulta
-te
ne b
le a
naly
sert
og
rap-
port
en «
ove
rgre
psm
otta
k i N
orge
200
9» b
le u
tar-
beid
et.
NKVTS-RappoRT 3-2011
66
LitteraturMossige, Svein and Kari Stefansen. 2007. «Vold og
overgrep mot barn og unge. En selvsrapporterings-studie blant avgangselever i videregående skole.» Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Oslo.
Myhre, Mia C., Anne Lindboe, and Grete Dyb. 2010. «Oppdager sykehusene barnemishandling? En kart-legging av utredningspraksis.» NKVTS og Oslo uni-versitstssykehus, Oslo.
NOU. 2003. «Retten til et liv uten vold.» 2003:31, Justis-departementet: Statens forvaltningstjeneste.
NOU. 2008. «Fra ord til handling. bekjempelse av vold-tekt krever handling.»
Pape, Hilde and Kari Stefansen. 2004. «Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens ut-satthet for trusler, vold og seksuelle overgrep.» in Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 1/2004 edited by Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Oslo.
Politidirektoratet. 2002. Politiets behandling av familievoldssaker. Oslo: Politidirektoratet.
Saur, Randi. 2007. «Vold i nære relasjoner – Forslag til felles opplæringstiltak for ansatte i relevante hjelpe-tjenester.» Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo.
Saur, Randi, Ole K. Hjemdal, and Trond Heir. 2011. «Voldsforebyggende forskning og undervisning ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.» NKVTS, Oslo.
Stene, Reid J. 2003. «Vold og trusler i 20 år. Levekårs-undersøkelsen 1983–2001.» Statistisk sentralbyrå
WHO. 2010. «Preventing intimate partner and sexual violence against women: taking action and genera-ting evidence.» Geneva.
Øverlien, Carolina. 2010. «Children Exposed to Domestic Violence: Conclusions from the Litera-ture and Challenges Ahead.» Journal of Social Work pp 80–97.
Ahnfelt, Ellen. 1987. «Kvinnemishandling: fra privat problem til offentlig ansvar: en dagsordenbyggings-prosess.» Universitetet i Oslo.
BLD. 2010. «Fylkesmannens tilsyn med krisesentertil-budet. Veileder for fylkesmennene.» Barne-, like-stillings- og inkluderingsdepartementet.
BLD and HOD. 2008. «Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse.»
Eide, Ann Kristin and Hege Gjertsen. 2009. Med ! eller?: virkninger av, og utfordringer ved, gjenopprettende rett som alternativ eller supplement til straff, NF-rapport nr. 14/2009. Bodø: Nordlandsforskning.
Glad, Kristin Alve, Carolina Øverlien, and Grete Dyb. 2010. «Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn - En kunnskapsoversikt.» Nasjonalt kunn-skapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo.
Grøvdal, Yngvil. 2004. Familievoldskoordinatorene i poli tiet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo.
Haaland, Thomas, Sten Erik Clausen, and Berit Schei. 2005. «Vold i parforhold – ulike perspektiver.» Oslo.
Hjemdal, Ole Kristian. 1997. «Voldsarbeid i Norge. Oversikt over tiltak og tilbud.» Høgskolen i Oslo.
Jonassen, Wenche and Majken Paulsen. 2007. «Hjelp og behandling til personer med volds- og aggre-sjonsproblemer. En nasjonal kartlegging av tilbud.» Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo.
Justisdepartementet. 1999. «Regjeringens handlings-plan «Vold mot kvinner».» Justisdepartementet
Justisdepartementet. 2008. «Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner.» Justis- og politide-partementet.
Lid, Stian and Reid J. Stene. 2010. «Mindre utsatt – men hvem utsettes hvor? .» Samfunnsspeilet 24. årgang.
Major, Ellinor F. 2011. Bedre føre var – psykisk helse, vol. 2011:1. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Mossige, Svein and Grete Dyb. 2009. «Voldsutsatte barn og unge i Oslo. Forekomst og innsatsområder for forebygging.» Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring og Nasjonalt kunn-skapssenter om vold og traumatisk stress.
NKVTS-RappoRT 3-2011
67
Vedlegg 1:
REGISTRERINGSSKJEMa
Beskrivelse av voldsforebyggende program/aktivitet
• Navn på instans som drifter tiltaket, organisatorisk tilhørighet og finansiering
• Hva slags program/aktivitet (evt. benevnelse) og kontaktperson
• Hva skal forebygges?
• I hvilken tidsperiode foregår aktiviteten/programmet (permanent eller tidsavgrenset?)
• Målgruppe for aktiviteten?
• Samarbeidspartnere
• Arbeidsmetoder/framgangsmåte
• Evaluering, av hvem og når?
R a p p o r t 3 / 2 0 1 1
Randi Saur, Arnt Even Hustad, Trond Heir
Voldsforebygging i NorgeAktiviteter og tiltak mot vold i nære relasjoner
Forebygging av vold i nære relasjoner har vært et nasjonalt satsningsområde de siste 10–15 årene. Mens målsetningen på 1980-tallet først og fremst var å forhindre menns vold mot kvinner, er også barn, menn og eldre kommet i fokus som ofre for vold i nære relasjoner. At kvinner også utøver vold er på samme måte tatt inn som en realitet. Forebyggende tiltak inkluderer dermed alle aldersgrupper og begge kjønn.
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har samarbeidet med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om innhenting av informasjon om forebyggende aktiviteter og programmer i Norge. Resultatet viser et bredt spekter av aktiviteter, innenfor tre hovedstrategier:
a) Undervisning, veiledning og kunnskapsformidling b) Hjelpetiltak, behandling, selvhjelp etc. c) Holdningskampanjer, aksjoner, informasjonsmateriell etc.
I rapporten gis det eksempler på forebyggende aktiviteter som drives både av offentlige instanser og av frivillige organisasjoner. Her finnes eksempler på så vel tradisjonelle arbeidsformer som utprøving av nye metoder og tilnærming til nye målgrupper .
Fire av fem forebyggende tiltak er drevet i offentlig regi. Dette viser at poli-tiske incentiver har stimulert utviklingen i offentlig sektor på dette området.
Rap
po
rt 3/2011
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s
www.nkvts.no
Randi Saur, A
rnt Even H
ustad, Trond H
eir Voldsforebygging i N
orge
Kirkeveien 166 (bygning 48)
N-0407 Oslo
Tlf.: +47 22 59 55 00
Faks: +47 22 59 55 01
e-post: [email protected]
ISBN 978-82-8122-045-4
ISSN 0809-9103
Om
slag: In
ger San
dved
An
finsen
KO
BO
LT ww
w.ko
bo
ltdesig
n.n
o Trykk: 07 G
rup
pen
AS