· Vi takker også Steinkjer Videregående ved Hans Foosnæs og Liv Karin Olsen Flak, oppvekstsjef Elisabeth Jonassen fra Steinkjer ... Tabell 4.28 Faglig pedagogisk opplegg 30 Tabell

Postboks 2501, 7729 SteinkjerTlf.: (+47) 74 13 46 60E-post: [email protected]

www.tfou.no

Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Telefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61

E-post: [email protected]

Rapport 2012:19

Ra

pp

ort 2

012:1

9

ISSN: 0809-9642

ISBN: 978-82-7732-171-4

Roald LysøNiels Arvid Sletterød

Brukerorientert evaluering av Vitensenteret i Nord-Trøndelag

Erfaringer og vurderinger etter to år

Tittel : BRUKERORIENTERT EVALUERING AV VITENSENTERET I NORD-TRØNDELAG. Erfaringer og vurderinger etter to år.

Forfatter(e) : Roald Lysø og Niels Arvid Sletterød

Rapport : 2012:19

ISSN

ISBN

: 0809-9642

978-82-7732-171-4

Prosjektnummer : 2407

Prosjektnavn : Evaluering av Vitensenteret i Nord-Trøndelag etter to års drift

Oppdragsgiver : Vitensenteret i Nord-Trøndelag

Prosjektleder : Niels Arvid Sletterød

Medarbeider(e) : Roald Lysø

Layout/redigering Gunnar Nossum

Referat : Denne rapporten presenterer resultatene fra den forskningsbaserte evalueringen av Vitensenteret i Nord-Trøndelag etter to års drift.

Sammendrag : Norsk

Emneord : Vitensenteret i Nord-Trøndelag, brukerorientert evaluering, erfaringer med drift/bruk

Dato : 17. desember 2012

Antall sider : 56

Pris : 150,-

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60 Telefax 74 13 46 61

i

FORORD Denne rapporten presenterer resultatene fra den forskningsbaserte evalueringen av Vitensenteret i Nord-Trøndelag etter to års drift. TFoU understreker at de innsamlede data og den kunnskapen om brukernes erfaringer som evalueringen formidler selvsagt må tolkes av de ulike involverte aktører, og ikke minst relateres til den aktuelle kontekst disse befinner seg i, før den kan bli adekvat og relevant for beslutninger og aksjoner.

TFoU takker de ansatte i Vitensenteret i Nord-Trøndelag, Elisabeth Erle Borg og Halvor Haarstad, for et spennende og givende samarbeid og for å være en krevende, men kritisk-konstruktiv kunde under arbeidet med evalueringen.

Vi takker rektorer, mellomledere og lærere ved barne- og ungdomskolene i Steinkjer for å svare på tilsendt spørreundersøkelse. Vi takker også Steinkjer Videregående ved Hans Foosnæs og Liv Karin Olsen Flak, oppvekstsjef Elisabeth Jonassen fra Steinkjer kommune samt NTFK ved Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen og Fylkesutviklingssjef Kirsten Haugum for informative samtaler og tilbakemeldinger. Vi takker også styremedlemmene Inge Bartnes fra NTE, Even Ystgård fra NTFK og Torunn Austheim fra Steinkjer kommune for tydelige og konstruktive refleksjoner.

Steinkjer, desember 2012

Niels Arvid Sletterød prosjektleder

iii

INNHOLD side

FORORD i

INNHOLD iii

TABELLER v

SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER vii

1. Evaluering 11 1.1 Bruk av evaluering 11 1.2 Etablert evalueringskunnskap om Vitensentrene i Norge – et resymé 11 1.3 Kriterier for vurdering brukt i eller etablert som standard for evaluering

av vitensentre 12 1.4 Økonomi og finansiering av vitensentre 13

2. Datainnsamlingsmetoder 15 2.1 Dokumentanalyser 15 2.2 Brukerevaluering – e-postbasert spørreskjema 15 2.3 Samtaler/dialog med ansatte ved VINT 15 2.4 Intervju SVGS og NTFK 15 2.5 Kontakt med styret/eierne 15 2.6 Observasjon 15

3. Metodiske kommentarer 17 3.1 Hvem har svart og hvem har falt fra 17 3.2 Datas pålitelighet (reliabilitet) og sikring av relevans (validitet) 18

4. Tallmessige Resultater – oppsummering 19 4.1 Oppsummering 19 4.2 Presentasjon av hovedresultater fra spørreskjemaundersøkelsen 20

5. Svar på åpne spørsmål i spørreskjemaet 33 5.1 Oppsummering 33 5.2 (Spm 10) Hvorfor besøker dere Vitensenteret og Newton-rommet? 33 5.3 (Spm 14) Hvilken betydning har for- og etterarbeid for læringseffekten

av besøk ved Vitensenteret og Newton-rommet? 34 5.4 (Spm 16) Hvis du følger Vitensenterets opplegg med for- og

etterarbeid, hva er fordelene med dette? 35 5.5 (Spm 17) Er det noe ved opplegget med for- og etterarbeid du ideelt

sett vil endre på? 35 5.6 (Spm 20) Bidrar undervisningsopplegget på Vitensenteret og Newton-

rommet til å heve kvaliteten på undervisningen ved egen skole? Hvis ja, hvorfor? 36

iv

5.7 (Spm 24) Bidrar undervisningsopplegget i Newtonrommet til at kompetansemål realiseres? 36

6. Samtale/intervju med representanter fra Steinkjer videregående skole 37 6.1 Oppsummering 37 6.2 Samlet skriftlig vurdering fra naturfaglærerne ved SVGS 37 6.3 Generelle vurderinger og betraktninger 37 6.4 Forslag til videreutvikling og forbedring 38 6.5 Betydning av VINT for interessen/preferansen for realfag 38

7. Samtaler/e-postkorrespondanse med representanter for eierne 41 7.1 Eierrepresentantenes generelle betraktninger om VINT 41 7.2 Konkrete innspill og vurderinger 41 7.3 Finansiering og økonomi 41

8. Dokumenter brukt i evalueringen 43

VEDLEGG 1 – Handlingsplan for vitensenteret i Nord-Trøndelag 2002/2013 45

VEDLEGG 2 - Spørreskjema 51

v

TABELLER Tabell side

Tabell 1 Oversikt over antall respondenter, frafall og svar. 17 Tabell 4.1 Din hovedfunksjon på skolen (jfr. spm 2 i skjemaet) 21 Tabell 4.2 Hvor viktig er undervisningstilbudet fra Vitensenteret for at elever og

skoler skal nå utvalgte kompetansemål innen realfagene? (jfr. spm 3) 21 Tabell 4.3 Er undervisningsopplegg/besøk i Vitensenteret integrert i skolens planer

for realfag?(jfr. spm 4) 21 Tabell 4.4 Krever skolens bruk av Vitensenteret for store tidsressurser (lærertimer)

(jfr. spm 5) 22 Tabell 4.5 Har din skole mulighet til å tilby et tilsvarende faglig undervisningstilbud

som Vitensenteret? (jfr. spm 6) 22 Tabell 4.6 Hvor stor betydning har det for skolens prioritering av bruk av

Vitensenteret at kommunen er medeier i senteret? (jfr. spm 7) 22 Tabell 4.7 Har du selv hatt ansvar for grupper/klasser under besøk i

Vitensenteret/Newton-rommet? (jfr. spm 8) 23 Tabell 4.8 Hvilket/Hvilke klassetrinn har du hatt ansvar for ved besøk i

Vitensenteret/Newtonrommet? (jfr. spm 9) 23 Tabell 4.9 Hvor mange gang i skoleårene 2010 - 2012 har du brukt Vitensenteret og

Newton-rommet i din undervisning: 1 - 2 ganger? (jfr. spm 8) 23 Tabell 4.10 Hvor mange gang i skoleårene 2010 - 2012 har du brukt Vitensenteret og

Newton-rommet i din undervisning: 3 - 4 ganger? (jfr. spm 8) 24 Tabell 4.11 Hvor mange gang i skoleårene 2010 - 2012 har du brukt Vitensenteret og

Newton-rommet i din undervisning mer enn 4 ganger? (jfr. spm 8) 24 Tabell 4.12 Hvor mange timer går med for å gjennomføre opplegg i forbindelse med

besøk på Vitensenteret/Newtonrommet? - Forarbeid i klassen 24 Tabell 4.13 Hvor mange timer går med for å gjennomføre opplegg i forbindelse med

besøk på Vitensenteret/Newtonrommet? - Etterarbeid i klassen 25 Tabell 4.14 Har for- og etterarbeid betydning for læringseffekten av besøk ved

Vitensenteret/Newton-rommet?(jfr. spm 13) 25 Tabell 4.15 Følger du Vitensenterets opplegg med for- og etterarbeid i forbindelse

med besøket?(jfr. spm 15) 25 Tabell 4.16 Om å oppnå læringsmål: Vitensenteret har utarbeidet et opplegg for

vurdering av elevene underveis. Hvor viktig er det for ditt vurderingsarbeid?(jfr. spm 18) 26

Tabell 4.17 Bidrar undervisningsopplegget på Vitensenteret/Newton-rommet til å heve kvaliteten på undervisningen ved egen skole?(jfr. spm 19) 26

Tabell 4.18 Er det tilstrekkelig med ett besøk per klasse/gruppe i løpet av skoleåret?(jfr. spm 22) 26

Tabell 4.19 Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen innen realfag blant barn og unge (jfr. spm 25) 27

vi

Tabell 4.20 Ta stilling til: Vitensenteret øker kompetansen innen realfag blant barn og unge 27

Tabell 4.21 Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen for å velge realfag ved videregående 28

Tabell 4.22 Ta stilling til: Vitensenteret er et realfaglig ressurssenter for skolene 28 Tabell 4.23 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg faglig påfyll 28 Tabell 4.24 Ta stilling til: Opplegget har ikke gitt meg ideer til bruk av nye metoder

29 Tabell 4.25 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg nye ideer til organisering av

undervisningen 29 Tabell 4.26 Har din skole mulighet for å tilby et faglig opplegg som kan erstatte

Vitensenteret/Newton-rommet?(jfr. spm 26) 29 Tabell 4.27 Hvilke klassetrinn har du hatt med på Vitensenteret/Newton-

rommet?(jfr. spm 27) 30 Tabell 4.28 Faglig pedagogisk opplegg 30 Tabell 4.29 Hvordan vurdere: Nivå på faglig innhold 30 Tabell 4.30 Hvordan vurdere: Utstyr 31 Tabell 4.31 Hvordan vurdere: Areal/plassforhold 31 Tabell 4.32 Hvordan vurdere: Vitensenterets praktiske gjennomføring av opplegg 31 Tabell 4.33 Mener du det er avsatt nok tid til besøket?(jfr. spm 29) 31 Tabell 4.34 Er det stor etterspørsel blant elevene om besøk ved VINT?(jfr. spm 30)32 Tabell 4.35 Er det stor etterspørsel blant lærerne om besøk ved VINT?(jfr. spm 31)32 Tabell 4.36 Har du kunnet spore noen tydelig økt interesse for realfag hos elevene

som følge av besøk/opplegg?(jfr. spm 32) 32

vii

SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER Nedenfor presenteres de viktigste funnene fra evalueringen av Vitensenteret i Nord-Trøndelag. Dette innebærer at det er gjort et utvalg fra oppsummeringene av kapitlene 4 – 7. I sammendraget henvises det til disse kapitlene.

Evalueringen

TFoU har gjennomført en evaluering av Vitensenteret og Newton-rommet etter to års drift. Man kan videre skille mellom ulike aktuelle former for bruk: instrumentell og konseptuell. Instrumentell bruk opptrer når evaluering nyttes som grunnlag for beslutningstaking og problemløsning. Konseptuell eller begrepsmessig bruk innebærer at kunnskapen, som evalueringen har skapt, blir et nytt premiss for det daglige arbeidet, mens overbevisende (legitimerende) bruk ofte er side av politisk aktivitet eller handlemåte. Det siste innebærer at man nytter den spesifikke kunnskapen som evalu-eringen har skapt, til beslutningsstøtte og argumentasjon for tiltak og aksjoner mht. konsolidering, endring og utvikling.

Det er viktig at den kunnskapen som evalueringen har frembrakt, ikke er den eneste kunnskapen som nyttes for å vurdere VINT (som prosjekt). Derfor bør en være opptatt av om det finnes andre alternative synsmåter og vurderinger som i ettertid bør bringes på dagsorden og som evalueringsresultatene må relateres til.

Spørreskjemaundersøkelsen

Spørreskjemaundersøkelsen (se kapittel 4) viser at respondentene mener at:

• undervisningsopplegget på Vitensenteret/Newton-rommet hever kvaliteten på undervisningen ved egen skole

• det er ikke tilstrekkelig med ett besøk pr. klasse pr. år ved VINT/Newton-rommet

• undervisningsopplegget ved VINT bidrar til at kompetansemål realiseres i forhold til de aktuelle elever

• VINT øker realfagsinteressen hos barn og unge (elever som har hatt undervisningsopplegg der)

• VINT øker kompetansen innen realfag hos barn og unge • VINT øker interessen for å velge realfag ved videregående • VINT er et realfaglig ressurssenter for skolene • opplegget ved VINT har gitt lærere faglig påfyll, ideer til bruk av nye

metoder og nye ideer til organisering av undervisningen • skolene ikke har mulighet for å tilby et faglig opplegg som kan erstatte

VINT/Newton-rommet • det faglig-pedagogiske opplegget, nivået på det faglige innholdet, praktisk

gjennomføring av opplegg samt utstyret ved VINT/Newton-rommet er svært tilfredsstillende

• arealet ved VINT/Newton-rommet betegnes som tilfredsstillende/svært tilfredsstillende

viii

• det er stor etterspørsel blant så vel elever som lærere om besøk ved VINT/Newton-rommet

Respondentene mener at interessen for realfag generelt har økt, men de som svarer er derimot usikre på om den har økt tydelig eller markant. Jfr. også intervju/samtale ved SVGS som mener det har gått for kort tid (2 år) til å spore effekt på valg av fag, samt foredrag av førsteamanuensis Dr. Scient Merethe Frøyland, Naturfagsenteret (2009) i forbindelse med den nasjonale evalueringen av Vitensentrene i Norge, der hun sier at det er tvilsomt om vitensentrene bidrar til rekruttering til realfagene. Men økning i interessen for realfag er en forutsetning for å velge i videre utdanning og studier, i så måte har VINT hatt betydning.

Spørreskjemaet inneholdt flere åpne spørsmål, der respondentene kunne gi uttrykk for sine oppfatninger av hvorfor de besøker Vitensenteret og Newton-rommet, betydningen av for- og etterarbeid i forbindelse med besøket, fordelene med et forberedt opplegg fra Vitensenteret, forbedringsområder, eventuelle bidrag til kvalitetsheving av undervisningsopplegg på egen skole og om opplegget ved VINT bidrar til at skolene når kompetansemål.

Av kommentarene (se kapittel 5) ser vi at de er både overlappende, men også spesifikke i innhold. Det er tydelig at skolene er opptatt av at besøk og opplegg (herunder skolens eget for- og etterarbeid) ved VINT/Newton-rom bidrar til at skolene når spesifikke læringsmål, noe de mener at det faktisk gjør. Det er gjennomgående at VINT sine ansatte får ros for godt opplegg, god tilrettelegging, god gjennomføring og for at de er samarbeidsvillige og åpne for ideer og behov.

Skolene sier unisont at VINT er et viktig tilbud, og at elever og lærere gjennom besøk får anledning til å koble teori og praksis i tilpassede omgivelser og med et tilfang av utstyr skolene selv ikke kan stille med.

Skolene legger vekt på at VINT er et supplement til skolenes undervisningsopplegg og at besøk med for- og etterarbeid er viktig for å skape en helhet i undervisningen. Det blir også gitt uttrykk for at opplegget på VINT/Newton-rommet er viktig for å redusere utfordringene med manglende realfagskompetanse i skolene. Her bidrar VINT både med kvalifiserte og tilpassede opplegg og tar ansvar for praktisk gjennomføring. For medfølgende lærere gir også opplegget grunnlag for adekvat elevvurdering.

Videregående skole

Steinkjer videregående skole (SVGS) gir tydelig uttrykk for fornøydhet med samarbeidet med Vitensenteret – både når det gjelder de ansattes kompetanse, evne og vilje til samarbeid og til å justere opplegg. SVGS er også entydig positive til form og kvalitet på opplegg og innhold, men det er ønske om flere konkrete opplegg som er tilpasset læreplanen i videregående skole. SVGS mener det er vanskelig å påvise at interesse for og rekruttering til realfag har økt som følge av aktivitet knyttet til Vitensenteret, og det pekes på at to års drift er for kort tid til å kunne estimere entydige effekter i så måte.

ix

Økonomi

Fra eierne pekes det på at VINT ikke i tilstrekkelig grad har greid å tiltrekke seg betalende kunder utenfor eiergruppa. Det gjelder eksempelvis omkringliggende kommuner og nye sponsorer eller lønnsomme privatkunder. Prosjektmidlene fra NTFK er ment å bidra i oppstartsfasen og det er derfor en forutsetning at det finnes finansieringskilder som kan sikre framtidig drift. Senteret er for dyrt i drift i forhold til inntektene og eierne er opptatt av at det må finnes en driftsform som er langsiktig og økonomisk bærekraftig. Eierne peker på at VINT de to første årene har vært sterkt driftsfokusert og for lite utviklingsorientert. Noe kan trolig forklares med at det har vært for lite disponible ressurser i prosjektet til å gjennomføre begge deler med like stor tyngde og målrettethet.

Anbefaling

Evalueringen viser at VINT og Newtonrommet leverer opplegg og tjenester som skolene er svært fornøyde med. Den faglige og pedagogiske legitimiteten er svært god. Utfordringen er å ha tid og ressurser til å videreutvikle og tilpasse oppleggene til nye fagbehov hos elever og lærere.

Det er store utfordringer i forhold til å sikre nødvendig finansiering slik at både ressurser til drift, investeringer/fornying og utvikling av tilbud/tjenester kan ivaretas.

I styrets videre arbeidet med å vurdere finansiering og drift av Vitensenteret og Newton-rommet mener vi det er fornuftig å ta utgangspunkt i anbefalingene fra Evaluering av Vitensenterprogrammet – Ekspertgruppens rapport (2009:29) der den anbefalte inntektsmodell ser slik ut:

• Vitensenterprogrammet (statlige midler) 35 %

• Kommune og fylke 20 %

• Private inntekter (sponsormidler) 10 %

• Egne inntekter 35 %

Dette kan danne utgangspunkt for vurdering av en tilpasset finansieringsmodell (VINT er ikke en del av vitensenterprogrammet), tilbud til nye eiere, analyse av marked, produktutvikling, tiltak for markedsføring og salg, forretningsplan og driftsform.

Hvis Vitensenteret i Nord-Trøndelag (inklusive Newton-rommet) skal kunne leve opp til navnet sitt bør det fokuseres på hvordan en kan utvide markedet til å omfatte tilbud til både private og flere kommuner. For eierne kan det være nødvendig å se på om VINT, ut over vitensenterrollen, kan ha som oppgave å koordinere utvikling av eget og andre Newton-rom i fylket, og på den måten bidra til faglig utvikling og et enda bedre samlet tilbud innen realfagene. I Nord-Trøndelag er det per dato tre Newton-rom: 1) Midtnorsk Realfag- og Teknologisenter i Verdal, 2) Newton Energi- og miljørom Namsos og 3) Vitensenteret i Nord-Trøndelag, Steinkjer.

11

1. EVALUERING

1.1 Bruk av evaluering

Et viktig spørsmål en alltid bør stille seg, er: Hva sikrer bruk av den kunnskap evalueringen har utviklet?

Følgende forhold er sterkt betingende for bruken av evalueringskunnskap for tiltak og beslutninger:

• forskningsmessig kvalitet

• evalueringsresultatenes aktualitet og relevans

• konsistens, klarhet og entydighet i resultatene

• sammenfall med oppdragsgivers forventninger

• kritiske utfordringer som evalueringens resultater representerer for det som er blitt vurdert

Man kan videre skille mellom to ulike aktuelle former for bruk: instrumentell og konseptuell. Instrumentell bruk opptrer når evaluering nyttes som grunnlag for beslutningstaking og problemløsning. Konseptuell eller begrepsmessig bruk innebærer at kunnskapen, som evalueringen har skapt, blir et nytt premiss for det daglige arbeidet, mens overbevisende (legitimerende) bruk ofte er side av politisk aktivitet eller handlemåte. Det siste innebærer at man nytter den spesifikke kunnskapen som evalu-eringen har skapt, til støtte, forsvar for en ordning eller for å fatte viktige beslutninger.

Det er allikevel viktig at den kunnskapen som evalueringen har frembrakt, ikke er den eneste kunnskapen som bør nyttes for å vurdere prosjektet. I et gitt opplegg for evaluering vil det alltid være aktuelle og relevante problemstillinger og spørsmål som av ulike årsaker enten er utelatt eller bare betraktes fra ett perspektiv. Derfor finnes det andre alternative synsmåter og vurderinger som i ettertid bør bringes på dagsorden og som evalueringsresultatene må relateres til. Denne evalueringen bør derfor være del av en kontinuerlig læreprosess som ikke avsluttes fordi prosjektet er over eller rapporten er ferdig.

1.2 Etablert evalueringskunnskap om Vitensentrene i Norge – et resymé

Kunnskap fra den nasjonale evalueringen av vitensentrene i Norge (oktober 2009).

Observasjoner viser at fremgangsrike vitensentre har:

• Et lederskap med entreprenøriell orientering

• Et velfungerende nettverk til interessenter og støttespillere

• Bred kontakt med aktuelle forskningsmiljøer

• En differensiert inntektsstruktur

• En klar kjerneideologi (corporate identity)

12

• Inspirerende utstillinger og et engasjert og motivert personale.

Etablert kunnskap om vitensentrenes faglige formidling og rekruttering (til realfagene)1.

• Vitensentrene tar opp naturvitenskapelig tema i en samfunnsaktuell sammenheng

• Gir ikke svaret med engang, men lar publikum/brukere erfare det gjennom praksis

• Engasjerer og involverer publikum/brukere

• Fokuserer på lek og inspirerer til nysgjerrighet og utforskning (eksperimentering)

• Læring skjer på vitensentrene og usynlige elever blir synlige

• Et godt samarbeid med skolene er et pre og et must for læringsutbytte og kvalitet på det som skjer før, under og etter besøk

Frøyland konkluderer med at det er tvilsomt om vitensentrene bidrar til rekruttering til realfagene. Dette er spesielt aktuelt i forhold til samarbeidet med skolene.

Hun sier dessuten at det er viktig å bli kjent med sitt publikum (foreta publikumsundersøkelser) for å få kunnskap om hva de ulike publikumsgrupper tar med seg og hvilket image som er blitt skapt av naturvitenskapen. Dette er spesielt viktig i forhold til den rent kommersielle siden ved vitensentrene.

1.3 Kriterier for vurdering brukt i eller etablert som standard for evaluering av vitensentre

For utforming og valg av vurderingskriterier er det alltid klokt å skjele til hva som er brukt i aktuelle sammenhenger og hvorvidt det finnes standardkriterier som er validert og inkorporert i vurderinger av vitensentre internasjonalt. Å så måte har vi funnet to aktuelle sett av kriterier som det er aktuelt og relevant for styret å benytte i den videre diskusjon av VINT sin framtid.

Vurderingskriterier i det nasjonale Vitensenterprogrammet2:

• Bruk av interaktive metoder

• Bredde, mangfold, kontekstualisering (aktualiseres i en konkret samfunnsmessig eller arbeidsrelatert praksis – vår presisering) av naturvitenskapelige og teknologiske fag

1 Basert på foredrag av førsteamanuensis Dr. Scient Merethe Frøyland, Naturfagsenteret (2009). 2 Å estimere hvorvidt eller i hvilken grad kriteriene imøtekommes ved det enkelte vitensenter.

13

• Økonomisk støtte både fra offentlig og privat sektor

• Selvstendig drift av virksomheten med en kjerne av fast personale

• Tilstrekkelige og gode arealer for formålet

• Helhetstenkning på opplevelsestilbud og arealutnyttelse

• Lokal/regional forankring til allmennhet, skoler, FoU-institusjoner, næringsliv og forvaltning

• Egenevaluering av virksomheten (sammen med eiere, brukere og viktige samarbeidspartnere)

• Oppdatering, utvikling og fornyelse

• Tilbud på internett

• Samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner

• Samarbeid med andre vitensentre (og Newton-rom)

ASTC’s (Association of Science-Technology Centers Incorporated) standard evalueringskriterier:

• Hvor godt oppfyller vitensenteret som helhet sine mål?

• Hvordan sikres tilgang til kvalifisert personale?

• Hvordan inkluderes lokalbefolkningens engasjement og mangfold i virksomheten?

• Hvordan måles fremgang?

• I hvilken grad er vitensenteret forankret i lokalsamfunnet?

• Er vitensenterets økonomi sunn?

• Hvor effektivt planlegges fremtiden?

Disse kriteriene har vært en viktig del av bakgrunnsmaterialet for utforming og kvalitetssikring av spørreskjema og tematisering av samtaler/intervju, men er viktige problemstillinger som bør settes på dagsorden i styrets diskusjon av framtiden til VINT.

1.4 Økonomi og finansiering av vitensentre Ekspertgruppens rapport fra Evaluering av Vitensenterprogrammet (2009) foreslår en veiledende modell for fordeling av vitensentrenes inntekter. Her er det viktig å merke seg at Vitensenteret i Nord-Trøndelag ikke inngår i det nasjonale vitensenterprogrammet, og at senteret dermed ikke har tilgang til nasjonale midler. Vi finner likevel grunn til å trekke fram denne modellen som et grunnlag for å vurdere muligheter og utfordringer for finansiering av Vitensenteret i Nord-Trøndelag.

Ekspertgruppens veiledende modell er som følger:

14

• Vitensenterprogrammet (statlige midler) 35 %

• Kommune og fylke 20 %

• Private inntekter (sponsormidler) 10 %

• Egne inntekter 35 %

15

2. DATAINNSAMLINGSMETODER

2.1 Dokumentanalyser Relevant bakgrunnsinformasjon om VINT samt relevante evalueringer av Vitensentre i Norge.

2.2 Brukerevaluering – e-postbasert spørreskjema Rektorer og mellomledere samt de lærere i barne- og ungdomskolene i Steinkjer som hadde besøkt VINT med skoleklasser i løpet av de to årene med drift, ble tilsendt et e-postbasert spørreskjema (se vedlegg).

2.3 Samtaler/dialog med ansatte ved VINT Det er gjennomført pr. primo desember 7 møter med ansatte ved Vitensenteret for å kvalitetssikre evalueringsdesign samt aktualitet og relevans mht utforming av tema og spørsmål i questback (e-postbasert spørreskjema) og intervjuguide (SVGS og NTFK).

2.4 Intervju SVGS og NTFK Gruppeintervju av to sentrale lærere ved Steinkjer Videregående skole samt tidligere rektor og nå fylkesopplæringssjef i NTFK. I tillegg er leder ved Regional Utviklingsavdeling blitt konferert om saken.

2.5 Kontakt med styret/eierne Vi har fått skriftlige tilbakemeldinger på konkrete spørsmål og problemstilinger fra styremedlemmene Inge Bartnes fra NTE, Even Ystgård fra NTFK og Torunn Austheim fra Steinkjer. Vi har også fått skriftlig innspill fra oppvekstsjef Elisabeth Jonassen i Steinkjer kommune.

2.6 Observasjon Observasjon av besøk av to tiendeklasser ved Steinkjer ungdomsskole sine besøk ved VINT den 23. og 24. oktober 2012. Disse observasjonene ble gjennomført som ledd i kvalitetssikringen av spørreskjema og samtaler.

17

3. METODISKE KOMMENTARER

3.1 Hvem har svart og hvem har falt fra Tabellen nedenfor viser en oversikt over antall respondenter på hver skole som fikk tilsendt spørreskjema, hvor mange vi har tatt ut av det totale utvalget (N), hvor mange som ikke har svart (frafallet) og til slutt antallet (n) som svarte på undersøkelsen.

Tabell 1 Oversikt over antall respondenter, frafall og svar.

Skole Total Frafall Ikke svart Svar Egge U 20 2 9 9 Steinkjer U 23 2 9 11 Beitstad 8

3 5

Binde 5 1 1 3 Byafossen 7

2 5

Egge 11 1 7 3 Kvam 4

1 3

Lø 3

3 Moen 3

1 2

Mære 8

4 4 Røysing 3

2 1

Skarpnes 3 1 1 1 Steinkjer 14 2 5 7 Vålen 3 1 1 1 115 10 46 58 VO 6 4 2

121 10 50 60

N= 105 n= 58

Svarprosent 55,2

Rektorer 13 1

12 Inspektør 6

3 3

Trinnkoordinator 6 1 5

25 2 3 20

10 respondenter er tatt ut av undersøkelsen. Bakgrunnen er at noen reserverte seg mot å delta og at noen sendte melding om at de ikke hadde besøkt VINT og av den grunn ikke kunne svare på undersøkelsen.

Ved gjennomgang av data har vi også valgt å trekke ut respondentene fra voksenopplæringen fordi vi anser denne gruppen av respondenter som utenfor målgruppen for undersøkelsen. Dette avspeiles også i svært lav svarprosent – ingen av lærerne der har gitt svar.

18

Etter disse justeringene ser vi at 12 av 13 rektorer og 3 av 6 inspektører har svart på den delen av undersøkelsen som omfattet dem, og at 5 av 6 trinnkoordinatorer har svart. Vi kan dermed slå fast at vi har fått et reliabelt og valid datagrunnlag fra ledelse og fra koordinatorer.

Antall respondenter som inngår i undersøkelsen er; 105 (N), vi har totalt 58 (n) svar og en svarprosent på 55,2. Dette er en relativt høy svarprosent i e-postbaserte spørreundersøkelser.

3.2 Datas pålitelighet (reliabilitet) og sikring av relevans (validitet)

Den tette dialogen med de ansatte mht questbackundersøkelsens design, målgrupper, tematikk og spørsmål, sikrer relevans og aktualitet på måten det spørres, hvem man spør om hva og hvordan det spørres. På denne måten sikres evalueringsdatas kvalitet.

Bruk av Likerskala samt at påstander snus på en del viktige spørsmål sikrer høyere reliabilitet. Det er et metodisk grep for å hindre såkalt «ja-siing» (overmåling av både positivitet og negativitet) og nei-siing (undermåling av både positivitet og negativitet), fordi det krever at respondentene må tenke seg om i forhold til å ytre enighet/uenighet i forhold til de påstander de skal ta stilling til. Kommer det mange spørsmål/påstander etter hverandre hvor retningen (positiv/negativ) er den samme, er det alltid en risiko for at man krysser av uten å reflektere kritisk over hva det spørres om at man faktisk skal ta stilling til. I skjemaet er dette grepet gjort når vi har bedt respondentene om å ta stilling til påstander om VINT.

19

4. TALLMESSIGE RESULTATER – OPPSUMMERING

4.1 Oppsummering I denne oppsummeringen presenterer vi hovedresultatene fra den e-postbaserte spørreskjemaundersøkelsen. Vi har splittet opp svarene på skoleslag og kommenterer kun eventuelle viktige avvik i svargivningen mellom dem, ellers oppgis kun det samlede resultatet på det enkelte spørsmålet.

• Rektorer, inspektører/årstrinnskoordinatorer og teamledere/fagansvarlige mener undervisningstilbudet fra Vitensenteret er viktig for at elever og skoler skal nå utvalgte kompetansemål innen realfagene

• Undervisningsopplegg/besøk i Vitensenteret bekreftes av et stort flertall å være integrert i skolens planer for realfag

• En stor majoritet sier at skolens bruk av Vitensenteret ikke krever for store tidsressurser

• Rektorer, årstrinnskoordinatorer og teamledere/fagansvarlige uttaler unisont at egen skole ikke har mulighet for å tilby et tilsvarende faglig undervisningstilbud som VINT

• Rektorer, årstrinnskoordinatorer og teamledere/fagansvarlige mener at det har stor betydning for skolenes prioritering av bruk av Vitensenteret at kommunen er medeier i senteret

• Vel 60 % av de spurte (N=105) bekrefter at de har hatt ansvar for elevbesøk ved VINT

• Alle klassetrinn er representert som besøkende, men mellomtrinnet er størst (55,6 %)

• Når der gjelder hvor mange ganger pr. skoleår i tidsperioden (oppstart) 2010-2012 (primo november) VINT og Newton-rommet er brukt i undervisning, sier 50 (49 %) at de har benyttet det 1-2 ganger i perioden, 34 (33,3 %) at de har benyttet det 3-4 ganger, mens 28 (27,5 %) har benyttet det mer enn 4 ganger i samme tidsperiode.

• Det går med et sted mellom 1-4 timer til så vel forarbeid som etterarbeid i forbindelse med besøk på VINT/Newton-rommet. Et lite flertall sier at forarbeid krever 3-4 timer, mens ¾ av de spurte melder at etterarbeid krever 1-2 timer. Det går med flere timer til for- og etterarbeid på barneskolen i forhold til ungdomskolen

• Det bekreftes at for- og etterarbeid har betydning for læringseffekten ved besøk ved VINT/Newton-rommet

• Det bekreftes at man følger VINT sitt opplegg med for- og etterarbeid • De aller fleste som har svart synes opplegget er meget godt slik som det er, og

har følgelig lite å tilføye, men det finnes noen konstruktive forslag som vi kommer tilbake til i presentasjonen av de åpne svarene i spørreundersøkelsen

• VINT sitt opplegg for vurdering bekreftes av 55,2 % å være viktig for eget vurderingsarbeid, mens 27,6 % er usikre

• Det bekreftes at undervisningsopplegget på Vitensenteret/Newton-rommet hever kvaliteten på undervisningen ved egen skole

20

• 60 % bekrefter at ett besøk pr. klasse pr. år ved VINT/Newton-rommet ikke er tilstrekkelig

• Så å si alle bekrefter at undervisningsopplegget ved VINT bidrar til at kompetansemål realiseres i forhold til de aktuelle elever

• Det bekreftes at VINT faktisk øker realfagsinteressen hos barn og unge (elever som har hatt undervisningsopplegg der)

• Det bekreftes at VINT øker kompetansen innen realfag hos barn og unge • Det bekreftes at VINT øker interessen for å velge realfag ved videregående

Det er viktig at de tre foregående kulepunkter sammenholdes med svargivningen på spm 32, slik den er gjengitt i tabell 4.36, der 45,7 % svarer bekreftende på om man har kunnet spore noen tydelig økt interesse for realfag hos elevene som følge av besøk/opplegg, mens 51,4 % svarer «vet ikke». Man kan konkludere med at generelt sett er interessen økt, men de som svarer er usikre på om den har økt tydelig eller markant. Jfr. også intervju/samtale ved SVGS som mener det har gått for kort tid (2 år) til å spore effekt på valg av fag, samt foredrag av førsteamanuensis Dr. Scient Merethe Frøyland, Naturfagsenteret (2009) i forbindelse med den nasjonale evalueringen av Vitensentrene i Norge, der hun sier at det er tvilsomt om vitensentrene bidrar til rekruttering til realfagene.

• Det bekreftes at VINT er et realfaglig ressurssenter for skolene • De bekreftes at opplegget ved VINT har gitt faglig påfyll, ideer til bruk av nye

metoder og nye ideer til organisering av undervisningen • Det bekreftes også at skolene ikke har mulighet for å tilby et faglig opplegg

som kan erstatte VINT/Newton-rommet • Et stort flertall mener at det faglig-pedagogiske opplegget, nivået på det faglige

innholdet, praktisk gjennomføring av opplegg samt utstyret ved VINT/Newton-rommet er svært tilfredsstillende

• Arealet ved VINT/Newton-rommet betegnes som tilfredsstillende/svært tilfredsstillende

• Det slås fast at det er satt av nok tid til besøk ved VINT/Newton-rommet • Det er stor etterspørsel blant så vel elever som lærere om besøk ved

VINT/Newton-rommet

4.2 Presentasjon av hovedresultater fra spørreskjemaundersøkelsen

Vi har splittet opp svarene på skoleslag og kommenterer kun eventuelle viktige avvik i svargivningen mellom dem, ellers oppgis kun det samlede resultatet på det enkelte spørsmålet. Videre har vi angitt prosenter kun der det er formålstjenlig for å sammenlikne på tvers av grupper eller år.

21

Tabell 4.1 Din hovedfunksjon på skolen (jfr. spm 2 i skjemaet)

Din hovedfunksjon på skolen

Total Rektor

Inspektør/

Årstrinns-

koordinator

Teamleder/

Fagansvarlig Lærer

Skoleslag Ungdomsskole 1 5 0 14 20

Barneskole 10 2 1 25 38

Total 11 7 1 39 58

Av de som har svart er 11 rektorer, 7 er inspektører eller årstrinnskoordinatorer, 1 er teamleder/fagansvarlig og 39 er lærere. Totalt har vi fått svar fra 58 brukere i målgruppen for undersøkelsen. (Det tilsvarer 55,2 % av 105 som ble definert som målgruppe og tilsendt skjema via e-post).

I tabellene 4.2 - 4.6 oppsummeres svarene fra rektorer, årstrinnskoordinatorer og teamledere/fagansvarlige som er målgruppe for disse spørsmålene.

Tabell 4.2 Hvor viktig er undervisningstilbudet fra Vitensenteret for at elever og skoler skal nå utvalgte kompetansemål innen realfagene? (jfr. spm 3)

3. Hvor viktig er undervisningstilbudet fra

Vitensenteret for at elever og skoler skal nå

utvalgte kompetansemål innen realfagene?

Total 2 4 5 Viktig

Skoleslag Ungdomsskole 0 1 5 6

Barneskole 1 5 6 12

Total 1 6 11 18

På en skala mellom 1 Uviktig - 5 Viktig ligger totalt 94,4 % av svarene på 4 og 5, og 61,1 % på 5 Viktig.

Tabell 4.3 Er undervisningsopplegg/besøk i Vitensenteret integrert i skolens planer for realfag?(jfr. spm 4)

4. Er undervisningsopplegg/besøk i Vitensenteret integrert i

skolens planer for realfag?

Total Ja Nei

Skoleslag Ungdomsskole 6 0 6

Barneskole 10 2 12

Total 16 2 18

Totalt 88,8 % av rektorer/mellomledere som har svart bekrefter det (100 % av ungdomsskolens og 83,3 % av barneskolens ledere/mellomledere).

22

Tabell 4.4 Krever skolens bruk av Vitensenteret for store tidsressurser (lærertimer) (jfr. spm 5)

5. Krever skolens bruk av Vitensenteret

for store tidsressurser (lærertimer)?

Total Vet ikke Nei


Barneskole 3 9 12

Total 4 14 18

Totalt 77,8 % av rektorer og mellomledere svarer benektende (nei). Vi ser at der i alt er 4 (22,2 %) som er usikre på om skolens bruk av VINT krever for store tidsressurser.

Tabell 4.5 Har din skole mulighet til å tilby et tilsvarende faglig undervisningstilbud som Vitensenteret? (jfr. spm 6)

6. Har din skole mulighet til å tilby et

tilsvarende faglig undervisningstilbud

som Vitensenteret?

Total Vet ikke Nei


Barneskole 1 11 12

Total 1 17 18

Totalt 94,4 % av rektorer/mellomlederne på ungdoms- og barneskolene i Steinkjer som har svart, bekrefter at de ikke har mulighet for å tilby et tilsvarende faglig undervisningstilbud som VINT.

Tabell 4.6 Hvor stor betydning har det for skolens prioritering av bruk av Vitensenteret at kommunen er medeier i senteret? (jfr. spm 7)

7. Hvor stor betydning har det for skolens prioritering av

bruk av Vitensenteret at kommunen er medeier i senteret?

Total Vet ikke Ingen 3 4

Meget

Stor

Skoleslag Ungdomsskole 1 0 2 1 2 6

Barneskole 0 1 1 2 8 12

Total 1 1 3 3 10 18

Nærmere ¾ (72,2 %) av rektorer og mellomledere ved barne- og ungdomsskolene i Steinkjer som har svart på undersøkelsen bekrefter at undervisningstilbudet ved VINT har betydning for skolens prioritering av bruk, og 55,6 % av disse sier at det har meget stor betydning for denne prioriteringen.

23

Tabell 4.7 Har du selv hatt ansvar for grupper/klasser under besøk i Vitensenteret/Newton-rommet? (jfr. spm 8)

8. Har du selv hatt ansvar for

grupper/klasser under besøk i

Vitensenteret/Newton-rommet?

Total Ja Nei


Barneskole 22 16 38

Total 35 23 58

35 (60,3 %) sier de har hatt ansvar for elevbesøk ved VINT, mens 23 (39,7 %) ikke har hatt noe slikt ansvar (det er nesten lik fordeling mellom skoleslagene på nei-svar).

Tabell 4.8 Hvilket/Hvilke klassetrinn har du hatt ansvar for ved besøk i Vitensenteret/Newtonrommet? (jfr. spm 9)

9. Hvilket/Hvilke klassetrinn har du hatt ansvar

for ved besøk i Vitensenteret/Newtonrommet?

Total Småskoletrinn Mellomtrinn Ungdomstrinn


Barneskole 3 20 0 23

Total 3 20 13 36

Tabellen viser fordelingen på klassetrinn for de som har svart at de har hatt ansvar for besøk på VINT på spørsmålet; 8,3 har hatt ansvar for småskoletrinn, 55,6 % for mellomtrinn og 39,4 % for ungdomstrinn.

Tabell 4.9 – 4.11 viser totalt sett hvor mange ganger pr. år i perioden 2010, 2011 og 2012 (medio november 2012) de ansatte ved barne- og ungdomsskolene har brukt Vitensenteret/Newton-rommet i sin undervisning.

Tabell 4.9 Hvor mange gang i skoleårene 2010 - 2012 har du brukt Vitensenteret og Newton-rommet i din undervisning: 1 - 2 ganger? (jfr. spm 8)

10. Hvor mange gang i

skoleårene 2010, 2011 og 2012

har du brukt

Vitensenteret/Newton-rommet i

din undervisning: 1 - 2 ganger

Total 2010 2011 2012



Total 15 17 18 50

24

Tabell 4.10 Hvor mange gang i skoleårene 2010 - 2012 har du brukt Vitensenteret og Newton-rommet i din undervisning: 3 - 4 ganger? (jfr. spm 8)

11. Hvor mange gang i

skoleårene 2010, 2011 og 2012

har du brukt


din undervisning: 3 - 4 ganger

Total 2010 2011 2012


Barneskole 7 9 8 24

Total 9 14 11 34

Tabell 4.11 Hvor mange gang i skoleårene 2010 - 2012 har du brukt Vitensenteret og Newton-rommet i din undervisning mer enn 4 ganger? (jfr. spm 8)

Hvor mange gang i skoleårene

2010, 2011 og 2012 har du brukt


din undervisning: mer enn 4

ganger

Total 2010 2011 2012


Barneskole 5 2 3 10

Total 7 5 6 18

Tabell 4.12 Hvor mange timer går med for å gjennomføre opplegg i forbindelse med besøk på Vitensenteret/Newtonrommet? - Forarbeid i klassen

12.1: Hvor mange timer forarbeid i klassen

Total Vet ikke 1 - 2 timer 3 - 4 timer

mer enn 6

timer



Total 2 13 19 1 35

91,4 % sier det tar mellom 1 – 4 timer, og av disse melder 54,3 % at det tar 3-4 timer.

25

Tabell 4.13 Hvor mange timer går med for å gjennomføre opplegg i forbindelse med besøk på Vitensenteret/Newtonrommet? - Etterarbeid i klassen

12.2: Hvor mange timer etterarbeid i klassen

Total Vet ikke 1 - 2 timer 3 - 4 timer



Total 3 26 6 35

91,4 % sier mellom 1-4 timer, og av disse melder 74,3 % mellom 1-2 timer.

Tabell 4.14 Har for- og etterarbeid betydning for læringseffekten av besøk ved Vitensenteret/Newton-rommet?(jfr. spm 13)

13. Har for- og etterarbeid betydning for

læringseffekten av besøk ved

Vitensenteret/Newton-rommet?

Total Vet ikke Ja


Barneskole 1 21 22

Total 1 34 35

97,1 % bekrefter at for- og etterarbeid har betydning for læringseffekten ved besøk på VINT.

Tabell 4.15 Følger du Vitensenterets opplegg med for- og etterarbeid i forbindelse med besøket?(jfr. spm 15)

15. Følger du Vitensenterets opplegg

med for- og etterarbeid i forbindelse

med besøket?

Total Ja Nei


Barneskole 20 2 22

Total 30 5 35

85,7 % bekrefter at man følger VINT sitt opplegg med for- og etterarbeid.

Spørsmål 17. Er det noe ved opplegget med for- og etterarbeid du ideelt sett vil endre på?

De aller fleste som har svart at de synes opplegget er meget godt slik som det er og har følgelig lite å tilføye, men det finnes noen konstruktive forslag som vi kommer tilbake til i presentasjonen av de åpne svarene i neste kapittel.

26

Tabell 4.16 Om å oppnå læringsmål: Vitensenteret har utarbeidet et opplegg for vurdering av elevene underveis. Hvor viktig er det for ditt vurderingsarbeid?(jfr. spm 18)

Som dere ser er svargivningen på dette noe ambivalent, men et flertall på 55,2 % mener vurderingsopplegget fra VINT er viktig, mens bare 17,2 % mener det ikke er så viktig. 27, 6 % mener det verken er viktig eller uviktig for eget vurderingsarbeid.

Tabell 4.17 Bidrar undervisningsopplegget på Vitensenteret/Newton-rommet til å heve kvaliteten på undervisningen ved egen skole?(jfr. spm 19)

19. Bidrar undervisningsopplegget på

Vitensenteret/Newton-rommet til å heve

kvaliteten på undervisningen ved egen

skole?

Total Ja Nei


Barneskole 22 0 22

Total 34 1 35

Hele 97,1 % bekrefter at undervisningsopplegget til VINT hever kvaliteten på undervisningen ved egen skole.

Tabell 4.18 Er det tilstrekkelig med ett besøk per klasse/gruppe i løpet av skoleåret?(jfr. spm 22)

22. Er det tilstrekkelig med ett besøk per

klasse/gruppe i løpet av skoleåret?

Total Vet ikke Ja Nei



Total 4 10 21 35

60 % mener at ett besøk pr. klasse pr. år ved VINT/Newton-rommet ikke er tilstrekkelig.

18. Om å oppnå læringsmål: Vitensenteret har utarbeidet

et opplegg for vurdering av elevene underveis. Hvor viktig

er det for ditt vurderingsarbeid?

Total Lite viktig 2 3 4

Svært

viktig



Total 4 6 16 20 12 58

27

Spørsmål 24. Bidrar undervisningsopplegget i Newtonrommet til at kompetansemål realiseres?

Så å si alle bekrefter at undervisningsopplegget ved VINT bidrar til at kompetansemål realiseres i forhold til de aktuelle elever!

Spørsmål 25. Ta stilling til følgende påstander om effekten av undervisningsopplegget ved Vitensenteret/Newton-rommet (tabell 1.20 – tabell 1.26)

Tabell 4.19 Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen innen realfag blant barn og unge (jfr. spm 25)

25.1 Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen

innen realfag blant barn og unge

Total Vet ikke Helt enig

Delvis

enig

Delvis

uenig Helt uenig



Total 1 4 1 1 28 35

82,9 % er uenig og mener derfor at VINT faktisk øker realfagsinteressen hos barn og unge (elever som har hatt undervisningsopplegg der).

Tabell 4.20 Ta stilling til: Vitensenteret øker kompetansen innen realfag blant barn og unge

25.2. Ta stilling til: Vitensenteret øker

kompetansen innen realfag blant barn og unge

Total Vet ikke Helt enig Delvis enig



Total 1 28 6 35

97,1 % av de som har svart er enig i at VINT øker kompetansen innen realfag hos barn og unge.

28

Tabell 4.21 Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen for å velge realfag ved videregående

25.3. Ta stilling til: Vitensenteret øker ikke interessen for å

velge realfag ved videregående


Verken

enig eller

uenig

Delvis

uenig Helt uenig



Total 6 1 3 6 19 35

74,1 % er uenig i at VINT ikke øker interessen for å velge realfag ved videregående, bare 1 person er enig, mens 17,1 % har svart vet ikke.

Tabell 4.22 Ta stilling til: Vitensenteret er et realfaglig ressurssenter for skolene

25.4. Ta stilling til: Vitensenteret er et realfaglig

ressurssenter for skolene




Total 1 32 2 35

97,1 % er enig

Tabell 4.23 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg faglig påfyll

25.5 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg faglig

påfyll


Verken enig

eller uenig



Total 1 25 6 3 35

88,5 % er enig

29

Tabell 4.24 Ta stilling til: Opplegget har ikke gitt meg ideer til bruk av nye metoder

25.6. Ta stilling til: Opplegget har ikke gitt meg ideer til

bruk av nye metoder


Delvis

enig

Delvis

uenig

Helt

uenig



Total 2 3 4 3 23 35

74,3 % er uenig og 20 % er enig

Tabell 4.25 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg nye ideer til organisering av undervisningen

25.7 Ta stilling til: Opplegget har gitt meg nye ideer til

organisering av undervisningen


Verken enig

eller uenig



Total 1 12 15 7 35

77,2 % er enig

Tabell 4.26 Har din skole mulighet for å tilby et faglig opplegg som kan erstatte Vitensenteret/Newton-rommet?(jfr. spm 26)

26. Har din skole mulighet for å tilby et faglig

opplegg som kan erstatte Vitensenteret/Newton-

rommet?




Total 2 1 32 35

91,4 % avkrefter det

30

Tabell 4.27 Hvilke klassetrinn har du hatt med på Vitensenteret/Newton-rommet?(jfr. spm 27)

27. Hvilke klassetrinn har du hatt

med på Vitensenteret/Newton-

rommet?

Total Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet



Total 4 20 13 37

Spørsmål 28. Hvordan vurderer du opplegget på Vitensenteret/Newton-rommet med hensyn til:

Tabell 4.28 Faglig pedagogisk opplegg

28.1. Hvordan vurdere: Faglig pedagogisk

opplegg

Total Vet ikke 4

Svært

tilfredsstillende



Total 1 6 28 35

97,1 % mener det er tilfredsstillende og av disse mener 80 % svært tilfredsstillende

Tabell 4.29 Hvordan vurdere: Nivå på faglig innhold

28.2. Hvordan vurdere: Nivå på faglig innhold

Total Vet ikke 4

Svært

tilfredsstillende



Total 1 8 26 35

97,2 % mener det er tilfredsstillende og av disse mener 74,3 % svært tilfredsstillende

31

Tabell 4.30 Hvordan vurdere: Utstyr

28.3. Hvordan vurdere: Utstyr

Total Vet ikke 3 4

Svært

tilfredsstillende



Total 1 1 4 29 35

94,3 % svarer tilfredsstillende og av disse svarer 82,9 % svært tilfredsstillende

Tabell 4.31 Hvordan vurdere: Areal/plassforhold

28.4. Hvordan vurdere: Areal/plassforhold

Total Vet ikke 3 4

Svært

tilfredsstillende



Total 1 3 7 24 35


Tabell 4.32 Hvordan vurdere: Vitensenterets praktiske gjennomføring av opplegg

28.5. Hvordan vurdere: Vitensenterets praktiske

gjennomføring av opplegg

Total Vet ikke 4

Svært

tilfredsstillende



Total 1 8 26 35


Tabell 4.33 Mener du det er avsatt nok tid til besøket?(jfr. spm 29)

29. Mener du det er avsatt nok tid til

besøket?

Total Ja Nei


Barneskole 21 1 22

Total 34 1 35

97,1 % svarer ja

32

Tabell 4.34 Er det stor etterspørsel blant elevene om besøk ved VINT?(jfr. spm 30)

30. Er det stor etterspørsel blant

elevene om besøk ved

Vitensenteret/Newtonrommet?

Total Ja Nei


Barneskole 20 2 22

Total 30 5 35

85,7 % svarer ja

Tabell 4.35 Er det stor etterspørsel blant lærerne om besøk ved VINT?(jfr. spm 31)

31. Er det stor etterspørsel blant lærerne om

besøk ved Vitensenteret/Newtonrommet?




Total 8 25 2 35

71,4 % svarer ja, 22,9 % svarer vet ikke

Tabell 4.36 Har du kunnet spore noen tydelig økt interesse for realfag hos elevene som følge av besøk/opplegg?(jfr. spm 32)

32. Har du kunnet spore noen tydelig økt

interesse for realfag hos elevene som følge av

besøk/opplegg?




Total 18 16 1 35

45,7 % svarer ja, mens 51,4 % svarer «vet ikke».

33

5. SVAR PÅ ÅPNE SPØRSMÅL I SPØRRESKJEMAET

5.1 Oppsummering Spørreskjemaet inneholdt flere åpne spørsmål, der respondentene kunne gi uttrykk for sine oppfatninger av hvorfor de besøker Vitensenteret og Newton-rommet, betydningen av for- og etterarbeid i forbindelse med besøket, fordelene med et forberedt opplegg fra Vitensenteret, forbedringsområder, eventuelle bidrag til kvalitetsheving av undervisningsopplegg på egen skole og om opplegget bidrar til at skolene når kompetansemål.

Nedenfor presenteres noen av svarene vi fikk på undersøkelsen. Av kommentarene ser vi at de er både overlappende, men også spesifikke i innhold. Det er tydelig at skolene er opptatt av at besøk og opplegg (herunder skolens eget for- og etterarbeid) bidrar til at skolene kan nå spesifikke læringsmål. Det er gjennomgående slik at VINT sine ansatte får ros for et godt opplegg, god tilrettelegging, god gjennomføring og for at de er samarbeidsvillige og åpne for ideer og behov.

Fra skolene blir det gitt uttrykk for at VINT er et viktig tilbud, og at elever og lærere gjennom besøk får anledning til å koble teori og praksis i tilpassede omgivelser og med et tilfang av utstyr skolene selv ikke kan stille med.

Skolene legger vekt på at VINT er et supplement til skolenes undervisningsopplegg, og at besøk med for- og etterarbeid er viktig for å skape en helhet i undervisningen. Det blir også gitt uttrykk for at opplegget på VINT/Newton-rommet er viktig for at redusere utfordringene med manglende realfagskompetanse i skolene. Her bidrar VINT både med kvalifiserte og tilpassede opplegg og tar ansvar for praktisk gjennomføring. For medfølgende lærere gir også opplegget grunnlag for adekvat elevvurdering.

5.2 (Spm 10) Hvorfor besøker dere Vitensenteret og Newton-rommet?

• Kunne ha en arena hvor det er mulig å tilby et opplegg innenfor valgfaget "Teknologi i praksis", og kanskje etterhvert valgfaget "Forskning i praksis".

• Vi bruker Vitensenteret da det er en kjempefin ressurs for oss. Vi ser at vi ved hjelp av Vitensenteret har mulighet til ulike praktiske forsøk som er direkte knyttet til tema til hvert enkelt trinn, som skolen ikke nødvendigvis har ressurser til å gjennomføre.

• Det er godt for elevene å prøve ut nye arbeidsarenaer og vi ser at elevene har stort utbytte faglig på en slik dag.

• Brukes for å dekke mål i læreplanen på ulike trinn. • Veldig flott mulighet for å få gjennomført teknologi og design i henhold til

fagplanen. • For å få mulighet til å lære fysikk, kjemi og matematikk gjennom spennende,

praktiske øvelser og forsøk. • Gi elevene kunnskap og forståelse på en god måte ved hjelp av materiell og rom

som vi ikke har på barneskolen.

34

• Bruke kompetansen til de som jobber der for å nå alle mål i kunnskapsløftet og for å skape nysgjerrighet og interesse for realfag.

• Dette er et godt supplement til undervisningen ellers og Newton-rommet jobber med kompetanse målene.

• For å oppnå kompetansemål i kunnskapsløftet, dessuten har Vitensenteret rom og konkretiseringsmateriell vi ikke har tilgang til på skolen.

• Det er et utmerket tilbud til praktisk arbeid i naturfagundervisningen. • Fordi der er meningsfylt å utfordre elevene på ulike arenaer og få mer praktisk

arbeid. • På Vitensenteret er alt tilrettelagt og oppgavene er selvfølgelig i tråd med

kunnskapsløftet og elevene får samarbeide og prøve nå felles mål. • For å få god og praksisnær undervisning innen kompetansemål som skolen ikke

har utstyr/ressurser til å klare like godt på egen hånd. • For å få variasjon i undervisningen og Vitensentret hadde et opplegg for 2. trinn

som passet inn i årsplanen vår. • Å benytte andre instanser i undervisningen, samt viktig tiltak for at elevene skal

bli mer interessert i naturvitenskap.

5.3 (Spm 14) Hvilken betydning har for- og etterarbeid for læringseffekten av besøk ved Vitensenteret og Newton-rommet?

• Slik at elevene ikke bare betrakter opplegget som en «hyggelig kuriositet» for å «krydre hverdagen», men en del av den obligatoriske opplæringen, og en del av karakter- og eksamensgrunnlaget i faget.

• Elevene må være forberedt på hva som møter de. Ofte er det aktiviteter hvor flere temaer er innblandet og da ser vi viktigheten av at elevene har fått en oppfriskning av fagstoff og i tillegg har muligheten til å fundere og jobbe med tema og oppgaver på forhånd.

• Å vite hva som skjer har også stor effekt. Ei forklaring på oppgavene som gjør elevene mer sikre på det arbeidet de skal gjøre når de kommer til Vitensenteret.

• Det blir bare en "happening" og ikke så mye læring i det dersom vi ikke gjør forarbeid og etterarbeid. Forarbeid skal forberede elevene på det som skal gjøres og hvilket mål vi har med besøket. Etterarbeid er viktig for at ting skal sitte og for at ting som ikke er helt forstått kan tas opp igjen.

• Forarbeid for å sette seg inn i de oppgavene en skal gjøre på vitensenteret, for å ha skissert og designet, dvs. tenkt igjennom løsninger.

• Etterarbeid for å kunne oppsummere det som ble gjort, repetere konklusjoner og få synspunkter fra elevene på det arbeidet de har utført.

• Vi kan bearbeide spørsmålene elevene grubler på. Gjennom forarbeidet pirrer vi nysgjerrigheten og skaper motivasjon!

• Viktig at elevene har tenkt gjennom og øvd/repetert på noen grunnleggende fakta/ideer. Hvis ikke hadde det nok blitt for kort tid med én skoledag og mindre selvstendige elever.

• Dersom elevene jobber med fagstoffet i for- og etterkant av opplegget på

35

Vitensenteret, vil de ha større utbytte av den dagen/ dagene som de er der. • Forarbeidet er viktig for å få fram førkunnskap og for å motivere elevene til å

løse oppgavene de møter, mens etterarbeidet er viktig for å bekrefte den kunnskap de har fått, de erfaringer de har gjort seg.

• Grad av læringsutbytte blir høyere. Elevene kan delta i større grad i muntlig gjennomgang. De kjenner igjen begrep og tema - det er lettere å forholde seg til stoff når man har vært gjennom tema på forhånd.

5.4 (Spm 16) Hvis du følger Vitensenterets opplegg med for- og etterarbeid, hva er fordelene med dette?

• Oppgavene, linkene og eksemplene er nøye tilrettelagt mot de arbeidsoppgavene som skal gjøres nede på Vitensenteret/Newtonrommet. I tillegg til disse oppgavene kan du selv jobbe videre med tema som knyttes opp mot kjente hendelser hos elevene.

• Har svært gode erfaringer med bruk av forarbeid og bruker også etterarbeid for å runde av oppgavene ved Vitensenteret.

• Hvorfor ikke bruke et opplegg som er laget ut fra lærings- og kompetansemålene og som er knakende godt?

• Sparer tid. Ikke alle lærere greier å lage et så godt undervisningsopplegg da det krever en grunnforståelse innenfor et fag de ikke har.

• Opplegget har et forarbeid, gjennomføring praktisk på Vitensenteret, og et etterarbeid på skolen. Disse 3 fasene sikrer god læring for elevene.

• Det henger godt sammen didaktisk og pedagogisk. Man vet at man "treffer" med opplegget da Vitensenteret har en rød tråd med undervisningsbolkene sine.

• Et godt utgangspunkt for planlegging av undervisning. • De ansatte på VINT besitter spesialkompetanse som utfyller læreren og

kompetansemål for de ulike trinn. • Gode, gjennomtenkte opplegg som er planlagt ut fra kompetansemålene i

faget. • Lære på en annen måte enn på skolen. Det var satt av en hel dag med

samarbeid i tilrettelagde lokaler og med rett utstyr.

5.5 (Spm 17) Er det noe ved opplegget med for- og etterarbeid du ideelt sett vil endre på?

• Av de 37 som har svart på dette spørsmålet er 34 meget godt fornøyd med opplegget slik det er og erfares, og har følgelig ingenting å foreslå av endring/forbedring

• En person skulle ønske at opplegget med forarbeid kunne bli mer omfattende og forpliktende enn det faktisk er (frivillig med forarbeid – når det gjelder faktisk tidsbruk til for og etterarbeid, se tabellene i kap. 4)

• En annen nevnte at det kunne vært «kjekt» å får arbeidstegninger (mener vel egentlig oppgaveskrivelser) i forkant slik at elevene var mer forberedt på de

36

praktiske forsøkene og oppgavene som skulle løses.

5.6 (Spm 20) Bidrar undervisningsopplegget på Vitensenteret og Newton-rommet til å heve kvaliteten på undervisningen ved egen skole? Hvis ja, hvorfor?

• Vi klarer ikke å konkretisere nok i den daglige undervisningen i realfagene. • Arbeidet som blir gjort nede på Vitensenteret er utformet med basis i

kompetansemål for de ulike trinnene og gjør at vi kan legge inn Vitensenteret som en naturlig del av undervisningen.

• Vi får gjennomført forsøk/aktiviteter som det ellers ikke ville vært tid/ressurser til å fagtimene.

• Aktiv vurdering av elevene er en viktig del av besøket. • Ikke alle som underviser på barneskolen har naturfag som fag, så det er en stor

støtte for lærerne at man i enkelte mål kan hente kompetanse utefra. • De ansatte ved Vitensenteret gjør undervisningen veldig spennende. • Her finner vi rom og utstyr tilrettelagt for å oppnå læringsmålene. I tillegg har

vi en pedagog som har spesialisert seg på området. • Den praktiske delen som blir gjennomført på Vitensenteret blir mye bedre ved

at alle elevene får erfare gjennom prøving og feiling, og de har bedre utstyr enn barneskolen.

• Det gir oss inspirasjon og besøkene motiverer oss til videre arbeid. • Her har man større mulighet til å ta i bruk mer praktisk tilnærming til tema, det

gir ofte økt læringsutbytte. I tillegg vekker det interesse hos en del elever som ikke nødvendigvis er de mest teoretiske aktive i klasserommet.

• Vitensenteret disponerer utstyr og muligheter vi på skolene ikke har tilgang til. Kompetansen som er der er også meget god og til stor hjelp.

5.7 (Spm 24) Bidrar undervisningsopplegget i Newtonrommet til at kompetansemål realiseres?

Alle bekrefter at undervisningsopplegget er viktig og bidrar til at kompetansemål realiseres, realiseres for flere elever og mer nøyaktig blir gjennomgått.

Vi fikk få utdypende svar, her er de viktigste;

• Ja, utvilsomt! • Ja, i aller høyeste grad! • Aktivitetene som gjennomføres på ungdomstrinn er lagt opp i forhold til

kompetansemålene og ut fra de læreverk som brukes, og det gjør at vi får brukt dette aktivt for at kompetansemål skal realiseres.

• Ja, men det er viktig at vi holder fokus, og hjelper elevene til å holde fokus på mål og hvordan aktivitetene leder til målet.

• Ja, undervisningen blir også variert. • Ja, blant annet fordi naturfag også skal være et praktisk fag.

37

6. SAMTALE/INTERVJU MED REPRESENTANTER FRA STEINKJER VIDEREGÅENDE SKOLE

6.1 Oppsummering Fra Steinkjer videregående skole (SVGS) gis det tydelig uttrykk for at de er fornøyd med samarbeidet med Vitensenteret – både når det gjelder de ansattes kompetanse, evne og vilje til samarbeid og til å justere opplegg. De er også entydig positive til opplegg og innhold. Det er ønske om flere konkrete opplegg tilpasset læreplanen i videregående skole. Det er vanskelig å påvise at interessen for realfag har økt som følge av aktivitet knyttet til Vitensenteret, men her pekes det på at det etter to års drift er for tidlig å si noe klart om dette.

6.2 Samlet skriftlig vurdering fra naturfaglærerne ved SVGS

Representantene hadde tatt en intern runde for å få en bredest mulig forankret generell vurdering. Denne ble lagt frem og gått gjennom som start på samtalen med representantene ved SVGS

«Naturfaglærerne ved SVG er svært fornøyd med samarbeidet med vitensenteret.

Slik opplegget er nå har yrkesfagelevene og påbyggingselevene en halvdag på vitensenteret i løpet av året. Opplegget her er tilknyttet læreplanmålet solceller (5a Gjøre forsøk med solceller og solfangere og gjøre rede for hovedtrekkene i virkemåten). Elevene får da en liten forelesning om emnet på vitensenteret, deretter et praktisk forsøk der de bygger, kjører og eksperimenterer med solcellebiler. Opplegget fungerer veldig bra og vi er godt fornøyd.

Studieforberedende og idrett drar på en dagsekskursjon til Follafoss og får en innføring i kraftproduksjonen der. I løpet av ekskursjonen må de også løse oppgaver, så det blir ikke bare enveis kommunikasjon. Dette opplegget er med på å dekke læreplanmål 5 Energi og framtid. Opplegget ble prøvd ut første gang våren 2012 og fungerte godt så vi ønsker å fortsette med dette også våren 2013 og fremover. (Tidligere bygde vi kulebane med disse elevene, men dette forsøket blir også gjennomført med tiendeklasse, derfor endret vi opplegg. Kulebaneforsøket fungerer veldig bra).

Generelt; Samarbeidet med vitensenteret har hele tiden fungert godt. Vitensenteret har laget gode og strukturerte opplegg som er godt forankret i læreplanmålene vi skal forsøke å nå. De har også vist stor evne og vilje til å endre på opplegg i forhold til våre ønsker. Vi håper det gode samarbeidet med vitensenteret kan fortsette fremover».

6.3 Generelle vurderinger og betraktninger Studieforberedende spesialisering og idrett:

• Dagsekskursjoner Follafoss, kraftproduksjon (læreplanmål 5 – energi og framtid) + oppgaver. Fungerer godt og ønskes videreført.

• Naturfaglærerne – svært fornøyde, opplegget benyttet i forbindelse med

38

læreplanmål solceller. • Yrkesfagelevene ved VG1 har opplegg på VINT. • De ansatte i VINT er flinke og står på, det er lett å ta kontakt med dem, de er

både lydhøre og interesserte. • Representant fra VINT har deltatt på tiltak ved vgs – med sin kompetanse og

erfaring med hvordan realfag tas i bruk. • Lektor 2 – næringslivskontakt – gjelder Fysikk VG1 og 2. Lektor 2-ordningen

er et prosjekt med formål å fremme realfagene på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole og opplegget er inkludert i VINT. Ordningen innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet involveres direkte i undervisningen innen områder hvor skolen/faglæreren ser dette som en mulighet for å øke elevenes læringsutbytte og interesse for faget.

• Et viktig tiltak er energinettverket mellom vg og u-skolene. Statkraft sponser det meste. En nasjonal samling i året (2012 i Stavanger). Deltar med 2 fra vgs og 2 fra u-skolene. VINT er inkludert via vgs inn i dette nettverket, det betyr at samarbeidet også går den andre veien.

• Fysikk-elevene ved vgs har hatt stand i forbindelse med arrangement på VINT. • Realfagsdag i forbindelse med Forskningsdagene – da inviteres

grunnskoleelever til vgs. • SVGS kan ikke tilby tilsvarende opplegg som VINT, da måtte NTFK bidratt

med lønnsmidler for fristilling av et par lærere. • Det lokale eierskapet medfører at en opplever forpliktelse i forhold til bruk.

6.4 Forslag til videreutvikling og forbedring • Burde vært flere opplegg som kunne gå rett inn i vgs – læreplan. • VG2 og VG3 – kjemi – er nå hos NTNU og gjør forsøk, men spesielle forsøk

på programfagene kunne vært lagt til VINT. • Kunne ønske at VINT hadde datalogging inn mot læreplanmålene for VG2 og

VG3. • Utvide de teoretiske vinklinger – kamera, mer fysikk og kjemi, spesielt for

programfagene. • Samarbeidet med grunnskole lokalt er ok – energisamarbeidet populært. Burde

ha vært faglige nettverk mellom ungdomsskolene og videregående skole. • Generelt om samarbeidet med VINT – gode opplegg, god til å tilpasse

opplegg. • Oppfordret elever/lærer til å komme med forslag om forandringer/utvikling. • Ny Giv – viktig at ungdomsskolelærerne er med elevene under besøk her.

(Kunne vært et tettere samarbeid - VINT bidrar litt til det.) Ny Giv – prosjektet – styrking av lesing og regning – fra 10.klasse og i vgs. Ny Giv-elevene går i mange ulike klasser og har samlinger.

6.5 Betydning av VINT for interessen/preferansen for realfag

• Håper at VINT gjennom kontakt allerede på grunnskolenivå kan føre til

39

realfagsinteresserte elever til SVG. • VINT har vært i drift i 2 år, vi må vel ha 3 år til før vi kan spore større

interesse for realfag og valg av studier etter det. • VINT bidrar til en viss grad til interesse for realfag, men det er mange andre

forhold og aktiviteter som påvirker rekruttering til realfag. • VINT gir jo bare noen drypp over året, men bidrar positivt i samspill med

mange andre innsatser. • Det kontrafaktiske spørsmålet er: hvor mange realfagselever hadde vi hatt om

ikke VINT hadde vært der. • VINT har bidratt hos SVGS om å utforme valg om fremtidig valg av fag hos

elevene. • VINT kan bidra til å vise den samfunnsmessige betydningen realfagene har,

både via besøk v/VINT og ekskursjoner ute i felten.

41

7. SAMTALER/E-POSTKORRESPONDANSE MED REPRESENTANTER FOR EIERNE

Innhenting av data er gjennomført som telefonintervju eller gjennom e-postkorrespondanse. Nedenfor presenteres en oppsummering av innspill, refleksjoner og vurderinger.

7.1 Eierrepresentantenes generelle betraktninger om VINT

Funksjonen til VINT er å vekke interesse for tekniske fag og for realfag hos barn og unge.

VINT er både en kommersiell sak og en skolerelatert sak. Man har et inntrykk av at den kommersielle delen er underutviklet og at en ikke har utnyttet dette potensialet.

Spørsmålet er om VINT skaper interesse for realfag med tanke på utdanningsvalg. Dette er det vanskelig å fastslå etter kort tids drift.

Viktige punkter sett fra videregående skole:

• Dette er en utdanningssak, men mest av alt en regional utviklingssak. • En arena for utvikling av fag. • Har vi råd til å ha en ekstra arena? • En severdighet eller en arena for fødselsdager? • Må jobbe mot den enkelte skolen for å få finansiering. • Kommunenivået må dekke kostnader. • Tiltaket er positivt, men de sliter med å finne en bærekraftig finansieringsmodell. • Spørsmålet er om det er viktig nok for regionen.

7.2 Konkrete innspill og vurderinger • Vitensenteret har et godt omdømme blant folk flest på Steinkjer. • VINT fremstår som seriøst og er godt synlig både fysisk samt i media. • Senteret framstår på en veldig positiv måte både visuelt og innholdsmessig. • Nytteverdien av VINT er stor, både for elever, lærere og ikke minst samfunnet

generelt. • Det er gode tilbakemeldinger i forhold til det pedagogiske arbeidet. Viktig med en

dyktig pedagog som kjenner innholdet i læreplaner og lager opplegg i tråd med dette.

• Ser ut til å være verdsatt både av elever, lærere, foreldre og opinionsledere.

7.3 Finansiering og økonomi • VINT har ikke greid å oppfylle et viktig vilkår så langt, nemlig å tiltrekke seg

betalende kunder utenfor eiergruppa. Det gjelder eksempelvis omkringliggende kommuner, nye sponsorer eller lønnsomme privatkunder.

42

• Fokuset i organisasjonen har i løpet av de to første årene har vært veldig driftsrelatert og tilsvarende lite utviklingsorientert. Det er mulig at det har vært for lite disponible ressurser i prosjektet til å gjennomføre begge deler. Dagens økonomiske situasjon kan delvis tilskrives dette «skjevforholdet».

• Prosjektmidlene fra NTFK er ment å bidra i oppstartsfasen, men det må finnes andre finansieringskilder som kan sikre bærekraftig drift. Her er inntekter fra salg av tjenester til skoler, kommuner eller private en forutsetning.[Jfr. Evaluering av Vitensenterprogrammet – Ekspertgruppens rapport (2009:29)].

• VINT er for dyrt i drift i forhold til inntektene fra dagens eiere. Det er nå kritisk neste halvår å finne en driftsform som er langsiktig og økonomisk bærekraftig. Det fordrer i så fall en betydelig reorganisering.

• Det som sannsynligvis er VINT sin store utfordring med tanke på framtidig drift, er at ingen enkeltorganisasjon ser nytteverdien såpass stor for egen del at de er villige til å bruke veldig mye penger på dette. Det er derfor helt nødvendig å finne et driftskonsept som er betydelig rimeligere enn det som har vært, samt at det kommer inn nye aktører på finansieringssiden. Det er nesten urealistisk at det vil finnes økonomiske midler til å videreføre driften på nåværende nivå.

43

8.DOKUMENTER BRUKT I EVALUERINGEN Brosjyre; NEWTON-ROMMET, Vitensenteret i Nord-Trøndelag

Brosjyre; VITENSENTERET I NORD-TRØNDELAG, Et opplevelses- og læringssenter innen vitenskap og teknologi.

Kronikk i Trønder-Avisa 11. oktober 2011: Når matte blir moro; Elisabeth Erle borg & Halvor Haarstad.

Fakta-ark fra Vitensenteret: «Vi tror vi har tenkt igjennom det meste», Tekst; Scanpartner, foto; Leif Arne Holme.

Handlingsplan VINT 2012/2013

Persson, Per-Edvin, Ødegaard, Marianne og Sigurd Solhaug Nilsen (2009): Evaluering av Vitensenterprogrammet. Ekspertgruppens rapport.

Presentasjon av Forskningsrådet (2009) ved Statuskonferanse for Vitensenterprogrammet (2003-2009), Ingeniørenes Hus 11. november 2009.

Presentasjon av Dr. Per-Edvin Persson, direktør, Heureka, Finlands vetenskapascenter, Vanda, Finland; Evalueringen av Norges vitensenter i sammandrag. Vitensenterkonferansen, Olso, 11.11.2009. [Statuskonferanse for Vitensenterprogrammet (2003-2009)].

“What did I learn in school today». Forsøk på oppsummering. Statuskonferansen for Vitensenterprogrammet 11.11.09. Seniorrådgiver Bjørn Gjefsen - Kunnskapsdepartementet.

Frøyland Merethe (2009): Hva vet vi om vitensentrenes betydning for faglig formidling og rekruttering? Naturfagsenteret.

45

VEDLEGG 1 – HANDLINGSPLAN FOR VITENSENTERET I NORD-TRØNDELAG 2002/2013

1. Bakgrunn Vitensenteret i Nord-Trøndelag ble etablert i oktober 2010 som et 3-årig prosjekt eid av Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og NTE. Prosjektet er organisasjonsmessig underlagt NTE Energiutvikling, og er bemannet med prosjektleder ansatt i NTE og aktivitetsleder ansatt i Steinkjer kommune. I tillegg er det inngått arbeidsavtaler med elever ved videregående skoler som ekstravakter i forbindelse med forskjellige aktiviteter og arrangementer.

2. Innledning Målsetningen med Vitensenteret i Nord-Trøndelag (ViNT) er å vekke nysgjerrigheten for realfag blant barn og unge, og ViNT skal som en permanent møteplass mellom skolen, det offentlige, næringsaktører og publikum i regionen, bidra til å øke rekrutteringen til tekniske fag. Gjennom positive realfagsopplevelser ved Vitensenteret skal flere barn og unge motiveres til å gjøre rett utdanningsvalg i skoleløpet.

ViNT skal utvikles videre til å bli et levende utstillingsvindu for fornybar energi og miljø, gjennom interaktive installasjoner og aktiviteter rettet mot barn og unge i Trøndelag.

Vår første utfordring er å få på plass finansiering av permanent drift av Vitensenteret utover prosjektperioden som utløper med skoleåret 2012/2013.

Samfunnet og næringslivet har et stort behov for mange flere med realfagsutdanning som er kvalifisert til å løse de tekniske utfordringene vi står foran i framtida. Rekruttering til realfag har vært sviktende over noe tid, og Kunnskapsdepartementet har lansert tiltaksplaner for realfag, hvor rekruttering er en av hovedsatsningene. Etableringen av ViNT kom som et svar på denne satsningen, og vårt tilbud har blitt svært godt mottatt av skolene i området.

Det er avgjørende at skoleeierne i Nord-Trøndelag omfavner ViNT som et nødvendig supplement til skolen, slik at det budsjetteres med tilskudd til vår drift på permanent basis.

ViNT skal skape undring og nysgjerrighet hos de besøkende gjennom interaktive modeller og aktiviteter ved Vitensenteret og ute blant folk. ViNT skal bidra til økt rekruttering til tekniske fag ved å vekke interessen for realfag og teknologi blant barn og unge i Trøndelag.

46

3. Målsetning A: Hovedmålsetningen til Vitensenteret i Nord-Trøndelag er å øke interessen for og kompetansen innen realfag, og å bidra til økt rekruttering til realfagsutdanning og tekniske yrker i Nord-Trøndelag.

Delmål: A1: Øke interessen og kompetansen innen realfag blant barn og unge A2: Øke interessen for å velge realfag ved videregående A3: Øke interessen for å velge realfagsstudier ved universitet A4: Øke rekruttering til tekniske yrker i Nord-Trøndelag A5: Øke engasjementet for realfag i befolkningen, oppnå forståelse for viktigheten av realfag A6: ViNT skal være et realfaglig ressurssenter for skoler, bedrifter og publikum A7: Newton-rommet skal være et sentralt realfagsrom for alle skolene i fylket

B: Målgrupper BU1: Barn og unge i Nord-Trøndelag BU2: Familie BU3: Publikum generelt i Nord-Trøndelag BU4: Bedrifter/lag/foreninger

BN1: Barnehagebarn og elever i grunnskolen i fylket BN2: Elever i videregående skoler i fylket BN3: Studenter ved HiNT/NTNU BN4: Lærere og førskolelærere

C: Interessenter C1: Bedrifter C2: Skoleeiere og skoler C3: Familie og nettverk C4: Sponsorer

D: Premissgivere D1: NTE D2: NTFK D3: Steinkjer kommune/andre kommuner D4: Sponsorer D5: Andre (Kunnskapsdepartementet, Foreningen Norske Vitensentre, Newton-nettverket)

47

4. HVORDAN

HVORDAN oppnå interesse hos målgruppa ViNT skal skape undring og nysgjerrighet hos de besøkende gjennom interaktive modeller og aktiviteter ved Vitensenteret. Utstilling og aktivitetstilbud skal kontinuerlig utvikles og fornyes slik at det oppleves som interessant og spennende å komme tilbake. Gjennom positive realfagsopplevelser og en følelse av mestring i møte med praktiske aktiviteter skal besøkende oppmuntres til å se på realfagene med nye øyne.

Vår aktivitet i Newton-rommet skal skape økt interesse, engasjement og kompetanse innenfor realfag hos elever og lærere i barnehager, grunnskolen og videregående skole i fylket, og videre inspirere lærere i regionen innfor praktisk metode og fag med gode forarbeid, praktiske og kompetansemålretta undervisningsopplegg, etterarbeid og grundig evaluering.

HVORDAN oppnå støtte hos interessenter Fortsatt høy aktivitet og god pressedekning av vårt undervisningstilbud og arrangementer skal være hovedfokus også framover. Vedlikehold av hjemmeside og facebookgruppe forsøkes intensivert, gjennom hyppigere statusoppdateringer og nyhetsformidling om våre aktiviteter og besøk. Publikumsarrangementer, brosjyrer og markedsføringsmateriell skal i enda større grad benyttes for å fange oppmerksomheten hos våre interessenter. Besøkstall, tilbakemeldinger og positiv læringseffekt av vår aktivitet skal dokumenteres og bekjentgjøres for våre interessenter. Vi skal være en sentral og positiv realfagsaktør som våre interessenter ønsker å assosieres med.

HVORDAN oppnå støtte hos premissgivere Premissgivere inviteres og oppfordres til å gi innspill i forhold til utvikling av faglig innhold. Nye sponsorer får mulighet til å presentere ”sin” teknologi eller aktivitet for et stort publikum. Som solide samfunnsaktører er våre premissgivere opptatt av realfagsrekruttering til skolene og arbeidslivet i fylket. Gjennom rapportering av høy aktivitet og meget positive tilbakemeldinger fra våre brukere, samt dokumentasjon av en positiv lærings- og rekrutteringseffekt av en praktisk tilnærming til realfagene imøtekommer vi premissgiverenes forventninger og krav.

5. HOVEDAKTIVITETER

ViNT skal være et nødvendig og permanent tilskudd til skolen, og dette søkes oppnådd med flere forskjellige middel:

48

• Alle skolene i Nord-Trøndelag skal ha tilbud om gjennomføring av praktiske realfagsaktiviteter i vårt sentrale realfagsrom, med undervisningsmoduler tilpasset kompetansemål innen matematikk og naturfag for de fleste klassetrinn i grunnskolen, samt for barnehager og videregående skoler.

• Økt fokus på å finansiere en pedagogstilling til, fortrinnsvis ansatt i NTFK. ViNT`s lokaler egner seg godt for parallelle undervisningsgrupper, og med økt bemanning har vi en god mulighet til å nå ut til enda flere skoler fra omkringliggende kommuner.

• Utstilling videreutvikles med nye modeller, en prioritert liste brukes ved innsalg til aktuelle sponsorer.

• Publikumsarrangement med forskjellig tema intensiveres, skal være med å bygge opp under interessen for vår satsning om å få på plass en permanent driftsordning. Bedrifter oppfordres til å bruke Vitensenteret som utstillingsvindu for ”sin” aktivitet/teknologi.

• ”Driftsstøtte-turne” til potensielle samarbeidsparter – Fylkesmannen, NTFK, kommuner i NT, HiNT, NTNU, NGI, Sintef, Naturvernforbundet, Statskog, Statkraft, NTE, Demo Steinkjer, SmartGrid, Enova, Tekna, Nito, EL&IT, DnB, SMN, Grong Sparebank, Gjensidige, ABB, Norske Skog, CTM Lyng, Felleskjøpet, Nortura, Clas Ohlson, Biltema etc.

• Etablere ViNT som et ressurssenter for alle øvrige realfagsprosjekt i fylket, MNRT, FabLab, Newton Namsos, Stjørdal og andre realfagsprosjekt under etablering.

• ViNT SmartHus med opplegg for skoler, offentlige etater, bedrifter og private. Introduksjon til kraftproduksjon og distribusjon, el-sikkerhet og brann (DLE) energieffektivisering, teknologi, nyvinninger og muligheter

6. ViNT-AKTIVITETSPLAN 2012 Januar: • Åpen utstilling/Newton-undervisning • Strategitenking rundt økt kontakt direkte mot NTFK, både politisk og

administrativt. Målet er å knytte tettere bånd, for gjensidig utbytte. Vi skal være faglig og nettverksmessig bidragsyter innenfor realfag og skoleutvikling, metodemessig og lokalitetsmessig.

• Realfagsdag Steinkjer videregående • Ny Giv Steinkjer vgs • Arbeidslivsfag Egge ungdomsskole Februar: • Åpen utstilling/Newton-undervisning • Demo Steinkjer • Valgfag OBI • Ny Giv Steinkjer vgs • Trivselspremier Steinkjerskolene • Vinterferieklubb uke 8: Lego NXT-robot og Olabilverksted Mars: • Åpen utstilling/Newton-undervisning

49

• Demo Steinkjer • Landbruk/skogbruk - Likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket – samarbeid

med Steinkjer kommune, HiNT, Mære landbruksskole • Film/serievisning på storskjerm i auditorium på ettermiddag/kveld (torsdag) av

typen Mythbusters/Fysikk på rotrommet/Reale triks etc. • Forberedelser Barnas dag/Newton-Camp/Steinkjerfestival April: • Åpen utstilling/Newton-undervisning • ViNT Eiermøte - strategi • Newtonlærer-kurs Steinkjer • Bygger videre på kontakt som er opprettet med HiNT avd. lærerutdanning med

formål å tilby ViNT som praksisarena for studenter og fokus på ViNT som læringsarena med fokus på kompetansemål og undervegsvurdering.

• Realfagskonferanse NTNU • DKS-seminar Verdal • Cuphelg i Vitensenteret Mai: • Åpen utstilling/Newton-undervisning • Fornybar energi og miljø – Mære Landbruksskole • Koordinering av rekrutteringstiltak og fokus på realfag blant våre eiere – kan ViNT

fungere som felles arena? Stikkord oppvekstprogrammet, lektor 2, Utdanningsvalg med utplassering grunnskoleelever og VG1 elektro, entreprenørskap, Ny GIV og DLE etc

• Distribusjon av brosjyrer for Vitensenteret generelt og skoletilbud spesielt til skoleadministrasjoner i fylket samt potensielle samarbeidsparter.

• Booking av tid i Newton-rom for 2012/13. • Ungt Entreprenørskap/Emina 2012 – Namdal. GründerCAMP og

elevbedriftsmesse. • BreddegavenDnB NOR – Løgndetektor • Konsept for energiutstilling med innhold som Smarthus, el-sikkerhet/brann,

alternative energikilder. Konseptet må selges inn til eksisterende og nye samarbeidsparter for å hente inn investeringsmidler utover budsjett.

• Energinettverket, felles faglig ekskursjon til vind- og vannkraftverk på Folla og Ytre Vikna. Realfagslærere grunnskolen og vgs, Steinkjer.

• Ekskursjoner NTE-anlegg VG1 SVGS • Befaring Rock City Juni: • Åpen utstilling/Newton-undervisning • Ny vandreutstilling - beslutning • Barnas dag Egge Museum • Newton-Camp • Steinkjerfestivalen – barneprogram Juli: • Skolestengt, utstilling åpen for publikum hele sommeren

50

August: • Åpen utstilling • Skolestart mandag 20. august – booking av tid i Newton-rom for 2012/13. • Brosjyrer for Vitensenteret generelt og skoletilbud spesielt sendes til

skoleadministrasjonen i samtlige kommuner i fylket med nærmere presentasjon av vårt tilbud.

• Steinkjermartnan • SommerHuze

September: • Åpen utstilling/Newton-undervisning • Samling energinettverket Stavanger 5-7 september. • Gjensidigestiftelsen – søknadsfrist 15.09.2012, søker om støtte til energiutstilling • Forskningsdagene. Vitensenteret presenteres som læringsarena, diverse praktiske

aktiviteter i samarbeid med HiNT m.fl. Annonseres som publikumsarrangement. Oktober: • Åpen utstilling/Newton-undervisning • Newton-nettverksmøte • Høstferie elever uke 41 - eksperimentklubb November: • Åpen utstilling/Newton undervisning • Ped.kursdag samt publikumsshow 23. November. Desember: • Åpen utstilling/Newton undervisning • Siste skoledag 21.12

51

VEDLEGG 2 - SPØRRESKJEMA

Evaluering av Vitensenteret i Nord-Trøndelag Velkommen til denne spørreundersøkelsen som går til brukere av Vitensenteret/Newtonrommet. Undersøkelsen er en viktig del av evalueringen av Vitensenteret i Nord-Trøndelag og gjennomføres av Trøndelag Forskning og Utvikling.

For evalueringen og for framtidig utvikling av Vitensenteret er det viktig at du tar deg tid til å besvare undersøkelsen.

Spørsmål om undersøkelsen kan rettes til Trøndelag Forskning og Utvikling, enten Niels Arvid Sletterød (mobil 922 55 381, niels.a.sletterod@tfou) eller Roald Lysø (mobil 913 71 831, [email protected]).

1) * Navnet på skolen

2) * Din hovedfunksjon på skolen

Rektor

Inspektør/Årstrinnskoordinator

Teamleder/Fagansvarlig

Lærer 3) * Hvor viktig er undervisningstilbudet fra Vitensenteret for at elever og skoler skal nå utvalgte kompetansemål innen realfagene?

1 Uviktig

2

3

4

5 Viktig

Vet ikke 4) * Er undervisningsopplegg/besøk i Vitensenteret integrert i skolens planer for realfag?

Ja Nei Vet ikke 5) * Krever skolens bruk av Vitensenteret for store tidsressurser (lærertimer)?

Ja Nei Vet ikke 6) * Har din skole mulighet til å tilby et tilsvarende faglig undervisningstilbud som Vitensenteret?

Ja Nei Vet ikke

mailto:niels.a.sletterod@tfou

mailto:[email protected]

7) * Hvor stor betydning har det for skolens prioritering av bruk av Vitensenteret at kommunen er medeier i senteret?

Ingen

2

3

4

Meget Stor

Vet ikke

8) * Har du selv hatt ansvar for grupper/klasser under besøk i Vitensenteret/Newton-rommet?

Ja Nei 9) * Hvilket/Hvilke klassetrinn har du hatt ansvar for ved besøk i Vitensenteret/Newtonrommet?

Småskoletrinn

Mellomtrinn

Ungdomstrinn 10) Hvorfor besøker dere Vitensenteret/Newton-rommet?

11) * Hvor mange ganger i skoleårene 2010/2011, 2011/2012 og 2012/2013 har du brukt Vitensenteret/Newton-rommet i ditt undervisningsopplegg?

Skoleåret

2010/2011 Skoleåret

2011/2012 Skoleåret

2012/2013 Vet ikke

1 - 2 ganger

3 - 4 ganger

mer enn 4 ganger

12) * Hvor mange timer går med for å gjennomføre opplegg i forbindelse med besøk på Vitensenteret/Newtonrommet?

1 - 2 timer

3 - 4 timer

5 - 6 timer

mer enn 6

timer Vet ikke

Forarbeid i klassen

Etterarbeid i klassen 13) * Har for- og etterarbeid betydning for læringseffekten av besøk ved Vitensenteret/Newton-rommet?

Ja Nei Vet ikke 14) Hvilken betydning?

15) * Følger du Vitensenterets opplegg med for- og etterarbeid i forbindelse med besøket?

Ja Nei 16) Hvis ja, hva er fordelene med dette opplegget?

17) Er det noe ved opplegget med for- og etterarbeid du ideelt sett vil endre på?

18) * Om å oppnå læringsmål: Vitensenteret har utarbeidet et opplegg for vurdering av elevene underveis. Hvor viktig er det for ditt vurderingsarbeid?

Lite viktig 2 3 4 Svært viktig

19) * Bidrar undervisningsopplegget på Vitensenteret/Newton-rommet til å heve kvaliteten på undervisningen ved egen skole?

Ja Nei Vet ikke 20) Hvis ja, hvorfor?

21) Hvis nei, hvorfor ikke ?

22) * Er det tilstrekkelig med ett besøk per klasse/gruppe i løpet av skoleåret?

Ja Nei Vet ikke 23) Dersom du mener flere besøk er nødvendig i løpet av skoleåret, i så fall hvor mange?

2 besøk 3 besøk Flere enn 3 besøk 24) Bidrar undervisningsopplegget i Newtonrommet til at kompetansemål realiseres?

25) * Ta stilling til følgende påstander om effekten av undervisningsopplegget ved Vitensenteret/Newton-rommet

Helt enig

Delvis enig

Verken enig eller uenig

Delvis uenig

Helt uenig

Vet ikke

Vitensenteret øker ikke interessen innen realfag blant barn og unge

Vitensenteret øker kompetansen innen realfag blant barn og unge

Vitensenteret øker ikke interessen for å velge realfag ved videregående

Vitensenteret er et realfaglig ressurssenter for skolene

Opplegget har gitt meg faglig påfyll

Opplegget har ikke gitt meg ideer til bruk av nye metoder

Opplegget har gitt meg nye ideer til organisering av undervisningen

26) * Har din skole mulighet for å tilby et faglig opplegg som kan erstatte Vitensenteret/Newton-rommet?

Ja Nei Vet ikke 27) * Hvilke klassetrinn har du hatt med på Vitensenteret/Newton-rommet?

Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet 28) * Hvordan vurderer du opplegget på Vitensenteret/Newton-rommet med hensyn til:

Lite

tilfredsstillende 2 3 4 Svært

tilfredsstillende Vet ikke

Faglig pedagogisk opplegg

Nivå på faglig innhold

Utstyr

Areal/plassforhold Vitensenterets praktiske gjennomføring av opplegg

29) * Mener du det er avsatt nok tid til besøket?

Ja Nei Vet ikke 30) * Er det stor etterspørsel blant elevene om besøk ved Vitensenteret/Newtonrommet?

Ja Nei 31) * Er det stor etterspørsel blant lærerne om besøk ved Vitensenteret/Newtonrommet?

Ja Nei Vet ikke 32) * Har du kunnet spore noen tydelig økt interesse for realfag hos elevene som følge av besøk/opplegg?

Ja Nei Vet ikke 33) Ser du noen forbedringsområder i tilbudet fra Vitensenteret/Newton-rommet - mht innhold, opplegg, aktiviteter, arbeidsmåter, kompetanse?

© Copyright www.questback.com. All Rights Reserved.

http://www.questback.com/

Documents

· Vi takker også Steinkjer Videregående ved Hans Foosnæs og Liv Karin Olsen Flak, oppvekstsjef Elisabeth Jonassen fra Steinkjer ... Tabell 4.28 Faglig pedagogisk opplegg 30 Tabell