Verktøy For Arbeidsplassen

Embed Size (px)

Citation preview

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    1/38

    SCIENTOLOGIGjr verden til et bedre sted

    Scientologi er en anvendt religis filosofi, grunnlagt og utviklet av L. Ron

    Hubbard, som tilbyr en eksakt rute der enhver kan gjenvinne sannheten ogenkelheten ved sitt ndelige jeg.

    Scientologi bestr av spesifikke aksiomer som definerer de underliggende

    rsakene og prinsippene i tilvrelsen, og et enormt omrde av observasjoner

    innenfor humaniora. Den er en filosofisk helhet som bokstavelig talt gjelder for

    alt liv.

    Denne omfattende kunnskapsmengden resulterte i to anvendelser av emnet:

    For det frste en teknologi mennesket kan bruke til ke sin ndelige bevissthet

    og oppn friheten skt innen mange store filosofier. Og for det andre et stort

    antall fundamentale prinsipper mennesker kan bruke til forbedre sine liv. P

    dette andre anvendelsesomrdet tilbyr faktisk Scientologi intet mindre enn

    praktiske metoder for forbedre ethvert aspekt ved vr tilvrelse midler til

    skape nye mter leve p. Og fra dette kommer det materialet du skal til lese.

    Dataene som blir presentert her, samlet fra L. Ron Hubbards skrifter, er bare

    ett av verktyene som kan finnes i Scientologi-hndboken. Den er en omfattende

    veiviser, og inneholder tallrike anvendelser av Scientologi, som kan brukes til

    forbedre mange andre omrder av livet.

    I dette heftet har redaktrene tilfyd en kort introduksjon, praktiske velser

    og eksempler p vellykket anvendelse.

    Mange nye fenomener om mennesket og livet er beskrevet i Scientologi.

    Derfor kan du stte p uttrykk p disse sidene som er ukjente for deg. Disse erbeskrevet frste gang du stter p dem, og i ordlisten bakerst i heftet.

    Scientologi er til for brukes. Den er en praktisk filosofi, noe man gjr. Ved

    bruke disse dataene, kan du forandre tilstander.

    Millioner av mennesker som nsker gjre noe med tilstandene de ser rundt

    seg, har anvendt denne kunnskapen. De vet at livet kan forbedres. Og de vet at

    Scientologi virker.

    Det vil du ogs finne ut hvis du bruker det du leser p disse sidene til hjelpedeg selv og andre.

    DENINTERNASJONALE SCIENTOLOGIKIRKEN

    I din nrmeste Scientologikirke eller -misjon (disse kan du finne p

    www.scientology.org) kan du ta kurs for ke din forstelse og f ytterligere

    materialer for utvide kunnskapen din.

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    2/38

    Produktiviteten i fritt fall, massive permitteringer, drlige forholdmellom ledelse og arbeidere, inkompetente ledere og urlige forretningstransaksjoner; alt dette plager arbeidslivet. Det er ikke

    merkelig at det arbeide er en kilde til stress og bekymring for

    millioner.

    Hvordan man kan ke effektiviteten og produktiviteten p

    jobben, hvordan man kan hndtere opprrtheter og forvirring

    p arbeidsplassen, og hvordan man kan overvinne utmattelse altdette er sprsml som angr bde arbeideren og lederen. Svarene p

    dem ville frembringe ikke bare strre sikkerhet, men ogs strretilfredstillelse.

    L. Ron Hubbard utviklet en stor mengde prinsipper og teknikker til

    bruk p arbeidsplassen. Dette heftet inneholder noen av dem. Ikke

    bare kan arbeid vre bde givende og tilfredsstillende; siden det er

    hovedaktiviteten i strstedelen av livene vre, br det vre det. Og

    arbeidet kan bli nettopp dette hvis du tar denne informasjonen i bruk.s

    2

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    3/38

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    4/38

    det bare ndvendig med hell midt i en sterk strm av forvirrende faktorer.Hvis man er ndt til vre heldig for klare seg, da flger det at man ikkelenger styrer med sitt eget bilratt, og det flger ogs at man har gjre med enforvirring.

    Det ville da vre klokt forst nyaktig hva en forvirring er, og hvordanden kan lses.

    Forvirring og det stabile datumet

    En forvirring kan defineres som ethvert sett av faktorer eller omstendighetersom ikke ser ut til ha en umiddelbar lsning. Bredere definert er en

    forvirring vilkrlig bevegelse.Hvis du stilte deg opp i en sterkt trafikkert gate, ville du sannsynligvis fle

    deg forvirret av all bevegelsen som suste forbi deg. Hvis du stilte deg opp i enkraftig storm, med blader og papirer som fly forbi, ville du sannsynligvis bliforvirret.

    Er det mulig faktisk forst en forvirring? Finnes det noe slikt som enforvirringens anatomi? Ja, det finnes det.

    Hvis du, som ansvarlig for sentralbordet, fikk ti telefonsamtaler som traffsentralbordet ditt p en gang, ville du kunne fle deg forvirret. Men finnes detnoen lsning p den situasjonen? Hvis du som verksmester fikk trekrisesituasjoner og ett uhell samtidig, ville du kunne fle deg forvirret. Menfinnes det noen lsning p dette?

    En forvirring er bare en forvirring s lenge alle partiklene er i bevegelse.En forvirring er bare en forvirring s lenge ingen faktor er klart definert ellerforsttt.

    Forvirring er den grunnleggende rsaken til dumhet. For den dumme eralt som ikke er veldig enkelt, forvirret. Derfor ville man bli mer oppvakt hvisman kjente forvirringens anatomi, uansett hvor oppvakt man var p forhnd.

    Hvis du noen gang har mttet undervise en ambisis ung person som ikkevar alt for oppvakt, vil du forst dette godt. Du forsker forklare hvordan slikog snn fungerer. Du gr over det og over det og over det. Og s slipper duham ls, og yeblikkelig roter han det fullstendig til. Han forstod det ikke,

    han fattet det ikke. Du kan forenkle din forstelse av hans misforstelse ved si, med rette: Han var forvirret.

    4

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    5/38

    Nittini prosent av all utdannelse mislykkes, nr den mislykkes, p grunnav at studenten var forvirret.

    Og nr fiaskoen nrmer seg, ikke bare i arbeidslivet, men i selve livet,

    kommer den p den ene eller andre mten fra forvirring. For lre ommaskiner eller leve livet, m man enten vre i stand til st imot forvirringeller plukke den fra hverandre.

    I Scientologi har vi en bestemt doktrine (et prinsipp) om forvirring. Dener kalt doktrinen om det stabile datum.

    Hvis du s en stor mengde papirbiter virvle omkring i et rom, ville de seforvirrende ut inntil du plukket ut n papirbit, som skulle vre den papirbitensom alt annet beveget seg i forhold til. Med andre ord, en forvirrendebevegelse kan bli forsttt ved oppfatte n ting som ubevegelig.

    I en strm av trafikk ville alt vre forvirring hvis du ikke forestilte deg atn bil var ubevegelig i forhold til de andre bilene, og s s de andre i forholdtil den ene.

    Den sentralbordansvarlige som mottar ti samtaler p en gang, lserforvirringen ved utpeke, korrekt eller ukorrekt, n samtale som den frstesamtalen som skal bli gjenstand for hennes oppmerksomhet. Forvirringen av

    ti samtaler p en gang blir mindre forvirrende i det yeblikket hun velger utn samtale som skal besvares. Verksmesteren som er konfrontert med trekrisesituasjoner og ett uhell, trenger bare velge ut det frste mlet for sinoppmerksomhet for sette i gang syklusen av igjen skape orden.

    Inntil man velger ett datum, n faktor, n bestemt partikkel i en forvirringav partikler, fortsetter forvirringen. Den ene tingen som blir valgt og brukt,blir det stabile datumet for resten.

    Mer bestemt og nyaktig, ethvert kunnskapsomrde er bygd opp fra ettdatum. Det er dets stabile datum. Invalider det, og hele kunnskapsomrdetfaller fra hverandre. Et stabilt datum behver ikke vre det korrekte. Det erganske enkelt det som avholder ting fra vre i en forvirring, og som de andreses i forhold til.

    Hvis en ambisis ung mann ikke klarte fatte instruksjonene dine da dulrte ham hvordan han skulle bruke en maskin, var det fordi han manglet etstabilt datum. Frst m du f ham til forst ett faktum. Nr han fatter det, kan

    han fatte andre. Flgelig er man dum eller forvirret i enhver forvirrendesituasjon inntil man fullt ut har fattet ett faktum eller ett punkt.

    5

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    6/38

    ting blirvalgt ut, og blir det stabile datumet for resten.

    partiklerer i bevegelse.

    Det blir mindre forvirrende nr n

    Det foreligger enforvirring nralle

    6

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    7/38

    Forvirringer er sammensatt av data eller faktorer eller partikler, uansetthvor store eller fryktinngytende de fortoner seg. De bestr av deler. Skjnn ndel, og lokaliser den grundig. Se s hvordan de andre fungerer i forhold til den,og du har stabilisert forvirringen. Og ved sette andre ting i forhold til det duhar fattet, vil du snart vre herre over forvirringen i sin helhet.

    Nr du lrer en gutt betjene en maskin, ikke gi ham en flom av data fors peke ut feilene han gjr. Det er forvirring for ham, det fr ham til reagerep en dum mte. Finn en eller annen innfallsport til forvirringen hans, ettdatum. Fortell ham: Dette er en maskin. Det kan vre at alle instruksjoneneble slengt i vei mot noen som ikke hadde noen virkelig sikkerhet, ingenvirkelig orden p tilvrelsen. Dette er en maskin, sier du. F ham s til bli

    sikker p det. F ham til kjenne p den, fingre med den, dytte p den. Detteer en maskin, fortell ham det. Og du vil bli overrasket over hvor lang tid detkan ta, men du vil ogs bli overrasket over hvordan hans sikkerhet ker. Utfra alle kompleksitetene han m lre for betjene den, m han vite ett datumfrst. Det er ikke engang viktig hvilket datum han frst lrer godt, utover atdet er bedre lre ham ett enkelt grunnleggende datum. Du kan vise ham hvaden gjr, du kan forklare ham det endelige produktet, du kan fortelle hamhvorfor han er blitt valgt ut til betjene denne maskinen. Men du m gjre ettgrunnleggende datum klart for ham, ellers vil han g seg bort i forvirring.

    Forvirring er usikkerhet. Forvirring er dumhet. Forvirring er utrygghet.Nr du tenker p usikkerhet, dumhet og utrygghet, tenk p forvirring, og duvil ha skjnt det hele.

    Hva er da sikkerhet? Mangel p forvirring. Hva er da intelligens? Evnen til hndtere forvirring. Hva er da trygghet? Evnen til g gjennom eller rundt,eller til skape orden i forvirring. Sikkerhet, intelligens og trygghet ermangelen p eller evnen til hndtere forvirring.

    Hvordan passer hell inn i forvirring? Hell er hpet om at en eller annenukontrollerbar tilfeldighet vil hjelpe en gjennom. satse p hell er oppgikontroll. Det er apati.

    7

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    8/38

    Kontroll og forvirring

    Det finnes god kontroll og drlig kontroll. Forskjellen mellom dem er

    sikkerhet og usikkerhet. God kontroll er sikker, bestemt, forutsigbar. Drligkontroll er usikker, varierende og uforutsigbar. Med god kontroll kan manvre sikker, med drlig kontroll er man aldri sikker. En formann som lar enregel gjelde i dag, men ikke i morgen, som fr Geir til flge den, men ikke

    Jens, utver drlig kontroll. I den formannens kjlvann vil usikkerhet ogutrygghet flge, uansett hva hans personlige egenskaper mtte vre.

    Fordi det kan vre s mye usikker, dum kontroll, begynner noen av oss tro at all kontroll er drlig. Men det er langt fra sant. Kontroll er ndvendig

    hvis man nsker skape noen som helst orden i forvirringer. Man m vre istand til kontrollere ting, kroppen sin, tankene sine, i hvert fall i noen grad,for gjre noe som helst.

    En forvirring kunne bli kalt en ukontrollert vilkrlighet. Bare de som kanutve en viss grad av kontroll over denne vilkrligheten, kan hndtereforvirringer. De som ikke kan utve kontroll, frembringer faktisk forvirringer.

    Forskjellen mellom god og drlig kontroll blir da mer penbar. Forskjellen

    mellom god og drlig er her en gradsforskjell. En grundig, bestemt kontroll kanforutsis av andre. Derfor er det god kontroll. En uklar, skjdesls kontrollkan ikke forutsis; derfor er det drlig kontroll. Intensjon har ogs noe gjremed kontroll. Kontroll kan brukes for konstruktive forml eller destruktiveforml; men du vil oppdage at nr destruktive forml er intensjonen, blir drligkontroll brukt.

    Derfor ligger det mye i hele dette emnet omforvirring. Muligens finner dudet ganske merkelig at forvirring i seg selv brukes som skyteskive her. Men du

    vil finne at det er en fremragende fellesnevner for alt vi betrakter som ondt ilivet. Og hvis man kan bli herre over forvirringer, vil ens oppmerksomhet blifrigjort til konstruktiv aktivitet. S lenge man blir forvirret av forvirringer, kanman bare tenke p destruktive ting hva man nsker gjre mest av alt, er delegge forvirringen.

    S la oss da frst lre hvordan man delegger forvirringer. Og dette ser vier ganske enkelt. Nr alle partiklene ser ut til vre i bevegelse, stans n, og

    se hvordan de andre beveger seg i forhold til den. Du vil da oppdage at det ermindre forvirring til stede. Nr du har valgt ut en av dem som et stabilt datum,

    8

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    9/38

    kan du f de andre til falle p plass. Derfor kan man se p og forst enkrisesituasjon, en maskin, en jobb eller livet i seg selv, og man kan vre fri.

    La oss ta en kikk p hvordan dette fungerer. Det finnes en mengde tingsom kunne pvirke det skaffe seg, beholde og forbedre en jobb. Man kanhndtere hele dette problemet, som de fleste mennesker ofte gjr, ved setteinn dette ene datumet i problemet: Jeg kan skaffe meg og beholde en jobb.Ved klamre seg til dette som eneste overbevisning, blir forvirringene ogutrygghetene i livet mindre effektive, mindre forvirrende.

    Men sett n at man har gjort dette: Sett n at man da man var ung, utenvidere underskelse av problemet, bet tennene sammen, knep igjen ynene og

    sa: Jeg kan skaffe meg og beholde en jobb, samme hva som skjer. Derfor skal jeg ikke lenger bekymre meg over de konomiske sidene ved tilvrelsen.Vel, det var greit.

    Senere fikk man sparken uten forvarsel. Man var uten arbeid i ti uker. Manflte seg da mindre trygg, mindre selvsikker, til og med nr man fikk en ny

    jobb. Og la oss si at en eller annen ulykke inntraff, og at man var uten jobbigjen. Nr man igjen ble arbeidsledig, ble man enda mindre selvsikker, mindretrygg. Hvorfor?

    La oss se p den motsatte siden av denne doktrinen om det stabile datum.Hvis vi gjr det, lrer vi at forvirringer holdes i sjakk av stabile data, og atforvirringen dukker opp igjen nr det stabile datumet rokkes.

    La oss se for oss en forvirring som stoppet. Den er fremdeles spredt utover,men den er stoppet. Hva var det som stoppet den? Det at man antok et stabiltdatum. La oss si at man hjemme ble flt plaget av en svigermor. En dag

    marsjerte man ut etter en krangel og sa til seg selv p en innskytelse: Allesvigermdre er onde. Det var en beslutning. Enten det var rett eller galt, vardet et stabilt datum antatt i en forvirring. Man flte seg bedre med en gang. Nkunne man begynne lse eller leve med problemet. Man visste at allesvigermdre var onde. Det var ikke sant, men det var et stabilt datum. S endag, nr man var i vanskeligheter, stilte svigermor lojalt opp, og betalte ikkebare husleien, men resten av gjelden ogs. Med en gang flte man seg megetforvirret. Denne vennlige handlingen burde ikke vre en ting som skapte

    forvirring. Nr alt kom til alt, hadde hun ikke lst problemet? Hvorfor flerman seg da opprrt over det? Fordi det stabile datumet er blitt rokket. Hele

    9

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    10/38

    forvirringen fra det tidligere problemet ble satt i gang igjen fordi det bledemonstrert at det stabile datumet var falskt.

    Alt du behver gjre for f noen til bli forvirret, er finne deres stabiledata og invalidere dem. Det trengs bare rokkes ved disse f stabile dataenemed kritikk eller bevis for f alle personens forvirringer i gang igjen.

    Du skjnner, stabile data behver ikke vre sanne. De antas simpelthen.Nr de er antatt, ser man p andre data i forhold til dem. Slik vil det antaethvert stabilt datum ha en tendens til tilintetgjre den forvirringen manretter seg mot. Men hvis det stabile datumet blir rokket, invalidert, motbevist,str man der med forvirringen igjen. Alt man behver gjre, er selvflgelig

    anta et nytt stabilt datum, eller sette det gamle stabile datumet tilbake p plass,men man mtte kjenne Scientologi for oppn dette p en problemfri mte.

    La oss si at noen ikke har noen bekymringer om nasjonalkonomien, pgrunn av en heroisk politisk skikkelse som gjr sitt beste. Den mannen er detstabile datumet for alle ens forvirringer om nasjonalkonomi. Derfor er manikke bekymret. Men en dag rokker omstendighetene eller hans politiskefiender ved ham som datum betraktet. De beviser at han egentlig var urlig.

    Da blir man igjen bekymret over nasjonalkonomien, akkurat som fr.Kanskje valgte du ut en eller annen filosofi fordi taleren virket s hyggelig. Sbeviser en eller annen person omhyggelig for deg at taleren faktisk var en tyveller noe verre. Man valgte filosofien fordi man trengte litt fred fra tankenesine. Invalideringen av taleren ville yeblikkelig bringe tilbake forvirringenman opprinnelig stod overfor.

    All right. Vi s p forvirringen i arbeidslivet da vi var unge, og vi holdt dethele p avstand ved sammenbitt si: Jeg kan skaffe meg og beholde en jobb.

    Det var det stabile datumet. Vi fikk en jobb. Men vi fikk sparken. Forvirringeni arbeidslivet ble da meget forvirrende. Hvis man bare har det ene stabiledatumet Jeg kan skaffe meg og beholde en jobb, da kommer man heltsikkert til gjennomleve noen forvirrende perioder i sitt arbeidsliv. Et langt,langt bedre stabilt datum ville vre: Jeg forstr meg p livet og jobber. Derforkan jeg skaffe meg jobber, ha dem og forbedre dem.

    Forvirring trenger ikke vre en uunngelig og konstant del av ens liv p

    jobben. Ved bruke doktrinen om det stabile datum, kan man gradvis bringeorden og forstelse til enhver situasjon.

    10

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    11/38

    NOG

    TREKKETILBAKENr man forstr forvirring og ndvendigheten av god kontroll for skapeorden, kan man lett observere arbeidere og overordnede som skaper forvirringmed drlig kontroll. Det finnes en ganske enkel, men ekstremt kraftig metodefor gjre en person fortrolig med ting og sette ham i kommunikasjon meddem s han kan ha mer kontroll over dem. Den kalles n og trekke tilbake.

    Man ville ikke vente at en person ville ha mye kontroll over, forstelse aveller ferdighet i noe som han ikke var fortrolig med.

    Grunntonen i fortrolighet med noe er kommunikasjon.

    En person er ute av kommunikasjon med noe fordi han trekker seg tilbakefra det og ikke har tenkt n ut til eller kontakte noen del av det.

    Hvis en person ikke kan n og trekke seg tilbake fra en ting, vil han vreeffekt av den tingen.

    Hvis en person kan n ut mot noe og trekke seg tilbake fra det, kan man siat han er i kommunikasjon med den tingen.

    vre i kommunikasjon med noe, er vre i en mer forrsakendeposisjon i forhold til det.

    Med N mener vi berre eller ta tak i. Det er definert som kommefrem til, komme til og/eller ankomme til.

    Med TREKKE TILBAKE mener vi bevege seg tilbake fra, slippe.

    N og trekke tilbake-prosedyren fr en person i kommunikasjon medog inn i en mer forrsakende posisjon i forhold til gjenstander, folk, rom,grenser og situasjoner.

    I det fysiske univers blir kommunikasjon med gjenstander, former, rom oggrenser best opprettet gjennom faktisk fysisk kontakt.

    N og trekke tilbake er et verdifullt verkty bruke for f en person i god

    kommunikasjon med sine arbeidsomgivelser, spesielt verktyet og gjenstandenehan bruker.

    11

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    12/38

    En pilot ville gjre n og trekke tilbake p alle gjenstandene og rommenei flyet sitt, hangaren sin, jorden. En sekretr ville gjre n og trekke tilbakep skrivemaskinen sin, stolen sin, veggene, rommene, skrivebordet sitt, osv.

    fle seg komfortabel med verktyene i faget sitt, er et svrt viktig trinnfor f ut produkter. Man kan ke produksjonsmengden enormt med dennehandlingen.

    For eksempel, en lege i flyvpenet som var trenet i denne prosedyren,brukte n og trekke tilbake p sin skvadron, og i et helt r skjedde det ikkeen eneste ulykke, ikke engang s mye som en berring av en vingespiss mot enannen vingespiss. Det er sannsynligvis den eneste skvadronen i historien somhar gtt gjennom et helt r uten engang ha en mindre ulykke.

    Prosedyre

    Prosedyren for n og trekke tilbake er lett lre. Den kan gjres penhver gjenstand eller ethvert omrde. Den kan gjres p et individsarbeidsomgivelser, p nytt utstyr, en maskin, hva som helst. Det gjres inntilpersonen er i god kommunikasjon med sine generelle omgivelser eller etspesifikt omrde som det retter seg mot.

    1. Ta personen med til omrdet der du kommer til gjre n og trekketilbake. Forklar ham at du kommer til gjre n og trekke tilbake, og forklarprosedyren.

    2. Fortell ham kommandoene som skal brukes, og forsikre deg om at hanforstr dem. Kommandoene er:

    A. N den/det _________. (der du benevner og peker p en gjenstand, enperson eller et omrde)

    B. Trekk deg tilbake fra den/det _________. (der du benevner og peker p

    samme gjenstand, person eller omrde)En ting, en del av noe (f.eks. den store rde knappen foran p maskinen),

    et romomrde eller en person skal benevnes i det tomme feltet.

    3. Gi ham den frste kommandoen. For eksempel: N den store rdeknappen foran p maskinen.

    Pek alltid p gjenstanden (eller personen, rommet, osv.) hver gang du giren kommando, s personen som skal gjre det, ikke kan ta feil.

    4.

    Nr personen har utfrt kommandoen, anerkjenn ham ved si takk,bra, e.l.

    12

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    13/38

    5. Gi n den andre kommandoen: Trekk deg tilbake fra den store rdeknappen foran p maskinen. Anerkjenn ham nr han har gjort det.

    6. Fortsett skifte mellom kommandoene A, B, A, B, osv., med en

    anerkjennelse etter utfrelsen av hver kommando. F personen til berreforskjellige deler av gjenstanden eller omrdet.

    7. N og trekk tilbake fra den ene tingen, det ene romomrdet eller denene personen inntil individet enten har en liten gevinst, eller inntil treetterflgende sett av kommandoer har blitt utfrt uten noen forandring ipersonens bevegelser eller holdning. Med en liten gevinst menes en litenforbedring for personen, slik som at han fler seg litt bedre angendegjenstanden eller omrdet, eller ganske enkelt opplever en kt flelse av

    velvre.8. S velges en annen gjenstand, et annet romomrde eller en annen

    person, og kommandoene gis til personen fr en gevinst p den eller det.

    La ikke personen i det uendelige n og trekke tilbake fra den samme delenav det man tar for seg, men g til forskjellige punkter og deler av gjenstandensom blir berrt.

    G omkring med personen som gjr handlingen, og vr sikker p at hanfaktisk kommer i fysisk kontakt med punktene eller omrdene p gjenstandene,

    i romomrdene eller p menneskene.Velg gjenstander p en slik mte at man gr fra de mindre gjenstandene til

    de strre gjenstandene som er tilgjengelige. Man berrer forskjellige deler avhver enkelt etter tur til man fr en liten gevinst av et eller annet slag p dengjenstanden, eller tre sett av kommandoer som ikke gir noen forandring. Taogs med vegger og gulv og andre deler av omgivelsene nr du utfrer denneprosedyren.

    Nr handlingen gjres p et romomrde eller vrelse i stedet for p engjenstand, f personen til g inn i rommet og ut av rommet, igjen og igjen.

    9. Fortsett inntil personen fr en strre gevinst eller en god erkjennelse,og er svrt glad angende hele omrdet som blir tatt opp. En strre gevinstville vre en stor forbedring for personen, slik som en ny bevissthet om sittarbeidsomrde eller en sikkerhet angende arbeidet sitt. N og trekke tilbakeville ikke fortsettes forbi et slikt punkt.

    N og trekke tilbake p gjenstandene, menneskene, situasjonene, rommene

    og grensene p en persons jobb vil i stor grad bidra til hans kontroll over,fortrolighet med og forstelse av den.

    13

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    14/38

    N og trekke tilbakegjres ved f en persontil n og trekke segtilbake fra ting iomgivelsene.

    N

    TREKKETI

    LBAKE

    14

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    15/38

    Etter hvert som personen nrog trekker seg tilbake fragjenstandene, veggene,gulvene og andre delerav omgivelsene

    kan hans kontroll over,fortrolighet med og forstelseav dem i stor grad ke.

    TREKK

    ETILBAKE

    15

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    16/38

    HNDTERE

    UTMATTELSEIARBEIDSLIVET arbeide eller ikke arbeide, det er sprsmlet. Svaret p det sprsmlet

    er utmattelse i de fleste menneskers tankegang.

    Etter ha vrt lenge i en jobb, og etter ha blitt temmelig misbrukt i denjobben, begynner man fle at det arbeide mer, ville vre langt mer enn mankunne holde ut. Man er trett. Tanken p gjre bestemte ting, gjr at man blirtrett. Man tenker p ke energinivet sitt eller p bli i stand til tvinge segselv bare lite grann videre, og hvis man tenker slik, tenker man i feil baner,siden svaret p utmattelse har lite eller ingenting med energi gjre.

    Utmattelse er et meget viktig emne, ikke bare for enkeltpersonen som

    tjener til livets opphold, men ogs for staten.Scientologi har temmelig utfyllende sltt fast det faktum at en person

    begynner forfalle nr han ikke lenger er i stand til jobbe. Alt som erndvendig for nedverdige eller opprre en person, er hindre ham fra arbeide. Til og med politiet har n begynt innse det grunnleggendeScientologi-prinsippet at det som primrt er galt med en forbryter, er at hanikke kan jobbe. Politiet har begynt se etter denne faktoren i en person for sl fast om han er kriminell.

    Emnet utmattelse er ogs emnet om forhindret arbeid. Nr det gjeldersoldater og sjmenn som havner p sykehus under en krig, er det funnet at etpar mneder p sykehus har en tendens til knekke soldatens ellersjmannens moral i en slik grad at han kan bli av tvilsom verdi nr han sendestilbake til tjenesten. Dette er ikke ndvendigvis et resultat av hans nedsatteevner. Det er et resultat av skaden som er blitt forverret av mangelen paktivitet. Man vil se at en soldat som blir sret og tatt hnd om i et feltsykehus

    nr fronten, og som blir sendt tilbake til tjenesten i samme yeblikk han i dethele tatt er i stand til utfre pliktene sine, i stor grad beholder sin moral.

    16

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    17/38

    Skaden han fikk, har selvflgelig en tendens til stte ham vekk fra dethandlingsnivet han tidligere syntes var det beste, men han er likevel i enbedre tilstand enn soldaten som ble sendt til sykehuset langt bak fronten.Soldaten som ble sendt til sykehuset langt bak fronten, blir slik han ser det

    fortalt at han ikke er spesielt ndvendig for krigen. Uten egentlig oppsummere disse prinsippene, begynte ordet utmattelse bli vanlig bruktsammen med nevrose. Dette bygde p den kjensgjerning at folk med nevrosersimpelthen s utmattet ut. Sammenhengen bestod ikke av mer enn det.Faktisk vil en person som har blitt nektet retten til arbeide, srlig en somhar blitt skadet og deretter blitt nektet retten til arbeide, til slutt oppleveutmattelse.

    Det har blitt oppdaget at det ikke finnes noe slikt som gradvis minsking av enpersons energi p grunn av fortsatt kontakt. Man blir ikke utmattet simpelthenfordi man har jobbet for lenge eller for hardt. Man blir utmattet nr man har

    jobbet lenge nok til reaktivere smerten og emosjonen til et drlig minne frafortiden om en eller annen gammel skade.

    Ett av kjennetegnene p denne skaden vil vre utmattelse. Kronisk

    utmattelse er da ikke et produkt av lang arbeidstid eller strevsom flid. Det erproduktet av de akkumulerte sjokkene og skadene som inntreffer i livet.Hver av dem varte kanskje bare noen sekunder eller noen timer, og utgjrkanskje til sammen bare femti eller syttifem timer. Men denne akkumuleringen

    akkumuleringen av skader, avsky og sjokk vil til slutt bygge seg opp til enfullstendig manglende evne til gjre noe som helst.

    Utmattelse kan bli trenet inn i en person ved nekte ham ha noen del isamfunnet som barn, eller det kan bli banket inn i en person av de forskjelligeskadene eller sjokkene han kan f som flge av sine spesielle aktiviteter. Hvis

    17

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    18/38

    du ordner opp i det ene eller det andre av disse to punktene, har du ordnetopp i utmattelse.

    Utmattelse er dermed faktisk en trenet Scientologi-utvers emne, sidenbare en scientolog kan hndtere det p en fyllestgjrende mte.

    Det finnes imidlertid et punkt som ligger lavere enn utmattelse. Dette erpunktet hvor man ikke vet at man er trett. En person kan bli en slags hektiskmarionett som fortsetter jobbe og jobbe uten engang innse at han jobber idet hele tatt, og som plutselig kollapser p grunn av en tretthet han ikke flte.

    Her har personen mislykkes i kontrollere ting. Til slutt er han ute av

    stand til hndtere noe som til og med bare ligner arbeidsredskaper eller etarbeidsomrde, og er derfor ute av stand til oppholde seg i et slikt omrdeeller hndtere slike redskaper. Personen kan da f mange harde ord rettetmot seg. Han kan bli kalt lat, han kan bli kalt en dagdriver, han kan bli kalt enforbryter. Men sannheten i dette er at det er like umulig for ham rette opp sinegen tilstand uten eksperthjelp som det er for ham dykke ned til jordens indre.

    Det finnes imidlertid noen mter finne igjen energien og entusiasmen

    nr det gjelder arbeidet p, uten rdfre seg med en utver av Scientologi.Disse er relativt enkle og meget lette forst.

    Ekstrovertering og introvertering

    Introvertering er en enkel ting. Det betyr se innover for tett p. Ogekstrovertering er ogs en enkel ting. Det betyr ikke noe mer enn vre istand til se utover.

    Man kan si at det finnes introverterte personligheter og ekstrovertertepersonligheter. En ekstrovertert personlighet er en som er i stand til seomkring seg p omgivelsene. En introvertert personlighet er bare i stand til se innover p seg selv.

    En person som er i stand til se p verden omkring seg, og se den heltvirkelig og meget klart, er selvflgelig i en ekstrovertert tilstand. Med andre

    ord, han kan se ut. Han kan ogs arbeide. Han kan ogs se situasjonerog hndtere og kontrollere de tingene som han m hndtere og kontrollere, og

    18

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    19/38

    kan st ved siden av og se p de tingene som han ikke er ndt til kontrollere,og p grunn av det vre interessert i dem.

    Personen som er introvert, er en person som sannsynligvis har passertutmattelse for en stund siden. Han har ftt oppmerksomheten sin fokusertnrmere og nrmere seg selv (hovedsakelig p grunn av gamle skader somfremdeles er i stand til pvirke ham) inntil han faktisk ser innover og ikkeutover. Han skyr unna solide gjenstander. Han opplever ikke andre menneskerog ting omkring seg som virkelige.

    La oss n ta selve emnet arbeid. Arbeid er rette sin oppmerksomhet ogsine handlinger mot mennesker eller gjenstander som er plassert i rom.

    Nr en person ikke lenger er i stand til st overfor mennesker ellergjenstander eller det rommet de er plassert i, uten krympe seg eller unngdem, begynner han fle seg fortapt. Han begynner bevege seg i en tke.Ting er ikke virkelige for ham, og han er i stor grad ute av stand til kontrollere det som befinner seg rundt ham. Han har uhell. Han er uheldig.Ting vender seg mot ham simpelthen fordi han ikke hndterer dem,kontrollerer dem eller engang observerer dem korrekt. For ham ser fremtidenmeget dyster ut, til tider s dyster at han ikke orker se p den. Dennepersonen kan sies vre kraftig introvertert.

    Nr han arbeider, er hans oppmerksomhet spikret til gjenstander somvanligvis p det meste bare er omkring en meter fra ham. Han gir mestoppmerksomhet til ting som er innenfor hans fysiske rekkevidde. Dette flytteri det minste oppmerksomheten hans bort fra ekstrovertering og til et punktsom er i fokus foran ansiktet hans. Oppmerksomheten hans fester seg der.Hvis dette samsvarer med et eller annet gammelt tilfelle av skade eller

    operasjon, vil han ogs ha lett for feste sin oppmerksomhet p et eller annetpunkt i fortiden og reaktivere et drlig minne fra fortiden, slik at han frsmertene, sykdommene og flelsen av tretthet, apati eller under-apati som hanhadde i det yeblikket da han ble skadet. Siden oppmerksomheten hans erpermanent fastspikret der, har han selvflgelig en tendens til bare se der, selvnr han ikke arbeider.

    La oss ta en revisor. ynene til en revisor er rettet mot bker som er i faste

    avstander fra ynene hans. Over tid blir han nrsynt. Faktisk blir han ikkenrsynt, han blir bok-synt. ynene hans fester seg lettest p et bestemt punkt

    19

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    20/38

    p en bestemt avstand. N som han fester oppmerksomheten sin der, har hanen tendens til trekke seg tilbake ogs fra dette punktet, inntil han over tidikke engang rekker helt frem til sine egne bker. Da blir han utstyrt medbriller slik at han kan se bkene klarere. Synet hans og oppmerksomhetenhans er nesten samme sak.

    En person som hele tiden har en maskin, bker eller gjenstander p en fastavstand fra seg, har en tendens til holde oppmerksomheten sin fiksert pnyaktig det samme stedet som arbeidet hans var, nr han gr hjem. Medandre ord forlater egentlig aldri oppmerksomheten hans jobben i det hele tatt. Selvom han gr hjem, sitter han faktisk fremdeles p kontoret. Oppmerksomhetenhans er fremdeles fiksert p arbeidsomgivelsene hans. Hvis disse omgivelsene

    samsvarer med en eller annen skade eller ulykke (og hvem har ikke minst nav disse?), begynner han fle seg sliten eller trett.

    Finnes det et botemiddel mot dette?

    Selvflgelig kunne bare en trenet Scientologi-utver klare helt opp i dennevanskeligheten. Men arbeideren har noe han kan gjre.

    Dette er den gale tingen gjre uansett om man er regnskapsfrer, revisor,kontorist, leder eller maskinoperatr. Det som er den gale tingen gjre, er forlate jobben, dra hjem, sette seg ned og fiksere oppmerksomheten p engjenstand som mer eller mindre er p samme avstand som det mankontinuerlig konfronterer p jobben. Nr det for eksempel gjelder en formannsom kontinuerlig snakker med menn p en bestemt avstand fra seg, er dengale tingen gjre dra hjem og snakke med sin kone p samme avstand. Frhun vet ordet av det vil hun motta ordrer akkurat som om hun var en ansattp verkstedet. Det er helt klart den gale tingen gjre g hjem og sette seg

    ned og lese en avis, spise litt middag og g til sengs. Hvis en mann hadde denrutinen at han jobbet hele dagen og s satte seg ned for hvile med en bokeller en avis om kvelden, er det helt sikkert at han fr eller senere villebegynne fle seg fullstendig utmattet, og at han etter en stund ville falle endalavere enn det, og ikke engang ville undre seg over at han var uvillig til utfreoppgaver som han en gang syntes var veldig lette.

    Finnes det en riktig ting gjre? Ja, det gjr det. En person som kontinuerlig

    har oppmerksomheten fiksert p en eller annen arbeidsgjenstand, burdefiksere oppmerksomheten sin p en annen mte etter arbeidstid.

    20

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    21/38

    G en tur

    Det finnes en Scientologi-prosedyre som kalles G en tur. Denne

    prosedyren er meget lett utfre. Nr man fler seg trett nr man slutter p jobben, burde man g ut og g seg en tur rundt kvartalet til man fler seguthvilt, uansett om tanken p gjre det er p grensen av hva man kan orke uten falle helt sammen. Kort sagt, man burde g rundt kvartalet og se p ting inntilman ser de tingene man gr i nrheten av. Det spiller ingen rolle hvor mangeganger man gr rundt kvartalet, man burde gjre det til man fler seg bedre.

    Nr man gjr dette, vil man finne at man til begynne med kvikner til litt,

    og s vil bli mye, mye trettere. Man vil bli s trett at man vet at n burde mang legge seg og f en god natts svn. Dette er ikke yeblikket slutte g,for man gr igjennom utmattelse. Man gr ut utmattelsen sin. Man hndtererikke utmattelsen med fysisk trening. Den fysiske treningen har alltid virketsom det viktigste momentet for folk, men treningen er relativt uviktig. Detmomentet som er viktig, er lsne oppmerksomheten fra arbeidet og f denover p den fysiske verden man lever i.

    Nr man er s trett at man knapt nok kan slepe seg av sted, eller s trett atman er hektisk ute av stand til hvile i det hele tatt, er det faktisk ndvendigat man konfronterer masser. Det er til og med tvilsomt at det finnes noe sntsom en nedgang i fysisk energi. Det finnes naturligvis en grense for denneprosedyren. Man kan ikke jobbe hele dagen og g rundt kvartalet hele natten,og g p jobben igjen neste dag og fremdeles forvente at man skal fle seglettet. Men man burde helt klart tilbringe noe tid med bli ekstrovertert etter ha introvertert hele dagen.

    G en tur er innen rimelighetens grenser noe i nrheten av etuniversalmiddel. Hvis man fler seg fiendtlig innstilt overfor sin kone, er ikkeden riktige tingen gjre sl henne. Den riktige tingen gjre er g ut ogta en tur rundt kvartalet til man fler seg bedre, og f henne til g rundtkvartalet den andre veien til man oppnr en ekstrovertering fra situasjonen.Man vil finne at alle krangler i hjemmet, srlig mellom folk som arbeider,stammer fra det faktum at man ikke har klart kontrollere bestemte ting i sitt

    arbeidsmilj, fordi man har blitt overfiksert (snarere enn overanstrengt) parbeidet sitt og situasjoner forbundet med det. Man kommer s hjem og

    21

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    22/38

    Et enkeltbotemiddel forutmattelse er G en tur.

    En person grganske enkeltrundt kvartaletog ser p ting.

    Daleneiendoms-mekling

    22

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    23/38

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    24/38

    prver finne noe man kan kontrollere. Dette er vanligvis ektefellen ellerbarna. Nr man til og med mislykkes der, har man en tendens til forverreskraftig.

    Ekstrovertering av oppmerksomhet er like ndvendig som arbeidet i segselv. Det er ikke egentlig noe galt verken med introvertering av oppmerksomheteller med arbeid. Hvis man ikke hadde noe interessere seg for, ville man falle heltfra hverandre. Men hvis man arbeider, vil man se at en unaturlig tretthet har entendens til innfinne seg. Nr dette viser seg vre tilfellet, er ikke svaret synke ned i bevisstlshet for et par timer, slik som nr man sover, men faktisk ekstrovertere oppmerksomheten sin, og deretter f virkelig avslappende svn.

    Disse prinsippene om ekstrovertering og introvertering har mangeforgreninger, og selv om G en tur er nesten latterlig enkel, finnes detmange mer kompliserte Scientologi-prosedyrer hvis man nsker vre merkomplisert. Imidlertid vil G en tur hovedsakelig hndtere en enormmengde vanskeligheter som flger med arbeid. Husk at nr man gjr det, vilman frst bli mer trett, og s mer vken. Dette fenomenet er kjent blantidrettsfolk. Man sier at man fr nye krefter. f nye krefter er egentlig f nokomgivelser og nok masse til kjre ut utmattelsen fra det forrige lpet. Det

    finnes ikke noe slikt som f nye krefter. Detfinnes noe slikt som vendetilbake til ekstrovertering mot den fysiske verden man lever i.

    Ta en titt p dem

    En annen prosedyre som ligner p G en tur, er en som kalles Ta entitt p dem. Hvis man har snakket med mennesker hele dagen, har solgt tingtil mennesker hele dagen, eller har hndtert mennesker som er vanskelige hndtere hele dagen, er den gale tingen gjre flykte fra alle menneskene iverden. Du skjnner, personen som blir overanstrengt nr han hndterermennesker, har hatt store vanskeligheter med mennesker. Han har kanskjeblitt operert av leger, og det halvt sette bildet av dem stende rundtoperasjonsbordet identifiserer alle mennesker med leger for ham. Det vil si,

    24

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    25/38

    alle mennesker som str stille. Dette er forresten en av grunnene til at legerblir s grundig forhatt i et samfunn, fordi de insisterer p praktisere kirurgiog bedvelse. Slike hendelser sammenfiltres med hverdagens hendelser.

    Utmattelse p grunn av kontakt med mennesker oppstr fordi ens opp-merksomhet har blitt festet p bestemte mennesker, mens man flte atoppmerksomheten burde vre p andre mennesker. Det anstrenge opp-merksomheten p denne mten har faktisk kuttet ned p antallet menneskerman observerte.

    Botemiddelet for dette er meget enkelt. Man br g til et sted hvor det ermange mennesker, s som en jernbanestasjon eller en hovedgate, og simpelthen

    g nedover gaten og legge merke til mennesker. Bare se p mennesker det erdet hele. Man vil finne at man etter en stund fler at mennesker ikke er s ille,og at man har en mye vennligere holdning til dem. Og enda viktigere, hvisman gjr det til en vane gjre dette sent p ettermiddagen hver dag i et paruker, vil arbeidssituasjonen med overanstrengelse p grunn av mennesker ha entendens til forsvinne.

    Dette er noe av det lureste en selger kan gjre, siden en selger i enda strre

    grad enn andre har en personlig interesse av kunne hndtere mennesker ogf dem til gjre nyaktig det han vil at de skal gjre, nemlig kjpe det hanselger. Idet han fester oppmerksomheten sin p bare n kunde for mye, blirhan lei av hele ideen om snakke med mennesker eller selge, og gr ned plavere emosjonelle niver i alt han gjr og driver med. Han begynner betrakte seg selv som svindler p alle mulige mter, og etter en stund betrakterhan seg selv som et null. Han, som de andre, burde simpelthen finne stedermed mange mennesker, og g omkring og se p dem. Etter en stund vil hanfinne ut at mennesker virkelig eksisterer, og at de ikke er s ille. En av tingenesom skjer med mennesker som befinner seg hyt oppe i regjeringen, er at devedvarende blir beskyttet mot folket, og etter en stund fler de avskyfor hele emnet, og har en tendens til gjre alle slags merkelige ting. (Se foreksempel p Hitlers og Napoleons liv.)

    25

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    26/38

    En person kan bliutmattet avkontakt medandre mennesker.

    Et botemiddeler g i et godtbefolket omrde,og legge merke tilmennesker mensman gr.

    Etter hvert som

    man ser pflere og fleremennesker

    vil manoppdage atman fler segvennligere motdem. Enhver

    flelse avoveranstrengelsei forhold tilmennesker kan

    forsvinne helt.

    26

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    27/38

    Bred anvendelse

    Prinsippet om ekstrovertering og introvertering kunne ha en langt bredere

    anvendelse i et samfunn enn det har. Regjeringen og virksomheter genereltkunne gjre noe som sannsynligvis ville utslette ideen om streiker, og somville ke produksjonen svrt merkbart. Streikende arbeidere er vanligvismisfornyd ikke s mye med arbeidsbetingelsene, men med arbeidet i segselv. De fler at de blir gjort til offer, at de blir presset til jobbe p tidspunkterda de ikke har lyst til jobbe, og en streik blir en virkelig lettelse. De kan slssmot noe. De kan gjre noe annet enn st der fikle med en maskin ellerregnskapsbker. Misfornyde arbeidere er arbeidere som streiker. Hvis folkblir utmattet p jobben, ikke er fornyd med jobben, er opprrt over jobben,da kan du stole p at de vil finne tilstrekkelig med klagepunkter til streike.Og hvis ledelsen fr nok vanskeligheter med og manglende samarbeid framenneskene p de lavere nivene av kommandolinjene, er det sikkert atledelsen fr eller senere vil skape situasjoner som forrsaker at arbeidernestreiker. Med andre ord, drlige arbeidsforhold er faktisk ikke grunnen tilarbeidskonflikter og problemer i arbeidslivet. Det vre trett av jobbe i segselv, eller en manglende evne til kontrollere arbeidsomrdet og -omgivelsene,erden faktiske rsaken til problemer i arbeidslivet.

    Enhver ledelse som har en tilstrekkelig inntjening til gjre det, vil betaleen anstendig arbeidslnn hvis ledelsen ikke er fryktelig irrasjonell. Og enhverarbeider som bare fr skyggen av en sjanse, vil glad og fornyd utfre sineplikter. Men nr selve miljet blir overanstrengt, nr selve selskapet har blittintrovertert av skadelige handlinger fra myndighetenes side, nr man viserarbeiderne at de ikke har noen kontroll over ledelsen, kan det deretter oppstarbeidskonflikter. Det som ligger under alle disse selvflgelige prinsippene, er

    imidlertid prinsippene om introvertering og ekstrovertering. Arbeidere blir sintroverterte i oppgavene sine at de ikke lenger er i stand til ha affinitet forlederne sine, og ikke lenger er i stand til faktisk se p arbeidsomgivelsenesine. Derfor kan en eller annen komme og fortelle dem at alle lederne eruhyrer, noe som selvflgelig ikke er sant, og p ledelsesnivet kan noen kommeog fortelle dem at alle arbeiderne er uhyrer, som p sin side selvflgelig hellerikke er sant.

    I mangel av en behandling av enkeltpersoner i stor mlestokk, noe som eren kjempemessig oppgave, kunne et fullstendig program utarbeides, som ville

    27

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    28/38

    hndtere prinsippet om introvertering. Det er sikkert at hvis arbeidere ellerledere blir introverterte nok, vil de s finne midler og mter oppfinneirrasjonelle spill p s som streiker og p den mten forstyrre produksjonen,anstendige mellommenneskelige forhold og levekr innen fabrikken, kontoreteller selskapet.

    Botemiddelet for dette ville vre ekstrovertere arbeidere i meget stormlestokk. En lsning p dette kunne vre gjre det mulig for alle arbeidere ha to jobber. Det ville vre ndvendig for selskapet, eller for beslektedeinteresser s som regjeringen, tilveiebringe et tilstrekkelig antall offentligearbeidsprosjekter for skaffe arbeidere arbeid p omrder der de ikke trengerspesielle ferdigheter. Med andre ord ville en mann som alltid mtte arbeide

    innendrs og med en svrt ensformig oppgave, oppleve betraktelig lettelseved kunne g ut og arbeide, spesielt med noe helt annet. Som et eksempelville det vre en stor lettelse for en revisor kunne grave grfter en stund. Enmaskinoperatr som betjener en stasjonr maskin, ville faktisk synes at detvar en svrt morsom opplevelse kjre rundt med en bulldoser.

    En slik plan ville faktisk ta for seg introvertering og ekstrovertering i stor skala,og f det til skje. Arbeidere som har faste posisjoner med oppmerksomheten

    svrt nr seg, ville da f mulighet til se seg rundt og hndtere ting som villeha en tendens til ekstrovertere dem. Et slikt program ville vre megetkrevende, men det ville helt sikkert vise seg resultere i bedre forhold mellomarbeidere og ledelse, bedre produksjon, og et betydelig mindre spent forholdp arbeidsplasser og i befolkningen med hensyn til arbeid og lnn.

    Kort sagt er det mange ting som kan gjres med det grunnleggendeprinsippet om ekstroverteringintrovertering. Prinsippet er meget enkelt: Nr

    en enkeltperson er blitt gjort for introvertert, blir ting mindre virkelige iomgivelsene hans, og han har mindre affinitet for dem og kan ikke kommuniseregodt med dem. I en slik tilstand blir han lett trett. Introverteringen resultereri tretthet, utmattelse og deretter en manglende evne til arbeide. Botemiddeletfor dette er ekstrovertering, se godt p og kommunisere med de videreomgivelsene. Hvis ikke dette blir gjort i betraktning av det faktum at enhverarbeider str i fare for bli skadet eller syk p en eller annen mte da vil detteetterflges av en minkende spiral som gjr arbeid mindre og mindre

    tiltalende, inntil det til sist ikke kan utfres i det hele tatt. Da har vigrunnlaget, ikke bare for et uproduktivt, men for et kriminelt samfunn.

    28

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    29/38

    VIKTIGHETEN

    AVARBEIDArbeid er det stabile datumet i dette samfunnet. Uten noe gjre, er det

    ingenting leve for. Et menneske som ikke kan arbeide, er s godt som ddt,og vil vanligvis foretrekke dden, og arbeider for oppn den.

    Med Scientologi er livets mysterier i dag ikke srlig mystiske. Mysteriumer ikke en ndvendig bestanddel. Bare det meget irrasjonelle mennesket

    nsker bli holdt uvitende om store hemmeligheter. Scientologi har skretigjennom mange av kompleksitetene som er blitt satt opp for mennesket, oghar blottlagt kjernen i disse problemene. Scientologi kan, for frste gang imenneskets historie, p en forutsigbar mte ke intelligens, ke evner,forrsake at evnen til spille et spill vender tilbake, og den gjr det mulig formennesket unnslippe fra den minkende spiralen av sine egne manglendeevner. Derfor kan arbeid i seg selv igjen bli en behagelig og hyggelig ting.

    Det er en ting man har lrt i Scientologi, som er meget viktig forarbeiderens sinnstilstand. I samfunnet fler han svrt ofte at han arbeiderfor den neste lnningsposen, og at han ikke oppnr noe som er viktig for helesamfunnet. Det er flere ting han ikke vet. En av disse er hvor sjeldne godearbeidere er. P ledernivet er det interessant legge merke til hvor verdifullen mann som kan hndtere og kontrollere jobber og mennesker, virkelig erfor et stort selskap. Slike mennesker er sjeldne. Alle de tomme plassene iarbeidslivets struktur er p toppen.

    Det er ogs en annen ting som er meget viktig. Det er det faktum at dagensverden har blitt forledet av mentale filosofier med den hensikt bedra den

    til tro at nr man er dd, er allting slutt og forbi, og at man ikke har noevidere ansvar for noe som helst. Det er svrt tvilsomt om dette er sant. Manarver i morgen det man dde fra i gr.

    Vi vet ogs at mennesker ikke kan unnvres. Det er en fast fremgangsmtefor gamle filosofier fortelle folk at hvis de tror at de er uunnvrlige, burde

    de g til kirkegrden og se seg om de menneskene var ogs uunnvrlige.Dette er ren og skjr tpelighet. Hvis du virkelig s deg omhyggelig om p en

    29

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    30/38

    kirkegrd, ville du finne maskinkonstruktren som i tidligere r fremstilte defrste modellene, og uten ham ville det ikke vre noen industri i dag. Det ertvilsomt om en slik bragd blir utfrt akkurat n.

    En industriarbeider er ikke bare en industriarbeider. En kroppsarbeiderer ikke bare en kroppsarbeider. En kontorist er ikke bare en kontorist. De erlevende, pustende, viktige sttter som hele vr sivilisasjons oppbygning hviler p.

    De er ikke tannhjul i en mektig maskin.

    De er selve maskinen.s

    30

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    31/38

    PRAKTISKEVELSERDe flgende velsene vil hjelpe deg forst dette heftet, og ke din

    evne til faktisk anvende kunnskapen.

    1Tenk p et eksempel p en forvirring som du har observert eller opplevd.Utarbeid for deg selv hvordan doktrinen om det stabile datum kunne havrt anvendt overfor den forvirringen.

    2G ut og finn en forvirring. Hndter den forvirringen ved brukedoktrinen om det stabile datum.

    3

    v deg p gjre N og trekke tilbake. Drill gi kommandoene for N

    og trekke tilbake til en vegg, idet du benevner en del av en gjenstand ikommandoen, og peker ut og anerkjenner hver gang. Se i prosedyrenetter behov mens du driller. Drill prosedyren inntil du lett kan gjre Nog trekke tilbake uten noen usikkerhet.

    4Gjr N og trekke tilbake med en annen person p hans arbeidsverktyeller arbeidsomgivelser.

    5

    Tenk p et eksempel p drlig kontroll som du har observert eller

    opplevd. Skriv ned hvorfor det var drlig kontroll.

    6Tenk p et eksempel p god kontroll som du har observert eller opplevd.Skriv ned hvorfor det var god kontroll.

    7Tenk p et eksempel som du har observert eller opplevd, der en personikke var i god kommunikasjon eller fortrolig med en maskin han betjente.Skriv ned hvor effektiv han var i jobben, og hvilken kvalitet det var pdet han var forventet produsere.

    8Tenk p et eksempel som du har observert eller opplevd, der en personvar i god kommunikasjon eller fortrolig med en maskin han betjente.Skriv ned hvor effektiv han var i jobben, og hvilken kvalitet det var pdet han var forventet produsere.

    9G en tur rundt kvartalet inntil du fler deg ekstrovertert og merrvken.

    10Finn en person som fler seg utmattet av arbeid, som er opprrt etter

    en krangel i hjemmet, e.l., og f ham eller henne til g en tur til haneller hun fler seg ekstrovertert.

    31

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    32/38

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    33/38

    hvordan den temmelig raskt kunne endre til-synelatende hplse situasjoner til det bedre.

    En ung kvinne hadde hatt lange arbeids-dager i flere uker, og gjorde den sammekorrekturlesingen dag etter dag. En dagoppdaget hun at denne aktiviteten, somhun normalt ikke hadde noe problem med gjre, ble vanskeligere og vanskeligere.

    Til slutt, da dagen var p hell, gasynet mitt fullstendig opp, og i noen f sek-under kunne jeg ikke se i det hele tatt.ynene gjorde vondt, og ting var litt utyde-lige. Personen jeg korrekturleste med, kjentebotemiddelet G en tur. Hun tok meg medut, og vi gikk en tur. Til begynne med ville jeg ikke se rundt meg fordi ynene gjordevondt, men hun fikk meg til gjre det.Etter en liten stund sluttet ynene gjre

    vondt, og jeg ble i stand til se rundt meg. Jeg ble munter igjen, og kunne fortsette korrekturlese uten mer anstrengelse.

    En forretningskvinne hadde vanskelig for komme overens med sin sjef. En vennhenviste henne til noen grunnleggendedata fra L. Ron Hubbard om hvordan mankommer overens med andre i arbeidslivet.

    Tidligere i r hadde jeg ganske myevanskeligheter i firmaet mitt. Sjefen kriti-serte meg konstant, og klaget til meg overhver minste ting p kontoret. Men etter at jeg studerte disse dataene, har dette endretseg fullstendig. Nr jeg n er i nrheten avham, er han ikke lenger kritisk, og hanroser meg til og med. Jeg vet at det er pga.det jeg har lrt. For nr jeg ikke er her, spo-lerer han fortsatt humret til kollegenemine. Men jeg kan n hndtere alle mine

    omgivelser, og for meg er arbeidsforholdenesvrt behagelige.

    En leder med ansvar for personalet i etstort selskap i Sr-California, hadde betyde-lige problemer med hamle opp meddet antall mennesker som hun mtte hamed gjre.

    Jeg hadde en lang, lang liste av navn

    p mennesker som trengte min oppmerk-somhet, og disse menneskene krevde konstantmine tjenester. All tiden jeg kunne ha bruktp f ting gjort for dem, ble spist opp bareav avverge kravene deres. P en ellerannen mte kunne jeg ikke f noe gjort.Desto mer ugjort arbeid som hopet seg opp,desto mer overveldet ble jeg. Jeg bestemtemeg for anvende doktrinen om det stabiledatum. Jeg s p den ideelle scenen, ogbegynte takle hver enkelt jobb fra syns-punktet av ta en jobb og fullfre den, og sg over p den neste. Fullstendig magisk!Mot slutten av dagen var jeg munter oghadde en flelse av frihet. Jeg visste at jeghadde nye ugjorte jobber, men jeg visstehvordan jeg skulle hndtere dem, s de varikke lenger noe problem.

    Utmattelse kunne ha blitt det forven-

    tede resultatet av en ung kvinnes megetharde timeplan p jobben hvis det ikkehadde vrt for hennes bruk av tekno-logien med g en tur.

    For ca. fire r siden hadde jeg en jobbsom gymlrer p en barneskole. Jeg arbei-det fra tidlig morgen til langt ut pettermiddagen, med klasse etter klasse avveldig energiske barn.

    33

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    34/38

    I den siste halvdelen av ettermiddagenarbeidet jeg som oversetter, og s gikk jeg tilet lokalt treningsinstitutt hvor jeg gavtreningstimer frem til klokken ti omkvelden.

    Dette var en svrt anstrengende time-plan holde p med. I de flestes yne haddejeg all grunn til bli utmattet. Men jeg blealdri utmattet, ganske enkelt fordi jeg

    anvendte g en tur-teknikken. I friminuttenep skolen gikk jeg en tur. S gikk jeg fraskolen til oversetterjobben, og rettet opp-merksomheten ut mot omgivelsene mens jeggikk. Kort sagt, hver gang jeg hadde ensjanse, brukte jeg dette. Folk pleide beun-dre meg for vre i s god form at jegkunne klare denne timeplanen, men denvirkelige hemmeligheten var anvendelsen avdenne teknologien.

    En rrlegger fra Georgia oppdaget at nog trekke tilbake var et av hans viktigstearbeidsredskaper:

    Jeg har gjort n og trekke tilbakemange, mange ganger, alltid med storsuksess. En gang var verkstedet mitt et forvirretrot, med deler og verkty i uorden som l

    strdd overalt. Jeg skyldte p at jeg hadde smye arbeid p den tiden. Men ved starte n og trekke tilbake, fant jeg ut at jeg ikkekomfortabelt kunne trekke meg tilbake fraarbeidsomrdet, noe som var meget uvanligfor meg! Jeg hadde gtt inn i en slags fiksertid om holde tritt med arbeidsmengden, oghadde kjrt meg svrt fast i den situasjo-nen. Da jeg oppdaget denne manglendeevnen til trekke meg tilbake, skal du vite atjeg flte en stor lettelse. Jeg satt ikke lenger

    fast, og jeg kunne igjen f et rasjonelt syn ptingene og f orden p verkstedet.

    ta effektive skritt for hndtere enkollega, var en givende erfaring for enkvinne som var trent i L. Ron Hubbardsteknologi.

    For en god del r siden arbeidet jeg i etselskap der en kvinne fikk et nervst sam-menbrudd. Da det skjedde, var sjefenebekymret og visste ikke hva de skulle gjre. Jeg hadde en venn som var scientolog, ogsom s ut til vite hvordan man skullehndtere slike ting, s jeg ringte henne.

    Hun sa at jeg skulle ta personen medmeg ut og g en tur, og f henne til se pting i omgivelsene. Jeg gikk inn p kontoretog sa: Jeg vet hva man skal gjre. Jeg skal tameg av henne.

    Jeg snakket med kvinnen, og sa at jegville ta henne med ut for g en tur. Jeg tokhenne med ut, vi begynte g, og jeg bahenne se p forskjellige ting mens vi gikk,slik som min venn hadde sagt. Kvinnenbegynte snart kvikne til, og ba meg om se p ting ogs! Vi fortsatte, og etter enstund hadde hun fullstendig kommet seg utav vanskelighetene sine, og var mye mer fornyd. Jeg var s glad for at jeg kunnegjre noe med situasjonen i stedet for bare snakke om det.

    En tysk leder som ble satt til lede etstrre produksjonsprosjekt, stod overforen fryktinngytende forvirring. Komplek-siteten og strrelsen p foretagendet llangt over alt hennes gruppe hadde prvd

    seg p fr, og de var ikke forberedt p hndtere det. For gjennomfre oppgaven,

    34

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    35/38

    benyttet hun seg av et av L. Ron Hubbardsgrunnleggende verkty for arbeidsplassen.

    Da jeg frst gikk gjennom prosjekt-beskrivelsen, ble jeg rlig talt nedstemt. Jegkunne ikke se hvordan vi kunne fullfre

    jobben innenfor den tiden vi hadde til rdighet.Mitt personale hadde aldri hndtert noeslikt som dette, og ingen av oss hadde utdan-nelsen eller erfaringen som trengtes for ta

    seg av visse sider ved arbeidet.For gjre tingene verre, hadde vi nett-

    opp avsluttet et annet strre prosjekt, og vihadde forsatt ikke kommet oss etter denorganisasjonsmessige belastningen i forbin-delse med dette.

    Etter ha kavet rundt i den frste for-virringen av Hvordan i huleste skal vi gjredette?, inns jeg at det varen forvirring. En

    fryktelig enkel erkjennelse, men ynenemine ble pnet for midlene til hndteresaken. Jeg visste at jeg frst mtte finne ettenkelt stabilt datum. Derfra ville jeg hnd-tere n ting, s en til og en til, og s p eneller annen mte greie hele prosjektet.

    Mens jeg motsto flelsen av mttehndtere alt p en gang i en sinnssyk fart, s jeg gjennom noen av de viktigste punktene

    som mtte lses for f prosjektet til rulle,

    og valgte ett av punktene som det som mtte fastsls frst: Hvem skulle lede en spesiellfase av produksjonen. Bare det gjre dette,var en lettelse. I det minste var det nfast ting der som jeg kunne konsentrere megom. Jeg tok et overblikk over de mulige per-sonalmedlemmene, utnevnte en til jobben,og orienterte ham om ansvarsomrdet. Nhadde jeg ikke bare en del av forvirringenute av veien, jeg hadde ogs noen til hjelpe

    meg hndtere resten av den.Uten g inn i alle detaljene om hva

    som fulgte, tok vi ett punkt av gangen oghndterte det. Hvordan skulle vi skaffe dissermaterialene? Hvem skulle ha ansvaret forhvilken funksjon? Hvordan skulle vi vresikre p at ingen lse ender ble oversett ogikke hndtert? Og s videre, og s videre, vispikret fast den ene detaljen etter den andre,

    samtidig som vi skubbet den faktiske pro-duksjonen fremover. Forvirringen var underkontroll, og vi kom oss noen vei.

    Det var slett ikke en lett jobb, og ikkeuten en del hyl og skrik og nesten-katastro-fer. Men vi holdt fornuften fangen, og klarte avslutte prosjektet. Vi oppndde ogs nyestabile data fra erfaringen, som jeg er sikkerp vil f fremtidige prosjekter til g mye

    mer knirkefritt.

    35

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    36/38

    ORDLISTE

    affinitet: kjrlighet, det like eller enhver

    annen flelsesmessig holdning; graden av like. Den grunnleggende definisjonen avaffinitet er betraktningen om avstand, uansettom den er god eller drlig.

    anerkjenne: gi en anerkjennelse til (noen).Se ogsanerkjennelse i denne ordlisten.

    anerkjennelse: noe som blir sagt eller gjortfor informere en annen om at hans uttalelseeller handling er lagt merke til, forsttt ogmottatt.

    gevinst: oppnelsen av enhver nsketforbedring. Eksempler p gevinster ville vre enperson som forbedret sin evne til kommunisere, opplevde en kt flelse avvelvre eller fikk mer sikkerhet p et omrde ilivet sitt.

    invalidere: gjendrive, nedvurdere, diskreditereeller fornekte noe en annen holder for vreet faktum.

    konfrontere: st ansikt til ansikt med uten

    vike tilbake eller unng. Evnen til konfrontere er faktisk evnen til komfortabelt vre der og oppfatte med sansene.

    masse: de faktiske fysiske gjenstandene, tingenei livet.

    n og trekke tilbake: en metode til f enperson fortrolig med og i kommunikasjonmed ting, slik at han kan kontrollere dembedre.

    Scientologi: en anvendt religis filosofiutviklet av L. Ron Hubbard. Det er studiet oghndteringen av nden i forhold til seg selv,universer og annet liv. Ordet Scientologikommer fra det latinske ordet scio, som betyr vite, og det greske ordet logos, som betyrordet eller den ytre formen som den indretanken uttrykkes og gjres kjent gjennom.Flgelig betyr Scientologi vite om vite.

    36

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    37/38

    OM

    L. RON

    HUBBARD

    an ble fdt i Tilden, Nebraska den13. mars 1911, og hans vei medoppdagelser og hengivenhet overfor

    sine medmennesker begynte i ung alder.Innen han var 19 r gammel, hadde hanreist mer enn 400.000 km, og undersktkulturene p Java, i Japan, India og pFilippinene.

    Da han vendte tilbake til De forente stateri 1929, gjenopptok Ron sin formelle utdannelseog studerte matematikk, ingenirfag og detden gang nye feltet kjernefysikk som alt

    sammen ga ham viktige verkty for videreforskning. For finansiere denne forskningen,innledet Ron en litterr karriere tidlig p1930-tallet, og ble snart en av de mest lesteforfatterne av populr skjnnlitteratur.Men han mistet aldri sitt primre ml avsyne, og fortsatte sin hovedforskninggjennom omfattende reisevirksomhet ogekspedisjoner.

    Da annen verdenskrig begynte, gikk han

    inn i De forente staters marine somlytnant, og tjenestegjorde som leder forantiubtkorvetter. Han ble diagnostisertsom permanent ufr i 1945, etter ha blittdelvis blind og lam etter skader han pdroseg i kamp. Ved anvende sine teorier omsinnet, var han imidlertid i stand til ikkebare hjelpe sine medsoldater, men ogs til gjenvinne sin egen helse.

    Etter ytterligere fem r med intensivforskning ble Rons oppdagelser presentert

    for verden iDianetikk: Den moderne vitenskapom mental sunnhet. Som den frste populrehndboken om menneskesinnet somuttrykkelig var skrevet for mannen i gaten,innvarslet Dianetikk en ny tidsalder av hpfor menneskeheten og en ny livsfase forbokens forfatter. Han sluttet imidlertid ikke forske, og etter hvert som gjennombruddetter gjennombrudd omhyggelig blesystematisert p slutten av 1951, ble denanvendte religise filosofien Scientologifdt.

    Fordi Scientologi forklarer hele livet, finnesdet ingen side ved menneskets eksistenssom L. Ron Hubbards pflgende arbeidikke rettet seg mot. Han skiftet p bo i USAog i England, og hans fortsatte forskningfrembrakte lsninger p slike sosiale ondersom synkende utdannelsesstandarder ogstoffmisbruk av epidemiske proporsjoner.

    Alt i alt bestr L. Ron Hubbards arbeiderom Scientologi og Dianetikk av frtimillioner ord, i innspilte foredrag, bker ogskrifter. Til sammen utgjr disse arven etteren livstid som endte den 24. januar 1986.Men L. Ron Hubbards bortgang representertep ingen mte noen avslutning; for med etthundre millioner av hans bker i sirkulasjon,og millioner av mennesker som dagliganvender hans teknologi for forbedring,

    kan man virkelig si at verden fremdelesikke har noen bedre venn.s

    H

    37

  • 8/8/2019 Verkty For Arbeidsplassen

    38/38

    Bridge Publications, Inc.4751 Fountain Avenue, Los Angeles, California 90029, USA

    ISBN 1-4031-2768-9

    2001 L. Ron Hubbard Library. Alle rettigheter forbeholdt.Enhver uautorisert kopiering, oversettelse, mangfoldiggjring,

    import eller distribusjon, helt eller delvis, p noen mte,inkludert elektronisk kopiering, lagring eller overfring, er et

    brudd p gjeldende lover.

    Scientologi Dianetikk Celebrity Centre L Ron Hubbard Flag

    Bridge Publications, Inc. er et registrert varemerkeog servicemerke i California og er eid

    av Bridge Publications, Inc.

    Trykt i USA