Vårt Felleskjøp_magasin 1 2012

VÅRT FELLESKJØP 1

vart felleskjøp

kundemagasin for fkra aPRiL 2012

fkra og den nye forhandleravtalen side 6

John deere 744 – presse uten problemer side 19

oppgradering av delaval melkerobot side 24

tilskuddsfôr forebygger melkefeber side 36

5-års garantiavtalepå John deere traktorside 57

I bulk til Frafjord side 26

2 VÅRT FELLESKJØP2 VÅRT FELLESKJØP

i skrivende stund har den første vårsolen skapt et mildere vær og yrende aktivitet. vi gleder oss over meldinger om at gulrøttene er i jorda i søgne og at salaten snart er i jorda på randaberg. etter et år med den ene nedbørsrekorden etter den andre, med avlingssvikt og store utfordringer på kvalitet, får vi nå en sjanse til revansj.

Våren gir nye muligheter. Vårens optimisme og ukuelige pågangsmot er en viktig forutsetning for å lykkes. Gevinsten for bonden og hans familie måles gjennom avling, dyr, økonomi og generell livskvalitet.

Tradisjonelt arbeid og arbeidsinnsats verdsettes høyt i landbruket. Vi ser likevel at vi i større grad nytter oss av ny teknologi som for få år siden var utenkelig. Teknologi har en pris, men skaper samtidig muligheter for å flytte grenser. Teknologien kan gi merverdi, øke lønnsomheten og gjøre arbeidsdagen mer effektiv.

Felleskjøpet Rogaland agder skal være en lønnsom partner for bonden.Gjennom våre mange lokale butikker, forhandlere, transportører og ansatte legger vi vekt på at veien til FKRa skal være kortreist. Vår nye forhandleravtale understreker dette. Vi har utviklet en ny og bedre webbutikk for tonnvarer. Salgsapparatet tilbyr gode tjenester. Via telefonen er vi bare noen tastetrykk unna, enten det gjelder konsulentbistand eller bestilling av driftsmidler.

Året 2011 viser svært gode tall for morselskapet, og vi har tatt markedsandeler i både landbruk og maskinsektoren. i all beskjedenhet våger jeg påstanden om at vi har gjort noe riktig i året som har gått. Sammen med bonden kan vi skape løsningene og produktene som skal til for å lykkes.

vi ønsker å skape entusiasmei denne utgaven av Vårt Felleskjøp viser vi noe av det vi er gode på. Vi presenterer gode historier og viser solide produkter. Løsninger som hele tiden tilpasser seg et marked i utvikling. Vi håper dette er et bilde hvor du gjenkjenner både deg selv, bonden, forhandleren og den ansatte i FKRa. Med ønske om et grøderikt år!

aasne aaslandMarkedssjef landbruk

Vår og nye muligheter

REdaKTØRaasne aasland, markedssjef i landbruk REdaKSJongrethe sevdal, may-linda schjølberg,øystein bjørheim, bjørn ragnar bastiansen, og sissel gorset

dESiGn & LayouTmelvær&lien idé-entreprenør

TRyKKinGkai hansen

uTGaVEmagasin nr. 8, april 2012

VÅRT FELLESKJØP 3VÅRT FELLESKJØP 3

Vår og nye muligheter

Side 19

John Deere 744 – PRESSE uTEn PRobLEMER

Side 6

FkraoG dEn nyE FoRhandLERaVTaLEn

innhold 4 Ny apper til jordbruket 6 iNNkjøpSlag og bygdaS kNutepuNkt 9 Coop på polleStad rett før det Store hamSkiftet12 tilStede for boNdeN14 NettbeStilliNg gjør både fkra og bøNdeNe mer effektive15 ÉN vogN med utallige brukSområder16 du treNger eN avaNt19 ÈN traktor, ÉN maNN, ÉN preSSe og Null problemer

22 eiN SolSvidde jærbu rapporterar frå uNderSida24 oppgraderiNg – eN god iNveSteriNg26 eiNar gramStad kjører bulkbil til frafjord30 tilSkuddSfôr fra fkra32 eN rådgiverS hverdag34 deN Store forSkjelleN36 tilSkuddSfôr bidrar til å reduSere melkefeber39 kalveoppdrettet blir Stadig viktigere40 kjøttprodukSjoN på okSe42 firmaheSteN43 toppheSteN formeS i morS liv44 formel eNergi baSiS Supplerer formel eNergi46 forbedret kraftfôr til Sau47 reduSÉr forekomSt av mageSår hoS griSer48 labb – NorgeS meSt kjøpte huNdefôr fyller 15 år50 god tilgaNg på SåkorN51 forleNg eNgaS levetid52 til SkogS for å hiNdre kritiSk driftSStaNS56 traktorer Som Skapt for NorSke forhold57 5 årS garaNtiavtale på johN deere traktor58 vår i fk butikkeN

Side 36

TilskuDDsFôrFoREbyGGER MELKEFEbER

4 VÅRT FELLESKJØP

Nye apper til jordbruketdet kommer stadig nye app-er som kan hjelpe bonden i hverdagen. vi har plukket ut et lite knippe av det som finnes.

tekst: May-Linda SchJØLbERG

finn selv:

På http://turl.no/i5c kan du selv søke opp den app-en som passer akkurat for ditt behov. anbefales!

yara gjødsel (ioS/and/Win) Fin og enkel app som gjør det samme som den gode gamle plastikk-skyver omregningstabellen. nyttig for gjødsel- beregning. applikasjonen kan lastes ned og benyttes gratis. Verktøyet er tilgjengelig for alle smarttelefoner med ioS (iPhone, iPad og iPod), android og Windows Mobile.

remember the milk (andRoid/ioS/Pc) Remember The Milk, har ingenting med meieriprodukter eller kyr å gjøre. dette er en god gammeldags huskeliste i appversjon, den følger deg der du går og ligger alltid klar på din telefon og pc. Enkel, effektiv og veldig nyttig.

howcast (ioS/WEb) digital variant av Klara Klok. Lurer du på hvordan noe skal gjøres? Mulighetene er svært store for at du finner et godt svar på howcast. howcast er en stor samling av videofilmer som på få minutter forteller deg hva du trenger for å løse et problem og samtidig viser deg hvordan du skal gjøre det. dette er rett og slett en svær samling med ”hvordan”-videoer.

pro dairy event (andRoid) Pro dairy Event gir god oversikt på besetningen. oversikt over viktige hendelser er avgjørende for effektiv og produktiv besetningsstyring. denne android Pro dairy appen gir bønder mulighet til å spore, administrere og arkivere viktige hendelser i hele flokken. Egenskaper• hold orden på viktige hendelser • Få varsel når det er tid for å melke• alle hendelser vises tydelig i kalender eller tabellformat• hold oversikten over medisiner som blir gitt til alle dyra• all informasjon kan eksporteres til tredje parts programvare• arbeid frakoblet i felten. ingen tilkobling nødvendig!

delaval fmc (ioS/andRoid) dine kyr er bare et klikk unna!

deLaval har utviklet en applikasjon som gjør det mulig for deg å se kuene dine uansett hvor du går. Enten du er på jobb eller opptatt med andre oppgaver, ser du fortsatt hva som skjer i fjøset.

nyt den totale mobiliteten på en rask og enkel måte med iPhone app for deLaval FMc online!

VÅRT FELLESKJØP 5

sJekk sikkerheTsDaTablaD PÅ FKRa.noEr du i tvil om hvordan et produkt skal håndteres og oppbevares, hvilket verneutstyr som trengs og hvordan avfall skal håndteres?

da kan du enkelt søke i våre sikkerhetsdatablad på www.fkra.no, under hMS og datablad. Ved å skrive inn navnet på produktet får du tilgang til sikkerhetsdatabladet.

her finnes det blant annet opplysninger om produktets sammensetning og anvendelse. Fare-identifikasjon er beskrevet, potensielle helse- og miljøvirkninger, førstehjelpstiltak, brannslukningstiltak og tiltak ved utslipp.

Vi arbeider for å redusere miljøbelastningen for innkjøpte og egenproduserte varer, og det arbeides stadig med å finne erstatninger for produkter som er helse og/eller miljøskadelige.

TRaKToR-MaRKEdET er grønTdet ble registrert rett over 1000 nye John deere i norge i 2011. John deere er soleklart norges mest solgte traktor dette året.

Ekstra gøy er det at John deere har høyest markedsandel i FKRas område. 2011 viste at John deere har hele 30,5 % markedsandel i Rogaland og agder.

John deere er kjent for sine innovative konsepter og er stadig en leder for morgen-dagens traktorer. det blir stilt høye krav til dagens bønder, og dette stiller igjen høye krav til utstyret.

• En traktor skal være både solid og effektiv, det er her jeg tror John deere scorer aller høyest, sier John Magne Torsteinsbø, salgssjef for traktor & redskap i Felleskjøpet Rogaland agder.

• de første traktorene i 6R serien er allerede solgt, og vi venter i spenning på den nye 4-sylinder 6R som kommer i mai.

oPTi-nKTM TaR VaRE PÅ båDe milJø og grov-FôrkvaliTeT!intensiv husdyrproduksjon gir miljøutfordringer og krever godt grovfôr! oPTi-nKTM tar vare på begge deler og er nå billigere enn Fullgjødsel® 22-2-12.oPTi-nKTM 22-0-12 + 3S tilfører graset de nødvendige næringsstoffer som n, K, Mg og S. den er helt uten fosfor (P), noe som mye av jorda i vårt område er rik på.

Lønnsomt både for deg og for miljøet!

Kontakt Felleskjøpet Rogaland agder for tilbud!

bestill på www.fkra.no eller ring vår ordretelefon 800 30 640.

TiTo ET bEGREP SoM GiR dEG ØKT LØnnSoMhETMange vil sikkert huske begrepet knyttet til navnet Josip broz Tito – eller president Tito i Jugoslavia fra 1953 til 1980 som tidlig brøt med Sovjetunionen.

FKRa har brukt samme begrep om din mulighet for økt lønnsomhet. det handler om bestillingsrabatt.

bestiller du kraftfôr i bulk før kl. Ti To dager før seineste leveringsdag, så kan du få 1 % ekstra i rabatt. Forutsetningen er at vi fritt kan levere innen de to dagene. betingelsen gjelder for lagerførte varer.

eksempel: bestill før kl. 10 på mandag for levering på onsdag. du får 1 % ekstra i rabatt. Vi leverer tirsdag eller onsdag.

avtalen med deg er enkel. Vi sparer penger på bedre planlegging av produksjon og transport. du får samme innsparelse som rabatt.

Fortsatt bestiller mange for levering samme dag eller dagen etter. det gir ingen gevinst.

6 VÅRT FELLESKJØP

en Rune møter oss med et stort smil og bak skranken. Mellom permer og notater

gir han sitt syn på den nye forhandler-avtalen med FKRa. – det er svært positivt at avtalen er i boks. det er en treårig avtale, den forrige var på fem år og fungerte godt, så jeg regner med at den nye vil fungere like bra. Selvsagt kunne den vært bedre på noen punkt, men det er vel slik at hvis ingen av partene er helt fornøyd, så er det vel en god avtale for alle parter.

– Hva mener du intensjonene med avtalen er?

– i ett ord: fellesnytten. det er å styrke samarbeidet for å yte bøndene best mulig service og forsyne dem med det de trenger. og så handler det om forenkling. Via nettbestilling slipper FKRa en del arbeid som innkjøpslaget overtar. det får vi betalt for å gjøre. Slik sett er det en vinn-vinn-situasjon.

aasne aasland, markedssjef for landbruk i FKRa, forklarer at totalt av alle tonnvarebestillinger FKRa mottar, kommer rundt 30 % via internett. andelen som kommer fra dalane via Ken Rune og videre på nettløsningen til FKRa er enda større.

Ken Rune bekrefter at webbestillingen funger godt. – det betyr litt ekstra

arbeid for oss i innkjøpslaget, men det er oK. dette er med på å legge grunnlaget for en rabatt som kommer medlemmene til gode i form av årsbonusen. Slik sett betyr den nye avtalen at alt er ved det samme for medlemmene i innkjøpslaget. Ken Rune har tatt mål av seg om å betale ut bonus i år som i fjor. – Skal vi lykkes med det, må vi hele tiden se på måter å effektivisere driften vår – og å beholde gode betalere.

– Hvordan ser du som daglig leder av Innkjøpslaget på framtiden?

– utgangspunktet vårt er innkjøp av tonnvarer. Laget driver også butikk med det som bonden måtte trenge i en fei, men butikkdriften står ikke i sentrum. det er bare et supplement. Vi skal ikke være noen dagligvare. derfor har vi hyllevarer som bonden trenger. Resten handler om service og lagerhold slik at bonden kjapt får det han har behov for. det er dette som er vårt totaltilbud. da er det ikke viktig hvordan butikken ser ut. det trenger ikke glitre rundt bolten, for å si det sånn! Med å drive på denne måten blir det ikke noen kryssubsidiering mellom de ulike varene og kundetypene.

kaffe, kraftfôr og kompetanse det er tydelig at innkjøpslaget er et samlingspunkt for medlemmene. hele

tiden mens vi er der på besøk kommer folk innom og kjøper noe, tar seg en kopp kaffe og en prat. her løses alt fra verdensproblemer til faglige spørsmål – og kanskje ett og annet personlig spørsmål også?

Rasmus Polden – norges kanskje sprekeste 80-åring, mangeårig styremedlem og styreformann i Felleskjøpet og en gang også ordfører i Egersund – kommer innom. han er en av opphavsmennene bak etableringen av dalane innkjøpslag. På spørsmål om hvordan han vurderer innkjøpslaget i dag sier han: – da meieriet ble lagt ned ønsket vi å fylle det med aktivitet, og da passet det at innkjøpslaget flyttet inn. om innkjøpslaget har klart å leve opp til intensjonene? Ja. bare så mye mer enn det vi trodde!

arne drange, styreformann i innkjøpslaget, skyter inn: – Vi må ikke vokse ut av plassen her på helleland. Vi skal være effektive og jobbe for medlemmene. der er Ken Rune helt sentral. driften står og faller med han!

slank og smidigEffektivt må det være for innkjøpslaget har bare tre ansatte: Ken Rune birkeland, Kirsten Espeland og oddny S. Frisk. Kirsten smiler og skryter av Ken Rune: – han gjør det meste selv.

Innkjøpslag og bygdas knutepunkt

vi besøkte dalane innkjøpslag på helleland som nettopp har inngått ny forhandleravtale med fkra. vi ønsket å snakke med daglige leder ken rune birkeland om avtalen og driften av laget. vi var ikke forberedt på å møte ”halve bygda” i tillegg!

tekst: bJØRn RaGnaR baSTianSEn foto: ToMMy ELLinGSEn

trekløveret: Styreformann i dalane innkjøpslag arne drange, daglig leder Ken Rune birkeland og butikk-medarbeider odny S. Frisk fronter med glede et innkjøpslag i framgang.

K

VÅRT FELLESKJØP 7

Innkjøpslag og bygdas knutepunkt

les mer

8 VÅRT FELLESKJØP

Tar regnskapet mellom alle kundene og telefonene. i tillegg driver han med dyrehold på si. 200 sauer krever sitt! Ken Rune er kjapp med å presisere at halvparten er villsau slik at de kan passe seg mest mulig selv. – Jo, vi har det travelt, men ikke på en negativ måte. Faktisk har vi ikke hatt sykefravær de siste fem årene, slår Ken Rune fast!

– Hvordan ser Ken Rune på kundetilgang og vekst?

Ken Rune smiler: – Vi har jo alltid lyst til få nye kunder og å få mest mulig av leveransene fakturert via oss. Ellers er

vi som sagt lite hissige i rekrutterings-arbeidet. Til tross for det har vi de siste årene fått over 30 nye medlemmer. og det er vi fornøyde med. de som liker oss, finner oss. dalane innkjøpslag vokser seg større!

”av bønder – for bønder”For Ken Rune handler det om å få svar på det du som kunde lurer på. Enten det er valg av kraftfôrtype eller noe annet. Landbrukskompetanse er vanskelig å få tak i, men i innkjøpslaget finner du den! det er dette som er viktig for bøndene – ikke kompetanse på å drive kjøpesenter.

aasne aasland nikker bekreftende: – hver vår skal FKRa kjøre ut 50 - 60 tusen tonn gjødsel i løpet av noen hektiske uker. og det sier seg selv at vi ikke kan klare dette uten å jobbe sammen med forhandlerne. desentraliserte lagre er rett og slett avgjørende for vår distribusjon i travle perioder. det gir oss større fleksibilitet, og bonden får varene sine i rett tid.

Ken Rune runder av: – innkjøpslaget og FKRa har behov for hverandre. derfor må jo målet være å signere en like god avtale om tre år!

travle dager: Mens Ken Rune er på telefonen med kundene, kan arne drange og Rasmus Polden – en av innkjøpslagets opphavmenn – bare konstatere at det står bra til med dalane innkjøpslag.

VÅRT FELLESKJØP 9

cooP PÅ PoLLESTad RETT FØR det store hamskiftet

vi møter oddvar undheim, daglig leder i Coop klepp, avdeling landbruk orre. det ble en hyggelig prat om bygda, framtida og samarbeidet med fkra.


les merles mer

10 VÅRT FELLESKJØP

rre er det stedet hvor det produseres mest mat pr. kvadratmeter i hele norge!

det drives intensivt, hovedsakelig grønnsaker og gartneri. Samtidig går antall bruk ned, mens arealet opprettholdes gjennom større enheter. Vi snakker om en svært dynamisk region, og vi spør oddvar undheim hva han tror skal til for å holde tritt med produsentene i området?

– det er en utfordring å beholde kontakten med kundene. unge produsenter er mer tilbøyelige til å ”shoppe” enn å være opptatt av lokal forankring. derfor må vi tilby dem noe mer. Vi må ha en klar funksjon. En ekstraverdi. Vi må bevise nytten av å ha en tett relasjon med leverandøren.

– Totalproduktet er bulkleveranser, egen bulkbil, oppfølging, driftsmidler og service. Vi har ikke egen bulkbil på moro. den er sentral for å gi kundene topp service. dessuten kjenner vi folkene. Vi vet hvor de kommer fra

og hva de holder på med. derfor kan vi være mer enn en leverandør. Vi blir en samarbeidspartner.

– Hvordan er samarbeidet med FKRA?

cooP og FKRa er de største og beste samarbeidspartnerne. Vi har en lang historie sammen. På Pollestad omsetter vi for ca. 70 millioner i tonnvarer, av dem går vel 60 millioner gjennom FKRa. Vi konkurrerer ikke på såvarer, gjødsel, ensileringsmidler og fôr. Resultatet for bonden er tillit og nærhet.

– bestillinger av tonnvarer går gjennom meg. da er det lett for oss å koordinere og optimalisere driften av vår egen bulkbil. dette fungerer godt for oss, og det må være en klar fordel for FKRa som lettere kan planlegge sin egen produksjon.

– Er det noe som kan bli bedre?

– Vi får for mange bestillinger som

skulle ha vært levert ”i går”. dersom vi får bøndene til å bestille to dager før de trenger det, er det bedre for alle parter. dessuten får bøndene 1 % ekstra rabatt på tonnvarene dersom de gjør dette. det er gratis penger bare for å være litt mer strukturert! når det gjelder ting som kunne ha vært bedre, så savner jeg et bedre samarbeid med FK butikken mht. driftsmidler.

– Dere skal til å bygge ny butikk. Hvilke konsekvenser får det?

– Ja, vi åpner den nye butikken i løpet av våren 2014. da får vi større og mer hensiktsmessige lokaler. Vi kan lagerføre et større og bredere utvalg. Men det skal fremdeles være en ”kom-som-du-er-butikk”! dette er en ”driftsstasjon”. her skal bøndene kjapt få det de måtte trenge i arbeidet sitt. det er ikke et sted for å ta seg ut.

oddvar framholder også den nye butikken som et håndfast tegn på Samvirket sin vilje til å satse på

bak gammel-disken: daglig leder oddvar undheim gleder seg til nybygget. da kan han yte bøndene enda bedre service.

framtiden: arkitektkontoret Rambøll har tegnet de nye husene som skal ligge midt i sentrum av Pollestad. i kjelleren åpner cooP Landbruk sine nye lokaler våren 2014.

O

VÅRT FELLESKJØP 11

landbruket i dette området. På dette tidspunktet kommer ove undheim innom, og på spørsmål om hva som er viktig for ham forteller han:

– Eg må jo ha en butikk. Kan ikkje bare gå på nettet. det tar alt for lang tid. hvis du for eksempel trenger en ny siloklubbe. da må du kunne sette deg i traktoren og få den med det samme.

ove fortsetter: – Fordelen med en lokal forhandler er at en sparer tid. dessuten fungerer butikken som mitt eget lager. har jo ikke plass til å lagre alt jeg trenger hjemme. da er det bedre at oddvar har på lager det jeg trenger.

kompetanse for framtidenoddvar fortsetter: – Vi må aldri glemme at vi befinner oss i et område hvor fagnivået er vanvittig høyt. bøndene blir bare mer og mer spesialiserte. For oss innebærer det at vi må holde et like høyt kompetansenivå. nye driftsregimer

innebærer nye utfordringer. de må man tenke gjennom før man legger om driften.

– For å kunne gi råd må vi følge med på alle felt, og det er krevende. derfor bruker jeg nettsidene til FKRa aktivt pluss jeg benytter meg av kompetansen til FKRa-konsulentene. i tillegg har jeg opprettet en referanse-gruppe av kunder. disse møter jeg jevnlig for å høre hva de er opptatt av, hva de trenger og hva de er misfor-nøyde med. denne gruppa påvirker i høy grad vareutvalget i butikken. det kundene våre likevel må forstå, er at butikken ikke lever av småvarer alene. Totalen må til. Tonnvarene er kjernen i det vi holder på med.

– Har du en formening om når og hvorfor utviklingen i landbruket her skjøt fart?

– Jeg tror det skjedde etter siste Eu-debatt. Etter avstemningen begynte vi å se en tilpasning til en

svensk/dansk modell. du kan se det bare i valg av traktorer. For ikke så lenge siden så man ikke behovet for mer enn 60 hk. nå er det nesten ingen som ikke har traktorer med 120 - 140 hk. du ser det også på valg av slåmaskiner. Jæren var full av fôrhaustere. nå benytter man seg av entreprenører med stormaskiner – eller man har maskinen selv. Tid er penger, også i landbruket. Som leverandør til et så dynamisk landbruk må vi tilpasse oss utviklingen.

alt forandres, men drøset består!– bøndene her ute på orre holder på med alt mulig moderne. heldigvis har de tid til å ta seg en kopp kaffe og en prat. det er slik det skal være, smiler oddvar og tar farvel.

cooP Landbruk på Pollestad er mer enn en butikk. det er et knutepunkt.


vindafjord-bonde: Roald apeland drifter apeland Samdrift sammen med sønnen.

Vindafjord kommune er den femte største landbrukskommunen i landet. Regnet i jordbruksareal er den Rogalands tredje største.

rådgivere: Rådgiver for skog og vilt Gitte halvorsen, leder for Eining areal og forvaltning Kjell Kjærland, fagkon-sulent anne Karin Langeland og råd-giver Sissel Lilleland.


tter at Vindafjord og Ølen ble slått sammen i 2006, ble landbruk en del av Eining

areal og forvaltning, som til sammen har 17 ansatte fordelt på 15 årsverk. både jordbruk, skog og vilt, plan, kart, oppmåling og byggesak hører til enheten.– Vindafjord er en kommune som setter sterkt fokus på landbruket. den tradisjonelle landbruksfaglige rådgivningstjenesten er i større grad overlatt private aktører innen landbruk, som for eksempel haugaland landbruksrådgivning, som mottar årlig tilskudd fra kommunen for å bidra med faglig veiledning. Kommunen har også vært en viktig bidragsyter til Landbrukets hus i Ølen. Landbruks-avdelingen i kommunen har over tid i større grad blitt et forvaltningsorgan som skal se til at de overordnede statlige retningslinjer blir gjennomført og fulgt opp, sier Kjell Kjærland som er leder for enheten.

varierte oppgaver Kjell Kjærland tar hjertelig imot og lar de ansatte med nøkkelfunksjoner knyttet til landbruk presentere seg selv. Først ut er Gitte halvorsen.– Som rådgiver for skog og vilt, har jeg ansvar for skogsaker og oppfølging av tiltak innen skogskultur, saksbe-handling landbruksveier, fisk og vilt, sier hun, og sender stafettpinnen videre til kollega Sissel Lilleland.– Mitt ansvarsområde er tilskudds-forvaltningen innenfor jordbruket, deriblant produksjonstilskudd, avløsertilskudd, ferie- og fritid,

regionalt miljøprogram og tilskudd til sykdomsavløsning, sier hun. hun er også ”redaktør” for ”Vindafjordbruket” – et informasjonsskriv som blir sendt ut til alle bønder omtrent to ganger i året.

godt kartsystemFagkonsulent anne Karin Langeland er den som har ansvar for oppdatering av gårdskart, godkjenning av innmarksbeite og godkjenning av beite som spredeareal. Kommunen har lagt mye ressurser i å utvikle et godt kartsystem. Langeland var prosjektansvarlig, og har nå ansvar for vedlikeholdet av gårdskartene og oppdatering av landbruksregisteret. – at vi har et så godt kartsystem som vi har, er i stor grad med på å effektivisere saksbehandlingen, og gir oss et godt saksbehandlingsgrunnlag, sier hun.

erfaring fra landbrukVed siden av henne sitter alf ole bull-Tornøe.– Jeg har ansvar for saksbehandling etter jordlov og konsesjonslov, egenerklæringer om konsesjonsfrihet (salg av eiendom), nydyrking og miljøsaker innen landbruk, sier landbruksrådgiveren.bull-Tornøe har bakgrunn som bonde på Tynset. Erfaringene tar han med seg i jobben.– det gir meg utvilsomt et godt utgangspunkt for jobben at jeg har vært bonde, slår han fast.

også harald olav Stuhaug er bonde.

han er ansatt i en 30 prosents stilling og har ansvar for forvaltningen av SMiL- midler. i tillegg er han engasjert i turstiprosjekt i kommunen og prosjekt bedring av vannkvaliteten i Vatsvatnet.

Reidar bjordal var ikke til stede, men er seniorrådgiver med spesielt ansvar for saker knyttet opp mot innovasjon norge.

optimisme i landbruketVindafjord kommune er med sine 620 km2 den femte største landbruks-kommunen i landet. – Regnet i jordbruksareal er den Rogalands tredje største. Går man ut fra antallet som søker om produksjons-tilskudd, er den nest størst. Rundt 18 % av skatteinntektene kommer fra bøndene. i 2011 var det 430 søkere om produksjonstilskudd. Vindafjord er også Rogalands nest største skogbrukskommune og fra 2006 til 2011 har planteaktiviteten økt fra 5600 til 54000 skogplanter, forteller Kjell Kjærland.

Kommunen er i tillegg den med høyest investering på nybygg. Tallenes tale er klar: i 2011 fikk Vindafjord 20 % av bu- midlene og 25 % av rentestøtte-midlene i Rogaland fra innovasjon norge, noe som bygger opp under optimismen på landbrukssiden i kommunen. Vi er også den kommunen som har fått nest mest SMiL-midler de siste årene, sier landbruksrådgiver alf ole bull-Tornøe.

flat struktur, høy fagkompetanse og godt tverrfaglig samarbeid er en dekkende nok beskrivelse av eining areal og forvaltning i vindafjord kommune. vi har møtt seks av de ansatte.

tekst: ØySTEin bJØRhEiM foto: Monica LaRSEn

Tilstede for bonden

E

samarbeid: Landbruksrådgiver alf ole bull-Tornøe i Eining areal og forvaltning i diskusjon med Egil hervik i FKRa.


den nye nettløsningen har vært i bruk siden 24. mai 2011 og innbefatter en ERP-løsning, E-handel og publiserings-løsning.

– Hvilke erfaringer har dere gjort dere så langt?

– den nye løsningen gjør oss mer effektive, skyter Martin inn. – dette gjelder først og fremst kraftfôr, gjødsel,

såvarer og tilskuddsvarer. For det meste i bulk, men også en del stor-sekker og vanlige sekker. i snitt kjører vi ut 1400 tonn hver dag. det utgjør ca. 50 vogntog. Med andre ord et om-fattende logistikkbilde. Jo mer vi kan få bestillingene over på nettløsningen, desto lettere er det for oss å få oversikt over og planlegge det som skal produseres. du kan si at det som blir kjørt ut i løpet av dagen fra anlegget vårt på Kvalaberg, det har vi produsert i løpet av natta. dermed sier det seg

selv at jo mer vi kan strømlinjeforme bestillingene, desto glattere går det for oss. og jo bedre blir det for kunden.

– Så langt jeg kan se, er erfaringene her svært positive. bruken av nett-løsningen øker måned for måned. det er mellom 40 og 50 nettbestillinger pr. dag, og for hver måned ser vi at en økning på rundt 100 nye bestillinger som går over fra telefon til web-løsningen, sier Gro anita og fortsetter: – nå har folk anledning til å bestille tonnvarer når de har tid til det. Vi ser at det faktisk er en del ordrer som kommer inn i løpet av natten.

May-Linda følger opp: – det er ingen tvang for kundene våre å bruke nettløsningen. Vi tror på å endre deres vaner ved hjelp av positive incentiver. derfor har vi innført en webrabatt på 50 kroner pr. ordre. i løpet av et år kan det bli en pen sum som går rett på bunnlinja til den enkelte bonden!– Vi har også fått hurtigbestilling, spesielt for forhandlere er dette nyttig, fortsetter May-Linda. de slipper å lete etter produktene, men søker bare på artikkelnummer eller produkt. det er raskt og enkelt å handle mange varesorter på kort tid.

– Dere trekker fram fordelene for kundene, men hvilke fordeler innebærer dette for dere i FKRA?

– det er det som er poenget; begge parter har klare fordeler av det nye systemet, kommer det fra Martin. – For oss i FKRa gir det bedre ressursbruk. Vi slipper å punche alle bestillinger inn på ny etter å ha mottatt en faks eller

telefon. Samtidig er dette en løsning som gir kunden flere rent praktiske fordeler: hver kunde har sin side med lett tilgjengelig historikk slik at en kan ta ut rapporter og logge bestillinger og dermed ha full kontroll til enhver tid.

– husk 10-2, skyter Gro anita inn, og påpeker at det er synd at ikke flere husker at dersom man legger inn sin bestilling innen kl. 10 to dager før levering, så får man 1 % ekstra rabatt. – Før var kundene flinkere til å huske dette, men det virker som om gamle vaner er vonde å vende. For oss betyr det ikke så mye, men det er jo synd at bøndene ”kaster” penger.

– Mister dere ikke kontakten med kundene når dere flytter stadig flere funksjoner over på nettet?

– dette gjør vi ikke for å slippe å se kundene, men for å gjøre hverdagen lettere for dem, sier May-Linda. – dette er et første skritt på en utvikling, og vi ser vel konturene av en mer omfattende løsning hvor kunden kan administrere enda mer av sitt forhold til FKRa. For eksempel bestilling av service og vedlikehold av traktorer eller lignende.

– dessuten vil vi alltid ha et nært forhold til kundene, blant annet gjennom sjåførene som de treffer nesten daglig, sier Martin. – det handler jo om hele tiden å finne nye områder hvor vi kan bli bedre enten det gjelder produksjon, transport-planlegging eller kundeoppfølging generelt.

NettbestilliNg gjør både FKRa oG bØndEnE mer effektive

mellom telefoner med bestillinger som ramler inn en sen fredag ettermiddag, tar vi en prat med logistikksjef martin sleire, kundebehandler gro anita bruvik og webredaktør may-linda schjølberg.


brede smil: Webredaktør May-Linda Schjølberg, logistikk-sjef Martin Sleire og kunde-behandler Gro anita bruvik kan bare konstatere at den nye nettbestillingen fungerer svært godt.


Én VoGn MEd utallige bruksområderførste gang vi ble introdusert for avskyvervognene til fliegl var for to og et halvt år siden på en messe i hannover. vi var usikre på markedspotensialet. nå er disse multivognene en storstasning for fkra!

tekst: bJØRn RaGnaR baSTianSEn foto: PRoduKTbiLdER FRa FLiEGL

Vi opplever et sug i markedet. det er rett og slett kundene som ber oss om å starte salget av Fliegl-vogner, og allerede har vi to kunder som har tatt dem i bruk, og to nye har bestilt.

dette er et proft verktøy som det er lett å tilpasse sin egen driftsform og egne behov. Vi har sjelden sett maken til produktkvalitet på hengere, og vi tror dette er produkter som passer som hånd i hanske til den norske bonden for her er det et utall av bruksmuligheter.

det er en rekke fordeler med avskyvervognden store forskjellen er at lasset skyves av og ikke tippes. dermed slipper du problemer med stabiliteten. dessuten får du en jevnere fordeling av lasset, og du kan komprimere lasten slik at du kan ta med mer i hvert lass. En av brukerne vi snakket med, transporterte gras. han pakket lasset gradvis og økte dermed grasmengden fra 34 m3 til 56 m3! dette er en stor fordel i en tid da stadig flere leier jord og får lengre transportavstander. avskyvning i stedet for tipping gjør det

også langt lettere å porsjonere ut lasset når du skal legge i silo. Store og gode hjul skåner jorda, og med sving på bakakslingen river vognene lite. bruksområdene er mange: stein, sand, grus, gras, korn, snø, flis, gjødsel, kompost, landbruksplast etc. du unngår klining i kassen uansett masse eller værforhold.

vognene kan skreddersys etter kundens behovbruk den for eksempel med spreder for gjødsel, skrue for flis eller skrue for korn. Med spredeutstyr for gjødsel har du en proff tørrgjødselvogn. Mulighetene er mange. Vognene finnes i en mengde størrelser; fra de minste biltilhengere til de største treaksla tilhengere:

• Veieceller• avfjæring på drag og hjulaksler• Forskjellige karmløsninger• Forskjellige bremsesystemer• Forskjellige drag • 50 km/t transporthastighet• hjuldrift• Svingbare akslinger• Justerbare hjulakslinger

• isobus forberedt• Pluss mye mer!

fliegl er en svært ekspansiv produsent de lager rundt 1200 vogner i året og vokser enormt. For øyeblikket bygger de ny produksjonshall utenfor München hvor de får 55 dekar under tak med egne produksjonslinjer for hvert produkt.

tillit er grunnlaget for langvarige relasJonerSom leverandør blir vi aldri bedre enn våre egne leverandører når det gjelder reserverdeler og ettermarkedssupport. derfor har vi brukt tid på å lære Fliegl å kjenne slik at vi kan gå god for oppfølgingen av våre egne kunder. FKRa kommer også til å importere krokløftervogner fra Fliegl.

NettbestilliNg gjør både FKRa oG bØndEnE mer effektive


du treNger eN avaNt.

fleksibilitet: Eivind austrått Enoksen jobber som dreng og kan ikke få rost avanten nok.


les mer

arnstein røyneberg (31) driver ei samdrift med nabobruket bent ove og anne kristin myklebust. 70 melkekyr under ett tak i en imponerende driftsbygning fra 2008 skal levere en melkekvote på 616 000 liter. hva kan en liten avant bidra med på store bruk?


du VET dET baRE iKKE EnnÅ


– Med en besetning på totalt 250 dyr blir alle arbeidsoperasjoner omfattende. derfor ser vi alltid etter måter å forenkle arbeidet. bent ove har full stilling i norsk Fiberoptikk og er aktivt med i gårdsarbeidet etter han er ferdig med arbeidet der, derfor må vi gjøre driften effektiv. i dag har vi en avant 630 som vi bruker til alt mulig, fra å skyfle mat inntil båsene til å lesse spon. du vet når du skal skyfle fôr ti ganger i døgnet, så må det kunne gå kjapt.

– han far tar ofte avanten og bruker den som ”trillebåre” i hagen. bestefar bruker den til å få på plass veden. du blir nesten avhengig av den. den eneste regelen vi har, er at den som har lånt avanten, setter den tilbake på plass i fjøset med skjæret på. det er enkelt å bytte redskap, men det er alltid irriterende å måtte bytte for å ta en rask runde med fôret.

– avanten er snedden og kommer til over alt. dessuten kan den brukes til alt mulig for de er sterke på tross av liten størrelse, sier arnstein. – Jeg pleier å si at de i alle fall klarer å løfte ei ku. Et år hadde jeg ei ku med

avant byr på mange fordeler: • Liten• Sterk• Smidig• Lett å manøvrere• Effektiv• Mangesidig • Fleksibel

avant har et svært omfattende verktøy-program. her er noen av verktøygruppene: • Skuffer• Pallegaffel• Snøskjær• Sandstrøer• Feiekost• Gressklipper• Vedkløyver• Gravemaskin• Fôrutlegger • Gjødselgreip• balleklo• Vinsj• Vibratorplate• betongblander• Silogrip• Fôrbrettskrape• Silokniv• Rundballespyd• halmspreder• Kraftfôrutlegger• Ridebaneharv• Storsekksvans• arbeidsplattform• Tilhenger• hydraulisk pigghammer• høytrykksvasker• Kjedegraver• Jordbor

avant

På fkra.no har du mulighet for å bygge din egen avant skreddersydd etter dine behov.

bygg din egen avant

melkefeber som ikke kom seg på beina, og da var jeg nødt til å løfte henne ut av innhegningen. avanten fikset det lett.

– Men Avanten er jo så liten, kan den være trygg å løfte tungt med?

– Ja, den har lågt tyngdepunkt slik at den er god og stabil med tunge laster. dessuten har den teleskoparm som du bare bruker når du skal løfte. Ellers holder du lasten tett inntil kroppen. Maskinen er leddet på midten slik at du får god svingradius, men leddet er stivt sideslengs slik at den ikke tipper så lett, påpeker arnstein. – dette er den andre avanten vi har, og vi har bare gode erfaringer med dem. den fikk virkelig kjørt seg under byggingen av driftsbygningen.

– Hvordan er det med driftssikkerheten?

– dette er egentlig en enkel konstruksjon. En dieselmotor driver hydraulikkpumper som både gir kraft til verktøyet du måtte velge, og til hjulene og styringen. dette er en start/stopp-maksin, og det betyr slitasje. Men det er en Kubota-motor som jeg stoler fullt og fast på, og siden 2008 har denne avanten gått 1160 timer. det er godt og vel 275 timer i året!

– Du nevnte at dette er Avant nummer to. Hvorfor kjøpte du Avant igjen?

– det betydde selvsagt noe at jeg allerede hadde verktøyene, men det betyr også mye at jeg kan velge i et utrolig stort sortiment av verktøy dersom jeg skulle trenge noe spesielt. Samtidig er det en svært driftssikker og fleksibel maskin med god løftehøyde. Vi har ingen problemer med å bruke avanten til å laste oppi dumperhengeren, avslutter arnstein.

den gode hjelperen: arnstein Røyneberg bruker sin avant hver dag i den store og moderne driftsbyg-ningen. han trekker fram de mange bruksområdene og driftssikkerheten til den lille kraftkaren.

Én TRaKToR, Én Mann, Én PRESSE og Null problemer

les mer



Tor arne driver eget gardsbruk med rundt 200 mål dyrket mark og en melkekvote på rundt 100 000 liter. hovedjobben er likevel som landbruksentreprenør. han sår, gjødsler og baller for kunder. På høsten er det ”bare jakt”, men på vinteren brøyter han for kommunen. Vi ønsker å høre hans erfaringer med John deere 744 Premium– kombipressa som han brukte i 2011-sesongen.

– Jeg har kjørt mange ulike presser; – men med John deere 744 så slipper jeg mye skruing! dét er kanskje den største forskjellen, ler Tor arne. – den tygger gjennom det meste, og jeg slipper all stoppingen. der er fint lite vedlikehold, og det er lett å skifte kniver.

– Hvorfor er det så viktig?

– i fjor pakket jeg rundt 5000 baller. da må du ha utstyr som er lett å bruke og lett å trekke. Snittekvalitet er viktig både for fôrkvalitet og utfôring. da må jeg ha skarpe kniver, og da må det være lett å skifte dem. Jeg starter alltid med nyslipte kniver om morgenen. Så bytter jeg kniver for hver ca 250. ball. det tar ikke mer enn ti minutter å bytte et knivsett. Jeg har tre sett som jeg sliper hver kveld slik at jeg er klar til neste dag.

– Andre forskjeller?

– Jeg var skeptisk til hjula på deer’en. Men jeg har blitt positivt overrasket. den er skånsom mot jorda og er lett å dra. dette skyldes nok den eksentriske

boggien. den fordeler vekta prosentvis 60/40 på for- og bakhjula. dermed river den svært lite i svingene. det fungerer faktisk svært bra.

– CoverEdge nett fungerer det?

– John deere har et system hvor nettet legges omtrent 10 cm nedover på begge sider på ballen, og det fungerer faktisk bra. du får en god og kompakt balle som holder en fin form og tåler stabling godt. du slipper også strå som stikker ut og stikker hull i plasten. Jeg stabler alltid i store ”tårn” for da får du mindre problemer med frost. det er bare de ytterste ballene som risikerer å fryse. Stabler du på denne måten, reduserer du også problemer med fugl som hakker hull i plasten.

– Andre fordeler

Fordelen på 744’en er at pakkebordet går inn til kammeret og henter ballen som så blir pakket mens neste balle blir presset. du slipper omlasting fra presse til pakker og unngår dermed unødvendig håndtering av ballen, med fare for å få luft inn i ballen. det går kjappere, og det er mer effektivt enn andre presser jeg har kjørt. det er

vi treffer tor arne lende en tidlig morgen i mars. våt nysnø ligger over sira, og ingenting minner om sommerens pressing og pakking av baller. heldigvis får vi en varm velkomst.



sømløst og utnytter tid og plast optimalt. og skal du leve av å være entreprenør, så må du ha en kostnads-effektiv og slitesterk løsning, og det har jeg nå.

– Ta for eksempel drivverket, der er det doble kjeder som sørger for at det holder belastningene det blir utsatt for. der er også individuell oljing av kjedene og drivverket. Etter 5000 baller har jeg bare justert ett kjede! det sier litt.

– Som entreprenør, hva er viktigst for deg i din hverdag?

– Jeg synes det er bra hvordan John deere har tenkt på enkelhet. det er lett å operere maskinen. det er lett å skifte nett og plast. dessuten er alt integrert med iSobuS. dermed har jeg full kontroll med alt som skjer, via skjermen i traktorhytta. Kombinert med ”loadsensing” og kamera på pressa som er rettet mot pakkeren, har jeg alt jeg trenger. Jeg skal bare styre traktoren.

– Jeg bruker alltid automatikken på pressa. det fungerer faktisk bedre enn manuell styring. det eneste jeg

gjør manuelt er å tippe av ballen, for jeg må ha kontroll på hvor ballen er. den eneste gangen jeg stiller på trykket på pressa, er når jeg pakker høy. da risikerer jeg at ballen blir så hard at den kiler seg i kammeret, derfor pakker jeg med lettere trykk.

– i tillegg vil jeg trekke fram sikkerhets-nivået. John deere har sørget for praktiske og trygge løsninger. det er ikke til å komme forbi at det tradisjonelt har vært mange ulykker i landbruket. Med sikkerhetsutstyret og mekanismene som er bygget inn i denne pressa, så er det trygt for alle som er i nærheten av den.

– Du er rett og slett fornøyd med John Deere 744?

– Ja, for det er så mange ”små” ting som betyr mye. Visste du at 744 lager baller som er litt smalere enn andre? de har en bredde på 117 cm og diameter fra 125 til 135 cm. det gjør at du kan laste dem to i bredden på standard lasteplan – og likevel få opp karmene.

– For meg er kundenes reaksjoner den egentlige målestokken på om ting fungerer bra. Jeg markedsfører aldri

mine tjenester, men kundene kommer igjen og igjen. det betyr vel at de er fornøyde med ballene jeg presset og pakket i fjor, smiler Tor arne.

nettet legges ut også over kanten på ballen. dermed beskyttes 15 % mer av ballens overflate. ballen beskyttes mot fukt fra regn eller våt jord. det er også med på å gi ballen en god form og lagringsegenskaper.

coveredge – unik nettpålegging

• høyere produktivitet• helautomatisk pressing og pakking • iSobuS• Eksentrisk boggi – hastighet uten å skade jordet• coverEdge – god form og god ensilering• Praktisk og pålitelig

john deere 744 – fordel for fordel

våren på lur: Tor arne Lende gjør seg klar til en travel sesong. Med sin John deere 744 er han trygg på at det går bra.


eiN solsvidde jærbu RaPPoRTERaR FRÅ ”undERSida”

flatt som jæren: Men mye varmare! i australia har anders hareland har fått nytte av lærdommen frå lærlingtida i traktor-verkstadet på Klepp.


– Hvor i Australia bor du?

– Eg er i Vest-australia; ca. 400 km nord for Perth og 40 km frå ei lita bygd som heiter Morawa. den har rundt 3000 innbyggarar, og der har dei symjebasseng, pub, matvarebutikk, bensinstasjon, butikk med diverse ting til landbruket, apotek og vinmonopol. du får ikkje kjøpt øl i matvare-butikkane her, så vinmonopol finn du helst i kvar ei landsbygd same kor lita den er. dei er ekstremt ”tysste” her nede, ler anders!

– Er det en stor gård du jobber på?

– Garden eg bur og arbeider på er på 6000 ha. Me har ca. 4000 ha dyrka om gongen. 3000 ha kveite, 500 ha bygg, 500 ha havre og 200 ha lupins. Me har også omlag 1000 sau – noko som ikkje er mykje her nede. dei er av ein afrikansk rase som eg ikkje hugsar namnet på.

– Hva synes du om kompetansen du hadde med deg ”i bagasjen”?

– Eg starta som lærling i 2009, og eg er fornøgd med opplæringa eg fekk. Eg lærte utruleg mykje på dei 2 åra. Eg fekk sleppe til på meir krevande oppgåver, og det gjorde at eg ikkje følte meg som ein jypling som fekk dei enkle drittjobbane. utrulikt jille kollegaer som eg ikkje trengde ver

redd for å spørje om hjelp. dei var alltid positive og hjelpsame.

– her nede i australia har eg stor nytte av kunnskapen eg fekk gjennom Felleskjøpet og skulen. Eg arbeider på ein stor gard med mykje forskjellig maskineri. det er langt til verkstader, så me må så og sei fiksa og vedlikehalda alt sjølv – sveising, mekanikk, elektronikk og hydraulikk. det er også til stor nytte for bonden at han ikkje treng å stå over meg og vise meg alt. Må også få sei at eg har stor nytte av alt Tarjei frå Gjesdal Maskinstasjon har lært meg, både som sjåfør og i mekking!

– Hva tror du at du vil sitte igjen med etter oppholdet i Australia?

– Eg reiste her ned i begynninga av november og vert her ut juni. då får eg vere med på hausting og såing. Eigentlig alt det som skjer i løpet av året.

– Ellers så er det ufattele varmt for tida. Ligg på rundt 40 grader kvar dag! nokre dagar må me berre ta ein lang matpause for det er for varmt å arbeide ute midt på dagen. nokre kveldar så reiser med ut og jakter kenguru og rev. Reven høyrer ikkje heime her og blir sett på som ein pest. det var engelskmennene som tok han med seg for å ha noko å jakte på.

– i helgene så er eg som regel ute og fartar og treffer venner, dersom det ikkje er travelt på garden. Eg har fått eit heilt anna perspektiv på distanser etter eg kom ned her. nærmaste ”nabo” er nesten 2 mil vekke!

– alt i alt så får eg åtte månader med erfaringar for livet, runder anders av.

fra august 2009 til august 2011 var anders hareland lærling ved traktorverkstedet på klepp. nå utforskar han verda og er gårdsarbeider i nærheten av morawa i vest-australia.

tekst: bJØRn RaGnaR baSTianSEn foto: PRiVaT, andERS haRELand


Oppgradering - en god investering

– Vi liker å se på oppgraderinger som et evolusjonsløp. delene og teknologien i VMS melkeroboten utvikler seg og blir stadig bedre. Fordelen for Felleskjøpets og deLavals kunder er at de får ta del i denne utviklingen. Kunden kan investere i å alltid ha det siste og mest moderne. dermed unngår du mange og store engangsinvesteringer, sier salgskon-sulent i FKRa alf Minde, og fortsetter: – oppgraderingene innbefatter nye moduler som moderniserer robot-anlegget ditt slik at du alltid har den optimale løsningen. Siste mulige oppgraderingsmodul er bytte av hovedelektronikken. Generelt gjør dette at maskinen blir mer robust, mer stabil og mer kostnadseffektiv for kundene.

Kjell harald horpestad er en av melkerobotpionerene på Jæren. han har investert i flere mulige oppgraderinger, og vi spurte ham og kona om deres erfaringer så langt med robot?

– når vi skulle investere i nytt melkeanlegg i 2005 var ikke melkerobot noe stort tema. Men, når vi fikk sett melkerobot i drift, var det ikke lenger tvil om hva det måtte bli. Som med all ny teknologi hadde vi utfordringer med å tillære oss alt det nye i starten. nå kunne vi aldri tenkt oss melkeproduksjon uten VMS.

– Hvilke oppgraderinger har du hatt på VMS’en?

– Siste oppgradering har vært bytte av hovedelektronikk. nå kan f.eks. melkeroboten fortsette å melke i noen dager, selv om datamaskinen skulle ”kræsje”. Jeg har også mulighet til å ha to-veis kommunikasjon med TinE sine rådgivere når jeg trenger fôringsrådgivning. Teknisk sett er det blitt mindre uforutsigbare hendelser og maskinen virker generelt mer stabil.

– Vi har også utstyrt anlegget vårt med steamer og celletallsregner. celletallsregneren er et lite ”mini- laboratorium” som kontrollerer celletallet i melka ved hver melking. dermed har vi til enhver tid kontroll på jurhelsa til dyrene. Melk med for høyt celletall blir automatisk skilt ut i et

de første melkerobotene fra delaval ble installert hos melkeprodusenter på Jæren for 10 år siden. nå er mange av disse blitt oppgradert til 2012-standard.


kontroll på cellenivå: den nye måleren kontrollerer automatisk celletallet i melka og sikrer melkekvalitet og god jurhelse.

deN uNike service-avtaleN til delaval innbefatter garantert maksimumspris

gjennom serviceavtalen får kunden en ”takpris” – garantert maksimumsbeløp på service. det koster aldri mer enn det som er definert som tak uansett hvor mye service du måtte ha behov for.

motsetning til en fastprisordning er dette et system som premierer dem som gjør litt av vedlikeholdet selv. nå betaler du

kun for den servicen du mottar – opp til fastpris-beløpet. har du fastpris, betaler du full pris selv om du ikke skulle trenge hjelp, sier Service sjef i deLaval Rune bekkeheien

for bøndene er takpris en stor fordelden gir full forutsigbarhet mht. driftsutgiftene – uansett så vil ikke serviceutgiftene overstige det definerte maksimumsbeløpet.

delaval har vakt 24/7ingen vet når behovet for hjelp melder seg. derfor har deLaval vakt døgnet rundt hele uka. i Rogaland har de to vaktlag og i agder ett. dermed er de til enhver tid tett på kundene når det trenges.

I


Oppgradering - en god investering

eget system. dette er melk som vi kan gi til kalvene. Steameren er et apparat som ved bruk av damp tar knekken på eventuelle bakterier som måtte befinne seg i og rundt spenekoppene. Sammen så bidrar steameren og celletallsregneren til at vi føler større trygghet for at den melka vi sender fra oss, alltid er av beste kvalitet.

Kjell Harald Horpestad driver vanligvis med rundt 50 melkekyr og leverer 367 000 liter melk i året. Han var også en pådriver overfor DeLaval mht. takpris. Hvorfor?

– For oss var det rett og slett et ønske om at deLaval skulle være like gode som konkurrentene. det er viktig for driften vår at vi har full kontroll på

driftsutgiftene. Med takpris på service vet jeg at serviceutgiftene aldri vil overstige det definerte maksimums-beløpet. deLaval viste seg som svært omstillingsdyktige, og jeg tror det er grunnen til at de vil klare seg godt i framtiden også. Servicekorpset til deLaval, kan etter siste oppgradering, koble seg direkte mot VMS’en og gi meg telefonsupport 24 timer i døgnet, 7 dager i uka dersom det trengs et raskt svar på et problem.


eiNar gramstad KJØRER buLKbiL TiL FRaFJoRdMellom majestetiske fjellvegger rundt en dypblå fjord ligger Frafjord.


eiNar gramstad KJØRER buLKbiL TiL FRaFJoRd

det er en regnfull dag på kvalaberg i hillevåg. Jeg hører lyden av lastebiler som sviver på tomgang. 4 bulkbiler lastes flittig med dagens leveranser. inne hos kundetjenesten er det stille, einar gramstad møter meg med et stort smil og et godt håndtrykk.

tekst: May-Linda SchJØLbERG foto: ELiSabETh TØnnESEn

les mer

Mellom majestetiske fjellvegger rundt en dypblå fjord ligger Frafjord.


Gramstad kjører kraftfôr for Felles-kjøpet Rogaland agder på 25. året. han er bosatt på hana og beskriver seg selv som ”byas”.

– dagen starter som regel 05.15 men i dag startet jeg ikke før 07, sier han med et godt smil. han laster effektivt bilen med de ulike kraftfôrslagene som er bestilt denne dagen. – det krever litt fysikk og en skal holde styr på både rekkefølge, dokumenter og fôrprøver. Vi setter oss inn i en ren og ryddig Volvo, Einar børster klærne grundig for støv. – En må holde det rent, ellers blir det fort utrivelig her.

8 km med bakker og svingerdenne dagen skal han kjøre innover mot Frafjord, og det er tydelig at dette er en av Einars favorittstrekninger.

– Jeg kjører i utgangspunktet i hele området til FKRa, men det blir ofte meg som får Forsand, dirdal og Frafjordsturene. Frafjordtunnelen har hjulpet veldig på denne strekningen. den sparer oss for 8 km med bakker og svinger. da turen gikk over Gilja var det flere anledninger vi sto værfast. det kunne være både ras, snøstorm og glatte veier. det rare er at jeg faktisk synes at det var spennende. - den gang hadde jeg mye pågangsmot, nå er pågangsmotet erstattet med erfaring og mer fornuft, sier han med glimt i øyet.

Vi nærmer oss Frafjord, bilen bukter seg stødig nedover dalen, vi kommer ut av tunnelen og foran oss ligger Frafjord. Landskapet er dramatisk, en rekke hus ligger langs en bred elv som bukter seg innover mellom to steile og bratte fjellsider. Skyene henger lavt over fjellene og stemningen er nærmest trolsk.

– bøndene her inne er dyktige og flittige folk, av typen som aldri gir opp. de jobber bare på, og finner løsninger på det som måtte komme, forteller han, tydelig imponert.

Foruten den grønne og gule bulkbilen er det ikke en bil å se, det blir stille i bilen og en kan formelig høre roen og freden som råder i bygda.

alltid kJekt når kraftfôrbilen kommerFørste stopp på veien er hos arne Frafjord. Frafjord Samdrift driver med melk, gris og sau. arne overtok gården fra sine foreldre i 1990.

– Jeg har melket siden jeg var 13 år, og for tre år siden fikk jeg nytt robotfjøs sier han smilende. han er oppvokst i Frafjord og trives godt.

– Mellom de 10-12 bøndene som driver her inne er det en god ånd og et godt naboskap. og så er det alltid kjekt når kraftfôrbilen kommer. Vi er godt fornøyde med Felleskjøpet som leverandør. nå er det blitt så greit, vi har dataen inne i fjoset og bestiller fôret direkte på nettsidene.

han beklager seg litt over været, og insisterer på at vi skal ta en tur inn om sommeren. – da er det fantastisk her. arne Frafjord driver sammen med 5 medbygdinger hytteutleie i Frafjord. hyttene ligger idyllisk plassert like ved sjøkanten i nydelige omgivelser. det er enkelt å la seg friste til en tur inn hit når varmen bare kommer.

naturopplevelser og turgåing er dominerende aktiviteter på dette lille stedet. den krystallklare Frafjordånå er en av norges mest fremgangsrike elver, kjent for prima lakse- og

sjøørretfiske med varierte strekk og utfordrende fiske.

i frafJord er det kultur for å hJelpe hverandreVi kjører videre oppover dalen og stopper hos den nyetablerte bonden Stein ove Molaug. Stein ove driver med sau og gris. han har forpaktet gården fra 2006 og overtok i 2009. – Far drev med sau, men da jeg overtok, virket det spennende å prøve seg på gris. det var noe helt nytt for meg, og jeg har måttet lære meg alt. Jeg bestemte meg for å satse, og fikk satt opp nytt grisehus her. all innredningen i huset er fra Felleskjøpet og den fungerer bra.

Stein-ove jobber som bonde på heltid. han har reist en ny flott enebolig på gården og trives i bygda. – når en skal starte med noe nytt, er det trygt å ha noen å spørre, her er det aldri vanskelig å spørre om råd eller om lån av utstyr. i Frafjord er det kultur for å hjelpe hverandre.

– Så hva gjør dere på fritiden da?

Stein-ove smiler forsiktig og må tenke seg litt om. – Jo vi har jo Fredagsdrøsen, der møtes vi 1 gang i måneden for sosialt drøs. Ellers... det blir mye jobbing ja.

Frafjord har ikke skole, barnehage, butikk eller kirke. – Sentrum for oss blir dirdal og Gilja, men der får vi jo det vi trenger, og det er jo ikke lange veien. han kan fortelle at den 7. februar kom solen til hans plass. – de lenger nede i dalen må nok vente i noen dager til. Jeg bryr meg ikke så mye om det, men det er mange her inne som gleder seg til sola kommer hvert år.

det er forståelig at i den dype dalen med de varme og vennlige menneskene, blir den første vårsolen satt ekstra pris på etter en lang mørk vinter.

bulkbilsjåfør Einar børster av klærne på nytt, og setter seg tilbake i bilen. Kursen settes igjen mot hillevåg, og han gleder seg allerede til neste tur til den fredelige bygda.

”En blir glad i denne jobben. den dagen jeg slutter er det bøndene og plassene jeg besøker jeg kommer til å savne mest.”Einar Gramstad

bil i landskapet: Einar fører den store bilen trygt og drevent innover smale svingete veier


sjåfør og arne frafjord: det er lett å forstå hvorfor sjåførene år etter år scorer høyest på våre kundemålinger, tonen mellom disse to er kameratslig og avslappet.

engelskhuset: i øvre delen av Frafjord- dalen passerer vi det staselige ”Engelskhuset”. huset ble reist i 1896 av en engelsk lord som var sportsfiskerentusiast.

frafjord

Frafjord er en fjordarm av høgsfjorden med omtrent 100 fastboende, ca. 1 times kjøring fra Stavanger. Plassen er et lite stykke uberørt natur som kan by på allsidige turmuligheter.

månafossenher kan du oppleve 92 meter fritt fall. Månafossen er blant fylkets vakreste og mektigste fossefall.

kJærlighetstien, sauafJelletEn praktfull tur over Frafjord-heiene. i årenes løp har folk gått over fjellet for å treffe kjæresten.

frafJordånåden krystallklare Frafjordånå er en av norges mest fremgangsrike elver, kjent for prima lakse- og sjøørretfiske med varierte strekk og utfordrende fiske.

frafJord hytteutleie10 selvbetjente hytter som ligger idyllisk til ved sjøkanten med utsikt over fjorden og fjellene.

frafJord spanyt herlige spaopplevelser i flott natur i Frafjord! her finnes mange forskjellige tilbud.

lenkerhttp://www.frafjord-spa.nohttp://www.frafjord.info

frafjord


tilskuddsfôr FRa FKRaspør oss gjerne dersom du er i tvil eller ønsker veiledning og faglige råd om bruk av ekstra tilskudd.

pluss storfe/sau appetitt Gjerne utfôret i Microfeeder.

plus vm-blokk til storfe, sau eller hest Komplett tilskudd i bøtte.

pluss mg-rik Kan brukes ved beiteslipp. høyt innhold av magnesium kan forebygge graskrampe.

saltslikkesteinerGrå: StorfeRød: Storfe og sau i områder med lite kobber.hvit: Sau

pluss storfe pellets/ pulver allsidig tilskuddsfôr til storfe og geit.

pluss sau pellets/pulver allsidig tilskuddsfôr til sau uten tilsatt kobber.

pluss multivitamin flytende allsidig vitamintilskudd til fjørfe. blandes i drikkevannet.

pluss pontus Til lam.

pluss rustik Til kalv.

konneCt kavat Til kalv.Spesielt tilpasset mål om høy tilvekst.

pluss faktor Til smågris.Kan gis alene eller som tillegg om purka melker lite.

melke-erstatningermineraltilskuddbeite


tilskuddsfôr FRa FKRa

pluss sinkuKan virke forebyggende mot melkefeber, jurbetennelse og graskrampe.

pluss energibalanse tørrKan virke forebyggende mot ketose.

pluss e-vitamin med selen og biotinPositiv for fruktbarhet og immunforsvar. biotin forebygger klauvproblemer. Kan brukes til storfe, sau, svin og hest.

pluss diakur og pluss unikurTil forebygging og behand-ling av diaré hos kalv.

pluss avvenningstorv Forebygger avvenningsdiaré på smågris.

pluss JerntilskuddFinnes både flytende, tørr, i pastaform og tilsatt i smågristorv.

Kan blandes i fullfôr eller strøs på grovfôret.

pluss fullfôr total når rasjonen består av mye ferdig kraftfôr og eventuelt minde mengder alternative fôrmidler.

pluss fullfôr na-redusert når rasjonen inneholder mye brød og/eller myse.

pluss fullfôr mg-rik Til bruk før kyrne skal på beite, eller når en har surfôr med høyt kaliuminnhold.

pluss fullfôr konsentrat når rasjonen inneholder ulike alternative fôrmidler.

pluss fullfôr ekstra Ved behov for ekstra tilsetninger.

natura minovit drøv

natura minovit sau

Faglige råd for veiledning av bruk og avdekking av nødvendighet av ekstra tilskudd.

Spør oss gjerne dersom du er i tvil eller ønsker veiledning.

sykdoms-forebygging

fôrtilskudd i storsekk

økologisk tilskuddsfôr


hos Terje Moi går produksjonen i riktig retning.


erje Moi fra Pollestad i Kleppe tok i mot oss i slaktekylling-huset. innenfor smitteslusen

var det 19 800 slakteklare kyllinger. i løpet av året er det 120 000 slakte-kyllinger innom huset.

god oppfølgingMaria Risdal og Svein Kjetil Litlehamar, henholdsvis fagleder og salgs-konsulent på fjørfe, har sammen med andre i FKRa-systemet gjort flere grep for å få produksjonen på rett kurs etter et 2011 som var preget av ulike utfordringer i slaktekyllingnæringen.

– aviagen, avlsselskapet på slakte-kylling, har vært involvert i prosessen for å forbedre kraftfôret i perioden med lav tilvekst, forteller Litlehamar.

Moi er godt fornøyd med oppfølg-ingen han får fra FKRa.

– uten rådgiverne hadde vi slitt alle og enhver. Kontakten med FKRa er gull verdt. det føles trygt å ha et stabilt fôrfirma å forholde seg til som tar dette med fôrutvikling seriøst.

fokus på tråputerMaria Risdal har ansvar for å følge opp felttester, og driver utstrakt møte-

virksomhet med blant andre Felleskjøpet Fôrutvikling, Felleskjøpet agri og nortura i tillegg til besøk hos kunder. Svein Kjetil Litlehamar har lite kontortid. dagene hans går stort sett med til å besøke kunder.

– Vi er bindeleddet mellom produsent, fabrikk og optimering, forteller Litlehamar.

Særlig tråputeskader har hatt økt fokus i det siste. det er fuktig strø som er den store synderen.

– her er det mange faktorer som spiller inn, bl.a. temperatur, luft-fuktighet, vannspill, lys, håndtering av strøet og kraftfôr. Tørt og fint strø gir lav tråputescore og større tilvekst. Fuktig strø kan derimot føre til alvorlige sviskader, sier han.

Terje Moi nikker.

– Man får igjen for å holde det varmt legger han til. Energi er fortsatt billigere enn kjøtt.

ta kontakt i tidedet er viktig at produsentene tar kontakt med oss når de møter utfordringer. desto flere som gir

beskjed, desto lettere er det å skjønne omfanget av et eventuelt problem og finne ut hvordan det kan løses, sier han.

Men hvorfor er det ikke enda flere som henvender seg til rådgiverne?

– når innsettet bare varer i fire uker, er det kanskje lett å tenke ”nå er det snart slutt, er det vits å gjøre noe med problemene?” sier Moi. han liker å vite at rådgiverne hans aldri er lengre unna enn en telefon. og han tør å ta den, det har lønt seg før.

dedikertTerje Moi har en konsesjon på 120 000 slaktekyllinger fordelt på 6-7 innsett i et 1000 m2 hus. han bruker mye tid med dyrene for å få det beste ut av driften.

god støtteJeg kan si mye om fôret basert på hvordan det lukter, ser ut og fungerer i huset. Men jeg aner jo ikke hva det inneholder. derfor er det godt å ha flinke fagfolk å støtte seg til, sier slaktekyllingprodusent Terje Moi. han er også leder av Kjøttringen Rogaland.

eN rådgivers hVERdaG

fkras fagfolk er mye ute hos kunder. maria risdal og svein kjetil litlehamar var på gardsbesøk hos slakekyllingprodusent terje moi.

tekst: MaRia RiSdaL, SiLJE hERGET foto: ToMMy ELLinGSEn

En dag på jobb blant egg og kyllinger

T

hos kunden: God stemning i kyllinghuset til Terje Moi.


milJøet i kyllinghuset Som produsent er det flere små grep man kan gjøre for å forbedre fôrforbruket. Et optimalt miljø med tanke på temperatur, luftfuktighet og ventilasjon vil alltid bidra positivt til produksjonsresultatene.

de første dagene i innsettet er det viktig å gjøre fôret lett tilgjengelig for kyllingene ved å overfylle fôrskålene og fôre på papir. Ved å sørge for en god tilvekst første uken vil alle forutsetninger være tilstede for et godt utviklet tarmsystem og en god utnyttelse av fôret resten av innsettet. Ved overgang til Kylling 2 kan man vurdere å benytte måltidsfôring som et verktøy for å oppnå et optimalt fôrforbruk.

næringssammensetning Våre optimerere vil til enhver tid lage kraftfôrblandinger som samsvarer med tilbakemeldinger vi får fra markedet, tilgang på råvarer og grenseverdier for optimal nærings-sammensetning.

Felleskjøpet Rogaland agder har fokus på forskning og utvikling og vil til enhver tid strebe for å være oppdaterte på nye og anvendelige

forsøksresultater i inn- og utland.

energiEnergien i kraftfôr kommer hoved-sakelig fra fett og fra korn i form av stivelse.

Fjørfe spiser hovedsakelig for å dekke energibehovet sitt. Et økt energinivå i kraftfôret kan dermed gi et redusert fôrforbruk. Ved en endring i energi-innhold vil andre næringsparametere, f.eks. protein, bli justert for at kyllingene til enhver tid skal få i seg det de har behov for.

Et høyt innhold av energi i kraftfôret betyr som oftest et høyere innhold av fett enn ved et lavere energiinnhold. i de første dagene av slaktekyllingens liv er ikke tarmsystemet fullstendig utviklet, og evnen til å fordøye fett er ikke like god som ved et senere tidspunkt. KRoMaT Kylling 1 har derfor et lavere fettinnhold enn KRoMaT Kylling 2.

Sammensetningen av fettet er av betydning fordi kyllingene har et behov for en spesifikk fettsyre, linolsyre. dette har FKRa fokus på slik at innholdet i kraftfôret er tilstrekkelig.

proteinProtein er nødvendig for å bygge muskler. Musklene består av protein, som igjen er satt sammen av ulike aminosyrer.

FKRa har som mål at kraftfôrets proteinsammensetning, med andre ord aminosyresammensetning, er så lik kyllingens egen proteinsammen-setning (musklene) som mulig ut i fra de råvarene vi har tilgang på.

En optimal proteinsammensetning i kombinasjon med en god proteinfor-døyelighet gir bedre utnyttelse av proteinet i kraftfôret og forbedret tilvekst.

vitaminer og mineralerinnholdet av vitaminer og mineraler i FKRa kraftfôr er bestemt ut ifra grenseverdier som finnes i blant annet lovverket. i kraftfôret blir det tilsatt vitaminer i tilstrekkelig mengde for å kunne være sikre på at dyrene til enhver tid får i seg nok.

kvalitetssikringFelleskjøpet Rogaland agder representerer begynnelsen på en verdikjede som ender opp som mat. Vi kvalitetssikrer vårt kraftfôr ved

dEn SToRE forskjelleN!slaktekylling er en 100 % kraftfôrbasert produksjon. kraftfôrets sammen-setning og produksjonsmåte er derfor viktig for et kostnadseffektivt fôrforbruk til slaktekylling.

felleskjøpet rogaland agder har som mål å gi våre kyllingprodusenter gode produksjonsresultater og den beste produksjonsøkonomien. her er det viktig at både produsent og fkra spiller på samme lag slik at praktiske tilbakemeldinger kan bli omgjort til enda bedre fôrkonsept.

tekst: MaRia RiSdaL foto: annE LiSE noRhEiM


analyser av råvareparti og ferdig kraftfôr på eget laboratorium.

Ved produksjon av kraftfôr blir arbeids- og forbedringsverktøyet TPM benyttet for å effektivisere og kvalitetssikre driften og produksjonen av kraftfôr.

Vi har et tett samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling som har spisskompetanse på ernæring til bl.a. fjørfe. FKF bidrar med sin ekspertise ved planlegging av forsøk, tolking av forsøksresultater og ved generell utvikling av fôret slik at vi utnytter mulighetene vi har med dagens teknologi og råvaresituasjon slik at fôret til enhver tid skal gi gode produksjonsresultater.

konkretiseringFôrforbruk:2,20 kg fôr/kg slakt * 3,97 kr/kg fôr1

= 8,73 kr per kylling= 1 047 600 kr/konsesjon2,10 kg fôr/kg slakt * 3,97 kg/kg fôr1

= 8,34 kr per kylling= 1 000 440 kr/konsesjon

1Prisen er snittpris for et innsett med februarpriser.Differanse: 47 160 kr per år.

aminosyre karbon

aminosyre oksygen

muskelaminosyre nitrogen

aminosyre hydrogen

aminosyre svovel

protein

protein

aminosyre


Tilskuddsfôr bidrar til å redusere melkefebersindre årsvoll (35) er 15. generasjon som driver gården som har vært i familiens eie siden 1607. over lengre tid hadde sindre problemer med melkefeber i besetningen. etter en gjennomgang anbefalte vår konsulent ham å gi pluss sinku og grovfôr med grovere struktur til kyrne før kalving. etter dette har han ikke hatt et eneste tilfelle av melkefeber. vi ville vite mer!


feberfritt: Sindre Årsvoll er lettet for å ha blitt kvitt melkefeber i besetningen. han og salgskonsulent ingrid Ropeid har stor tro på at Pluss Sinku bidrar til å unngå problemet.


riften baserer seg på 40 årskyr med en samlet melkeproduksjon på

400 tusen liter. i tillegg har han kvigeoppdrett til rekruttering. Sindre har hatt en utfordring med at flere kyr har fått melkefeber. Melkefeber oppstår fordi innholdet av kalsium i blodet blir for lavt rett etter kalving. Typiske symptomer er dårlig matlyst, lav kroppstemperatur, ustøhet, skjelving og lammelser. i mange tilfeller klarer ikke kua reise seg. Rask behandling med kalsiuminjeksjon må til for at kua skal komme seg. noen ganger må kua behandles flere ganger av veterinær.

– Når startet dine problemer med melkefeber?

– Jeg bygde ny driftsbygning i 2008. her går kyrne fritt og melkes i melkerobot. Jeg fortsatte med det samme fôringsregimet som i det gamle fjøset. og her hadde jeg ikke de samme problemene med melkefeber. nå har jeg en egen avdeling for sinkyr og kviger som skal kalve og har derfor muligheten til å fôre disse individuelt.

i ettertid ser jeg at jeg godt kunne tenkt meg flere avdelinger for å kunne følge opp dyr som krever det. i sinkuavdelingen får dyra et grovfôr som er svakere gjødslet og med grovere struktur enn melkekyrnes grovfôr.

ingrid Ropeid, salgskonsulent storfe og ansvarlig for tilskuddsfôr i FKRa, skyter inn: – En av de vanligste grunnene til melkefeber kan være høyt innhold av kalium i grovfôret. Paradokset er at det er nødvendig å gjødsle med kalium for planten sin del, men at for mye hindrer kuas opptak av magnesium. Pluss Sinku er et pelletert tilskuddsfôr som består av vitaminer og mineraler tilpasset kyr som nærmer seg kalving. Pluss Sinku inneholder lite kalsium og mye magnesium som stimulerer kua til å ta kalsium fra kroppsreserver og i den forbindelse kunne forebygge melkefeber. hensikten er å få en god start på kyrne etter kalving. dette er ikke et stort produkt for FKRa, men det kompletterer sortimentet vårt.

skJult melkefeberMer enn 50 % av kyrne i en besetning

kan ha såkalt skjult melkefeber med nedsatte kroppsfunksjoner og ytelse grunnet lavt innhold av kalsium i blodet. denne typen melkefeber oppdages sjelden da kyrne ikke får de karakteristiske lammelsene som ved akutt melkefeber. Kyr som har hatt melkefeber, både akutt og skjult, er mer utsatte for andre produksjons-sykdommer som mastitt, løpedreining, tilbakeholdt etterbyrd og ketose. det er derfor viktig å ha en god strategi på sinkufôringa selv om en ikke har hatt mange tilfeller av akutt melkefeber.

Sindre følger opp: – disse kyrne er toppidrettsutøvere, og de har store krav til omgivelsene og behandlingen for å yte maksimalt. Å gi litt tilskuddsfôr er bare litt ekstraarbeid som kan gi mye igjen. Ekstra tilskudd før kalving gir kua en bedre start med tanke på lettere kalvinger og et bedret immunforsvar. det gir også mer robuste kalver ved fødsel. – Jeg følger opp hver ku individuelt og gir også litt Pluss Storfe i roboten slik at jeg er sikker på at alle dyra får nok tilskudd selv etter kalving.– Pluss Sinku inneholder lite salt og

les mer

D


• Grovfôr med lavt kaliuminnhold i sinperioden (seint høsta, høy, halm)• Rasjon med lavt innhold av kalsium og høyt innhold av magnesium de siste ukene før kalving – Pluss Sinku• Lav kation/aniondifferanse (Kad) i perioden før kalving• unngå at kyrne er for feite ved kalving• Tilførsel av lettløselig kalsium like før og etter kalving – f.eks bovikalc

Pluss Sinku er et tilskuddfôr tilpasset tida før kalving. det lave innholdet av kalsium og høye innholdet av magnesium stimulerer til økt utskillelse av kalsium fra kuas kroppsreserver. Samtidig inneholder tilskuddet mye E-vitamin, sink og selen. dette kan forebygge melkefeber, mastitt og graskrampe.

Pluss tilskuddsfôr skal alltid brukes når det ikke gis kraftfôr, når det brukes kornråvare uten tilsatte mineraler og vitaminer, og når det benyttes alternative råvarer i rasjonen.

pluss sinku

pluss tilskuddsfôr

tiltak for å forebygge melkefeber

kan virke forebyggende mot jurødem. Særlig hos yngre kyr, poengterer ingrid. – høyt innhold av magnesium, E-vitamin, sink og selen vil kunne forebygge graskrampe og mastitt. Samtidig vil det også sikre en god kvalitet på råmelka til kalven. du kan derfor gi tilskuddet til både kviger og sinkyr før kalving, og i rett mengde vil begge gruppene ha stor nytte av det.

fokus på avlSindre jobber svært metodisk med avl. han sverger til norsk rødt fe på grunn av rasens sunnhet, helse og fruktbarhet. han etterstreber gode og sterke eksteriør, og er også svært nøye med å velge okser med egenskapene han er ute etter til besetningen. han sørger for å forsterke gode melkekyr

og forbedre besetningen gjennom avl. Gårdschampion er Tordis som har en energikorrigert personlig rekord på 15 tusen liter ett år!

Far til Sindre begynte med kyr da han var 14 og har vært en viktig læremester. Sindre diskuterte avl, egenskaper, fôring, produksjon og forventede resultater med faren opp gjennom hele barndommen og ungdommen.

fremdeles får hver enkelt ku navnnavnerekkene bygger på de to første bokstavene i navnet til mora. og at slektsleddene er mange, blir tydelig da Sindre peker på ei ku som ligger og hjorter. Tipp-tipp-tippoldemor til den

kua hadde far i fjøset i 1969!

På vei ut av fjøset sier Sindre med ettertrykk: – du aner ikke hvilken glede det er å ikke ha melkefeber i besetningen! nå har jeg vært fri for problemet etter at vi la om sinkufôringa, og jeg krysser fingrene for at det skal fortsette slik! han er stadig i fjøset og ser etter trivsels-tegnene; at kyrne spiser og hjorter, at de er reine rundt nesen og at ørene ikke henger. – du vet, du er nesten ikke bonde hvis du ikke tar kveldsrunden og sjekker trivselen, smiler Sindre.


Målet med intensiv fôring av kvige-kalvene er store og robuste kviger som kalver etter 22 til 24 måneder. Er kalvingsalderen høyere, koster dette mer i form av lengre oppstalling og mer vedlikeholdsfôr. Spørsmålet er hva som gir god tilvekst?

unngå helseproblemerRåmelk og kvaliteten på råmelka har størst betydning for kalvens helse. opptaket av immunstoffer fra råmelka avtar gradvis etter fødselen. derfor er det svært viktig at kalven får råmelk så snart som mulig. helst innen to timer. husk at mineral- og vitamindekningen i sinkuperioden påvirker råmelks-kvaliteten. bruk f.eks Pluss Sinku for å sikre dette.

diaré er ett av de største problemenehar kalvene først fått diaré, er det viktig å unngå for stort væsketap. Pluss diakur og Pluss unikur er førsteklasses produkter for å gjenopprette væskebalansen ved diaré. Produktene kan blandes direkte i melk og kan brukes både forebyggende og til behandling av mildere form for diaré.

melkeerstatning eller helmelk?Etter råmelksperioden må man velge strategi for melkefôringa. For mange er evnen til å fylle melkekvoten avgjørende. Melkeerstatning vil lønne seg dersom man ikke fyller kvoten eller får fullt betalt for den melka som ellers hadde gått til kalvene. Erfaring viser at melkeerstatning ofte får

kalvene til å ta opp kraftfôr og grovfôr raskere. dette gir tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonene.

pluss rustik og konneCt kavat er to melkeerstatninger av høy kvalitetbegge har lavt innhold av aske og kan derfor blandes sterkt (15 %) for å gi god tilvekst. de er lette å blande ut, selv i kaldt vann. de passer utmerket til automatfôring fordi blandingene er stabile og ikke fører til avleiringer i slanger eller beholdere.

konneCt kavat – spesielt utviklet for å gi optimal tilvekst på kvigekalverMålet er en stor kvige som ikke er feit. Konnect Kavat har høyt proteinnivå for lettere å oppnå dette. Samtidig er blandingen også laget for å stimulere til høyere kraftfôropptak.

kalven bør ha tilgang til kraftfôr allerede første leveukadette sikrer tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen. En generell regel er at kalven kan avvennes fra melk når den eter 1 kg kraftfôr pr. dag, 3 dager på rad. Tilgang på rent vann og renhold av fôrkrybber er svært viktig for at kalvene skal ta opp kraftfôret!

fkra har tre typer kalvefôr med litt ulike bruksområder:

FORMEL Mysli Start har svært god smakelighet og gir

tidlig kraftfôropptak. har en grovere struktur enn pelletert fôr. Gir en grovfôrstruktur som har en skureeffekt på vomveggen.

FORMEL KalvPelletert kalvefôr tilsatt spesielt smakelige råvarer og smaksstoff for å stimulere tidlig opptak av kraftfôr.

FK Kalv Appetitthar samme, gode smakelighet som FoRMEL Kalv. blir brukt når kalven har god appetitt på kraftfôr og derfor antydning til diaré.

introduksJon av formel til voksne drøvtyggereEtter 10 til 12 uker vil drøvtygger-funksjonene være godt i gang, og man kan gradvis gå over til en kraftfôrblanding beregnet på voksne drøvtyggere. Vanligvis fungerer det godt å gå over til det samme fôret som kyrne (FoRMEL Elite) eller oksene (FoRMEL biff) får.

det beste grovfôret til kalv er tørt og fint høy av god hygienisk kvalitetintrodusér det gjerne når kalvene er to-tre uker gamle, for kalvene har liten nytte av grovfôr før de tygger drøv. Grunnen er at grovfôret har lav fordøyelse, gir lite energi til tilvekst og tar stor plass i magen. Studier viser helt klart at det er kraftfôret som utvikler vomma. Grovfôret bidrar til å ”skure” vomveggen slik at opptaket av næringsstoffer blir bra.

kalveoppdrettet blir stadig viktigere FoR Å PRoduSERE hoLdbaRE KyR MEd hØyERE yTELSEdersom tilveksten på kvigekalvene de første 6 månedene økes med 250 til 300 gram pr. dag, oppnår man mellom 1,3 og 2,3 liter melk pr. ku i første laktasjon. dette tilsvarer en økt avdrått på over 500 liter pr. førstekalvsku!

tekst: inGRid RoPEid oG bJØRn RaGnaR baSTianSEn foto: annE LiSE noRhEiM


Kjøttproduksjon på okse

ulike raser, ulike egenskaper Valg av rase bør gjøres ut fra gårdens arealgrunnlag, tilgang på grovfôr, bygningsmasse, tilgang på dyr og alder/vekt ved slakt. Seint slaktemodne/tunge kjøttferaser som Limousin, charolais og Simmental tåler sterkere fôring uten stor fare for fettrekk. Lette kjøttferaser som hereford og angus, og melkerasene (nRF og holstein) starter tidligere fettavleiring, særlig dersom rasjonen inneholder for mye raske karbohy-drater. Tunge raser egner seg bedre til intensiv fôring med kraftfôr. i tillegg bør man ta stilling til om ønsket er ei rein kjøttlinje (kjøttraser) eller om oksene er en del av melkedrifta (nRF og holstein).

fôringsstrategi Velg fôringsstrategi i forkant. Ta utgangspunkt i disponibelt grovfôr (egenprodusert/innkjøpt) før du velger prosentandel kraftfôr i rasjonen. nyere forskning utført ved uMb har vist at okser har et enormt potensial når det

gjelder utnytting av godt grovfôr til tilvekst.

dyra i forsøket ble fôra etter appetitt på surfôr og fikk samme mengde kraftfôr. Man ser at effekten av kraftfôr øker når energi og protein i grovfôret avtar. valg av kraftfôrGrovfôranalyse er et godt utgangs-punkt for å velge rett kraftfôrsort.

FORMEL Biff KompaktFoRMEL biff Kompakt er et energi- og proteinrikt kraftfôr. Gir gode resultater på tilvekst og lite fettrekk på de lette kjøttrasene og okser av melkerase. anbefalte kraftfôrmengder er 1-3 kg/dyr/dag. blandingen gir vitamin- og mineraldekning allerede ved 1,5 kg.

FORMEL BiffFoRMEL biff er sammensatt slik at man kan bruke opp mot 5-6 kg/dyr/dag. Vitamin- og mineraldekning oppnås ved bruk av ca 2,5 kg/dyr/dag. Passer bra til alle raser.

FORMEL Biff IntensivFoRMEL biff intensiv er en fiberrik kraftfôrblanding til intensiv oppfôring av okser. dette er også en blanding som passer inn dersom man har lite grovfôr. anbefales spesielt til dyr som får mer enn 5 kg/dag. Passer best til tunge kjøttferaser og nRF.

kalven er nøkkelen til suksessdet er viktig at kalven får en god start. den bør ha en daglig tilvekst på minst 6-700 g/dag frem til 3 mnd. alder. Sett en plan for både slaktevekt og alder. Mulig slaktealder for tunge raser ved 700 kg slaktevekt ved bruk av grovfôr på ca 0,9 FEm:• 14 mnd. Limousin• 16 mnd. charolais• 18 mnd. SimmentalMulig levendevekt ved 14 mnd. slaktealder for lette raser:• 550 kg hereford/angus (280 kg slaktevekt)• 580 kg nRF (290 kg slaktevekt)

mangel på storfekjøtt har hatt mye fokus i det siste. det ropes etter flere slakt av god kvalitet.

tekst: MaRTE JohannESSEn foto: annE LiSE noRhEiM

– riktige valg gir økt løNNsomhet


Kjøttproduksjon på okse

fôrplan til okser med ulik intensitet i produksJonenTilgang og kvalitet på grovfôret er basis for framfôring av okser. Ved tilgang på rikelig med dyr, men begrenset tilgang på fôr og plass, kan det lønne seg å kjøre et intensivt fôringsopplegg.

Figur 1 og 2 viser en grafisk framstilling av hva man kan forvente av daglig tilvekst ut fra valg av kraftfôrsort,

mengde tildelt og ikke minst ulik grovfôrkvalitet. Figur 1 viser resultat for lette kjøttferaser/nRF, mens figur 2 tar for seg de tunge kjøttferasene. Med jevne mellomrom bør en sjekke at dyra holder jevn tilvekst.Fôringsstrategi virker inn på økonomien i drifta. Eksemplene under har kun tatt for seg det rent fôrings-messige. i tillegg kommer faktorer som innkjøp av kalv og utnytting av

bygningsmasse. begge eksemplene har utgangspunkt i nRF-okser slaktet på 600 kg levendevekt. Startvekt på oksene er 150 kg. Middels hausta grovfôr. antatt pris på grovfôr er 3,50 kr pr. FEm. Startdato på oksene er satt til 11.11.11

kontakt gjerne en av våre rådgivere på storfe dersom du ønsker hjelp til fôring av dine kjøttfeslakt.

FoRMEL biff intensiv 5-8 kg økende. beregnet slaktedato: 2/11.12Gjennomsnittlig grovfôropptak: 2,7 kg TS/dag. Gjennomsnittlig tilvekst: 1,20 kg/dag.

Økonomiske beregninger pr. okse.brukt grovfôr: 872 FEm 3051 krbrukt kraftfôr: 2032 kg 6198 krSuM 9248 kr

FoRMEL biff Kompakt 3 kg flatt hele oppdrettet. beregnet slaktedato: 30/10.12Gjennomsnittlig grovfôropptak: 4,91 kg TS/dag Gjennomsnittlig tilvekst: 1,28 kg/dag

Økonomiske beregninger pr. okse.brukt grovfôr: 1490 FEm 5216 krbrukt kraftfôr: 1059 kg 3399 kr SuM 8615 kr

eksempel 1 eksempel 2

400

600

800

1000

1200

1400

1600

0 1 2 3 4formel biff kompakt formel biff

kg kraftfôr

figur 1: riktig mengde kraftfôr til nrf/lette raser ved ulike grovfôrkvaliteter og tilvekst.

gram

per

dag

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

0 1 2 3 4 5 6 7formel biff kompakt formel biff formel biff intensiv

kg kraftfôr

figur 2: riktig mengde kraftfôr til tunge kjøttferaser ved ulike grovfôrkvaliteter og tilvekst.

gram

per

dag

0,97 fem 0,91 fem 0,86 fem 0,80 fem 0,74 fem


Firmahesten

nå er det hoppla for alle pengene. den mørkebrune hesten strener uanstrengt nedover tunet.– dette synes vi er veldig spennende. Vi er en sammensatt gjeng der noen er helt ferske, mens andre har god kjennskap til hest, sier konsulent Marte Johannessen, som selv har drevet på med hest noen år.

viser gode takterde hadde snakket om det lenge. under Forus open var det noen som satte spaden i jorda og sa at nå får det være nok snakk. de to hestevante karene cato horpestad og anstein Strand fikk i oppdrag å skaffe en hest med bra potensiale og tok utfordringen på strak arm. noen måneder senere ankom den vakre og høyreiste skapningen fra Østlandet. – Vi håper jo at Merci L’Etoile kan vise seg å være en vinner. han viser allerede gode takter, så vi er ved godt

mot, sier Johannessen.hun understreker at hestekjøpet er mest for løye og at det sosiale står i sentrum. det blir jo noen samlinger gjennom året.– Vi håper jo også at dette kan være et bidrag til rekrutteringen til sporten, slår hun fast.

headhuntet til oppdraget andelslaget består av 20 andeler, som igjen er splittet opp i 30 - 35 andeler. Rune Wiig på orre har fått det prestisjetunge oppdraget med å foredle hesten til en vinner.– Vi har headhuntet Rune til dette oppdraget. han har lang erfaring, er en veldig dyktig trener og han bruker fôret vårt. Vi har stor tro på at dette blir en suksess, humrer hun.

små marginer – Vi får nå se, supplerer Rune. han er avmålt optimistisk. Vallaken er

av brukbar stamme og viser riktignok gode takter, men først må han få gå kvalifiseringsløp. – det kan absolutt gå bra, det er jo det vi legger opp til, sier han. Rune Wiig har erfaring nok til å mene. han har alltid drevet med hest og har selv for øyeblikket 20 hester i drift. de fleste går løp. det krever stort fokus å jobbe med toppidrettsutøvere. Rune har derfor to fast ansatte.

– Hva er de kritiske suksessfaktorene?

– det er en kombinasjon av avl, en dyktig trener og et godt og energirikt fôr. Marginene er små på toppen, sier Marte Johannessen. hun innrømmer at hun er spent på hvordan Merci L’Etoile kommer til å utvikle seg fremover. det skal i alle fall ikke stå på fôret.

like før jul gikk en gjeng ansatte fra fkra sammen om et hestekjøp. om den nyankomne vallaken blir forus sin nye premieplukker, gjenstår å se. i mellomtiden ser treåringen merci l’etoile ut til å finne seg godt til rette på gården hos rune Wiig på orre.

tekst: ØySTEin bJØRhEiM foto: ToMMy ELLinGSEn

dette spiser hesten • høy av god kvalitet• champion Energi• champion Komplett

fôrplan

hestehviskeren: Firmahesten Merci L’Etoile ser ut til å stortrives hos den erfarne hestetreneren Rune Wiig på orre.


de første 7-8 månedene av drektigheten skal hoppa fôres som vanlig. det er først de siste tre, fire måneder før følling at det meste av fostertilveksten skjer. Morens opptak og tilgang på næringsstoffer er derfor avgjørende i den perioden.Råmelkskvaliteten påvirkes positivt gjennom korrekt fôring av hoppa. Råmelkskvaliteten er svært avgjørende for føllets sunnhet i lang tid framover. det er en utbredt misforståelse at hoppa fôres ekstra så snart hun er konstatert drektig. dette resulterer ofte i hopper som er for feite ved følling, noe som er lite gunstig med tanke på både fôringsrelaterte sjukdommer, men også føllings-vansker. i tillegg har hoppa sjelden behov for ekstra proteiner som avlsfôr tilfører i den perioden.

økt behov for energi og proteinderimot vil behovet for energi og protein øke betraktelig siste tre, fire måneder før følling. behovsøkningen gjelder også for enkelte mineraler. det må i denne tiden passes på at hoppas behov gjenspeiles i den fôrrasjonen hun har tilgang på. Man kan selv kontrollere at hoppa får nok tilgang på energi og protein.

hoppas vedlikeholdsbehov: 0,8 feh pr 100 kg hestEi hoppe på 500 kg har et vedlikeholdsbehov på 4 FEh.Ei drektig hoppe i 11. måned vil ha et behov for FEh på: 4 * 1,3 = 5,2 Fehdet er ikke tatt høyde for at hoppa får noen form for trening.

hoppas vedlikeholdsbehov for protein: 80 gram fordøyelig råprotein pr fehFor hesten på 500 kg vil det tilsvare 320 gram.Samme hesten vil i 11. drektighetsmåned ha et proteinbehov på 416 gram.For å sikre proteintilførselen i slutten, bør man endre til chaMPion oppdrett som er kraftfôr beregnet for avlshopper og som dekker behovet for økt energi og protein. dette fôret kan også nyttes gjennom laktasjonen, samt til føll og unghest. champion oppdrett har også korrekt balanse i forhold til de vitaminer og mineraler som er viktige for den høydrektige/lakterende hoppa. Mengde kraftfôr/bruk av kraftfôr balanseres med basis i innholdet i det grovfôr man har tilgjengelig. dersom man ikke fôrer kraftfôr i stor nok mengde, anbefaler vi å bruke av PLuSS Multitilskudd. analyse av grovfôret bør foreligge når man skal fôre den høydrektige hoppa, slik at hun får en balansert rasjon.

topphesteN formes i MoRS LiV

hoppas fôrrasjon og tilgang på næringsstoffer er avgjørende for føllet lenge før det blir født. kanskje er det her framtidens topphester skilles ut?

tekst: MaRTE JohannESSEn foto: annE LiSE noRhEiM

avlshoppe, 500 kg grovfôrkvalitet h4 grovfôr champ. oppdrett havre/betfiber

drektig hoppe (8-11 mnd) 8 kg høy 2,8 kg

Lakterende hoppe (2 mnd) 8 kg høy 3 kg 3 kg


avlshoppe, 500 kg grovfôrkvalitet h2 grovfôr champ. oppdrett havre/betfiber

drektig hoppe (8-11 mnd) 8 kg høy 2 kg



eksempel på fôring av avlshoppa


formel eNergi basis SuPPLERER formel eNergi


høyt grovfôropptak gir muligheter for å redusere kraftfôrmengden. Ved reduserte kraftfôrmengder kan det være en utfordring å balansere rasjonen og utfylle grovfôret. ofte vil for lite eller for mye lettfordøyelig stivelse være en begrensende faktor for optimal mikrobeproduksjon i vomma og mer melk i tanken.

FoRMEL Energi basis gir høytytende besetninger med høyt grovfôropptak et bedre valg til en hyggelig pris. FoRMEL Energi basis har også rett energi og proteinnivå og andre nødvendige byggesteiner slik at kua kan produsere mye mjølk og ha god helse.

formel energi basis:• beregnet på høyt grovfôropptak, over 10 kg ts pr. dag – Erfaringer tyder på at FoRMEL Energi basis også kan brukes med mer moderat grovfôropptak dersom det er nok struktur• FoRMEL Energi basis leveres i tre varianter: 90 Låg, 80 nøytral og 70 høg – Velg den som passer til grovfôret ditt• Gi maks 12 - 14 kg til kyr i tidlig laktasjon• Gir lettfordøyelig stivelse til vommikrober selv med moderate kraftfôrmengder• Stor fordel med mange kraftfôrtil- delinger

hvis det blir for mye lettløselig stivelse, vil vomma bli sur og fôrutnyttelsen dårlig. Tegn på dette er blaut gjødsel, lavere fettprosent, redusert appetitt og sløve dyr. over tid kan sur vom også gi forfangenhet, hovne haser og hoven kronrand.

For å lykkes med FoRMEL Energi basis er det nødvendig med høyt grovfôr-opptak, nok struktur og at kraftfôret blir delt opp i flere fôringer.

moderat grovfôropptak betyr større kraftfôrmengder for å produsere mye mJølkderfor er FoRMEL Energi et meget godt alternativ. blandingen er rik på vombestandig stivelse og har mindre lettfordøyelig stivelse. dette gjør at kua tåler flere kilo kraftfôr før vomma blir sur og møkka blaut.

FoRMEL Energi kan med fordel brukes dersom en har relativt få kraftfôrtilde-linger og gir store kraftfôrmengder (over 3-4 kg) pr. fôring. FoRMEL Energi har også høyt energi- og protein-innhold som i tillegg til høy ytelse også sørger for høy protein- og fettprosent i mjølka.

formel energi:• Leveres i variantene 90 Låg, 80 nøytral og 70 høg – Velg den som passer til grovfôret ditt• Gi opp til 15 - 16 kg kraftfôr til kyr tidlig i laktasjonen• FoRMEL Energi sikrer godt vommiljø på store kraftfôrmengder• inneholder mye vombestandig stivelse som er med og sikrer energitilførsel og proteinprosent• FoRMEL Energi gir fastere møkk enn FoRMEL Energi basis

hva skal man velge?hovedforskjellen mellom FoRMEL Energi og FoRMEL Energi basis er altså stivelseskilden. FoRMEL Energi har svært høy andel vombestandig stivelse som sikrer energiopptak og vommiljø.

FoRMEL Energi basis inneholder mer lettløselig stivelse som sikrer energi til vommikrobene og dermed utnytter vommas kapasitet selv ved moderate kraftfôrmengder. hva du skal velge, er derfor avhengig av grovfôropptaket, kraftfôrmengder, struktur og fôringsregime.

høyt grovfôropptak oppnås når fôret er smakelig og kyrne eter effektivtGod gjæringskvalitet er viktig for smakelighet og nedbrytinga i vomma. det er også viktig for å unngå at kyrne bruker mye tid på å sortere fôret. Godt management vil gi høyere fôropptak. de som bruker mye tid på fôrbrettet, får ofte betalt i form av mer mjølk, friskere dyr og bedre fruktbarhet.

Sørg for å sope fôret inntil kyrne og aksepter at det blir en del fôrrester som må sopes ned til sinkyr eller ungdyr. Ta kontakt med din lokale salgskonsulent fra Felleskjøpet, dersom du ønsker råd for å øke mjølkeproduksjonen.formel eNergi basis

SuPPLERER formel eNergi

• Relativt tidlig slått• alltid nytt og frisk gras tilgjengelig på fôrbrettet• God gjæringskvalitet og smakelig grovfôr• Kutta fôr• God management i fjøset: – Sop bort fôrrester – Sop grovfôret mot kyrne så de får tak i det – Godt lys, frisk luft og nok vann er undervurdert!

slik oppnår du høyt grovfôropptak

mjølkeprodusenter har stort fokus på høy ytelse. med økte mjølke- kvoter og begrenset antall kyr kan dette være en god strategi. for å få dette til er det viktig å velge riktig formel-blanding. felleskjøpet lanserte i høst formel energi basis, slik at høytytende besetninger har flere valgmuligheter.

tekst: bEnGT EGiL ELVE oG bJØRn RaGnaR baSTianSEn foto: annE LiSE noRhEiM


norsk toppkvalitets-lam er i vinden. det ligger mye hardt arbeid i å lykkes i saueholdet. Fôr og fôringsstrategi er en faktor som ikke kan undervurderes. i en undersøkelse utført av animalia og nortura svarer 700 av 1266 deltakere at de tre viktigste fôrings-spørsmålene er å:1) øke melkeproduksjonen 2) påvirke helsetilstanden 3) redusere lammetap

dette er også blant de viktigste faktorene som FKRa kan bidra med. Målet vårt er en stadig forbedring av FoRMEL til sau.

formel-suksesseneFor å bygge opp under vår ambisjon

om å finne løsninger sammen med kundene våre, lanserte FKRa for flere år tilbake tre melkefôrblandinger til sau; Formel Sau, Formel Sau Ekstra og Formel Sau intensiv. Responsen har ikke uteblitt. FoRMEL til sau er nå en betydelig del av det samlede volumet til drøvtyggere. når kundene er fornøyde, er vi fornøyde. For oss i FKRa er det en bekreftelse på at arbeidet har gitt resultater. Men vi må videre. derfor har vi til årets sesong relansert og forbedret sortimentet sammen med Felleskjøpet Fôrutvikling og andre Felleskjøp.

mer livskraftige lamGod E-vitamindekning er viktig for

å sikre god immunstatus. det som nå er nytt, er at god E-vitamindekning gir mer livskraftige og vitale lam. derfor øker vi nå E-vitamininnholdet kraftig i FoRMEL Sau og FoRMEL Sau Ekstra. Kan dette bidra til å redusere tapet av lam, gir dette ekstra inntekter for deg som lammeprodusent. det er en sterk sammenheng mellom lammetilvekst om våren og videre tilvekst utover sommeren.

formel sauallroundblanding til sau hele året. Gir god melkeproduksjon og passer godt til grovfôr av god kvalitet.

formel sau ekstra Større lammetall krever både mer

forbedret kraftfôr TiL Sauformel til sau og lam skal bidra til økt melkeproduksjon, god tilvekst på lam, god helse og redusert lammetap.

tekst: ÅdnE undhEiM foto: annE LiSE noRhEiM


energi og protein. FoRMEL Sau Ekstra vil passe spesielt godt i besetninger som har høye lammetall for å sikre god energi- og proteindekning i denne kritiske fasen. Passer til grovfôr med middels til dårlig kvalitet.

formel sau intensivStrukturendringer med flere sauer vanskeliggjør individuell normfôring i store fellesbinger. Enkeltindivid vil presse bort de søyene som kanskje trenger mest fôr.

For å forenkle tildelinga av kraftfôr, kan appetittfôring i tida etter lamming være løsningen.

agesår oppstår ved at magesyre skvulper opp i munningen av spiserøret. dette området er uten beskyttende slimlag, og kontakt med magesyre gir sårdannelser. i etterkant kan det gi ei ru og knudrete overflate med mulighet for innsnevring av

åpningen til magesekken.

magesår medfører ikke bare lidelser. det kan i verste fall føre til dødSymptomene er redusert fôropptak, bleike purker, mørk avføring, brekninger og oppkast. Tilstanden kan utløses av stress, blanding av dyr samt indre struktur og sammensetning av fôr. Kraftfôr til gris har tradisjonelt bestått av fint formalte råvarer med fin indre struktur for å oppnå god fôrutnyttelse og god pelletskvalitet.

Grovere fôrmaling med større partikler eller bruk av heilt korn i kraftfôr har vist seg å ha positiv effekt på magehelse. dermed reduseres også forekomsten av magesår. Fiber kan også ha noen av de samme positive egenskapene som grovere partikler i kraftfôret.

felleskJøpet har i dag et bredt sortiment til diende purkeralle FoRMaT dieblandinger har et visst innslag av kornråvarer malt på grovere sold for å gi det ferdige purkefôret større innhold av grove partikler.

i enkelte besetninger kan det likevel være behov for en egen tiltaksblanding mot magesår. FoRMaT die balanse er ei blanding der grovere formaling av kornråvarene i kombinasjon med mer oppløselig fiber er med på å forebygge magesår. blandingen er også tilsatt andre elementer som påvirker konsistensen av mageinnholdet i positiv retning.

FoREKoMSTEn aV magesår på gris Kan REduSERESnye og tidligere kartlegginger tyder på at magesår kan være et stort problem for både purker og slaktegris. felleskjøpet har gjort en del forbedringer i fôrsortimentet som bidrar til å gi grisen bedre helse.

tekst: aRiLd ERiKSEn oG bJØRn RaGnaR baSTianSE foto: iSTocKPhoTo

M

forbedret kraftfôr TiL Sau


Norges mest kjøpte huNdefôr FyLLER 15 ÅR oG ER i STadiG uTViKLinG

labb vekst: Til valper og ungdyr av små og mellomstore raser. dette er et fôr med høyt energi- og næringsstoffinnhold for å oppnå god utvikling av muskler, ledd og bein.

labb vekst stor: Til valper og ungdyr med voksenvekt over 25 kg. For mye proteiner kan føre til for rask vekst. dette fôret passer perfekt for valper i vekst fram til ca. 12 - 16 måneders alder. det høye energi- og næringsinn-holdet gjør at Labb Vekst Stor også egner seg til drektige og diende tisper.

labb voksen: For hunder med normalt aktivitetsnivå. høyt innhold av animalsk og marint protein. Tilfører livsviktig EPa og dha. ideelt forhold mellom omega-3 og omega-6. høyt innhold av vitamin E hjelper hundens ledd, hud, pels og generelle helse.

i dag kommer labb i sJu varianter:


Labb er ikke hva Labb en gang var. Gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling – Felleskjøpenes eget forsknings- og utviklingsselskap – brukes betydelige midler på produktutvikling. dermed gjøres det kontinuerlig forbedringer på et allerede førsteklasses produkt.

fokus på kvaliteti Labb bruker vi i all hovedsak norske råvarer med høy ernæringsmessig kvalitet. Fôret testes kontinuerlig på forskjellige hunderaser med ulikt aktivitetsnivå og i ulike livsstadier. Videre blir både råvarer og ferdig fôr stadig testet med hensyn til fordøyelighet.

labb kJennetegnes av god smakGrunnen er at vi utelukkende bruker

ferske råvarer med høy kvalitet, og at det er kort vei fra produksjon til utsalgssted. dessuten bruker vi ingen kunstige smakstilsetninger.

riktig proteintilførselLabb har ideelt innhold av fordøyelige proteiner og aminosyrer i forhold til hundens ulike livsstadier. Proteinet er hovedsakelig animalsk med høy biologisk verdi. dermed får hunden riktig tilførsel av livsviktige aminosyrer, samt et passende innhold av protein.

god fettkvalitetVi bruker smakelig kyllingfett og norsk lakseolje av beste kvalitet. Fettkvalitet og innholdet av omega-3 blir nøye kontrollert. Forholdet mellom

omega-3 og omega-6 balanseres nøyaktig. Samtidig har vi fokus på innholdet av de livsviktige fettsyrene EPa og dha. høyt innhold av antioksidantene vitamin E og c sammen med gode fettsyrer bidrar til fin pels og hud samt generelt god helse.

labb produseres i vaksdal og stavangerLabb tørrfôr produseres ved Felleskjøpets fabrikker i Vaksdal ved bergen og i Stavanger. avansert produksjonsteknologi, nøye kvalitetskontroll av råvarer og kort vei fra produksjon til marked gjør at vi til enhver tid kan garantere høy kvalitet og ferskhetsgrad på Labb.

Norges mest kjøpte huNdefôr FyLLER 15 ÅR oG ER i STadiG uTViKLinG

labb ble lansert i 1996 og er blitt markedsleder innen tørrfôr til hund. fkra er blitt en betydelig aktør innen fôr- og næringsmiddelindustrien, og utvikling og produksjon av kjæledyrfôr er et viktig satsningsområde.

tekst: bJØRn RaGnaR baSTianSEn foto: oLE MoRTEn FaLTinSEn

labb sensitiv: For voksne hunder med hud-, pels- eller fordøyelsesproblemer. innholder lite antigener og stoffer som kan føre til intoleranser eller allergier. Gir god mage- og tarmhelse. MacroGard® hjelper immunfor-svaret. inneholder livsviktig EPa og dha. ideelt forhold mellom omega-3 og omega-6. høyt innhold av vitamin E.

labb pluss: Passer godt til hunder med høyt aktivitetsnivå, i trenings-, jakt- og konkurranse-perioder. inneholder mer energi, fett og protein. Egner seg godt til hunder som trenger å legge på seg. Velegnet til tisper i slutten av drektighetstida og i dieperioden. bidrar til god melkeproduksjon.

labb ekstrem: For hunder som trenger krutt! Passer også til hunder som skal bygge muskelmasse eller legge på seg. inneholder hele 30 % fett. Gir god fordøyelse og reduserer diaré. inneholder også MacroGard® som styrker immunforsvaret og bedrer helsen.

labb honnør: Til eldre, lite aktive og lett overvektige hunder. Moderat energiinnhold. Tilpasset hunder fra rundt 8 år. overgang til Labb honnør vurderes i forhold til rase og rasestørrelse. Passer også til hunder som bør gå ned i vekt.


dersom begrepet ”uår” skal benyttes, kan en bruke dette om kornåret 2011. FKRa sine kornmottak tok i mot ca 55 % av det kvantumet som ble tatt i mot i 2010. avlingssvikten var størst i Jærregionen, der enkelte areal ble stående uhøsta på grunn av de ekstreme nedbørsforholda.

hva så med såkorntilgangen?i fjor høst skapte sviktende korn-avlinger store avisoverskrifter over hele landet, der tilgangen på såkorn ble omtalt som svært bekymringsfull. i store deler av kornområdene på Østlandet var det omfattende avlingssvikt, og en del av det høsta kornet hadde omfattende groskader. det gjaldt spesielt hvetearealene. FKRa har egne såkornavlere på Jæren, Evje og Lista, som dyrker de mest brukte kornsortene på kontrakt. det gjelder 6-radsorten heder, 2-radssorten helium og havresortene belinda og Ringsaker. Et overlagret kvantum av heder fra 2010, pluss

import av 2-radssorten Quench fra danmark, er avgjørende for at vi nå kan si at tilgangen for 2012 er tilfredsstillende.

er spireevnen god nok?alt såkorn som skal omsettes i norge er dyrka i samsvar med offentlige forskrifter. det stilles strenge krav til bl.a. reinhet, innhold av fremmed kornart og såkornet skal være fri for floghavre. Kravene blir ivaretatt gjennom laboratorieundersøkelser for spireevne, reinhet og forekomst av frøoverførte sykdommer. Eventuelt beisebehov blir også vurdert ved laboratorieundersøkelser.

spiretreghet – en viktig sortsegenskapSelv korn som ble høsta så seint som 25. oktober bevarte spireevnen. Kornsortene våre er i utgangspunktet mer eller mindre spiretrege. Ved foredling av nye sorter er spiretreghet en viktig sortsegenskap – dette for

å unngå problemer med aksgroing. Spiretreghet er spesielt viktig i vanskelige høster med mye nedbør og legde. Spiretregheten må likevel ikke være for sterk da den kan bli for vanskelig å oppheve. Ved varmebe-handling under lagring, kan tregheten innenfor visse grenser oppheves. En viss varmesum er nødvendig – en kombinasjon av temp og temperatur-periodens lengde, definerer varmesum.

dispensasJon for redusert spireevnePå landsbasis er det søkt dispensasjon for redusert spireevne i havre, ned til 75 %. denne dispensasjonen var nødvendig for å sikre landets såkorntilgang. For FKRa sin del omfatter dispensasjonen kun et parti av Ringsaker havre. alt i alt er kvaliteten på såkornet dette året overraskende god tatt i betraktning den ekstreme kornhøsten.

God TiLGanG PÅ SÅKoRn, og såkorN- kvaliteteN er overraskeNde god!kornsesongen 2011 vil bli husket som en av de aller dårligste i ”manns minne”. det startet godt med fine oppspiringsforhold og gode vekstvilkår for kornplantene – ”og så kom regnet”... fra midten av mai var det bortimot sammenhengende regn resten av vekstsesongen. mye av kornet ble høsta med høgt vanninnhold, mellom 20 og 30 %.

tekst: JEnS Randby foto: annE LiSE noRhEiM

følgende kvalitetskrav/minimumskrav gJelder for sertifisert såkorn

art klasse *) innh. av annen kornart spireevne, %

bygg, havre og vårhvete c2 6 87

d 14 85

Erter c2 - 80

*) Maks kjerner av annen kornart pr kg


God TiLGanG PÅ SÅKoRn, og såkorN- kvaliteteN er overraskeNde god!

det handler om økonomiEngas beskaffenhet påvirker fôrmengde og kvalitet. Eng uten bare flekker minsker graden av forurensning i fôret. det er kostbart å pløye enga hvert tredje år. det er også dyrt å berge små og næringsfattige avlinger. Gode beiter med god kvalitet bør ligge nær melkefjøset.

En rekke forsøk i Sverige viser at avkastningen på eng som ikke blir stelt og vedlikeholdsådd, reduseres med 10 - 20 % årlig. valg av engfrø er viktigVelg frøblandinger som er tilpasset lokale forhold. Til vedlikeholdsåing vil vi anbefale blandinger med høyt raigrasinnhold f.eks:

spire surfôr pluss 100spire surfôr pluss 65 (anbefalt av fôrum ku)

i høyereliggende strøk og om høsten kan andre blandinger prøves. (se ellers plantekulturkatalogen 2012-2013.)

valg av stubbehøydeindividuell slåhøyde og innstillingen av samleriva er hovedpunkt for varig forbedring av enga. Ved dyrking av ensileringsfôr er det svært viktig å ikke slå lavere enn 6 til 8 cm, bruke skarpe kniver og sørge for at pickup og samleriver ikke går ned i bakken.

godt utstyr gir bedre resultateinböck pneumaticstar er maskinen som dekker dine behov for stell og vedlikeholdsåing av eng og beiter.

dette bør du gJøre om våren harv og spre gjødsla. dra ut mose, åpne overflaten slik at jorda får tilført oksygen. Vedlikeholdså med hurtig-voksende gras hvis det er mange bare flekker. dette bør du gJøre etter siste slått om høsten også når enga ser bra ut bør vi vurdere å så i grasfrø etter siste slått. da vil du oppnå tett eng allerede fra våren og få avlingsutslag på 1. slåtten.

vedlikehold- såiNg forleNger eNgas levetid vedlikeholdsåing av enga bør starte allerede det første året man dyrker. sammen med bruk av langfingerharv vil dette gi tette og produktive slåtte- og beitemarker.

tekst: TØnnES oKSEFJELL oG bJØRn RaGnaR baSTianSEn foto: annE LiSE noRhEiM


høy i hatten: bak spakene i en av verdens mest avanserte skogsmaskiner har man full kontroll.


TiL SKoGS FoR Å hindRE kritisk driftsstaNs

fkra har inngått et samarbeid med John deere forestry på kongsberg om å levere service og vedlikehold på store skogsmaskiner. samarbeidet har pågått i over ett år, og resultatene er meget positive.

tekst: bJØRn RaGnaR baSTianSEn foto: ELiSabETh TØnnESEn

les mer

Vi fikk en prat med Jostein Susort som er Ettermarkedssjef i FKRa og spurte ham om hvorfor denne satsningen kom i stand.

– Vi kan egentlig takke Lloyd Vaule for å satse på service og vedlikehold av John deere sine skogsmaskiner. Lloyd kjøpte sine første store maskiner fra John deere Forestry i Kongsvinger. de står for salget av disse maskinene for hele norge, men han satte som krav at han fikk en lokalt forankret service-partner til maskinene. dermed dro vi bort og tok et møte med folkene på Kongsberg og ble enige med dem. dette var for to år siden, og vi ser at servicearbeidet på skogsmaskiner bare øker for hvert halvår. Vi får positive tilbakemeldinger fra kundene. dette skyldes nok at vi har solid grunnkom-petanse, og at vi allerede har et godt og etablert samarbeid med John deere.

– Hvor mange mann fra verkstedene holder på med dette arbeidet?

– FKRa har i dag en person som dekker agder, en som dekker Sør Rogaland og en i opplæring som skal dekke

haugalandet. dette er store maskiner som det er svært få verksteder som klarer å få inn. Kostnadene med å flytte maskinene er også så store at mye av servicearbeidet må foregå ute på hogstfeltet. noe som setter strenge krav til den enkelte servicemann. – Kompetanse, utholdenhet og kreativitet må til når store reservedeler skal fraktes ut til maskiner som ofte står langt fra kjørevei, eller når man skal jekke opp en maskin i mykt og ulent terreng, sier Susort og legger til at driftsstans for slike maskiner blir fort kritisk for økonomien til skogsentreprenørene.

På telefonen fikk vi kontakt med asgeir høyland som er den første av FKRa sine serviceteknikere på skogs-maskiner. På spørsmål om hva som skiller disse oppdragene fra andre, svarer han:

– det krever at du jobber annerledes. Maskinene er større og tyngre. Samtidig må du klare deg uten hjelp av kraner og alt det andre utstyret du har inne på verkstedene. her må du kunne improvisere. Ja, du må like å få utfordringene i fanget.

– Har du noen gang stått fast og ikke fått det til?

– nei. Men er det noe jeg lurer på, så tar jeg en telefon til John deere Forestry. de er flinke til å gi kjappe svar. dette er maskiner man skal behandle med respekt. her er det mye skummelt, og skal du jobbe inne i hogstaggregatet, skal du vite hva du holder på med. derfor må sikkerheten settes i høysetet hele tiden.

– Du har 6 års erfaring fra denne typen maskiner. Ser du noen utviklingstrekk på denne fronten?

– Ja, maskinene blir bare større og større, og det legges stor vekt på førerkomfort. Jeg tror det skyldes at John deere Forestry i enda høyere grad vil inn på det amerikanske markedet. du vet, her i norge ligger vi 100 år foran uSa!

– Hvordan?

– det er så enkelt at i norge så er det bare tre ledd fra treet blir hugget til det er på sagbruket. Vi bruker én


hogstmaskin, én lastbærer og én tømmerbil. i uSa har de som regel en maskin som hugger, en som kvister, en som drar, en som kapper pluss tømmerbilen. hogstmaskinen fra John deere Forestry hugger, kvister og kapper i en operasjon. da blir det effektivt.

– Før var det å ta ut 400 - 500 kubikk med tømmer en oppgave som lett kunne ta et arbeidslag med motorsager et par måneder. Med en hugger og en lastbærer fra John deere

Forestry går det unna på et par dager dersom forholdene er gode. Men det stiller også ekstreme krav til drifts-sikkerhet, og John deere gir svært gode garantier.

– dette er entreprenørmaskiner som skal tjenes inn raskest mulig. derfor blir det alvor når maskinene stopper. Er det huggeren som må repareres, må lastbæreren og tømmerbilen vente. Mesteparten av det norske tømmeret blir fraktet utenlands, derfor er det ofte en båt som skal nås, og den venter

ikke. Produksjonsavbrekk blir derfor fort kostbare.

– FKRA forhandler ikke maskiner fra John Deere Forestry. Hvorfor satser dere da såpass tungt på vedlikehold. Spørsmålet går til Susort.

– det er en stor økning i å hogge ned skog i vårt markedsområde. dette skyldes at det er mye hogstmoden skog som står klar til å bli tatt ut. Skal det opprettholdes en sunn skogsdrift, må det både hogges og plantes nytt.

”her i norge ligger vi 100 år foran uSa!”Asgeir Høyland, servicetekniker på skogsmaskiner

nyskapende: Ettermarkedssjef Jostein Susort satser på vedlikehold av maskiner fra John deere Forestry. det handler om å tilegne seg ny kompetanse og å utnytte service- og verkstedskapasiteten i lavsesonger.


dette vil bety økt aktivitet, og vi ønsker å ta vår del av dette markedet.

– For oss handler det om å utnytte service- og verkstedskapasiteten vår i lavsesongene. Jo mer vi kan utnytte ressursene våre, desto bedre er det. En av verdiene til FKRa er å være nyskapende. dette mener jeg er et eksempel på nyskaping ved hjelp av å utnytte vår kjernekompetanse til andre produktområder. Men du skal våge å hoppe på nye ting. For eksempel som med ”beistet”.

skJønnheten og udyret– Verkstedet ved maskinsenteret på Klepp har inngått et spennende samarbeid med Reinhardt Maskin, forklarer Susort. Vi skal levere service- og vedlikehold på monsterkutteren og renovasjonsmaskinen ”The beast”. dette er en meget kraftig fliskutter fra det amerikanske selskapet ”The bandit”. Maskinen fliser opp trær, rivningsmaterial fra hus og stokker av enorme dimensjoner. den takler både spiker og skruer. de sorteres ut ved hjelp av et enormt magnetisk bånd.

Sigve horpestad som er service-tekniker hos FKRa, forteller at The beast enkelt tar trestokker på over 1 meter i diameter! dette er en heftig maskin med hele 550 hk!

– Maskinen er solgt av Reinhardt Maskin til iVaR Gjenvinning. den er transportabel og skal brukes på flere av iVaR sine stasjoner. Maskinen er trolig den eneste av sitt slag i vårt område, avrunder Jostein Susort.

forretningskritisk: dette er maskiner som må være i aktivitet for å tjene penger. derfor må servicetekniker asgeir høyland som regel gjøre reparasjoner og vedlike-hold ute i marka.


dette er traktorer av svært høy kvalitet som lett kan skreddersys etter krav og behov norske bønder har. dessuten drar man som kunde nytte av vår service- og garantiavtale. Vi har også gode finansieringsløsninger. her er modellene som inngår i 5-serien:

John deere 5 e – enkel og pålitelig dette er den enkleste modellen i serien. når det er sagt, så er det en solid og driftssikker traktor som fås med motorer på 55 - 75 hk. Passer til alt fra ”hobbybruk” til enklere oppgaver på større bruk. uten hytte, med

veltebøyle. Et svært godt alternativ til dem som vurderer å kjøpe brukt.

John deere 5 g – der det er trangt om plassen beskjedne ytre mål gjør den egnet for trange forhold. Lav egenvekt gjør modellen ideell på bæresvak jord. dette innbefatter for eksempel frukt- og bærdyrkere. Motorprogram fra 80 til 100 hk.

John deere 5 m – ”norges-modellen” nesten 140 traktorer av denne modellen ble solgt i 2011. driftssikre

traktorer med god komfort og alt ønskelig utstyr. det er fire M-modeller med motorer fra 70 til 100 hk nominell effekt. delramme som reduserer støynivået og meget gunstig pris.

John deere 5 r – seriens mest avanserte til en gunstig prisdenne modellen er desidert den mest solgte i effektklassen inntil 100 hk. Myk (evt. automatisk) giring med hurtiggir. 5 R er seriens ener mht. komfort og standard utstyrsnivå for eksempel airconditioning, luftsete. 80 (87), 90 (97) eller 100 (108) hk (maks effekt).

traktorer som skapt FoR noRSKE FoRhoLd

traktorer fra John deere er en viktig del av vårt sortiment. i fjor ble det på landsbasis solgt over 1000 John deere. av dem var over 400 i 5-serien.

tekst: bJØRn RaGnaR baSTianSEn foto: John dEERE PRoduKTbiLdER


traktorer som skapt FoR noRSKE FoRhoLd

den nye garantiavtalen er sammen-satt av fabrikkgarantien fra John deere, service- og vedlikeholdsavtale pluss FKRa sin utvidete garanti. Summen av dette er at du ikke trenger maskinskadeforsikring de første 5 årene. du blir godt ivaretatt, og sikrer verdien på traktoren din.

Vedlikehold på traktoren må man gjøre uansett, og med dagens avanserte traktorer er det nesten en nødvendighet å inngå en vedlikeholds-avtale. dermed har du alltid full oversikt over vedlikeholdskostnadene. dette er nok årsaken til at 80 % av kundene våre inngår service- og vedlikeholdsavtaler.

kan utvides til 5000 timer!Service- og vedlikeholdsavtalen omfatter i utgangspunktet 500 timer årlig i fem år. dette tilsvarer vanlig

bruk, men kan være i minste laget for maskinentreprenører. derfor kan avtalen utvides til å gjelde 1000 timer pr. år. finansiering og vedlikehold i ettMange velger å gjøre vedlikeholds-avtalen som en del av den totale leasingavtalen. dermed må man kun forholde seg til én samlet sum i måneden. Enklere blir det knapt.

vedlikeholdsavtale kan gi bedre innbytteprisGjennom vedlikeholdsavtalen får vi kjennskap til hvordan traktoren blir ivaretatt. Årlig vedlikehold utført av profesjonelle fagfolk vil helt klart påvirke innbytteprisen på en positiv måte og gir samtidig trygghet for neste eier.

”en lønnsom partner” FKRa skal alltid være en lønnsom partner for medlemmene. derfor er det naturlig at vi kontinuerlig ser etter muligheter til å forbedre våre tilbud. Målet er å gjøre det så enkelt for bonden som mulig. derfor tar vi ansvar og tilbyr finansierings- og serviceavtaler som både traktor og bonde har stor nytte av.

i 2008 innførte vi 3-års garanti. dette var da bransjen vanligvis ikke hadde garantier på mer enn ett år. nå utvider vi garantien igjen, denne gangen til hele 5 år. dette er den beste garanti, service – og vedlikeholdsavtale som felleskjøpet noensinne har tilbydd til sine kunder.

tekst: bJØRn RaGnaR baSTianSEn foto: annE LiSE noRhEiM

nÅR du KJØPER En ny John dEERE TRaKToR aV oSS, kaN vi tilby deg 5-års garaNtiavtale


tid for haGEEndelig er tiden her for å så, plante og prikle!

plentraktor John dEERE X125, MEd SidEuTKaST & bioKLiPPKvalitetsmaskiner fra John deere med mulighet for bio, utkast og oppsamler. Fra 18,5 til 21 hk og 107 til 122 cm klippebredde. det helt spesielle med disse modellene er at de kan tilpasses alle klippesituasjoner. under gode forhold vil plentraktoren vanligvis være utstyrt med bioklipper. Men er gresset for høyt eller vått til bioklipping, kan du enkelt omstille til sideutkast. og skulle du ha behov for oppsamling, kan slikt utstyr enkelt monteres. Traktorene har hydrostatisk (trinnløs) giring og er bygget på solide, helsveisa stålrammer og har en kraftig foraksel i støpegodspris i kampanjeperiode fra 16.04.12 til 31.07.12 kr 26 990 inkl. mva.ordinær pris kr 29 990.

nyhet! GauPEn hEnGERGaupen varehengere er levert i mange tusen eksemplarer, og har vært den mest kjøpte varehengeren i norge siden 1985. her får du mye henger for pengene!

hengerne har galvanisert chassis og bunn i vannfast finer med wiremønster. Langt drag gir gode kjøreegenskaper og enklere rygging. yrkeshengerne har ekstra solid chassis. bunnplaten er 15mm. Kraftige avtakbare hjørnestolper og nedfelte surrekroker.

helårsdekk leveres som standard.

pris varehengere fra kr 6 495 inkl. mva. (totalvekt 750kg).pris yrkeshengere med boggi fra kr 17 495 inkl. mva. (totalvekt 1300kg).


nyhet! VEKSThuSET VEnuS 500 i GLaSS Venus er et drivhus med god plass, passer godt i norske værforhold. nyt gleden over å dyrke frem hagens vakreste blomst fra et lite frø i dette drivhuset fra Grønn industri. pris kr 3 690 inkl. mva.

nyhet! inSPiRaTion FiSKaRSSolide hageredskaper i glassfiberplast som tåler ekstreme påkjenninger.

planteskje ypperlig til alle små lukejobber i bed og mellom roser.

kultivator Til alle små lukejobber i bed og mellom roser, der planterøttene lett kan bli skadet av større redskap.

plantehakke For kultivering, planting, såing og ugressluking i hagen, i veksthuset og i blomsterkassene. kommer i hvit eller lilla. pris kr 49 per stk inkl. mva.

nyhet! GRoWcaMP VEGGModuL hØy drivhusteltet Growcamp fra nordic Garden, gjør det enkelt å dyrke egne grønnsaker, blomster og urter. Growcamp finnes nå også i ny størrelse som får plass inntil en vegg eller et gjerde i hagen. Perfekt for de som har liten hage eller terrasse. Veggmodul høy passer godt til tomater.introduksjonspris kr 1 699 inkl. mva.hekksaks

STihL hS 45Kompakt, lett og effektiv bensin-dreven hekksaks for hagen og fritidseiendommen med 60 cm kniv. utrustet med dobbeltannet kniv, som ytterligere effektiviserer arbeidet, dreibart multifunksjons-håndtak og elektroniskt tennsystem for høy arbeidskomfort. Finnes også med 45 cm kniv.pris i kampanjeperiode fra 16.04.12 til 31.07.12kr 2 990 inkl. mva. ordinær pris kr 3 490.

norges beste bÅLPannE bålpanner er et sikkert ildsted for bålfyring på hytta og i hagen. denne bålpannen fra Espegard leveres komplett med grillrist i rustfritt stål. Pannediameter på 60 cm. Står støtt uansett underlag. Tilbehør: Vaffeljern, steikehelle, popcornkjele, suppegryte, toastjern m.m.pris kr 1 995 inkl. mva.


FELLESKJØPET RoGaLand aGdER, hoVEdKonToRPoSTboKS 208 SEnTRuM, 4001 STaVanGERbESØKSadRESSE: SandViKVn. 21, STaVanGER

www.fkra.no

si diN meNiNg dELTa i VÅR KundE-undERSØKELSE GÅ inn PÅ www.fkra.No oG FØLG LinKEn

TLF: 51 88 70 00E-PoST: [email protected] aV FÔR oG GJØdSEL: Tlf. 800 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

Documents

Vårt Felleskjøp_magasin 1 2012